Brukerstyrt Innovasjonsarena (BIA)

Transkript

1 Brukerstyrt Innovasjonsarena (BIA) + Andre bedriftsrelevante programmer Tromsø Per Lyder Pedersen og Lars Petter Korsnes Divisjon for Innovasjon

2 Bedriftsrelevante programmer Søknadsfrister: BIA Nærings-PhD Kontinuerlig FORNY SkatteFUNN Kontinuerlig (før 1. september) Nano 2021 Nytt! Biotek 2021 Nytt! 2. kvartal Tematiske programmer Div. EUROSTARS EU-prosjekter (FPR7 og Horizon 2020) Div.

3 Brukerstyrt innovasjonsarena - BIA 1 Kort om utlysningen Søknadstype: Innovasjonsprosjekter i næringslivet Bedrifter er søkere Volum 450 mill. kroner hvorav 70 mill. kroner i 2012 Skisser fra Skissefrist kl Søknadsfrist kl Svar mai 2012

4 Brukerstyrt innovasjonsarena BIA - 2 Størrelse Støtten fra BIA utgjør normalt 35 % av godkjente prosjektkostnader. Støtten fra BIA er normalt i størrelsesorden 1-4 mill. kroner pr år. Støtte fra SkatteFUNN kan komme i tillegg Tidspunkt Tidligste tillatte prosjektstart: Seneste planlagte oppstart:

5 Brukerstyrt innovasjonsarena BIA - 3 Åpen konkurransearena - uavhengig av tema og bransje Komplementær til tematiske programmer Bedriftenes egne strategier i fokus Kun de beste prosjektene gis støtte - kombinasjon av: Et betydelig potensial for verdiskaping i Norge Innovasjon med tydelig kommersielt fokus Forskning på høyt vitenskapelig/teknologisk nivå Gode samarbeidskonsortier gir gode resultater Krevende samarbeid, klare roller for partnere De ambisiøse bedriftene og de gode forskerne

6 BIAs portefølje i 2010: 380 MNOK 136 innovasjonsprosjekter, 36 kompetanseprosjekter

7 knok BIA Innovasjonsprosjekter - Akkumulert Søkt og bevilget fordelt på bedriftstype SMB < 100 ansatte ; gründerbedrift er etablert i 2006 eller senere

8 Eksempler på gode BIA-prosjekter Hvordan foregår søknadsbehandlingen?

9 Innovasjonsprosjekt i næringslivet Innovasjon = verdiskapende fornyelse Innovasjonen FoUprosjektet FoU = kreativ virksomhet som utføres systematisk for å oppnå økt kunnskap Innovasjonsprosjekt i næringslivet skal utløse FoU-aktivitet i næringslivet som spesielt bidrar til innovasjon og bærekraftig verdiskaping. Et innovasjonsprosjekt er begrunnet i muligheter for verdiskapende fornyelse (innovasjon) hos bedriftene Har normalt en varighet på tre til fire år Må inneholde forskning

10 Eksempel: Geomatikk AS, Evisoft-prosjektet Mål: Oppnå sterkt forbedrede forretningsprosesser i IKT-næringen, gjennom å etablere et vitenskapelig grunnlag for forbedring av måten programvare utvikles på og spredning av denne kunnskapen Deltakere: Geomatikk AS, ABB, DNV Software, EDB, Firm, Geomatikk, Objectnet, Kongsberg Spacetec, Software Innovation, Telenor, Vital, NTNU, Simulasenteret og SINTEF IKT. Prosjektperiode:

11 På markedet etter 36 måneder Corentium - Radonmåler 30 år gammel teknologi med fersk programvare og ny innpakning I løpet av to og et halvt år har en gjeng partikkelfysikere og ingeniører fra Blindern, Cern og medisinsk forskning etablert selskapet Corentium, utviklet sin nye digitale radonmåler til husbruk og lansert den for salg i egen nettbutikk. Også produksjonen foregår i Norge. Ideen var å starte et firma som kunne levere teknologiske produkter relatert til innemiljø. Oppskriften var å komme raskt i gang med et produkt. TIMING: Etter at Corentium startet på utviklingen av en digital radonmåler for forbrukermarkedet, kom det strengere regler som øker målebehovet. Foto: Espen Zachariassen Artikkel på BIAs programside: Mål radonnivået selv

12 Polycrash Autovernstolper med retningsbestemte egenskaper Mål: Utvikle et autovernkonsept med verifisert produserbart plastmateriale med retnings-bestemte egenskaper som sammen med stålmaterialer vil gi bedre sikkerhet. Resultater: Hybridløsning mellom plast og stål gir god energiopptak ved påkjørsler og vesentlig lavere risiko for bla. hodeskader. Viktige momenter er innfesting i bakken, enkel montering, og forbedring av fleksibilitet og energiopptak, i tillegg til resirkulering. Utviklet ny teknologi der man kan produsere nye autovernstolper gjennom å støpe deler på hverandre. Lars Stenerud leder bedriften Plasto på Sunnmøre. Her viser han frem en del til det nye autovernet. (Foto: Bård Amundsen) Artikkel på BIAs programside: Prosjektperiode: Bevilgning fra BIA: 10 millioner Totalbeløpet for prosjektet: 30 millioner

13 Søknadsstrukturen - ny Standardmal: Søknadsskjemaet vitale data, budsjett Innovasjonen FoUprosjektet Prosjektbeskrivelse i tre deler DEL 1 Innovasjonen: Beskriver innovasjonsidéen som begrunner hvorfor FoU-prosjektet skal igangsettes DEL 2 FoU-prosjektet: Omhandler selve FoU-prosjektet det søkes om støtte til, og som avgrenses av de økonomiske rammene i søknaden DEL 3 Andre forhold: Omfatter øvrige opplysninger som kan ha betydning ved Forskningsrådets prioritering av prosjektsøknader Vedlegg CV (for prosjektleder) Opplysninger om søkebedrift og deltagende bedrifter Søknadstype: Innovasjonsprosjekt i næringslivet

14 Mal Prosjektbeskrivelse for Innovasjonsprosjekt Innovasjon = verdiskapende fornyelse Del 1: Innovasjonen Del 2: FoUprosjektet Del 3: Andre forhold Overordnet idé Innovasjonsgrad Verdiskapingspotensial Plan for realisering Risikoelementer Mål FoU-utfordring, metode Organisering og plan Sentrale milepæler Kostnader pr. partner Finansiering pr. partner Øvrige samarbeidsrelasjoner Øvrig samfunnsøk. nytteverdi Formidling og kommunikasjon Miljøkonsekvenser Etikk Kjønnsrelaterte forhold Utlysningsspesifikke opplysninger

15 Søknader Forvurdering Vurderingsprosess for innovasjonsprosjekter Vurdering: Formell krav Avviste søknader HOVEDVURDERING Fase 1 Ekspertvurdering «Panelets samlede vurdering» Fase 2 Administrativ vurdering Vurdering: 7 Hovedkriterier Vurdering: 3 Hovedkriterier + HOVEDKARAKTER Innstilling til avslag SLUTTVURDERING Fase 3 Vurdering av tilleggskriterier Rangering og innstilling Innstilling til avslag Innstilling til bevilgning.

16 Panelvurdering av innovasjonsprosjekter i næringslivet Paneldeltakerne skal undertegne sakskyndighetserklæring (taushet, konfidensialitet, habilitet) Søknadene skal vurderes på «face value» Innhenting av tilleggsopplysninger via PC/smartphone er ikke tillatt Gjennomlesning og vurdering skjer på stedet Karakterene settes i et konsensusmøte ledet av en fra Forskningsrådet Navn på paneldeltagere offentliggjøres samlet på Forskningsrådets nettsted etter endt søknadsbehandling Navn på paneldeltagere for enkeltsøknader gis på forespørsel

17 Hvem vurderer hvilke hovedkriterier? Kriterium Innovasjonsgrad Verdiskapingspotensial for bedriftspartnere Realisering av innovasjonen Forskningsgrad Prosjektkvalitet for FoU-prosjektet Gjennomføringsevne Forskningens innovasjonsrelevans Øvrig samfunnsøkonomisk nytteverdi Addisjonalitet Dokumentkvalitet Vurderes av Panel Panel Panel Panel Panel Panel Panel Administrasjonen Administrasjonen Administrasjonen

18 Hvor stort verdiskapingspotensial har prosjektet for de deltagende bedriftene? Karakter Norsk Engelsk 7 Fremragende Exceptionally good 6 Svært godt Excellent 5 Meget godt Very good 4 Godt Good 3 Mindre godt Fair 2 Svakt Weak 1 Dårlig Poor A Meget godt Very good B Godt Good C Svakt Weak

19 Føringer for søknader i BIA For at et prosjekt skal komme i betraktning for finansiering fra BIA, må søknaden sannsynliggjøre at prosjektstøtte vil utløse en ekstraordinær FoU-satsing fra bedriftspartnerne i prosjektet. Ved vurderingen vil det i denne sammenheng bli tatt hensyn til særtrekk ved prosjektet, blant annet: bedriftspartnernes størrelse, markedsposisjon og FoUerfaring; om innovasjonen er rettet mot videreutvikling av produkter/prosesser/tjenester innenfor etablert forretningsområde eller mot et nytt forretningsområde.

20 Føringer forts For å komme i betraktning for finansiering i BIA, må søknaden også ha tilstrekkelig høyt nivå på følgende punkter: Forskningsgrad Prosjektkvalitet for FoU-prosjektet Prosjektdeltakernes gjennomføringsevne for FoU prosjektet

21 Prioriteringer Søknadene konkurrerer på følgende kriterier: Prosjektets verdiskapingspotensial Prosjektets risikoprofil Internasjonalt samarbeid

22 Innovasjonsgraden Hvor betydelig er innovasjonen i forhold til state of the art på et område. Med innovasjon forstås verdiskapende fornyelse/nyskaping. Det vurderes hvorvidt det er en innovasjon bare for partnerne eller også i nasjonal og/eller internasjonal sammenheng. Innovasjonsområder: Nye eller endrede produkter/tjenester Nye eller endrede metoder for produksjon/leveranse/distribusjon Nye eller endrede former for ledelse/organisering/arbeidsforhold/kompetanse Nye eller endrede forretningsmodeller

23 Verdiskapingspotensial for bedriftspartnerne Er et uttrykk for de forventede økonomiske gevinstene for bedriftspartnerne etter gjennomført industrialisering og kommersialisering. Potensialet skal vurderes opp mot de samlede kostnadene for hele denne perioden (dvs. også utover FoU-prosjektets varighet og kostnader). Det skal forutsettes at realiseringen blir vellykket. Verdiskapingspotensialet kan fremkomme som: Ny omsetning Reduserte kostnader Opprettholdelse av konkurranseevne

24 Realisering av innovasjonen I hvilken grad er forutsetningene for at verdiskapingspotensialet kan bli realisert til stede. Det skal forutsettes at FoU-prosjektet blir vellykket. Disse punktene vurderes: Plan for realisering (forretningsplan) Industrialiserings-/kommersialiserings-/iverksettingsrisiko Markedsrisiko Organisatorisk risiko Finansieringsrisiko Annen risiko

25 Forskningsgrad I hvilken grad frembringer prosjektet ny kunnskap av betydning for den faglige utviklingen innen de feltene som forskningen omfatter. Det må fremgå at prosjektet har kunnskap om forskningsfronten. Forskningsgraden vurderes i forhold til disse punktene: Forskning i internasjonal forskningsfront Forskningens andel av FoU-prosjektet

26 Prosjektkvalitet for FoU-prosjektet I hvilken grad fremstår prosjektet som realistisk og gjennomførbart ut fra disse punktene: FoU-metode Prosjektgjennomføringsplan, inklusiv milepæler og leveranser Budsjett og ressursinnsats, herunder finansiering

27 Gjennomføringsevne I hvilken grad samarbeidspartnerne samlet sett anses å kunne gjennomføre FoU-prosjektet på en best mulig måte. Følgende vurderes: Faglig ledelse Organisering og administrativ ledelse Samarbeidskonstellasjonen (sammensetning og kompetanse)

28 Forskningens innovasjonsrelevans Forskningens innovasjonsrelevans er et uttrykk for hvor viktig FoU-prosjektet er for å kunne realisere innovasjonen Merk: Sammenhengen mellom FoU-prosjektet og innovasjonen må være tydelig

29 Krav Dersom ikke alle krav gitt for søknadstypen og i utlysningen er oppfylt, blir søknaden avvist. Søknader som faller inn under Forskningsrådets øvrige programmer vil bli henvist til disse eller avvist, de vil ikke bli behandlet i BIA. Generelle krav og kriterier for søknad finnes også på følgende lenke Innovasjonsprosjekt i næringslivet Søknader skal skrives på enten norsk eller engelsk. Prosjektperioden som det søkes støtte til, fra BIA, skal være min. 36 og maks. 48 måneder. Prosjektbeskrivelsen skal følge oppsatt mal. Prosjektbeskrivelsen skal ikke overskride 15 sider.

30 Skisser Skissen er et godt utgangspunkt for dialog frem mot søknadsfristen. Prosjektskissen skal følge en mal med 7 spørsmål Prosjektskissen skal ikke overskride 3 sider. Spørsmålene og veiledningsteksten i malen kan fjernes for å frigi plass til skissesvar. Skisser mottas i perioden mandag 15. november 2011 til og med torsdag 5. januar 2012 kl Skissene vurderes fortløpende, og tilbakemelding vil bli gitt i løpet av to uker Sendes på epost: bia-skisse@forskningsradet.no

31 Skisser. Ikke obligatorisk for næringsliv men vi oppfordrer sterkt til å benytte dette Hensikten med prosjektskisseordningen er primært å lette søknadsprosessen. gjør det enklere å gi dere råd og konkret veiledning underveis i søknadsprosessen. vi fokuserer på prosjektets relevans i forhold til sentrale forhold og kriterier som er beskrevet i utlysningen. vi kan hindre at søkere legger ned for mye arbeid i søknader som åpenbart ikke vil være konkurransedyktige. setter oss i BIA i stand til å henvise søkere til andre mer relevante program eller ordninger.

32 Praktiske tips i tiden fremover Les utlysningen nøye Følg råd gitt i evt. skissesvar Opprett esøknad Bruk riktig mal for prosjektbeskrivelse, partnerdata og CV Prosjektbeskrivelsen skal være maks 15 sider Ikke send inn vedlegg som ikke etterspørres Kontroller søknad underveis i arbeidet «Sjekk siden» og «sjekk hele» Unngå fingertrøbbel og kø i innsendelse send inn søknad tidlig, man kan sende flere ganger, siste versjon gjelder

33 Doktorgrad i bedriften Nærings-ph.d. Bedriften får ny kompetanse og bedre kontakter innenfor akademia Kandidaten får doktorgrad og forskningsrelatert arbeidserfaring Universitetet får næringsrelevant kunnskap og bedriftskontakt En treårig forskerutdannelse med kandidater fra næringslivet Rask og enkel saksbehandling

34 Hva er nærings-ph.d? En ordning der NFR gir støtte til en bedrift som har en ansatt som ønsker å ta en doktorgrad Startet i 2008 som en pilotordning - finansieres av NHD og KD Hva er intensjonene bak ordningen? Øke forskningsaktiviteten i norske bedrifter Bidra til å øke kunnskapsintensiteten i næringslivet Styrke samspillet mellom næringsliv og akademia Gi bedrifter muligheten til å styrke forskningskompetansen uten å være med i et større prosjekt

35 Kjennetegn ved ordningen Bedriften er søker og mottaker av midler må ha personell og andre ressurser avsatt til egen FoU må ha et forpliktende samarbeid med en gradsgivende institusjon må dokumentere relevans for virksomheten Kandidaten er ansatt i bedriften fordeler sin tid mellom bedrift og gradsgivende institusjon skal ha veileder både fra gradsgivende institusjon og bedrift Tildeling av midler gis med forbehold om opptak til organisert doktorgradsstudium gis for en periode på tre år (også mulig med fire år)

36 Ingen tematiske, fag- eller bransjemessige begrensninger Rask saksbehandling i Forskningsrådet (2-4 uker, avhengig av pågang) 110 kandidater på kontrakt så langt, 9 kontrakter under revidering 50 nye prosjekter ble innvilget i 2010 minst samme nivå i Hvor mye kan man få i støtte? Inntil 50% av stipendiatsats for 3 år (p.t maks støtte i 2011). Støtten kan ikke overstige 50 % av samlede prosjektkostnader Ekstra støtte til laboratorieforsøk for SMB inntil 50 %, maks per år) Må beskrives i søknaden, man kan normalt ikke søke om dette underveis i prosjektet Utenlandsstipend (søkes i egen søknad)

37 Bedriftsstørrelse Antall og prosent Små bedrifter: Færre enn 20 ansatte. Store bedrifter: Flere enn 100 ansatte. 37 % 39 % Små Mellomstore Store 24 %

38 Se våre nettsider for mer informasjon og lenke til vår utlysning

39 FORNY2020 Søknadsfrist 17. oktober 2012

40 For å ta hovedkonklusjonen først. Målgruppen for programmet utvides nystartede små-bedrifter basert på resultater fra offentlig finansierte forskningsinstitusjoner Som tidligere vil vi beholde målgruppen. kommersialiseringsaktører som representerer offentlig finansierte forskningsinstitusjoner

41 FORNY2020 finansierer ikke forskning, men FORNY2020 finansierer aktiviteter for å verifisere og dokumentere at forskningsresultatene kan anvendes FORNY2020 skal gjøre forskningsresultater fra offentlig finansierte institusjoner kommersialiserbare FORNY2020 skal gjøre forskningsresultater med kommersielt potensial til attraktive innovasjonsprosjekter for investorer, for nasjonalt og internasjonalt næringsliv og for offentlig sektor

42 Programmet er organisert med tre støtteformer 1. Finansiering av verifiseringsprosjekter 2. Basisfinansiering av kommersialiseringsaktørenes virksomhet 3. Strukturforbedring, nettverksbygging og kompetanseheving. Tiltak som bedrer samarbeidet mellom forskningsmiljøene og KAene og næringslivet

43 Introduksjon til SkatteFUNN SkatteFUNN Ny kunnskap økt lønnsomhet September 2011

44 Hva er SkatteFUNN? En skattefradragsordning for kostnader til forskning og utvikling Kan gis i tillegg til annen offentlig støtte, med gitte begrensninger Totalt støtte i 2010: Ca 1,4 Mrd NOK Skattepliktige til Norge kan søke For alle næringer og selskapsformer Bedriften velger tema for prosjektet

45 En rettighet Skattepliktige bedrifter har krav på fradrag for en andel av sine kostnader til forskning og utvikling. Skattelovens 16-40, med tilhørende forskrift for SkatteFUNN Bedriften behøver ikke å være i skatteposisjon Prosjektet må godkjennes av Forskningsrådet

46 Oversikt Søknadsprosessen 1 Søker skriver og sender søknad 2 Innovasjon Norges 1. vurdering 3 Forskningsrådet vurderer og vedtar 4 Brev sendes til bedriften Søknader som mottas før 1. september blir garantert behandling samme år

47 Økonomiske forhold Skattefradrag: SMB* 20 %, Store bedrifter 18 % Egenutført FoU Med innkjøp fra godkjent FoU-institusjon Maksimalt antall timer per ansatt per år Timesats Maksimal timesats 5,5 millioner 11 millioner 1850 timer 1,2 promille av årslønn 530 kroner * SMB = <250 ansatte, < 50 mill i omsetning, eller < 43 mill i årlig balanse

48 Statsstøttereglene Rammer for offentlig støtte til FoU-prosjekter avhenger av flere forhold

49 Driver din bedrift med FoU? Uformell minitest: 1. Skal din bedrift utvikle en ny eller forbedret vare, tjeneste eller produksjonsprosess? 2. Er målet med prosjektet å gi forbedret funksjonalitet og opplevelse for brukerne av en kjent løsning? Ja på 1 eller 2 + Systematisk FoUarbeid = søk SkatteFUNN!

50 Forskning og utvikling Både forsknings- og utviklingsprosjekter kan godkjennes Prosjektet må: 1. være målrettet og avgrenset 2. ha som mål å framskaffe ny kunnskap eller nye ferdigheter 3. være til nytte for bedriften 4. dreie seg om utvikling av nye eller forbedrede varer, tjenester eller produksjonsprosesser.

51 Tjenester fra FoU-institusjoner Bedriften kan gjøre alt selv (Evt. underleverandører) Innkjøp av tjenester fra FoU-institusjon kan gi økte rammer. Kompetansemiljøer må være godkjent som FoU-institusjon av Forskningsrådet Norske og utenlandske Bedriften kan søke om godkjenning av kompetansemiljø som FoU-institusjon

52 Aktiviteter som ikke godkjennes SkatteFUNN skal støtte forskning og utvikling - ikke driftsaktiviteter eller rutinemessige forbedringer. Forskriftens (3) gir detaljer om aktiviteter som ikke kan godkjennes som forskning og utvikling etter skattelovens definisjon.

53 Selvangivelse og skatteoppgjør Bedriften må kreve skattefradraget for kostnader i godkjent prosjekt Kostnader skal revisorbekreftes i vedlegg til selvangivelse (RF1053) Skatteetaten vurderer og avgjør kravet i forbindelse med skatteoppgjøret

54 NANO 2021 Planlagt utlysning:

55 Nanovitenskap og nanoteknologi Nanovitenskap handler i bunn og grunn om å observere fenomener og få kontroll over prosesser og materialer på nano skalaen (< 100 nm) Nanoteknologi er kunsten å nyttiggjøre seg denne kontrollen i praktisk bruk Herunder ligger et stort stort element av å lære av naturen- og å lage nye materialer med unike egenskaper Og å anvende dette til helt nye bruksegenskaper på makroskala 55

56 Total portefølje i NANOMAT fordelt på tema og kompetanseområder Hav og mat ELSA, HMS og risiko/usikkerhet Helse og bioteknologi Utstyr og koordinering Generell kompetanse IKT inkl. mikrosystemer Funksjonelle og nanostrukturerte materialer Energi og miljø Mill. kroner

57 NANO2021 Bygger på NANOMAT-programmet ( ) Prioritert i nasjonal strategi (Ny vår 2012) Igangsettes som et Stort program med 10-årig virketid ( ) Programmets aktivitetsområder er nanovitenskap, nanoteknologi, mikroteknologi og avanserte materialer Vil være mere næringsrelevant enn NANOMAT-programmet Spørsmål kan rettes til programkoordinator Vidar Skagestad (vsk@forskningsradet.no)

58 Nanoteknologi og helse Tverrfaglig område (bio, nano, IKT) Biologiens prinsipper utvikles i samspill med forståelsen av «tingenes» egenskaper på nanonivå og med bruk av IKT for å styre komplekse prosesser og funksjonaliteter Gir opphav til teknologiske nyvinninger innenfor medisinering, diagnostikk og regenerativ medisin

59 Nytt Stort program: Bioteknologi for verdiskaping - BIOTEK2021 Øystein Rønning

60 Biotek2021, elementer i en prosess Biotek 2012 Kunnskapsgrunnlag Modeller og anbefalinger Nasjonal strategi Interdepartemental arbeidsgruppe med NFR og IN Overordnet og bred nasjonal strategi Statsbudsjett 2012 Om ny bioteksatsing Innhold og budsjett September 2011 Oktober 2011 BIOTEK2021 Forskningsrådet utvikler innhold og format på et nytt program (programplan) DSI 21. oktober HS 17 november 2012

61 Forskningsrådets satsinger på bioteknologi fra 2012 Tematiske BIOTEK2021 Programmer (HAVBRUK, Bionæring, RENERGI, Biobanker, osv..) FRIPRO FORNY BIA INFRA

62 Foreløpige mål for programmet Hovedmål BIOTEK2021 skal frembringe forskningsbasert kunnskap ved bruk av bioteknologi for å forstå livsprosesser, utforme politikk og legge grunnlag for verdiskaping og næringsutvikling for å bidra til å løse de store samfunnsutfordringene. Delmål Bygge forskningsbasert kunnskap innenfor bioteknologi som er relevant for å løse prioriterte samfunnsutfordringer. Tilrettelegge for at kunnskap tas i bruk, primært innenfor næringslivet, men også i samfunnet forøvrig Forestå en ansvarlig og robust teknologiutvikling innenfor de prioriterte områdene.

63 Faglige prioriteringer Innsatsen må tilpasses ulik modenhet, ulike behov og de særtrekkene som eksisterer innenfor hver sektor Marin bioteknologi videreutvikle et fundament Bioteknologi i landbruket bygge opp og videreutvikle fundamentet Industriell bioteknologi bygge opp Medisinsk bioteknologi videreutvikle og høste

64 Samspill med tematiske programmer HAV- BRUK RENERGI Bionæring NN BIOTEKNOLOGI

65 BIOTEK2021 budsjett 2012 KILDE BIOTEK GENERELT BIOTEK MARINT KD 85 NHD 4,5 18 FKD 13 TOTALT 89,5 31 Totalt 120,5 mill kr i 2012

66 Programstyre profil (vedtatt av DSI) 5 medlemmer med næringsrelevant bakgrunn: Kandidatene bør ha kjennskap til sektorene helse, marin (inkl. bioprospektering), landbruk og prosessindustri 3 medlemmer med bakgrunn i grunnforskning og/eller teknologiutvikling 1 medlem med bakgrunn i ELSA og/eller samfunnsdialogen Alle medlemmer må ha gode strategiske evner og evne til å tenke nytt og utradisjonelt gjennom å kople næringsvirksomhet og akademia.

67 Programstyre for BIOTEK2021 (oppnevnt av DSI) Markedsdirektør Jostein Dalland, Storebrand (styreleder) Senior director Sigrid Fossheim, Clavis pharma ASA Adm. Dir. Jan Buch Andersen, ArcticZymes AS Direktør Camilla Røsjø, Nofima Gruppeleder Martin Lersch, Borregaard Professor Stig W. Omholt, UMB Professor Rein Aasland, UiB Ass. direktør Hilde Nilsen, UiO Forsker Fern Wickson, Genøk

68 6 hovedmomenter å ta med hjem 1. Brukerstyrt innovasjonsarena lyser ut 450 mill. Søknadsfrist Kun søknader fra foretak i privat sektor. Bruk skisser 2. Nærings-PhD (dr grads kandidat med ståsted i næringsliv) er en mulighet. Løpende søknadsmottak. 3. FORNY2020 utvider målgruppen. Nystartede små-bedrifter basert på resultater fra offentlig finansierte forskningsinstitusjoner er legitime søkere til verifiseringsprosjekter 4. Vi kan yte støtte til å forberede søknader eller prosjektforslag rettet mot europeiske FoU-programmer som er åpne for norsk deltakelse (PES) 5. SkatteFUNN er åpen for alle tema og tar i mot søknader 365 dager i året. 6. Nye næringsrelevante programmer kommer i 2012 (NANO 2021, Biotek 2021)

69 Spørsmålsrunden Hva er forskning og utvikling (FoU)? Forskning og utviklingsarbeid er definert som kreativ virksomhet som utføres systematisk for å oppnå økt kunnskap - herunder kunnskap om mennesket, kultur og samfunn - og omfatter også bruken av denne kunnskapen til å finne nye anvendelser (OECD). FoU-virksomheten deles ofte inn i tre FoU-typer: grunnforskning, anvendt forskning, utviklingsarbeid OECD medlemslandene har publisert felles begreper for forskning og utvikling i Frascati manualen. En norsk oversettelse er tilgjengelig via NIFU: Frascatimanualen i Norsk oversettelse

70 Spørsmålsrunden Må man samarbeide med en FoU institusjon? For at et prosjekt skal komme i betraktning for finansiering fra BIA, må søknaden sannsynliggjøre at prosjektstøtte vil utløse en ekstraordinær FoU-satsing fra bedriftspartnerne i prosjektet. Det forventes at FoU-utfordringene i prosjektet er slik at søker vil ha behov for samarbeid med eksternt FoU-miljø (UoH og/eller instituttsektoren), at samarbeidskonstellasjonen i prosjektet er slik at prosjektet kan få positive effekter også for andre bedrifter enn søker, og at hver enkelt partner skal ha en velbegrunnet rolle i prosjektet. Ved vurderingen vil det i denne sammenheng bli tatt hensyn til særtrekk ved prosjektet, blant annet: bedriftspartnernes størrelse, markedsposisjon og FoU-erfaring; om innovasjonen er rettet mot videreutvikling av produkter/prosesser/tjenester innenfor etablert forretningsområde eller mot et nytt forretningsområde.

71 Spørsmålsrunden Er det faste timesatser på egeninnsats i prosjektet? For bedrifter er timesatsene beregnet med utgangspunkt i nominell årslønn, med en maksimalsats på 1,2. Timesatsene kan ikke overstige 1000 kroner. Der det kan dokumenteres ut fra spesifikke forhold som gjelder bedriften og/eller prosjektet, kan høyere timepris diskuteres. En medarbeider kan maksimalt belaste prosjektet med 1850 timer per år. For utfyllende informasjon se Forskningsrådet.no Personal- og indirekte kostnader, stipendsatser

72 Tilgjengelig informasjon på internett Utlysninger fra BIA Søknadstype: Innovasjonsprosjekt i næringslivet Nærings-ph.d (NAERINGSPHD) SkatteFUNN (SKATTEFUNN)