Norsk matematikkråds årsmøte i Drammen 30/9 2/10, Informasjon og påmelding

Transkript

1 Norsk matematikkråds årsmøte i Drammen 30/9 2/10, Informasjon og påmelding Som tidligere meldt vil årsmøtet bli holdt på Comfort Hotel Union Brygge i Drammen. Koordinatene er Grønland 64, 3045 Drammen, tlf: Hotellet ligger i gangavstand fra jernbanestasjonen, og annethvert flytog går direkte fra Gardermoen til Drammen (reisetid 60 minutter, se rutetider på Møtet starter til lunsj torsdag 30. september kl og avsluttes til lunsj lørdag 2. oktober kl. 12. De som ønsker å bo på hotellet under møtet, bestiller ved påmelding (se nedenfor). Prisen per enkeltrom med helpensjon er ca. kr per døgn. Lunsj på lørdag er ikke inkludert i dette beløpet, men vil koste kr Deltagere som ikke bor på hotellet, kan få dagspakke til kr Deltageravgiften er i år på kr til dekning av fellesutgifter som inviterte foredragsholdere, ekskursjoner med mer. Avgiften kan betales inn til Norsk matematikkråds konto: (Adresse: Tom Lindstrøm, Norsk matematikkråd, Postboks 1053 Blindern, 0316 Oslo). Betaler man deltageravgiften direkte, skal den senest betales ved åpningen av årsmøtet. Det vil være mulig å betale kontant på årsmøtet. For påmelding vennligst fyll ut nedenfor og send MED E-POST til Tom Lindstrøm, lindstro@math.uio.no, senest onsdag 14. september (ved senere bestilling kan vi ikke garantere plass og priser). Navn: Institusjon: Velg ett av følgende alternativer (stryk de to andre): Jeg ønsker hotellrom på Comfort Hotel Union Brygge torsdag lørdag Jeg skal delta i perioden og ber om at det bestilles hotellrom Jeg skal delta i perioden men trenger ikke hotellrom Spesielle behov (i matveien eller annet): Programmet for årsmøtet er ennå ikke helt klart, men årets hovedsak blir matematikken i den nye lærerutdanningen. Ellers skal vi ta opp matematikkrådets forkunnskapstest, rekrutttering til realfag og teknologiske fag, samt ha et faglig foredrag om matematikk og datasikkerhet. Hvis noen har saker til årsmøtet, kan de meldes sammen med påmeldingen. Sakspapirer og detaljert program blir ettersendt og vil også bli lagt ut på nettsiden: Vel møtt i Drammen! Vennlig hilsen Tom Lindstrøm

2 Torsdag 30/9: Norsk matematikkråd Nasjonalt fagråd for matematikk Program for årsmøtet i Drammen , Lunsj Åpning av årsmøtet, opprop, årsmeldinger, valgkomiteens innstilling etc Rekruttering til realfag og teknologiske fag. Foredrag ved seniorrådgiver Joakim Bakke, Kunnskapsdepartementet. Diskusjon Kaffe Hva har skjedd på hundre år? Vi gjenopplever den første matematikkforelesning på NTH, og reflekterer over matematikkundervisning i fortid, nåtid og fremtid. Innledning ved professorene Richard Birkeland, NTH og Johan Aarnes, NTNU Byvandring Middag på hotellet Fredag 1/10: Frokost Resultatene fra matematikkrådstesten, ved Guri Nortvedt og Georg Elvebakk. Diskusjon om resultatene og neste års opplegg Kaffe Tiltaksplan og verdiplattform, ved Arvid Siqveland og Anne Berit Fuglestad. Diskusjon om oppdelingen av arbeidsplanen i to dokumenter Matematikk og datasikkerhet: Faglig foredrag ved professor Audun Jøsang, Unik. Spørsmål og kommentarer Lunsj Matematikk i lærerutdanningen, ved Ole Einar Torkildsen, Odd Helge Mjellem Tonheim, Høgskolen i Volda og Trond Stølen Gustavsen, Høgskolen i Buskerud. Torkildsen og Tonheim vil ta utgangspunkt i et forskningsprosjekt om matematikkens plass i den (gamle) allmennlærerutdanningen, Gustavsen vil fortelle om hvordan rammeplanen konkretiseres ved Høgskolen i Buskerud, og Torkildsen og Tonheim vil se på de nye planene i lyset av sitt prosjekt. Det blir plass til diskusjon og en kaffespause (ca. kl. 15) Ekskursjon m/aperitiff på Drammen teater: Skål for finkulturen Festmiddag på hotellet. Lørdag 2/10: Frokost Trenger vi fortsatt nasjonale opprykkskomitéer i matematiske fag? Morgendiskusjon for spesielt interesserte Valg, oppsummering av debatter etc Kaffepause, utsjekking Tiltaksplan og verdiplattform, oppsummering av debatter etc Avslutning og lunsj

3 NORSK MATEMATIKKRÅD Nasjonalt fagråd for matematikk Styrets årsberetning til årsmøtet i Drammen 30. september 2. oktober 2010 Styret har i denne perioden bestått av Tom Lindstrøm, Universitetet i Oslo (leder) Arvid Siqveland, Høgskolen i Buskerud (nestleder) Anne Berit Fuglestad, Universitetet i Agder (sekretær) Guri A. Nortvedt, Utdanningsforbundet (leder i undervisningsutvalget) Ivar Staurseth, NSU (Universitetet i Oslo) Georg Elvebakk, Universitetet i Tromsø (vara) Sigrid Skogan, Norsk Lektorlag (vara) Styret har hatt følgende møter siden forrige årsmøte: 11. desember 2009 i Oslo 5. februar 2010 i Oslo 9. april 2010 i Oslo 25. mai 2010 i Oslo 20. august 2008 i Oslo Styrets virksom fremgår av referatene fra styremøtene (se rådets nettsider), og vi viser også til egne årsberetninger for undervisningsutvalget og forskningsutvalget. Styret vil ellers trekke frem følgende saker. Nye lærerutdanninger Matematikkrådets styre har holdt seg orientert om utviklingen av de nye lærerutdanningene for grunnskolen og har blant annet i samarbeid med LAMIS sendt brev til Kunnskapsdepartementet for å be om bredere kompetanse i den nedsatte "følgegruppen". Rådets leder, Tom Lindstrøm, var medlem av rammeplangruppen i matematikk. Arbeidsplanen På de siste årsmøtene har man diskutert ønskeligheten av å dele Arbeidsplanen opp i to dokumenter: et langsiktig, strategisk prinsipprogram og en mer dagsaktuell tiltaksplan. Et utkast til to nye dokumenter blir fremlagt på årsmøtet. Forkunnskapstesten Styret (spesielt Guri Nortvedt og Georg Elvebakk) har denne gangen selv behandlet dataene fra Forkunnskapstesten 2009 og skrevet den påfølgende rapporten. Selv om vi valgte å tone ned tabellmangfoldet, var dette et omfattende arbeid som tok mye tid. Resultatene i 2009 avviker ikke signifikant fra resultatene tidligere på 2000-tallet

4 Holmboeprisen Prisen ble i år tildelt Therese Hagfors fra Bjørnevatn skole i Finnmark, med hedersomtaler til Nina Halvorsen Strand, Sogn videregående skole, og Hans-Petter Ulven, Adolf Øien skole. Prisen ble overrakt av kunnskapsminister Kristin Halvorsen ved en seremoni på Oslo Katedralskole 26. mai. I forbindelse med prisutdelingen arrangerte NMR et Holmboesymposium ved Høgskolen i Oslo. Foredragsholdere var Therese Hagfors, Tim Rowland, University of Cambridge og Janne Fauskanger, Universitetet i Stavanger. Holmboekomiteen har i år bestått av Live Callin, Bjertnes videregående skoler Trude Fosse, Høgskolen i Bergen, Christoph Kirfel, Universitetet i Bergen Marianne Maugesten, Høgskolen i Østfold Anne-Gunn Svorkmo, Nasjonalt senter for matematikk i utdanningen Komiteen har hatt to møter i henholdsvis Trondheim og Bergen. Vitenskapelige publiseringskanaler Forskningsutvalget har fortsatt arbeidet med å nominere forskningskanaler på nivå 1 og 2 (se årsmeldingen fra forskningsutvalget for mer informasjon). Oslo, 24. september 2010 Tom Lindstrøm Leder NMR

5 Årsmelding fra Forskningsutvalget til Norsk Matematikkråd Forskningsutvalget har hatt følgende medlemmer: Gunnar Fløystad, UiB Tor Flaa, UiTØ Anne Berit Fuglestad, UiA Magnus Landstad, NTNU John Wyller, UMB Dag Normann, UiO (leder) Forskningsutvalget har ikke hatt noen ordinære møter, men har konferert pr. epost. Forskningsutvalget har fått administrativ støtte fra UiO ved Ragnar E. Pettersen. Forskningsutvalget har i perioden hovedsaklig arbeidet med nominering av publiseringskanaler til nivå 1 og 2. Dette arbeidet begynner nå å bli rutinepreget, med få forslag til endringer fra ett år til et annet. R.E. Pettersen har registrert alle relevante nye publiseringskanaler i våre fag slik de fremkommer fra oversikten til AMS. Nytt fra 2009 var at bokserier med ISSN-nummer skulle fordeles på kategoriene. Det avtroppende forskningsutvalget hadde akkurat begynt arbeidet med dette. Dette arbeidet ble fullført det nye forskningsutvalget. Blindern Dag Normann (Leder)

6 Undervisningsutvalget NMR Årsmelding For inneværende periode er følgende personer valgt til undervisningsutvalget: Tone Bulien, Hibo Guri A. Nortvedt, Utdanningsforbundet (leder) Reinert A. Rinvold, NLA LH Ingelin Steinsland, NTNU Stein Øgrim, Utdanningsforbundet Undervisningsutvalget har ikke hatt noen møter i perioden etter siste årsmøte. Kommunikasjon mellom utvalgets medlemmer har foregått per e-post. Utvalgets leder sitter i styret for matematikkrådet og har således vært til stede på styremøtene. Undervisningsutvalget har ikke fått oversendt saker fra styret inneværende år, men har på eget initiativ sett på Realfagsstrategien Strategien som omfatter barnehagen, grunnopplæringen, høyere utdanning og forskning angir tre hovedmål for satsingen: 1) Øke interessen for realfag og teknologi og styrke rekruttering og gjennomføring på alle nivåer, 2) Styrke norske elevers kompetanse i realfag, og 3) Øke rekrutteringen av jenter til matematikk, fysikk, kjemi og teknologifagene. Dokumentet lister opp få konkrete tiltak. Leder av undervisningsutvalget deltok i idédugnad i forhold til den nye realfagsstrategien 19. mai. Oslo, 20. september 2010 Guri A. Nortvedt (leder)

7 Tiltaksplan for Norsk Matematikkråd For perioden Tiltaksplanen er retningsgivende for styrets arbeid mellom årsmøtene og vil ligge til grunn for de konkrete tiltak styret igangsetter. Tiltaksplanen er rullerende og revideres ved hvert årsmøte. Denne tiltaksplanen er forelagt årsmøtet i Oslo første gang oktober Virksomheten til Norsk matematikkråd skal være forankret i vedtektenes formålsparagraf. Prinsipprogrammet utdyper formålsparagrafen og gir prinsipper for styrets arbeid og tiltaksplanen gir mer konkrete tiltak som styret skal/bør følge opp. Norsk matematikkråd vil perioden arbeide for å følge opp følgende saker: 1. Matematikk i grunnskole og videregående skole Kommunale og fylkeskommunale tilsettingsmyndigheter må påvirkes til å sørge for at lærerkollegiene ved de enkelte skolene er sammensatt slik at lærerne til sammen dekker behovet for fagkompetanse i matematikk. Rådet vil arbeide for at det stilles kompetansekrav for undervisning på alle trinn i skolen. Rådet vil arbeide for å synliggjøre god undervisning i grunnskole og videregående skole ved å dele ut Bernt Michael Holmboes minnepris, samt ved å gjennomføre ulike arrangementer i tilknytning til dette. Rådet ønsker å være involvert i arbeidet med oppfølging og implementering av de nye læreplanene. Dette gjelder også justering av kursstruktur, eventuelle revisjoner av læreplaner, samt diskusjoner om vurdering, deriblant eksamensordninger. Rådet skal etterspørre videre evalueringer av nye eksamensordinger. Grunnskolen Mange lærere som underviser matematikk i grunnskolen i dag, har ingen eller nesten ingen matematikkutdanning ut over minimumskravet på videregående skole. I den senere tid har det blitt iverksatt flere tiltak for å styrke etter- og videreutdanning av lærere. Norsk matematikkråd vil følge utviklingen på dette området fremover, og arbeide for at målene i rådets forslag til Nasjonal handlingsplan for matematikkundervisningen i Norge blir realisert ( I løpet av de neste 2 år bør det legges fram for årsmøtet en oversikt over hva som er realisert av forslagene i handlingsplanen og eventuelt legges fram en revidert liste over tiltak som Norsk matematikkråd vil anbefale. Videregående skole Norsk matematikkråd vil arbeide for at antall elever som tar full fordypning i matematikk økes og for at alle elever skal ha en avsluttende sentralgitt eksamen i alle matematikkurs. 1

8 Styret vi forsøke å få sentrale myndigheter til gjøre en kartlegging av antall hovedfagsmatematikere ved de videregående skolene, av utviklingen over tid og utsiktene fremover. Tekniske fagskoler Norsk matematikkråd vil arbeide for at teknisk fagskole skal gi et undervisningstilbud slik at studentene får kunnskaper i matematikk svarende til største fordypning i matematikk i videregående skole (R2). 2. Høyere utdanning i matematikk Søkningen til matematiske fag ved universiteter og høgskoler er på et lavt nivå, og eksamensresultatene er ikke tilfredsstillende. Norsk matematikkråd ønsker å bidra til å forbedre situasjonen på dette området. Lærerutdanningene Fra høsten 2010 er lærerutdanningen for grunnskolen delt i to linjer eller studieprogram. Rammeplanen fra 2009 er vid og gir stor grad av frihet og rom for tolkning. Norsk matematikkråd vil følge utviklingen og arbeide for at den obligatoriske matematikkundervisningen for lærerstudenter opprettholder et godt matematisk og fagdidaktisk nivå. Arbeidet med matematikkfaget bør være dannende i forhold til den læring studentene skal legge til rette for. Etter- og videreutdanning Rådet vil holde seg oppdatert angående de tiltak som er satt i gang for å vurdere om disse er tilstrekkelige for den kompetanseheving som er nødvendig i matematikk. Ingeniørutdanning Norsk matematikkråd vil arbeide aktivt med å påvirke universitetene, høgskolene og NRT (Norsk råd for teknologiutdanning) til å holde et høyt nivå på ingeniørutdanningen, både i matematikkfaget og når det gjelder bruken av matematikk i de tekniske fagene. Rådet vil arbeide for at opptak av studenter med generell studiekompetanse kanaliseres gjennom forkurs på minst ett semester (herunder sommerterminer à minst seks uker). Søkere med fagbrev og uten generell studiekompetanse må kvalifisere seg til opptak via ettårig forkurs eller teknisk fagskole. Styret vil vurdere å gi uttalelse angående nye planer for ingeniørutdanning om- ny- ingeniorutdanning-.html?id= Økonomisk/administrativ utdanning Norsk matematikkråd vil arbeide for at også de treårige bachelorprogrammene får et opptakskrav som gjør studentene godt rustet til å møte de matematiske utfordringene i sine utdanninger. Dette opptakskravet må inneholde minimum R1/S1. 2

9 Bachelor-, master,- og Ph. D. utdanninger Rådet vil arbeide for at universitetene profilerer studier i matematiske fag bedre, og gir klare målformuleringer for studiene. Lærerutdanningen bør gis spesiell oppmerksomhet. Rekrutterings- og stimuleringstiltak Norsk matematikkråd vil følge opp mulige stimuleringstiltak som sette i verk og strategiske planer og utredninger som vil styrke faget. Matematikk for alle, Utredning fra arbeidsgruppe juni Realfag for framtida. Strategi for styrking av realfagene %20Realfag%20for%20framtida.pdf Dokumentene inneholder mye om tiltak i skolen og momenter om matematisk forskning uten at de er konkrete. Norsk matematikkråd ønsker at det tas inn tiltak som gjelder fagdidaktisk forskning (inkludert evidens om tiltakene virker/ ikke virker). Renate og Vitensentrene har fått uforholdsmessig stor plass og andre aktører bør også trekkes inn i strategiske tiltak for å styrke matematikkfaget. Eksamens- og sensurordninger Norsk matematikkråd vil arbeide for at det gjennomføres kvalitetssikring av oppgavesett, sammen med ekstern sensur av et tilstrekkelig omfang for å sikre god kvalitet. Spesielt bør kravene til både en bestått og til en fremragende prestasjon holdes på samme nivå som tidligere. Rådet vil arbeide for at institusjonene ikke straffes økonomisk når de stryker studenter. 3. Forskning Matematisk forskning I lys av at forskningsproduktiviteten nå legges til grunn for bevilgninger til institusjonene, vil Matematikkrådet følge med på hvordan fordelingskriteriene styrer forskningen og valg av publiseringskanaler, og i hvilken grad fordelingskriteriene samsvarer med aksepterte kriterier for god forskning. Matematikkrådet vil søke å påvirke valg av kriterier for å unngå uheldige utslag. Norsk matematikkråd vil arbeide for at anbefalingene fra Forskningsrådets evaluering av matematikkfaget blir fulgt opp. Matematikkdidaktisk forskning Rådet vil oppfordre utdanningsmyndighetene til å prioritere denne type forskning f. eks. gjennom bevilgninger fra Norges Forskningsråd. Spesielt er det viktig å styrke doktorgradsutdanningen innen dette feltet. Det skal legges til rette for en nær dialog mellom de didaktiske forskningsmijøene. Rådet vil arbeide for å forbedre samarbeidet mellom didaktiske miljøer og matematiske miljøer samt skolen. Dermed kan ny innsikt nyttiggjøres effektivt. 3

10 4. Matematikk og samfunn Norsk matematikkråd vil foreslå for Departementet/ Utdanningsdirektoratet å iverksettes tiltak, for eksempel stipendordninger, dersom et av kjønnene er underrepresentert i matematisk virksomhet. Holdninger til faget Rådet vil, gjennom sine medlemsinstitusjoner, søke å øke oppmerksomheten rundt matematikk, gjennom omtale og deltakelse i populærvitenskapelig virksomhet i presse, radio, TV og via internett. Rådet vil være med på å gjøre resultater og kommentarer fra internasjonale og nasjonale undersøkelser kjent for et stort publikum. Matematikk og teknologi Norsk matematikkråd vil arbeide for å synliggjøre matematikkens anvendelser og funksjon innen kunnskapsbaserte aktiviteter og næringer i Norge. 4

11 Prinsipprogram for Norsk matematikkråd Perioden Prinsipprogrammet er retningsgivende for rådets handlingsplan. Det kan revideres av hvert årsmøte, og fornyes etter tre år. Prisipprogrammet er første gang forelagt som sådan ved årsmøtet til Norsk matematikkråd i Oslo september Virksomheten til Norsk matematikkråd skal være forankret i vedtektenes formålsparagraf ( Formålsparagrafen punkt 1.2: Norsk matematikkråd skal vurdere viktige problemer, slik som forskningsoppgaver og faglige spørsmål innen de matematiske fag, og mer generelt vedrørende matematikk og matematikkdidaktikk i Norge i bred forstand. Fagrådet har til oppgave å drøfte og gi råd om koordinering av utdanning og forskning innen sine fag og skal dessuten sammen med andre fagråd fungere som gjensidig informerende organ for medlemsinstitusjonene. Av spørsmål skal framheves: nasjonal koordinering og samordning av forskning og utdanning innen matematikk saker av felles interesse, særlig forskerutdanning, studieplaner, faglig innhold, faglig kvalitet og kvalitetssikring (av f. eks karakterbruk), evalueringsspørsmål, studiemiljø, profilering og rekruttering, fagets stilling i skolen, herunder skolens fagplaner og etterutdanning, og internasjonalt samarbeid. fagets stilling i samfunnet, herunder kompetansekrav til lærere, rekruttering til oppgaver (stillinger) med bakgrunn i matematikk, kontakt med brukersektoren og arbeids- og næringsliv og arbeidet med vitenskapelig og kunstnerisk publisering og formidling Medlemmene bør forelegge for Rådet slike saker som kommer inn under disse punktene, og som er av allmenn karakter. Norsk matematikkråd vil i sitt arbeid søke samarbeid med andre organisasjoner med forholdsvis sammenfallende målsettinger. I tillegg vil rådet samarbeide med matematikere/anvendte matematikere i medlemsinstitusjonene, og søke å danne nettverk av matematikere i skolen. 1. Matematikk i grunnskole og videregående skole Norsk matematikkråd vil arbeide for god kvalitet i matematikkundervisningen på alle nivå i skolen. Et viktig element i dette er å sikre rekruttering av kvalifiserte lærere. Det er et overordnet mål å sikre at kompetansen til lærere i skolen formelt og reelt har et tilfredsstillende nivå. Dette er en forutsetning for å kunne gi elevene en entusiastisk og motiverende matematikkundervisning slik at interessen for realfag styrkes. 1

12 Læreplaner er et viktig styringsdokument for skolene og bør gi hjelp til å forstå hvilke mål elever og lærere skal arbeide mot. Læreplaner må derfor gi klare læringsmål for kunnskaper som bør tilegnes på ulike nivå i skolen. Det er ønskelig at det ved utarbeiding av nye læreplaner settes av nok tid og rom, og at arbeidet med vurdering og evaluering av læreplaner blir en kontinuerlig prosess, at prosessen er åpen for innsyn og har bred deltakelse, og at høringsuttalelser på en tilfredsstillende måte innarbeides i læreplanene. Bruk av materiell og tekniske hjelpemidler inkludert bruk av kalkulator og IKT må legges opp slik at de støtter opp om elevenes læring. Hensikten må være å hjelpe elevene med å løse oppgaver og gi innsikt og mulighet til å opparbeide solid teoretisk forståelse av matematikk. Bruken av kalkulator og IKT bør evalueres for å sikre at den virker etter sin hensikt. Det er viktig at disse hjelpemidlene ikke brukes til å unngå innlæring av basale ferdigheter. Dette må også reflekteres i eksmensoppgavene. Norsk matematikkråd mener at det skal være todelt eksamen i grunnskole og videregående skole, der en del av eksamen løses uten digitale hjelpemidler, og der vurderingen kvalitetssikres. Vurdering av elever må ikke være skjematisk, men skje i samsvar med intensjonene i læreplanene. Vurdering kan ha sterk innflytelse på videre arbeid i skolen, og det bør derfor arbeides for nyansert og kvalitativt gode vurderingsmetoder som dekker all sentrale deler av faget. Det bør arbeides for at vurderingen får positiv effekt på undervisning og læring. Grunnskolen Norsk matematikkråd mener at lærernes kompetanse til å undervise matematikk må sikres i begge studieretninger i grunnskolelærerutdanningen (GLU) ( 1-7 og 5 10 variantene). Etter rådets mening må alle lærere som underviser matematikk i i grunnskolen ha minst 60 studiepoeng matematikk og matematikkdidaktikk. Videregående skole Det er behov for flere lærere med matematikkdidaktisk kompetanse på masternivå. For at dette kravet skal oppfylles, må rekrutteringen styrkes. Det er et mål at det finnes minst en matematiker med minimum hovedfag eller mastergrad på hver videregående skole med allmennfaglige linjer. Norsk matematikkråd mener at alle lærere som underviser i matematikk i videregående skole må ha minimum 75 studiepoeng innen matematiske fag i sin utdanning. For å undervise i matematikk i videregående skole bør det kreves en kompetanse svarende til minst 60 studiepoeng matematikk ut over største fordypning i videregående skole, og i tillegg minst 15 studiepoeng fagdidaktikk og metodikk. Alle lærere bør ha minst ett kurs i sannsynlighetsregning og statistikk. Norsk matematikkråd vil vurdere hva en slik kompetanse skal inneholde, og hvilken forypning som trengs for å undervise i programfagene (R og S). Rådgivningstjenesten i videregående skole må styrkes, slik at rådgiverne kan gi kvalifiserte og riktige råd med hensyn til valg av fagkombinasjoner. Rådgiverne må ha kunnskap om hvilken kompetanse som er nødvendig for å begynne på studier i matematiske fag. Norsk matematikkråd engasjerer seg i arbeidet med lærerplaner i matematikk for videregående skole. Dette gjelder både matematikk som grunnlag for videre studier og som en nødvendig 2

13 kompetanse i et moderne samfunn. Undervisningen i kurs som forbereder for videre studier må være rettet mot de delene av matematikken som gjør studentene i stand til å mestre de utfordringene de møter ved universitetene og høgskolene. Oppmerksomheten må rettes mot begrepsforståelse så vel som å beherske håndverket. Dette vil innebære vektlegging av algebra, geometri og funksjonslære. Elevene har, på alle nivåer i videregående skole, svært ulike erfaringer, ferdigheter, evner og mål. Dette må det tas hensyn til i læreplanene. Norsk matematikkråd mener derfor at det er viktig å opprettholde to kurs på videregående nivå, samt å legge opp til en større differensiering det første året. Tekniske fagskoler Matematikkfaget må styrkes ved de tekniske fagskolene. I tillegg må faget undervises av lærere med matematikk i fagkretsen. 2. Høyere utdanning i matematikk Norsk matematikkråd inkluderer nasjonalt fagråd i matematikk og er derfor underlagt Universitets og høgskolerådet (UHR) på en del arbeidsområder. NMR får oppdrag fra UHR angående en del områder, f.eks. kvalitetssikring av vurderingsordninger. Det bør gjennomføres regelmessige nasjonale tester av matematikkunnskapene for begynnerstudentene ved universiteter og høgskoler. Undersøkelsene kan ta utgangspunkt i Norsk matematikkråds undersøkelse fra 1999 og senere. Det er også ønskelig å få samlet informasjon om hvordan opptakskravene til høyere studier og studentenes faktiske bakgrunn endres fra år til år. Søkningen til matematiske fag ved universiteter og høgskoler er på et lavt nivå, og eksamensresultatene ikke tilfredsstillende. Det er nødvendig å følge opp dette. Lærerutdanningene Karakterkrav for opptak må opprettholdes. Det bør åpnes for et mer differensiert opptaksgrunnlag til allmennlærerutdanningen, der en til bestemte studieløp med vekt på realfag kan kreve full fordypning i matematikk fra videregående skole. Norsk matematikkråd vil kreve at alle som underviser matematikk har den nødvendige fordypning. Dette gjelder som krav for de ulike lærerutdanningene så som lærerutdanning for grunnskolen, ppu, førskolelærerutdanning, integrert master og yrkesfaglærer. Det må kreves at de lærerne som ikke har tilstrekkelig kompetanse oppgraderes, og at dette gjøres innen en viss tid for at kompetansen skal opprettholdes. Allmennlærerutdanningen må sikres forskningskompetanse både i matematikk og i matematikkdidaktikk gjennom at andelen førstestillinger økes. Universitetene og høgskolene bør ha god dialog om fagdidaktiske sider ved lærerutdanningene. 3

14 Etter- og videreutdanning Videreutdanning av lærere i skolen må styrkes betydelig. For lærere som underviser matematikk på grunnkurs i videregående opplæring uten 60 studiepoeng utover største fordypning i faget må det kreves videreutdanning. For at universiteter og høgskoler skal kunne bidra til etter- og videreutdanning av lærere i matematikk, er det nødvendig med en styrking av fagmiljøene som arbeider med dette ved institusjonene. Norsk matematikkråd mener det er nødvendig med fortsatte stimuleringstiltak for å heve kompetansen for lærere på alle nivå i utdanningen. Det må fortsatt settes av ekstra midler til videreutdanning og kompetanseheving for lærere. Etterutdanning er arbeidsgivers ansvar og skal primært foregå i lærernes arbeidstid. Spørsmålet om automatisk lønnsopprykk for lærere som gjennomfører f. eks. omfangsrik videreutdanning bør reises. Dette er viktig som virkemiddel for å styrke kompetansen til lærere i grunnskolen. Ingeniørutdanning Matematikken og statistikken bør synliggjøres som egne fag både i omfang og nivå. Det bør gjøres gjennom tydeliggjøring i rammeplanen. Rådet mener at ingeniørutdanningen fortsatt skal bygge på største fordypning i matematikk fra videregående skole (R2/3MX) eller tilsvarende. En god del av studentene som starter i ingeniørstudiet har svake kunnskaper i matematikk. Rådet mener at dette er uheldig og at kravet til kompetanse i matematikk kan skjerpes ved å vurdere innføring av karakterkrav ved opptak. Mange høgskoler tar opp studentene på grunnlag av generell studiekompetanse ved at disse tilbys et særskilt opplegg med sommerundervisning (TRESS). Departementet har også åpnet for egne studieprogram for studenter med fagbrev (Y- veien). Norsk matematikkråd mener at slike studieløp kan være uheldig både for studentene og for utdanningen. Økonomisk/administrativ utdanning Matematikk er et sentralt metodefag i økonomisk/administrativ utdanning og kvalitet på utdanningen bør sikres gjennom samme nivå for opptak for ulike studentrupper. Studenter med svak bakgrunn i matematikk opplever betydelige problemer i sentrale økonomiske fag. Femårige masterprogram har i dag opptakskrav i matematikk (R1/S2), mens treårige bachelorprogram ikke har det. Begge programmene forholder seg imidlertid til samme anbefalte plan fra Nasjonalt råd for økonomisk/administrative fag (NRØA) når det gjelder innledende metodefag, og de toårige masterprogrammene er identiske med de to siste årene av de femårige masterutdanningene. Bachelor-, master- og Ph. d. - utdanning i matematikk og matematikkdidaktikk Rådet mener at kvaliteten på grunnutdanningen i matematikk ved universitetene må sikres, bl. a. ved at faget får tilstrekkelige ressurser. Rådet oppfordrer institusjonene til å prioritere dette arbeidet høyt. Rådet er bekymret over at omfanget av det teoretiske pensumet til doktorgraden i matematikk er redusert ved innføringen av ph. d. graden. Et solid omfang på det teoretiske pensumet er viktig i seg selv, og støtter i tillegg opp om kvaliteten på avhandlingen. 4

15 Rekrutterings- og stimuleringstiltak For å stimulere rekrutteringen til høgere utdanning i realfag, foreslår Norsk matematikkråd at studenter i slike utdanninger får insitamentsordninger. Dette er særlig aktuelt for studenter i masterprogrammene i realfag som vi ønsker å rekruttere til arbeid i skolen. Norsk matematikkråd vil holde seg orientert om utredning og tiltak som settes i gang og vurdere innspill til departementet/ Utdanningsdirektoratet når det er aktuelt. Eksamens- og sensurordninger Norsk matematikkråd er opptatt av evalueringsform og av kvalitetssikring av det faglige nivået på nasjonalt plan. På enkelte områder kan det være aktuelt med felles prøver for institusjonene. Eventuelle referansepanel for matematikkurs i profesjonsutdanningene på høgskolene bør bestå av personer med matematikkfaglig bakgrunn. Rådet mener det er feil at institusjonene straffes når de stryker studentene. 4. Forskning Matematisk forskning Matematikkfaget blir stadig viktigere, både som verktøy for et voksende antall vitenskaper og anvendelser, og som en av grunnpilarene i vår kulturarv. Nye anvendelser fører også til et økende behov for videreutvikling av faget både innen teoretiske og anvendte delområder. I nasjonal sammenheng er det av avgjørende betydning at man legger til rette for at forskningsmiljøene fortsatt skal kunne holde tritt med og bidra til den internasjonale utviklingen innen faget. En konsekvens av dette er at forskning innen matematiske fag må prioriteres både ved universitetene og høgskolene gjennom bevilgninger fra Norges forskningsråd. Dette innebærer at det avsettes tilstrekkelig med ressurser til forskning innen både ren og anvendt matematikk, spesielt under paraplyen frie prosjekter. Det er viktig at det i Forskningsrådets store satsinger innenfor naturvitenskapelige fagområder inkluderes tilstrekkelige midler til å utnytte og videreutvikle matematisk og statistisk kompetanse og deltakelse. Høgskolene og universitetene må tildeles tilstrekkelige ressurser slik at lovens krav til FoU- arbeid og forskningsbasert undervisning kan oppfylles uten at det går ut over studiekvaliteten. Institusjonenes interne prioriteringer må gjenspeile behovet for forskningsbasert undervisning i matematikk. Ved tilsetting til stillinger i matematikk ved de statlige høgskolene må søkere med doktorgrad prioriteres. Matematikkdidaktisk forskning God matematikkundervisning forutsetter innsikt i hvordan elevene oppfatter og tilegner seg kunnskap om og i faget. Norsk matematikkråd vil i denne sammenheng fremheve betydningen av matematikkdidaktisk forskning. Slik forskning er viktig for hvordan matematikk og matematisk forskning kommuniseres i alle sammenhenger. Spesielt er dette viktig for å utvikle gode undervisningsformer og strategier som legger vekt på forståelse og innsikt i faget. 5

16 3. Matematikk og samfunn Matematikken har en sentral plass i samfunnet, og det er viktig at dette gjenspeiles i de ulike utdanningsløp. Slik forbedres relasjoner til utdanning og næringsliv ved at det gis tilgang til forskning og utvikling gjennom lett synlige offentlige kanaler, for eksempel felles nettsted for digitale verktøy, forskning og utdanningsløp. Norsk matematikkråd ønsker å synliggjøre at begge kjønn arbeider innenfor matematiske fag. Det tas initiativ til at informasjonsmateriell rettes like mye mot begge kjønn. Holdninger til faget Informasjon om matematikk bør bli lettere tilgjengelig på alle nivåer. Dette gjelder faglig informasjon, fagplaner, oversikt over litteratur, arrangementer, som for eksempel forskningsdager m.m. For å sikre og synliggjøre kvalitet på undervisningen i skolen bør Norge delta aktivt i internasjonale undersøkelser av typen TIMSS, PiSA og TEDS. Det må stimuleres til at konkurranser, som for eksempel Abel- konkurransen og KappAbel, får en naturlig plass i utdanningsinstitusjonenes virksomhet, og at alle elever og studenter får anledning til å være med. Matematikk og teknologi Matematiske teknikker blir anvendt innen stadig nye områder. Konstruksjon av moderne datamaskiner og utvikling av simuleringsverktøy er umulig uten matematikk. Behandling av digital informasjon, matematisk modellbygging og simulering av komplekse prosesser krever brede matematiske kunnskaper. Bruken av statistiske metoder har blitt stadig mer utbredt i vitenskap, næringsliv og samfunn. Utforsking, utvinning og videreforedling av petroleumsressursene i Nordsjøen er av avgjørende betydning for Norge. Videre er forvalting og overvåkning av havressursene og miljøet i sjøen sentralt for en kyststat som vår. Innenfor disse områdene har de anvendte matematiske miljøene i Norge hatt stor betydning i utvikling av ny innsikt og utdanning av kandidater med egnet bakgrunn for næringsliv, universiteter og høgskoler og forvaltning. 6

17 Norsk Matematikkråd Vår dato: Vår ref.: Deres dato: Deres ref.: JW - Søknad om medlemsskap Jeg viser til samtaler med leder av Matematikkrådet, professor Tom Lindstrøm. Nasjonalt senter for matematikk i opplæringen ble etablert av Kirke- og undervisningsdepartementet i Senteret skal ha som hovedoppgave å lede og å koordinere utvikling av nye og bedre arbeidsmåter og læringsstrategier i matematikkopplæringen i barnehage, grunnskole, videregående skole, voksenopplæring og lærerutdanning i Norge. I dag er senteret styrt av Utdanningsdirektoratet og har ca. 17 medarbeidere. I tillegg har vi ca. 20 ressurspersoner rundt i Norge som arbeider på timebasis på oppdrag fra oss. Senteret har fått betydelige oppgaver i forhold til Kunnskapsdepartementets nye strategi Realfag for framtida, Det betyr at vi også i årene som kommer skal ha en sentral rolle i utviklingen av matematikkfaget på alle nivå i norsk skole. Denne rollen innebærer også et tett samarbeid med utdanningsinstitusjonene i landet. På denne bakgrunn ønsker Matematikksenteret å få status som medlem i Norsk Matematikkråd. Subsisiært ønsker vi å få observatørstatus, fortrinnsvis med talerett. Med vennlig hilsen Jon Walstad, leder Nasjonalt senter for matematikk i opplæringen Postadresse Besøksadresse Telefon Saksbehandler: Høgskoleringen 5 Realfagsbygget Telefaks N-7491 Trondheim Org. nr