Studieplan Årsstudium i RLE

Transkript

1 Studieplan Årsstudium i RLE Navn: Engelsk navn: Program: Omfang: Opptakskrav Generell studiekompetanse. Forventet læringsutbytte Kunnskaper Studenten har Årsstudium i RLE Christian studies, religion, life philosophies and ethics. Foundation Level??? Kristendom, teologi og religion 60 stp. oversikt over de store verdensreligionenes historie, deres hellige tekster, ulike retninger, deres viktigste ritualer og høytider og sentrale elementer i deres lære inngående kunnskaper innenfor en av verdensreligionene (hinduisme, buddhisme, jødedom eller islam) inngående kunnskaper om bibelens innhold og sjangere og kristendommens historie kunnskaper om religiøse strømninger i nyere tid oversikt over det religiøse og livssynsmessige mangfold i dagens Norge og kunnskaper om aktuelle problemstillinger og religionsdialog kunnskaper om ulike filosofiske retninger og tilnærminger til etiske grunnlagsspørsmål forståelse av fagets ulike vitenskapelige disipliner, som religionsvitenskap, teologi, filosofi og etikk, og innsikt i deres særegne perspektiver og ulike metoder Ferdigheter Studenten kan reflektere over studiet av religion som et kulturelt fenomen og anvende religionsvitenskapelige perspektiver og begreper drøfte etiske problemstillinger på en kritisk og reflektert måte vurdere og anvende fagstoff og informasjon fra ulike relevante kilder, og skille mellom teologiske og religionsvitenskapelige perspektiver drøfte problemstillinger og utfordringer som reises i en flerkulturell og flerreligiøs kontekst både fra et religionsvitenskapelig og et religionsteologisk perspektiv Generell kompetanse Studenten har faglige kvalifikasjoner som gir et godt grunnlag for religionsundervisning i skolen eller videre studier i religion og kultur har kunnskaper om faglige og etiske problemstillinger i forbindelse med studium av eller undervisning i religion kjenner til aktuell forskning innenfor de ulike fagområdene, og kan delta i faglige debatter i ulike fora og medier.

2 Målgruppe Studenter som ønsker et studium av religion og kristendomskunnskap generelt eller et spesielt emne innenfor årsstudiet, med tanke på kvalifisering for tjeneste i skole, hjem og samfunn. Studenter som ønsker å ta en bachelorgrad i religion og kultur. Studenter som ønsker å gå videre på en mastergrad i interkulturell forståelse. Utdanningsplan RLE/religion Høst 14 Vår 15 Obligatoriske emner, 50 sp: *REL110 Bibelen 10 sp *REL120 Kristendommens historie 10 sp *REL130 Innføring i religionsvitenskap 10 sp *REL140 Innføring i religionsvitenskap med fordypning 10 sp *REL150 Etikk, filosofi og livssyn 10 sp Valgemner, 10 sp: For ev. andre valgemner, se Organisering 100- og 200-nivå: *REL160 Fagdidaktisk emne, kristendom, religion, livssyn og etikk 10 sp KME208 Jødedom 10 sp KME214 Islam og politikk med fokus på Midtøstenkonflikten KME213 Jesus og Galilea *Reviderte emneplaner ligger som vedlegg Innhold Årsstudiet i RLE inneholder emner som har sin faglige basis innenfor ulike vitenskapelige disipliner som religionsvitenskap, teologi, etikk og filosofi. Utvalget av fagstoff og vektingen mellom de ulike emnenes omfang er gjort med henblikk på den praktiske undervisningsvirkeligheten i skolen. Studiets fagstoff berører grunnleggende elementer i menneskets selvforståelse og livsorientering, på tvers av religioner og kulturer. De emnene som har særlig tilknytning til religionsvitenskap, rommer både en innføring i religionshistorie og i religionsvitenskapelig teori og metode. Det legges til rette for at studentene helt fra starten av får innblikk i ulike religionsvitenskapelige perspektiver, i tillegg til brede kunnskaper om ulike religiøse tradisjoner, deres historie og utvikling, deres hellige tekster, høytider og ritualer. Det legges vekt på å studere og analysere religioner som komplekse kulturelle fenomener, som står i et tett samspill med ulike kulturelle og sosiale faktorer, i ulike historiske og lokale kontekster. I tillegg til at det gis en innføring i hovedtrekk i de store verdensreligionene og i nyreligiøsitet, gis det også mulighet for fordypning i en verdensreligion. Studiet legger stor vekt på å studere religion ikke bare som ideell størrelse uttrykt i hellige skrifter og i teologien, men også som kulturelle praksiser med fundamental eksistensiell betydning for mennesker i mange ulike kontekster.

3 Årsstudiet inneholder også et emne i etikk og filosofi, hvor studentene blir introdusert for ulike filosofiske tilnærminger til spørsmål om etikk og moral. Etikkstudiet omfatter drøfting av prinsippspørsmål (grunnlagsetikk). Grunnlagsspørsmålene relateres til aktuelle sosiale, kulturelle og pedagogiske vilkår for moral og moralsk dannelse. Drøftingen er orientert både ut fra etiske tradisjoner og ut fra synsvinkler knyttet til kristen tro, men også andre livssynsmessige og filosofiske perspektiver trekkes inn. Det legges opp til en kritisk drøfting av ulike livssyn, med særlig vekt på spørsmål som gjelder begrunnelse av etiske standpunkt og motivasjon for moral. I tillegg til filosofiske elementer og perspektiver knyttet til etikken drøftes filosofi som undervisningsemne i grunnskolen. Undervisningen sikter mot at studentene både skal få et reflektert og kritisk forhold til moral og til egne etiske og livssynsmessige standpunkter. De skal også kunne omgås andre etiske og livssynsmessige posisjoner med forståelse og respekt. Når det gjelder emner med særlig tilknytning til kristendommen, legges følgende perspektiver til grunn: Faget omfatter et akademisk, det vil si et intellektuelt og metodisk studium av kristendommen. Studiet forutsetter ikke personlig kristen tro hos studentene. På den ene side krever studiet analytisk distanse og evne til å gjøre kristendommen til gjenstand for vitenskapelig studium og kritisk prøving. På den annen side representerer kristendommen en sterk opplevelsesdimensjon (religiøsitet, fromhetsliv) og sentrale estetiske uttrykksformer som man vanskelig kan gripe uten en personlig innlevelse. På grunn av den helt sentrale rollen kristendommen har hatt i vår kulturs historie vil studentene får en grundig innføring i ulike sider ved kristendommen, både de historiske og prinsipielle sider ved kristendommens innflytelse på kultur og politikk. Til dette hører også en gjennomtenkning av kristendommens rolle i det moderne flerkulturelle og flerreligiøse samfunn. Studiet gir en grunnleggende innføring i bibelforskningen og dets to disipliner, den gammel- og den nytestamentlige vitenskap, og en innføring i kristendommen som historisk størrelse. Dette inkluderer både allmenn og norsk kirke- og teologihistorie. Kristendommens konkrete uttrykksformer i tekster, arkitektur, organisasjoner og institusjoner, kunst, sang og musikk, ritualer og andre trosuttrykk blir vektlagt. Studiet av kristendommen er følgelig både aktuelt og historisk orientert: De bibelske skrifter, lest i lys av kirkens gamle, skriftbaserte bekjennelse, har vist seg å gi stadig nye generasjoner svar på deres religiøse og etiske spørsmål. Organisering Årsstudiet er bygd opp av emner på 10 studiepoeng (stp) på grunnivå. Det er også mulig å velge ex. phil. eller ex. fac., eller utvalgte emner fra mellomnivå. Et normert studieår tilsvarer 60 stp. Oversikt over emnene REL110 Bibelen REL120 Kristendommens historie REL130 Innføring i religionsvitenskap REL140 Innføring i religionsvitenskap med fordypning REL150 Etikk, filosofi og livssyn Anbefalte valgemner på grunnivå REL160 Fagdidaktisk emne, kristendom, religion, livssyn og etikk Andre valgemner på grunnivå Examen philosophicum Examen facultatum TEOL120 Bibelen og tidlig kristendom

4 I starten på høstsemesteret blir det arrangert en studietur som er obligatorisk for årsstudiet i RLE. I første del av vårsemesteret holdes det et tverrfaglig kurs som er obligatorisk for studenter på REL150. Studiet på mellomnivået er et påbygningsstudium med basis i grunnivåemnene og gir anledning til fordypning og spesialisering. Studentene kan bygge opp en faglig bredde ved å velge flere emner fra mellomnivået, men det forutsettes at man før studiet av mellomnivåemner har gjort seg kjent med relevant basisstoff i grunnivåemnene. Videre er det angitt i de enkelte emneplanene hvilke spesifikke krav som gjelder for å kunne melde seg opp til vurdering i de ulike emnene. I tillegg til det ordinære undervisningstilbudet tilbyr NLA ulike spesialopplegg som inkluderer utenlandsopphold. I løpet av vårsemesteret vil vi tilby en studietur til Indonesia, som er en unik mulighet til å studere islam, hinduisme og buddhisme i en lokal kontekst, og som er et verdifullt supplement til emnet REL140. I tillegg har NLA Høgskolen et sommersemester i Israel. Dette opplegget omfatter emnene KME208, KME213 og KME214, og gir en helt unik sjanse til å studere religioner i Midtøsten. For å legge til rette for en god læringsprosess er det lagt vekt på variasjon i arbeidsmåter og organisering. Undervisningen skjer i form av forelesninger og dels tverrdisiplinære seminarer. For å stimulere til faglig samtale og bearbeiding av fagstoffet oppfordres studenter på alle nivåer til å organisere og delta aktivt i kollokviegrupper. Utvikling av studentaktive læringsformer og nær kontakt både mellom studentene og mellom lærer og student er høyt prioritert. På alle nivåer blir det arrangert veiledningsseminar i forbindelse med oppgaveskriving (oppgaver som inngår i vurderingsgrunnlaget for enkelte emner). Disse seminarene kan foregå over internett og kan være obligatoriske på grunnivået, mens de på mellom- og masternivå som regel er frivillige. Innenfor rammen av slike seminarer blir det gitt dels generell veiledning i oppgaveskriving (krav og konvensjoner, metoder og arbeidsformer), dels konkrete råd og kommentarer til oppgaver som skrives eller er innlevert. Den anførte pensumlitteraturen indikerer (på grunnlag av emneplanens målbeskrivelse) viktige delemner, fordypningsnivå og stoffomfang. Anført litteratur kan derfor i prinsippet skiftes ut med tilsvarende litteratur. Faglærerne gir informasjon om oppdatert litteratur til sine disipliner. Studenter som har begynt studiet etter en studieplan som siden er blitt endret, kan ta eksamen etter den første studieplanen inntil to år etter utløpet av normert studietid. Studenter som på dette grunnlag får fullføre sitt studium etter sin opprinnelige studieplan, må ved oppmelding til eksamen ta kontakt med studieadministrasjonen og angi hvilken studieplan de følger. Vurdering Det er et hovedprinsipp at hver student skal gjennom minst én individuell prøving i hvert emne. Prøveformen kan variere fra emne til emne. Det kan for eksempel være tale om skriftlig prøving under eksamensvilkår, tidsavgrenset hjemmeeksamen, muntlig eksamen eller vurdering av innleverte hjemmeoppgaver eller rapporter. Det er på alle studienivåer lagt vekt på å kombinere veiledning og prøving på en slik måte at studenten får tilbakemelding på innleverte arbeider underveis i studiet av de enkelte emner. Studentutveksling Ta kontakt med leder for internasjonalisering ved NLA Høgskolen for å få en orientering om hvilke muligheter som finnes for studieopphold i utlandet. Yrkesmuligheter og videre utdanning

5 Årsstudiet i RLE er første året i bachelorstudiet religion og kultur og kan tas som et fjerde år i grunnskolelærerutdanningen (GLU) eller som fag 2 i et integrert lektorløp. Årsenheten RLE/religion kvalifiserer for undervisning i skolens RLE-fag og religionsfaget i videregående skole, og kan brukes som en del av en lærer- eller lektorutdanning i det offentlige og private skoleverket. Studenter som sikter mot en bachelorgrad i religion og kultur bør ta hensyn til hvilken sammensetning graden skal når en bestemmer seg for hvilket valgemne man skal ta i årsstudiet. Studenter som tar dette som en del av grunnskolelærerutdanningen må ta emnet i religionsdidaktikk med praksis. Studenter som ønsker å ta dette årsstudiet som den del av en integrert lektorutdannelse eller som første del av en bachelor i religion og kultur kan velge blant emner i religion, kristendom/teologi eller interkulturell forståelse, avhengig av hvilken spesialisering man ønsker. Studenter som sikter seg inn mot undervisning i skolen må etter gjeldende kompetansekrav ha 30 studiepoeng relevant utdanning i et fag for å kunne undervise i grunnskolen ( klasse) og 60 studiepoeng for å kunne undervise i videregående skole. Studieadministrasjonen gir nærmere informasjon og veiledning om kombinasjoner av emner og planlegging av studieløp. I tillegg kan årsstudiet enten alene eller i kombinasjon med andre fag kvalifisere for andre yrker og oppgaver i skole og samfunn nasjonalt og internasjonalt, for eksempel kan det inngå i kompetansegrunnlaget for bistandsarbeid. Videre kan årsenheten også utvides til en bachelor i religion og kultur ved NLA Høgskolen.

6

7 Valgemne, spesielt for studenter igrunnskolelærerutdanningen Fagdidaktisk emne, REL160 vil først og fremst være rettet mot grunnskolen. De studenter som tenker seg en fremtid i videregående vil måtte ta PPU ved universitetet for å få årsstudiet godkjent her i Bergen. De vil derfor ikke oppnå noe formal-kompetanse ved å gjennomføre REL160 hos oss. Jeg har derfor fjernet henvisningene til videregående i emneteksten. Hvis noen slike studenter likevel vil ta emnet vil vi prøve å tilby praksis i videregående. De studenter som tar dette som en fordypning i en lærerutdanning (GLU 4) får praksisen gjennom lærerutdanningen (14 dagers ordinær praksis med praksisbesøk og praksisoppfølging som faget organiserer). De studenter som kan tenke seg en lærerutdanning i fremtiden, og vil at årsstudiet ved NLA skal telle som en del av et fremtidig lærerstudium, trenger en praksis-del. Jeg regner med at dette også gjelder studenter som er ferdig med lærerskoleløpet og som tar årsstudiet som etter-utdanning. De må ha ti timer praksis i RLE som en del av didaktikkemnet. REL160 Fagdidaktisk emne, kristendom, religion, livssyn og etikk Kode REL160 Navn Fagdidaktisk emne, kristendom, religion, livssyn og etikk Engelsk navn Subject Didactics, basic module. Christian Studies, Religion, Life Philosophies and Ethics Studiepoeng 10 Undervisningssemester Vår Nivå Bachelor Studiested NLA Sandviken Program/avdeling Kristendom Undervisningsspråk Norsk Kan tilbys som enkeltemne Ja Forkunnskapskrav Generell studiekompetanse. Forventet læringsutbytte Kunnskaper Gjennom studiet skal studentene få kjennskap til den kristne og humanistiske kulturtradisjonen som skolen er forankret i de utfordringer som skolen møter i det flerkulturelle og det flerreligiøse samfunnet skolens verdipåvirkning i lys av den pedagogiske mandattenkningen skolefagenes planhistorie, deres tilblivelseshistorie i nyere tid og deres begrunnelse, målsetting og innhold grunnleggende didaktiske prinsipper og metoder i faget barns utviklingsmessige forutsetninger for å oppfylle læringsmålene i faget betydningen av identitet og dialog i religiøs oppdragelse sentrale yrkesetiske problemstillinger

8 tilpasset undervisning og ulike former for differensiering i forhold til elevenes evner, forutsetninger og tros- og livssynsbakgrunn spørsmålet om objektivitet og forkynnelse i undervisningen prinsipielt og i forhold til egen lærergjerning kjennskap til ulike lærebøker/læremidler og bruken av dem i KRLE Ferdigheter studentene skal få trening i å bruke læreplanen til planlegging av egen undervisning planlegge, gjennomføre og evaluere egen undervisning i KRLE-faget vurdere lærebøker og læremidler i faget. kunne fremme samtale om religiøse og livssynsmessige spørsmål i klassesituasjonen Generell kompetanse Studentene skal bli istandsatt til å fylle lærer- og oppdragerrollen i faget på en sakssvarende måte bli i stand til å utføre sin lærergjerning med yrkesetisk bevissthet å møte elevenes religiøse og etiske spørsmål på en åpen, vennlig og saklig måte å møte elevenes forskjellige bakgrunn og holdninger på en slik måte at det fremmer toleranse og åpenhet å forstå betydningen av de grunnleggende ferdighetene og at målene for faget er presentert som kompetansemål Innhold Dette emnet skal gi forståelse for KRLE-fagets mål, innholdet i faget og fagets særpreg. Fordi dette emnet også har en praksis-del, vil arbeidsmåter for KRLE-faget være en naturlig del av emnet. Emnets omfang og innhold svarer til de krav som stilles i de ulike lærerutdanningene. Emnet fagdidaktikk inneholder to deler. Emnet gir en innføring i den norske skolens grunnleggende verdiforankring i den kristne og humanistiske kulturtradisjon. Det tar videre opp de utfordringene som skolen står overfor i det flerkulturelle og flerreligiøse samfunnet. Emnet gir så en innføring i skolefaget Kristendom, religion, livssyn og etikk (KRLE) i grunnskolen. Videre tematiseres dette fagets selvforståelse og karakteristiske innhold. Det vil bli lagt vekt på kjennskap til gjeldende planer og regelverk, praksis og problemer knyttet til spørsmål om fritak. Likeledes vektlegges debatten om faget, særlig knyttet til spørsmålet og objektivitet og forkynnelse. Denne debatten vil bli belyst ved sammenligninger med tilsvarende skolefag i andre land. Emnet vil belyse elevenes forutsetninger for tilegnelse og bearbeiding av fagstoffet ut fra noen kjente utviklingsteorier, og også kritikk av teorier om barns utvikling. Andre hoveddel består av praksis: GLU 4-studenter får sin praksis som ordinær 14-dagers praksis. Andre studenter i form av 10 timers punktpraksis i KRLE-faget i grunnskolen. Gjennom praksis skal studentene få innsikt i planlegging, gjennomføring og evaluering av den faglige undervisningen. Konkret får studentene ansvar for undervisningen i en grunnskoleklasse under veiledning av en praksislærer og faglærer. Det er obligatorisk frammøte til praksisen, og studentene utarbeider en praksisrapport.

9 Organisering og arbeidsformer Forelesninger. Praksis. Vurdering Underveisvurdering På bakgrunn av praksis skriver studentene en fagdidaktisk praksisrapport som vurderes til t. godkjent/ikke godkjent Sluttvurdering Avsluttende vurdering er en 4 timers skriftlig skoleeksamen.den blir vurdert etter gradert karakterskala fra A til F, der F er stryk. For å kunne fremstille seg til denne prøven, må praksisrapporten være vurdert til godkjent. Pensum Evenshaug, O. & Hallen, D.: Barne og ungdomspsykologi. 4. utg. Oslo Kap. 1; 11; Leganger-Krogstad, Heid, "Religions- og livssynsdidaktikk" i Didaktikk for grunnskolen : fellestrekk og særdrag i et fagdidaktisk mangfold/ Else Marie Halvorsen red./ed. Fagbokforl., Bergen 2008, s./p Bakgrunn for kunnskapsløftet., juni Utdanningsdirektoratet. Generell del av læreplanen. Utdanningsdirektoratet desember Læreplan i Religion, livssyn og etikk. Utdanningsdirektoratet, august Repstad, P.: Religiøst liv i det moderne Norge. Et sosiologisk kart. 2. utg. Kristiansand Sand, T. (red): Flerkulturell virkelighet i skole og samfunn. 2.utg. Oslo 2008, kap 1-5 (s.9-101) Skeie, G.:Religion i skolen - om idealer og realiteter i et mangfoldig Europa. I O. K. Kjørven, B.-K. Ringen & A. Gagné (Red.), Teacher diversity in diverse schools: challenges and opportunities for teacher education (s ). Oplandske bokforl. Vallset Skrunes, N.: Religionspedagogikk for grunnskolen. Kristendomskunnskap med religions- og livssynsorientering. Bergen Skrunes, Njål & Kvam, Bjarne: Grunnlagstenkning for didaktikk i kristent perspektiv. NLA Forlaget Skrunes, N.: Toleranselæring et læringsmål i læreplaner og i lærebøker for RLE-faget. Aktualisert i møtet med islamkunnskap. I Afset, B. m.fl.(red): Kunnskap til hva? Om religion i skolen. Akademia forlag 2013 s Sødal, Helje Kringlebotn, Religions- og livssynsdidaktikk: en innføring 4. utg./ed. Kristiansand: Høyskoleforl., 2009.