Solare keratoser, benigne, maligne og semimaligne hudtumores

Transkript

1 EMNEKURS HUDSYKDOMMER I ALLMENNPRAKSIS Stavanger Solare keratoser, benigne, maligne og semimaligne hudtumores Malte Hübner Avd. overlege hudpoliklinikken Haugesund

2 Vår hud Menneskenes størrste organ overflaten beløper seg på ca. 1,8 m 2 ca % av kroppsvekten består av omtrent 110 milliarder hudceller 2 milliarder pigmentceller

3 Hudstruktur Epidermis Stratum corneum Stratum lucidum Stratum germinativum Stratum spinale Stratum basale Dermis Stratum papillare Stratum reticulare Subcutis

4 Godartete hudtumores (utvalg) Verruca seborrhoica Kartumores Granuloma pyogenicum Fibromer Keloider Syster (Nevoide og melanosytære hudforandringer)

5 Verruca seborrhoica Seborrhoiske keratoser (talgvorter) en meget vanlig form for keratoser som særlig opptrer hos eldre, og vises som fete, lysebrune til svarte, vorteaktige dannelser på huden. mest på rygg, mage, bryst og i ansikt. kan skrapes bort eller fryses bort

6 Spider nevus og hemangiom Stjernenævus, vanlig forekommende hudforandring, består av en sentral liten arterie, hvorfra det stråler kar ut radiært, oftest lokalisert til ansikt, armer og øvre delen av kroppen. Kapillære hemangiomer, vanligste, røde til blå. Kapillære hemangiomer er oftest små, men kan bli flere centimeter i diameter kan øke noe i størrelse pga. utvidelse av blodårene eller noe vekst, men forsvinner ofte av seg selv (spontant). En variant kalles senile angiomer. Små og kommer, ofte i stort antall, med økende alder. Juvenile hemangiomer finnes i huden hos nyfødte. Denne typen hemangiomer vokser fort i de første levemånedene, men begynner å avblekes ved 1 3-årsalderen og forsvinner fullstendig før femårsalderen i 80 % av tilfellene.

7 Granuloma pyogenicum og dorsalsyste Pyogent granulom: er en overvekst av blodkar i huden. Utløses ofte av en mindre skade. Gravide kvinner og barn er spesielt utsatt. Fjernes kirurgisk eller forsvinner spontant. Myxoid cyste: utvekst i huden helt ytterst på en finger rett før neglen. En slik cyste dannes fra bindevevet, og kan ha en kobling til leddet ytterst i fingeren. Fjernes best per OP

8 Dermatofibrom og Fibromata Dermatofibrom: godartet svulst i huden. Svulsten kjennes som en kul eller knute under hudens overflate. Ibland litt hevet fra hudens plan, brunrød til brungrå farge på overkroppen, armer og bein. Helt ufarlige, men forsvinner ikke av seg selv. Pendulerende fibromer: myke hudutvekster ofte på halsen eller axillær hos pas. med overvekt eller eldre. Kan klippes vekk. pendulantes

9 Keloid Keloid: overvekst av arrvev som fremstår som knuter eller større flater som hever seg over hudoverflaten og utover det opprinnelige såret. Ofte anlegg eller på prædilektsjonssteder skuldrer og bryst, over ledd. Skal ikke behandles kirurgisk, men kan behandles f.eks. med kryoterapi og steroidinjeksjon.

10 Syster av forskjellige slag som milier (epdermissyste) og aterom (talgsyste i hud eller underhud) kan fjernes med eksprimsasjon eller ekstirpasjon Aterom og milier

11 innehålder 99.8% av solsystemets masse Temperatur på soloverflate ca C er x tyngre enn jorden solen produserer energi med hjelp av kjernefusjon (omvandling av H til He) har lyst ca. 5 millia. år og ska lyse 10 millia. år til lyset trenger 8.6 min reisetid fra solen til jorden uten sol - inget liv på vår planet Solen

12 Hvorfor er sol positiv fo gir behaglig følelse, minsker depressjon Vit. D-syntese kan bedre visse hudsykdommer som psoriasis og eksem pga immunmodulerende effekt kan kanske beskytter mot visse typer kreft og visse immunsykdommer styrer døgn- og nattrytmen gir oss mulighet å se mennisker/huden?

13 Negative effekter solbrenthet øyneskader photoallergiske og phototoksiske reaksjoner (poison ivy/planter, medisiner, kosmetika) hudaldring forverring/utløsning av immunsykdommer/kollagen oser hudkreft (melanom, basaliom, plateepitel-ca etc.)

14 Spektrum av sollyset Ultraviolett-Bereich Sichtbares Licht ( nm) Infrarot-Bereich (780nm-1mm) Lys er elektromagnetiske bølger

15 Hudtyper (I-VI) Hudtypene indeles etter: hudfarge, øynefarge pigmenteringsformue solbrenthetsrisiko kreftrisiko

16 Hudtype I: Rødblond, fregner, blir altid solbrent, ingen pigmentering (erytem etter ca min) Hudtype II: blond, lyse øyne, hyppig solbrent, kun lett pigmentering (erytem etter ca min) Hudtype III: brunt hår, lyse eller mørke øyne, sjeldent solbrent, god pigmentering (erytem etter ca min) Hudtype IV: mørkt hår, mediterran type, så godt som aldri solbrent, mye god pigmentering (erytem etter ca. 45 min) Hudtype V og VI: svart hår, orientalisk/asiatisk og afrikansk type, aldri solbrent, dyp pigmentering (ingen erytem)

17 Solar elastose

18 Aktinisk keratose (AKK) vanlig hudsykdom (ca tilfeller per år i Norge) aktinisk betyr "forårsaket av solen oppstår ikke på grunn av en solbrenthet, men gjennom hele livets eksponering for UV-lys består av hyperkeratose og atypiske celler (syke celler) de fleste aktiniske keratoser utvikkler seg til karsinomer over tid (fakultative præcancerose) en spesiell allvorlig og utbredd form er field cancerisation derfør ska disse behandles tidligt med f.eks. PDT, kryotherapi eller Aldara krem oppfølgning f.eks. 1x/året og solbeskyttelse er viktig

19 Morbus Bowen hyppig men mindre enn AKK intraepidermal carcinoma in situ forårsakes av sollys, kjemikalier (arsen) og enkelte virus (HPV) kan ligner psoriasis ibland Morbus Bowen utvikkler seg regelmessig til plateepitel-ca over tid (obligate præcancerose) behandling og oppfølgning sker på samme måte som ved AKK men ibland må lesjonen behandles med radikal kirurgisk fjerning særformen på genitalslemhinne kalles Erythroplasie Queyrat

20 Præcanceroser og Morbus Bowen

21 Hudkreft 2 hovedtyper: Hvit hudkreft: Plateepitel-ca (spinaliom) og sine præcanceroser (akiniske keratoser, M. Bowen) og basalcellecarcinom (basaliom), går ut fra keratinocyter i epidermis Svart hudkreft: Malignt melanom, går ut fra melanocyter i epidermis

22 Noen fakter om hudkreft Insidens av hudkreft er sterk stigende i Norge og Europa de siste 40 år i allt ca nye hudkrefttilfeller/år i Norge hudkreft er den hyppigste type kreft hos kvinenr og menn av disse leder ca. 400/år til døds de fleste hudkrefttilfeller er enkle og god behandelbar begunstigende faktorer: genetiske faktorer UV-lys røntgenstråling immunsuppresjon (sandimmun etc.): ffa. platepitel-ca kroniske sår/arr kjemiske substanser (arsen, tjære)

23 Predileksjonssteder for hvit hudkreft hyppigste lokalisasjoner for hvit hudkreft: panne, isse (måne), kinn, nese, ørhelix, underleppe, skuldre, décolleté, handryggen lysskader og hudkreft opptrer med en latenstid av år!

24 Platepitel-carcinom opptrer fremfor allt hos eldre ca nye tillfelle i Norge/år mulig (men sjelden) metastasering i avansert stadium aktinisk keratose er præcancerose, Morbus Bowen er carcinoma in situ, Keratoakanthom er ikke malign lesjon som liker PE-CA histologisk hovedfaktorer er UV-belastning og alder operativ terapi er førstehandsvalg forskjellige differenseringstyper har forskjellige prognose: høg differensert > moderat differensert > lavt differensert god prognose ved tidlig og radikal operasjon - ingen annen behandlingsmåte er akseptabelt

25 Avansert plateepitelcarcinom

26 Stor keratoakanthom

27 Oklar lesjon, behandlingsrefraktær, misstenkt spinaliom

28 Etterkontroll og oppfølgning ved høgrisikotumorer kontroll hver 6. måned kontroll men hensyn til residiv, andre hudkrefttyper og solskade palpasjon av lymfeknuter i relevant område eventuell i vanskelige fall ultralyd av lymfeknuter og røntgen thorax, abdomen-songrafi, CT som terapi ved metastaser kan ibland straleterapi og kjemoterapi brukes i tillegg til kirurgi

29 Basalcellecarcinom (Basaliom/BCC) kan opptrer f.o.m. 30-års aldern og vuxer relativt langsamt over flere år ca nye tillfelle i Norge/år metastaser ekstremt sjeldent sår/skorpedannelse som ikke gror UV belasting og genetisk anlegg gelder som viktigeste patogenetiske faktorer basaliomer indeles i forskjellige typer viktigste behandlingsmåte er fortsatt en radikal kirurgisk fjerning med frie kanter!!! Her er prognosen meget god! Ffa ved bruk av Mohs kirurgi. andrehandsvalg i specielle fall: PDT, kryoterapi, aldara, radioterapi

30 Basaliomtyper Overflatisk/superfisiell (multisentrisk) BCC Nodulær (cystisk) BCC Morfealignende/sklerodermiform BCC Basalioma terebrans (infiltrerer aggressiv) Ulcus rodens (sterk sårdannende/ulcerøs BCC)

31 Forskjellige Basaliomtyper

32

33 Særform pigmentert BCC

34 Andre behandlingsalternativer PDT (med bruk av 5- aminolevulinsyre eller methyl-aminolevulinsyre og synlig lys) kun på overflatiske BCC og AKK, M. Bowen! Aldara (imiquimod) eller 5- FU krem helst bare på AKK og Bowen kurettage og diatermi, kryoterapi (frysning), radioterapi ska egentligen ikke lengre brukes

35 Oppfølgning av BCC oppfølgning 1x per halvår i flere år med kontroll av det gammle melanomstedet og den øvrige hudoverflaten det er hyppig med residiver (ffa ved tidligere behandling uten frie kanter og ved feilbruk av behandlingstekniker f.eks. PDT på nodulære BCC)! residiver MÅ behandles operativt!

36 Solbeskyttelse og profylaxe Australia rule : between 11 and 3 be under a tree (helst ingen sterk soleksposisjon mellom 11 og 3) bruk hatt, caps eller lue bruk solkrem helst for soleksposisjon glømm ikke solbriller! blir van med solen langsomt og steg for steg regelmessige kontroller hos hudlege ved risikofaktorer

37 Solkrem - solfaktor Uten solkrem kan de fleste i Norge oppehålde seg omtrent 3-5 minuter i sterk sommersol uten varig skadegjørelse solfaktor 15 betyder 15 ganger lengre i sol enn uten solkrem (for de fleste da ca min med krem!) bruk minst alltså faktor 15 med kombinert UV-A / UV-B beskyttelse! det finnes kjemisk og physikalisk lysbeskyttelse helst vannfast ska brukes x flere om dagen, men dette øker ikke makstiden i sol

38 When in Rome...

39 do as the Romans do...