6-10. Er du en helt? I dette tipsbladet forteller speiderne Hanne, Agathe og Erikka hva de mener er en helt, og hvem som er deres helt.

Transkript

1 w : d fra eren ne e eid st en o/sp La lading.n sbpeid tip w.s w Er du en helt? I dette tipsbladet forteller speiderne Hanne, Agathe og Erikka hva de mener er en helt, og hvem som er deres helt. BLI EKSPERT: Historiske helter. Side 4 BLI EKSPERT: Lag fatle med speiderskjerfet. Side 5 AKTIVITETSTIPS: Spill speiderlovbingo. Side Smekkfullt med tips og triks for småspeidere.

2 2 1. Hva er 2. Hvem Tekst og foto: Ina Storteig Morgan (7) fra 1. Vålerenga: 1. En helt er en som har gjort noe stort, og helten må kunne redde andre fra skurker. 2. Supermann, Batman og Spiderman er jo store helter. Peter (7) fra 1. Vålerenga: Innledning: Helt eller delvis om helt 1. En helt må kunne redde andre fra skurker, men en helt er ingen helt hvis han eller hun ikke har gjort noe stort. Men helter er jo helter. 2. Harry Potter, og det er fordi han redder andre fra Voldermort, det er det ingen tvil om. Agathe (7) fra 17. Oslo: 1. En helt er en som hjelper andre, og de kan for eksempel hjelpe andre fra å drukne. Tekst: Even Ellingsen Når du som leser dette tenker på helt, hva tenker du på da? Er det Supermann, Harry Potter eller Spiderman? Eller tenker du på en som følger en gammel dame over gata på grønt lys? Eller som åpner døra for moren sin? Eller som støvsuger hjemmet for familien sin? Eller er jeg helt på jordet? Hva er egentlig en helt? Er det en person? Er det en ting? Nei, det er Supermann. Eller hva...? Om du leser om helt på Internett, står det at en helt er en beundringsverdig person som har utført en stor dåd, altså gjort noe fantastisk godt for noen. For eksempel reddet en person fra en brann. Altså en heltedåd. Men det finnes flere typer helter der ute. Du har den typiske superhelten, som med superkreftene sine beseirer den onde superskurken. Du har antihelten, som også er en slags helt, men ikke er så galant og snill som en skikkelig helt. Du har tøffelhelten, som er betegnet som en mann som «ligger under tøffelen» for en kvinne. Det finnes med andre ord mange typer helteskikkelser der ute. Noen gode og noen mindre gode. Du som er speider er også en helt. Du har kanskje ikke superkrefter fordi du har mutert eller fått radioaktivt avfall over deg. Men du har noe som er bedre enn superkrefter! Du har sjansen til å gjøre så mye bra. Ikke bare for deg selv, men også for andre. Så spørs det bare hva slags helt du blir. Hva tror du selv? Agathe

3 3 en helt? er din helt? 2. Jeg er litt usikker, men Marte speiderlederen vår er jo en helt, fordi hun bruker mye av tiden sin på oss speidere. Og broren min er også litt helt, fordi han heter Joon, som betyr «helt» på koreansk. Mona, læreren min, er også en helt fordi hun hjelper meg på skolen. Superdame er også en helt! Og det er Supermann, bare at det er en dame. Hanne (10) fra 17. Oslo: 1. En helt er en som redder andre, og hjelper dem som er i nød. Men en helt er en helt vanlig person man ser opp til. Supermann finnes ikke, og man kan ikke ha superkrefter, det er jeg helt sikker på. 2. Mamma og pappa er jo helter. Og de menneskene på Utøya som hjalp til! De som kjørte ut med båt og reddet andre. Vi speidere er jo også helter, fordi vi er med på Speideraksjonen. Der samler vi jo inn penger til andre som trenger det. På Speideraksjonen hadde vi et loppemarked der vi solgte de gamle lekene våre. Erikka (10) fra 17. Oslo: 1. Superhelter kan ha superkrefter, men det er bare i tegneserier. Helter redder andre. De hjelper gamle mennesker over veien og av og til tar de skurker. 2. Jeg har ingen helt jeg. Kanskje mamma og pappa. Eller jo, politiet er jo en helt, fordi de redder andre og tar skurker! Og leger er helter, fordi de redder andre. Tuva (8) fra 17. Oslo: 1. De må redde folk, gjøre noe godt, være snille mot andre, og hjelpe andre. Og en helt slipper drømmene sine ut i livet. 2. Jeg har ingen helter jeg. Eller mamma er jo en helt, fordi hun er sykepleier. Og Supermann da. Peter Morgan Hanne Tuva Erikka

4 4 Bli ekspert Heltene våre Tekst: Ragnhild Langeland Illustrasjon: Lise Larsen Kjelstrup En helt er en som har et stort mot, er modig og setter andre foran seg selv. Det finnes mange ulike helter, alt fra tegneseriehelten Supermann til polfareren Fridtjof Nansen. Kanskje har du en helt du ser opp til? Ofte hører vi om personer som har gjort noe modig, som har utført en heltedåd i fare eller motgang, eller ofret seg selv for et større gode. Slike personer blir kalt helter, og er noen vi gjerne ser opp til. Historiske helter Hvem som er helter og ikke, er opp til hver enkelt å bestemme. Likevel har vi noen personer som ofte blir trukket fram som helter i historien. Det er blant andre Fridtjof Nansen, Jeanne d Arc, Thor Heyerdal og Max Manus. Fridtjof Nansen er kjent for å ha krysset Grønland på ski og gjennomførte en svært dristig polarferd. Jeanne d Arc er en nasjonal heltinne i Frankrike, som under hunderårskrigen ledet Frankrike i kamp mot England. Thor Heyerdal så ikke på havene som hindringer og hadde flere ekspedisjoner over havet, som for eksempel «Kon-Tiki-ferden». Max Manus er kjent for å være en av motstandsbevegelsens helter under andre verdenskrig. Dette er bare noen av dem som har gjort store modige handlinger. Superhelter I tegneseriene leser vi om superhelter som har superkrefter. Noen får kreftene sine i kontakt med ulike stoff, som Spidermann, mens andre har medfødte krefter, som Supermann. Noen andre superhelter har ikke superkrefter, men bruker sin klokskap og teknologi. Et eksempel på en slik superhelt er Batman. Også i idretten er det mange helter, og mange ser opp til idrettsutøvere som Thor Hushovd, Petter Northug, Grete Waitz eller Marit Bjørgen. De har gjort store prestasjoner på hver sine idrettsarenaer. Hverdagshelter Det finnes også mange hverdagshelter, som vi har kontakt med til daglig eller ukentlig. Kanskje er helten din nettopp pappaen eller mammaen din? Eller speiderlederen eller fotballtreneren din? De gjør nødvendigvis ikke noen store modige handlinger som polarferder, men er flinke til å hjelpe andre og sette andre foran seg selv. En hverdagshelt kan du også bli. Du kan bestemme deg for å gjøre en god handling, enten det er å hjelpe andre, eller rett og slett være snill mot andre og strekke ut en hånd til noen som ikke har så mange venner. Kjenner du heltene?

5 5 Bli ekspert Bruk speiderskjerfet ditt til å hjelpe andre Tekst og foto: Ragnhild Langeland og Silje Høysæter Speiderskjerfet kan brukes til så mangt, og kan være spesielt nyttig hvis du er på tur der noen blir skadet, og du ikke har førstehjelpsutstyr med. Kan du disse enkle triksene, er det kanskje du som blir gruppas helt neste gang dere er på tur. klokke eller en stein, å legge imellom. Surr deretter skjerfet hardt rundt, men ikke så hardt at blodsirkulasjonen stanser. Fatle Hvis noen har skadet armen, at den for eksempel er knekt eller er kommet ut av ledd, så kan du bruke speiderskjerfet til å lage en fatle. Legg den skadde armen inni skjerfet, og knyt endene sammen i nakken. Du kan også sette en knute ved albuen, da sitter fatlen bedre. En fatle vil gjøre at armen får støtte og holdes i ro. Du kan også bruke skjerfet til å binde den skadde armen eller foten fast til kroppen. Bandasje Du kan også bruke skjerfet som en vott. Det kan være til hjelp dersom du har mistet votten på tur og vil skjerme for vind og vær, eller du trenger å beskytte et sår eller en brannskade. Spjelk Er du på tur og noen knekker et ben eller en arm, er det lurt å sikre den skadde kroppsdelen. Hvis den skadde er nødt til å transporteres, må man spjelke. Vanligvis er det legen som gjør det, men du kan gjerne øve deg på dette du også. Spjelken må gå over minst to ledd, og her trenger du to speiderskjerf og to lange og solide pinner. Spjelken må være lang nok, stram over bruddstedet og fast, men ikke hindre blodtilstrømning og ikke være for tung For å stoppe en kraftig blødning, kan du rulle skjerfet ditt sammen til en bandasje og legge det over såret. For å få et ordentlig trykk på blødningen kan du bruke noe flatt og hardt, for eksempel en Vott

6 6 Bli ekspert: Tekst: Stian Seland Illustrasjon: Lise Larsen Kjelstrup Dette nummeret av Speideren og tipsblada har helt som tema. Heltar kjem i alle tenkjelege formar og typar. Har du lyst til å bli ein helt, men veit ikkje heilt korleis? 6 10 viser deg korleis. Dei små tinga: Hjelp ei gammal dame over vegen eller ein forelder med å få barnevogna på bussen. Det er mange som gjerne skulle hatt hjelp til noko, men som ikkje tør å spørje. Du treng ikkje gjere mykje for å hjelpe nokon i kvardagen og gjere livet litt enklare. Miljø: Tenk på dei som skal arve jorda. Dei som er bittesmå born i dag, vil ein dag vere vaksne og bu på den same planeten som oss. Dei fortener å få ein så god planet som mogleg. Kildesorter søppelet heime, reis kollektivt i staden for med bil, bruk sparepære og gjer det du kan for å ta vare på jorda. Gi attende: Når det er noko du får mykje ut av, bør du finne ein måte å gi attende på. Dersom du har hatt mange fine turar til speidarhytta, bidra på dugnad eller anna vis. Er det ein lærar som gjer skulekvardagen ekstra spennande og interessant, la vedkomande få vite det. Pay it forward: «Pay it forward» er eit engelsk omgrep, kanskje mest kjent frå filmen med same namn. Meininga er at ein «betaler» ei god gjerning ved å gjere nokre gode gjerningar for nokon andre. Slik held det fram, og målet er at verda skal bli fylt av gode gjeringar. Vere ein ven: Ein speidar er ein god ven, heiter det i speidarlova. Utanom familie, er venar kanskje dei viktigaste menneska vi har i livet. Vis at du set pris på venane dine, og still opp for dei når dei treng det. Det er kva gode venar gjer. Gjer ditt beste: Dette er ein god og generell regel, som ein kan bruke på det meste i livet. Ingen kan forvente meir enn at du gjer det beste du kan, og ved å gjere så godt du kan vil du stort sett korkje skuffe andre eller deg sjølv. Ta vare på andre: I desse dagar er det nok mange som er litt usikre eller redde etter det som skjedde i Oslo og på Utøya den 22. juli. Ta vare på dei, spør korleis det går og ikkje ver redd for å gi ein klem. Det er på dagar som desse at ein treng gode medmenneske mest.

7 7 Bli ekspert: Lage båre Tekst: Ragnhild Langeland og Silje Høysæter Illustrasjon: Lise Larsen Kjelstrup Å være en helt kan innebære mye, men av og til kan du komme utfor ulykke der du bruker kunnskapen du har fått på speideren til å hjelpe andre. Å lage en båre for å frakte skadde kan være nyttig å kunne. For å lage en båre må du bruke hendene dine og arbeide med ulike stoff og materiale. Her gjelder det å bruke kreativiteten din og benytte seg av det du finner. Utstyr du trenger: Tau/rep Raier Jakker Fremgangsmåte: Man kan lage bårer på mange forskjellige måter. Det viktigste er faktisk å være kreativ og bruke det du har for hånden. En god løsning er ofte en såkalt «klesbåre». Da trenger du ikke mer enn to raier og et par jakker. Det er viktig at raiene ikke er for tunge eller for myke. For å lage båren trer du et jakkeerme inn på hver av raiene, jo flere jakker du bruker, desto mer stabil blir båren. Husk at det er slitsomt å frakte en pasient på båre langt, det kan derfor lønne seg å hekte båren inn på tursekkene deres, eller å lage bæreremmer av tau. Tips! Det kan være lurt at speidergruppen din går igjennom hva du trenger å vite for å håndtere skadde personer. For eksempel når det er lov å flytte dem, og når du bør la være. Flytt helst ikke en som er hardt skadet. Husk at det er tungt å bære en på båre

8 8 Aktivitetstips: Lag et heltekostyme til kosedyret ditt Tekst og foto: Martine Firing Nå som høsten er her, er det moro å ha noen aktiviteter på lur til grå regnværsdager. På denne siden får du tips til hvordan du kan lage et heltekostyme til kosedyret ditt, eller kanskje til deg selv? Før Dette trenger du: Noen stoffbiter. Kanskje mamma eller bestemor har noe i en skuff? Noe å pynte med. For eksempel perler, knapper eller heklede blomster. Nål og tråd, målebånd, knappenåler. Kreativitet og fantasi! Et heltekostyme kan lages på mange måter, derfor er bildene ment som inspirasjon. Lag først hull til hode og armer, sy deretter sammen selve dressen. Nå er alt klart for at du kan bruke fantasien til å pynte kostymet med hva du ønsker! Etter

9 Aktivitetstips: Sugerørstafett Tekst og foto: Ragnhild Langeland Prøv en annerledes og mer utfordrende stafett! Du trenger: Sugerør til alle Bomullsdotter eller eventuelt erter eller ballonger Slik gjør du det: Alle får hvert sitt sugerør og stiller opp patruljevis på rekke. Banen foran patruljene må være bestemt og laget til før start. Førstemann blåser bomullsdotten (eventuelt erten eller ballongen) over gulvet til mål, nestemann fortsetter. Patruljen som er ferdig først, har vunnet. Speiderlovbingo Speiderlovbingo er som andre typer bingo, men her blir du også kjent med speiderloven og speiderløftet. Du trenger: Bingobrett Penner/tusjer Slik spiller du: Alle får utdelt et bingobrett og en penn/ tusj. Lederen leser opp én og én paragraf i speiderloven, og forteller hvilket symbol som brukes for å illustrere den. Symbolene kan være øye, telt, knute, hjerte, skjold, tre, sportegn, varde, nying og vennskapskjede. Snakk sammen for å forstå hvorfor akkurat dette symbolet blir brukt. Alle som har symbolet på brettet, kan krysse av for det. Dette blir gjentatt til alle ti paragrafene er tatt. Når du er ferdig, roper du «bingo» eller «speiderbingo». For flere morsomme aktiviteter, se speiderbasen.no.

10 10 Børre, Ulrikke og Jump: "Det finnes en helt i oss alle" Tekst: Karoline Tetzlaff B. Hauge Illustrasjon: Lise Larsen Kjelstrup Jeg er Supermann, roper Jump ut mens han hopper så høyt han kan og leker at han flyr. Bak ham går Børre og Ulrikke mens de dukker unna for å ikke få den røde kappen hans i hodet. Hvorfor liker du Supermann så godt, spør Ulrikke, som egentlig ikke er så opptatt av superhelter. Jeg mener, alle historiene om superhelter er jo bare eventyr, det er ikke mulig å ha superkrefter som de har. Børre og Jump så overrasket på Ulrikke Liker du ikke superhelter du da, spurte de i kor. Jeg tror egentlig hun bare er misunnelig på dem, hvisket Børre til Jump, men ikke lavere enn at Ulrikke kunne høre hva han sa. Jeg er ikke misunnelig, sa Ulrikke bestemt, men de kunne tydelig se at hun egentlig var litt misunnelig Vel, jeg liker Supermann for han kan fly, og er supersterk! Jeg skulle ønske jeg hadde superkrefter som han, sa Jump. JA! Når jeg blir stor vil jeg bli superhelt og redde verden, jublet Børre Men hva er det med Supermann, eller noen av de andre superheltene som gjør at du liker dem så godt, spurte Ulrikke tankefullt. Hm jeg syns det er kult at de har superkrefter, sa Jump tankefullt og litt usikkert. Det jeg liker er at de hjelper andre, de er alltid så snille mot alle og redder verden med superkreftene sine, svarte Børre oppspilt. Men man trenger jo ikke superkrefter for å hjelpe andre, sa Ulrikke glad. Jeg syns vi skal være helter vi også! Vi kan være hverdagshelter! Helter som hjelper andre, helter helt uten superkrefter! Det syns jeg var en god idé! Superhelter har superkrefter og kan redde verden, men vi er speidere og kan hjelpe andre! Vi kan hjelpe foreldrene våre, en venn, eller kanskje bestemor og bestefar trenger hjelp til noe, bablet Børre i en så stor fart at Ulrikke og Jump så vidt fikk med seg hva han sa. Det viktigste er egentlig ikke hva vi gjør, men at vi hjelper noen andre og gjør dem glade! Hvis vi hjelper noen så kanskje de blir inspirert til å hjelpe noen andre igjen. Akkurat slik vi ble inspirert av superhelter! Hvis alle hjelper hverandre vil vi til slutt ha en bedre verden! Og slik ble det. Børre, Ulrikke og Jump ble enige om å finne én person hver som trengte hjelp, og til helgen dra sammen for å hjelpe dem. Børre fant ut at bestemoren hans trengte hjelp til å rake i hagen, mens Ulrikke visste at moren trengte hjelp til å bake, og Jump ville at de skulle hjelpe en venn av ham ved å ta han med for å bade, noe han hadde hatt lyst til lenge. Da helgen var over var de alle stolte av hvordan de hadde klart å hjelpe tre forskjellige personer, helt uten superkrefter! Det finnes en helt i oss alle, ropte de fornøyd i kor, før de gikk hjemover etter en helg med masse aktivitet og en god følelse i magen over å ha hjulpet så mange. Jeg syns vi skal være helter vi også! Vi kan være hverdagshelter! Helter som hjelper andre, helter helt uten superkrefter!

11

12 Bli en hverdagshelt! Ta ett merke Tekst: Ragnhild Langeland Illustrasjon: Lise Larsen Kjelstrup Ved å ta merket God tørn kan du velge å gjøre noe godt for andre, og dermed bli en ekte hverdagshelt. Å være en hverdagshelt handler om å hjelpe andre og sette deres behov og ønsker framfor dine egne. På den måten sprer du glede og gjør noe godt for andre. For å ta merket må du være til hjelp og glede for et menneske som trenger deg i 1 måned. Du kan for eksempel: Besøke et aldershjem Være en hemmelig venn Være med på Speideraksjonen Rydde, male, bære ved, vaske og lignende hos noen som trenger det. Når måneden er gått skal du fortelle flokken om dine opplevelser, og til slutt skal du lage en middag til familien din eller noen du kjenner. Utgitt av Norges speiderforbund Ansvarlig redaktør: Ragnhild Langeland ragnhild.langeland@speiding.no Besøksadresse: St. Olavsgate 25, 0166 Oslo Postadresse: Postboks 6910 St. Olavs plass, 0130 Oslo Telefon: E-post: nsf@speiding.no Web: Trykk: Eco Print Opplag: Design: Løwehjerte design Redaksjonen avsluttet: Forbundskontoret til Norges speiderforbund er sertifisert som et miljøfyrtårn.