VA må sprenge grensene Holder rørene i 100 år? Fortett med vett Skal advokatene overta? En liten etat med «høy sigarføring» Holder havet rent

Transkript

1 VA må sprenge grensene Holder rørene i 100 år? Fortett med vett Skal advokatene overta? En liten etat med «høy sigarføring» Holder havet rent VANN OG AVLØP NKF NORSK KOMMUNALTEKNISK FORENING Hovedorgan for Norsk Kommunalteknisk Forening www. kommunalteknikk.no

2 Vann for konger Lager supert drikkevann av Mjøsa. Av Tommy C. Olsen Dobbelt sett kontakttanker for ozon Vannverket ligger på Nes ved Mjøsa, på Brummunddal-siden, innenfor den velkjente Helgøya, kjent fra Kongesagaen. Den solrike grenda er rik på historiske spor helt fra bronsealderen og rommer mest landbruk, blant annet Norges største solbærplantasje. Det er et utrolig godt drikkevann blitt, smak på det! Det sier Roar Grøtlien, som står for den daglige praktiske driften ved Nes Vannverk i Ringsaker Kommune. Etter at vannverket har gått jevnt og trutt i over ett år står resultatet til topp karakter. Jeg foretrekker dette fremfor mye av det som kommer på flaske, men jeg vil ikke nevne noen merker, sier Kurt Kristiansen, operatør under opplæring. Med et fargetall mellom 15 og 20, er det per fekt for bruk av Aquazone metoden, slik som her, sier Erling Rost fra Sterner Aquatech. Han er innom for å se til anlegget han har dimensjonert og utformet. Fra de store dyp Det har blitt et kompakt og ryddig vannverk, vegg i vegg med avløpsrenseanlegget, noe som gjør det mulig å spare bemanning, og anlegget trenger lite ettersyn. Det går stort sett av seg selv, må bare justeres en sjelden gang, sier Roar Grøtlien. Forutsetningene er også gode: Da inntaksledningen til vannverket ble lagt på syttitallet var man tvunget til å gå dypt, helt ned til nesten tre hundre meter, og mer enn to kilometer fra land, først og fremst fordi Mjøsa på denne tiden var ganske forurenset. I ettertid har Mjøsa blitt renere, så råvannet på dypet er noe av det beste som finnes. Det er også inntrykket på stranda rett utenfor renseanlegget, der Mjøsa er klar og fin å se på. Mjøsa var ille ute, men takket være rensing av utslipp og fosfatfrie vaskemidler har hun stadig blitt bedre. I dag drikker faktisk enkelte bygdinger rett fra overflaten, men med moderne krav til sikkerhet og hygiene må det naturligvis renses før folket skal drikke det, presiserer Roar. Trippelt sett biofilter Utdatert barriere Tidligere ble dypvannsinntak betraktet som en fullgod hygienisk barriere, men målinger viser at dette ikke holder i dag, og heller ikke her, råvannet inneholder kolibakterier med utspring i menneskelig aktivitet. Mjøsa er et unikt naturlig miljø og en viktig lokal vannressurs, det er en sjø i bedring, med storørret i fjorden, og det finnes også noe så spesielt som stedegne dypvannsreker her, innestengt fra havet etter istiden, det hender ofte at de kommer opp i hopetall med råvannet, et kvalitetstegn følge Roar. På sitt dypeste er hun nesten fem hundre meter. Siden inntaksledningen ble bygget har man i mange år klart seg med siling, UV og noen grad klorering. Men i tråd med moderne krav til sikkerhet og kvalitet har kommunen satset på en ny og miljøvennlig teknologi. Lufta på stedet Vannbehandlingen er kjemikaliefri og bruker kun energi og luft i prosessen. Vi lager ozon fra oksygen som utvinnes av lufta på stedet. Dette ozonet får lov til å reagere med vannet i en oppholdstank, der vannet holdes tilbake i tyve minutter. Da er alt orga 32 Kommunalteknikk nr

3 Vannet tilsettes en liten mengde hjemmelaget ozon, får stå i tyve minutter og renses så i biofilter, det blir et flott drikkevann, sier Roar Grøtlien, som står for den daglige driften ved Nes Vannverk. Roar Grøtlien (t.v) og Kurt Kristiansen ved Nes vannverk vender tommelen opp for det nye drikkevannet. nisk materiale reagert opp med ozon, som er en tyve ganger sterkere oksydant enn klor, forklarer Erling Rost. Etter dette går den tynne organiske suppa til et biofilter, som setter til livs det som er av næring. Substratet i biofilteret er aktivt kull, som også tiltrekker seg aromatiske forbindelser som eller vil kunne sett smak på vannet, slik det er vanlig ved produksjon av mineralvann ved bryggerier. Etter dette desinfiseres vannet med UV-lys. Anlegget har minst dobbel besetning av alt utstyr, med to ozongeneratorer, to kontakttanker for ozon og tre biofilter. Vi har klor i beredskap, men vi har et bra ledningsnett, slik at klor trolig ikke blir nødvendig, og har valgt å beholde UV-anlegget inntil videre, siden det var fullt funksjonelt, forklarer Grøtlien. Tipp topp anlegg Anlegget er lettdrevet og greit, siden råvannet har en stabil kvalitet settes dosen ozon til en fast verdi, som her er på 2 gram ozon pr liter vann. Dette kan enkelst justeres etter målt mengde restozon som er i vannet, som måles og rapporteres direkte, sammen med andre kjemiske data, som ph og fargetall, forklarer Grøtlien. Sterner Aquatech har levert en rekke slike anlegg de siste årene og anlegget på Nes bygger på erfaring og utvikling med denne metoden. Vi har plukket komponenter og teknologi på øverste hylle for å sikre problemfri drift. Ikke minst når det gjelder deler og pakninger må man være bevisst; ozon er reaktivt og stiller spesielle krav til utforming, presiserer Erling Rost. Produksjonen ligger i gjennomsnitt på kubikk pr. time i snitt over døgnet, som forsyner 2000 husstander med det daglige vann. Det nye vannverket er bygget inn i de gamle lokalene som fikk hevet taket, som ble tatt av for innheising av de store tankene. Kommunalteknikk nr

4 Holder havet rent Tromsø har lange tradi sjoner for å satse langsiktig i avløprensing. Det betyr ikke minst å bruke ny teknologi. Av Tommy C. Olsen Med et uendelig hav utenfor, og til å være en av landets største kommuner i utstrekning, kunne man lett finne unnskyldninger for å «ta lett på» kloakken. Men «gutan» har vist seg sitt ansvar bevisst. Det er tradisjoner for å ta avløpsvannet på alvor og nye løsninger har gått hånd i hånd med ansvarlig drift. Muligens er det gavene naturen har gitt oss en rent miljø og glassklare fjorder- her er det så storslått at man føler et moralsk bud for å rense godt, sier han med et smil, driftsleder for avløp Jan Stenersen ved Tromsø kommunes VA-avdeling. Etaten kan vise til svært gode renseresultater og et velfungerende kloakksystem. Både for by og bygd. Vi er en bykommune, med mye tettbebyggelse, men vi har enorme avstander. Arealmessig er vi flere ganger så store som Oslo kommune, men vi har bare innbyggere. Men vi har gjort hjemmeleksa vår og har kontroll på hvert eneste hus, hver enkelt slamavskiller, sier Jan og går opp på taket til det godt skjulte renseanlegget og skuer utover sitt rike. I bygget bak ham går kloakkrensingen for egen maskin, dag ut og dag inn. Primær rensing Som de fleste kystkommuner fra Haugesund og nordover har Tromsø kun krav om primærrensing, som kjent er dette å ta vekk minst halvparten av det suspenderte organiske innholdet. Men i Tromsø gjør man litt mer enn som så. Ikke et vondt ord om andre, men vi har vel en grunnholdning om å gjøre ting skikkelig. Vi ønsker dessuten at våre beslutninger skal stå på egne 38 Kommunalteknikk nr

5 ben og være bærekraftige. Jeg vil også nevne at vi bruker mye ressurser på å lage vakre renseanlegg og presentable pumpestasjoner. Det er vår referanseramme, da sier det seg selv at vi også legger en god del ressurser i teknologien, sier Stenersen. For å være på den sikre siden av kravet har man i en årrekke prøvd ut ulike typer teknologi. Før de offentlige kravene for noen år tilbake var meislet ut var man i gang med å planlegge for fremtiden. Vi synes at en avløps- og miljøetat skal se framover, og bør ha en selvstendig miljøledelse, velge teknologi ut fra egne erfaringer og våge å satse langsiktig, sier Stenersen. Et flott anlegg Et av anleggene ligger like ved flyplassen i Tromsø, på Langnes, i et område i en del av kommunen som er i sterk oppbygning. Dette anlegget er ikke bare robust og pålitelig, det renser også godt over kravet, uten at vi må springe innom og passe på. Faktisk står så gode anlegg som dette i fare for å bli dårlig stelt med, så her er kanskje blitt litt bortskjemt, sier Stenersen. Løsningene man har valgt passer godt til behovet, og avløpsanlegget er svært effektivt. Vi ligger på ca. 60 % rensing i gjennomsnitt og ved dette anlegget sikkert enda høyere, sier han, og viser til akkurat Langnes RA. Takket være et pent utført anlegg og en vellykket arkitektur er det nesten helt skjult og har fasade kun mot vest. Hele anlegget utgjør en liten kolle i terrenget. Siden det ligger like ved flyplassen velger mange å komme hit for å se på løsningene våre, og det har vi ingenting i mot, men vi legger ikke skjul på at det har kostet penger å komme dit vi er; å forsøke nye løsninger krever både nysgjerrighet og vilje til å prøve, og det skal vi fortsette med, sier Stenersen. Anlegget er godt planlagt, og har en rekke finesser, blant annet ren og uren sone og et avansert ventilasjonssystem som har overtrykk på ren sone. All luft som går ut varmeveksles og renses i barkseng. For tre år siden teltet to tyske turister på barksenga i en uke, da kan man vel ikke klage, sier Jan med et smil. Norsk og svensk teknologi Langnes RA er ett av fem kloakkrenseanlegg i kommunen. Prosessen består av to-trinns siling. Spylevannet fra siste siletrinn tilsettes polymer for å bedre slamfortykkelsen. Deretter går silmassen til kompostering på friland. Kloakken pumpes hit fra tre stasjoner. Disse pumpestasjonene er utformet slik at kloakken blir varsomt behandlet. Vi ønsker å få partiklene så hele som mulig. Derfor er pumpene turtallsregulert, understreker Stenersen. Først i anlegget er et sandfang, som virker etter sentrifugalprinsippet. Møt primærrensekrav med unik løsning! Sterner AquaTech AS kan tilby en unik, totrinns behandlingsprosess for avløpsvann. Prosessen består av en SSR-sil og et Hydrotech trommelfilter. SSR-silen er basert på MaskoZoll teknologien, men med forbedret vedlikeholdsfunksjon. Installasjonen ved Langnes RA i Tromsø er et eksempel på denne prosessen. Resultatene her taler for seg selv! Fordelene med systemet samlet er: Håndterer variasjon i forurensingsbelastningen Godt utprøvde løsninger innenfor avløpsrensing Lavt støynivå Få mekaniske deler Lite vedlikehold Lavt spylevannsforbruk Renset vann benyttes som spylevann Store filterflater lite byggeareal Færre enheter vs. vannmengde Rimelig oppgradering av kap 13-anlegg Sterner Aquatech AS, Anolitvn. 16, 1400 Ski, tlf Kommunalteknikk nr

6 Sand vil som kjent ellers slite utilbørlig på utstyret videre i prosessen, der alt forøvrig er utformet i syrefast stål, på grunn av aggressive gasser som utvikles. Deretter kommer vannet til en perforert skråstilt rørsil der «varsomme hender» stryker det faste stoffet voppover mens vannet renner gjennom. Når silmassen når toppen går det til komprimering og pressing for vann. Da inneholder det ca. 30 % tørrstoff. Det minner om bølgene på en strand, som skyver partiklene oppover, men vannet siger ned gjennom sanden, forklarer Jan. Systemet er norsk og heter MaskoZoll. Man har tre linjer, og lysåpningen er på 1 mm. Omtrent en tredjedel av det faste stoffet tas ut her og det er mye fiber og større partikler som fanges opp. Etter pressingen går silmassen direkte til container. Mikrosiler overtar At silingen er så problemfri og går knirkefritt er viktig. Nesten hva som helst kan komme gjennom her, understreker Stenersen. Etter siling går vannet til neste trinn, som er mikrosiler, svenskproduserte av typen Hydrotech, med lysåpning ca 0,1 mm. Filterets silduk har små kamre der det legger seg på et tynt lag «slam», som også bidrar til filtreringen. Man har dessuten utformet spyledysene med en unik rensefunksjon. Det går innvendige børster i dysene, som ellers ville gått tette siden man bruker utløpsvann i spylingen. Dette mikrofiltereret gir et slam på tørrstoff ca 15 %, som vi tidligere kjørte rett til MaskoZoll-anlegget. Et forskningsprosjekt avdekket at svært mye vann gikk på rundgang i anlegget. Derfor tilsetter vi nå polymer, for å hjelpe til med fortykkingen. Dette har gitt svært gode resultater, sier Stenersen. Etter mikrosiling går vannet ut i sjøen i dykket utløp. Slammet går til fortykker og så til en egen mindre sil-linje, som også er et MaskoZollanlegg. Silgodset herfra går til samme komprimering og pressing som den første silingen, før det går til container sammen med det andre silgodset. Vi har prøvd ulike typer rensing, og har som andre kommuner gjort både gode og mindre gode investeringer. Her har vi imidlertid et anlegg som vi selv har vært med på å utforme, og som teknisk fungerer meget bra, sier Stenersen. Godt over kravet Havet utenfor Tromsø er sannsynligvis noe av det minst påvirkede i verden, men Tromsø kommune har de samme kravene til rensing som alle andre. Vi ligger i dag i gjennomsnitt på 60 % rensing, med god drift og finjustering av prosessen. Det koster ikke mer å rense godt, så hvorfor ikke, påpeker Stenersen. I dag driver man fem renseanlegg basert på partikkelfjerning, og Fylkesmannen kontrollerer avløpsvannet. Vår utslippstillatelse er basert på at vi i ca. 8 av 10 tilfeller er innenfor kravet. For å oppnå en slik leveringssikkerhet må vi ha en god margin, derfor synes vi at anlegget bør prestere godt. Fjordundersøkelser viser dessuten at omkring øya der byen ligger er det en bakevje, så på tross av et stort hav må vi passe ekstra på. Sjøen blir stadig renere, så da gjør vi jobben vår, forteller Jan Stenersen. Ved etatene arbeider man langsiktig med ulike scenarier for mengden avløpsvann og behov for rensing. Selv forventer lederen en betydelig befolkningsvekst i regionen i de nærmeste femti år, og mange beslutninger i avløpssektoren bør være langsiktige. Se femti år tilbake, sammenlign i dag med dengang, og trekk linjen framover. Det vil skje store ting, da må vi som tar hånd om kloakken henge med, sier driftssjefen. Fra renseanlegget kan vi ofte se havørnen trekke innover, når naturen byr på seg selv føles det godt å føre en ansvarlig og skikkelig avløpsrensing, sier Jan Stenersen, driftssjef for VA i Tromsø Kommune. Kloakken før rensing Slam fra mikrosil tilsatt flokkulant, rett før siling Silgodset presses Et fast og kompakt slam! Silgodset komprimeres Til kompostering 40 Kommunalteknikk nr