DETALJREGULERINGSPLAN

Transkript

1 PLANBESKRIVELSE Statens vegvesen DETALJREGULERINGSPLAN Fv. 762 Fagerheim - Vibekorsen Gang- og sykkelveg Steinkjer kommune Region midt Nord- Trøndelag Steinkjer kontorsted

2 Nasjonal arealplan-id: Forord Statens vegvesen har utarbeidet forslag til detaljreguleringsplan for gang- og sykkelveg fra langs fylkesveg 762 og fylkesveg 269 ved Fagerheim til Vibe i Steinkjer kommune. Detaljreguleringsplan skal legge til rette for bygging av gang- og sykkelveg. Hensikten med planarbeidet er å gi en god trafikksikkerløsning for myke trafikanter. Prosjektet skal sørge for sammenhengende med eksisterende gang- og sykkelveg mellom Steinkjer sentrum og Vibe, samt Byafossen. Planforslaget består av følgende deler: Reguleringsplankart, blad 1 og 2, datert 1. juni 2015 Reguleringsbestemmelser, datert 1. juni 2015 Planbeskrivelse (dette dokumentet) Vedlegg til plan: Vedlegg 1: Teknisk plan Følgende dokumenter ligger også som grunnlag for planforslaget, og er tilgjengelig på forespørsel: Geoteknisk rapport nr , datert (Statens vegvesen, Bergog geoteknikkseksjonen) Notat med oppsummering av innspill ved planoppstart. Utlegging til offentlig ettersyn er kunngjort i Trønder-Avisa og Steinkjer-Avisa. Grunneiere og rettighetshavere vil få skriftlig melding om dette. Planforslaget blir samtidig sendt ut på høring til offentlige instanser. Alle dokumenter ligger til innsyn på servicetorget på Rådhuset i Steinkjer, Steinkjer bibliotek og på Vegvesenets og kommunens nettsider under høringsperioden. Merknader til planforslaget: Eventuelle merknader til planforslaget må være skriftlige og sendes til: Steinkjer kommune Postboks Steinkjer Eller epost: 20TUpostmottak@steinkjer.kommune.noU20T Spørsmål om planforslaget kan rettes til: Kontaktperson i Steinkjer kommune: Arne Ivar Kvistad, tlf e post: 20Tarne.ivar.kvistad@steinkjer.kommune.no20T Kontaktperson i Statens vegvesen: planprosjektleder Egbert Holtrop, tlf e post: 20Tegbert.holtrop@vegvesen.no20T

3 Forord Bakgrunn for planforslaget Planområdet Hensikten med planen Forslagstiller Planprosessen Planprogram Overordnede planer Tiltakets forhold til Forskrift om konsekvensutredninger Medvirkningsprosess Grunnlagsdata Kartgrunnlag Trafikkgrunnlag Teknisk infrastruktur Beskrivelse av planforslaget Planavgrensning Infrastruktur Grunnforhold Kulturminner og kulturmiljø Naturmiljø og biologisk mangfold Naturressurser / landbruk Støy Landskapsbilde og omgivelser Nærmiljø og friluftsliv Barn og funksjonshemmede Trafikkavvikling Grunnerverv Vurderinger av løsninger Plassering av gang- og sykkelveg Samfunnssikkerhet - Risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS) Vurdering av detaljreguleringsplan

4 1. Bakgrunn for planforslaget 1.1 Planområdet Planområdet ligger langs fv. 762 mellom gamle Fagerheim skole og Vibekorsen, sørøst for Fagerheim, i Steinkjer kommune. Prosjektet skal koble seg på eksisterende gang- og sykkelveg fra sentrum som i dag avsluttes ved gamle Fagerheim skole. Tiltaket vil i hovedsak berøre private eiendommer med hager og innkjørsler, samt dyrka mark. Gang- og sykkelvegen skal også koble seg på eksisterende gang- og sykkelveg langs fv. 269 mellom Byafossen og gamle Fagerheim skole. 50TKartet viser plassering av planområdet i Steinkjer kommune. Prosjektet omfattet i utgangspunktet bygging av gang- og sykkelveg med total lengde ca m langs fv Utbygging av gang- og sykkelveg på strekningen vil gi en sammenhengende gang- og sykkelveg mellom Steinkjer sentrum og Vibekorsen. 3

5 50TFlyfoto av planområdet langs fv Etter kunngjøring av planoppstart er planområdet utvidet etter ønske fra Steinkjer kommune. Steinkjer kommune har videre vurdert at det ikke har vært behov for kunngjøring av utvidelsen av planområdet. Den berører kun kommunal eiendom, og omfanget er begrenset. Planområdet er utvidet fra krysset mellom fv. 762 og fv. 269 ved gamle Fagerheim skole, og nordover mot Byafossen. Strekningen er 120 lang og avslutter der den møter eksisterende gang og sykkelveg. 50TFlyfoto av utvidet planområdet langs fv. 269 ved gamle Fagerheim skole.50t 1.2 Hensikten med planen Reguleringsplanen skal fastlegge utforming og plassering av gang- og sykkelvegen, samt avklare nødvendig areal som må erverves for å kunne gjennomføre tiltaket. Reguleringsplan vil også forme den juridiske basis for eventuell ekspropriasjon av grunn for gjennomføring av tiltaket. 4

6 1.2.1 Gang- og sykkelveg langs fv. 762 Det er på den aktuelle strekningen langs fv. 762 krappe og uoversiktlige svinger med liten plass til myke trafikanter. Strekningen benyttes bl.a. som skoleveg for barn fra Bruem/Vibe som sokner til Byafossen skole. For å forbedre trafikksikkerheten bygges det derfor gangog sykkelveg på strekningen. Bygging av gang- og sykkelvegen langs fylkesveg 762 er omtalt i Nord-Trøndelag fylkeskommunes Fylkesvegplan , «Nye gang og sykkelvegprosjekt» (jf. tabell ), med oppstart i I fylkesvegplan er det avsatt 10 mill. kr til tiltaket, med kommunal andel på 2,5 mill. kr. Anslag for kostnader, gjennomført i mai 2015, viser at gang- og sykkelveg langs fv. 762 har en antatt kostnad på mellom 14 og 17 mill. kroner. Gang- og sykkelveg langs fv. 269 har en antatt kostnad på mellom 1,1 mill. 1,4 mill. kr. Reguleringsplanen skal være godkjent innen 1. januar Gjennomføring av byggeprosjektet er planlagt i Gang- og sykkelveg langs fv. 269 Utvidelsen langs fv. 269 reguleres for å få et for å få et sammenhengende gang- og sykkelvegsystem for hele området. Bygging av gang- og sykkelveg langs fv. 269 er ønsket av Steinkjer kommune. Det foreligger ikke finansiering av denne strekningen i Fylkesvegplanen for , noe som innebærer at denne strekningen ikke blir bygd samtidig med gang- og sykkelvegen langs fv Så lenge den gamle skoletomta på Fagerheim skole ikke blir omregulert/bebygd, vil dagens gang- og sykkelforbindelse til den nye skolen på Byafossen bli ivaretatt. Dersom skoletomta skal omreguleres, er det viktig at kommunen setter krav om at gang- og sykkelvegen langs fv. 269 skal opparbeides før tomta bebygges og eksisterende gang- og sykkelforbindelse forsvinner. 1.3 Forslagstiller Statens vegvesen har utarbeidet planforslaget etter bestilling fra Nord-Trøndelag fylkeskommune og i medhold av Plan- og bygningsloven (PBL) 3-7. Statens vegvesen er ansvarlig for saksbehandlingen fram til oversendelse til kommunen til politisk behandling. Den formelle behandlingen av reguleringsplanen skjer i samsvar med PBL 12. Steinkjer kommune er ansvarlig planmyndighet for reguleringsplanen. 5

7 2. Planprosessen 2.1 Planprogram Det er avklart med kommunen at det ikke skal fastsettes planprogram for detaljreguleringsarbeidet. 2.2 Overordnede planer Av regionale og fylkesplaner kan «Regional plan for arealbruk i Nord-Trøndelag» ( ) nevnes Kommuneplaner Kommunedelplanens arealdel for sentrum, Steinkjer kommune, er vedtatt (revidert ihht. MDs godkjenning ), og er gjeldende overordnet plan for planområdet. Området fra gamle Fagerheim skole og frem til Vibekorsen er i kommunedelplan for sentrum avsatt til friområde (FRI), byggeområde generelt (G), boligområde (B) og Landbruks-, naturog friluftsområde (LNF-A), i tillegg til nåværende hovedveg. Det er i kommunedelplan for sentrum vist framtidig gang- og sykkelveg langs fv. 762 på nordsiden av dagens veg fram til Vibekorsen. 50TUtklipp fra kommunedelplan for sentrum, viser framtidig gang- og sykkelveg langs fv. 762 (Steinkjer kommune). Planområdet ved Vibekorsen er vist i Kommunedelplanens arealdel for Steinkjer, og ligger i Landbruks-, natur- og friluftsområde (PBL 20-4, ledd nr. 3), LNF-A. Elva Ogna er et varig vernet vassdrag (Verneplan III-1986). Steinkjer kommune har i samarbeid med NVE og Fylkesmannen utarbeidet en kommunedelplan for Ogna «Forvaltningsplan for Ognavassdraget, Steinkjer kommune» (1996). 6

8 2.2.2 Reguleringsplaner Planen vil erstatte deler av følgende plan: Reguleringsplan for Midjo - Risgropa, Nasjonal arealplan-id: , vedtatt , siste revisjon Tiltakets forhold til Forskrift om konsekvensutredninger Tiltaket vurderes ikke å ha vesentlig innvirkning på miljø og samfunn eller medfører ikke vesentlige endringer av det eksisterende vegnettet. Planarbeidet ansees derfor ikke å utløse krav om konsekvensutredning etter Forskrift om konsekvensutredninger. 2.4 Medvirkningsprosess Kunngjøring Oppstart av planarbeidet ble i henhold til Plan og bygningslovens 12 8 annonsert i Trønder-Avisa den og Steinkjer-Avisa den Varsel om oppstart av reguleringsplanlegging ble sendt ut til offentlige instanser samt grunneiere og andre berørte. Oppstartsmøte ble avholdt med Steinkjer kommune hvor grunnlaget for planprosessen ble klarlagt Innspill i planprosessen Planoppstart Innspill til varsel om planoppstart er summarisk vist i vedlegg «Fv 762 Fagerheim Vibe forhåndsuttalelser med kommentar». Fylkesmannen i Nord-Trøndelag har innspill og krav til hva som bør vektlegges i planleggingsfasen når det gjelder landbruk, naturmangfold, konsekvenser for barn og funksjonshemmede, støygrenser og ROS-analyse. Innspillene er tatt inn og vurdert i de ulike kapitlene i denne beskrivelsen og i bestemmelsene til detaljreguleringsplanen. Nord-Trøndelag fylkeskommune uttalelse som gjelder automatisk fredete kulturminner sier at tiltak som innbefatter markinngrep, ikke kan settes i gang før vår endelige uttalelse foreligger etter avsluttede arkeologiske undersøkelser. Arkeologiske undersøkelser skal etter planen foretas i løpet av sommeren Fylkeskommunens arkeolog sin rapport og uttalelse skal foreligge før planen skal fremmes for vedtak i kommunestyret. NVE råder Statens vegvesen til å gjennomføre geotekniske vurderinger av planforslaget for å ivareta PBL 28-1/TEK 10 sikker byggegrunn mot naturfare. Geotekniske vurderinger er fremstilt i Geoteknisk rapport nr , datert

9 Grunneiermøte Det er gjennomført grunneiermøte der alle grunneiere som er direkte berørt ble invitert. Referat fra møte er lagret i Statens vegvesen sin arkiv med dokument nummer , og kan tilsendes ved henvendelse. 8

10 3. Grunnlagsdata 3.1 Kartgrunnlag Kartgrunnlag for planområdet er digitalt kart i målestokk 1:1000. Uttrekk av database ble foretatt i Trafikkgrunnlag Årsdøgntrafikk (ÅDT) på strekningen langs fv. 762 er 1500 kjøretøy der av 8 % lange kjøretøy (2014). Langs fv. 269 er ÅDT på 2000 derav 8 % lange. Fartsgrensen er 60 km/t på første del av strekningen forbi gamle Fagerheim skole og boligbebyggelsen langs vegen, videre 80 km/t mot Vibe. Det foreligger ingen registreringer om antall myke trafikanter på strekningen. Det er tatt som utgangspunkt i at største del av myke trafikanter skal sørover fra Vibekorsen, langs fv Ulykkessituasjon Det har de siste ti årene vært en ulykke med personskader på strekningen Kollektivtilbud Bybussen kjører fv. 762 fra Steinkjer sentrum til gamle Fagerheim skole mot Byafossen og returnerer samme veg. Det kjører ingen busser på strekningen videre østover, unntatt skolebussen. Bussholdeplasser er utenfor planområdet, men bussen stopper i avkjørsler mellom Fagerheim og Vibe i dag. 3.3 Teknisk infrastruktur Langs fv. 762 stopper vegbelysningen ved kommunevegen opp til Vibe gård i dag. Det er ikke vegbelysning videre opp Vibekorsen. Langs fv. 269 er det vegbelysning på trestolper. Anlegget kommer i berøring med en telekabel ca. fra gamle Fagerheim skole og fram til der fjellskjæringa begynner. Det må også flyttes lavspent el-kabel som forsyner eiendommene v/fagerheim, samt de to eiendommene ved Vibekorsen. Kommunal VA vil bli så vidt berørt i starten på prosjektet ved den gamle skolen. Nødvendige omlegginger av kabler, vann- og avløpsledninger vil bli planlagt i byggeplanfasen. 9

11 4. Beskrivelse av planforslaget 4.1 Planavgrensning Detaljreguleringsplanen er en striperegulering langs fv. 269 og fv. 762 som omfatter areal for ny gang- og sykkelveg, samt nødvendige skjæringer og fyllinger. Boligtomter er i sin helhet inkludert i planen. Strekningen langs fv. 762 er ca meter, strekningen langs fv. 269 ca. 120 meter. Gang- og sykkelveg krysser fv. 762 ved gårdsveg til Vibe gård litt vest for Vibekorsen. 50TPlanområdet med reguleringsformål er vist på kartet over Reguleringsformål Alle arealer som er regulert til samferdselsanlegg er offentlige. Området med bestemmelser er midlertidige anlegg- og riggområder som skal tilbakeføres til landbruksareal etter endt anleggsperiode. Det skal tilstrebes en istandsetting som gir samme kvalitet som før inngrepene og som tilstøtende areal. Avkjørsler er vist med piler på planen. 4.2 Infrastruktur Statens vegvesens normaler gjelder som grunnlag for utforming av tiltaket. Tiltaket inkluderer ikke selve fylkesvegene da disse beholdes som i dag. Håndbok N100 «Veg- og gateutforming» og håndbok N101 «Rekkverk og vegens 10

12 sideområder» stiller krav til utforming av gang- og sykkelveger. Videre er nr. V122 «Sykkelhåndboka» veiledende for utforming av sykkelanlegg. Som grunnlag for dimensjonering er tatt utgangspunkt i fartsgrense 60 km/t fram til Vivevegen og fartsgrense 80 km/t derfra og videre mot Vibekorsen. Faktiske fartsgrense endrer ikke som følge av et vedtak i reguleringsplansaken, men dette gjøres ved egne vedtak. Skisse viser skille mellom fartsgrenser på strekningen. Det gjelder forskjellige krav for gang- og sykkelveger langs kjøreveg med fartsgrense inntil 60 km/t, og kjøreveg der fartsgrense er høyere. Ved fartsgrense 60 km/t skal rabatt mellom kjøreveg og g/s-veg være minst 1,5 meter. Ved fartsgrense større enn 60 km/t skal den imidlertid være minst 3 meter. Oppriss av begge situasjoner vises under. Eksempel på løsningen for fartsgrense 60 km/t. En rabatt på minimum 1,5 meter skiller kjøreveg og g/s-veg. Eksempel på løsning for fartsgrense større enn 60 km/t. Grøft mellom kjøreveg og g/s-veg som er minst 3 meter. 11

13 Rabatt med bredde 1,5 meter utformes som grønn rabatt med kantstein mot kjøreveg og gang- og sykkelveg. Utforming vil dermed bli det samme som den på tilstøtende gang- og sykkelveg langs fv Foto viser tilsvarende situasjon med rabatt ved gamle Fagerheim skole. Grøft på 3 meter mellom kjøreveg og gang- og sykkelveg vil gi en trygg avstand mellom biltrafikk og myke trafikanter der hastigheten er større. Lysmaster skal plasseres i grøften. Grøft gir også plass til snølagring om vinteren. Foto viser situasjon med grøft. Gang- og sykkelveg skal ha belysning. 4.3 Grunnforhold Geoteknikk Det er utført grunnundersøkelser og geotekniske vurderinger for reguleringsplan for gangog sykkelveg langs fv. 762 ved Fagerheim skole Vibekorsen. Dette er gjort av Berg- og 12

14 geoteknikkseksjonen i Statens vegvesen, Region midt, og beskrevet i Geoteknisk rapport nr , datert (Statens vegvesen). De planlagte tiltakene er vurdert som moderate, men må utføres i riktig rekkefølge for at stabiliteten ivaretas. Det er spredt bebyggelse i området. Det er ikke funnet kvikkleire i grunnundersøkelsene. I henhold til Eurokode 7, og ut fra en vurdering av skadekonsekvens og vanskelighetsgrad er geoteknisk prosjektklasse satt til klasse 2. Grunnforholdene er preget av elveavsetninger i dalen langs Ogna. Her er det silt, siltig leire og leire med mektighet mellom 3-15 m. Langs nesten hele planstrekningen er det en randmorenerygg med meget faste masser. I svingen ved ca. profil 3300 er berg i dagen. Grunnundersøkelsene viser at en har bløt og fast leire av varierende mektighet i området. Planområdet er innenfor to kvikkleiresoner, ifølge kvikkleirekartet, men det er ikke funnet kvikkleire i grunnundersøkelsene. Stabiliteten på skråningen i svingen ved profil 2850 er i dag P γ Pm=1,2. For å oppnå tilstrekkelig sikkerhet er det planlagt avlastning og en jordskjæring med helning 1:3 her. Gang- og sykkelvegens veglinje er hevet ca. 1 m fra profil fra fylkesvegens terrengnivå for ikke å fjerne for mye masser i foten på skråningen. Det er planlagt bergskjæring i svingen ved ca. profil Det vil bli skjæring med helning 1:1,5 på nedre del og 1:7 på øvre del fra profil Ved avslutningen på prosjektet ved Vibekorsen er det en bekkedal som gang- og sykkelvegen skal gå på fylling langs. Dette medfører at bekken må legges delvis i rør og delvis i et nytt bekkeløp må lages. Dette er fra profil Ingeniørgeologi Det er planlagt bergskjæring i svingen ved ca. profil Høyde vil være på ca. 5-6 m gjennom svingen. Dagens skjæring er usikret, men noen steder er den sterkt oppsprukket med åpne sprekker. Kombinasjonen av forskjellige sprekkesett kan gi noen enkelblokker som kan være aktuelle for bolting. Sikringsmengden er vanskelig å fastslå, men vil kunne variere mye med utførelsen av sprengningsarbeidet. Dette skal avklares i byggeplanfasen. 4.4 Kulturminner og kulturmiljø Ut fra beliggenhet og ellers kjente forhold har Sametinget vurdert er at tiltaket ikke kommer i konflikt med automatiske fredete samiske kulturminner. Automatisk fredede kulturminner er ikke registrert i området ifølge kartdata og databasen Askeladden. Ingen bygninger i planområdet omfattes av bygningsvern (SEFRAK). Det vil bli foretatt arkeologiske undersøkelser for det planlagte tiltak sommeren Areal skal være frigitt av fylkeskommunens arkeolog før reguleringsplan vedtas i kommunestyret. Med forbehold for de kommende arkeologiske undersøkelser, vil tiltaket ikke berøre automatisk fredede kulturminner eller samiske kulturminner etter de opplysninger vi har i 13

15 dag. Vi finner derfor at tiltaket ikke er i konflikt med Kulturminnelovens (KML) 3. Det kan likevel fortsatt ligge ukjente automatisk fredede kulturminner under nåværende markoverflate i eller inn mot planområdet. Dersom slike kulturminner oppdages under det videre arbeidet med planforslaget eller under byggearbeidene, gjelder aktsomhets- og meldeplikten etter kulturminnelovens 8.2. Dette pålegget skal videreformidles til de som skal foreta arbeidet. 4.5 Naturmiljø og biologisk mangfold Elva Ogna er et varig vernet vassdrag (Verneplan III-1986). Vernegrunnlag er «Lavlandsvassdrag i Trøndelag som er preget av store myrområder». Steinkjer kommune har i samarbeid med NVE og Fylkesmannen utarbeidet en kommunedelplan for Ogna «Forvaltningsplan for Ognavassdraget, Steinkjer kommune» (1996). I tillegg er det registrert elvemusling i Ogna. Tiltaket berører en sidebekk av Ogna. Bekken ligger i en dal langs fv. 762 ved Vibekorsen. For å avslutte gang- og sykkelvegen på sikkert måte ved Vibekorsen, er det ønskelig å fylle igjen dalen, og plassere gang- og sykkelvegen på denne fyllingen. Dette betyr at bekken vil bli lagt igjen på deler av strekningen. Bekken er i dag lagt igjen over en strekning på ca. 30 meter gjennom vegen før den renner ut i dalen og ned mot Ogna. Gjenlegging for å tilpasse gang- og sykkelvegen vil være ved fortsettelse av eksisterende rør. Bekken vil deretter gå i nytt bekkeløp. Detaljert utforming av bekkeløp, med eventuelle fartsdempende tiltak for å unngå erosjon, vil skje i bygeplanfase. Det vil skje i samråd med NVE, ved behov. Bekken i ravinedal. Bekken som kommer ut av rør i steinfyllingen under vegkrysset ved Vibekorsen 14

16 4.5.1 Nytt bekkeløp De planlagte tiltakene vil i anleggsfasen påvirke vegetasjonen i området som berøres. All vegetasjon må fjernes for å stabilisere nytt bekkeløp med steinplastringer. Erfaringer fra lignende tiltak tilsier imidlertid at vegetasjonen forholdsvis rask reetableres når naturlig revegetering benyttes. Alle tiltak nær vassdrag omfattes av planforslaget, og de kan dermed behandles etter Planog bygningsloven. Tiltaket skal være godt nok beskrevet her i planbeskrivelsen slik at behandlingen av denne reguleringsplanen erstatter en konsesjonsbehandling etter Vannressurslovens Naturmangfoldloven 8-12 Området er vurdert ut fra prinsipper som står i Naturmangfoldloven. 8 (kunnskapsgrunnlaget) Naturmangfoldloven 8 gjelder kunnskapsgrunnlaget, og kravet skal stå i «et rimelig forhold til sakens karakter og risiko for skade på naturmangfoldet». På bakgrunn av de innhentete opplysningene vurderes at kravet til kunnskapsgrunnlaget er oppfylt ifølge 8 i naturmangfoldloven. Tilgjengelig informasjon om naturverdier er innhentet fra naturbasen (Direktoratet for naturforvaltning), artskart, miljøregistrering i skog, vassdragsdata (NVE) og aktuell litteratur. 9 (føre-var-prinsippet) Det er vurdert at det er liten fare for at det permanente tiltaket skal ha negative konsekvenser for naturmiljøet. Fremmede skadelige arter skal ikke spres som følge av veganlegget. 10 (økosystemtilnærming og samlet belastning) Når det gjelder 10 er det ikke kjent at det planlegges flere tiltak i dette området som kan belaste økosystemet. Belastningen av nye tiltak er vurdert som små, da ingen prioriterte arter eller naturtyper vil bli berørt eller får sine bestander eller forekomster redusert. 11 (Kostnader ved miljøforringelse) Eventuelle kostnadene som skal gjøre at tiltaket gir minst mulig skade på natur er en del av vegprosjektet, og skal dekkes av tiltakshaveren, jf. 11. Statens vegvesen tar selv ansvar for gjennomføring av nødvendige registeringer i forbindelse med tiltaket. 12 (miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder) For å sikre skånsomme metoder og teknikker i forhold til miljø, skal det brukes rene masser til vegfyllinger slik at mulig utvasking av forurensende stoffer ikke skal forekomme. Under selve anleggsarbeidet, må det forventes at vannkvaliteten kan reduseres noe ved utvasking av finstoff i anleggsfasen, men bekken vil ligge urørt nedstrøms tiltaket med kantvegetasjon før den renner ut i Ogna slik at dette ansees som et lite problem. For å begrense risiko for spredning av sykdommer og parasitter til vassdraget, skal det sikres at maskiner og annet utstyr som benyttes nær Ogna ikke har vært i kontakt med andre vassdrag. 15

17 4.6 Naturressurser / landbruk Gang- og sykkelvegen berører stort sett fulldyrka jord med høy bonitet og kantskog. Kart over bonitet Foto viser området mot Vibekorsen Tiltaket er planlagt slik at det medfører minst mulig ulemper for drift av jordene. Kryssing av fylkesveg 762 er plassert i driftsavkjørsel til Vibe gård. Tiltaket innebærer at noe fulldyrket mark blir omdisponert til vegformål. Veganlegget beslaglegger ca. 3,5 dekar. Ca. 12 dekar kan bli berørt i byggeperioden, den vil tilbakeføres til sitt opprinnelige formål etter byggefasens slutt, jf. reguleringsbestemmelsene. 4.7 Støy Vegtrafikkstøy er vurdert ut fra Miljøverndepartementets retningslinje for støy i arealplanlegging T-1442 (2012). Denne gir veiledende grenser for støybelastning. Bygging av ny gang- og sykkelveg betegnes som et trafikksikkerhetstiltak. For miljø- og sikkerhetstiltak, tilsier Statens vegvesen praktisering av støyretningslinjen at bygninger med utendørs støynivå på mer enn 65 dba, skal tilbys støydempende tiltak. Bygninger som har en støybelastning som ligger i intervallet dba og som samtidig ikke får en vesentlig støyøkning av tiltaket (>3 dba), tilbys ingen form for støydempende tiltak. Såfremt tiltakene ikke blir uforholdsmessig kostbare, skal støynivået bringes under 55 dba for de bygningene som tilbys støydempende tiltak. Tiltaket er langs eksisterende veg der trafikkmengden ikke endres. Det er derfor ikke utarbeidet støykart for strekningen. Selve tiltaket vil ikke gi økning i biltrafikk, og vil dermed ikke gi rett på støyreduserende tiltak. 4.8 Landskapsbilde og omgivelser Dagens veg beholdes ved ny vegløsning med gang- og sykkelveg, og landskapsbilde vil stort sett forbli uendret da det er relativt små inngrep i terrenget. Gode overganger til 16

18 eksisterende terreng er viktig for å få en god tilpasning av tiltaket. Ved Fagerheim og forbi boliger beholdes samme prinsipp som lenger vest med kantsteinsrabatt mot kjøreveg. Dette gir en fin overgang fra veg i bynært område til landeveg. For trafikanter kan det forventes at vegen vil oppleves noe innsnevret i forhold til dagens situasjon der det oppføres kantstein på en side. Overgangen mellom landeveg til gate med lavere fart blir derfor naturlig når man kommer østfra. Ny gang- og sykkelveg tar areal i hagene på nordsida av fv. 762 som betyr at gjerder og hekker må fjernes. Der det er trangest settes det opp en natursteinsmur. Arealer i hager skal istandsettes med plen etter anlegget. Ved dyrket mark vil gang- og sykkelvegen ligge i samme høyde som terrenget, med unntak der det er dårlig grunnforhold. Der løftes gang- og sykkelvegen én meter for å unngå større inngrep i terrenget. En slak vegskjæring gir en god tilpasning til landskapsbildet da den vil gli inn og bli en naturlig del av det grønne sideterrenget. Nye vegskråninger og grøfter skal tilbakeføres med vekstjord og tilsås som gressbakke ned mot landbruksarealer. For å unngå erosjon vil alle vegskjæringer og fyllinger bli tilsådd med grasbakke. Naturlig revegetering, dvs. bruke frøbank i dagens jordmasser, anbefales derfor ikke å bli benyttet her. 4.9 Nærmiljø og friluftsliv For nærmiljøet vil en sammenhengende gang- og sykkelveg helt fram til Vibekorsen gi tryggere ferdsel langs fv. 762 og nye turmuligheter. Fylkesvegen benyttes i friluftsammenheng, både til sykkel og til fots Barn og funksjonshemmede Veganlegget skal kunne benyttes av alle trafikantgrupper, og kravet til universell utforming skal innfris. Vegsystemet skal være lett å orientere seg i, skal være lesbart/logisk. Stigningen er innenfor kravet om helning på maksimum 1:20. Tverrfallet er på maksimum 2 %. Åpning i grøntrabatt skal oppføres ved aktuelle krysningspunkter for myke trafikanter over fylkesvegen. Ved oppmerkede gangfelt ved Fagerheim skal nedsenket kantstein og taktil oppmerking benyttes, i tillegg til god belysning Trafikkavvikling Trafikkavvikling skal skje via dagens veg. Det vil bli noe redusert framkommelighet ved bygging. 17

19 4.12 Grunnerverv Vedtatt reguleringsplan er det juridiske grunnlaget for erverv av grunn og rettigheter som er nødvendige for gjennomføring av tiltaket. Erverv av grunn søkes løst ved minnelige forhandlinger. Dersom minnelige forhandlinger ikke fører fram, kan grunn- og rettigheter erverves ved ekspropriasjon (tvungen avståelse) med hjemmel i veglovens 50 eller plan- og bygningslovens Kapittel 16 jfr Ved ekspropriasjon blir erstatningen fastsatt ved rettslig skjønn. Regulert grense for samferdselsanlegg fastlegger hva som kan erverves til trafikkformål. I samferdselsanlegg inngår kjøreveg, gang- og sykkelveg og annen veggrunn. Midlertidig anlegg- og riggområde erverves ikke, men kan disponeres av Statens vegvesen i anleggsperioden. Skader og tap som følger av midlertidig bruk under anlegget skal erstattes. Oversikt over eiendom som berøres: Gnr. Bnr. Eier/fester Adresse Postnr. Poststed Steinkjer kommune/ Steinkjer bygg AS Postboks Steinkjer Steinkjer kommune Postboks Steinkjer Liv I. Øyen/ Tor A. H. Øyen Ogndalsvegen Steinkjer BOANN AS Sandvågen 10A 7670 Inderøy Per I. Nicolaisen Ogndalsvegen Steinkjer Øystein Nyborg Geilvollen Steinkjer Erling Tønne/ Laila B. Tønne Vivevegen Steinkjer Berit Haugen Ogndalsvegen Steinkjer Jan C. Grøtan Bruemsvegen Steinkjer Nord-Trøndelag Fylkeskommune/ Statens Vegvesen Region Midt Fylkeshuset 6404 Molde 18

20 5. Vurderinger av løsninger 5.1 Plassering av gang- og sykkelveg Det er i innledende fase vurdert fire alternative plasseringer av gang- og sykkelvegen. De ulike alternativer for plassering er vist på flyfotoet. Det ble vurdert at plassering av g/s-veg på sørsiden av fv. 762 ved Fagerheim (alternativ 4) var problematisk på grunn av at Ogna har kvaliteter for naturmangfold, og for å oppnå geoteknisk stabilitet måtte motfyllinger plasseres helt ut til elvekanter. Videre er unødvendig kryssing av fylkesvegen ikke ønskelig fra et trafikksikkerhetsperspektiv (alternativ 3). Det er derfor mest hensiktsmessig at ny gang- og sykkelveg ligger på nordside av fylkesveg 762, fram til der avstanden mot Ogna øker. Det er sett på avslutning av g/s-veg i Vibekorsen. Det er vurdert at avslutning på nordsiden av fylkesvegen, i svingen, vil være svært trafikkfarlig på grunn av dårlige siktforhold. En avslutning der må i så fall kombineres med utbedring av sikt gjennom svingen, noe som ikke er med i finansiering. Videre antar vi at flest myke trafikanter vil fortsette over fylkesveg 263 og videre østover/sørover. Det er derfor ønskelig at ny gang- og sykkelveg avslutter på sørsiden av fv. 762 i Vibekorsen. Det er vurdert at alternativ 2 er den beste løsningen for myke trafikanter. Vurderingen angående krysning er beskrevet under punkt «Dyrka jord gnr./bnr. 186/1» Dyrka jord gnr./bnr. 186/1 Gårdeieren på gården Vibe har gitt uttrykk for at han frykter at en del av jordbrukseiendommen på nordsiden av fylkesvegen kan bli vanskelig å drifte hvis g/s-veg bli liggende på nordsiden av fylkesvegen. Han ønsker derfor heller å avstå areal på sørsiden. 19

21 I planforslaget er gang- og sykkelveg lagt på nordsiden av fv Ved det bratte partiet av dyrket mark er det foretatt en liten bakkeplanering slik at det er mulig å dyrke fram til vegskjæringa. Hovedgrunnen til plassering på nordsiden, er at ved vurdering av kryssing for myke trafikanter veide sikt og logisk plassering mest. Utsnitt av vegplan og skisse viser g/s-veg ved skjæring med planert areal med helning 1: Boligtomt gnr./bnr. 186/6 Adkomstveg til bolig på gnr./bnr. 186/6 har dårlig sikt mot øst og betydelig stigning fra vegen opp til huset. Uten avbøtende tiltak blir stigning enda brattere når g/s-veg blir bygd på nordsiden av fylkesveg 762. For å opprettholde trafikksikker adkomstveg er det derfor ønskelig å legge om avkjørsel og adkomstvegen litt. Dette fører til ad adkomstveg fører over kommunal grunn, som dermed må avstå rettigheter til eieren av gnr./bnr. 186/6. Foto av bolig 186/6 i dag. Utsnitt viser ny adkomst til eiendom 186/6. Det forventes ikke at dette medfører ulemper for Steinkjer kommune eller eieren av eiendommen. Tomten vil for øvrig få noe redusert hageareal. Det er prosjektert en støttemur mot hagen for å redusere at tiltaket berører huset og veranda Tomt gnr./bnr. 186/9 Inntil for noen år tilbake sto det et bolighus på eiendommen, men det er fjernet og et nytt hus er ikke etablert per dags dato. Ny gang- og sykkelveg vil gjøre det umulig å opprettholde dagens adkomstveg. Ny adkomstveg må derfor etableres over en av naboeiendommene. For å beholde en del av tomten må det videre etableres mur langs g/sveg mot tomta. En mur vil imidlertid gi utfordringer knyttet til områdestabilitet jf. 20

22 grunnforhold. Innløsning av tomt vil fjerne behov for adkomstveg, og ettersom tomten ikke skal bebygges kan det etableres en jordskjæring i stedet for mur. En jordskjæring fjerner mulighet for bebyggelse av tomten, men gjør det lettere å oppnå tilstrekkelig stabilitet i grunnen. Det er derfor foreslått at tomt med gnr./bnr. 189/6 løses inn. I planforslaget er tomta regulert til formål «Annen veggrunn grøntareal». Dette sikrer at Statens vegvesen har kontroll over jordskjæring og tiltak som kan påvirke områdestabiliteten Boligtomt gnr./bnr. 186/8 Bolig med gnr./bnr. 186/8 vil få redusert hagearealet mot fylkesvegen. Det er derfor regulert en stripe med midlertidig areal i hagen som gjør det mulig å gjennomføre avbøtende tiltak i anleggsfasen. Eventuelle avbøtende tiltak vil bli prosjektert i byggeplanfasen Boligtomt gnr./bnr. 185/11 Ny gang- og sykkelveg vil føre til at tomten blir mindre. På grunn av generell fartsgrense 80 km/t er det behov for 3 meter grøft mellom kjøreveg og g/s-veg. Totalt inngrep fra dagen vegkant mot huset er derfor rundt 7 meter. Tiltaket vil ikke ha konsekvenser for eksisterende bebyggelse, men det vil bli nærføring til hagen og boligen. Eventuelle avbøtende tiltak vil bli prosjektert i byggeplanfasen. 21

23 6. Samfunnssikkerhet - Risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS) Plan- og bygningsloven 4-3 har bestemmelser om at risiko- og sårbarhetsanalyse skal gjennomføres for planområdet. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) har på sin hjemmeside en oversikt over hvilke ting som må vurderes og tas hensyn til i en risiko- og sårbarhetsanalyse i arealplanlegging: Link til ROS i arealplanleggingen på DSB sin hjemmeside 20Thttp://dsb.no20T Metode Analysen er gjennomført med egen sjekklistebasert på DSBP1P. Analysen er basert på forslag til reguleringsplan og tilhørende illustrasjoner. I risikovurderingene er det tatt utgangspunkt i relevante kravdokumenter. Mulige uønskede hendelser er ut fra en generell/teoretisk vurdering sortert i hendelser som kan påvirke planområdets funksjon, utforming mm, og hendelser som direkte kan påvirke omgivelsene. Forhold som er med i sjekklista, men ikke er tilstede i planområdet eller i planen, er kvittert ut i kolonnen Aktuelt? og kun unntaksvis kommentert. Vurdering av sannsynlighet for uønsket hendelse er delt i: Lite sannsynlig: mindre enn en gang i løpet av 50 år Mindre sannsynlig: mellom en gang i løpet av 10 år og en gang i løpet av 50 år Sannsynlig: mellom en gang i løpet av ett år og en gang i løpet av 10 år Meget sannsynlig: mer enn en gang i løpet av ett år 22

24 P P Veileder Planbeskrivelse - Detaljreguleringsplan for fv. 762 Fagerheim - Vibe, Steinkjer kommune Vurdering av konsekvenser av uønskete hendelser er delt i: 1. Ufarlig: Ingen personskader, ingen direkte skader på miljøet, kun mindre forsinkelser. Systemet settes midlertidig ut av drift. Ikke behov for reservesystemer. 2. En viss fare: Kan føre til få og små personskader samt mindre skader på miljøet, dersom det ikke finnes reservesystemer/alternativer. Systemet settes midlertidig ut av drift. 3. Kritisk: Hendelsen kan føre til personskade og evt. omfattende skader på miljøet. Driftsstans i flere døgn. 4. Farlig: Hendelsen kan føre til alvorlige skadde og dødsfall (en person) samt evt. Alvorlige skader på miljøet. Systemet settes ut av drift over lengre tid 5. Katastrofalt: Hendelsen kan føre til flere døde samt evt. Svært alvorlige og langvarige skader på miljøet. Hoved- og avhengige systemer settes permanent ut av drift. 1 for kommunale risiko- og sårbarhetsanalyser (1994) og Systematisk samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeid i kommunene (2001). Risiko uttrykkes ved sannsynligheten for og konsekvensene av uønskede hendelser. For å sammenligne risikonivået for ulike hendelser benyttes en risikomatrise. 6.2 Vurdering av detaljreguleringsplan Det er avdekket tre forhold som planforslaget har konsekvenser for: - Ras/skred: Grunnundersøkelser har påvist noen områder med bløt leire og andre dårlige grunnforhold. Tiltaket er imidlertid grundig vurdert i Geoteknisk rapport nr , datert (Statens vegvesen, Berg- og geoteknikkseksjonen). Avbøtende tiltak et tatt med som grunnlag for prosjektering av gang- og sykkelveg. Der vurderes derfor at risiko for ras/skred er tilstrekkelig ivaretatt og forebygd. - Trafikksikkerhet: Tiltaket vil endre trafikksystemet, og kan medføre risikoer i byggeperioden. Nytt anlegg er imidlertid utformet i henhold til Statens vegvesen sine håndbøker, og det vurderes at tiltaket vil vesentlig forbedre trafikksikkerheten. Avbøtende tiltak for risiko i byggeperiode vil være en del av helse, miljø og sikkerhets plan (HMS-plan) som blir utarbeidet i byggeplanfasen (etter planvedtak). - Forurensning av vassdrag: På grunn av nærheten til Ogna er det fare for forurensing av vassdraget, spesielt under anleggsgjennomføring. Tiltak for å unngå forurensing skal tas med i YM-plan som blir utarbeidet i byggeplanfasen. 23

25 Tabell 1 Matrise som viser prinsippet for klassifikasjon av risiko 1. Ufarlig 2. En viss fare Konsekvenser 3. Kritisk 4. Farlig 5. Katastrofalt 4. Meget sannsynlig Sannsynlighet 3. Sannsynlig 2. Mindre sannsynlig 1. Lite sannsynlig Hendelser i røde felt: Indikerer uakseptabel risiko. Tiltak nødvendig for å redusere risiko til gul eller grønn Hendelser i gule felt: Indikerer risiko som må vurderes mht. tiltak som reduserer risiko. Tiltak vurderes ut fra kostnad i f.h.t. nytte Hendelser i grønne felt: Indikerer akseptabel risiko Uønskete hendelser, konsekvenser og tiltak Tenkelige hendelser, risikovurdering og mulige tiltak er sammenfattet i tabell 2. Tabell 2 Bruttoliste mulige uønskete hendelser Hendelse/Situasjon Aktuelt? Sanns. Kons. Risiko Kommentar/Tiltak Natur- og miljøforhold Ras/skred/flom/grunnforhold. Er området utsatt for, eller kan planen/ tiltaket medføre risiko for: 1. Masseras/-skred Ja 3 2 Jf. geoteknisk vurderingsrapport. Avbøtende tiltak beskrevet i rapporten og innarbeidet i planen; sikkerhet er tilstrekkelig. 2. Snø-/isras Nei 3. Flomras Nei 4. Elveflom Nei 5. Tidevannsflom Nei 6. Radongass Nei Vær, vindeksponering. Er området: 7. Vindutsatt Nei 8. Nedbørutsatt Nei Natur- og kulturområder. Medfører planen/tiltaket fare for skade på: 9. Sårbar flora Nei 10. Sårbar fauna/fisk Nei 11. Verneområder Nei 12. Vassdragsområder Ja 1 3 Nærhet til elva Ogna som er et vernet vassdrag 24

26 Hendelse/Situasjon Aktuelt? Sanns. Kons. Risiko Kommentar/Tiltak 13. Forminner (afk) Nei 14. Kulturminne Nei Menneskeskapte forhold Strategiske områder og funksjoner. Kan planen/tiltaket få konsekvenser for: 15. Vei, bru, knutepunkt Ja Havn, kaianlegg Nei 17. Sykehus/-hjem, kirke Nei 18. Brann/politi/sivilforsvar Nei 19. Kraftforsyning Nei 20. Vannforsyning Nei 21. Forsvarsområde Nei 22. Tilfluktsrom Nei 23. Område for idrett/lek Nei 24. Park; rekreasjonsområde Nei 25. Vannområde for friluftsliv Nei Forurensningskilder. Berøres planområdet av: 26. Akutt forurensning Nei 27. Permanent forurensning Nei 28. Støv industri Nei 29. Støy industri Nei 30. Støy støytrafikk Nei 31. Forurenset grunn Nei 32. Forurensning i sjø/vassdrag Nei 33. Høyspentlinje (em stråling) Nei 34. Risikofylt industri mm (kjemikalier/eksplosiver osv.) Nei 35. Avfallsbehandling Nei 36. Oljekatastrofeområde Nei Medfører planen/tiltaket: 37. Fare for akutt forurensning Nei 38. Støv og støy; industri Nei 39. Støv Nei 40. Støy vegtrafikk Nei 41. Støy og støv fra andre kilder Nei 42. Forurensning til vassdrag Ja 1 3 Tiltak for å unngå forurensing skal tas med i YM-plan som blir utarbeidet som del av byggeplan. 43. Risikofylt industri mm Nei 25

27 Hendelse/Situasjon Aktuelt? Sanns. Kons. Risiko Kommentar/Tiltak (kjemikalier/eksplosiver osv.) Transport. Er det risiko for: 44. Ulykke med farlig gods Nei 45. Vær/føre begrenser tilgjengelighet til området Nei Trafikksikkerhet: 46. Ulykke i av-/påkjørsler Ja 1 1 Tiltaket bedrer eksisterende 47. Ulykke med gående/syklende Ja 1 1 situasjon. Statens vegvesen sine håndbøker ligger som grunnlag for utforming av tiltaket 48. Andre ulykkespunkter Nei Andre forhold: 49. Er tiltaket i seg selv et sabotasje-/terrormål? 50. Er det potensielle sabotasje- /terrormål i nærheten? 51. Regulerte vannmagasiner, med spesiell fare for usikker is, endringer i vannstand mm 52. Naturlige terrengformasjoner som utgjør spesiell fare (stup etc.) 53. Gruver, åpne sjakter, steintipper etc. Nei Nei Nei Nei Nei Spesielle forhold ved utbygging/gjennomføring: 54. Trafikkulykke ved anleggsgjennomføring Ja