MØTEINNKALLING ENEBAKK KOMMUNE. Formannskapet

Transkript

1 ENEBAKK KOMMUNE MØTEINNKALLING Formannskapet Møtested: Formannskapssalen Dato: Tid: 17:30 Før formannskapsmøtet starter vil det bli en orientering om eierskapsmeldingen, Vibeke Resch-Knutsen og Jan Lunder fra KS vil delta. Kommunestyrets medlemmer inviteres til å delta. Medlemmer som ikke kan møte på grunn av lovlig forfall må omgående melde fra til INTERNE FELLESTJENESTER tlf eller Varamedlemmer vil bli innkalt herfra. Dersom det er behov for ytterligere opplysninger vedrørende den enkelte sak, ber administrasjonen om å bli kontaktet i god tid før møtet.

2 Saksnr. PS 25/08 Innhold GODKJENNING AV INNKALLING OG MØTEPROTOKOLL FRA FORRIGE MØTE PS 26/08 EIERSKAPSMELDING PS 27/08 PS 28/08 PS 29/08 PS 30/08 FOLLO LEGEVAKT- SAMARBEID MED AKER SYKEHUS OM STYRKING AV LEGEVAKTEN KLAGE - SØKNAD OM FRITAK FRA BOPLIKT, KJELGÅRD, GNR. 90 BNR. 7 OG 8. SØKNAD OM DELING AV LANDBRUKSEIENDOMMEN STANG SØNDRE 16/1. STØTTE TIL KULTURARRANGEMENTER EVENTUELT Enebakk, 3. mars 2008

3

4 PS 25/08 Godkjenning av innkalling og møteprotokoll fra forrige møte / 1

5 ENEBAKK KOMMUNE Saksframlegg Saksnr.: 2007/769 Arkivkode: 026 Saksbehandler: Kjersti Øiseth Utvalgsaksnr.: Utvalg: Møtedato: 26/08 Formannskapet Kommunestyret Eierskapsmelding Dokumenter som er vedlagt: Eiermelding RÅDMANNENS INNSTILLING: 1. Skisse til eiermelding sendes de politiske partier, FIKS (Kontrollutvalgsekretatiatet), FDR (Follo distriktsrevisjon) og kontrollutvalget i Enebakk, med anmodning om innspill. 2. Høringsfrist 27. mars. SAKSUTREDNING: Sammendrag Når kommunene først har valgt å ta i bruk ulike selskapsformer, er det viktig at kommunene tar rollen som eier på alvor. For å sikre demokratisk styring, kontroll og innsyn er det avgjørende at kommunene er bevisste sitt ansvar som eier av de ulike selskapene. Avgjørende for om kommunen har tilfredsstillende kontroll og tilsyn med sitt eierskap vil til syvende og sist være om det er politisk vilje til å ta kontroll med selskapene. For kommunestyret som øverste ansvarlige organ i kommunen vil det også være viktig hele tiden og vurdere om de ulike organisasjonsformene som kommunen har valgt for sine virksomheter, er egnet til å fremme de mål og verdier for kommunens virksomhet som kommunestyret mener er viktige. Eierskap er ikke en sak for administrasjonen, men bør settes på dagsordenen og diskuteres i kommunestyret, kontrollutvalget og blant innbyggerne. Bakgrunn Det har i løpet av de siste årene vært en jevn økning i antall selskaper i kommunene, og det er ingenting som tyder på at dette vil stagnere eller reversere, snarere tvert imot. Når kommunene i økende grad benytter utskilling av virksomhet i selvstendige rettssubjekter og foretak, innebærer det at den politiske styringslinjen endrer karakter og innhold i forhold til den tradisjonelle forvaltningsstyringen. KS Eierforum mener at et aktivt eierskap er grunnleggende for en best mulig lokalpolitisk forvaltning av de samlede verdier og har direkte konsekvenser for selskapene, deres disponeringer og deres markedsposisjon. Samtidig vil et aktivt eierskap gi viktige signaleffekter overfor omverden og styrke kommunens omdømme.

6 Saksopplysninger En eierskapsmelding er et verktøy for å sikre både oversikt, styringsmuligheter og formålsdiskusjoner for kommunens virksomhet som er lagt i selskaper eller foretak. En eierskapsmelding kan defineres som et overordnet politisk styringsdokument for virksomhet som er lagt til et annet rettssubjekt, eget styre, en vertskommune eller til et annet interkommunalt organ. Denne eiermeldingen er laget for å legge opp strategier for hvordan kommunen skal styre sin interkommunale virksomhet. Det er gjort et forsøk på å samle fakta om organisering og lover/forskrifter på en oversiktlig og praktisk måte slik at dokumentet kan brukes som et oppslagsverk. Det er viktig gjennom eiermeldingen og sikre et godt og effektivt styrearbeid, skape trygghet og engasjement hos det enkelte styremedlem samt skape tillit og gjensidig respekt mellom styremedlemmer og mellom styre og eierne. En eierstrategi har som overordnet målsetting å sikre og forankre eiers interesser i de ulike selskapene. Uklarheter rundt hva som er kommunens eierstrategi vil kunne føre til en situasjon hvor selskapene selv definerer hva som er eiers interesser i selskapet og på den måten styre utviklingen selv. Det er derfor avgjørende at kommunene gjennom kommunestyret er seg sitt eierskap bevisst. Vurderinger Det er et klart behov for å utvikle en større politisk bevissthet i forhold til eierskap, hva dette medfører og hvilke rolle kommunestyret har som eier. Kommunene har tatt innover seg at selskapsorganisering og fristilling innebærer å gi slipp på en tradisjonell form for forvaltningsstyring, men ikke i samme grad tatt innover seg hva den nye rollen skal være. En eiermelding vil derfor medvirke til at det skapes en større forståelse og bevissthet blant politikerne i forhold til hva de eier og hvordan man forvalter de ulike eierskapene. Rådmannen vurderer vedlagte skisse til eiermelding som et godt utgangspunkt for å starte en politisk diskusjon som sikrer at vi setter eierskap i fokus.

7 Enebakk kommune Rådmannen Strategi for styring, utvikling og forvaltning av interkommunale selskaper EIERMELDING for kommunale og interkommunale selskaper som Enebakk kommune er medeier i À jour per: 26. februar 2008

8

9 3 Innholdsfortegnelse FORORD INNLEDNING FORMÅLET MED EIERSKAPET Kommunen som eier Opplæring av eierrepresentanter Selskapsavtale Vedtekter Fullmaktsstruktur Kontrollutvalgets ansvar ETIKK Etiske retningslinjer KS` styrevervregister Varsling av kritikkverdige forhold STYRESAMMENSETNING, ANSVAR, ARBEIDSFORM Generelt Valg av styre Opplæring av styremedlemmer Styrets arbeidsform Styreinstruks Plan for styrets arbeid Styrets interessenter Fastsettelse av styrehonorar Styrets forhold til daglig leder Fastsettelse av lønn til daglig leder Fastsettelse av selskapets budsjett Melding til foretaksregisteret Valgkomité INFORMASJONSSIKKERHET, HELSE, MILJØ OG SIKKERHET Informasjonssikkerhet Helse, miljø og sikkerhet OVERSIKT OVER ULIKE ORGANISASJONSFORMER Generelt Kommunalt foretak (KF) Interkommunale selskaper (IKS) Aksjeselskap Vertskommunesamarbeid kommuneloven Kommunelovens 27 samarbeid Stiftelse DAGLIG LEDERS OPPGAVER OG ANSVAR Generelt Daglig leders forhold til de ansatte Daglig leders ansvar for regnskapsførsel og formuesforvaltning Daglig leders underretningsplikt...22

10 4 8. REVISORS OPPGAVER OG ANSVAR Generelt Revisors forhold til revisorklient ROLLER OG ANSVAR Kommunestyrets rolle og ansvar Formannskapets rolle og ansvar Ordførerens rolle og ansvar Den enkelte folkevalgtes rolle og ansvar Rådmannens rolle og ansvar Tillitsvalgtes rolle Skjematisk framstilling av de ulike rollene ARBEIDSGIVERS STYRINGSRETT EVALUERING AV STYRET OG DAGLIG LEDER ØKONOMISK ANSVARSFRIHET FOR KOMMUNENS REPRESENTANTER I STYRET EIERSEKRETARIAT SELSKAPSSTRATEGI RULLERING/REVIDERING AV EIERSKAPSMELDINGEN KILDER OG REFERANSER: LOVER OG FORSKRIFTER: VEDLEGG 1: OVERSIKT OVER KOMMUNAL VIRKSOMHET OG ORGANISASJONSFORMER VEDLEGG 2: OVERSIKT OVER SELSKAPER DER KOMMUNEN HAR EIERINTERESSER... 39

11 5 Forord Kommuner etablerer i stadig større grad deler av tjenesteproduksjonen utenfor den tradisjonelle tjenesteproduksjonen. Hendelsene og den påfølgende granskningen av NRV og RA2 har vist at det er et behov for å utarbeide eierstrategier, der kommunen gir klart uttrykk for hva de vil med sine eierskap. Denne eiermeldingen er i utgangspunktet ikke laget for personer med lang fartstid i kommunale styrer, men for på en enkel og oversiktlig måte danne grunnlag for arbeidet med organisering av deler av tjenesteproduksjonen utenfor kommunens tradisjonelle tjenesteproduksjon. Eiermeldingen har som hensikt å sikre et godt og effektivt styrearbeid, skape trygghet og engasjement hos et enkelt styremedlem samt skape tillit og gjensidig respekt styremedlemmene imellom. Det er i meldingen tatt med lovparagrafer og sitater fra faglitteratur, retningslinjer og forskrifter. Dette har vi valgt å gjøre for å utforme et helhetlig dokument som kan stå på egne ben. Bakerst i dokumentet er det gjengitt en samlet oversikt med henvisninger til aktuelle kilder, samtidig som det er tatt inn kildehenvisninger i fortnoter underveis i dokumentet. Rådmannen er meget godt fornøyd med å ha fått på plass et dokument som beskriver en systematikk som er viktig i alt styrearbeidet. Formålet med eiermeldingen er å skape et godt og effektivt verktøy for det styrearbeid som skal utføres i de selskapene kommunen er medeiere i. Rådmannen ønsker avslutningsvis å presisere at det for Enebakk kommune er et mål å sette eierskap i fokus. Dette vil vi gjøre gjennom å skape tillit mellom de ulike styrene og dets omgivelser, daglig leder, administrasjonen og eierne. Enebakk kommune Nils Schaug Rådmann

12 6 1. Innledning Eiermeldingen er utarbeidet for å rette fokus på kommunens totale tjenesteproduksjon samt å belyse hensikten med å etablere selskaper og foretak der dette er praktisk i forhold til kvalitet og kapasitet på tjenesteproduksjonen. Eiermeldingen er ment som et styringsdokument og skal være en del av kommunens kvalitetssystem. Eiermeldingen vil vise omgivelsene, næringsliv og innbyggere hvordan kommunen ønsker å utøve sitt eierskap. En eierstrategi er en politisk viljeserklæring, og bør derfor evalueres med jevne mellomrom. Eiermeldingen skal danne grunnlag for en aktiv og prinsipiell eierskapspolitikk hvor kommunens eierskap og samfunnsansvar blir synliggjort gjennom en aktiv styring av eierinteressene i foretak og selskaper. Eiermeldingen skal være et fundament for sammensetning av styrer med kompetanse ut fra de utfordringer foretakene og selskapene står overfor, den skal bidra til at det stilles konkrete krav til styrene og at det etableres rutiner for å evaluere styrenes arbeid samt bidra til at foretakene og selskapene kjenner den posisjon og de holdninger kommunen har som eier. I de tilfeller kommunen ønsker å utføre deler av tjensteproduksjonen via interkommunalt samarbeid, er det fordi vi ønsker å: Etablere kompetanseenheter og mer attraktive arbeidsplasser der dette er formålstjenelig Heve kvaliteten på tjenesten, drive mer effektivt, og oppnå stordriftsfordeler Større enheter vil kunne gi betydelige stordrifts- og kvalitetsfordeler, samtidig som det gir kommunen mulighet til å organisere virksomheten på en måte som skreddersys til oppgaveløsningen. Utøvelsen av eierskapet har direkte konsekvenser for selskapenes disponeringer og prestasjoner. Hvis eier ikke stiller krav og ikke har definert målsettinger for eierskapet, vil virksomhetene ha tilsvarende diffuse målsettinger. Uavhengig av eiermålsettingenes innhold må disse være klart kommunisert. EIERSTRATEGI - (Eier) VIRKSOMHETS- STRATEGI (Styre) FORRETNINGS- STRATEGI (Administrasjon) Skal vi eie virksomheten? Hvordan skal vi organisere virksomheten? Hvordan optimalisere driften av virksomheten?

13 7 2. Formålet med eierskapet Kommunens eierstyring av selskaper skal utøves innenfor rammen av det lovverket som gjelder for den aktuelle organisasjonsform. Kommunen skal videre se sitt eierskap i sammenheng med kommunens totale tjenesteproduksjon og ha definerte overordnede prinsipper for sitt eierskap. Disse prinsippene skal være tydelige og lett tilgjengelige, ikke bare for selskapets organer, men også for kommunens innbyggere. Hvert enkelt foretak skal definere klart hva som er deres kjerneaktivitet og hva som er hensikten med selskapet. Kommunen ønsker med sitt eierskap i interkommunale selskaper å sikre god styring og kontroll av virksomhetene. Organisasjonsmodellene må ha egenskaper som sikrer åpenhet og innsyn. 2.1 Kommunen som eier Kommunen som eier skal i tilstrekkelig grad føre kontroll og tilsyn med sine eierskap. For å oppnå dette må det etableres et system for rapportering fra eierrepresentantene til kommunen. Eierne skal utarbeide en langsiktig eierstrategi, der det angis konkrete mål og krav til resultater som samsvarer med selskapets formålsparagraf. Kommunestyrets eiermøte: Kommunestyret skal behandle eierspørsmål i et årlig møte. Dette skal fortrinnsvis skje i kommunestyrets januarmøte. Det vil være eiersekretariatet som har ansvar for å forberede saker til eiermøte. 2.2 Opplæring av eierrepresentanter Kommunens representanter i selskapsorganene må bevisstgjøres sin rolle som eierrepresentanter og hvilke interesser de skal ivareta. I tillegg må de ha kunnskap om eierstrategien og tilbakerapporteringsrutiner til eieren Selskapsavtale For interkommunale selskap skal det opprettes en skriftlig selskapsavtale minst bestående av følgende innhold: Selskapets foretaksnavn Angivelse av deltakerne Selskapets formål Den kommune der selskapet har sitt hovedkontor Antall styremedlemmer Den enkelte kommunes eierandel i selskapet og den enkelte kommunes ansvarsandel i selskapet dersom denne avviker fra eierandelen Antall medlemmer av representantskapet og hvor mange medlemmer den enkelte deltaker oppnevner Annet som etter lov skal fastsettes i selskapsavtalen 1 Anbefaling i Rapporten fra Nedre Romerike Distriktsrevisjon om NRV og RA2

14 8 2.4 Vedtekter Enhver virksomhet/selskap skal vise sitt formål i vedtektenes formålsparagraf. Det er derfor viktig at formålsparagrafen gir styret klare grenser for hvilke virksomhet som skal drives. Formålsparagrafen skal også vise hva eierne forventer at styret skal være opptatt av. På denne måten blir vedtektene grunnfjellet for hvilken virksomhet styret pålegges å konsentrere sin oppmerksomhet mot. 2.5 Fullmaktsstruktur Det er styret som vil ha ansvaret for i skriftlig form å nedfelle retningslinjer for hvem som tegner selskapet. Fullmakt kan gis til daglig leder alene, daglig leder i fellesskap med annen betrodd person eller til styret. Det vil være styrets oppgave å sørge for en god gjennomarbeidet fullmaktsstruktur i selskapene. Styrets leder skal anvise daglig leders utgifter. 2.6 Kontrollutvalgets ansvar Etter kommuneloven 2 og forskrift om kontrollutvalg skal utvalget påse at det gjennomføres kontroll med forvaltningen av kommunens eierinteresser, og at eierinteressene utøves i samsvar med kommunestyrets vedtak og forutsetninger 3. Kontrollutvalget kan vedta å iverksette eierskapskontroll for å avdekke om forutsetningen etter kontrollutvalgets ansvar er oppfylt. Det vil være naturlig at disse kontrollene gjennomføres av organer som har den faglige kompetansen til dette, for eksempel revisjonen. 4 2 Se kommuneloven 77 femte ledd 3 Se forskrift om kontrollutvalg 14 første ledd 4 Kontrollutvalget er ikke det eneste organ som fører tilsyn med kommunens eierinteresser, se kap. 10 om eiersekretariat

15 9 3. Etikk Kommunen er forvalter av felles ressurser og foretar prioriteringer og avveininger innenfor rammer som lovverk og økonomi gir. Kommunen er derfor avhengig av allmennhetens tillit og et godt omdømme og skal derfor ha en sterk bevissthet om etiske spørsmål i alt arbeidet. Det er altså ikke nok at den enkelte ansatte eller folkevalgte kjenner til bestemmelser i lovverket og kommunens etiske retningslinjer, det må også stilles krav til å forstå følgene av egne handlinger. 3.1 Etiske retningslinjer Omdømme bygges innenfra. Høy moral og etisk profil i styrets arbeid vil styrke virksomheten over tid. Kommunens etiske retningslinjer for ansatte og folkevalgte vedtatt av kommunestyret vil i denne sammenheng danne grunnlag for at det enkelte selskap i samarbeid med styret utarbeider egne etiske retningslinjer som er særegne for selskapet. De etiske retningslinjene bør blant annet inneholde: Identifisering av hvilke kjerneverdier selskapet skal stå for (kjerneverdier beskriver hvem vi er, hvordan vi jobber og kan for eks. være redelighet, åpenhet eller hvilke verdisett som styrer de daglige prioriteringene). Tiltak som ledelsen forplikter seg til å ha ansvar for Analyser av risikoen for ulovlige, irregulære og uetiske forhold i selskapet Daglig leder må gjennom sin lederstil forankre selskapets etiske regelverk i bedriftskulturen og evaluere de etiske retningslinjene årlig. Det vil påhvile ledelsen å vise i praksis at retningslinjene etterleves. 3.2 KS` styrevervregister Kommuner er avhengig av allmennhetens tillit. En måte å styrke kommunesektorens omdømme på er at det skapes åpenhet omkring hvilken rolle enkelt personer har, både kommunalt ansatte, folkevalgte, ansatte og styrerepresentanter i selskaper der kommunen har eierinteresser. En god måte å styrke åpenheten om dette på er å registrere seg i KS` styrevervregister, som er tilgjengelig for allmennheten gjennom Slik registrering anbefales av kommunen, men det er en frivillig avgjørelse hvorvidt man ønsker å registrere seg eller ikke. 3.3 Varsling av kritikkverdige forhold Nye varslingsregler trådte i kraft 1. januar Bestemmelsene lovfester retten til å varsle om kritikkverdige forhold i virksomheten, og gir arbeidstakeren vern mot gjengjeldelse. Kommunen ønsker at det utarbeides gode rutiner for varsling som er tilpasset den enkelte virksomhet der kommunen har eierinteresser. De varslings- og oppfølgingsrutiner som utvikles, skal være i samsvar med arbeidsmiljølovens bestemmelser og må ha legitimitet i organisasjonen. I noen tilfeller foreligger det varslingsplikt. Det innebærer at loven pålegger en plikt til å gi opplysninger om nærmere angitte forhold til andre offentlige myndigheter. 5 5 Arbeidsmiljøloven 2-3 nr. 2, Helsepersonelloven 17, Straffeloven 139 og 172, Barnevernloven 6-4.

16 10 4. Styresammensetning, ansvar, arbeidsform 4.1 Generelt Kommuneloven 65, IKS-loven 10 og aksjeloven 6-1 stiller krav til antall styremedlemmer, blant annet ut fra størrelsen på selskapet. Som utgangspunkt skal et selskap ikke ha et styre med færre enn tre medlemmer, men det er ikke noen øvre grense for hvor mange medlemmer et styre kan bestå av. Antall styremedlemmer skal fremgå av vedtektene. Valgperioden for et styremedlem er to år om ikke annet er tatt inn i selskapsavtalens vedtekter. Ansattvalgte styremedlemmer velges av og blant de ansatte. I denne sammenheng er det viktig å presisere at ingen av styrets representanter skal representere personlige enkeltinteresser, men samlet bidra med sin kompetanse inn i styret. 4.2 Valg av styre Det er et mål at styret blir sammensatt på en slik måte at det blir i best mulig i stand til å utføre de krevende oppgaver det er pålagt. Styremedlemmer i kommunalt eide selskaper kan hentes fra kommuneadministrasjonen, folkevalgte eller fra næringslivet generelt. Follorådet har gått inn for et prinsipp der folkevalgte først og fremst bør inn i selskapenes representantskap/generalforsamling, mens andre bør inn i styrene. Et styre har som hovedoppgave å drive virksomheten etter de rammer og mål som kommunestyret/representantskapet/generalforsamlingen har vedtatt. Dette prinsippet er en klar parallell til oppgave- og ansvarsfordelingen mellom folkevalgte organer og administrasjonen i kommunene. Erfaring fra administrasjon og ledelse vil ofte kunne representere verdifull kompetanse som det kan være ønskelig å ha representert i styrene, på samme måte som politisk erfaring ofte kan være viktig i styrene, spesielt i selskaper som utfører tjenester/ansvar på vegne av kommunen, og der budsjett/ressursbruk kontinuerlig bør avveies ut fra mer politiske/prinsipielle vurderinger. Det viktigste er at styret samlet sett har den kompetansen som er nødvendig for å styre selskapet. Interkommunale selskaper kan ofte være offentlige monopoler som finansieres av kommunens innbyggere direkte gjennom avgifter. Gode eksempler på dette er selskaper som opererer innenfor virksomhetsområdene vannforsyning, avløp og renovasjon. For slike selskaper bør både styret og representantskapet/generalforsamlingen fokusere på det ansvar man har for at virksomheten ikke blir mer kostnadskrevende enn nødvendig. I kommunal drift utøves dette ansvaret både av administrasjonen og av politiske organer, særlig formannskap og kommunestyre. En tilsvarende kontroll av interkommunal virksomhet kan imidlertid være betydelig mer utfordrende.

17 11 For styrer i offentlig eide selskaper er det regler for å sikre kjønnsbalanse i styrene. Dette gjelder også for IKS 6, og skal vektlegges ved valg av styrer der kommunen har eierinteresser. Ved utvelgelsen av kandidater til styreverv skal følgende punkter vektlegges: Hvilken kompetanse trenger selskapet i denne perioden? Er det en bestemt type erfaring som er viktig for selskapet nå og i nær framtid? Er det spesielle holdninger vi mener styremedlemmene bør ha? Følgende krav bør stilles til styremedlemmer God økonomisk innsikt Kjenne arbeidslivets og samfunnets spilleregler Innsikt i selskapets virksomhet Personlig integritet Lojalitet mot selskapet og styrets beslutninger Kunnskap om habilitetsreglene, nærmere beskrevet i forvaltningslovens kap.2 God gjennomføringsevne Styrekompetanse Kompetanse om forvaltningsbedrifter, med spesiell vekt på kommunal forvaltning 4.3 Opplæring av styremedlemmer Å endre organisering av deler av tjenesteproduksjonen fra tradisjonell kommunal organisering til selskapsorganisering innebærer flere radikale endringer. Blant annet vil det være behov for oppbygging av til dels ny kompetanse. Representanter i de ulike selskapsstyrene må blant annet ha en viss innsikt i selskapets kjernevirksomhet. På bakgrunn av dette bør det gjennomføres kompetansehevende tiltak i forbindelse med valg av nye styremedlemmer. 4.4 Styrets arbeidsform Styret har det overordnede ansvaret for forvaltningen av et selskap. Styrets arbeidsform må være forsvarlig, slik at det i størst mulig utstrekning treffer veloverveide beslutninger. Styrets hovedoppgaver kan deles opp i følgende fire kategorier: 6 IKS-loven 10 første ledd nytt fjerde punktum

18 12 Strategioppgaven Kontrolloppgaven Organiseringsoppgaven Egenoppgaven Forretningsidé: uttrykker de behov virksomheten skal dekke Visjon: Et framtidsbilde av hva virksomheten skal bli eller oppnå Verdigrunnlag: Uttrykke den ønskede kvalitative og moralske plattform for virksomhetens drift. Verdigrunnlaget må være oversiktlig og lett tilgjengelig Strategiske mål og handlingsplaner: avdekke de strategiske hovedutfordringer og etablere framtidige mål. Løpende kontroll gjennom lovpålagt rapportering fra administrasjonen, sikre at man er på rett kurs og sørge for korrigerende tiltak dersom nødvendig, ryddig protokollføring, sikre god økonomisk styring, se opp for faresignaler, gjennomføre risikoanalyser med påfølgende strategi- og tiltaksplan, der det tas høyde for at ulovlige og irregulære handlinger kan forekomme. Sørge for at virksomheten er riktig organisert og har de nødvendige ressurser for å kunne gjennomføre de oppgaver virksomheten har og nå de mål som er satt. Definere oppgaver og rammer for daglig leder, ansette og avskjedige daglig leder, overvåke det fysiske og psykososiale arbeidsmiljø. Sikre rutiner for oppfølging av regelverk som gjelder særskilt offentlig forvaltning, lov om offentlig anskaffelser, offentlighetslover, selvkostbestemmelser etc. Medvirke til at styret selv er sammensatt og organisert på en slik måte at det best mulig kan utføre de arbeidsoppgavene det har, og at arbeidet baseres på åpenhet, tillit og faglig kompetanse. Saksbehandling Aksjeloven setter rammer for en rekke saksbehandlingsregler som styret må følge. 4.5 Styreinstruks Aksjeloven stiller krav til at det skal etableres styreinstruks i selskaper hvor ansatte kan kreve representasjon 7. Styreinstruksen skal gi nærmere regler om styrets arbeid og saksbehandling, hvilke saker som skal styrebehandles, daglig leders arbeidsoppgaver og plikter overfor styret samt regler for innkalling og møtebehandling. Styreinstruksen danner blant annet utgangspunkt for styrets kontroll med daglig leder. Tilsvarende regler gjelder ikke for styrer i IKS eller i kommunale foretak. Kommunen ønsker imidlertid at det skal utarbeides styreinstruks også for IKS og kommunale foretak. Dette fordi det er viktig med åpenhet for å skape tillit til styrets arbeid også i forhold til innholdet i styreinstruksen. En vurdering av innholdet i styreinstruksen bør gjøres minst hver gang det kommer et nytt styremedlem inn i styret. 7 Aksjeloven 6-23

19 Plan for styrets arbeid Styret skal i begynnelsen av sin styreperiode utarbeide en plan for styreperioden der det spesifiseres hva styret, daglig ledelser og selskapet skal utføre. Denne planen skal være konkret og den skal evalueres årlig Styrets interessenter Interessenter er en fellesbetegnelse på alle interessenter, personer, organisasjoner, selskaper, grupperinger som tar del i selskapets aktiviteter. Interessentene kan deles inn i følgende tre grupper: Obligatoriske interessenter som myndigheter, offentlige instanser, skatteetaten, NAV, ligningskontor osv. Rettslige interessenter som aksjeeiere, deltakere, ansatte, leverandører, kunder, lånegivere osv. Storsamfunnet/lokalsamfunnet ofte synliggjort gjennom pressens søkelys på organisasjonen. Styremedlemmer må balansere interessegruppenes forventninger. Styret skal tenke totalt og være omforent om at særinteresser ikke skal kvele selskapets virksomhet, overlevelse og utvikling. Når styret konkretiserer sin rolle og sine oppgaver er det viktig at det drøfter disse opp mot de enkelte interessenter, slik at den enkelte vektlegges i tilstrekkelig grad. Dette vil gjelde både direkte håndtering av styresaker eller i relasjoner der styret eller styremedlemmer skal involvere seg direkte. 4.8 Fastsettelse av styrehonorar Fastsettelse av honorar til styret i selskapene gjøres av hhv. kommunestyret, representantskapet eller generalforsamlingen. Kommunen ønsker at styrehonorarene skal gjenspeile honorar/møtegodtgjørelsen til medlemmer av kommunestyret og de ulike utvalgene i kommunen. Styrehonorar skal reguleres årlig i samsvar med justeringer av møtegodtgjørelse/honorar til medlemmer av kommunestyret/utvalgene. 4.9 Styrets forhold til daglig leder En viktig oppgave for styre, er å føre kontroll med daglig leder. Denne kontrollen går ut på å ha systemer som sikrer kontroll i forhold til fullmaktsstrukturer, instruks for daglig leder, internkontrollsystemer, økonomiske forhold og kommunikasjon med de ansatte. Styrene skal sikres at de får tilstrekkelig og korrekt informasjon om selskapets drift. Kommunene ønsker derfor at styrene i sine styreredegjørelser/styrepapirer skal beskrive alle nevnte forhold samt oppfølging av vedtak fra foregående styremøter. HMS skal være en del av rapporteringen fra daglig leder til styret. Styret skal sørge for at selskapets visjoner, verdier og 8 Rapport fra Nedre Romerike distriktsrevisjon om NRV og RA2

20 14 strategier er kjent for alle ansatte, særlig daglig leder, slik at de har kunnskap om de forventningene styret har til virksomheten Fastsettelse av lønn til daglig leder Styret fastsetter lønn til daglig leder. Kommunen ønsker at lønn til daglig leder så langt det er mulig av hensyn til rekrutteringen, skal gjenspeile lønnsnivået til kommunens øvrige ledernivå (rådmannens ledergruppe). Samtidig bør det tas hensyn til daglig leders ansvar relatert til bl.a. totalt driftsbudsjett og antall ansatte. Der styret må gå utover disse prinsippene, skal det diskuteres med hhv. kommunestyret, representantskap, generalforsamling. I en slik prosess vil det også være naturlig og fordelaktig å ha kontakt med rådmannen. Lønn til daglig leder reguleres årlig Fastsettelse av selskapets budsjett Det vil være kommunestyret i eierkommunene som bestemmer hvor store summer som skal overføres til drift av det enkelte selskapet hvert år. Det er altså ikke slik at selskapene uavhengig av dette vedtaket kan sende regningen til den enkelte kommune. Det er derfor viktig å etablere en budsjettprosess med innspill fra selskapene og kommunen representert ved rådmannen, hvor begge deler blir tatt hensyn til før den aktuelle sum Rådmannen (3) Budsjett blir innarbeidet i rådmannens budsjettforslag. Følgende prosedyre bør danne utgangspunkt: 1. Rådmannen (rådmennene i eierkommunene) gir melding om tillatt justering av budsjettrammer. 2. Daglig leder i selskapet utarbeider forslag til budsjett og økonomiplan for selskapet og legger dette frem for styret. Styrets forslag behandles i Rep.skapet/generalforsamlingen, og oversender vedtatt forslag til rådmannen i den enkelte eierkommune. 3. Rådmannen i eierkommunen legger forslaget inn i sitt forslag til budsjett for kommunen. 4. Kommunestyret fatter vedtak om kommunens budsjett, som omfatter kommunens tilskudd til selskapet Melding til foretaksregisteret Valg av nye styremedlemmer skal meldes til Foretaksregisteret. Meldingen må undertegnes av samtlige styremedlemmer. Bekreftet kopi av protokoll fra generalforsamlingen/representantskapsmøte må følge som vedlegg til meldingen. 9 Rapport fra Nedre Romerike distriktsrevisjon om NRV og RA2. (1) (2) Rep.skap/GF/ styret

21 15 Det samme gjelder for valg av styremedlemmer og varamedlemmer valgt av ansatte Valgkomité Det skal etableres en valgkomité for å velge representanter til de ulike selskapsstyrene. Valgkomiteen kan bestå av politikere og representanter fra administrasjonen. Valgkomiteen bør settes sammen på en slik måte at det gjenspeiler særpreget i det enkelte selskapet. For å unngå rolleblanding, må det for eksempel unngås at daglig leder innstiller på hvem som skal sitte i styret og ha tilsyn med den daglige ledelse.tradisjonelt har kommunen fått beskjed om hvor mange styrerepresentanter de kan ha. Forslag til kandidater har deretter blitt utpekt i de enkelte partigrupper for vedtak i kommunestyret. På denne måten blir kompetansen i sammensetningen av styrene helt tilfeldig og mangler helhetstenkning. Derfor er det viktig at valgkomiteen tar et ansvar. Etter dialog med ordfører skal det utarbeides et forslag til styrerepresentanter der styrets kompetanse blir fokusert samlet.

22 16 5. Informasjonssikkerhet, helse, miljø og sikkerhet 5.1 Informasjonssikkerhet Styrets oppgaver relatert til IT-sikkerhet er definert i aksjelovens Styret må være kjent med lovgivningen knyttet til offentlighetsloven og personvernloven. Med den økende fokus som er rettet mot informasjonssikkerhet, er det en forutsetning at dette blir behandlet i det enkelte styret. Det vises i denne forbindelsen til kommunens egne bestemmelser og retningslinjer for Informasjonssikkerhet som et godt utgangspunkt for dette arbeidet. 5.2 Helse, miljø og sikkerhet Styrene i de ulike selskapene, skal som ansvarlig for virksomheten, sørge for systematisk oppfølging av gjeldende krav fastsatt i lover knyttet til helse, miljø og sikkerhet. I forskrift om systematisk helse, miljø og sikkerhetsarbeid (internkontrollforskriften) fremgår styrets ansvar

23 17 6. Oversikt over ulike organisasjonsformer 6.1 Generelt Virksomhetens formål og karakter er avgjørende kriterier ved valg av selskapsform. I de tilfeller der det er behov for tett oppfølging og kontroll fra eiers side må selskapsformen som velges være tilrettelagt dette. Dette kan være viktig på områder der oppgaven er pålagt kommunen ved lov, der selskapet må samarbeide tett med andre offentlige etater, eller der kommunen er avhengig av å kunne trekke på selskapets kompetanse. I de tilfeller virksomheten bærer preg av produksjon, enten i form av varer eller tjenester, vil en løsere tilknytningsform og dermed mer selvstendighet for selskapet være en fordel. Ved etablering av samarbeid etter bestemmelsene i kommunelovens 27 og 28, vil samarbeidsavtalen danne grunnlag for hvor mange representanter hver kommune skal ha i de styrende organer. Avtalen skal videre danne grunnlag for hvordan kostnadene skal fordeles mellom kommunene. 6.2 Kommunalt foretak (KF) Reglene for kommunalt foretak tar særlig sikte på å gi et alternativ for mer selvstendig organisering av kommunale oppgaver. Organisasjonsformen benyttes som regel når både forretningsmessige og samfunnsmessige hensyn skal ivaretas. Foretaket ledes av et styret og en daglig leder. Dette er obligatoriske organer. Som en del av kommunen er foretaket underlagt kommunestyrets budsjettmyndighet. Dette betyr at kommunale budsjetter setter rammer for foretakets virksomhet, og styret er bundet av budsjettet. Foretaket er en del av kommunen som juridisk person og er derfor ikke et eget selskap med rettslige og økonomiske forpliktelser. Foretakets øverste myndighet: Kommunestyret er foretakets øverste organ. Valg av styret I et kommunalt foretak velges styret av kommunestyret. Denne myndigheten kan ikke delegeres. Det samme gjelder for valg av leder og nestleder til styret. Ved valg av styremedlemmer til et kommunalt foretak gjelder reglene om forholdstallsvalg og flertallsvalg i kommuneloven 36 og 38 jf. 35 nr. 4. Øvrige bestemmelser beskrevet under, er regulert i kommunelovens kap For øvrig kan (og bør) styret helst ha representanter både fra folkevalgte/administrasjonen/andre noe avhengig av hva som er selskapets kjernevirksomhet og hvordan selskapet er organisert. Styrets sammensetning: Foretaket skal ha et styre på minst 3 medlemmer Daglig leder kan ikke være medlem av styret 10 Kommuneloven kap.11 65, 66, 67, 68 og 69

24 18 Et flertall av de ansatte kan kreve at inntil en femtedel av styrets medlemmer med varamedlemmer velges blant de ansatte. 11 Valgperiode: Valgperioden for styremedlemmer er to år med mindre annet er fastsatt i vedtektene. Vedtektene kan med fordel inneholde bestemmelser om at ca. halvparten av styrets medlemmer skal være på valg hvert år. Styrets myndighet: Foretaket ledes av styret, som har myndighet til å treffe avgjørelse i alle saker som gjelder foretaket og dets virksomhet. Styret påser at virksomheten drives i samsvar med foretakets formål, vedtekter, kommunens økonomiplan og årsbudsjett og andre vedtak eller retningslinjer fastsatt av kommunestyre. Styrets myndighet etter første ledd omfatter også myndighet til å opprette og nedlegge stillinger og til å treffe avgjørelser i personalsaker, i den utstrekning annet ikke er bestemt i vedtektene. Styret skal føre tilsyn med daglig leders ledelse av virksomheten. Åpne/lukkede styremøter i Kommunale foretak: Utgangspunktet i kommuneloven 68 nr. 5 er at styrets møter holdes for lukkede dører. Kommunestyret kan nedfelle i vedtektene at disse holdes for åpne dører. Dersom man i vedtektene bestemmer at møtene skal gå for åpne dører, skal dørene likevel lukkes dersom styret skal behandle opplysninger som er underlagt lovbestemt taushetsplikt. Kommunestyret bør vurdere hvorvidt man ønsker at styremøtene skal gå for åpne/lukkede dører og nedfelle dette i selskapsavtalen. 6.3 Interkommunale selskaper (IKS) Samarbeid mellom flere kommuner kan organiseres som interkommunale selskaper (IKS) 12. Et interkommunalt selskap skiller seg fra både fra kommunale foretak og interkommunalt samarbeid etter kommuneloven 27 og 28. Interkommunale selskaper er egne rettssubjekter, som rettslig og økonomisk er skilt fra deltakerkommunene. De har sin egen formue og sine egne inntekter, og svarer selv for sine forpliktelser. Et særtrekk ved interkommunale selskaper er at hver av deltakerne har ubegrenset ansvar for en prosent eller en brøkdel av selskapets samlede forpliktelser. Dette skiller interkommunale selskaper fra aksjeselskaper, hvor deltakeransvaret er begrenset. Gjennom en rekke bestemmelser legger lov om interkommunale selskaper særlige oppgaver til representantskapet. Dette gjelder blant annet fastsetting av regnskap, budsjett, økonomiplan og valg av revisor, samt vedtak om salg eller pantsettelse av fast eiendom. 11 De ansattes representanter har ikke rett til å delta i behandlingen av saker som gjelder arbeidsgivers forberedelse til forhandlinger med arbeidstakere, arbeidskonflikter, rettstvister med arbeidstakerorganisasjoner eller oppsigelse av tariffavtaler. Hvis foretaket har myndighet til å treffe enkeltvedtak eller fastsette forskrifter, jf. forvaltningsloven 2, skal de ansattes representanter i styret ikke delta i behandlingen av disse sakene. Kongen kan gi utfyllende forskrifter om ansattes rett til representasjon i styret, som gjelder hvis de ansatte i vedtektene er gitt styrerepresentasjon. Slike forskrifter kan inneholde regler om vilkår for stemmerett og valgbarhet, valgmåten, om avgjørelse av tvister om valget og bortfall av verv som styremedlem. 12 Lov av nr. 6 om interkommunale selskaper

25 19 Ethvert interkommunalt selskap skal ha et styre og en daglig leder som står ansvarlig for forvaltningen av selskapet. Daglig leder ansettes av styret med mindre det er beskrevet i vedtektene at daglig leder skal ansettes av representantskapet. I forvaltningen av selskapet er styret underlagt representantskapet, og det må følge vedtak og retningslinjer som dette fastsetter. Styrets forvaltningsmyndighet må videre utøves innenfor rammen av selskapets formål, selskapsavtalen og selskapets årsbudsjett. Øverste myndighet: Selskapets øverste myndighet er representantskapet. Representantskapet er eiernes organ, og deltakerkommunenes eiermyndighet utøves av representantskapet. Dette innebærer at den enkelte deltakerkommune ikke kan utøve eiermyndighet direkte overfor selskapets styre eller administrasjon. Hver deltakerkommune skal ha minst ett medlem i representantskapet. Deltakerkommunene kan gjennom representantskapet treffe vedtak som binder styret, og det kan omgjøre vedtak som styret har truffet. Styrets sammensetning: Selskapet skal ha et styre på minst tre medlemmer. 13 Styresammensetningen skal være kjennetegnet av kompetanse, kapasitet og mangfold. Saksbehandlingen i styret: Styret er beslutningsdyktig når minst halvparten av medlemmene er til stede. Valgperiode: Styremedlemmer velges for 2 år med mindre noe annet er avtalt. Vedtektene kan med fordel inneholde bestemmelser om at ca. halvparten av styrets medlemmer skal være på valg hvert år. 6.4 Aksjeselskap Et aksjeselskap er et eget rettssubjekt som har egen formue og egne inntekter, og som selv svarer for sine forpliktelser. 14 Aksjekapitalen i et aksjeselskap må være på minimum kr ,-. Kommuner kan være aksjeeiere i aksjeselskaper både sammen med andre kommuner, sammen med andre offentlige rettssubjekter eller private. Kommuner kan også være eneaksjeeier i et aksjeselskap. Aksjeselskapsformen egner seg best, der man ønsker å konkurrere med andre aktører i et marked. Styret har det overordnede ansvaret for forvaltningen av selskapet. Som hovedregel er det styret som ansetter daglig leder og dennes overordnede. Daglig leder skal styre selskapet etter de planer, retningslinjer og prinsipper styret har vedtatt. Eiermyndigheten i et aksjeselskap utøves gjennom generalforsamlingen. Her bestemmer kommunen blant annet styresammensetning og utdeling av utbytte og andre utdelinger fra selskapet. Som aksjeeier deltar ikke kommunen direkte i forvaltningen av selskapet. Selskapet forvaltes av eget ledelsesorgan som er 13 Lov om interkommunale selskaper Aksjeloven av nr.44

26 20 selskapets styre og daglig leder, samt i enkelte tilfeller bedriftsforsamlingen. I generalforsamlingen kan eierne gjennom vedtekter, instrukser og andre generalforsamlingsvedtak fastsette rammer og gi nærmere regler for styret og daglig leders ledelse av selskapet. Øverste myndighet: Aksjeselskapets øverste myndighet er generalforsamlingen. Generalforsamlingen er eiernes organ i selskapet. Styrets sammensetning: Selskapet skal ha et styre på minst tre medlemmer. 15 Styresammensetningen skal være kjennetegnet av kompetanse, kapasitet og mangfold. Saksbehandlingen i styret: Styret er beslutningsdyktig når minst halvparten av medlemmene er til stede. Valgperiode: Styremedlemmer velges for 2 år med mindre noe annet er avtalt. Vedtektene kan med fordel inneholde bestemmelser om at ca. halvparten av styrets medlemmer skal være på valg hvert år. Nærmere bestemmelser for Interkommunale selskaper (IKS) og aksjeselskap (AS) er beskrevet i vedlegg Vertskommunesamarbeid kommuneloven 28 Vertskommunemodellen 16 : Mange kommuner samarbeider om enkelt støttefunksjoner, med enkle avtaler mellom partene. Disse avtalene omtales som Vertskommunemodellen. I vertskommunemodellen dekkes en eller noen oppgaver av en kommune på vegne av flere - uten at det er organisert en felles organisatorisk og juridisk overbygning. Det er vertskommunen som er arbeidsgiver for oppgavene som er lagt til vertskommunen enten det er modellen med eller uten nemnd (se under). De ansatte vil med andre ord være ansatt i vertskommunen med alle de rettighetene og forpliktelsene det ligger i dette. Ved overføring av medarbeidere som følge av et vertskommunesamarbeid, vil det fort bli stilt spørsmål om overføringen er å regne som en virksomhetsoverdragelse, jf bestemmelsene i arbeidsmiljøloven. Dette må vurderes konkret i det enkelte tilfelle. Ved samarbeid etter disse bestemmelsene, vil vertskommunen dokumentere de økonomiske aspektene ved samarbeidet i eget regnskap. Det nye vertskommunesamarbeidet 17 : Det nye vertskommunesamarbeidet har to varianter: Administrativt vertskommunesamarbeid Vertskommune med en felles folkevalgt nemnd. 15 Lov om interkommunale selskaper Kommuneloven 28 trådte i kraft Ot.prop.95( )Om lov om endringer i lov 25.september1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner (interkommunalt samarbeid).

27 21 Det nye vertskommunesamarbeidet har som et overordnet mål å legge til rette for samarbeid om kommunens lovpålagte ansvar på kjerneområder, hvor behovet for å ivareta hensyn som politisk ansvar, kontroll og rettssikkerhet gjør seg gjeldende. Samarbeidsgrunnlaget er avgrenset mot forretnings- og næringsvirksomhet på den ene siden, og samarbeid om administrative støttetjenester på den andre siden. Administrativt vertskommunesamarbeid for oppgaver av ikke-prinsipiell karakter: Forvaltningsoppgaver som er vurdert av kommunestyret som ikke-prinsipielle, kan delegeres til en vertskommunes administrasjon. Hver deltaker kan si opp samarbeidet med ett års skriftlig varsel, men dersom deltakerkommunene er enige, kan samarbeidsforholdet oppløses raskere. Vertskommune med interkommunal nemnd for oppgaver av prinsipiell karakter: Denne varianten av det nye vertskommunesamarbeidet er tenkt benyttet på områder der det overlates myndighet av prinsipiell betydning til en vertskommune. Samarbeidet styres av en felles folkevalgt nemnd som treffer bindende avgjørelser på vegne av deltakerkommunene. Nemnda skal bestå av minimum to folkevalgte fra hver kommune som deltar. Avtalen skal regulere hvor mange som skal sitte i nemnda, og den skal ikke overstige det som er avtalt. 6.6 Kommunelovens 27 samarbeid Mer helhetlig samarbeid krever at det opprettes et eget organ som får ansvar for hele virksomhetsområde. Samarbeidstiltak opprettet etter 27 kan være egne rettssubjekter, men mange er det ikke. Hvorvidt samarbeidet er å regne som eget rettssubjekt avhenger av en konkret vurdering i forhold til for eksempel formuesmassen, graden av selvstendighet for styret (låneopptak), budsjettmyndighet eller vedtak i personalsaker. Det skal opprettes eget styret og det er kommunestyret som gir styret myndighet til å treffe avgjørelser som angår virksomhetens drift og organisering. Utover dette kan ikke styret tillegges myndighet. Kommuneloven stiller klare minstekrav til vedtekter. Oppsigelsesfristen for et slikt samarbeid er satt til maksimum 1 år. Kommuneloven 27 samarbeid og kommuneloven 28 øverste myndighet: Det er kommunestyret som er samarbeidsorganenes øverste myndighet. 6.7 Stiftelse En stiftelse anvendes ofte ved virksomhet av ikke-økonomisk karakter, spesielt med sosialt eller kulturelt formål. En stiftelse har ikke eiere, den er selveiet. Kommunen kan alene eller sammen med andre opprette stiftelser. Stiftelser er egne rettssubjekter, men til forskjell fra andre organisasjonsformer har altså stiftelser ingen eiere. En stiftelse er ingen egnet organisasjonsform hvis kommunen ønsker å utøve eierstyring og opprettholde en økonomisk interesse i verdiene. En stiftelse er også svært vanskelig å oppløse hvis man skulle ønske det. Oppløsningen av en stiftelse må skje gjennom fylkesmannen.

28 22 7. Daglig leders oppgaver og ansvar 7.1 Generelt Daglig leder har en rekke lederoppgaver i forhold til de ansatte. Det er daglig leders ansvar å legge til rette for et arbeidsmiljø som sikrer åpenhet, slik at det skapes en trygghet for at det er legitimt å varsle om uheldige forhold i selskapet. Daglig leder kan pådra seg erstatningsansvar for tap selskapet har lidt som følge av mangelfull utøvelse av sin stilling. 7.2 Daglig leders forhold til de ansatte Daglige leder har en rekke forpliktelser ovenfor sine ansatte. Det må legges til rette for at de ansatte kan: Få tilstrekkelig tid og mulighet til å arbeide med HMS og verneombudsfunksjonen Det må legges til rette for en velfungerende organisasjon Tilbys styrerepresentasjon 7.3 Daglig leders ansvar for regnskapsførsel og formuesforvaltning Hovedansvaret for at selskapets regnskapsførsel er lovmessig utført ligger til daglig leder jfr. aksjeloven 6-14, 4 ledd. Styret er i denne forbindelse pålagt tilsynsplikt. Dette ansvaret innebærer at det er daglig leder som har hovedansvaret for at selskapets regnskaper er i samsvar med lov og forskrifter. Dette medfører at daglig ledere skal etablere: Rutiner og krav i forbindelse med kontraktsinngåelse Rutiner i forhold til arbeidsdeling, fullmakter for økonomiske disposisjoner, attestasjon og anvisning Regnskapsføring herunder prosjektregnskap Budsjettering og klargjøring av budsjettforutsetninger, herunder vurdere risiko Klare rutiner som sikrer korrekt bokføring i betryggende og pålitelige regnskapssystemer Rutiner for føring av regnskap, kontroll av inngående fakturaer og føring i henhold til kontoplan 7.4 Daglig leders underretningsplikt Det følger av aksjeloven at daglig leder skal rapportere til styret. Daglig leder skal minst hver tredje måned gi styret underretning om selskapets virksomhet, stilling og resultatutvikling jf. Aksjeloven ledd. Kommunen ønsker at det gjennomføres en slik rapportering til styrene oftere enn hver tredje måned. Det er særdeles viktig at styret til enhver tid er informert i forhold til utviklingen i kommunens selskaper. Disse rapporteringspliktene vil gjelde uavhengig av selskapsform. Kommunens revisor eller kontrollutvalget skal i henhold til kommuneloven 80 varsles når det skal avholdes generalforsamling.

29 23 For å sikre at informasjonen om selskapet kommer til eierkommunene direkte, skal selskapet sende kommunen kopier av alle innkallinger, protokoller, årsrapporter og årsregnskap. Disse dokumentene bør også sendes FIKS, jf. eierkommunenes vedtak om at FIKS skal stå for eierskapskontrollen.

30 24 8. Revisors oppgaver og ansvar 8.1 Generelt Revisor skal vurdere om opplysninger i årsberetningen og årsregnskapet, forutsetningen for fortsatt drift og forslag til anvendelse av overskudd eller dekning av tap, er i samsvar med lov og forskrifter. Videre skal revisor vurdere om opplysningene er konsistent med årsregnskapet. Revisor skal se etter at den revisjonspliktige har ordnet formuesforvaltningen på en betryggende måte og med forsvarlig kontroll. Revisor skal gjennom revisjonen bidra til å forebygge og avdekke misligheter og feil. Revisor skal utføre sin virksomhet i samsvar med god revisjonsskikk Revisors forhold til revisorklient Revisor skal hvert år i forbindelse med sine innledende revisjonshandlinger, vurdere sin uavhengighet 19 om generelle krav til uavhengighet og objektivitet. Revisor må påse at han ikke har tilknytning til sin revisjonsklient som kan svekke hans integritet og profesjonelle skjønn. 18 Revisorloven Revisorloven 4-1

31 25 9. Roller og ansvar 9.1 Kommunestyrets rolle og ansvar Kommuneloven regulerer kommunestyrets funksjon, rolle og ansvar som kommunens øverste myndighet. Kommunen ønsker at det skal foretas jevnlig evaluering av styrenes arbeid, både i kommunens egne selskaper og i selskaper Kommunen er medeier i. Kommunestyret skal fatte vedtak i saker som omhandler økonomiske disposisjoner og forhold knyttet til selskapenes resultater. I slike saker vil rådmannen og kontrollutvalget ha naturlige oppgaver. 9.2 Formannskapets rolle og ansvar Formannskapet har gjennom delegeringsreglementet myndighet til å behandle og avgi innstilling til kommunestyret i saker som berører kommunens eierskap i de ulike selskapene. Disse sakene omhandler særlig økonomiske disposisjoner og forholdet til selskapenes resultater. I slike saker vil rådmannen og kontrollutvalget ha naturlige oppgaver. Formannskapet skal videre evaluere de ulike kommunale foretak og deres styrer. 9.3 Ordførerens rolle og ansvar Det hefter ingen formell lovpålagt rolle for ordføreren i forhold til kommunens eierskap, med mindre kommunestyret har gjort et slikt vedtak. Sitter ordføreren i styret for et av Kommunens selskaper skal vedkommende i utføringen av dette vervet ivareta selskapets interesser, og ta utgangspunkt i eventuelle kommunale vedtak/føringer. 9.4 Den enkelte folkevalgtes rolle og ansvar Den enkelte folkevalgte har som medlem av kommunestyret en eierrolle gjennom rollen som medlem av kommunestyret. En folkevalgt har ingen eierrolle som enkeltperson. Den folkevalgte har et selvstendig og personlig ansvar for å sette seg inn i alle aktuelle saker som blir forelagt kommunestyret. Dette gjelder også saker som vedrører Kommunens eierforhold og eierstyring. 9.5 Rådmannens rolle og ansvar Rådmannen har etter kommuneloven ansvar for at alle saker som fremmes til politisk behandling skal være fullt ut forsvarlig utredet. Dette gjelder også saker som vedrører kommunens eierforhold og eierstyring. Dette innebærer at rådmannen må kunne kreve innsikt i selskapenes virksomhet, planer, budsjett og regnskap. De kommunale foretakene er en del av Kommunens økonomiske og juridiske ansvar, selv om de opererer med eget styret og eget budsjett. Rådmannen har ingen formell rolle overfor de kommunale foretakene utover det forholdet at rådmannen kan ha utsettende veto gjennom å kunne instruere daglig leder om at iverksettelsen av en sak skal utsettes til kommunestyret har behandlet saken. Videre har rådmannen anledning til å uttale seg om en sak som skal behandles av

32 26 kommunestyret før styret i foretaket fatter vedtak i saken. Rådmannens uttalelse skal legges fram for styret ved behandling av saken Tillitsvalgtes rolle Aksjeselskaper og interkommunale selskaper er egne juridiske enheter og må ha egne medlemskap i et tariffområde for å være omfattet av tariffavtale. Eksempler på et tariffområde er KS Bedrift. Medlemskap i KS Bedrift vil forplikte selskapene på de tariffavtalene som gjelder i KS bedriftsområde. Hovedtillitsvalgte i Kommunen vil også kunne være hovedtillitsvalgt for de ansatte i de kommunale foretakene. Et godt samarbeid med de tillitsvalgte vil sikre medvirkning og medinnflytelse og er fra kommunens side ønskelig for å sikre en felles forståelse av den tjenesteproduksjonen som er valgt organisert utenom den ordinære, kommunale forvaltningen. 9.7 Skjematisk framstilling av de ulike rollene Oppgaver Adm Styret Eiere Forretningsidè F B Grunnverdier F B Overliggende mål F F B Visjon og verdigrunnlag F B Strategi F B Delmål F B Hovedtiltak (strategisk karakter) F B Årsbudsjett F B Iverksettelse B Løpende rapportering B Vurdere å påse B Årsrapport B Årsrapport vurdering F B (F=foreslå, B=beslutt) Kommuneloven PricewatherhouseCoopers: Din guide for ansvarlig deltakelse.

33 27 10.Arbeidsgivers styringsrett En viktig ramme for styrets forhold til daglig leder og selskapets ansatte i saker som involverer arbeidsgivers plikter og disposisjoner, er arbeidsgivers styringsrett. Styret må kjenne til begrepet og inneha nødvendig kunnskap om hvilke muligheter og begrensninger daglig leder har til å lede og drive selskapet for å kunne stille krav til daglig leder Arbeidsgivers styringsrett er beskrevet i arbeidsmiljøloven kap. 2

34 28 11.Evaluering av styret og daglig leder Styret i det enkelte selskapet skal gjennomføre en årlig evaluering av sitt arbeide. Evalueringen skal gjennomføres på en grundig, tillitsfull og åpen måte. Styret og daglig leder skal i forkant av evalueringen være enig om formålet med evalueringen og hvordan resultatene skal brukes i ettertid. Forslag til hva som skal evalueres 23 : Valg av styret Styrets oppgaver Planlegging av styrearbeidet Styrepapirene og kvaliteten på disse Styrets kommunikasjonsform Styreleder, samarbeid, ledelse etc. Styremøtene Forholdet til daglig leder 23 Kilde: PWC Styreboken: Din guide for ansvarlig deltakelse.

35 12.Økonomisk ansvarsfrihet for kommunens representanter i styret I følge vedtak fattet i kommunestyret bærer kommunen det økonomiske ansvaret som kommunens styrerepresentanter (både folkevalgte og administrasjon) kan komme i på grunn av sitt styreverv. 29

36 30 13.Eiersekretariat For å sikre at målsettingene i eiermeldingen realiseres, er det opprettet et administrativt eiersekretariat. Eiersekretariatet organiseres av rådmannen, og skal ha som oppgave å utføre saksbehandling knyttet til eierrollen, sørge for at eiermeldingen er revidert og oppdatert senest et halvt år etter et kommunestyrevalg, ettersom eierstyringens formelle sider gjør dette nødvendig. Eiersekretariatet har også til oppgave å utvikle kommunens rolle som eier og bestiller, samt være bindeledd mellom kommunen og de ulike selskaper og foretak.

37 31 14.Selskapsstrategi Uavhengig av hvilken organisasjonsform som velges for organisering av tjenester utenfor den tradisjonelle tjenesteproduksjonen, skal hvert selskap etablere en egen selskapsstrategi. Selskapstrategien skal eksempelvis inneholde selskapets visjon, mål, forholdet til brukere(kunder), forholdet til medarbeidere og økonomi. I tillegg skal hvert enkelt selskap utarbeide handlingsplaner som forteller eierne hvordan selskapet skal gå fram for å nå målene i selskapsstrategien.

38 32 15.Rullering/revidering av eierskapsmeldingen Eiermeldingen skal revideres fortløpende og minimum hvert fjerde år. Ettersom eierstyringens formelle sider gjør det nødvendig, skal eiermeldingen senest i løpet av de første 6 måneder etter et kommunevalg gjennomgås av eiersekretariatet.

39 33 Kilder og referanser Vibeke Resch-Knudsen; Styring og eierskap i kommunalt eide selskaper. Oslo Kommuneforlaget AS PricewaterhouseCoopers: Styreboken: Din guide for ansvarlig deltakelse 1999 Rapport (II) fra Nedre Romerike distriktsrevisjon om NRV og RA 2. Vibeke Resch-Knudsen; Markedseksponering av kommunale tjenester muligheter og begrensninger. Oslo 2005 Kommuneforlaget AS Lover og forskrifter Lov om interkommunale selskaper av 29. januar 1999 nr. 6 (IKS-loven) Lov om aksjeselskaper av 13. juni 1997 nr. 44 (aksjeloven) Lov om allmennaksjeselskap av 13. juni 1997 nr. 45 (allmennaksjeloven) Lov om likestilling av 9. juni 1978 nr. 45 (likestillingsloven) Lov om stiftelser av 15. juni 2001 nr. 59 (stiftelsesloven) Lov om kommuner og fylkeskommuner av 25. september 1992 nr. 107 (kommuneloven) Lov om revisjon og revisorer av 30. juni 2006 nr. 38 (revisorloven) Lov om offentlighet i forvaltningen av 14. januar 2005 nr. 6 (offentlighetsloven) Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern av 21. desember 2005 Forskrift om kontrollutvalg i kommuner og fylkeskommuner av 15. juni 2004 nr. 905 (kontrollutvalgsforskriften). Forskrift av 29. august 2006 nr om ansattes rett til representasjon i styrer for interkommunale selskaper

40 34 VEDLEGG 1: Oversikt over kommunal virksomhet og organisasjonsformer Det er flere muligheter for organisering av kommunal virksomhet. Nedenfor er det satt opp en kortfattet oversikt. Hvor fritt kommunen står i valg av organisasjonsform vil kunne avhenge av den aktuelle virksomhets karakter. Følgende forkortelser er brukt: Kommunale foretak Interkommunale selskap Aksjeselskap Lovregulering Lov om kommuner og fylkeskommuner, KL (kommuneloven) Selskapsforhold: Eget rettsubjekt: Nei, del av kommunen/ fylkeskommunen Lovmessige Kap.11 i KL. av rammer: nr. 107 Selskapet tegnes og representeres av: Selskapet skal Foretaksregisteret/ registreres i: enhetsregisteret Eierforhold: Hvem kan eie: Eiers økonomiske ansvar: Styringsmulighe t for eier eller eiere: Operative eierorgan: Møte- og stemmerett i eierorganet: Innhabilitet: Lov om interkommunale selskaper (IKS-loven) JA Lov om aksjeselskaper Asl (aksjeloven) IKS-loven av nr.6 Asl. av nr. 44 Styret Styret Styret Del av kommune, del av fylkeskommune, KL. 61 Fullt ut ansvarlig for foretaket Enkeltsaker i kommunestyret, budsjett/økonomiplan, foretakets vedtekter, valg av styret Foretaksregisteret/ enhetsregisteret Kommuner, fylkeskommuner og IKS, IKS-loven 1 Fullt ansvar i henhold til eierandel, IKS-loven 3 Selskapsavtalen, valg av representantskapsmedl., formelle vedtak i representantskapet. Visse vedtak må fattes enst. blant deltakerne, IKS-loven 4 tredje ledd JA Foretaksregisteret/ enhetsregisteret En eller flere, offentlig eller private personer eller virksomheter Ansvarlig bare for sin del av aksjekapitalen Selskapets vedtekter, valg av personer til generalfors. Kommunestyret Representantskap Generalforsamling Kommunestyret er eierorgan KL. 40 nr. 3,jf. Fvl KL: Kommuneloven. Asl: Aksjeloven. Fvl Forvaltningsloven Valgte medlemmer til representantskapet eller deres personlige varamedlemmer IKS-loven 6 IKS-loven 15, som viser til KL. 40 nr. 3, jfr. Fvl Personer med fullmakt ril å møte på vegne av eier Asl. 5-2 Asl. 6-27

41 35 Styret: Eiervalgte styremedlemmer velges av: Ansattvalgte styremedlemmer : Valg av styrets leder og nestleder: Ikke valgbar til styret: Myndighet og ansvar som kollegium: Erstatningsansvar: Strafferettslig ansvar: Inhabilitet Fratreden fra styreverv: Kommunale foretak Interkommunale selskap Aksjeselskap Kommunestyret/ fylkestinget KL. 65 nr.3 Representantskapet, IKSloven 10, andre ledd Generalforsamling eller annet organ fastsatt i vedtektene Asl KL. 65 nr. 3 IKS-loven 10 Asl. 6-4 Kommunestyret, KL. 65 nr. 4 Daglig leder KL. 64 nr. 2. Regnskapsansvarlig for foretaket KL. 14 nr. 3 Leder selskapet i samsvar med formål, vedtekter, årsbudsjett og andre retningslinjer gitt av kommunestyret KL. 67 Generelt erstatningsansvar Representantskapet, med mindre dette etter selskapsavtalen er styrets oppgave. IKS-loven 10 Representantskapsmedlemmer og daglig leder IKS-loven 10 fjerde ledd Forvaltning og tilfredsstillende organisering av selskapets virksomhet i samsvar med formål, selskapsavtalen, årsbudsjett og retningslinjer gitt av representantskapet IKSloven 13 Personlig ansvar ved forsettelig eller uaktsom skade som følge av handling eller unnlatelse av handling, IKS-loven 38 Generalfors. eller styret selv, Asl. 6-1 nr.2 Daglig leder kan ikke være styreleder når aksjekapitalen er over 3 mill. kr, Asl nr.2 Forvaltning av selskapet i henhold til vedtekter og generalforsaml. vedtak Asl Personlig ansvar ved forsettlig eller uaktsom skade som følge av handling eller unnlatelse av handling, Asl. Kap.17 Asl. Kap. 19 Generelt strafferettslig ansvar Generelt strafferettslig ansvar KL. 40 nr. 3 jf. Fvl. IKS-loven 15, som viser til Asl KL. 40 nr. 3 KL. 66 nr. 2 IKS-loven 10 sjette ledd Asl. 6-7

42 36 Daglig leder Må selskapet ha daglig leder? Ansettelse: Myndighet og ansvarsområde: Kommunale foretak Interkommunale selskap Aksjeselskap JA, KL. 70 JA, IKS-loven 14 Om aksjekapitalen er over 3 mill.kroner, Asl. 6-2 nr. 1 Normalt styret, men kan med hjemmel i vedtektene legges til kommunestyret eller andre organer, KL. 70 Daglig ledelse ette styrets retningslinjer og pålegg, KL. 71 Normalt styret, men kan med hjemmel i selskapsavtalen legges til representantskapet IKS-loven 14 Daglig ledelse etter styrets retningslinjer og pålegg, IKS-loven 14 Styret, men kan fravikes i vedtektene, Asl. 6-2 nr. 2 Daglig ledelse etter styrets retningslinjer og pålegg. Underrette styret minst hver 3 måned om selskapets virksomhet, stilling og resultatutvikling, Asl. 16-5

43 37 Kommunale foretak Interkommunale selskap Aksjeselskap Økonomiske forhold Salg av fast eiendom: Kommunestyret Representantskapet Generalforsamling en Godkjenne Kommunestyret Representantskapet Generalforsamling budsjett, økonomiplan og regnskap: Opptak av lån Kommuneloven legger til rette for at kommunestyret kan drive rammestyring av foretak. I foretakets investeringsrammer må det som et minimum skilles mellom sum Selskapet kan ikke ta opp lån Generalforsamling med mindre det er særskilt fastsatt i selskapsavtalen at selskapet skal ha slik adgang. Dersom det er gitt adgang til å ta opp lån, skal det fastsettes en øvre ramme for selskapets samlede låneopptak. investering og sum finansiering, herav lån. Det kan tas opp lån til Tiltak som foretaket investeringer, konvertering skal utføre og som skal av eldre gjeld og til lånefinansieres, må i tråd med KL. 50 føres opp i kommunestyrets likviditetsformål. IKS-loven 20 og forskrift om lån og lånevilkår for interkommunale selskap. vedtak for foretakets investeringsbudsjett, og kommunestyret må vedta at det skal tas opp lån. Garantistillelser Regnskapsprinsipp: Kommunestyret. KL. 51 og forskrift om kommunale og fylkeskommunale garantier. Kommunale, med mindre det er næringsvirksomhet KL. 75 Selskapet har ikke anledning til å stille garanti eller pantsette sine eiendeler til sikkerhet for andres økonomiske forpliktelser. IKS-loven 20. Regnskapsloven med mindre selskapsavtalen sier kommunale. IKS-loven 27 Asl. Kap. 8, del 3. Regnskapsloven Valg av revisor: Kommunestyret Representantskapet Generalforsamlingen Eksternt innsyn Offentlighetsloven/ forvaltningsloven: Gjelder fullt ut Gjelder, såfremt ikke kommunen eier 49 % eller mindre, og ikke for den del som omfatter næringsvirksomhet Gjelder såfremt ikke kommunen eier 49 % eller mindre, og ikke for den del som omfatter næringsvirksomhet

44 38 Personalforhold Tariffavtale: Opprette og nedlegge stillinger: Formelt arbeidsgiveransvar Kommunale foretak Interkommunale selskap Aksjeselskap Medlemskap i KS gjennom kommunen eller selvstendig medlemskap i KS bedrift Styret om det står i vedtektene Kan velge fritt Styret formelt, daglig leder i praksis Kan velge fritt Styret formelt, daglig leder i praksis Kommunen Selskapet v/styret Selskapet v/styret Adm. vertskommune Interkommunalt samarbeid Eget rettsubjekt Nei, del av kommunen Nei, del av kommunen Lovmessige rammer KL 28 a, b, d, e, f, h-k KL 27 Organisasjonsform Administrativt samarbeid Styre til løsning av felles oppgaver Organisatorisk overbygning Styringsdokument Styringsmulighet for deltakerne Tariffavtale Opprette og nedlegge stillinger Formelt arbeidsgiveransvar Ingen samarbeidets oppgaver legges til administrasjonssjefen i vertskommunen Samarbeidsavtale og ev. delegasjonsvedtak Samarbeidsavtalen og saker av prinsipiell betydning Medlemskap i kommunen gjennom KS eller selvstendig medlemskap i KS Bedrift Administrasjonssjefen i de enkelte kommuner som arbeidsgiver Kommunen Styre Vedtekter Vedtektene, valg av styremedlemmer Medlemskap i kommunen gjennom KS eller selvstendig medlemskap i KS Bedrift Styret om det står i vedtektene Kommunen

45 VEDLEGG 2: Oversikt over selskaper der Kommunen har eierinteresser Kommunen er med i flere større samarbeid, både i Folloregionen og med kommunene på Nedre Romerike. Nedenfor følger en oversikt over disse selskapene: NB Det pågår endring i eiermodellen for flere av selskapene. Denne oversikten vil derfor bli endret våren 08. Organisasjonsform/ selskap Deltakende kommuner/ eiere Formål Vertskommune Adresse SELSKAPER ORGANISERT ETTER KOMMUNELOVENS 28 FOLLO (VERTSKOMMUNESAMARBEID) Follo barnevernvakt IKS Follo legevakt IKS Tolketjenesten i Follo (TiF) Krisesenteret i Follo/Incestsenteret i Follo Enebakk, Frogn, Nesodden, Oppegård, Ski, Vestby, Frogn Enebakk, Frogn, Nesodden, Oppegård Ski, Ås Enebakk, Frogn, Oppegård, Ski, Vestby, Ås Enebakk, Frogn, Nesodden, Oppegård, Ski, Vestby, Ås Selskapets formål er å ivareta barnevernoppgaver av akutt karakter for å tilfredsstille nasjonale krav om akuttberedskap som kan gi barn og ungdom hjelp når de trenger det. Selskapets formål er å gi råd/veiledning og formidle legehjelp til dem som trenger øyeblikkelig hjelp. Oppegård Ski Ski Ås Postboks 510, 1411 Kolbotn Vardåsveien 3, 1400 Ski Postboks 3010, 1402 Ski Langbakken 9, 1430 ÅS

46 40 Organisasjonsform/ selskap Deltakende kommuner/ eiere Formål Vertskommune Adresse SELSKAPER ORGANISERT ETTER KOMMUNELOVENS 27 FOLLO (VERTSKOMMUNESAMARBEID) Follo Distriktsrevisjon og FIKS (Follo interkommunale kontrollutvalgsekretariat) Kemneren i Follo KIF/ Follo skattekontor Enebakk, Frogn, Oppegård, Ski, Vestby Enebakk, Frogn, Oppegård, Ski, Vestby, Ås Selskapets formål er å utføre lovpålagte revisjonsoppgaver for deltakerne i henhold til KL kap. 12 internt tilsyn og kontroll, med tilhørende forskrifter. FIKS skal yte sekretariatsbistand til deltakende kommuners kontrollutvalg i samsvar med de til en hver tid gjeldende bestemmelser i KL og forskrifter om kontrollutvalg fastsatt med hjemmel i KL. Dersom styret beslutter det, kan det ytes bistand til andre kommuner eierkommunene. KIF skal, som skatteoppkrever for de deltakende kommuner, sørge for gjennomføring av de oppgaver som er pålagt i lov av 21. november 1952 nr. 2 om betaling og innkreving av skatter (skattebetalingsloven), folketrygdloven 24-4, instruks for skatteoppkrevere og i forskrifter, instrukser og retningslinjer fastsatt med hjemmel i loven. Ski Oppegård Postboks 3010, 1402 Ski

47 41 Organisasjonsform/ selskap AKSJESELSKAPER - FOLLO Deltakende kommuner/ eiere Formål Vertskommune Adresse Enebakk Produkter AS Enebakk Enebakk 1912 Enebakk Follo Futura AS Enebakk, Frogn, Oppegård, Ski, Vestby, Ås, Akershus fylkeskommune Alarmsentral Brann Øst AS Movar, Moss, Sarpsborg, Fredrikstad, Halden, Skiptvet, Spydeberg, Askim, Trøgstad, Eidsberg, Rakkestad, Marker, Aremark, Enebakk, Frogn, Oppegård, Ski, Ås. INTERKOMMUNALE SELSKAPER (IKS) - FOLLO Nordre Follo brannvesen IKS Enebakk, Oppegård, Ski Selskapets formål er - på vegne av deltakerne - å ivareta de oppgaver som deltakerne er pålagt i henhold til lov om brann- og eksplosjonsvern av 14. juni 2002, dens 9 og 11. Ås Moss Oppegård Boks 112, 1431 Ås Tykkemyr 2, 1597 MOSS P.B. 464, 1411 Kolbotn

48 42 Organisasjonsform/ selskap SAMARBEIDSAVTALE - FOLLO Kompetansehjulet i Follo (KHF) Felleskontor for overformynderiet i Follo (Samarbeidsavtale samt lov om forsøk i offentlig forvaltning 5) Deltakende kommuner/ eiere Enebakk, Frogn, Nesodden, Oppegård, Ski, Vestby, Ås Enebakk, Frogn, Nesodden, Oppegård, Ski, Vestby, Ås Formål Formålet med avtalen er samarbeid om tilsetting av en fast formann i hel stilling for de deltakende kommuners overformynderier. Formannen tilsettes i vertskommunen for samarbeidstiltaket, jfr. punkt 4. Formålet med avtalen er videre samarbeid om føring av overformynderiets bøker slik at dette kan utføres av vertskommunens regnskapskontor. For øvrig ivaretas oppgavene til overformynderiene i medhold av vergemålsloven av den faste formannen sammen med de valgte overformynderne i de respektive kommunene. Vertskommune Ås Adresse Postboks 183, 1411 Ås

49 43 Organisasjonsform/ selskap Deltakende kommuner/ eiere Formål INTERKOMMUNALE SELSKAPER (IKS) NEDRE ROMERIKE Romerike Avfallsforedling IKS (ROAF) Enebakk, Fet, Gjerdrum, Lørenskog, Nittedal, Rælingen, Skedsmo, Sørum SAMARBEIDSAVTALE NEDRE ROMERIKE Romerike krisesenter Aurskog-Høland, Eidsvoll, Enebakk, Fet, Gjerdrum, Hurdal, Lørenskog, Nannestad, Nes, Nittedal, Rælingen, Skedsmo, Sørum, Ullensaker Selskapets formål er på vegne av deltakerkommunene å drive innsamling, transport, behandling og omsetning av avfall i kommunene. Romerike krisesenter drives som en selvstendig organisasjon og har som oppgave å ta seg av mishandlede kvinner, jfr. 1 i vedtekter for Romerike Krisesenter (Formålsparagrafen). Vertskommune Skedsmo Skedsmo Adresse SELSKAPER ORGANISERT ETTER KOMMUNELOVENS 28 FOLLO (VERTSKOMMUNESAMARBEID) IINR Interkommunal innkjøpsordning Nedre Romerike Øyeren IKT Enebakk, Fet, Gjerdrum, Nittedal, Rælingen, Sørum Fet, Rælingen, Enebakk Under etablering Sørum Postboks 113, 1921 Sørumsand

50

51 ENEBAKK KOMMUNE Saksframlegg Saksnr.: 2008/138 Arkivkode: 026 Saksbehandler: Fredrik Konstad Utvalgsaksnr.: Utvalg: Møtedato: 6/08 Utvalg for helse og omsorg /08 Formannskapet Kommunestyret Follo legevakt- samarbeid med Aker sykehus om styrking av legevakten Dokumenter som er vedlagt: 1. Rammeavtale mellom Aker Universitetssykehus og Follo kommunene Ski, Enebakk, Frogn, Ås, Oppegård, Nesodden om legevaktsentral og legevakttjenester. 2. Ytelsesspesifikasjon for legevakttjenester avtalt mellom Aker Universitetssykehus HF og Follo kommunene Enebakk, Frogn, Oppegård, Nesodden, Ski og Ås. 3. Kommunelege I Torgeir Landviks notat. RÅDMANNENS INNSTILLING: 1. Vedlagte forslag til rammeavtale og ytelsesspesifikasjon for samarbeid mellom Aker Universitetssykehus gjennomføres fra eller så snart det praktisk lar seg gjennomføre. 2. Styre og representantskap for dagens legevakt gis fullmakt til å på Follokommunenes vegne å treffe nødvendige beslutninger for å gjennomføre virsomhetsoverdragelsen og å avvikle dagens Follo legevakt IKS når den nye legevakten er operativ. 3. Rådmennene i deltagerkommunene gis fullmakt til å utpeke ett medlem hver til Samarbeidsrådet og ett medlem hver til Kvalitetsutvalget. 4. Ordførermøtet gis fullmakt til å foreta evt. mindre endringer i avtalen, dersom det blir nødvendig, etter kommunestyrenes behandling av saken. 5. Fordelingsnøkkelen for utgiftsfordeling mellom Follo-kommunene bør revideres slik at forbruk av legevakttjenester tas med i fordelingsnøkkelen, med min 50%. Saksprotokoll for Utvalg for helse og omsorg Behandling: Jostein Årre, H fremmet følgende forslag til endret pkt. 5: Fordelingsnøkkelen for utgiftsfordeling mellom Follo-kommunene må revideres slik at forbruket av legevakttjenester tas med i fordelingsnøkkelen men minst 50%. Votering: Pkt 1, 2, 3 og 4 ble enstemmig vedtatt. Rådmannens innstilling pkt. 5: Årres forslag pkt. 5: 0 stemmer 9 stemmer

52 INNSTILLING: 6. Vedlagte forslag til rammeavtale og ytelsesspesifikasjon for samarbeid mellom Aker Universitetssykehus gjennomføres fra eller så snart det praktisk lar seg gjennomføre. 7. Styre og representantskap for dagens legevakt gis fullmakt til å på Follokommunenes vegne å treffe nødvendige beslutninger for å gjennomføre virsomhetsoverdragelsen og å avvikle dagens Follo legevakt IKS når den nye legevakten er operativ. 8. Rådmennene i deltagerkommunene gis fullmakt til å utpeke ett medlem hver til Samarbeidsrådet og ett medlem hver til Kvalitetsutvalget. 9. Ordførermøtet gis fullmakt til å foreta evt. mindre endringer i avtalen, dersom det blir nødvendig, etter kommunestyrenes behandling av saken. 10. Fordelingsnøkkelen for utgiftsfordeling mellom Follo-kommunene må revideres slik at forbruket av legevakttjenester tas med i fordelingsnøkkelen men minst 50%. SAKSUTREDNING: Sammendrag Ski kommunestyre behandlet denne saken og Oppegård kommunestyre behandlet den Den ble saksframlegget sendt via e-post til rådmannen i Enebakk som et forslag til saksframlegg for Enebakk kommune. Saksfremlegget er tatt inn i sin helhet, supplert med Rådmannen i Enebakks vurderinger. Bakgrunn Det ble nedsatt en arbeidsgruppe som skulle vurdere de fremtidige planer for Ski sykehus og styrking av legevakt/øyeblikkelig hjelp funksjonen i Folloregionen. Arbeidsgruppen ble etablert med representanter fra helseforetaket og kommunehelsetjenesten/legevakten. Arbeidsgruppen anbefalte at det ble arbeidet videre med arbeidet videre med et felles mottak med legevaktsdel og en sykehusedel i nær tilknytning til hverandre, der det både bygningsmessig og organisatorisk legges til rette for et best mulig samarbeid. I dialog med Rådmannskollegiet i Follo og etter presentasjon i Follorådet ble det vedtatt å nedsette en prosjektgruppe som skulle utrede mulighetene for å etablere et felles medisinsk akuttmottak ved AUS i Ski. Prosjektet fikk som mandat bl.a.;.med utgangspunkt i befolkningens behov for akuttjenester foreslå et felles akuttmedisinsk mottak (FAM) som skal inneholde både legevakttjeneste og sykehusmottak. Follo-kommunenes representanter i styringsgruppen for prosjektet har vært rådmann Harald Toft, Oppegård og ass.rådmann May Britt Christoffersen, Ski. En prosjektrapport ble forelagt ordførermøtet , og det ble truffet slikt enstemmig vedtak:

53 1. Rådmannsgruppen gis mandat til å sluttføre arbeidet med å få etablert et forbedret legevakttilbud på Ski sykehus i henhold etter alt. B som er beskrevet i prosjektrapporten. 2. Rådmannskollegiet gis i mandat til å fremforhandle et forslag til avtale mellom Akers sykehus og aktuelle Follo-kommuner. 3. Ordførermøtet forutsetter at det ved forhandlingene legges til grunn at merkostnadene ved å styrke legevakt/øyeblikkelig hjelp tjenesten blir fordelt mellom partene etter den ansvars- og oppgavedeling som gjelder mellom kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten. Ovennevnte representanter i styringsgruppen ble siden utpekt av rådmannskollegiet til å gjennomføre forhandlingene med Aker på vegne av de Follokommunene som deltar i legevaktsamarbeidet. Disse forhandlingene er nå gjennomført og resultatet foreligger slik det fremkommer i vedlegg til denne saken. Forhandlingene har vært krevende og kommunenes forhandlingsutvalg fremla 21.juni -07 status for Ordførermøtet som justerte forhandlingsmandatet. Foreliggende resultat er innenfor det justerte mandatet. Saksopplysninger Dagens Follo legevakt Flere av Follokommunene har i over 20 år samarbeidet om en felles legevakt på Ski, lokalisert til Ski sykehus. De siste årene har stadig flere kommuner sluttet seg til Follo legevakt, slik at den nå omfatter alle Follokommunene, unntatt Vestby. Follo legevakt er en organisatorisk enhet som består av 2 deltjenester, en legevaktsentral som døgnkontinuerlig mottar henvendelser om akutt legebehov fra publikum og formidler disse videre enten til fastlegene i kommunene eller mobiliserer ambulanse eller legehelikopter, når dette er nødvendig. Dessuten en legevakttjeneste for akutte legebehov som oppstår utenom fastlegenes åpningstider. For tiden har Follo legevakt åpningstider for publikum mellom kl alle hverdager, døgnkontinuerlig på lørdager, søndager og helligdager. Virksomheten har pr ,3 faste stillinger. Hertil kommer leger som inngår i deltidsturnus. Legene er selvstendig næringsdrivende, i hovedsak fastleger i Follo og andre leger som jobber etter avtale med legevakten. Legene godtgjøres i det vesentlige gjennom trygderefusjoner og pasientbetaling. Follo legevakt har blitt utbygget og utviklet gjennom mange år, og er en velfungerende enhet som har ivaretatt befolkningens behov for legevakttjenester på en god måte. Som legevakter flest, har det tidvis forekommet kritikk også mot Follo legevakt. Dette gjelder spesielt mot lange ventetider i perioder av året med influensepidemier og lignende, hvor tilstrømningen av pasienter er stor. Selv om styret i legevakten har lagt opplegg for styrket tjeneste i slike perioder, er slik kritikk neppe mulig å unngå innenfor en forsvarlig ressursbruk. Legevakten har dessuten et oppegående kvalitetssikringssystem for bl.a. håndtering av klager. Follo legevakt har i 2007 hatt tilsynsbesøk fra Helsetilsynet uten at avvik ble påpekt. Det har imidlertid over flere år vært et ønske lokalt å styrke legevakten ved å skaffe den tilgang til røntgen og andre hjelpemidler for mer sikre diagnoser. Slike hjelpemidler vil bl.a. kunne begrense behovet for å sende pasienter til undersøkelser i Oslo og på Nedre Romerike. Selv om dette ikke er tjenester som normalt er tilgjengelig på legevakter, er dette løst flere steder i landet gjennom et tettere samarbeid mellom lokalsykehus og de kommunale legevakter.

54 Hovedelementer i en styrket legevakt i Follo Det fremforhandlede forslaget som nå foreligger innebærer i hovedsak at legevaktsentralen videreføres som i dag. Det som er nytt når det gjelder denne er at en får nødvendig plass til å få installert en ny kommunikasjonssentral for det nye helsenettet som sentrale myndigheter har bestemt skal være på plass i Follo i løpet av Innkjøp av utstyr til det nye nødnettet bekostes av sentrale helsemyndigheter, mens det er kommunene gjennom legevaktene som må dekke kostnadene til drift og vedlikehold av det nye nødnettet. I forslag til ny avtale blir tjenesten ved Follo Legevakt i helger og på høytidsdager som før, men blir foreslått utvidet til å gjelde i tidsrommet på hverdager. Begrunnelsen for utvidelsen er at fastlegene i noen av deltagerkommunene er vanskelig tilgjengelig fra ordinær kontortid, frem til legevakten dagens legevakt åpner kl.18. Andre forbedringer ved foreliggende forslag til styrket legevakt er at røntgenundersøkelser vil kunne foretas lokalt både av barn og voksne på hverdager frem til kl.01.00, på lør- søn- og helligdager mellom kl Bildene blir undersøkt umiddelbart enten på Ski sykehus eller på ett av Oslosykehusene ved at bilder overføres dit elektronisk og tolkes av kvalifisert personell. Videre vil tjenesten bli bedre ved at: - legevakten blir samlokalisert med poliklinikken på Ski sykehus. Dette gir tilgang på bedre lokaler og utstyr, herunder bedre publikumsfasiliteter. - legevaktens ansatte blir en del av et bredere medisinsk kompetansemiljø. - rekrutteringen til stillinger på legevakten vil kunne bli bedre når de heretter vil inngå i et større faglig miljø. - Det blir tilstrekkelig plass til å få montert det nye nødnettet. I avtalen er det forutsatt at Aker overtar ansvaret for legevakten som blir en egen organisatorisk enhet i Aker Universitetssykehus, Ski. Dette gjennomføres ved en virksomhetsoverdragelse etter Arbeidsmiljølovens bestemmelser. Aker vil være ansvarlig for gjennomføring av virksomhetsoverdragelsen. Dette innebærer at dagens ansatte på legevakten er sikret arbeid med bibehold av den avlønning de i har på overdragelsestidspunktet. Legetjenesten vil som i dag bli dekket primært av fastleger i deltagerkommunene, slik at de fortsatt vil beholde rett og eventuelt plikt til å tjenestegjøre ved legevakten etter gjeldende avtaleverk. Økonomi Som det fremgår av Rammeavtalens punkt 9.1 innebærer avtalen årlige kostnader til fordeling deltagerkommunene på kr fra 2008 (helårskostnader) Regnskapet for 2006 viste at Follo legevakt kostet deltagerkommune kr Basis for det nye kostnadsnivå er regnskapet i Videre er det gitt et påslag for faktiske kostnadsøkninger som skjer ved legevakten i 2007(Budsjett/forventet resultat) Dessuten er kr pr år for økte kostnader til nye lokaler og tilgang til nytt utstyr når legevaken flytter inn i sykehusets lokaler inkludert, kr for linjeleie for overføring av røntgendata til samarbeidende sykehus, samt 50 % av kostnadene til personell som forestår røntgenundersøkelser på Ski sykehus, hvor kommunens andel blir kr I punktene 3.1 og 3. 2 i Rammeavtalen er tatt inn bestemmelse om hvordan godtgjørelsen skal reguleres fremover for pris og lønnsvekst. Dessuten er det i punkt 9. 3 tatt inn bestemmelse om at endringer i godtgjørelsen kan foretas etter forhandlinger hvis omfanget av tjenesten endres.

55 Det kan for øvrig opplyses at nåværende styre for legevakten i sitt budsjettforslag for 2008 har lagt opp til bemanningsutvidelser ved legevakten som, hvis det føles opp, minst vil gi samme kostnadsvekst som inngåelse av avtale med Aker. Det er følgelig grunn til å tro at inngåelse av samarbeidsavtale med Aker, i hvert fall på kort sikt, ikke vil føre til høyere kostnadsvekst enn om legevakten videreføres i som et IKS som i dag. Samarbeid, varighet og oppsigelse I punkt 7 i Rammeavtalen er det forutsatt at de etableres 2 samarbeidsorganer, Samarbeidsråd og Kvalitetsråd, som løpende skal følge opp inngått avtale, behandle budsjetter, ta initiativ til eventuelle endringer og overvåke kvaliteten på tjenesten. Hver kommune forutsettes å inngå med en representant i hvert av disse rådene. Det er foreslått at avtalen med Aker gis en varighet på 5 år, og at den fornyes automatisk med 5 nye år om gangen med mindre en av partene sier den opp. Normal oppsigelsestid er 18 måneder. Såpass lang oppsigelsestid er valgt fordi det, spesielt for kommunene, vil ta lang tid å etablere et alternativ i egen regi dersom avtalen blir sagt opp. Det er forhandlingsutvalgets oppfatning at Rammeavtalen med vedlagte ytelsesspesifikasjon er såpass grundig at den klargjør partenes rettigheter og plikter. Dessuten tilrettelegger den avtalene for regelmessig kommunikasjon og samarbeid mellom partene som både muliggjør samarbeid om videreutvikling av tjenesten og bør redusere faren for uoverensstemmelser. Uttalelser Utkast til sak med vedlagte Rammeavtaleavtale og Ytelsesspesifikasjon har vært forelagt styret for legevakten og ble presentert i siste ordførermøte for eventuelle uttalelser før den fremmes på nytt. Styret behandlet saken i sitt møte saken og kom med noen kommentarer og innspill bl.a. vedr. utforming av lokaler, nåværende ansattes deltagelse i samarbeidsråd og kvalitetsråd, bemanning, personalets kompetanse etc. Rådmannen i Enebakk uttaler at bruken av røntgen bør loggføres, slik at en etter 1 år kan vurdere omfang og behov for denne tjenesten. Kommentarer til uttalelsene: Uttalelsen fra legevaktens styre oppfattes i hovedsak som en støtte til avtaleforslaget, og de merknader som fremkommer er presiseringer og synspunkter som forutsattes ivaretatt i det videre arbeid med gjennomføring av avtalen. Det anliggende rådmannen i Enebakk påpeker forutsettes ivaretatt løpende gjennom det Samarbeidsråd som løpende skal evaluere avtalen og som forutsettes å kunne foreta mindre justeringer i avtaleverket, jfr. Ordførermøtet behandlet saken i desember og anbefalte enstemmig at saken fremmes for kommunestyrene i deltagerkommunene. Etter behandlingen i Ordførermøtet har noen fastleger gjort innvendinger til at åpningstiden på legevakten utvides fra kl til kl på hverdager. Kommentarer til uttalelsen: Som nevnt er begrunnelsen for utvidelsen at legetjenesten i noen av deltagerkommunene er lite tilfredsstillende fastlegenes ordinære åpningstid til legevakten åpner kl. 18. Ved å skyve frem åpningstiden vil en sikre bedre tilgang på lege også i dette tidsrommet. Da legetjenesten ved legevakten i det vesentligste er dekket av andre leger, antas denne utvidelsen å bli lite byrdefull for fastlegene.

56 Hovedinnholdet i vedlagt avtaledokumenter er dagens legevaktordning blir videreført, men at det er Aker Universitetssykehus som overtar og forestår tjenesten i samarbeid med deltagende kommuner. Styrkingen består i hovedsak i at legevakten får tilgang på røntgenundersøkelser frem til kl på hverdager og lørdag og søndager fra kl.10 til kl Dette vil føre til pasienter ved legevakten, hvor det er mistanke om brudd, slipper å reise lange avstander for mer sikker diagnose de deler av døgnet hvor pasienttilstrømmingen erfaringsmessig er størst. Når bruddbehandling er påkrevd må imidlertid pasienter som hittil videresendes til Aker Universitetssykehus(AUS) eller andre sykehusenheter i Osloområdet. Dessuten innebærer avtalen at arealene til legevakten blir større og at publikumsfasilitetene blir bedre, hvilket anses nødvendig. Det er imidlertid grunn til å understreke at legevakten ikke blir samlokalisert med et akuttmedisinsk sykehus som har kapasitet og kompetanse til å behandle mer alvorlige medisinske tilstander. I slike tilfeller må pasientene som før bringes videre til akuttmedisinske enheter. Når det gjelder økonomien i avtalen er anses denne akseptabel. Merkostnadene for kommunene gjelder i hovedsak utgifter kommunene ville fått om de fortsatt drev legevakten i egen regi. Imidlertid er det på det rene at kommunene bidrar med 50 % av kostnadene for å få på plass en røntgentjeneste i regionen på de tider av døgnet hvor pasienttilstrømmingen er størst, selv om dette er en 2.linje-tjeneste. Det er forhandlingsutvalgets vurdering at deltagerkommunene gjennom bestemmelser i avtalene er rimelig godt sikret mot kostnadsvekst og nye kostnader som de ikke i forkant har akseptert eller medvirket til. Deltagerkommunenes viktigste bidrag til å få en velfungerende Follo legevakt og forhindre kostnadspress, vil være å sørge for at de har en godt nok dimensjonert legetjeneste i kommunene på dagtid. Kommunene bør også i se til at de lokale fastlegene organiserer sine praksiser slik at pasienter som trenger rask tilgang til lege slipper til og ikke i utrengsmål blir henvist til legevakten. Hvis ikke dette gjøres vil en få en unødig tilstrømming av pasienter på legevakten på kvelder og i helger. Slike unødige besøk binder kapasitet og fortrenger de som har akutt behov for medisinsk bistand. Da kommer også klagene og rop om stadige bemanningsutvidelser. Aker vil trenge 5-6 måneder fra avtalen blir godkjent i deltagerkommunen til den nye legevakten kan være operativ. Sykehuset vil trenge såpass tid for å gjennomføre virksomhetsoverdragelse og istandsette de nye lokalene. RÅDMANNENS VURDERINGER Rådmannen ser at tilgang til røntgen er en stor fordel for legevaktens drift. Røntgen er spesialisthelsetjenestens ansvar, men ved å ha dette tilbudet i tilknytning til legevakten, sparer pasientene for ekstra transport. Endringen medfører økte utgifter for legevakttjenesten, men kan forsvares ved at pasientene får et mer effektivt og bedre tilbud. Follo legevakt åpner nå kl.18 på hverdagene. Det er foreslått at dette fremskyndes til kl.17. Det interkommunale legevaktsamarbeidet har kommet i stand for å redusere vaktbelastningen og arbeidsbyrden på fastlegene. På den annen side ønsker innbyggerne i kommunene å ha en lokal legevakt. Det er viktig å balansere disse hensynene og dette er særlig viktig for innbyggerne i Frogn/Nesodden/Enebakk som har lengst reiseavstand til Follo legevakt. For innbyggerne i Oppegård og Ås har dette mindre betydning pga kort reiseavstand til Follo legevakt, mens det for innbyggerne i Ski kommune vil være en fordel å ha mest mulig av kommunens legevakttjenester lokalisert til Follo legevakt. Ski kommunes ønsker om utvidelse av åpningstiden ved Follo legevakt, aktualiserer problematikken om kostnadsfordelingen mellom Follo-kommunene. Innbyggerne i Ski bruker Follo legevakt omtrent dobbelt så mye som innbyggerne i Nesodden, Frogn og Enebakk.

57 Innbyggerne i Oppegård og Ås bruker legevakten omtrent som et gjennomsnitt. Fordelingsnøkkelen for utgiftsfordeling mellom Follo-kommunene bør revideres slik at forbruk av legevakttjenester tas med i fordelingsnøkkelen.

58 Aker universitetssykehus HF Rammeavtale mellom Aker Universitetssykehus HF og Follokommunene Ski, Enebakk, Frogn, Ås, Oppgård, Nesodden om legevaktsentral og legevakttjenester Postadresse: Besøksadresse: E-post: Internett: Trondheimsveien 235, 0514 OSLO Trondheimsveien 235, 0514 OSLO Telefon: Telefaks: Org.nr.: Bankgiro:

59 Rammeavtale om legevaktsentral og legevakttjenester Innholdsfortegnelse 1 PARTENE FORMÅL KONTRAKTSDOKUMENTENE OMFANG AV LEGEVAKTSTJENESTENE AVTALEPERIODEN OPPSIGELSE AVTALEPERIODEN OPPSIGELSE SAMARBEID ORGANISERING PARTSREPRESENTANTER PARTENES REPRESENTANTER OG ORGANISERING Samarbeidsråd Kvalitetsråd FORHOLDET TIL ANSATTE VIRKSOMHETSOVERDRAGELSE ØKONOMI GODTGJØRELSE TIL AUS REGULERING AV BETALING FOR TJENESTEN ENDRING AV GODTGJØRELSE/YTELSEN SOM FØLGE AV ENDRET OMFANG AV TJENESTENE MERVERDIAVGIFTSKOMPENSASJON INNTEKTER SOM FØLGE AV VIRKSOMHETEN ENDRING AV AVTALEFORPLIKTELSER/ TJENESTETILBUDET MISLIGHOLD FORCE MAJEURE TVISTER BILAG UNDERTEGNING... 7 Slettet: 4 Slettet: 3 Slettet: 4 Slettet: 3 Slettet: 4 Slettet: 3 Slettet: 5 Slettet: 4 Slettet: 5 Slettet: 4 Slettet: 5 Slettet: 4 Slettet: 6 Slettet: 5 Slettet: 7 Slettet: 6 Slettet: 7 Slettet: 6 Slettet: 7 Slettet: 6 Slettet: 7 Slettet: 6 Slettet: 7 Slettet: 6 Slettet: 8 Slettet: 7 Slettet: 8 Slettet: 7 Slettet: 8 Slettet: 7 Slettet: 8 Slettet: 7 Side 2 av 7

60 Rammeavtale om legevaktsentral og legevakttjenester 1 PARTENE Det er mellom Ski, Enebakk, Frogn, Ås, Oppgård og Nesodden kommune (heretter benevnt Kommunene ) og Aker Universitetssykehus HF (heretter benevnt AUS ) sammen i fellesskap benevnt Partene, inngått slik rammeavtale(heretter benevnt Avtalen ) vedrørende legevakttjenesten i Kommunene. 2 FORMÅL Partene er enige om at AUS skal utføre legevakttjenester på vegne av kommunene på de vilkår som fremgår av denne rammeavtalen, med bilag 1 -Ytelsesspesifikasjon. Formålet med Rammeavtalen er å regulere hovedprinsippene for utføringen av legevaktstjenesten. Ideen om Follo Legevakt beskriver et ønske om et sømløst helsevesen hvor pasientene opplever en helhetlig behandling og skillelinjene mellom forvaltningsnivåene er mindre synlig. Avtalen skal ivareta visjonen En gang ett sted. Partenes felles mål er å gi best mulig tilbud til befolkningen innenfor det lov- og avtaleverk som gjelder for legevakttjenester. Dette innebærer å sikre rett person på rett plass til rett tid slik at pasientene etter behov oppnår effektive og faglig forsvarlig legevaktstjenester uten unødig opphold og ventetid. Videre omfatter dette ansvar for å sikre oppdatert kompetanse i alle ledd samt å sikre kostnadseffektive tjenester. 3 KONTRAKTSDOKUMENTENE Partene er enige om at kontraktsdokumentene Rammeavtalen og Ytelsesspesifikasjonen til sammen utgjør den fulle og hele kontrakt mellom Partene. Kontraktsdokumentene utgjør et integrert hele, og skal så vidt mulig fortolkes slik at det ikke oppstår motstrid mellom bestemmelser i de enkelte dokumenter. Hvis det likevel må legges til grunn av det er motstrid mellom bestemmelser i Kontraktsdokumentene, skal det gjelde i følgende prioritetsrekkefølge: Rammeavtalen Ytelsesspesifikasjon som følger vedlagt 4 OMFANG AV LEGEVAKTSTJENESTENE AUS skal utføre legevakttjenestene i hht utarbeidet Ytelsesspesifikasjon, jfr bilag 1. 5 AVTALEPERIODEN OPPSIGELSE 5.1 Avtaleperioden Etter avtalens inngåelse tas det sikte på å etablere Follo Legevakt så snart som nødvendige avklaringer knyttet til virksomhetsoverdragelse og ferdigstilling av lokaler og utstyr er gjennomført. Avtalen gjelder i 5 år og fornyes automatisk med 5 nye år med mindre en av Partene sier den opp. Side 3 av 7

61 Rammeavtale om legevaktsentral og legevakttjenester 5.2 Oppsigelse Partene har gjennom hele avtaleperioden en gjensidig oppsigelsesfrist på 18 måneder. Oppsigelse skal skje ved skriftlig underretning til en annen part, og med en frist på 18 måneder 6 SAMARBEID Partene skal samarbeide og vise lojalitet under gjennomføringen av Rammeavtalen. De skal i tide underrette hverandre om forhold som kan få betydning for samarbeidet. Partene er enige om nødvendigheten av et nært samarbeid, blant annet ved at det til enhver tid skal råde gjensidig åpenhet og innsikt. Partene er enige om å etablere felles samarbeidsråd som skal ha den overordnede koordineringen av avtalen. Det skal avholdes minimum 2 samarbeidsmøter i året. Partene dekker sine kostnader forbundet med slik møtedeltakelse. 7 ORGANISERING PARTSREPRESENTANTER 7.1 Partenes representanter og organisering Hver av Partene skal oppnevne representant til samarbeidsråd og Kvalitetsråd med fullmakt til å opptre i alle saker som angår Rammeavtalen. Oppnevning og utskiftning av representant skal varsles skriftlig Samarbeidsråd Samarbeidsrådet skal være representert med overordnede ledere fra Partene. Samarbeidsrådets hovedformål er å påse at avtalens forutsetninger overholdes og skal behandle forslag til eventuelle endringer, utvidelser og andre varige kostnadskrevende tiltak. Rådet skal forelegges budsjett og regnskap. Rådet rapporterer til partene i rammeavtalen. Partene kan i fellesskap utarbeide nærmere retningslinjer for samarbeidsrådets sammensetning og arbeidsoppgaver Kvalitetsråd Kvalitetsråd i Follo Legevakt består av avdelingssjef Follo Legevakt, ass.avd.sjef Follo Legevakt, medisinskfaglig ansvarlig lege samt en representant fra hver av de deltakende kommuner. Kommunene bør sørge for at 2 kommuneleger inngår. Kvalitetsrådet skal gjennom regelmessig gjennomgang sikre at kvalitetssystemet er på plass og fungerer ved Follo Legevakt: Kvalitetsrådet skal behandle enkeltsaker i den grad de enten er prinsipielle, av stor risiko eller av allmenn interesse. Kvalitetsrådets medlemmer holdes løpende orientert om spesielt alvorlige saker. 8 FORHOLDET TIL ANSATTE VIRKSOMHETSOVERDRAGELSE Overføring av arbeidsgiveransvaret fra kommunen til Follo Legevakt utføres iht reglene om virksomhetsoverdragelse, jf. AML kapittel 16.Bestemmelsene sikrer at alle ansatte i dagens legevakt gis rett til stilling i Follo Legevakt med de økonomiske betingelser som gjelder på overdragelsestidspunktet. Legene vil som før være selvstendige næringsdrivende. Side 4 av 7

62 Rammeavtale om legevaktsentral og legevakttjenester 9 ØKONOMI 9.1 Godtgjørelse til AUS Som godtgjørelse for de legevaktstjenester som utføres av AUS etter denne Rammeavtalen, skal Kommunene betale AUS et årlig beløp som tilsvarer en forholdsmessig andel av legevaktens faktiske kostnader for 2007, basert på de funksjoner som overføres fra Kommunene til AUS. Prinsipper for fordeling av kostnader skal fordeles etter følgende: Kommunene har ansvaret for almenlegevakttjeneste og skal dekke kostnadene til denne. AUS har ansvaret for spesialisthelsetjenester som måtte inngå i denne virksomheten og skal dekke kostnadene ved dette med unntak av radiologiske tjenester (ref. nedenstående).. Kommunenes fordeling av kostnader gjøres etter gjeldende fordelingsnøkkel som er fastsatt i selskapsavtalen for dagens legevakt; AUS utarbeider årlige budsjetter og regnskap for Follo Legevakt. AUS kan kreve forskuddsvis innbetaling pr. kvartal av kommunenes kostnader basert på budsjett. En eventuell avregning foretas ved budsjettårets slutt. Partene er enige om at godtgjørelsen til AUS ut fra forventninger om kostnader 2007 ville utgjøre NOK ,- per år fra Beregningen baserer seg på, og inkluderer følgende: Videreføring av 2006-regnskapet fra Follo Legevakt inklusiv forventet lønns- og prisstigning for ,-. Videreføring av tidligere innbetalt husleie med tillegg for tilbakebetaling for investeringer som følge av oppgraderinger av bygningsmasse og utstyr. Tillegget pr. år er på kr ,- Tilleggsutgifter til styrking av radiologisk tjeneste fra sykehuset (kostnaden deles med halvparten for kommunen og halvparten for AUS). Hver av partenes andel er på kr ,- Tilleggsutgifter til datatilknytning til annet foretak for overføring og primærgranskning av røntgenbilder av barn på kr ,- pr. år. Etter 12 måneders drift er partene enige om å gjennomføre en evaluering av økonomigrunnlaget. Evaluering skal baseres på de erfaringer og kvalitetsmålinger som på dette tidspunktet foreligger i Follo Legevakt. Evalueringen skal blant annet omfatte bemanning, kvalitet og omfang av tjenestene, driftskostnader og behov for innkjøp av tekniske hjelpemidler som for eksempel Nødnett. På bakgrunn av evalueringen kan partene kreve forandringer av godtgjørelsen eller ytelsen. 9.2 Regulering av betaling for tjenesten Godtgjørelsen reguleres årlig for pris- og lønnsvekst på følgende måte: a) 20 % av beløpet reguleres årlig med utgangspunkt i konsumprisindeksen. Første regulering skjer med virkning fra b) 80 % av godtgjørelsen reguleres årlig med utgangspunkt i NAVO sin beregning av kostnadene for årets lønnsoppgjør ( pr 1. mai) for ansatte i helseforetak. Første regulering skjer med virkning fra Side 5 av 7

63 Rammeavtale om legevaktsentral og legevakttjenester 9.3 Endring av godtgjørelse/ytelsen som følge av endret omfang av tjenestene Partene kan kreve forhandling om endring av godtgjørelsen eller ytelsen på grunnlag av endret omfang av tjenestene som utføres ved legevakten. Slike forhandlinger kan første gang skje i Frist for å avslutte forhandlingene er Videre forhandlinger kan kreves hvert annet år, med samme frist og virkningsdato, dvs. neste forhandlingsfrist er Virkningsdato for eventuelle endringer avtales. 9.4 Merverdiavgiftskompensasjon Kommunenes godtgjørelse til AUS, jfr punkt 9.1, forutsetter at Partene vil oppå samme merverdiavgiftskompensasjon som Kommunene oppnår ved å utføre tjenestene i egenregi. AUS er ved inngåelsen av nærværende Rammeavtale ikke underlagt en ordning som gir mulighet til mva kompensasjon. Partene er enige om at de i fellesskap skal forsøke å oppnå mva kompensasjon for de ytelser som AUS kjøper inn for å utføre legevakttjenestene på vegen av Kommunene. Dersom partene ikke oppnår mva kompensasjon tilsvarende dagens ordning for Kommunene skal kostnadene som følge av manglende mva kompenasjon fordeles med ½ på AUS og en ½ på Kommunene. 9.5 Inntekter som følge av virksomheten AUS er ansvarlig for å kreve inn egenbetaling og refusjoner etter de takster som til enhver tid gjelder og etter alminnelig aksepterte regler for legevakttjeneste. Inntekter i Follo Legevakt omfatter refusjoner fra Folketrygden, pasientenes egenandeler, samt pasientbetaling for forbruksartikler ved poliklinisk behandling i legevakt etc. 10 ENDRING AV AVTALEFORPLIKTELSER/ TJENESTETILBUDET Dersom Rammeavtalens forutsetninger for gjennomføring endrer seg kan hver av Partene kreve at Rammeavtalens vilkår skal reforhandles. 11 MISLIGHOLD Ved vesentlig mislighold av avtalene har hver av Partene anledning til å heve avtalen. En part skal likevel ikke kunne heve avtalene med mindre det vesentlige misligholdet er påberopt av den annen part ved skriftlig varsel og det vesentlige misligholdet ikke er brakt til opphør innen 30 dager fra mottatt varsel. Dersom en av partene hever avtalen har AUS likevel plikt til å opprettholde driften av legevakttjenester i henhold til avtalen inntil Kommunene er beredt til å overta driften, eller den overtas av tredjemann. Kommunene bør innvilges en rimelig tid til å etablere nye legevakttjenester for befolkningen. Hver av Partene kan kreve erstatning fra motparten etter vanlige erstatningsrettslige regler. Side 6 av 7

64 Rammeavtale om legevaktsentral og legevakttjenester 12 FORCE MAJEURE Streik, Lock-out, blokade eller andre forhold som Partene ikke rår over, som for eksempel brann, eksplosjon, maskinskade, ukontrollert utstrømming av vann, avbrytelse av vann, strøm, telefon mv., opptøyer, krig eller inngrep av offentlig myndighet, fritar AUS for å oppfylle sine forpliktelser i henhold til Avtalen med bilag i den grad de ikke kan oppfylles uten uforholdsmessig høye kostnader. Likedan bortfaller under slike forhold plikt til å betale taps- og skadeerstatning. 13 TVISTER Dersom det oppstår tvist om fortolkning eller rettsvirkning av avtalen med tilhørende bilag skal denne søkes løst ved forhandlinger. I tilfelle søksmål er Oslo Tingrett verneting for Partene i Samarbeid/Rammeavtalen. 14 BILAG Avtale om ytelsesspesifikasjon: bilag 1 15 UNDERTEGNING Denne Avtale er utstedet i 3- tre- eksemplarer, hvorav ett til hver av Partene. Oslo, 2007 Ski kommune Aker Universitetssykehus HF Frogn kommune Oppegård kommune Ås kommune Enebakk kommune Nesodden kommune Side 7 av 7

65 YTELSESSPESIFIKASJON FOR LEGEVAKTTJENESTER AVTALT MELLOM Aker universitetssykehus HF og Follo kommunene Enebakk, Frogn, Oppegård, Nesodden, Ski og Ås Bilag til: Rammeavtale mellom Aker universitetssykehus HF og Follokommunene Enebakk, Frogn, Oppegård, Nesodden, Ski og Ås

66 Ytelsesspesifikasjon for legevakttjenester Innholdsfortegnelse 1 PARTENE DEFINISJON GENERELT Krav til oppfølging av gjeldene lovverk og retningslinjer Service, tilgjengelighet, ventetid og aktivitetsnivå Krav til telefon og nødnett ved LV-Sentral Krav til IKT pasientjournalhåndtering Krav til beredskap KRAV TIL RADIOLOGISKE TJENESTER KRAV TIL LABORATORIETJENESTER KRAV TIL MEDIKAMENTHÅNDTERING KRAV TIL TILGANG PÅ STERILT GODS OG MEDISINSK FORBRUKSMATERIELL HÅNDTERING AV VOLDSSAKER FORMÅL PERSONALETS KOMPETANSE KOMPETANSEUTVIKLING FAGSYSTEMER KVALITETSRÅD OG KLAGESAKER INTERNKONTROLL SAMARBEID INFORMASJONSADGANG SAMARBEID OM EKSTERN INFORMASJON RAPPORTERING ETTER OVERTAKELSE Legevaktsdriften Service, tilgjengelighet og ventetid Kvalitet og aktivitet UNDERTEGNING... 9 Side 2 av 9 Slettet: 3 Slettet: 4 Slettet: 3 Slettet: 6 Slettet: 4 Slettet: 6 Slettet: 4 Slettet: 6 Slettet: 4 Slettet: 7 Slettet: 4 Slettet: 7 Slettet: 5 Slettet: 8 Slettet: 5 Slettet: 8 Slettet: 5 Slettet: 8 Slettet: 5 Slettet: 8 Slettet: 6 Slettet: 8 Slettet: 6 Slettet: 8 Slettet: 6 Slettet: 9 Slettet: 6 Slettet: 9 Slettet: 6 Slettet: 9 Slettet: 7 Slettet: 10 Slettet: 7 Slettet: 10 Slettet: 7 Slettet: 10 Slettet: 7 Slettet: 10 Slettet: 7 Slettet: 11 Slettet: 7 Slettet: 11 Slettet: 8 Slettet: 11 Slettet: 8 Slettet: 11 Slettet: 8 Slettet: 11 Slettet: 8 Slettet: 11 Slettet: 8 Slettet: 13 Slettet: 9

67 Ytelsesspesifikasjon for legevakttjenester 1 PARTENE Partene som har avtalt betingelsen i Ytelsesspesifikasjonen er kommunene Ski, Oppegård, Ås. Frogn, Nesodden og Enebakk (heretter kalt Kommunene ) og Aker universitetssykehus HF (heretter kalt AUS ). 2 DEFINISJON Overtakelse Skjæringstidspunktet for når partenes rettigheter og forpliktelser i henhold til nærværende avtaler trer i kraft er overtakelsestidspunktet. Overtakelse er satt til 1. mai 2008.eller så raskt det er praktisk gjennomførbart. Follo Legevakt Organisatorisk enhet ved AUS. Avdeling for mottak og behandling av pasienter med akutt sykdom/skade som ikke kan vente på behandling hos fastlege. AMK Akuttmedisinsk kommunikasjonssentral Fagbetjent telefonsentral for mottak av nødmeldinger på telefon 113, og koordinator ambulansetjenesten i området som før LV-sentral Legevaktssentral Fagbetjent telefonsentral som tar imot henvendelser til legevakten. 3 BAKGRUNN AUS nedsatte en arbeidsgruppe for vurdering av framtidige planer for Ski sykehus. Arbeidsgruppen hadde representanter fra helseforetaket, kommuner og brukere. I arbeidsgruppens rapport anbefales: Etablering av et felles mottak med en legevaktsdel og en sykehusdel i nær tilknytning til hverandre, der det både bygningsmessig og organisatorisk legges til rette for et best mulig samarbeid. I dialog med Rådmannsgruppen i Follo og etter presentasjon i Follo-rådet ble det vedtatt å nedsette en gruppe som skulle foreslå videre fremdrift for å utrede mulighetene for å etablere et fellesmedisinsk akuttmottak ved AUS Ski. I januar 2007 ble det fremlagt en prosjektrapport med tre alternative løsningsforslag. Styringsgruppen valgte alternativ B (se rap.). Styret for AUS og ordfører møtet i Follo har bifalt dette, og partene er enige om å etablere Follo Legevakt, jf Rammeavtale med vedlegg. 4 FORMÅL Formålet med Ytelsesspesifikasjonen er å beskrive de krav Kommunene har til AUS når det gjelder kvaliteten på de legevaktstjenester AUS skal levere til publikum i Kommunene. AUS skal ivareta legevaktsbrukernes behov for øyeblikkelig hjelp. Oppdraget skal utføres i samsvar med kontrakten, samvittighetsfullt, med god faglig standard og i henhold til de til enhver tid gjeldene lover og regler. Side 3 av 9

68 Ytelsesspesifikasjon for legevakttjenester 5 KRAV TIL TJENESTEN 5.1 Generelt Grunnlagsmaterialet for kravspesifikasjonene i nærværende avtale bygger på tjenesten ved legevakten i Follo slik denne var før overtakelsen. Som grunnlag for kravspesifikasjonens referanse til situasjonen før overtakelse henvises det til årsrapport fra Follo legevakt 2005 og Årsrapportene inneholder dokumentasjon som beskriver produksjonen ved legevakten før overtakelse, samt de rammevilkår som lå til grunn for denne. AUS skal etter denne avtalen stå for drift av legevakttjenester som ivaretar Kommunens lovpålagte ansvar for øyeblikkelig hjelp utenfor sykehuset. Tjenesten skal være slik at det er et legevaktstilbud til befolkningen mellom kl i ukedagene og døgnkontinuerlig drift i helgene og helligdager. Det vil være døgnkontinuerlig telefonvakt alle dager. Ved behov for ø-hjelp spesialistvurdering skal pasienten henvises til sykehus. Den enkelte kommune pålegger fastlegene ansvar for at det ytes øyeblikkelig hjelp til pasienter på dagtid kl Krav til oppfølging av gjeldene lovverk og retningslinjer. Legevakt er et lovregulert kommunalt ansvar etter Lov om helsetjenesten i kommunene (khl). Kommunene har ansvar for å sørge for legevaktsjenester til sin befolkning, og de personer som til enhver tid oppholder seg i de aktuelle kommunene, som har behov for akutt medisinsk hjelp innenfor fagområdet allmenmedisin/legevaktsmedisin. Det skal ytes faglig forsvarlig mottak og vurdering av de som melder seg for legevakten ved direkte fremmøte eller telefon hele døgnet. Faglig forsvarlig mottak innebærer samtale med og evt. undersøkelse ved sykepleier og/eller lege etter behov. Legevaktsarbeidet er et allmenmedisinsk fagområde. AUS skal som driftsansvarlig for Follo Legevakt sørge for at tjenesten er i samsvar med allment anerkjente faglige standarder samt de til enhver tid gjeldene lover, forskrifter og retningslinjer for helsetjenester, herunder drift av legevakt. Drift og organisering av Follo Legevakt bør i størst mulig grad ta utgangspunkt i Sosial- og helsedirektoratets Veileder for etablering og drift av interkommunale legevakter av september 2003 samt Alternativ drift av legevaktsentraler fra KoKom nasjonalt senter for helsetjenestens kommunikasjonsberedskap fra juni Service, tilgjengelighet, ventetid og aktivitetsnivå Tilgjengeligheten og tilbudet til pasientene skal opprettholdes på samme nivå som ved Overtakelsen. Follo Legevakt skal ha en tilgjengelighet og en kapasitet som minst tilsvarer gjennomsnittet av antall konsultasjoner ved Follo legevakt f.o.m t.o.m Ventetid for behandling skal ikke overstige det som er anbefalt i retningslinjer for hastegradsvurdering rød gul grønn respons slik dette er beskrevet i Medisinsk index. Pasienter som faller innenfor grønn respons, skal gis et tilbud, men uten krav til maksimal ventetid. Håndtering av henvendelser til Follo Legevakt skal ivareta de prosedyrer som i dag er gjeldende ved Follo legevakt Krav til telefon og nødnett ved LV-Sentral AUS skal sørge for at tilgjengelighet på LV-sentral opprettholdes på samme nivå som ved overtakelsen. Det skal være eget telefonnummer for alle henvendelser til Follo Legevakt/LV- Sentral. Systemet innrettes slik at innringer aldri får opptattsignal. Side 4 av 9

69 Ytelsesspesifikasjon for legevakttjenester LV-Sentral skal være tilgjengelig i det offentlige nødnettet (Helseradionettet), og skal kunne overføre henvendelse direkte til AMK med medlytt. Videre skal feilhenvendelser til nødnummer 110 eller 112 kunne overføres direkte til disse med medlytt. Det skal være lydlogg for LV-Sentral. Det skal tilrettelegges for tilknytning til nytt nasjonalt digitalt nødnett og ivaretagelse av de til enhver tid gjeldende retningslinjer for bruk av dette Krav til IKT pasientjournalhåndtering Pasientadministrative system skal i utgangspunktet opprettholdes slik de var ved overtakelsen, og oppdateres og vedlikeholdes i forhold til etablerte avtaler med WinMed/ProfDoc AS. Systemet ivaretar råd i allmennmedisinske problemstillinger, diagnosekoder, refusjonstakster og pasient- /regnskapssystem. Alle resultater av undersøkelser, henvisninger og epikriser overføres automatisk til de respektive pasientadministrative systemer. Så snart dette er teknisk mulig, skal legevakten ha elektronisk journalsystem som kommuniserer med samarbeidspartneres journalsystemer i samsvar med gjeldende regelverk. Ved eventuell overgang til annet pasientadministrativt system skal funksjonaliteten opprettholdes. Det skal opprettes en referansegruppe som gir råd vedrørende integrasjon og samhandling mellom AUS og Follo Legevakts pasientadministrative systemer: DIPS - RIS PACS WinMed. Referansegruppen skal bestå av representanter fra AUS, kommuner og vakthavende leger ved legevakten.. Hendelsesregistrering er et krav. Arbeidet rundt dette i Follo Legevakt utvikles i samarbeid med AUS Krav til beredskap Beredskapsplanen for Follo Legevakt må inngå i Kommunenes beredskapsplaner som en viktig ressurs. Det skal utarbeides en ny, omforent beredskapsplan for Follo Legevakt som skal erstatte dagens Beredskapsplan for Follo Legevakt. Planen må ivareta følgende: Follo Legevakt deltar i Kommunens og AUS sine beredskapsøvelser og beredskapsarbeid Follo Legevakt medisinskfaglige rådgiver deltar i Kommunens beredskapsforum. I situasjoner der AUS/Follo Legevakt er i en beredskapssituasjon opprettes det en operativ ledelse som disponerer lokaler og kaller ut henholdsvis legeressurser, sykepleieressurser og driftsressurser. Legevaktsleder eller kommuneoverlegen(e), avhengig av situasjonen, skal inngå i operativ ledelse og således bidra til at de samlede ressursene hos AUS og Kommunene (inklusive Follo Legevakt) utnyttes på en optimal måte i henhold til aktuell situasjon. Vakthavende lege i Follo Legevakt må stille i operativ ledelse til legevaktsleder/ kommuneoverlege(ne) er på plass. Hvis kommunene alene er i beredskap følges Kommunens Helseberedskapsplan. Det samme gjelder ved øvelser initiert av Kommunene der disse er varslet i god tid. 5.2 Krav til radiologiske tjenester Follo Legevakt skal ha tilgang til pasientnær diagnostikk. AUS skal legge til rette for at radiologiske tjenester ivaretar Follo Legevakt s behov for effektiv behandling og drift. 5.3 Krav til laboratorietjenester Follo Legevakt skal ha tilgang til pasientnær diagnostikk. AUS skal legge til rette for at prøvetaking og analyser ivaretar Follo Legevakt s behov for effektiv behandling og drift. Dokumenterte gode hurtigtester skal være tilgjengelige. Prøvetaking med hurtigtester utføres av legevaktpersonalet. Side 5 av 9

70 Ytelsesspesifikasjon for legevakttjenester 5.4 Krav til medikamenthåndtering Det skal være mulig for legevaktens pasienter å få kjøpt de mest vanlige medikamenter også utenfor sykehusapotekets åpningstid; som startdose eller lignende. Rutiner for bestilling og oppfølging skal følge AUS s rutiner. 5.5 Krav til tilgang på sterilt gods og medisinsk forbruksmateriell Rutiner for bestilling, lager og oppfølging vedrørende medisinsk forbrukdsmateriell skal følge AUS s rutiner. AUS leveranseavtaler benyttes. 5.6 Håndtering av voldssaker Follo Legevakt skal håndtere saker med mistanke om seksuelt overgrep og andre voldsoffersaker. Retningslinjer skal utarbeides for å sikre at håndteringen er i henhold til gjeldende regelverk, at bevis sikres og pasienter ivaretas på en god måte.. Follo Legevakt skal utføre utredning og sporsikring ved overgrepssaker, i henhold til gjeldende regelverk og gjeldende retningslinjer for oppbevaring av spormateriell og journal. Samarbeid med politi, fastlege og det psykososiale tjenestetilbudet i kommunene skal ivaretas. Opplæring og beredskap skal ivaretas på samme nivå som ved overtakelsen eller bedre. 6 ORGANISERING OG BEMANNING AV LEGEVAKTEN Follo Legevakt er en organisatorisk enhet under AUS. Medisinske hjelpepersonell skal være ansatt hos AUS, som bærer ansvaret for disse.rekruttering og arbeidsgiveransvaret av leger til tjenesten følger av Lov om Kommunehelsetjenesten og skjer som i dag gjennom kommunene. Kommunene er ansvarlige for å skaffe tilstrekkelig antall leger for å dekke opp oppsatte vakter. Koordinering av dette ivaretas av leder av Follo Legevakt på vegne av kommunene. Leger leies inn av kommunene som selvstendig næringsdrivende for å ivareta den medisinskfaglige delen av virksomheten som tidligere. Dersom leder for Follo Legevakt ikke har medisinskfaglig bakgrunn, utpekes en medisinsk faglig rådgiver for lederen. Kommunene har et eget ansvar for å sørge for at et tilstrekkelig antall leger blir stilt til rådighet for deltagelse i legevakttjenesten og skal pålegge fastleger slik tjeneste etter behov og i samsvar med gjeldende lover og retningslinjerr. Bemanningen ved Follo Legevakt skal være tilstrekkelig til å dekke alle nødvendige delfunksjoner, og slik at ytelsesnivået er på minst samme nivå som ved overtakelsen. 7 KRAV TIL KVALITET, FAG OG KOMPETANSE 7.1 Formål Pasientene skal gis et legevakttilbud på minst samme nivå som ved overtakelsen. 7.2 Personalets kompetanse Det skal stilles kompetansekrav til helsefaglig personell som sitter i front med delegert ansvar for prioritering, vurdering og rådgivning overfor pasientene. Det samme gjelder for håndtering av LV-Sentralen.Pasientmottaket skal til enhver tid være bemannet med sykepleier. Alle som bemanner mottaket skal ha gjennomgått kvalifiserende opplæringprogram. Side 6 av 9

71 Ytelsesspesifikasjon for legevakttjenester 7.3 Kompetanseutvikling AUS skal legge til rette for ansattes utvikling (kurs og videreutdanning) innenfor de fagområdene som Follo Legevakt ivaretar. Veiledende opplæringsprogram kan for eks. være Forslag til faglig opplæring/oppfølging av LV-operatører, KoKom Det skal legges til rette for at AUS sin internundervisning er tilgjengelig for legevaktslegene, jf. AUS sin plikt til veiledning overfor kommunehelsetjenesten som følger av lov om spesialisthelsetjenesten. AUS skal legge til rette for at personalet som utøver sin tjeneste i Follo Legevakt deltar i faglige fora og seminarer der legevaktsmedisin er tema. AUS skal legge til rette for utvikling av faget legevaktmedisin, ved opprettelse av kontakt med andre legevakter og Fakultet for legevaktmedisin i Bergen. 7.4 Fagsystemer Fagsystemer som Legevaktshåndbok, Felleskatalog, Legevaktsråd (GRUK) og Medisinsk Indeks skal til en hver tid oppdateres og være tilgjengelig for ansatte ved Follo Legevakt. 7.5 Kvalitetsråd og klagesaker AUS skal opprette et kvalitetsråd med representanter for AUS, fra Follo Legevakt, legevaktsleger og fra kommuneoverleger i Kommunene. Kvalitetsrådet skal håndtere klager, avvik og forslag til forbedringer på systemnivå. Klagesaker skal håndteres på det nivået pasientene er behandlet. Medisinsk ansvarlig på Follo Legevakt håndterer klagesaker som gjelder behandling utført av Follo Legevakt. Klager på helsepersonell ved Follo Legevakt håndteres av den organisasjon den enkelte har et arbeidstakerforhold eller kontraktsforhold. 7.6 Internkontroll AUS som driftsansvarlig for Follo Legevakt, skal ha et internkontrollsystem for virksomheten, herunder sørge for at meldinger om avvik følges opp. 8 SAMARBEID OG INFORMASJON 8.1 Samarbeid Det skal utarbeides rutiner for samarbeid mellom Follo Legevakt og AUS for de tilfeller der medisinsk indikasjon tilsier innleggelse i, eller vurdering av, spesialister ved AUS. Vurderingene kan være i form av elektronisk rtg. beskrivelser, digital overføring av bilder eller EKG for vurdering. Rutinene skal sikre pasientene opplevelse av smidig samhandling og effektiv ressursutnyttelse. 8.2 Informasjonsadgang AUS skal informere Kommunene om driften av Follo Legevakt slik at disse sikres nødvendig innsyn i virksomheten. Dette innebærer blant annet at Kommunene etter nærmere avtale med leder for Follo Legevakt skal ha: tilgang til de lokaler der virksomheten drives informasjon om alle relevante opplysninger om driften tilgang på dokumentasjon om pasienttilfredshet og andre relevante kvalitetsdata som er innhentet av AUS Side 7 av 9

72 Ytelsesspesifikasjon for legevakttjenester Det skal utarbeides retningslinjer som gjelder informasjon om hendelser, medisinsk behandling og endrede rutiner ved Follo Legevakt. AUS skal fortløpende informere Kommunene om forhold i virksomheten som det er viktig for dem å få kjennskap til. 8.3 Samarbeid om ekstern informasjon Kommunene, medisinsk faglig rådgiver for Follo Legevakt, daglig leder Follo Legevakt, informasjonsavdelingen ved AUS og Kommunene skal samarbeide om informasjon vedrørende Follo Legevakt overfor publikum. Kommunene er ansvarlig for generell informasjon til befolkningen om legevaktstilbudet. Kommunene er også ansvarlig for å informere publikum om særlige hendelser som innebærer at legevaktstilbudet blir berørt. 8.4 Rapportering etter overtakelse AUS skal dokumentere, og Kommunene skal kontrollere og evaluere, tjenestene AUS leverer i henhold til avtale gjennom følgende dokumentasjon: Legevaktsdriften Service, tilgjengelighet og ventetid at pasienter innenfor rød respons er behandlet umiddelbart at pasienter innenfor gul respons er behandlet innen 90 minutter at ventetiden for pasienter innen grønn respons er registrert. Service skal evalueres gjennom brukerundersøkelser.kommunene har rett til å offentliggjøre resultatene fra slike undersøkelser Kvalitet og aktivitet Skriftlige møtereferater fra kvalitetsråd. Rapporter fra offentlige tilsynsorgan. Tertialrapporter om klager og avvik. Telefonmåling av responstid to ganger i året. Aktivitetsrapport (statistikk for antall konsultasjoner). Side 8 av 9

73 Ytelsesspesifikasjon for legevakttjenester 9 UNDERTEGNING Ytelsesspesifikasjonen er utstedt i 3 tre eksemplarer, hvorav ett til hver av Partene. Oslo/ Follo 2007 Oppegård kommune: Enebakk kommune: Ski kommune: Ås kommune: Frogn kommune: Nesodden kommune: Aker universitetssykehus HF: Side 9 av 9

74 Saksnr: 2008/138 Arkivkode: 026 NOTAT VEDRØRENDE SAMARBEID MELLOM FOLLOKOMMUNENE OG AKER UNIVERSITETSSYKEHUS HELSEFORETAK OM STYRKING AV FOLLO LEGEVAKT Ski kommunestyre behandlet denne saken og Oppegård kommunestyre behandlet den Den ble saksframlegget sendt via e-post til rådmannen i Enebakk som et forslag til saksframlegg for Enebakk kommune. De viktigste punktene i avtaleforslaget som har konsekvenser for kommunene er følgende: Utvidelse av røntgentilbudet på Ski sykehus. Røntgenundersøkelse av pasienter er ikke en kommunal oppgave. Det er foreslått at Follokommunene inngår et spleiselag med Helseforetaket om utvidelse av åpningstiden for røntgenservice på Ski sykehus på kveld og helg. Denne utvidelsen av tilbudet vil koste ca en million kroner for Follo-kommunene. Hvis det i gjennomsnitt blir tatt 3 røntgenbilder rekvirert av Follo legevakt pr dag i løpet av året, vil hver røntgenundersøkelse ha en merkostnad på over 1800 kroner pr undersøkelse(i tillegg til ordinære utgifter). Follokommunene må bidra med ca 1 mill. kr. pr år for utvidelse av Helseforetakets tilbud til disse pasientene. Sett på bakgrunn av nedskjæringer av lovpålagte og ikke lovpålagte kommunale oppgaver, er det vanskelig å forstå hvorfor man vil bruke kommunens begrensede økonomiske ressurser til delvis kommunal overtagelse av Helseforetakets ansvar. Virksomhetsoverdragelse til Aker Universitetssykehus Helseforetak. Dette innebærer at Follo legevakt vil bli styrt i sin helhet av Helseforetaket som vil ha ansvaret for driften uten å ha ansvaret for økonomien. En slik driftsform fører lett til økning av driftsutgifter uten kontroll for de som har det økonomiske ansvaret. Da Asker og Bærum etablerte tilsvarende Felles Akuttmedisinsk Mottak(FAM), ble utgiftene for kommunene fordoblet. Sett på bakgrunn av nedskjæringer av lovpålagte og ikke lovpålagte kommunale oppgaver, er det vanskelig å forstå at man vil gi fra seg den økonomiske styringen av den interkommunale legevakten. Utvidelse av åpningstiden for Follo legevakt og interessemotsetninger mellom Ski/Oppegård/Ås og de øvrige kommunene. Follo legevakt åpner nå kl.18 på hverdagene. Det er foreslått at dette fremskyndes til kl.17. Det interkommunale legevaktsamarbeidet har kommet i stand for å redusere vaktbelastningen og arbeidsbyrden på fastlegene. På den annen side ønsker innbyggerne i kommunene å ha en lokal legevakt. Det er viktig å balansere disse hensynene og dette er særlig viktig for innbyggerne i Frogn/Nesodden/Enebakk som har lengst reiseavstand til Follo legevakt. For innbyggerne i Oppegård og Ås har dette mindre betydning pga kort reiseavstand til Follo legevakt, mens det for innbyggerne i Ski kommune vil være en fordel å ha mest mulig av kommunens legevakttjenester lokalisert til Follo legevakt. Ski kommunes ønsker om utvidelse av åpningstiden ved Follo legevakt, aktualiserer problematikken om kostnadsfordelingen mellom Follo-kommunene. Innbyggerne i Ski bruker Follo legevakt omtrent dobbelt så mye som innbyggerne i Nesodden, Frogn og Enebakk. Innbyggerne i Oppegård og Ås bruker legevakten omtrent som et gjennomsnitt. Tallene i nedenstående tabell er hentet fra årsrapporten for Follo legevakt 2006.

75 C:\ePhorte\serverdocprocessingdir\37381.DOC Side 2 av 2 Generell mal Kommune Konsult Sykebesøk Sum Innb 2006 Forbr/innb Rel. forbruk Ski , % Ås , % Oppegård , % Enebakk , % Frogn , % Nesodden , % Sum ,192(gj.sn) Utgiftene ved legevakten ble tidligere fordelt med 25% etter forbruk, 75% etter innbyggertall. Styret for Follo legevakt gikk inn for et forslag der utgiftene skulle fordeles 50% etter forbruk og 50% etter innbyggertall. En fordelingsnøkkel som tar hensyn til forbruk av tjenester ved legevakten har negative økonomiske konsekvenser for Ski kommune og positive økonomiske konsekvenser for kommunene Nesodden, Frogn og Enebakk. For kommunene Oppegård og Ås har typen fordelingsnøkkel liten betydning. I forbindelse med overgangen til interkommunalt selskap(iks) benyttet Ski kommunes representanter seg av sin sentrale politiske og administrative posisjon ved Follo legevakt til å sende inn en avtaletekst til Brønnøysundregisteret som forandret fordelingsnøkkelen i tråd med Ski kommunes økonomiske interesser slik at utgiftene bare skulle fordeles etter innbyggertall. Dette skjedde i strid med vedtaket i styret for Follo legevakt, men Ski kommunes representanter klarte senere å få aksept for dette på et ordførermøte. Forslaget om utvidet åpningstid ved Follo legevakt er således et forslag som primært er i Ski kommunes interesse og vil forsterke skjevfordelingen i bruken av Follo legevakt. Fordelingsnøkkelen for utgiftsfordeling mellom Follo-kommunene bør revideres slik at forbruk av legevakttjenester tas med i fordelingsnøkkelen. Jeg foreslår derfor et tilleggspunkt i innstillingen: 5. Fordelingsnøkkelen for utgiftsfordelingen mellom kommunene ved Follo legevakt endres i tråd med tidligere vedtak i styret for Follo legevakt. Torgeir Landvik Kommunelege I

76 ENEBAKK KOMMUNE Saksframlegg Saksnr.: 2007/730 Arkivkode: 90/7 Saksbehandler: Helge Oskarsen Utvalgsaksnr.: Utvalg: Møtedato: 4/08 Formannskapet /08 Formannskapet Vedr. klage på vedtak om boplikt, Kjelgård, gnr. 90 bnr. 7 og 8. Vedlegg: Søknad om fritak av boplikt Gnr 90 bnr 7 og 8. Dokumenter som ikke er vedlagt: Spørsmål om boplikt for jord- og skogbrukseiendommer (fra Sivilombudsmannen). RÅDMANNENS INNSTILLING: Per E. Bergan gis varig fritak fra personlig boplikt på eiendommen Kjelgård og Voldene, gnr. 90, bnr. 7 og 8 i Enebakk kommune. Det settes imidlertid som vilkår at eiendommen blir bortleid til fastboende innen med varighet minst 5 år. RÅDMANNENS INNSTILLING VED KLAGEBEHANDLING: Innstilling ved første gangs behandling opprettholdes. Saksprotokoll for Formannskapet Behandling: Hans Guslund, SP, framsatte følgende forslag: Per E. Bergan pålegges boplikt på eiendommen Kjelgård, gnr. 90, bnr. 7 og 8, i henhold til tidligere gitt konsesjon. Votering: Forslaget fra Hans Guslund enst. vedtatt. VEDTAK: Per E. Bergan pålegges boplikt på eiendommen Kjelgård, gnr. 90, bnr. 7 og 8, i henhold til tidligere gitt konsesjon

77 SAKSUTREDNING: Sammendrag Enebakk kommune har mottatt søknad fra Per E. Bergan om varig fritak fra boplikten på Kjelgård og Voldene gnr. 90 bnr. 7 og 8. Bakgrunn Søkeren fikk tinglyst konsesjon på eiendommen med vilkår om at han innen ett år bosatte seg på eiendommen, og at han deretter selv skulle bebo og drive eiendommen i minst 5 år sammenhengende. Saksopplysninger Søkeren bor om lag en times bilkjøring fra stedet. Han er ofte i Enebakk for å føre tilsyn med eiendommen, og tar sikte på sjøl å drifte skogen. Den dyrka jorda er ved skriftlig avtale bortleid i 10 år. Søkeren viser til dom avsagt i Follo tingrett , der det bl.a. står: Den økonomiske avkastning ved landbruksdrift herunder skogsdrift vil ikke gi akseptabelt økonomisk tilskudd til livsopphold. Ut fra de økonomiske betraktninger retten har gjort,, kan retten ikke se at det er påregnelig at noen nå eller i lengre tidsperspektiv vil erverve eiendommen for å drive landbruk med sikte på økonomisk vederlag for arbeidsinnsatsen. Etter dette konkluderes med at eiendommen ikke kan anses som odelsjord i dag, jfr. Odelslovens 23, og at Svend Emil Kjelgård ved verge Kenneth Kjelgård derfor ikke har løsningsrett. I rundskriv M-2/2004 fra Landbruksdepartementet (Bo- og driveplikt de rettslige rammene og saksbehandlingen) står det vedr. konsesjonsfritt erverv etter konsesjonslovens 5 første ledd (nære slektninger ): En må ha for øye at det ikke knytter seg bo- og driveplikt til en eiendom med mindre det er mulig å drive selvstendig landbruksvirksomhet på eiendommen på en regningssvarende måte. Det eksisterende bolighuset tilfredsstiller ikke nåtidens krav til boligstandard. Søkeren tar imidlertid sikte på å sette huset i stand slik at det kan leies ut som bolig. Dette vil sikre bosetting på eiendommen og i distriktet, sjøl om eieren ikke personlig bor på stedet. Vurderinger Formålet med bo- og driveplikten er å sørge for at jordbruksareal holdes i hevd av den som eier eiendommen. Driveplikten kan imidlertid oppfylles ved bortleie av arealene i minst 10 år, og dette vilkåret anses oppfylt. Søkeren framholder i sin søknad at han ut i fra sitt arbeid m.v. ikke har mulighet til å bebo eiendommen. Dersom dette var tilfelle også ved ervervet av eiendommen, var søkeren allerede da oppmerksom på at han ikke ville kunne oppfylle konsesjonsvilkårene. Det taler heller ikke til søkerens fordel at søknaden om fritak ikke ble sendt før over en måned etter at vilkårene skulle vært oppfylt. Søker påpeker imidlertid at forsinkelsen skyldes flere tvister om eiendommen. Forsinkelsen kan likevel ikke betraktes som mislighold av vilkårene, siden tidsrommet er for kort til å kunne karakteriseres som vesentlig. Det er derfor ikke grunnlag for å trekke konsesjonen tilbake.

78 Follo tingrett har avgjort at eiendommen ikke er å betrakte som odlingsjord. Odelsloven kommer følgelig ikke til anvendelse. Jordloven kommer likevel til anvendelse. Det er dermed ikke anledning til å dele eiendommen i en boenhet (tunet) og en driftsenhet (jord og skog) for at disse skulle kunne omsettes videre hver for seg. Også konsesjonsloven kommer til anvendelse. Det kan dermed stilles krav om bo- og driveplikt. Sett i lys av de økonomiske vurderinger som er gjort i Follo tingrett, og de bestemmelser som er omtalt i nevnte rundskriv, er det imidlertid grunn til å stille spørsmålstegn ved viktigheten av å pålegge personlig boplikt i denne saken. Området der eiendommen ligger er ikke fraflyttingstruet, og bosetting på denne eiendommen er ikke avgjørende for det sosiale miljøet i området. En kan ikke se at eiendommen forringes i verdi som landbrukseiendom sjøl om eieren ikke personlig bor der. Det betraktes likevel som gunstig at bolighuset istandsettes for utleie til andre som kan bo fast på eiendommen. Avgjørelsesmyndigheten etter konsesjonsloven er lagt til kommunen, jf. bestemmelser fra Landbruksdepartementet og rundskriv M-6/2003. Ut fra en samlet vurdering etter samråd med jurist hos Fylkesmannens landbruksavdeling går Enebakk kommune inn for varig fritak for personlig boplikt på vilkår av at eiendommen blir bortleid i minst 5 år. Klagebehandling Det er ikke kommet fram nye momenter i saken. Enebakk kommune går derfor fortsatt inn for varig fritak for personlig boplikt på vilkår av at eiendommen blir bortleid i minst 5 år.

79 Per E Bergan 3322 Darbu Saksnr. nr.: ENEBAKK KOMMUNE ARKIV 0 8 NOV Darbu Enebakk Kommune Landbrukskontoret Saksbeh.: l^ & 03 Kopi til: Ark.kode P 'a 01 -k Ark. kode S Søknad om fritak av boplikt Gnr 90 Bnr 7 og 8 Vi viser til samtale på deres kontor ang. fritak av boplikt. Jeg vil med dette søke om varig fritak av boplikt for overnevnte eiendom. Eiendommen gir liten avkastning, og det er i Follo tingrett (sak ) avgjort at eiendommen ikke tilfredstiller kravet om odelsjord jmf. 1. Når en eiendom ikke tilfredstiller kraver som odelsjord 1. kan det, etter min mening gis fritak fra boplikt, Den dyrkede marka er bortleid på 10 år til Elin Slette fra Enebakk. Skogen vil jeg drifte selv. Huset ønsker jeg og sett i i stand, slik at det kan leies ut som bolig, slik at dette sikrer bosetting på eiendommen. Jeg bor ca 1 time med bil ifra eiendommen, og er ofte i Enebakk for å føre tilsyn med eiendommen. Med min bakgrunn ifra lanbruket / skogbruk og min jord og skogbruksutdannelse ønsker jeg å skjøtte eiendommen etter beste evne, selv om jeg ikke bor på stedet. Enebakk er et nydelig sted med mange gode kvaliteter som mange har oppdaget, slik at det er mange som ønsker å bosette seg i bygda. Av den grunn er ikke noen frykt for fraflyttig ifra bygda, dette er noe som styrker en søknad om fritak fra boplikt. Ut ifra mitt arbeid mv. er det ikke mulig å bebo eiendommen. Det har vert flere tvister om eiendommen, av denne grunn kommer denne søknaden noe forsinket, noe jeg beklager. MVH Per E Bergan 1 Vedlegg

80 ENEBAKK KOMMUNE Saksframlegg Saksnr.: 2006/869 Arkivkode: NAT Saksbehandler: Helge Oskarsen Utvalgsaksnr.: Utvalg: Møtedato: Utvalg for teknikk og miljø /08 Utvalg for teknikk og miljø /08 Formannskapet Søknad om deling av landbrukseiendommen Stang Søndre gnr. 16 bnr. 1. Dokumenter i saken: 1. Søknad om fradeling av gardstunet på Stang søndre gnr. 16 bnr. 1, datert fra advokat Olav Sundet. 2. Brev om samme, datert fra advokat Olav Sundet. 3. Gjenpart av nabovarsel. 4. Brev om samme, datert fra advokat Olav Sundet. 5. Gårdskart for Stang søndre 16/1 fra Institutt for Skog og Landskap datert Gårdskart for Stang nordre 16/3 m.fl. fra Inst. Skog og Landskap datert Brev fra kjøper Øivind Sørlie datert med vedlegg. Det ble gjennomført et møte på eiendommen Stang søndre , deltakere: Martin Fjeldstad og jordbrukssjef Helge Oskarsen. Det ble også gjennomført et møte på naboeiendommen Stang nordre , deltakere: Øivind Sørlie og Helge Oskarsen. RÅDMANNENS INNSTILLING: Med hjemmel i plan- og bygningslovens 7 og jordlovens 12 gir Enebakk kommune løyve til deling av landbrukseiendommen Stang søndre gnr. 16 bnr. 1 i (1) et tun med høvelig tomt etter naturlig arrondering på ca. 5,2 dekar og (2) øvrig landbruksareal på ca. 310 dekar. Vilkår for delingen er at landbruksarealet overdras til naboeiendommen Stang nordre gnr. 16 bnr. 3 m.fl. og i løpet av 3 år sammenføyes med denne. Det er videre et vilkår at det fradelte tunet opprettholder vegrett som i dag. Saksprotokoll for Utvalg for teknikk og miljø Behandling: Terje Taraldset (Frp) fremmet følgende forslag:

81 Det gis ikke dispensasjon fra plan- og bygningsloven 7, da tunet omkranses av dyrket mark. Det foreligger heller ingen særlige grunner til fradeling. Votering: Rådmannens innstilling fikk 7 stemmer (1 Krf, 2 H, 1, SV, 2 Ap, 1 Sp) 2 (Frp) stemte for Taraldsets (Frp) forslag. VEDTAK: Med hjemmel i plan- og bygningslovens 7 og jordlovens 12 gir Enebakk kommune løyve til deling av landbrukseiendommen Stang søndre gnr. 16 bnr 1 i (1) et tun med høvelig tomt etter naturlig arrondering på ca. 5,2 dekar og (2) øvrig landbruksareal på ca. 310 dekar Vilkår for deling et at landbruksarealet overdras til naboeiendommen Stang nordre gnr. 16 bnr 3 m.fl. og i løpet av 3 år sammenføyes med denne. Det er videre et vilkår at det fradelte tunet opprettholder vegrett som i dag. SAKSUTREDNING: Sammendrag Enebakk kommune har mottatt søknad om deling av landbrukseiendommen Stang, gnr. 16, bnr. 1. Landbruksarealene ønskes overdratt til naboeiendommen Stang, gnr. 16, bnr. 3 m.fl. Gardstunet på 16/1 ønskes beholdt. Det innstilles på at deling blir gitt etter plan- og bygningslovens 7 og etter jordlovens 12 som omsøkt. Bakgrunn Gjennom advokat Olav Sundet har Martin Fjeldstad, som er eier av landbrukseiendommen Stang, gnr. 16, bnr. 1, søkt Enebakk kommune om deling av nevnte eiendom. Bakgrunnen er at han ønsker å slutte med driften av eiendommen, men samtidig ønsker å beholde gardstunet. Saksopplysninger Det er knyttet odel til eiendommen Stang 16/1. Martin Fjeldstad har sjøl barn (16 år) og søsken. Ingen av dem har vokst opp på eiendommen, og ifølge Fjeldstad har ingen av dem uttrykt interesse for å overta. Bygningsmassen på Stang 16/1 består nå av bolighus og et eldre stabbur. Tidligere låve er revet. I tilknytning til stabburet er det oppført et skur som inneholder korntørke. Maskinparken består av en traktor av eldre årgang, med tilhørende jordarbeidingsredskap av eldre årgang, samt en skurtresker som eies sammen med naboen på Stang 16/3 m.fl.. For å kunne utføre en rasjonell drift på eiendommen, må det leies hjelp med utstyr, idet eiendommens avkastning ikke gir grunnlag for nødvendige investeringer i bygninger, maskiner og redskap. Eiendommen Stang 16/1 har ifølge gardskart av fra Institutt for Skog og Landskap følgende arealer: Fulldyrka jord 117,3 daa

82 Innmarksbeite Skog Annet areal Ikke klassifisert areal SUM 23,4 daa 165,0 daa 7,7 daa 2,1 daa 315,5 daa I søknaden er gardstunet oppfattet som synonymt med annet areal, og dermed er 7,7 dekar omsøkt fraskilt. Dette må bero på en uheldig tolkning av kartets arealoppgave. Ved befaringen ga Martin Fjeldstad klart uttrykk for at det var det arealet som naturlig hører sammen som en enhet rundt tunet som var ønsket fraskilt, og dette utgjør ca. 5,2 dekar. Landbruksarealene ønskes solgt til naboeiendommen Stang 16/3 m.fl. På Stang 16/3 har dagens brukere barn som de er overbevist om vil overta om noen år. Maskinparken omfatter bl.a. relativt ny traktor, såmaskin, åkersprøyte, og skurtresker som eies sammen med naboen på Stang 16/1. Driftsbygningen inneholder kaldluftstørke, kornlager og verksted, samt husdyrrom som ikke lenger er i bruk. Det er ikke nødvendig med nyinvesteringer verken på maskinsida eller bygningsteknisk for å ivareta et mulig økt produksjonsareal på en forsvarlig måte. Ifølge gardskart av fra Institutt for Skog og Landskap har Stang 16/3 m.fl. følgende arealer: Fulldyrka jord 257,4 daa Innmarksbeite 23,2 daa Skog 204,4 daa Annet areal 15,7 daa Ikke klassifisert areal 3,6 daa SUM 504,3 daa Eiendommene Stang 16/1, Stang 16/3 m.fl. og boligeiendommen 16/13 har i dag en avtale om vegvedlikehold. Denne avtalen tenkes opprettholdt med visse justeringer av ansvarsomfang. Vurderinger Saker vedr. deling av landbrukseiendommer er delegert til kommunen, jf. Rundskriv nr. M- 4/2003. Denne saken gjelder salg av hele landbruksarealet på eiendommen 16/1. Arealet ønskes lagt til naboeiendommen 16/3, og vil for framtida bli benyttet til samme type drift som tidligere. Landbruksfaglig sett kan en derfor ikke se at denne delinga kommer i strid med intensjonene i jordlovens 12 som blant annet lyder slik: Eigedom som er nytta eller kan nyttast til jordbruk eller skogbruk kan ikkje delast utan samtykke frå departementet. Departementet kan gi samtykke dersom samfunnsinteresser av stor vekt taler for det, eller deling er forsvarleg ut frå omsynet til den avkasting eigedomen kan gi. Ved avgjerd skal det mellom anna takast omsyn til om deling kan føre til drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området. Det skal òg takast omsyn til godkjende planer som ligg føre for arealbruken etter plan- og bygningslova og omsynet til kulturlandskapet.

83 Samtykke til deling kan givast på slike vilkår som er nødvendige av omsyn til dei føremåla som lova skal fremja. Ei deling av 16/1 synes tvert imot å ivareta formålet i jordloven ( 1) på en tilfredsstillende måte. Den lyder slik: Denne lova har til føremål å leggja tilhøva slik til rette at jordviddene i landet med skog og fjell og alt som høyrer til (arealressursane), kan verte brukt på den måten som er mest gagnleg for samfunnet og dei som har yrket sitt i landbruket. Arealressursane bør disponerast på ein måte som gir ein tenleg, variert bruksstruktur ut frå samfunnsutviklinga i området og med hovudvekt på omsynet til busetjing, arbeid og driftsmessig gode løysingar. Ein samfunnsgagnleg bruk inneber at ein tek omsyn til at ressursane skal disponerast ut frå framtidige generasjonar sine behov. Forvaltinga av arealressursane skal vera miljøforsvarleg og mellom anna ta omsyn til vern om jordsmonnet som produksjonsfaktor og ta vare på areal og kulturlandskap som grunnlag for liv, helse og trivsel for menneske, dyr og planter. Delingen og salget vil ikke innebære ulemper for landbruket i området med sikte på arrondering og drift, og vil heller ikke medføre ulemper for miljøet eller kulturlandskapet. Naboeiendommen vil derimot få styrket sitt produksjonsgrunnlag, og dette vil bidra til å sikre fortsatt drift av arealet. Etter en overtakelse av 16/1 vil naboeiendommen 16/3 m.fl. disponere 374,4 dekar fulldyrka jord, 46,6 dekar innmarksbeite, 369,4 dekar skog samt om lag 24 dekar annet areal. Sjøl etter overtakelsen av 16/1 vil dette etter dagens produksjonsforhold og økonomiske betingelser ikke bli noen urimelig stor landbrukseiendom. Størrelsen på det fraskilte tunet vil etter naturlig arrondering være ca. 5,2 dekar. Dette er et minimalt avvik fra de retningslinjer som ble vedtatt i utvalg for naturforvaltning , der det i punkt 6 heter Søknader om fradeling av hus med en tomt inntil ca. 5 dekar, og hvor det er avtale om salg av restareal som tilleggsjord, bør godkjennes.

84