DSB s instruks overfor DLE i 2012

Transkript

1 DSB s instruks overfor DLE i 2012 Hvilke endringer innebærer denne? Boliger, hytter og lignende: For 2012 videreføres ordningen med kontroll av nyere installasjoner (som innebærer at ressursen på periodisk kontroll av 5% av boligmassen innen netteiers forsyningsområde omprioriteres) Ressursene skal rettes mot kontroll av alle NYE anlegg Med nye installasjoner forstås helt nye elektriske anlegg, som ikke har vært tilkoblet forsyningsnettet tidligere Vesentlige omgjøringer av det elektriske anlegget regnes om ny installasjon 1

2 DSB s instruks overfor DLE i 2012 Elektroentreprenører, prosjekterende og elektroreparatører Alle registrerte virksomheter innenfor netteiers forsyningsområde skal i løpet av en treårsperiode være gjenstand for minst en systemrevisjon. Verifikasjoner av utførte anlegg skal utføres etter ny tabell i vedlegg 1 DLE skal avholde årlig informasjonsmøte for elektromontørene i 10 % av virksomhetene i forsyningsområdet. 2

3 DSB s instruks overfor DLE i 2012 Antall verifikasjoner Det skal minst gjennomføres 6 / 8 / 12 / 16 verifikasjoner av utført arbeid pr. virksomhet pr. år, avhengig av ant. montører i firmaet (0 10 / 9 25 / / 99 ) Byggeplasskontroll 20 % av kontrollene, FKE / FSE og provisorisk anlegg prioriteres (Mulige avvik ved anlegget som bygges kan kommenteres i rapporten, men de vil først kunne påpekes som avvik etter at utførende har gjennomført sluttkontroll og utferdiget erklæring om samsvar.) Ulovlig arbeid DLE skal prioritere oppfølging av saker hvor det avdekkes eller meldes om ulike former for ulovlig arbeid. Dette vil kunne gjelde: - Virksomheter som ikke er registrert i det sentrale registeret over virksomheter som prosjekterer, utfører og vedlikeholder elektriske anlegg - Virksomheter uten faglig ansvarlig som oppfyller kravene i fke 11 - Utenlandske faglig ansvarlige og elektrofagarbeidere som ikke har godkjenning fra DSB til å kunne arbeide selvstendig i Norge - Elektrofagarbeidere (med eller uten formell tilknytning til en registrert virksomhet) som selvstendig tilbyr tjenester i markedet ( innleie av installatør) 3

4 DSB s instruks overfor DLE i 2012 Prosjekterende Enhver som er ansvarlig for prosjektering av elektriske anlegg, har i henhold til fel 12 et selvstendig ansvar for å utstede erklæring om samsvar. Dette ansvaret kan ikke skyves over på utførende. Det forutsettes også at prosjekterende kan dokumentere at det er foretatt en risikovurdering som er lagt til grunn for prosjekteringen. Når prosjektering og utførelse ikke utføres av en og samme virksomhet, skal det kontrolleres om det foreligger egen erklæring om samsvar for prosjekteringen. Det skal dessuten vurderes om påviste avvik ved verifikasjon av det utførte anlegget kan tilbakeføres til prosjekteringen. Eventuelle avvik legges til grunn for oppfølging av den prosjekterende virksomheten. Aktuelle temaer for tilsyn med prosjekterende virksomheter vil være: - Kvalifikasjoner (ikke forskriftsregulert) - Rutiner for risikovurdering - Rutiner for utstedelse av erklæring om samsvar 4

5 DSB s instruks overfor DLE i 2012 DLEs aktive informasjons- og påvirkningsarbeid skal minst omfatte følgende: 1. Ved kontroll av boliger og lignende, gi minimum 20 min. informasjon til eier/bruker om bruk og vedlikehold av elektrisk utstyr og anleggets levealder. DSB har lagd en brosjyre til hjelp og veiledning som ligger på DLE-web. 2. Gi tilbud om minst to timer undervisning til mellomtrinnet og ungdomstrinnet ved alle skoler innenfor netteiers forsyningsområde. Dette kommer i tillegg til en eventuell internettbasert undervisning. 3. Gi tilbud om tilpasset elsikkerhetsinformasjon til hjemmehjelpen/hjemmesykepleien. 4. Delta aktivt under Brannvernuka i samarbeid med brannvesenet. 5. Delta aktivt under Aksjon boligbrann i desember. 6. Besvare henvendelser fra publikum om bruk av elektrisitet og elektrisk utstyr. 7. Besvare henvendelser fra elektrobransjen og andre næringsvirksomheter. 8. DLE må holde seg oppdatert på hva som finnes av rutiner for varsling (elektronisk) ved feil på utstyr. 9. Arrangere minst ett årlig informasjonsmøte for alle registrerte elvirksomheter. 10. Montørmøter som beskrevet. 5

6 7000 Kontrollerte anlegg 0-2 og 2-10 år Totalt Kontrollerte anlegg Kontrollerte anlegg med avvik Kontrollerte anlegg uten avvik Kontrollerte anlegg totalt i Eidsiva i perioden til både 0-2 og 2-10 års anlegg

7 Serie Avvik dokumentasjon og lignende 12, 13 og 14 Avvik merking 32 Avvik jording 21 og 19 Avvik avdekning 20 Avvik for øvrig Fordeling av feil og avvik samlet for både 0-2 og 2-10 års kontrollerte anlegg

8 Serie Kontrollerte anlegg uten avvik Kontrollerte anlegg med avvik Kontrollerte anlegg 0-2 års i perioden til

9 Serie Avvik dokumentasjon og lignende 12, 13 og 14 Avvik for øvrig Avvik jording 21 og 19 Avvik merking 32 Fordeling av feil og avvik for bare 0-2 års anlegg i perioden til

10 Installatørmøter i Eidsiva 2011 Stikkprøvekontroller Avvik 0-2 år og 2-10 år: 2011 Steinar Myrvåg 10

11 Hva finner totalt 0-2 år og 2-10 år til (Eidsiva) Periode til 11.mai 2011 Ca 6000 kontrollerte anlegg 0-2 og 2-10 totalt Ca halvparten av disserapportene er rapporter med avvik 1/3 del eller ca 2000 av disse er 0-2 år, mens 2/3 er ca 4000 er 2-10år anlegg. Av de ca 3000 med avvik er det i snitt 2 avvik pr rapport dvs 6000 avvik totalt. Grovt sett er det ca 2000 avvik knyttet til dokumentasjon og lignende 12,13 og 14. Ca 900 avvik er knyttet til merking 32 Ca 900 avvik er innen for jording jordfeilvern jordelektrode og generell jording av utstyr 21 og 19 Ca 200 avvik i forb. med avdekning 20 feil Resterende ca 2000avvik fordeler seg på de øvrige poster 11

12 Hva finner vi spesielt for 0-2 år til forts (Eidsiva) Det er kontrollert ca 2000 anlegg 0-2 år i denne perioden Det er avvik på ca 1000 av disse Det er ca 2200 avvik totalt på disse 0-2 års kontrollene. Det er ca 400 avvik i hht 32 på dvs merking Det er ca 250 avvik knyttet til 21 og 19 dvs jording, jordelektrode/utjevning og jordfeilvern og lignende På 12 og 13 dok og samsvar er det ca 900 avvik De resterende ca 700 avvik knytter seg til de øvrige poster i kodelisten html Ved 0-2 års anl. utgjør ca 60% av avvikene merking og dokumentasjon til sammen. Ca 10% av avvikene knytter seg til jording og jfv dvs 21 og 19 Resterende avvik knytter seg til de øvrige poster 12

13 Litt Kommentarer stikkprøvekontroll- og revisjon- og montørmøter i Eidsiva Grunnlag for statistikk: Det er vesentlig bedre grunnlag gjennom så vidt mange utførte stikkprøvekontroller som er utført i 10 og 11 enn vi har hatt tidligere. Avvik ved stikkprøver som er utført: Det er ikke mange meget alvorlige fysiske avvik men fortsatt er for mange mindre- og middels alvorlige fysiske feil hos noen av virksomhetene. I de tilfeller det er for mange fysiske avvik er det satt som systemavvik hos vedkommende virksomhet. Vi er av den oppfatning at det ofte skyldes for dårlig etterlevelse av egne rutiner ved sluttkontroll. Merking er fortsatt ikke på plass i tilstrekkelig grad hos flere. Det er for mange unødvendige avvik hos enkelte her både på nye 0-2 og 2-10 års anlegg. Dokumentasjon er som tidligere nevnt en utfordring mht. å få det på plass i den enkelte installasjon/leilighet/bolig og/eller å synliggjøre den. Montørmøter: Det er avholdt en del montørmøter i etterkant (samme dag) etter revisjon. Det er bra mottatt og vi fortsetter med det til neste år ut fra dsb-instruksen. Det kunne nok ha vært ønskelig med flere deltagende montører på disse møtene av 13

14 Litt Kommentarer forts (Eidsiva) Systemrevisjoner utført så langt i 2011: Vi har utført ca 40 revisjoner så langt i år og er ferdig med de som skal gjennomføres. Det er som tidligere nevnt skilt på anmerkning og avvik i systemsammenheng begge deler krever skriftlig tilbakemelding. Status for sitt firma vil oppsummert komme frem i rapport fra systemrevisjon ca 3.hvert år 30% av de totale ca 125 virksomheter i Eidsiva. Totalt sett har vel de fleste et potensial for forbedring på ulike områder. Noen utmerker seg likevel med få avvik og god etterlevelse av egne rutiner. Ting kommer uansett ikke av seg selv så det er stadig påminnelse og fokus innen for det enkelte firma som fortsatt duger Likevel vil jeg berømme de aller fleste for at det gjøres en bra innsats for å få ting på plass. De aller fleste har blitt mer bevist på sluttkontroll og etterlevelse av egne rutiner. 14

15 Mye stilte spørsmål og problemstillinger knyttet til Norm og forskrift. Installatørmøte høst 2011 Utarbeidet av: Steinar Myrvåg Elsikkerhet Norge AS 15

16 Spørsmål nr i NEK sikkerhetsutstyr Bolignormen 823 i NEK stiller krav til konkrete innretninger for å kunne oppfylle krav til beskyttelse. Dersom det er kun en leverandør på markedet for et utstyr eller en innretning for å kunne oppfylle krav i normen eks. delnorm 823 i NEK Kan en da som installatør fremholde at det ikke er konkurranse, og at normen på det grunnlag kan fravikes. 16

17 Svar på spørsmål i NEK sikkerhetsutstyr Normen beskriver elsikkerhetsnivået vi ønsker, ikke konkurransenivået. Altså er det ikke anledning til å fravike pga. dette. Dette har vi sett med bla. Jordfeilautomater, da dette kom. Bare én leverandør var på markedet da. Det samme med avløpsmuffe (tjømemuffe). 17

18 Spørsmål nr i NEK El-opplegg i hytte som ikke har hatt strøm tidligere? Installasjon i hytte som ikke har hatt el-opplegg tidligere: Er det mulig å fravike krav i 823 i NEK der det skal utføres installasjon i eks. en eldre hytte som ikke tidligere har hatt el-opplegg. Hytten er bl.a ikke isolert i hh.t TEK- krav men har isolasjon som var vanlig på det tidspunkt som den ble bygget. 18

19 Svar på spørsmål 2 Kan ikke se hvordan man skal kunne forsvare dette. Ved utvidelser av elanlegg, kan man følge bestemmelsen som var gjeldende da anlegget ble bygd, men når det ikke er noe gammelt anlegg, må dagens bestemmelser følges. 19

20 Spørsmål nr. 3 I hvilke tilfelle skal det kreves montert komfyrvakt? Eksempler som krever avklaring: 1. Når kjøkkenet i et eldre hus renoveres (strippes for innredning og opplegg, alt nytt) 2. Når den gamle komfyren hives ut og den gamle kursen blir for svak og sikr.str. må økes. 3. Når det monteres ny innredning med ny komfyr, men eks. opplegg kan benyttes. 4. Når kjøkkenet i et eldre hus renoveres (strippes for innredning og opplegg, men eks. komfyropplegg beholdes). 5. Når eks. komfyr fjernes, og det monteres komfyrtopp og stekeovn, og det legges ny kurs til stekeovnen (opplegg for gammel komfyrkurs benyttes for platetopp 20

21 Svar på spørsmål 3 I hvilke tilfelle skal det kreves montert komfyrvakt? Svarene ligger i hovedsak i el-sikkerhet nr 78 (62) Bruk av ny norm i kombinasjon med gamle anlegg krever at det gjennomføres en risikovurdering. Utgangspunktet er at el-sikkerhetsnivået ikke skal reduseres. Det er anledning å bygge på elementer i det som er igjen fra det eksisterende anlegget. Dvs. at en bygger videre på den elsikkerhet og de krav som ligger til grunn for det eksisterende el-opplegget. Dersom alt strippes (det er ikke igjen noen elementer å bygge videre på) må reviderte norm legges til grunn. Det vil da si at sist revidert norm legges til grunn. Eier bør uansett anbefales om å velge dagens løsning da dette vil være formålstjenlig m.h.t el-sikkerhet. 21

22 Spørsmål NR 3 A. Komfyr vakt Komfyr vakt, Må komfyrvakt innstaleres, hvis det er fastmontert platetopp, og denne har innebygget sikkerhetsfunksjon for overoppvarming / tid. Hvis ja, hva er da krav til dokumentasjon. 22

23 Svar på Spørsmål NR 3 A. Komfyr vakt Komfyr vakt, Det er forutsetning at komfyrvakten er en del av den faste installasjon. 23

24 Spørsmål og svar NR 4. Uttak for hjemmekino Hvordan skal dette tolkes. Er det krav om oppsetting av stikkontakter (6 uttak hvorav 2 kan være beregnet for europlugg) der det er satt opp antenneuttak for TV? 24

25 Spørsmål nr 4. Uttak for hjemmekino Svar Har sett både i normguiden og i montørhåndboken. Ja det er slik det er tenkt i NEK 400 pkt Der det eksempelvis er et stort soverom/oppholdsrom, som det er montert antenneuttak for TV og musikkanlegg osv, skal det ut fra nevnte punkt i normen settes opp det antall stikk som er sagt i normen (6 uttak hvorav 2 kan være beregnet for europlugg). Dette er begrunnet ut fra at den antagelse og faktum at det vil bli benyttet som ungdomsrom/ hule i en senere tidsfase. Dette er bl.a bekreftet fra Harald Aasen som sitter som medlem i NK 64, der dette har vært tema slik punktet er utformet i NEK

26 Spørsmål nr 5 Overspenningsbeskyttelse i leilighetsbygg Jeg har fått en forespørsel fra en av medlemmene våres om overspenningsvern. Hva mener dere er riktig ihht plassering av overspenningsvern i et leilighetskompleks Kan det eksempelvis monteres et overspenningsvern felles for 10 leiligheter i en felles hovedtavle 26

27 Svar på spørsmål nr. 5 Overspenningsbeskyttelse i leilighetsbygg Det skal plasseres et overspenningsvern kl. II i hovedfordelingstavlen for boligens elektriske installasjon som står i (s 486) Et felles overspenningsvern for flere leiligheter vil ikke dekke kravet til bl.a tilgjengelighet for den enkelte beboer/eier. Det går også en grense for hva et kl. 2 vern kan ha som dekningsområde og kunne gi tilstrekkelig og nødvendig beskyttelse. Dette er jo tema som må vurderes sammen med vernleverandør. Å sette et overspenningsvern felles for 10 leiligheter vil kunne by på problemer ut fra både, betjening/vedlikehold og dekningsgrad. Her har normkomiteen uttalt at det skal være et overspenningsvern for hver bolig (boenhet) altså for hvert sikringsskap. (hovedfordelingstavlen for boligens elektriske installasjon). Også i leilighetskompleks. Konklusjon når det gjelder leilighetskompleks vil da være at det fortrinnsvis eller normalt gjøres slik: Sette et overspenningsvern for fellesanlegget. Videre et overspenningsvern pr. leilighet (settes i skapet i selve leiligheten). Dette er slik det er tenkt i 823 i følge bl.a Holtan og Ormbostad. 27

28 Spørsmål nr 6 Beskyttelse mot overspenninger i IT-nett Hei, mener bestemt at krav til overspenningsvern er 360V og ikke 280V, som er montert i et nyanlegg. etter NEK gjelder IT-nett, er det slik? og i tilfelle hvor står det?. 28

29 Svar på spørsmål nr 6 Beskyttelse mot overspenninger IT-nett Ja det stemmer: Nasjonalt avvik for Norge: Se side 242 og 243 i NEK Gjelder for IT-nett Minste varig driftsspenning (Uc) skal være 360Vfor det primære overspenningsvernet ved allment IT fordelingsnett Det sekundære overspenningsvernet skal plasseres så nær verneobjektet som mulig. I et 230 V IT-system skal overspenningsvernet ha en høyeste varige driftsspenning (Uc) mellom fase og jord på minimum 440 V. Tilsvarende verdi fase-fase skal være minimum 275 V. 29

30 spørsmål nr 7 Beskyttelse av selve overspenningsvernet ved IT-luftnett Er det krav til beskyttelse av selve overspenningsvernet ved IT nett der det er utstrakt luftnett?? 30

31 Svar på spørsmål nr 7 Beskyttelse av selve overspenningsvernet ved IT-luftnett Ja det er det på grunn av fare for brann ved havari av overspenningsvern. Dette kan være et problem ved driftfrekvente overspenninger som følge av høyspent jordfeil som kan bevirke spenningsøkning mellom faser og jord på lavspentsiden i forsyningsnettett der det er utstrakt luftnett.. Pga fare for brann ved havari av overspenningsvern tilknyttet et allment ITeller TT- system uten distribuert felles beskyttelsesleder (f. eks luftstrekk) skal primært vern beskyttes mot havari ved at det: 1. Plasseres i egen ubrennbar kapsling i fordelingen, eller 2. Ha et forankoblet støtstrømssikkert, tidsforsinket jordfeilvern (S-type) med merkeutløsestrøm ikke høyere enn 300mA, eller 3. Være konstruert slik at risikoen for havari ved jordfeil i høyspenningsnettet er vesentlig redusert 31

32 spørsmål nr 8 Utjevningsforbindelse til vannledning Utjevningsforbindelse til vannledning. Det er som regel "litt" kopper rør i forbindelse med inntakskran / vannmåler. Dette står gjerne tett inntil varmtvannsbereder som nå er fast tilkoblet. Trengs det da egen utjevning til vannledning. 32

33 Svar på spørsmål nr 8 Utjevningsforbindelse til vannledning omtalt i Elsikkerhet nr 61: Dersom vannrøret inn til boligen er av isolerende materiale (PVC eller lignende) og vannrørene i boligen er av isolerende materiale med rør i rør system, er det ikke nødvendig med utjevningsforbindelse til vannrøret eller hovedvannkran. Det er følgelig heller ikke nødvendig å legge utjevningsforbindelse til Samlestokken eller skapet for samlestokken dersom dette står i en isolert vegg. 33

34 spørsmål nr 9 kabelkanal til å skjøte med Wagoklemmer Skal sette opp en nytt sikringsskap og må dermed skjøte noen kurser, Kabler. Dem ønsker å bruke en kabelkanal til å skjøte med Wagoklemmer i den, den blir ca. 1 til 1,5m. 34

35 Svar på spørsmål nr 9 kabelkanal til å skjøte med Wagoklemmer Wagoklemmer skjøting av kabel For orden skyld har jeg sett i normguiden til NEK 400 samt diskutert med Just Erik Ormbostad vedr. pkt 526 i normen og da spesielt hva han mener om kabelskjøting med wagoklemmer i kanal. (Just Erik er ikke medlem av NK 64) Dette(el. tilsvarende problemstilling) har nok vært til diskusjon i NK 64 spesielt ved siste revisjon av normen nå i 2010: Ormbostad mener og sier i denne sammenheng: Hvis det benyttes kabelkanal må det benyttes enten: 1. Kabelskjøt presshylser og krympestrømpe (glattskjøt) 2. Dersom det benyttes wagoklemmer må skjøt foregå i boks i kanal (med strekkavlastning) og ikke i skjøtig direkte i selve kanalen uten boks. Dette begrunnes bl.a ut fra at det skal /kan foregå trekking av flere kabler i ettertid og forskipling eller påkjenning av en ( vafs ) med skjøter direkte i kanal ikke er akseptabelt 35

36 spørsmål nr 10 Utstyrsdokumentasjon Det er krav om utstyrsdokumentasjon for installert utstyr og bruksanvisning for den elektriske installasjon og mulige begrensninger for bruken. Hva menes med omfang, og hva er eventuelt endret/skjerpet i 823 når det gjelder dokumentasjon på bolig? Bruksanvisning hva innebærer dette rent konkret, eksempel 36

37 Svar på spørsmål nr 10 Utstyrsdokumentasjon Eier/bruker skal selvsagt få overlevert bruksanvisning, inkl. montasjeanvisning, for alt elektrisk utstyr som er installert. Det er dog ikke nødvendig med bruks- /montasjeanvisning for stikkontakter og vanlige funksjonsbrytere ( lysbrytere ) 37

38 Svar på spørsmål nr 10 forts Utstyrsdokumentasjon Bruksanvisning Eier/bruker skal instrueres i bruk av både den faste installasjonen, -og bruk av elektrisk utstyr. Jevnlig test av jordfeilbryter Overspenningsvern må sjekkes jevnlig Samsvar mellom lyskilde, lampe og dimmer. Brukerveiledning for drift og vedlikehold av styringssystemer Plassering av møbler/tepper (skjult varme) Skjulte uttak (ventilator), servicebrytere, 38

39 spørsmål nr 11 Isolasjonsmåling der det er ømtålig utstyr I forbindelse med isolasjonsmåling av el-anlegg der det er montert ømtålig utstyr. Det kan dreie seg om alt fra frekvensstyrte grunnvannspumper til elektronisk utstyr i boliger eller andre type bygg. Fra tid til annen kommer produsent av utstyr med beskjed om at deres utstyr tåler begrenset testspenning ved isolasjonsmåling. Eksempelvis Grundfos pumper. Der det er montert utstyr som krever spesiell forsiktighet ved at det ikke tåler isolasjonsmåling med 500 V. Da må det vel tydelig merkes i el-fordelingen og vedkommende kurs?? 39

40 Isolasjonsmåling Vedr.: isolasjonsmåling ved periodisk elkontroll. Det stilles fra tid til annen spørsmål rundt forsiktighetsregler og risikomomenter ved isolasjonsmåling, såkalt megging, i forbindelse med elkontroll av bestående og nye el-anlegg. Dette notatet er utarbeidet med tanke på å klargjøre og informere overfor publikum og andre som henvender seg om slike saker. Dersom utfyllende informasjon er ønsket, vennligst kontakt undertegnede. Fakta:Ved installasjonskontroll av nye og gamle installasjoner skal det utføres kontrollmåling av isolasjonstilstanden mellom spenningsførende deler/leder og jord. Målespenning er normalt minimum 500 V (likespenning). Våre instrumenter kan maksimalt påføre 1000 V. Elsikkerhet Øst AS utfører nærmere slike kontroller i løpet av et. I alle disse elkontrollene inngår isolasjonsåling som en viktig og nødvendig kontrollmåling som ut fra gjeldende normer og regler (del 6 i NEK 400) skal utføres. Målingen utføres uten unntak med alt tilfeldig utstyr tilkoplet. Dvs at isolasjonsmåling av anlegget skal skje med apparater og utstyr tilkoplet. Det er altså ved alle disse målinger helt ordinært og nødvendig at apparater er tilkoplet. Målingene utføres for å avdekke eventuelle farlige feil og mangler ved isolasjon/jording. De aller fleste isolasjonsfeil (jordfeil) oppstår på tilkoplet utstyr (komfyr, fryser, kjøleskap, varmepumper, varmtvannsbereder og annet jordet forbrukerutstyr). Alt slikt utstyr skal også ut fra relevante normer for utstyret kunne tåle spenningspåkjenning mot jord. Nedenstående tabell viser hvor stor spenning (spennigsholdfasthet) forskjellig utstyr skal tåle. Det er altså ut slik at utstyret skal være innkoplet og faktisk kunne tåle denne nødvendige isolasjonstesten. Som tabellen viser er laveste tålegrense for finelektronikk satt til 1,5 kv (1500 V). Normalt bruker vi altså 500 V og utstyret vårt kan kun levere 1000 V. Dette skulle gi rikelig margin. Forsiktighetsregler ved måling av isolasjonstilstand: Målingen av isolasjonstilstanden utføres som sagt vanligvis med hele el-anlegget innkoplet og måles samlet for en hel kurs eller pr. sikringsskap. Dette innebærer at det vil ligge belastningsobjekter (ohmske motstander) mellom fasene i måleoppsettet. Dersom det påvises isolasjonsfeil på en enkelt kurs og en ønsker å måle et konkret utstyr/objekt må en utvise en viss forsiktighet. Det gjelder da at ved ømtålig utstyr (data og finelektronikk) bør man kople faseledningene sammen på vedkommende utstyr før måling foretas. Dette er en forsiktighetsregel for å unngå om mulig at det 40 oppstår spenningsspisser mellom fasene i måleoperasjonen.

41 Støtspenningsholdfasthet og utstyr: Samme som foregående tabell men angir type utstyr pr. kategori C 41

42 Baderom Dusjvegger (hengslet). Det dukket opp et spørsmål her om hvilken figur i montørhåndboka vi skal legge til grunn på bad ved valg av soner da det er brukt dusjvegger som kan klappes inn mot veggen og vanlig dusjkabinett? Det er ikke noe tekst eller figur som gir et konkret svar på dette slik vi ser det. Er bl.a. figurer vedr. dusjkar (men det er ikke bilde av dusjvegger i eks. kabinett) og dusjforheng, men hvem skal vi bruke? Det jeg fortalte om bad som ble tolket i NK 64 forrige uke var følgende: Dersom vi har dusjvegger med dør som er beregnet på benytte ved dusjing for å hindre at vannet spruter utover gulvet, vil sone 1/0 begrense seg til innenfor dusjdørene når de er lukket. Utenfor dusjdørene vil det være sone 2. Det innebærer at dusjdører som er fritt bevegelige og dusjvegger med dører kan/vil begrense område 1/0 på samme måte som dusjkar og badekar. Utenfor dusjdørene blir det sone 2. Her kan vi da plassere bl.a vaskemaskin, forutsatt at stikkontakten plasseres utenfor sone 2. Sone 2 vil da være 60 cm utenfor dørene. Tolkningen blir lagt ut på NEK s hjemmeside med det første. Ha en fin dag. Dusjkabinetter I et dusjkabinett (med dusjkar) vil dusjkabinettets vegger avgrense sone 1. Sone 2 vil omfatte området mellom dusjkabinettet og 60 cm utenfor fra dusjkabinettets døråpning. Områder med dusj avgrenset med dører I mange bad etableres det dusjnisjer eller andre områder hvor det benyttes dører for å avgrense området, bl.a. for å forhindre vannsprut utover gulv og annet inventar. For slike områder, vil dørene, når de benyttes for å avgrense vannsprut ved dusjing, avgrense sone 0 og sone 1. Sone 2 vil omfatte området mellom dørene og 60 cm utenfor dørene. 42

43 spørsmål nr 12 Bruk av jordfeilbrytere Når og hvor er det krav om bruk av jordfeilbrytere ved IT og TN nett? Hva er kravet til utløsestrøm? 43

44 Svar på spørsmål nr (+823)Tilleggsbeskyttelse 30 ma jordfeilbryter skal benyttes for: Alle forbrukskurser i boliger, leiligheter og fritidsboliger og Stikkontakter til og med 20 A i områder for barn og Stikkontakter til og med 20 A beregnet for allmenn bruk(butikker, hoteller og lignende) Flyttbart utstyr inntil 32 A for utendørs bruk Spesielle installasjoner regulert i del 7 og 8 44

45 Svar på spørsmål nr 12 forts.. Jordfeilvern i allment IT nett Alle andre forbruker kurser må ha forankoblet jordfeilvern, men utløsestrømmen kan være høyere enn 30 ma max utløsestrøm 0,5 ma pr. KVA trafo Gjelder ikke ved egen trafo 45

46 Installatørmøter i Eidsiva 2011 Utfordringer i forbindelse med dokumentasjon av el-anlegg 2011 Steinar Myrvåg 46

47 Utfordringer I mange tilfeller er ikke dokumentasjon tilgjengelig eller lar seg ikke fremvise ved vårt besøk på grunn av bl.a: Eier tar ikke vare på Har rotet bort. Fritidsboliger: dokumentasjon ligger hjemme hos eier Fremtidig juridisk eier er ikke den som har mottatt dokumentasjonen Dokumentasjon leveres til byggentreprenør eller oppdragsgiver der det er større leilighetskomplekser/flermannsboliger. ++ Det er pr. dags papirformat som gjelder i hht. dsb sine krav. Andre løsninger er / blir vurdert av dsb, om det kan være tilstrekkelig med elektronisk løsning. Som f.eks kan tenkes å gjøres tilgjengelig gjennom en webportal eller lignende. Det er jo også et spørsmål om hvem som skal eller må ha tilgang på dokumentasjon for et gitt anlegg. Hvor tilgjengelig skal den være og i hvilket format og for hvem. 47

48 Dagens løsninger på levering av dokumentasjon: Dagens aksepterte løsning Dagens mest brukte løsning er at dokumentasjon sendes ut sammen med faktura. Her ser vi klart at de som merker og synliggjør dokumentasjon med merketape eller medfølgende iøynefallende tekst om at dette er en form for garantierklæring eller lignende har vesentlig mindre avvik på at eier ikke kunne fremvise dokumentasjon. At dokumentasjon legges igjen på stedet f.eks i lomme i el. ved sikringsskapet. De få som leverer dokumentasjon på stedet har lite eller få avvik på at dokumentasjon ikke kunne fremvises ved dle/kontrollselskap besøk. 48

49 Mulige fremtidige løsninger på leverintilgang av dokumentasjon: Mulig web-løsning?? En løsning med en web-portal hvor dokumentasjon ble lagret og gjort tilgjengelig for den som har behov for tilgang til dokumentasjon for elanlegg. Her kan en tenke seg at de som har behov for å ha tilgang og se dokumentasjon, blir gitt tilgang gjennom brukernavn og passord. Dette kunne få slutt på de gjentagende og stadige diskusjoner om dokumentasjon er utarbeidet og levert til eier. Sannsynligvis vil det i en slik løsning uansett kreve at eier får det som trengs for betjening og sikker bruk av sitt anlegg/utstyr i papirformat? (bruksanvisning) 49

50 Hva sier de sentrale myndigheter dsb og bransjeorganisasjoner NELFO: Dsb region øst-norge sier bl.a v/dle koordinator Roy Halvorsen Utfordringen med CD eller minnepinne, er at ikke alle kan lese dem. Vi vet heller ikke så mye om hva fremtiden vil bringe. Så inntil videre, mener jeg at dokumentasjon skal forefinnes i fysisk format. Men vi setter dette opp på agendaen til neste møte i nettverksgruppen for DLE, så får vi se hvor vi ender Nelfo sier bl.a v /Terje Hansen: Vi er i dialog med DSB på "høyt nivå" for å etablere en ny elsikkerhetsgruppe. Tilsvarende er det dialog med Rep. skapet i Faglig forum for å gå videre med Buskerudprosjektet også i andre regioner. Hvorvidt vi får til noe tilsvarende som vi hadde i 2006/7 sammen med DSB er uklart, men de strammer opp sin organisasjon og skiller el. og brann slik at de får en ren el-avdeling med Shurke som leder. Vi får se Dersom det er problemer med dokumentasjon ol hos deg kan dette løse lokalt vil jeg tro. Det må bero på manglende vilje. Vi kommer tilbake når jeg har mer klart 50

51 Enn så lenge. Det er da slik at vi enn så lenge må forholde oss til dagens løsning hvor formatet er papirbasert og med de utfordringer det utgjør. Så en klar oppfordring er: Fortrinnsvis: Rutiner ved utsendelse av dokumentasjon til eier, må forbedres slik at en sikrer at den fremtidige eier får overlevert den nødvendige dokumentasjonen for sitt anlegg. Den beste løsning er at den plasseres i egen lomme i sikringsskapet. Dette gjelder spesielt der utbygger ikke er den fremtidige eier. Alternativt: Det anbefales å merke og synliggjøre dokumentasjon på en enkel og tydelig måte som tilkjennegir at det er en form for garantierklæring som skal oppbevares i anleggets levetid (merketape eller lignende). Garantierklæring må oppbevares og tas vare på!! 51