DLE innlegg Installatørmøter høst V /Steinar Myrvåg

Transkript

1 DLE innlegg Installatørmøter høst 2012 V /Steinar Myrvåg

2 DSB s instruks overfor DLE i 2013 Hvilke endringer innebærer denne? Boliger, hytter og lignende: For 2013 videreføres ordningen med kontroll av nyere installasjoner (som innebærer at ressursen på periodisk kontroll av 5% av boligmassen innen netteiers forsyningsområde omprioriteres) Ressursene skal rettes mot kontroll av alle NYE anlegg Med nye installasjoner forstås helt nye elektriske anlegg, som ikke har vært tilkoblet forsyningsnettet tidligere Vesentlige omgjøringer av det elektriske anlegget regnes om ny installasjon 2

3 DSB s instruks overfor DLE i 2013 Elektroentreprenører, prosjekterende og elektroreparatører Alle registrerte virksomheter innenfor netteiers forsyningsområde skal i løpet av en treårsperiode være gjenstand for minst en systemrevisjon.dette kan økes til 5 år ut fra risikovurdering i det enkelte tilfelle. Verifikasjoner av utførte anlegg skal utføres etter ny tabell i vedlegg 1 DLE skal avholde årlig informasjonsmøte for elektromontørene i 10 % av virksomhetene i forsyningsområdet. 3

4 DSB s instruks overfor DLE i 2013 Omdisponering av ressursene For tilsynsåret 2013 gir DSB nettselskapene frihet til å omdisponere inntil 20 % av ressursen innen dette resultatområdet til prosjekter som DLE mener gir mer elsikkerhet. Prosjektforslagene skal forelegges DSB for godkjenning.

5 DSB s instruks overfor DLE i 2013 Antall verifikasjoner Det skal minst gjennomføres 6 / 8 / 12 / 16 verifikasjoner av utført arbeid pr. virksomhet pr. år, avhengig av ant. montører i firmaet (0 10 / 9 25 / / 99 ) Byggeplasskontroll 20 % av kontrollene, FKE / FSE og provisorisk anlegg prioriteres (Mulige avvik ved anlegget som bygges kan kommenteres i rapporten, men de vil først kunne påpekes som avvik etter at utførende har gjennomført sluttkontroll og utferdiget erklæring om samsvar.) Ulovlig arbeid DLE skal prioritere oppfølging av saker hvor det avdekkes eller meldes om ulike former for ulovlig arbeid. Dette vil kunne gjelde: - Virksomheter som ikke er registrert i det sentrale registeret over virksomheter som prosjekterer, utfører og vedlikeholder elektriske anlegg - Virksomheter uten faglig ansvarlig som oppfyller kravene i fke 11 - Utenlandske faglig ansvarlige og elektrofagarbeidere som ikke har godkjenning fra DSB til å kunne arbeide selvstendig i Norge - Elektrofagarbeidere (med eller uten formell tilknytning til en registrert virksomhet) som selvstendig tilbyr tjenester i markedet ( innleie av installatør) 5

6 DSB s instruks overfor DLE i 2013 Prosjekterende Enhver som er ansvarlig for prosjektering av elektriske anlegg, har i henhold til fel 12 et selvstendig ansvar for å utstede erklæring om samsvar. Dette ansvaret kan ikke skyves over på utførende. Det forutsettes også at prosjekterende kan dokumentere at det er foretatt en risikovurdering som er lagt til grunn for prosjekteringen. Når prosjektering og utførelse ikke utføres av en og samme virksomhet, skal det kontrolleres om det foreligger egen erklæring om samsvar for prosjekteringen. Det skal dessuten vurderes om påviste avvik ved verifikasjon av det utførte anlegget kan tilbakeføres til prosjekteringen. Eventuelle avvik legges til grunn for oppfølging av den prosjekterende virksomheten. Aktuelle temaer for tilsyn med prosjekterende virksomheter vil være: - Kvalifikasjoner (ikke forskriftsregulert) - Rutiner for risikovurdering - Rutiner for utstedelse av erklæring om samsvar 6

7 DSB s instruks overfor DLE i 2013 DLEs aktive informasjons- og påvirkningsarbeid skal minst omfatte følgende: 1. Ved kontroll av boliger og lignende, gi minimum 20 min. informasjon til eier/bruker om bruk og vedlikehold av elektrisk utstyr og anleggets levealder. DSB har lagd en brosjyre til hjelp og veiledning som ligger på DLE-web. 2. Gi tilbud om minst to timer undervisning til mellomtrinnet og ungdomstrinnet ved alle skoler innenfor netteiers forsyningsområde. Dette kommer i tillegg til en eventuell internettbasert undervisning. 3. Gi tilbud om tilpasset elsikkerhetsinformasjon til hjemmehjelpen/hjemmesykepleien. 4. Delta aktivt under Brannvernuka i samarbeid med brannvesenet. 5. Delta aktivt under Aksjon boligbrann i desember. 6. Besvare henvendelser fra publikum om bruk av elektrisitet og elektrisk utstyr. 7. Besvare henvendelser fra elektrobransjen og andre næringsvirksomheter. 8. DLE må holde seg oppdatert på hva som finnes av rutiner for varsling (elektronisk) ved feil på utstyr. 9. Arrangere minst ett årlig informasjonsmøte for alle registrerte elvirksomheter. 10. Montørmøter som beskrevet. 7

8 Statistikk 2012 Eidsiva Eidsiva i perioden til

9 501 kontrollerte nye anlegg antall rapporter uten feil antall rapporter med feil 10 1 antall rapporter uten feil antall rapporter med feil Kontrollerte nye anlegg i Eidsiva i perioden til

10 501 kontrollerte nye anlegg Serie1 Serie2 0 Fordeling av feil og avvik for nye anlegg i perioden til totalt 512 avvik

11 707 kontrollerte utvidelser antall anlegg uten feil antall anlegg med feil Kontrollerte utvidelser i perioden til

12 707 kontrollerte utvidelser Serie1 Serie2 0 Fordeling av feil og avvik for utvidelser i perioden til totalt 291 avvik

13 256 Fordeling av dokumentasjonsavvik for nye anlegg retttet mot eier og utførende virksomhet Mangler ved dokumentasjon retttet mot eier/kunde 13 Mangler ved dokumentasjon retttet mot utførende virksh Avvikene fordeler seg ca 50 % på hver ( eier/ utførende virksomhet) ut fra resultat etter våre stikkprøvekontroller gjeldende for nye anlegg.

14 Installatørmøter i Eidsiva 2012 Dokumentasjon av el-anlegg: Erfaringer ut fra våre stikkprøvekontroller. Dokumentasjon av mindre utvidelser Steinar Myrvåg 14

15 Erfaringer ut fra våre stikkprøvekontroller: - Fysiske feil og mangler - Dokumentasjonsavvik GENERELT I 2012 har vi som ut fra bestilling fra dsb/dle utført stikkprøvekontroller på nye anlegg og nye utvidelser. Vår statistikk er delt mellom Nye anlegg Utvidelser Vi har kun tatt med anlegg som er kontrollert i 2012 ( frem til 6.sept i år fra årskifte). Vi har således ikke tatt med 2-10 års anlegg som vi gjorde i forrige installatørmøte (2-10 års anlgg var den gang med for å se utviklingen etter innføring av norm og FEL i 1999) 15

16 Erfaringer ut fra våre stikkprøvekontroller: - Fysiske feil og mangler - Dokumentasjonsavvik FYSISKE FEIL OG MANGLER: Resultat er positivt i det det er relativt mindre fysiske feil og mangler enn i fjor. Det er heller ikke påfallende mange alvorlige fysiske feil og mangler. Vi har sortert de fysiske avvik som er de mest gjentagende innen for hver i FEL i tillegg er det laget en samlepost som inneholder noen mindre antall avvik innen fpor hver FEL Herunder er det litt forskjellige fysiske avvik bl.a Avvik knyttet til 823 (flere manglende montert komyrvakt) Tilgjengelighet Feil montasje Manglende overspenningsvern Defekt virker ikke etter hensikt Ikke egnet til forutsatt bruk Manglende tilpassning mellom leder og vern ++ 16

17 Erfaringer ut fra våre stikkprøvekontroller: - Fysiske feil og mangler - Dokumentasjonsavvik Dokumentasjonsavvik. Som det fremgår av statistikken for nye anlegg så fordeler dokumentasjonsavvikene seg mellom eier og utførende virksomhet. Vi har delt opp denne i to søiler en ref. til 12 utførende virsomhet og en søile for eier sin oppbevaring av dokumentasjon ref. 13. Det er som ved forrige møte en oppfordring til å bli flinkere til å synliggjøre og å plassere dokumentasjon hos sin kunde og fremtidige eier av anlegget. Tillater meg derfor å gjenta noe av de samme punktene og oppfordering i denne sammenheng fra siste møtet i

18 Dokumentasjon av el-anlegg Erfaringer ut fra våre stikkprøvekontroller I mange tilfeller er ikke dokumentasjon tilgjengelig eller lar seg ikke fremvise ved vårt besøk på grunn av bl.a: Eier tar ikke vare på Har rotet bort. Fritidsboliger: dokumentasjon ligger hjemme hos eier Fremtidig juridisk eier er ikke den som har mottatt dokumentasjonen Dokumentasjon leveres til byggentreprenør eller oppdragsgiver der det er større leilighetskomplekser/flermannsboliger. ++ Det er pr. dags papirformat som gjelder i hht. dsb sine krav. Andre løsninger er / blir vurdert av dsb, om det kan være tilstrekkelig med elektronisk løsning. Som f.eks kan tenkes å gjøres tilgjengelig gjennom en webportal eller lignende. Det er jo også et spørsmål om hvem som skal eller må ha tilgang på dokumentasjon for et gitt anlegg. Hvor tilgjengelig skal den være og i hvilket format og for hvem. 18

19 Dagens løsninger på levering av dokumentasjon: Dagens aksepterte løsning Dagens mest brukte løsning er at dokumentasjon sendes ut sammen med faktura. Her ser vi klart at de som merker og synliggjør dokumentasjon med merketape eller medfølgende iøynefallende tekst om at dette er en form for garantierklæring eller lignende har vesentlig mindre avvik på at eier ikke kunne fremvise dokumentasjon. At dokumentasjon legges igjen på stedet f.eks i lomme i el. ved sikringsskapet. De få som leverer dokumentasjon på stedet har lite eller få avvik på at dokumentasjon ikke kunne fremvises ved dle/kontrollselskap besøk. 19

20 Mulige fremtidige løsninger på leverintilgang av dokumentasjon: Mulig web-løsning?? En løsning med en web-portal hvor dokumentasjon ble lagret og gjort tilgjengelig for den som har behov for tilgang til dokumentasjon for elanlegg. Her kan en tenke seg at de som har behov for å ha tilgang og se dokumentasjon, blir gitt tilgang gjennom brukernavn og passord. Dette kunne få slutt på de gjentagende og stadige diskusjoner om dokumentasjon er utarbeidet og levert til eier. Sannsynligvis vil det i en slik løsning uansett kreve at eier får det som trengs for betjening og sikker bruk av sitt anlegg/utstyr i papirformat? (bruksanvisning) 20

21 Enn så lenge. Det er da slik at vi enn så lenge må forholde oss til dagens løsning hvor formatet er papirbasert og med de utfordringer det utgjør. Så en klar oppfordring er: Fortrinnsvis: Rutiner ved utsendelse av dokumentasjon til eier, må forbedres slik at en sikrer at den fremtidige eier får overlevert den nødvendige dokumentasjonen for sitt anlegg. Den beste løsning er at den plasseres i egen lomme i sikringsskapet. Dette gjelder spesielt der utbygger ikke er den fremtidige eier. Alternativt: Det anbefales å merke og synliggjøre dokumentasjon på en enkel og tydelig måte som tilkjennegir at det er en form for garantierklæring som skal oppbevares i anleggets levetid (merketape/stempel eller lignende). Garantierklæring må oppbevares og tas vare på!! 21

22 Litt om Boligmappa. Papirformatet som gjelder, men det kan være fornuftig å bruke boligmappa i de tilfellene der kunden er informert og har tilgang til bankid. Dette sikrer at dokumentasjonen ikke blir borte ved eierskifte. Boligmappa.no Boligmappa.no er boligens servicehefte på nett. En digital lagringsplass som samler viktig informasjon fra myndigheter, håndverkere og boligeiere alt på ett sted. Servicehefte følger boligen og er tilgjengelig for den som en hver tid er registrert som eier. Boligmappa Bedrift. Boligmappa Bedrift er en felles dokumentasjonsplattform for håndverkerbransjen. Tjenesten samler dokumentasjon digitalt, og knytter dette opp mot boliger registret i Norges eiendomsregister. De som til en hver tid står oppført som hjemmelshaver på boligen, har tilgang til dokumentene via boligmappa.no Boligmappa Webservice. Boligmappa WS gjør det mulig for ulike program å integrere seg mot Boligmappa Bedrift. Eks. Visma Contracting, Handyman, Febdok, Nelfo Digitalpenn, Speedycraft, Elsa, m. flere. 22

23 Dokumentasjon av mindre utvidelser. Det er utarbeidet et skjema i NELFO regi for mindre arbeider med lav risiko. Skjemaet er kommentert av dsb ved Jostein Grav og påregnes å bli lagt ut på dsb sin hjemmeside på linje med standard dokumentasjon 5 sikre : Det sies bl.a fra dsb v/jostein Grav at 5 sikre kan bli for omfattende for mindre arbeider med lav risiko. Grav påpeker med henvisning til 16 stiller krav til planlegging og vurdering av risiko og veiledning til 12 angir at elektrotekniske beregninger kan være nødvendig dersom oppfyllelse av forskriftenes sikkerhetskrav ikke kan verifiseres på annen måte. Omfanget av risikovurdering er sterkt knyttet til anleggets kompleksitet og antatt risiko. Veiledningen i 12 sier at for enkle anlegg med lav risiko ansees slike vurderinger ikke påkrevd Risikovurdering+og+sluttkontroll+R2V3_3 NELFOx.pdf 23

24 Dokumentasjon av mindre utvidelser. Grav påpeker videre at det er viktig å merke seg at også andre metoder for dokumentasjon og risikovurdering og sluttkontroll vil kunne tilfredstille fel. 5 siker er en bransjestandard og ikke krav i en forskrift. Tilslutt sier Grav at 5 sikre er et godt verktøy da det hjelper prosjekterende og utførende til å huske alle forhold som må vurderes. Dersom det i etterkant stilles spørsmål om valgt løsning vil en dokumentasjon i hht. 5 sikre være et veldig godt utgangspunkt for å forklare vurderinger som ble lagt til grunn. 24

25 Mye stilte spørsmål og problemstillinger knyttet til Norm og forskrift. Installatørmøte høst 2012 Utarbeidet av: Steinar Myrvåg Elsikkerhet Norge AS 25

26 Spørsmål nr 1 Midlertidige installasjoner brakkerigger Dersom en brakkerigg er ment for bo/overnatting, kommer dette da under NEK Elektriske installasjoner i boliger. Eller vil det komme under: Installasjoner på bygge- og nedrivningsplasser, i avsnitt hvor de generelle kravene i NEK til NEK gjelder. 26

27 Svar på spørsmål 1 Midlertidige installasjoner brakkerigger Konklusjonen må være at det reguleres gjennom de generelle bestemmelser i kapittel i NEK Her er som du ser også soverom medtatt. Sakset fra delnorm for bygge og nedrivningsplasser NEK 704 side 353 i 2010 normen se herunder 27

28 Spørsmål nr 2 og svar på nr 2 Er det noe forskjell på Bryter for mekanisk vedlikehold og sikkerhetsbryter? Det er viktig å være klar over at det kan sies å være 2 varianter av bryter for mekanisk vedlikehold. Der det kan være fare for personskade ved mekanisk vedlikehold. Eks. Avterkkseller tilluftsvifter i ventilasjonsanlegg. Her gjelder kravet om låsbarhet og at bryteren sitter i hovedkretsen Der det ikke er fare for mekanisk personfare kan være eks. el-kolber, varmepumper og andre innretninger (hvor det er nødvendig med mekanisk vedlikehold) som ikke har umiddelbare ytre tilgjengelige roterende deler som skaper faremomenter. Ref bl.a side I NEK og FEL 30 28

29 Spørsmål 3 Ulike krav til brytning av kretser Frakopling ved elektrisk arbeid Utkopling for mekanisk vedlikehold Driftskopling for betjening og drift Nødutkopling for nødfunksjon 29

30 Spørsmmål nr 3 Kontroll av heismontør/installasjon I hvilken grad skal DLE/kontrollselskap utføre revisjon/kontroll hos heisinstallatører: 30

31 Svar på spørsmål nr. 3: Kontroll av heismontør/installasjon DLE kan sjekke kvalifikasjoner, IK og ellers foreta en normal revisjon av heisinstallatøren. Grensesnittet for kontroll av heis, er vernet til tilførselskabelen til heisen. Det som kommer etter dette, er BEs ansvar. Ref. elsikkerhet. Et trygt og robust samfunn - der alle tar 31

32 Spørsmål 4 Varmepumpe kabel/ledningstype: Var et sted der et rørleggerfirma monterte en luft til luft varmepumpe. Det var utvendig tilkobling via en stikkontakt. Kabelen som ble benyttet for tilkobling av varmepumpa via støpsel var en PFXP. Det som kanskje er mer vanlig er tilkobling med PMH. Hva slags type kabel / ledning skal brukes for støpseltilkobling av utvendige varmepumper, også med tanke på påvirkning av kulde og sollys? Hva med ledningen som går i mellom ute og innedel på varmepumpa? Et trygt og robust samfunn - der alle tar 32

33 Spørsmål 4 svar: PFXP er ikke egnet som bevegeligtilførselsledning. Det er spesifisert i montasjeveiledningen hvilken type kabel som skal benyttes PMH er ofte brukt inne. Ute er vel ikke denne godkjent (En varmepumpe er en maskin skal ikke kontrolleres grensesnitt: Støpsel evt. koblingsboks, v/fast montasje). Mellom ute og -innedel benyttes oftest PFXP, men produsentens anvisning skal følges. Kan kabelen legges i kanal, ser jeg ingen problemer med for eksempel PR-kabel. Et trygt og robust samfunn - der alle tar 33

34 Spørsmål nr 5 Samsvarserklæring pr. boenhet/leilighet Det er stilt spørsmål om det er krav til å utarbeide samsvarserklæring og sluttkontrolldokumentasjon pr. boenhet i flermannsboliger. Eller om det er greit å lage en felles samsvarserklæring for alle boenheter samlet. 34

35 Svar på spørsmål nr 5 Samsvarserklæring pr. boenhet/leilighet Der utbygger ikke er fremtidig juridisk eier av boenhetene må en forbrede og lage samsvarserklæring og nødvendig dokumentasjon etter gjennomført sluttkontroll pr. boenhet som tilkommer den fremtidige juridiske eier av hver boenhet. Dette er en del av forutsetningen i 5 sikre som nå er omforent i både bransjen og i dsb. 5 sikre definerer minimums krav til dokumentasjon for en standard bolig eller lignende, og skal tilkomme den enkelte boligeier. Rapport fra risikovurdering Rapport fra sluttkontroll skjema Kursfortegnelse Samsvarseklæring Utstyrsdokumentasjon Brukerveiledning 35

36 Spørsmål nr 5A Stasjonære bruksgjenstander og tilgjengelighet til stikkontakt/tilkopling. Er det lovlig å montere koblingsboks og kontakt på veggen bak en oppvaskmaskin som er integrert i kjøkkeninnredningen? Ingen av disse (koblingsboks og kontakt) er tilgjengelig uten at oppvaskmaskinen dras ut. 36

37 Svar på spørsmål nr 5 A Stasjonære bruksgjenstander og tilgjengelighet til stikkontakt/tilkopling. Det er ikke noe klart regelstyrt forbud mot å plassere stikkontakt eller koplingsboks bak oppvaskmaskin i gjeldende Norm eller forskrift Det er derimot et klart krav at det må være tilgjengelighet til stikkontakter og koplingsbokser for inspeksjon og vedlikehold. Praksis har vært at det etterstrebes å finne løsning med plassering av stikkontakt i nærmeste skap til oppvaskmaskin eller lignende utstyr som skal tilkoples. I dette tilfelle fremgår det at det er tilgjengelighet ved at oppvaskmaskin dras ut. Dette er ingen god eller optimal løsning. Det må således i dette tilfelle være informert til eier eller bruker at det utføres en inspeksjon av stikkontakten/ledningsplugg fra tid til annen. F. eks en gang årlig. 37

38 Spørsmål nr 6 Merking i elfordelinger. En tavle/sikringsfordeling til maskin er tilknyttet TNsystem 400v, mens resten i fabrikkhallen er IT, Må ikke denne sikringstavlen merkes med 400v, utenpå tavlen også?? Men hvor finner vi dette kravet? 38

39 Svar på spørsmål nr 6 Merking i elfordelinger. Kravet om merking av merkedriftspenning ref. punkt I nek og side 423 i NEK For øvrig må vi henvise til FEL 32 Sakset fra NEK herunder:

40 Spørsmål nr 7 Overspenningsbeskyttelse ved 400 V TN-S. Beskyttelse mot overspenninger ved 400V TN-S anlegg 400V TN-S system. Hvilke krav gjelder her og hvilke merkedriftspenning må vernet ha. Hvor finner jeg dette i NEK 400? 40

41 Svar på spørsmål nr 7 Overspenningsbeskyttelse ved 400 V TN-S. Kravet om merking av merkedriftspenning ref. punkt I nek 400 For øvrig må vi henvise til FEL 32 Sakset fra NEK herunder: Ved 400 V TN-s skal minste varige driftspenning være i hht nedenfornevnte tabell i NEK (tabell 53 B ). Side 242 i NEK 400 I TN-S 400/230 V blir da minste varige driftspenning til overspenningsvernet U0 x 1,1 =253 V (fase nøytralleder og fase PEleder)

42 Svar på spørsmål nr 7 forts..,. Overspenningsbeskyttelse ved 400 V TN-S. 42

43 Spørsmål nr 8 Hvem har ansvar for lysutstyr som plugges til i T- profilhimling Vi kommer ikke til å plugge inn armaturer som er hengt opp av andre. Hvem skal skrive samsvarserklæring på belysning i butikken?? Dette er melding/utsagn fra ansv. installatør på et forretningsbygg. 43

44 Svar på Spørsmål nr 8 Hvem har ansvar for lysutstyr som plugges til i T- profilhimling Alt utstyr som skal tilkobles med ledning og plugg må ha dokumentasjon som viser at utstyret kan benyttes i det monterte arealet/området. Dette med hensyn til strøm/spenning/frekvens og (ytre) påvirkninger. Det er den som «plugger» i utstyret som er ansvarlig for at utstyret tilfredstiller alle nødvendige krav og at monteringsveiledning og annen informasjon følges. Dette gjelder alle typer utstyr som tilkobles et nett også belysningsutstyr for letthimlinger. Det skal være «samsvarerklæring» på utstyret utarbeidet av leverandør/produsent, men det må eller skal ikke være en samsvarerklæring på «hele belysningsanlegget». 44

45 Spørsmål nr 9 Dette gjelder i hovedsak hytter hvor vi skal legge ut cu-weld. Alt 1 -jordtråden legges rundt ringmur. Ulempen kan være dårlig overgangsmotstand på grunn av stein pukk i det nivå elektroden legges. Fordel god dekningsområde idet den ligger rundt hytten. Alt 2 -jordtråden legges i kabelgrøft sammen med vann/avløp samt stikkledning inn til hytta. Fordelen her er lav overgangsmotstand mens ulempen kan være dårlig dekningsområde. Hva bør vi velge eller hvorfor? 45

46 Svar på spørsmål nr 9 Dette gjelder i hovedsak hytter hvor vi skal legge ut cu-weld. Oppfatter at spørsmålet herunder dreier seg noe om dekningsområde på elektroden i der den skal ivareta beskyttelse mot forventet berøringspenning (beskyttelsesjording). En dagens installasjon er beskyttelse mot indirekte berøring ved jordfeil/isolasjonsvikt basert på utkopling av forbrukerkurser. Svaret på spørsmålet ang utforming og plassering av jordelektrode kan derfor være følgende: Forutsatt at det er utkopling ved feil som er lagt til grunn. Dvs en dagens installasjon bygget på NEK Her er sikkerheten og dermed utkoplingskravet basert på følgende relasjon Ia = 50V/Ra 50/003 =1667 dvs at en må sørge for en jordelektrode som ivaretar utkopling ved isolasjonsfeil ved 1. jordfeil i en installasjon. 46

47 Svar på spørsmål nr 9 forts.. Dette gjelder i hovedsak hytter hvor vi skal legge ut cu-weld. Det er med andre ord i dagens installasjoner en funksjonsjording mer enn en beskyttelsesjording som skal ivaretas. Dvs min 1667 ohm for å oppnå 30 ma jordfeilstrøm Konklusjon må etter vår vurdering kan være at det er bedre å arrangere en jordelektrode med lavest mulig overgangsmotstand heller enn å ha en dårlig jordelektrode med bedre dekningsområde. 47

48 spørsmål nr 10 Hvilke krav til jording gjelder for et gassanlegg i en boligblokk. Hvilke tiltak vedr. jording skal være med i gass anlegg? Skal gassrøret jordes utvendig der det kommer opp av bakken? Hvilket tverrsnitt skal jordleder ha? Kan jordleder legges til en underfordeling, eller skal PN legges til hoved jordskinne i HT-rom? Inne i leilighetene? Skal gassrøret jordes der det kommer inn i peisen? Gassrør kommer utvendig og inn i leilighet via veranda og inn i peis. råde. 48

49 Svar på spørsmål nr 10 Hvilke krav til jording gjelder for et gassanlegg i en boligblokk. Gassanlegg i boligblokk Stikkord i denne sammenheng: Det finnes ikke spesifikke krav i norm/forskrift om slike anlegg når det gjelder krav til jording. Risikovurdering her som ellers Hovedutjevning der metallisk gassledning kommer inn i blokken er minimum ut fra vår min vurdering. Forutsetter metallisk sammenhengende rørføring husk at dette er å betrakte som en annen ledende del.. Kan ikke se at det er krav om utjevning til hver gasspeis (men selvfølgelig det vil jo ikke bli feil men strengt tatt vel neppe nødvendig,,,,) 49

50 Svar på spørsmål nr 10 Hvilke krav til jording gjelder for et gassanlegg i en boligblokk. Gassanlegg i boligblokk forts Tverrsnitt på utjevningsforbindelse er 2,5 mm2 der den ligger beskyttet mek. Der den er ubeskyttet er det 4 mm2 minimum. Jeg ville foreslått min 10 mm2 som hovedutj. forbindelse her (solid og synbar ). Tilkopling til hovedjordskinne ( og merking ) vil vel være det mest oversiktlige/hensiktsmessige. Hovedutjevning til gassrør der det kommer inn i bygningen 50

51 Spørsmål/svar nr 11 TEST av jordfeilvern Hvor ofte og hvorfor. Har tatt dette opp med Eaton tidl. Moeller v/torbjørn Jakobsen sier: I en vanlig bolig med lite ytre påvirkning/påkjenning kan en gang i året være nok testing Derimot når det er mye støv osv mer påkjenning industri osv. Kan det som er anbefalt 1. gang pr. måned være nødvendig. Uavhengig av dette sier Jakobsen at det ikke er veldig mye klager på manglende funksjonalitet av vern som følge ikke testet av bruker eier. Det er først og fremst klebing av kontaktsett som kan være et problem hvis ikke det blir foretatt test av vern. At vern blir mer påkjent og utsatt i tøffere miljø 51

52 Spørsmål/svar nr 11 TEST av jordfeilvern Hvor ofte og hvorfor. 52

53 Spørsmål/svar nr 12 Merking av vern med redusert termisk faktor I2 < Iz i hht. krav til NEK 400: Spørsmål: Hvordan skal dokumentasjon og merking i elfordeling i bolig tilkjennegi at dette kravet er oppfylt i hht. 400: Svar: Det beste er at dette blir angitt på selve kursfortegnelsen altså hvilken redusert termisk faktor som gjelder for det værnet som er anvendt. Sammen med oppgitt forlegningsmåte vil dette dokumntre at I2 < Iz f.eks 2,5 qmm i A1 forlegningsmåte vil I2 =15 x 1,3 = 19,5 < IZ 53

54 Konsekvensen av I2 Iz (ved Iz 30 gr. Celsius) 54

55 Spørsmål/svar nr 13 Avdeling uten installatør ( Lager/oppmøtested for montører). Spørsmål: Avdeling uten installatør hva er tillatt?? I hvilken grad kan en som installatør annonsere eller markedsføre en slik installatørløs avdeling Svar: Selvstendig avdeling uten installatør er ikke tillatt. DSB har sagt at å ha et fjernlager/oppmøtested for at montørene skal slippe å kjøre en omvei innom kontoret er ok. Å ha en reklame på en vilkårlig vegg er heller ikke forbudt i vårt reglement (Vegdirektoratet kan kanskje ha noen innvendinger). Men når disse blir kombinert. Da blir denne kombinasjonen en selvstendig avdeling uten installatør. Og en slik avdeling er som sagt ikke tillatt. 55