Saksnummer: 25/2010 Regelverksendringer våren 2010

Transkript

1 SN-SAK NR: 25/2010 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP SAKSANSVARLIG: OLE-JØRGEN TORP SAKSBEHANDLER:BJØRG EKERHOLT DYSVIK ARKIVSAK NR:2006/283 Saksnummer: 25/2010 Regelverksendringer våren 2010 Dokumenter: a) Saksframlegg b) Vedlegg 1) Brev datert fra ILP: Ny prøve ved emner med langsgående evaluering 2) Brev datert fra ILP: Endring av eksamensforskriften og konsekvenser for ILP 3) E-post av fra rådgiver Inger-Lise Labugt, IØR 4) Innspill fra Universitetsbiblioteket vedr. elektronisk innlevering av masteroppgaver Forslag til vedtak: Studienemnda tilrår at: a) ordlyden i eksamensforskriftens 10-1, 2. avsnitt opprettholdes: For bacheloroppgave (15 studiepoeng) er sensurfristen 3 uker (15 arbeidsdager). For masteroppgave (30 studiepoeng) og masteroppgave (60 studiepoeng) er sensurfristen 6 uker (30 arbeidsdager) fra fastsatt innleveringsfrist med mindre universitetsstyret selv har fastsatt en lengre frist. b) ordlyden i studieforskriftens 13-2 endres til: Studenter med studierett ved UMB plikter å registrere seg hvert semester innen kunngjorte frister. For studenter som har inngått en utdanningsplan, skal registreringen fastsette og bekrefte opplysningene i utdanningsplanen for innværende semester. For andre studenter gjelder en tilsvarende plikt til å registrere seg. Registreringen gir adgang til de ressursene UMB tilbyr for at studenten skal kunne gjennomføre sine emner dette semesteret. Studenten må betale semesteravgift samt bekrefte sin utdanningsplan innen gjeldende frister for å beholde studieretten.

2 A. SAKSFRAMLEGG SN-SAK 25/ c) ordlyden i studieforskriftens 13-3 opprettholdes: Studieretten til det studieprogram studenten er tatt opp til, termineres: når studenten oppfyller kravene for tildeling av vitnemål for fullført grad dersom det i løpet av ett år ikke har funnet sted aktivitet i form av avlagte studiepoeng, innvilget permisjonssøknad eller delstudier i utlandet når studenten er 60 studiepoeng etter normert studieprogresjon når studenten selv skriftlig bekrefter at han/hun trekker seg fra studieprogrammet før det er fullført Studenter som er tatt opp til enkeltemner får en begrenset studierett opp til ett år utover normert tid for emnene. Den som har mistet studieretten, kan søke om nytt opptak. Studienemnda vedtar følgende ordlyd i opptaksforskriftens første halvdel av ad. 5-4: Krav til kunnskaper i norsk For søkere fra land utenfor Norden må det dokumenteres tilstrekkelige kunnskaper i norsk. Dette kravet kan dekkes med én av følgende prøver: Bestått eksamen i norsk på Vg3-nivå (Kunnskapsløftet) / norsk som andrespråk på VKII-nivå (Reform 94) Bestått eksamen fra trinn 3 i norsk for utenlandske studenter ved universitetene Bestått eksamen fra 1-årig høgskolestudium i norsk språk og samfunnskunnskap for utenlandske studenter Test i norsk - høyere nivå, skriftlig ("Bergenstesten") med minimum 450 poeng eller karakteren Bestått (ny karakterskala fra og med oktober 2009) Studienemnda vedtar at ordlyden i eksamensforskriftens ad. 7-1, avsnitt 3 opprettholdes: For emner med langsgående vurdering kan en eksaminand melde seg opp kun ved ordinært tidspunkt for emnet. Unntak: Eksaminander som har gyldig forfall til en skriftlig delprøve som avholdes i en ordinær eksamensperiode, eller som har møtt til vedkommende delprøve og ikke har bestått, kan melde seg opp til ny delprøve i førstkommende periode for utsatt eksamen/ny prøve. Studienemnda vedtar følgende ordlyd i ad.10-1: For emner med avsluttende muntlig eksamen er sensurfristen 3 uker (15 virkedager) etter siste eksamensdag i parallellen/blokkperioden. For emner med avsluttende prøve, hvor prøveformen er selvstendig arbeid inklusiv en ev. fremlegging, er senurfristen 3 uker (15 virkedager) etter siste undervisningsdag.

3 A. SAKSFRAMLEGG SN-SAK 25/ For emner med langsgående vurdering hvor emnet avsluttes med en skriftlig delprøve i den ordinære eksamensperioden er sensurfristen 3 uker (15 virkedager) etter datoen for denne prøven. For emner med langsgående vurdering uten avsluttende skriftlig delprøve i den ordinære eksamensperioden, settes sensurfristen til 3 uker (15 virkedager) etter siste undervisningsdag i parallellen/blokkperioden. For frie emner er sensurfristen 3 uker (15 virkedager) etter siste undervisningsdag. En eventuell søknad om utsatt sensurfrist stiles til universitetsstyret. Søknaden skal være påført en anbefaling fra instituttleder ved det instituttet som har emnet i sin emneportefølje. Studienemnda vedtar at ordlyden i eksamensforskriftens ad opprettholdes: Ved klage på karakter på masteroppgaven bedømmes den innleverte oppgaven på nytt av nye sensorer. Dersom ny sensur av den skriftlige oppgaven fører til endret karakter, gjennomføres en ny muntlig diskusjon av oppgaven. Studienemnda vedtar følgende ordlyd i studieforskriftens ad. 7-4, første avsnitt: Det er studentens ansvar i samarbeid med undervisningsleder eller studieveileder å sette opp, endre og få godkjent utdanningsplanen. Ved større endringer skal endringen godkjennes av undervisningsutvalget. Studienemnda vedtar følgende ordlyd i studieforskriftens ad. 12-3: Som et tillegg til masteroppgaven, kan student og veileder legge opp et teoretisk spesialpensum på 5, 10 eller 15 studiepoeng utenom UMBs ordinære emnetilbud. Spesialpensumet skal som en hovedregel være på 300 nivå, unntaksvis på 200 nivå. Spesialpensumet fastsettes ved oppstart av arbeidet med oppgaven, og leses parallelt. Eksamen i spesialpensumet skal avlegges samtidig med den muntlige drøftingen av masteroppgaven. Studienemnda vedtar følgende ordlyd i studieforskriftens ad. 12-4: Bruk av språk, forskningsresultater, publisering, instituttilhørighet Gradsoppgavens hovedspråk skal være norsk, svensk, dansk eller engelsk. Annet hovedspråk kan godtas dersom det på forhånd er godkjent av veileder(e) og sensor. Er hovedspråket norsk, svensk eller dansk, skal oppgaven ha et sammendrag (abstract) både på hovedspråket og på engelsk. Gradsoppgaven skal som en hovedregel leveres inn i 3 tre trykte og innbundne eksemplarer. Gradsoppgaven skal i tillegg innleveres i en elektronisk versjon i pdf-format for arkivering. Hvis ikke annet er avtalt, vil pdf-formatet publiseres i UMBRA, UMBs åpne institusjonelle arkiv. Dette vil gjøre oppgaven gratis tilgjengelig på internett. Gradsoppgaven skal ikke offentliggjøres med UMB-tilknytning før den er bedømt med ståkarakter. Gradsoppgaven skal ha UMBs offisielle forsidemaler. Ved offentliggjøring skal det på publikasjonens forside fremgå at den er utført som gradsoppgave ved UMB. I tillegg skal UMBs logo og instituttets navn påføres. Gradsoppgaven vil bli offentliggjort gjennom

4 A. SAKSFRAMLEGG SN-SAK 25/ publisering i UMBRA, UMBs åpne institusjonelle arkiv. Før annen offentliggjøring av gradsoppgaven/deler av gradsoppgaven skal studenten(e) varsles og krediteres i offentliggjøringen. Både studenten(e) og ansvarlig institutt har rettighetene til gradsoppgaven. Mangfoldiggjøring og distribusjon skal godkjennes av begge parter. I særlige tilfeller kan offentliggjøring av gradsoppgaven båndlegges (utsettes) for en periode på inntil 5 år. Det skal i slike tilfeller inngås en egen avtale, på et eget fastsatt skjema utarbeidet av studieavdelingen. Avtalen underskrives av student(er), veileder(e), instituttleder ved UMB og institusjon/bedrift. En ev. båndlegging utover en periode på 5 år, avgjøres av universitetsstyret etter begrunnet søknad. UMB forbeholder seg retten til å benytte gradsoppgavens tittel ved karakterutskrift/vitnemål. Ovennevnte endringer i regelverket trer i kraft fra og med Unntak: endringen i ad.5-4 i opptaksforskriften er en nasjonal endring som er gjort gjeldende fra og med studentopptaket 2010/2011 endringen i ad i studieforskriften trer i kraft fra og med inneværende semester, det vil si for gradsoppgaver med innleveringsfrist og senere. Ås, Ole-Jørgen Torp studiedirektør

5 A. SAKSFRAMLEGG SN-SAK 25/ Bakgrunn Studienemnda vil i denne saken få seg forelagt forslag til endringer i forskriftene, og de utfyllende bestemmelsene til disse, innenfor området utdanning. Eventuelle forskriftsendringer skal videre til endelig vedtak i universitetsstyret. Endringer i de utfyllende bestemmelsene vedtas av studienemnda. I det påfølgende fremmes innkomne forslag til endringer etterfulgt av studiedirektørens vurderinger. Endringene som foreslås er å finne i henholdsvis opptaks-, eksamens- og studieforskriften med sine utfyllende bestemmelser. Forslagene til vedtak, foran selve saksframlegget, er satt opp etter følgende prinsipp: Vedtaksforslagene (tilrådingene) som skal videre til universitetsstyret er listet opp først, deretter følger forslagene til vedtak i den enkelte forskrifts utfyllende bestemmelser (skal kun behandles i SN). Studiedirektøren gjør oppmerksom på at studienemnda på møtet den også skal drøfte og komme med synspunkter på ytterligere innspill til endringer i regelverket. Den påfølgende SN-sak 26/2010 tas i denne omgang kun opp til foreløpig drøfting. Saken vil deretter bli fremmet på nytt til studienemndas møte den og saksfremlegget vil til det møtet inneholde aktuelle vedtaksforslag. OPPTAKSFORSKRIFTEN Ad. 5-4 vedr. krav til kunnskaper i norsk Kunnskapsdepartementet fastsatte 23. november 2009 Forskrift om endring i forskrift om opptak til høyere utdanning. UMBs opptakskontor har vurdert om endringene har konsekvenser for UMBs egen opptaksforskrift. Tilbakemeldingen fra opptakskontoret, er at første del av ad. 5-4 i opptaksforskriften: krav til kunnskaper i norsk, bør justeres. Dagens ordlyd er som følger: For søkere fra land utenfor Norden må det dokumenteres tilstrekkelige kunnskaper i norsk. Dette kan gjøres på følgende måter: Test i norsk for fremmedspråklige - høyere nivå med resultat 450 poeng eller bedre. Universitetenes eller Den internasjonale sommerskolens norskkurs trinn III med karakteren C eller bedre. Bestått norsk på videregående skole, alternativ fagplan. Endringen dreier seg om at det under det første kulepunktet kreves en tilleggsformulering: Test i norsk for fremmedspråklige - høyere nivå med resultat 450 poeng eller bedre eller karakteren Bestått (ny karakterskala fra og med oktober 2009). UMBs opptaksforskrift må justeres i henhold til nevnte endring. Studiedirektøren tilrår at UMBs opptaksforskrift tar inn en oppjustert tekst, en tekst som benyttes i informasjonsmateriell utgitt av Samordnet Opptak (se aktuell ordlyd under studiedirektørens vurderinger og tilråding). Den nåværende

6 A. SAKSFRAMLEGG SN-SAK 25/ ordlyden i UMBs opptaksforskrift, og hva som fremgår av tilsvarende informasjon (ordlyd) via Samordnet Opptak, er ulike i valg av ord, men betydningen er den samme. Studiedirektørens vurderinger Studiedirektøren slutter seg til anbefalingen fra opptakskontoret, og tilrår følgende ordlyd i første halvdel av ad. 5-4 i opptaksforskriften: Krav til kunnskaper i norsk For søkere fra land utenfor Norden må det dokumenteres tilstrekkelige kunnskaper i norsk. Dette kravet kan dekkes med én av følgende prøver: Bestått eksamen i norsk på Vg3-nivå (Kunnskapsløftet) / norsk som andrespråk på VKII-nivå (Reform 94) Bestått eksamen fra trinn 3 i norsk for utenlandske studenter ved universitetene Bestått eksamen fra 1-årig høgskolestudium i norsk språk og samfunnskunnskap for utenlandske studenter Test i norsk - høyere nivå, skriftlig ("Bergenstesten") med minimum 450 poeng eller karakteren Bestått (ny karakterskala fra og med oktober 2009) EKSAMENSFORSKRIFTEN Ad. 7-1, avsnitt 3 vedr. utsatt eksamen/ny prøve i emner med langsgående vurdering I brev av fra ILP, vedlegg 1, refereres vedtak av fra instituttets undervisningsutvalg: ILP skriver brev til studiedirektøren der vi ber studieavdelingen utrede forskriftsendring der det åpnes for muligheter for ny prøve ved emner med langsgående evaluering uten avsluttende delprøve i eksamensperioden. Det presiseres at ny prøve kun kan innvilges etter anbefaling fra lærer. ILPs argumenter for en slik forskriftsendring, er at instituttet har et stort antall emner med langsgående vurdering og med avsluttende prosjektgjennomganger over en til to dager med obligatorisk oppmøte. Grunner til å ønske seg muligheter for å ta en ev. ny prøve ved tidspunktet for utsatt eksamen/ny prøve, i stedet for å vente til ordinært tidspunkt om ett år, er bl.a: Studenten er nær ved å bestå og kunnskapen er fersk Studenten har gyldig forfall Studenten trenger tilrettelegging i form av lengre tid pga en funksjonsnedsettelse Studenten er i ferd med å avslutte studiet Undervisningsutvalget ved ILP mener det er lærer som best kan vurdere situasjonen og årsaken til studentens strykkarakter, og mener at det bør åpnes opp for ny prøve dersom emneansvarlig lærer aksepterer det. Studiedirektørens vurderinger og tilråding Gjeldende regelverk har følgende ordlyd:

7 A. SAKSFRAMLEGG SN-SAK 25/ For emner med langsgående vurdering kan en eksaminand melde seg opp kun ved ordinært tidspunkt for emnet. Unntak: Eksaminander som har gyldig forfall til en skriftlig delprøve som avholdes i en ordinær eksamensperiode, eller som har møtt til vedkommende delprøve og ikke har bestått, kan melde seg opp til ny delprøve i førstkommende periode for utsatt eksamen/ny prøve. Ved fastsettelsen av nevnte regelverk var det i utgangspunktet ikke åpning for muligheter for ny prøve i emner med langsgående vurdering i perioden for utsatt eksamen/ny prøve, dvs. ½ år etter den ordinære prøven. Unntaket med å åpne opp for kontemuligheter av delprøver som avholdes i den ordinære eksamensperioden, har kommet inn i ettertid. Nå etterspør ILP muligheten for at alle delprøver i en langsgående vurdering skal gis de samme mulighetene. Studiedirektøren ser, og er enig i instituttets ønske om at alle oppmeldte studenter skal kunne få sluttføre sine emner så raskt som mulig. Studiedirektøren vil i den forbindelse peke på intensjonen med dagens regelverk; eventuelle forbedringer/gjentak av delelementer i en langsgående vurdering skal kunne gjennomføres i løpet av undervisningsperioden, før endelig karakterfastsettelse. Videre vil studiedirektøren påpeke at en ev. ytterligere åpning av kontemulighetene vil kunne skape store logistiske utfordringer innenfor dagens regelverk, hvor det kun er avsatt 2 dager til utsatt eksamen/ny prøve. En eventuell åpning for at utsatt prøve/ny eksamen kan gjennomføres etter avtale mellom student og lærer, utenom tidspunktet for utsatt eksamen/ny prøve i det påfølgende semester, vil også skape problemer grunnet annen ordinær undervisning, uforutsigbarhet og muligheter for forskjellsbehandling. I emner med langsgående evaluering skal det, som nevnt over, legges opp til at studenter som henger etter med deler av innleveringer/prøver, skal gis muligheter for å hente seg inn igjen før emnet avsluttes innenfor undervisningsperioden. ILPs problemer/ønske har nok i noen grad sin årsak i ILPstudienes egenart, studieopplegget og gjennomføringsmåten er i stor utstrekning prosjektorientert. Spørsmålet som da kan stilles er om opplegget for ILPs emner ikke kan endres i tråd med intensjonen i regelverket? Studiedirektøren er oppmerksom på at enkelte utenlandske studenter etter stryk på et langsgående emne, kan komme opp i problemer med å skulle vente ett år med å få avlagt ny prøve. I slike tilfeller innvilges unntak fra regelverket. Oppholdstillatelse er som regel årsak til slike søknader. Søknader om unntak kan også ha andre bakenforliggende grunner og vil i hvert enkelt tilfelle bli tatt opp til nærmere vurdering. Studiedirektørens tilråding er følgende: Innenfor universitetet bør ett og samme sett regelverk benyttes. Skal det åpnes opp for at også delprøver, som gjennomføres i løpet av undervisningsperioden, skal gis kontemuligheter i perioden for utsatt eksamen/ny prøve, må lengden på denne periodens utvides. Studiedirektøren vil etter en samlet vurdering tilrå at dagens regelverk videreføres i sin nåværende form.

8 A. SAKSFRAMLEGG SN-SAK 25/ , 2. avsnitt, vedr. sensurfrist for bacheloroppgaver På møtet i studienemnda den gikk studienemnda enstemmig inn for at sensurfristen for bacheloroppgaver endres fra 6 uker (30 arbeidsdager) til 3 uker (15 arbeidsdager). Hovedbegrunnelsen for endringen var viktigheten av at sensuren for bacheloroppgavene foreligger før ettersendingsfristen ved søknad om opptak til videre studier, men også at bacheloroppgavenes omfang i antall sider er vesentlig mindre enn hva som er tilfelle for masteroppgavene. I brev av fra ILP, vedlegg 2, går det frem at ILP ønsker seg samme sensurfrist for bachelorog masteroppgaver. ILP markerer avslutningen av gradsoppgavearbeidet med muntlig diskusjon av masteroppgavene etterfulgt av en stor fest der arbeidsgivere, familie og medstudenter inviteres. ILP ønsker at bachelorstudentene skal delta på dette arrangementet, noe som de påpeker vil bli vanskelig siden sensurfristen for bachelor- og masteroppgavene ikke lenger er sammenfallende. Studiedirektørens vurderinger og tilråding Studiedirektøren kan ikke se at ulik sensurfrist innenfor gradsoppgavene skal kunne være til hinder for at også bachelorstudentene vil kunne få invitasjon til avslutningsfesten. Studiedirektøren finner at hensynet til ettersendingsfristen for søknad om opptak til høgere studier bør vektlegges i denne sammenhengen. 3-ukers sensurfrist for bacheloroppgaver tilrås videreført. Ad. 10-1, vedrørende utsatt sensurfrist Kapittel 10 omhandler aktuelle bestemmelser vedrørende bekjentgjøring av sensur. De utfyllende bestemmelsene, i dette tilfellet ad. 10-1, synliggjør en presisering av sensurfristene. Studieavdelingen mottar hvert semester søknader om utsatt sensurfrist. Mange av søknadene er relevante og godt begrunnet, andre derimot har ikke begrunnelser som umiddelbart legger opp til en tilråding overfor universitetsstyret. Studiedirektøren finner å ville tilrå at det under ad i eksamensforskriften tas inn en setning om at søknader om utsatt sensur skal fremlegges for instituttstyrer, før søknaden oversendelse til studieavdelingen for videre saksbehandling og endelig vedtak i universitetsstyret. Studiedirektøren finner det naturlig at instituttstyrer bør ha kjennskap til instituttets søknader om utsatt sensurfrist, og derigjennom ha påvirkningsmuligheter til å avgjøre om en søknad bør videresendes og fremmes for universitetsstyret. Alternativet til å fremme en søknad for universitetsstyret, vil kunne være at instituttet setter inn tiltak i forkant av sensurfristen og på den måten bidrar til at sensurfristen kan opprettholdes. Studiedirektørens vurderinger og tilråding Studiedirektøren tilrår følgende ordlyd i eksamensforskriftens ad.10-1 (endringsforslaget er markert): For emner med avsluttende muntlig eksamen er sensurfristen 3 uker (15 virkedager) etter siste eksamensdag i parallellen/blokkperioden. For emner med avsluttende prøve, hvor prøveformen er selvstendig arbeid inklusiv en ev. fremlegging, er sensurfristen 3 uker (15 virkedager) etter siste undervisningsdag.

9 A. SAKSFRAMLEGG SN-SAK 25/ For emner med langsgående vurdering hvor emnet avsluttes med en skriftlig delprøve i den ordinære eksamensperioden er sensurfristen 3 uker (15 virkedager) etter datoen for denne prøven. For emner med langsgående vurdering uten avsluttende skriftlig delprøve i den ordinære eksamensperioden, settes sensurfristen til 3 uker (15 virkedager) etter siste undervisningsdag i parallellen/blokkperioden. For frie emner er sensurfristen 3 uker (15 virkedager) etter siste undervisningsdag. En eventuell søknad om utsatt sensurfrist stiles til universitetsstyret. Søknaden skal være påført en anbefaling fra instituttleder ved det instituttet som har emnet i sin emneportefølje. Ad. 17-2, vedrørende klage på karakter I brev av fra ILP, vedlegg 2, fremgår det at instituttets undervisningsutvalg har diskutert gjeldende regelverk rundt klage på karakter: ILP ser at det er økende tendens til å klage på karakter. Dette gjelder også klage på masteroppgavekarakteren og det klages i økende grad på gode karakterer. Å ha anledning til å klage på karakter og få oppgaven vurdert på nytt er en selvfølgelig rettighet, men at det skal innkalles til ny diskusjon ønsker UU å få belyst på nytt. Er dette en selvfølgelig rettighet og har studieavdelingen vurdert hvilke økte kostnader dette vil medføre for instituttene? Slik teknologien er i dag betyr det at minst tre personer må møtes på nytt økt tidsbruk, økte reisekostnader og økt administrasjon og på en ugunstig tid av året for våre fagområder. Gjeldende regelverk, ad i eksamensforskriften, har følgende ordlyd: Ved klage på karakter på masteroppgaven bedømmes den innleverte oppgaven på nytt av nye sensorer. Dersom ny sensur av den skriftlige oppgaven fører til endret karakter, gjennomføres en ny muntlig diskusjon av oppgaven. Ordlyden ble vedtatt på møtet i studienemnda , 13 mot 2 stemmer, med en tilføyelse om at studiedirektøren skulle vurdere den siste setningens ordlyd nærmere. Dette ble gjort av studiedirektøren i etterkant av møtet. Studiedirektøren fant at ordlyden var i tråd med 3-9, punkt 5, i Universitets- og høgskoleloven hvor det heter: Ved ny sensurering etter 5-2 og 5-3 benyttes minst to nye sensorer, hvorav minst én ekstern. Endring kan gjøres både til gunst og ugunst for klager. Hvis den endelige karakter er fastsatt på grunnlag av både skriftlig og muntlig prøve og klager får medhold i klage på sensuren over den skriftlige del av eksamenen, holdes ny muntlig prøve til fastsetting av endelig karakter. Studiedirektørens vurderinger og tilråding Studiedirektøren finner å ville tilrå at ordlyden i ad opprettholdes som vedtatt av studienemnda den Hovedargumentet er at sensureringen etter en klage skal være i samsvar med hva som er nedfelt i Universitets- og høgskoleloven, og at praksis skal være i tråd med, og gjennomføres på samme måte som den opprinnelige sensureringen. Hvis den endelige karakter er fastsatt på grunnlag av både skriftlig og muntlig prøve og klager får medhold i klage på sensuren over den skriftlige del av eksamenen, skal ny muntlig prøve gjennomføres. For å spare kostnader rent budsjettmessig, er en mulig løsning at drøftingen etter klagesensur gjennomføres som et videomøte.

10 A. SAKSFRAMLEGG SN-SAK 25/ STUDIEFORSKRIFTEN Ad. 7-4, første avsnitt vedrørende oppsett og endring av utdanningsplan I e-post av , vedlegg 3 fra rådgiver Inger-Lise Labugt, IØR, blir studiedirektøren gjort oppmerksom på at ordlyden i første avsnitt av studieforskriftens ad. 7-4 bør justeres. Ordlyden er som følger: Det er studentens ansvar i samarbeid med undervisningsleder å sette opp, endre og få godkjent utdanningsplanen. Ved større endringer skal endringen godkjennes av undervisningsutvalget. Justeringen som foreslås er at studieveileders rolle bør synliggjøres i ovennevnte utdrag av regelverket. Studiedirektørens vurderinger og tilråding Studiedirektøren tilrår at både undervisningsleder og studieveileder tas inn i ordlyden, siden hvem som gjør hva når det gjelder oppsett og endring av utdanningsplanene ved de ulike institutt, kan variere. Endringen vil også, som Labugt etterspør, synliggjøre studieveiledernes rolle i slike saker. Følgende ordlyd tilrås: Det er studentens ansvar i samarbeid med undervisningsleder eller studieveileder å sette opp, endre og få godkjent utdanningsplanen. Ved større endringer skal endringen godkjennes av undervisningsutvalget. Ad. 12-3, vedrørende spesialpensum På møtet i studienemnda den ble det under sak 19/2010 Reduksjon av emneportefølje fattet følgende vedtak: Studienemnda tilrår at UMB fjerner obligatorisk spesialpensum i tilknytning til gradsoppgaver, og ber om at dette saksforberedes i tilknytning til forskriftsendringer i neste møte. Det bør vedtas utfyllende bestemmelser som fastsetter kriterier ved gjennomføring av spesialpensum. På møtet ble det også poengtert at eksamen i spesialpensum og muntlig forsvar av gradsoppgaven bør gjennomføres samtidig og med samme sensor. I dagens ad står blant annet følgende (aktuelt utdrag av ordlyden): Som et tillegg til masteroppgaven på 30 studiepoeng, kan student og veileder legge opp et teoretisk spesialpensum på 5, 10 eller 15 studiepoeng utenom UMBs ordinære emnetilbud. Som et tillegg til masteroppgaven på 60 studiepoeng, skal student og veileder legge opp et teoretisk spesialpensum på 5, 10 eller 15 studiepoeng utenom UMBs ordinære emnetilbud.

11 A. SAKSFRAMLEGG SN-SAK 25/ Spesialpensumet skal som en hovedregel være på 300 nivå, unntaksvis på 200 nivå. Spesialpensumet fastsettes ved oppstart av arbeidet med oppgaven, og leses parallelt. Eksamen i spesialpensumet skal avlegges samtidig med, eller i nær tilknytning til, den muntlige drøftingen av masteroppgaven. Studiedirektørens tilråding På ovennevnte studienemndsmøte, under diskusjonen vedrørende reduksjonen i UMBs emneportefølje, var det enstemmig tilslutning til forslaget om å gjøre spesialpensum valgfritt både for masteroppgaver på 30 og på 60 studiepoeng. Studiedirektøren har ingen motforestillinger til forslaget, og vil tilrå at regelverket endres på dette punktet. Studiedirektøren vil presisere at det nå vil være opp til student og veileder(e) i hvert enkelt tilfelle og vurdere nødvendigheten av å sette opp et spesialpensum i tilknytning til masteroppgaven. Ut i fra et faglig hensyn kan det for enkelte være hensiktsmessig, som et tillegg til masteroppgaven, å legge opp et teoretisk spesialpensum på 5, 10, eller 15 studiepoeng utenom UMBs ordinære emnetilbud. Videre ser studiedirektøren gevinsten av å regelverksfeste at eksamen i et eventuelt spesialpensum skal foregå på samme tidspunkt og med samme sensor som ved muntlig drøfting av gradsoppgaven. Følgende regelverksendring tilrås: Som et tillegg til masteroppgaven, kan student og veileder legge opp et teoretisk spesialpensum på 5, 10 eller 15 studiepoeng utenom UMBs ordinære emnetilbud. Spesialpensumet skal som en hovedregel være på 300 nivå, unntaksvis på 200 nivå. Spesialpensumet fastsettes ved oppstart av arbeidet med oppgaven, og leses parallelt. Eksamen i spesialpensumet skal avlegges samtidig med den muntlige drøftingen av masteroppgaven. Ad. 12-4, vedrørende innlevering av gradsoppgaver På møtet vedtok studienemnda at gradsoppgaver skal leveres i en elektronisk versjon i pdfformat, i tillegg til tre trykte innbundne eksemplarer. Universitetsbiblioteket har arbeidet med saken opp mot hvordan og hvilke hensyn og retningslinjer som må utarbeides ved innlevering av den elektroniske versjonen, se vedlegg 4. Innleveringen skal skje i UMBRA som er UMBs åpne institusjonelle arkiv og gratis tilgjengelig på internett. UMBRA har som hovedmål å synliggjøre og presentere en samlet oversikt over UMBs produksjon av vitenskapelige og faglige publikasjoner samt gradsoppgaver. Dette oppnås ved å gjøre publikasjonene gratis tilgjengelige nasjonalt og internasjonalt for alle på internett (Open Access). Dette er et supplement til tradisjonell publisering, og ikke en erstatning. UMBRA vil også tilby sikker elektronisk lagring av alt materiale i basen. Retningslinjer for innlevering av gradsoppgaver i UMBRA er under utarbeiding. I tillegg til retningslinjene kreves enkelte justeringer i regelverket. Ordningen planlegges iverksatt fra og med inneværende semesters innlevering av gradsoppgavene. Studiedirektørens tilråding Studiedirektøren tilrår at ordlyden i tredje underavsnitt i ad i studieforskriften endrer ordlyd fra:

12 A. SAKSFRAMLEGG SN-SAK 25/ Bruk av språk, forskningsresultater, publisering, instituttilhørighet Masteroppgavens hovedspråk skal være norsk, svensk, dansk eller engelsk. Annet hovedspråk kan godtas dersom det på forhånd er godkjent av veileder(e) og sensor. Er hovedspråket norsk, svensk eller dansk, skal oppgaven ha et sammendrag (abstract) både på hovedspråket og på engelsk. Gradsoppgaven skal som en hovedregel leveres inn i 3 tre trykte og innbundne eksemplarer, og i en elektronisk versjon i pdf-format for arkivering. Hvis ikke annet er avtalt, vil pdf-formatet kun være tilgjengelig for bibliotekpersonalet. Gradsoppgaven skal ikke offentliggjøres med UMB-tilknytning før den er bedømt med ståkarakter. Gradsoppgaven skal ha UMBs offisielle forsidemaler. Ved offentliggjøring skal det på publikasjonens forside fremgå at den er utført som gradsoppgave ved UMB. I tillegg skal UMBs logo og instituttets navn påføres. Instituttet og/eller hovedbiblioteket kan legge oppgaven ut på UMBs elektroniske intranett. Før annen offentliggjøring av gradsoppgaven/deler av gradsoppgaven skal studenten(e) varsles og krediteres i offentliggjøringen. Både studenten(e) og ansvarlig institutt har rettighetene til gradsoppgaven. Mangfoldiggjøring og distribusjon skal godkjennes av begge parter. I særlige tilfeller kan offentliggjøring av gradsoppgaven båndlegges (utsettes) for en periode på inntil 5 år. Det skal i slike tilfeller inngås en egen avtale, på et eget fastsatt skjema utarbeidet av studieavdelingen. Avtalen underskrives av student(er), veileder(e), instituttleder ved UMB og institusjon/bedrift. En evt. båndlegging utover en periode på 5 år, avgjøres av universitetsstyret etter begrunnet søknad. UMB forbeholder seg retten til å benytte gradsoppgavens tittel ved karakterutskrift/vitnemål. til: Bruk av språk, forskningsresultater, publisering, instituttilhørighet Gradsoppgavens hovedspråk skal være norsk, svensk, dansk eller engelsk. Annet hovedspråk kan godtas dersom det på forhånd er godkjent av veileder(e) og sensor. Er hovedspråket norsk, svensk eller dansk, skal oppgaven ha et sammendrag (abstract) både på hovedspråket og på engelsk. Gradsoppgaven skal som en hovedregel leveres inn i 3 tre trykte og innbundne eksemplarer. Gradsoppgaven skal i tillegg innleveres i en elektronisk versjon i pdf-format for arkivering. Hvis ikke annet er avtalt, vil pdf-formatet publiseres i UMBRA, UMBs åpne institusjonelle arkiv. Dette vil gjøre oppgaven gratis tilgjengelig på internett. Gradsoppgaven skal ikke offentliggjøres med UMB-tilknytning før den er bedømt med ståkarakter. Gradsoppgaven skal ha UMBs offisielle forsidemaler. Ved offentliggjøring skal det på publikasjonens forside fremgå at den er utført som gradsoppgave ved UMB. I tillegg skal UMBs logo og instituttets navn påføres. Gradsoppgaven vil bli offentliggjort gjennom publisering i UMBRA, UMBs åpne institusjonelle arkiv. Før annen offentliggjøring av gradsoppgaven/deler av gradsoppgaven skal studenten(e) varsles og krediteres i offentliggjøringen. Både studenten(e) og ansvarlig institutt har rettighetene til gradsoppgaven. Mangfoldiggjøring og distribusjon skal godkjennes av begge parter. I særlige tilfeller kan offentliggjøring av gradsoppgaven båndlegges (utsettes) for en periode på inntil 5 år. Det skal i slike tilfeller inngås en egen avtale, på et eget fastsatt skjema utarbeidet av studieavdelingen. Avtalen underskrives av student(er), veileder(e), instituttleder ved UMB og institusjon/bedrift. En evt. båndlegging utover en periode på 5 år, avgjøres av universitetsstyret etter begrunnet søknad. UMB forbeholder seg retten til å benytte gradsoppgavens tittel ved karakterutskrift/vitnemål.

13 A. SAKSFRAMLEGG SN-SAK 25/ Opphør av studierett a) På møtet i studienemnda ble følgende problemstilling tatt opp av undervisningsleder Kjell Esser: Er det mulig å ha et regelverk som gjør at vi permanent kan fjerne studieretten på studenter som fusker gang på gang? Disse har i dag sterkere rettigheter mht å beholde studieretten enn for eksempel studenter som får inndratt studierett grunnet manglende studieaktivitet. Er det mulig å gjøre noe med dette, uten at det er i konflikt med universitetsloven? Studieforskriftens 13-3 ordlyd er som følger: Studieretten til det studieprogram studenten er tatt opp til, termineres: når studenten oppfyller kravene for tildeling av vitnemål for fullført grad dersom det i løpet av ett år ikke har funnet sted aktivitet i form av avlagte studiepoeng, innvilget permisjonssøknad eller delstudier i utlandet når studenten er 60 studiepoeng etter normert studieprogresjon når studenten selv skriftlig bekrefter at han/hun trekker seg fra studieprogrammet før det er fullført Studenter som er tatt opp til enkeltemner får en begrenset studierett i opp til ett år utover normert tid for emnene. Den som har mistet studieretten, kan søke om nytt opptak. I Universitets- og høgskolelovens 4-8, tredje ledd, heter det: En student som har opptrådt slik som beskrevet i 4-7 første eller andre ledd, kan ved vedtak av styret selv eller institusjonens klagenemnd, jf. 5-1, utestenges fra institusjonen og fratas retten til å gå opp til eksamen ved institusjoner under denne lov i inntil ett år. Departementet gir nærmere regler om informasjonsrutiner mv. I U&H-lovens 4-7 omtales ulike forhold som kan føre til sanksjonen på inntil ett år. I problemstillingen som Esser reiser, er det ikke årsaken som ligger bak utestengingen som er problemstillingen, men reaksjonsmåten overfor studenter som fusker flere ganger og hvordan dette harmonerer opp mot tap av studierett for studenter som ikke oppfyller kravet til studiepoengproduksjon. Spørsmålet går på om en som fusker gjentatte ganger kan gis strengere reaksjoner enn hva tilfellet er i dag. Studieavdelingen har drøftet problemstillingen med ansatt på personal- og organisasjonsavdelingen med juridisk kompetanse. Tilbakemeldingen er at det kan ikke utøves ytterligere sanksjoner overfor en student som fusker gjentatte ganger enn hva som er hjemlet i U&H-loven. Det vil si at hver enkelt fuskesak behandles separat og gjentakende fusking ikke kan gis sanksjoner utover hva som er nedfelt i lovverket.

14 A. SAKSFRAMLEGG SN-SAK 25/ b) Studieavdelingen er i ferd med å utarbeide og få på plass en rutine for kontroll av studierett, og derigjennom kunne inndra studieretten til studenter som ikke fyller vilkårene. I den forbindelse ser studiedirektøren nødvendigheten av at det i 13-2 i studieforskriften tas inn en setning som synliggjør studentenes plikt til å betale semesteravgiften og til å bekrefte utdanningsplanen. Studiedirektørens tilråding Følgende ordlyd tilrås i 13-2 (endringen er markert): 13-2 Studenter med studierett ved UMB plikter å registrere seg hvert semester innen kunngjorte frister. For studenter som har inngått en utdanningsplan, skal registreringen fastsette og bekrefte opplysningene i utdanningsplanen for innværende semester. For andre studenter gjelder en tilsvarende plikt til å registrere seg. Registreringen gir adgang til de ressursene UMB tilbyr for at studenten skal kunne gjennomføre sine emner dette semesteret. Studenten må betale semesteravgift samt bekrefte sin utdanningsplan innen gjeldende frister for å beholde studieretten. Annet Studiedirektøren vil gjøre studienemnda oppmerksom på at ordene evaluere og vurdere er blitt brukt noe om hverandre i forskriftene. Studieavdelingen vil gå igjennom forskriftene og foreta en språklig oppjustering, slik at rett uttrykk kommer på rett plass.