Møteinnkalling. Utvalg: Styret for lærerutdanningene ved UiA Møtested: A7-006 Dato: kl. 14:00. Innkallingen er sendt til:

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg: Styret for lærerutdanningene ved UiA Møtested: A7-006 Dato: kl. 14:00 Innkallingen er sendt til: Marit Aamodt Nielsen Birte Simonsen Svein Rune Olsen Astrid Birgitte Eggen Merete Elnan Frank Reichert Sigbjørn Reidar Sødal Kjerstin Breistein Danielsen Inger Margrethe Tallaksen Martin Carlsen Fred Skagestad Karen Junker Henriette F Johnsen Torstein Tjora Magnus Ingemann Waltherzøe Forfall meldes til utvalgssekretær Tim Hope som sørger for innkalling av varamedlem. Varamedlem møter kun ved spesiell innkalling. 1

2 0BSAKSKART Saksnr Arkivref Side Vedtakssaker 1/15 15/ Godkjenning av innkalling og saksliste 3 2/15 15/ /15 15/ /15 15/ Godkjenning av protokoll fra møte i LU-styret 3.desember 2014 Fullmakt til LU-styrets leder om å behandle klagesaker på vegne av styret Faglærerutdanning for tospråklige godkjenning av emnene ERN125 og ERN126 Orienteringssaker /15 15/ Orienteringssaker til LU-styret 12 2

3 1/15 Godkjenning av innkalling og saksliste Arkivsak-dok. 15/ Arkivkode. Saksbehandler Tim Hope Saksgang Møtedato Saknr 1 Styret for lærerutdanningene ved UiA /15 Forslag til vedtak: Innkalling og saksliste til møte 21.januar 2015 godkjennes. Tim Hope 3

4 2/15 Godkjenning av protokoll fra møte i LU-styret 3.desember 2014 Arkivsak-dok. 15/ Arkivkode. Saksbehandler Tim Hope Saksgang Møtedato Saknr 1 Styret for lærerutdanningene ved UiA /15 Forslag til vedtak: Protokoll fra møte i LU-styret 3.desember 2014 godkjennes. Tim Hope 4

5 3/15 Fullmakt til LU-styrets leder om å behandle klagesaker på vegne av styret Arkivsak-dok. 15/ Arkivkode. Saksbehandler Tim Hope Saksgang Møtedato Saknr 1 Styret for lærerutdanningene ved UiA /15 2 Styret for lærerutdanningene ved UiA /15 Forslag til vedtak: Behandling av klager på formelle feil som angår lærerutdanningene, delegeres fra LU-styret til styreleder. Tim Hope Hva saken gjelder Som følge av lovendring skal nå første gangs vedtak i saker om formelle feil skal behandles av "institusjonen". Klagenemnda skal behandle klager på vedtaket "institusjonen" har fattet. LU-styret er tildelt ansvaret for å behandle klagesaker som gjelder lærerutdanningene. Det vil være naturlig at denne myndigheten delegeres til styrets leder. 5

6 Saksunderlag Skriv inn hva saken gjelder her Vedlegg til sak 6

7 Fra: [Legg inn fakultet/enhet] Til: Kopi til: Dato: Sak nr.: Arkiv nr.: Klage over formelle feil ved... Studen NN klager i brev datert. over formelle feil ved. Eventuelt gjøre en vurdering av om klagen er fremmet i rett tid. Forklar/oppsummer innholdet i klagen og studentens begrunnelse for klagen. Referer eventuelle uttalelser i saken (fra f.eks. emneansvarlig eller eksamenskontoret). Normalt innhentes det uttalelse fra emneansvarlig dersom klagen gjelder formelle feil ved gjennomført vurderingsordning (i strid med studiehåndboka) eller feil i selve eksamensoppgaven (utenfor pensum, feil i teksten, språk/målform o.l.) Normalt innhentes det uttalelse fra eksamenskontoret dersom klagen gjelder formelle feil ved selve gjennomføringen av eksamen (manglende særordning, forstyrrelse o.l.). Dersom det er relevant, oppgis studieprogrammet studenten går på, gjeldende vurderingsordning i henhold til emnebeskrivelse og eventuell utfyllende informasjon i Fronter. Kommentarer til saken Klagen fra NN må vurderes i forhold til bestemmelsene om formelle feil ved eksamen i lov om universiteter og høyskoler 5-2 som lyder som følger: 5-2.Klage over formelle feil ved eksamen (1) Den som har vært oppe til eksamen eller prøve, kan klage over formelle feil innen tre uker etter at han eller hun er eller burde vært kjent med det forhold som begrunner klagen. Slik klage fremsettes for institusjonen. (2) Hvis det er begått feil som kan ha hatt betydning for kandidatens prestasjon eller bedømmelsen av denne, skal sensurvedtaket oppheves. Hvis feilen kan rettes opp ved ny sensur av innleverte arbeider, foretas ny sensurering. I motsatt fall holdes ny eksamen eller prøve med nye sensorer. Karakterfastsetting ved ny sensurering etter denne paragraf kan påklages etter reglene i 5-3. (3) Er krav om begrunnelse for eller klage over karakterfastsettingen fremsatt, løper klagefristen etter denne paragraf fra kandidaten har fått begrunnelsen eller endelig avgjørelse av klagen foreligger. (4) Finner institusjonen eller klageinstansen at det er begått formelle feil, og det er rimelig å anta at dette kan ha hatt betydning for en eller flere kandidaters prestasjon eller bedømmelse

8 av denne, kan det bestemmes at det skal foretas ny sensurering eller avholdes ny eksamen eller prøve. (5) Styret selv eller institusjonenes klagenemnd, jf. 5-1, er klageinstans for institusjonens vedtak etter denne bestemmelsen. Det vil ofte være nok å sitere 1. og 2. ledd. 4. ledd vil imidlertid komme til anvendelse dersom den formelle feilen også kan ha hatt betydning for øvrige studenter enn den/de som klager eller dersom fakultetet selv fremmer sak om formelle feil (f.eks. dersom eksamensoppgaven har vært kjent før eksamen). Presiser problemstillingen i saken /hva saken gjelder og hva det skal tas stilling til. Gjør en vurdering av studentens påpekninger og uttalelse fra emneansvarlig eller eksamenskontoret ut fra relevant regelverk/informasjon (forskrift om studier og eksamen ved UiA, forskrift til rammeplaner (mest aktuelt i forbindelse med klage over formelle feil ved praksis), emnebeskrivelse, utfyllende informasjon på Fronter osv. Eventuelle feil ved den faglige vurderingen vil ikke kunne vurderes som formelle feil. Slike feil må eventuelt rettes opp via klage på sensur. Det må først gjøres en vurdering av hvorvidt det foreligger en formell feil. Dersom konklusjonen er at det foreligger en formell feil, må det gjøres en vurdering av om denne feilen kan ha hatt betydning for kandidatens prestasjon eller bedømmelsen av denne. Dersom svaret er ja, konkluderes det med å anbefale at studenten gis medhold og sensurvedtaket skal oppheves, jfr. UH-lovens 5-2 (2). Det må deretter gjøres en vurderingen av hvorvidt det vil være mulig å gjennomføre ny sensur, eller om det må arrangeres ny eksamen. Til slutt må det gjøres en vurdering av hvorvidt den formelle feilen også kan ha hatt betydning for øvrige studenter enn den/de som har klaget. Vurderingen gjøres med hjemmel i lovens 5-2 (4). Normal vil disse studentene eventuelt gis tilbud om ny sensur eller ny eksamen. Tilbudet vil gjelde under forutsetning av at sensurvedtaket oppheves. Dersom det konkluderes med at det ikke foreligger formelle feil, avsluttes saken med å anbefale at studenten ikke gis medhold. Dersom det konkluderes med at det foreligger en formell feil men at feilen ikke kan ha hatt betydning for studentens prestasjon eller bedømmelsen av denne, avsluttes saken med å anbefale at studenten ikke gis medhold. Forslag til vedtak: Klagen tas/tas ikke til følge. NN klager over formelle feil. I notat fra emneansvarlig/eksamenskontoret.. Fakultetstyret.. I henhold til lov om universiteter og høyskoler 5-2 (2).. Det vises for øvrig til dokumentet Veiledning i behandling av saker vedr. formelle feil ved eksamen

9

10 Fra: Studiesekretariatet 31T23T23T Til: Fakultetene og Avdeling for lærerutdanning Dato: Sak nr.: Arkiv nr.: Kopi til: Studentservice Veiledning i behandling av saker vedr. formelle feil ved eksamen Regelverk Lov om universiteter og høyskoler 5-2: 5-2.Klage over formelle feil ved eksamen (1) Den som har vært oppe til eksamen eller prøve, kan klage over formelle feil innen tre uker etter at han eller hun er eller burde vært kjent med det forhold som begrunner klagen. Slik klage fremsettes for institusjonen. (2) Hvis det er begått feil som kan ha hatt betydning for kandidatens prestasjon eller bedømmelsen av denne, skal sensurvedtaket oppheves. Hvis feilen kan rettes opp ved ny sensur av innleverte arbeider, foretas ny sensurering. I motsatt fall holdes ny eksamen eller prøve med nye sensorer. Karakterfastsetting ved ny sensurering etter denne paragraf kan påklages etter reglene i 5-3. (3) Er krav om begrunnelse for eller klage over karakterfastsettingen fremsatt, løper klagefristen etter denne paragraf fra kandidaten har fått begrunnelsen eller endelig avgjørelse av klagen foreligger. (4) Finner institusjonen eller klageinstansen at det er begått formelle feil, og det er rimelig å anta at dette kan ha hatt betydning for en eller flere kandidaters prestasjon eller bedømmelse av denne, kan det bestemmes at det skal foretas ny sensurering eller avholdes ny eksamen eller prøve. (5) Styret selv eller institusjonenes klagenemnd, jf. 5-1, er klageinstans for institusjonens vedtak etter denne bestemmelsen. Forskrift om studier og eksamen ved Universitetet i Agder 38 a Klage over formelle feil Klage over formelle feil etter lov om universiteter og høyskoler 5-2 behandles av fakultetsstyret ved det fakultet som har faglig ansvar for emnet. Klage over formelle feil ved praksis i lærerutdanninger som Avdeling for lærerutdanning har faglig ansvar for, behandles av styret for lærerutdanningene. Hva er en formell feil? Eksempler på forhold som kan være formelle feil ved eksamen:

11 eksamen er ikke gjennomført i henhold til emnebeskrivelsen feil i oppgaveteksten at oppgaveteksten ikke forelå på «riktig» språk og/eller målform (eks. manglet på nynorsk) spørsmål i oppgaveteksten ligger utenfor pensum forstyrrelser under eksamen oppgaveteksten var kjent for studentene før eksamen facit/sensorveiledning var tilgjengelig under eksamen manglende eller mangelfullt varsel om fare for «ikke bestått» - forutsatt at det framgår av lov/forskrift at slikt varsel skal gis kandidater har ikke fått utvidet tid/annen innvilget særordning i henhold til vedtak kandidaten var ved en feil ikke oppmeldt til eksamen emneansvarlig var ikke til stede/tilgjengelig i hht instruks Eksempler på forhold som kan være formelle feil ved sensur: inhabilitet hos sensor feil ved utregning av endelig karakter sensorveiledning er ikke sendt ut (mest aktuelt ved klagesensur) Overgangen til digital eksamen vil sannsynligvis medføre nye typer formelle feil. Hva er ikke formelle feil ved eksamen? Påstand om at eksamensoppgaven er for vanskelig Påstand om at eksamensoppgaven er annerledes enn forventet Eventuelle feil ved den faglige vurderingen er ikke Uformelle Ufeil. (Eventuelle slike feil forutsettes rettet opp via klage på sensur, dvs. ved ny faglig vurdering.) Feil/mangler ved undervisning eller veiledning (her kan det tenkes tilfeller som kan grense opp mot formelle feil ved eksamen, eksempelvis hvis det er gitt feilinformasjon som direkte gjelder eksamen) Klagefrist Klagefristen er tre uker etter at klageren er eller burde være kjent med det forholdet som begrunner klagen, jfr. uhl 5-2 (1). Merk også 5-2 (3), som innebærer at dersom kandidaten har bedt om begrunnelse eller klaget på sensur, er fristen for å klage over formelle feil tre uker fra kandidaten har fått begrunnelsen eller klagen er endelig avgjort. Det framgår ikke eksplisitt av loven at studenter kan avvente sensuren før de bestemmer seg for om de vil klage på formelle feil. Hvis det tar mer enn tre uker til sensuren foreligger, og studenten ikke vil be om begrunnelse eller klage på sensur, er fristen for å klage på formelle feil ute hvis man tolker loven bokstavelig. Klagenemnda har i minst én sak tatt klage over formelle feil under behandling i slike tilfeller. Vi anbefaler å følge samme praksis, dvs. å akseptere klager som kommer innen tre uker etter at sensuren foreligger. Klage etter frist reguleres for øvrig av fvl. 31. Har den formelle feilen hatt betydning? For at studenter skal kunne få medhold i klage over formelle feil, er det et vilkår at feilen UkanU ha hatt UbetydningU for kandidatens UprestasjonU eller UbedømmelsenU av denne. 2

12 Det kreves ikke at feilen faktisk Uhar hattu betydning, men at den UkanU ha hatt betydning. Dette vil være skjønnsmessige vurderinger. Det at en eksamensoppgave ikke foreligger på nynorsk er eksempel på en formell feil som normalt ikke vil ha betydning for kandidatens prestasjon, fordi kandidatene vil forstå bokmålsteksten. Det at emneansvarlig ikke møtte i ett eller flere eksamenslokaler vil normalt heller ikke ha betydning. Feil i en oppgavetekst vil ofte kunne ha betydning for kandidatenes prestasjon fordi kandidatene vil bruke tid på å forsøke å løse en oppgave som kanskje ikke lar seg løse. Manglende varsel om fare for ikke bestått i praksis vil ofte kunne ha betydning for kandidatenes prestasjon fordi man ikke får mulighet til å forbedre sin prestasjon. I noen saker vil kandidaten ha gjort så alvorlige feil at hun/han uansett ikke vil kunne bestå praksisperioden da vil man kunne argumentere for at den formelle feilen (manglende varsel) ikke kan ha hatt betydning. Konsekvenser av medhold i klage over formelle feil Hvis det er konstatert at det foreligger en eller flere formelle feil og at feilen(e) kan ha hatt betydning for kandidatens prestasjon eller bedømmelsen av denne, skal Usensurvedtaket opphevesu. Hvis feilen kan rettes ved ny sensur, skal Uny sensureringu (med nye sensorer) gjennomføres. Denne løsningen er primært aktuell ved formelle feil ved UbedømmelsenU av kandidatenes arbeid. Hvis feilen ikke kan rettes ved ny sensur, skal det holdes Uny eksamen eller prøveu, med nye sensorer. Dette er det normale ved formelle feil som kan ha påvirket studentens UprestasjonU, da vil feilen(e) normalt ikke kunne rettes ved ny sensur. Når en student får medhold i klage over formelle feil, Uskal Usensurvedtaket oppheves. Det innebærer at den/de studenter som klager, ikke kan velge om de vil ta ny eksamen eller få ny sensur. Særlig i de tilfellene der konsekvensen av medhold vil være ny eksamen, bør man sikre seg at studentene forstår hva utfallet kan bli. Noen studenter tror at den instansen som behandler klagen, kan endre karakteren deres. I noen tilfeller velger studentene å trekke klagen når de blir gjort oppmerksom på hva som kan bli utfallet. Det gjelder særlig hvis studentene har en bestått karakter i emnet, som de vil miste hvis sensurvedtaket oppheves. Kan feilen ha hatt betydning for andre studenter enn de som klager? Dersom det konkluderes med at det foreligger formelle feil som kan ha hatt betydning for kandidaten(e) som har klaget, må man vurdere om den samme feilen kan ha hatt betydning for flere kandidater. Feil i en eksamensoppgave vil normalt kunne ha betydning for alle kandidatene som avla eksamen (man må evt. vurdere konkret saker der det er gitt alternative oppgaver og ikke alle har besvart oppgaven med feil i). I andre saker har feilen bare hatt betydning for den/de som klager. Uhl 5-2 (4) gir hjemmel for å oppheve sensurvedtaket p.g.a. formelle feil også for kandidater som ikke har klaget (Finner institusjonen eller klageinstansen at det er begått formelle feil...) I saker der klagenemnda har kommet til at en formell feil kan ha hatt betydning for flere eller alle kandidatene, kan sensurvedtaket oppheves og det kan bestemmes at det skal gjennomføres ny eksamen eller ny sensur. 5-2 (4) er altså en «kan-bestemmelse» i motsetning til 5-2 (2) som er en «skal-bestemmelse». Klagenemnda har normalt fattet vedtak om å tilby andre kandidater enn de som har klaget, ny eksamen eller ny sensur, det er 3

13 svært sjelden at andre kandidater er pålagt ny eksamen eller ny sensur, men dette kan også skje, jfr. neste avsnitt. Behandling av saker vedr. formelle feil uten at studenter har klaget Uhl 5-2 (4) gir også hjemmel for å fatte vedtak om å oppheve et sensurvedtak uten at noen studenter har klaget, også når avgjørelsen vil være til ugunst for studentene. Den typiske situasjonen vil her være at eksamensoppgaven er kjent for noen eller alle studentene før eksamen. Et annet eksempel kan være at det er gjort feil i vektingen av delkarakterer. Dersom det er aktuelt å fatte et vedtak som er til ugunst for en eller flere kandidater, skal det gis forhåndsvarsel etter fvl. 16. Saksbehandlingen på fakultetet/lu Fakultetene skal behandle alle saker om formelle feil i emner som fakultetet har faglig ansvar for. Det gjelder uansett om feilen er gjort på fakultetet (eks. feil i oppgaveteksten) eller av andre (eks. eksamenskontoret). I forskriften er beslutningsmyndigheten lagt til fakultetsstyret, dvs. den kan delegeres. Fakultetsstyret må evt. fatte vedtak om å delegere sin myndighet. Klage over formelle feil ved praksis i GLU, BLU, PPU og faglærerutdanning for fremmedspråklige, skal behandles av styret for lærerutdanningene. LU-styret må evt. fatte vedtak om å delegere sin myndighet. Dersom studenter klager over formelle feil i emner der vedkommende har bestått eksamen eller sensur ikke har falt, bør saksbehandler aller først forsikre seg om at studenten er klar over konsekvensen av å få medhold i klagen. Når studenter får informasjon om at en bestått karakter blir opphevet, velger de ofte å trekke klagen. I saker der det kan være aktuelt å pålegge ny sensur eller ny eksamen for studenter som ikke har klaget, må det vurderes om det er behov for å gi forhåndsvarsel etter fvl. 16. Ved realitetsbehandling vil det ofte være nødvendig å innhente opplysninger i saken. Ved påstand om feil i en eksamensoppgave eller at eksamensoppgaven ligger utenfor pensum, bør det innhentes en faglig vurdering fra faglærer og evt. fra en annen person, internt eller eksternt. Ved påstand om feil under gjennomføringen av eksamen, bør det innhentes informasjon fra eksamenskontoret og/eller eksamensinspektør. Uansett om myndigheten til å fatte vedtak delegeres til f.eks. dekan, anbefales det å utarbeide et saksframlegg som grunnlag for vedtaket. Klage på vedtak i fakultetet/lu Vedtak fattet av fakultetsstyret/lu-styret (evt. av andre etter delegasjon) kan påklages etter uhl 5-2 (5). Frist for å klage på dette vedtaket er 3 uker fra det tidspunkt underretning om vedtaket er kommet frem til vedkommende part, jfr. fvl. 29. Kandidater som pålegges ny eksamen eller ny sensur uten å ha klaget, vil også ha klagerett. Eventuell klage på vedtaket skal først vurderes av den instans som har fattet vedtaket (underinstansen), se fvl. 33. Dersom underinstansen etter å ha vurdert klagen opprettholder vedtaket, skal saken oversendes klagenemnda v/studiesekretariatet. Det utarbeides et notat til klagenemnda med redegjørelse for saken. Det skal framgå av notatet at klagen er vurdert og at vedtaket opprettholdes. Eventuelle merknader i klagen skal kommenteres. 4

14 5

15 Vedlegg - eksempler på vedtak i klagenemnda i saker om formelle feil UEks. 1 Klagen tas til følge. (Studentenes navn) klager over formelle feil ved klagesensur i (emnet). Studentene mener det er en formell feil at deres besvarelser ble oversendt til intern klagesensor påført faglærers notater. I notat fra eksamenskontoret datert xxxx bekreftes det at intern klagesensor fikk oversendt besvarelsene i (emnet) fra de tre studenten påført faglærers notater. Klagenemnda konstaterer at institusjonene selv kan velge hvordan klagesensur skal gjennomføres, og at det ved UiA benyttes såkalt «blindsensur». Når intern klagesensor likevel var kjent med opprinnelig sensur og begrunnelse for denne sensuren, mener nemnda det er en formell feil at studentene ikke ble gitt anledning til å få sendt med begrunnelse for klage. Nemnda mener dette er en formell feil som kan ha hatt betydning for bedømmelsen av kandidatenes prestasjon. I henhold til lov om universiteter og høyskoler 5-2 (2) oppheves sensurvedtaket for klagesensur i (emnet) for (studentenes navn). Ny klagesensur gjennomføres med nye sensorer. UEks. 2 Klagen tas ikke til følge. I brev oversendt fra student xxx på vegne av 11 studenter, fremmes det klage over formelle feil ved skriftlig eksamen i (emnet) høsten Studentene viser til at 49 % av kandidatene strøk på denne eksamen og at ingen oppnådde karakteren A. De viser også til at det ikke var hjelpemidler tillatt. Studentene mener vanskelighetsgraden i forhold til tidligere eksamener var svært høy. Klagenemnda viser til redegjørelse fra faglærer, mottatt xxxx, hvor det går fram at hun mener alle oppgavene ligger godt innenfor pensum men at spesielt oppgave 4.c er en vanskelig oppgave innenfor pensum. Eksamensoppgaven inneholdt 15 spørsmål som alle vektet likt. Det er imidlertid justert for dette i sensuren ved at kandidatenes poengsum er delt på 13 i stedet for 15 slik at det ble sett bort fra to deloppgaver uten å ta vekk noen poeng. (Faglærer) viser videre til at pensum og hjelpemidler følger retningslinjene fra Nasjonalt råd for økonomiskadministrativ utdanning. Med den justering som er gjort i forbindelse med sensuren, kan klagenemnda ikke se at det foreligger formelle feil ved eksamen i (emnet), jfr. lov om universiteter og høyskoler 5-2 (2). Nemnda mener at det at en eksamensoppgave er vanskelig eller eventuelt vanskeligere enn tidligere eksamensoppgaver i et emne, ikke er en formell feil. UEks. 3: Klagen tas til følge. (Studentens navn) klager over formelle feil ved eksamen i (emnet) våren (Studenten) mener det var gitt manglende informasjon om pensum og opplegg for muntlig eksamen i forkant av eksamen. Faglærer xxxx viser i e-post datert xxxx til at muntlig eksamen i (emnet) alltid har vært gjennomført ved at studentene har måtte vise «bredere» kunnskaper i xxxx enn å forsvare prosjektoppgaven. Videre viser (faglærer) til at informasjon om pensum formidles i forelesning. I tillegg ble informasjon om pensum våren 2013 lagt ut på Fronter, men i feil Fronterrom. Klagenemnda mener det er en formell feil at studentene ikke var gitt informasjon om pensum og opplegg for muntlig eksamen i (emnet) i Fronter. I den forbindelse viser nemnda til at det ikke er obligatorisk fremmøte til forelesning i (emnet) og at Fronter er universitetets nettbaserte plattform for samarbeid og læring og at informasjon derfor skal gis der. 6

16 Sensurvedtaket ved muntlig eksamen i (emnet) for (studentens navn) oppheves og det holdes ny muntlig eksamen med nye sensorer for studenten, jfr. lov om universiteter og høyskoler 5.2(2). I god tid før muntlig eksamen må pensum og opplegg for muntlig eksamen gjøres kjent for (studenten). Ny eksamen gjennomføres tilsvarende ordinær eksamen. Siden den formelle feilen også kan ha hatt betydning for andre studenter som har vært oppe til muntlig eksamen, gis alle studentene som avla muntlig eksamen i (emnet) våren 2013, tilbud om ny muntlig eksamen, jfr. lov om universiteter og høyskoler 5-2 (4). Ny eksamen forutsetter opphevelse av sensurvedtaket ved muntlig eksamen. Klagenemnda konstaterer at eksamen i (emnet) ikke er gjennomført i henhold til emnebeskrivelsen, og finner at dette er en formell feil som berører alle kandidatene. Nemnda finner det likevel ikke rimelig å pålegge alle kandidatene ny muntlig eksamen i samsvar med fastsatt vurderingsordning, men ber Fakultet for xxxx å fastsette en fremtidig vurderingsform i (emnet) som er tilpasset læringsutbyttet i emnet. Klagenemnda ber også fakultetet vurdere om rutinene for informasjon til studentene om pensum m.m. er tilfredsstillende. 7

17 4/15 Faglærerutdanning for tospråklige godkjenning av emnene ERN125 og ERN126 Arkivsak-dok. 15/ Arkivkode. Saksbehandler Tim Hope Saksgang Møtedato Saknr 1 Styret for lærerutdanningene ved UiA /15 2 Styret for lærerutdanningene ved UiA /15 Forslag til vedtak: 1. LU-styret godkjenner ERN125 og ERN126 som emner i Faglærerutdanning for tospråklige 2. Styret ber Avdeling for lærerutdanning legge frem en plan for neste treårsperiode for bruk av de tildelte studieplassene fra KD. Tim Hope Hva saken gjelder Universitetet i Agder har gjennom flere år tilbudt emner til flerspråklige studenter. Bakgrunnen for etableringen av tilbudet var et prosjekt igangsatt av KD som skulle bidra til å gi supplerende fagutdanning til personer med lærerutdanning fra hjemlandet. Studentene får et bachelorvitnemål når kravene i studieplanen er oppfylt. Da prosjektet ble avsluttet, besluttet man fra KDs side å tildele ekstra studieplasser til de institusjonene som ville fortsette å gi tilbud til denne gruppen. Universitetet i Agder har vurdert dette tilbudet som en svært viktig del av samfunnsoppdraget. Antallet studenter har variert mellom 20 og 40 på de ulike emnene. I tillegg til studieplassene fra KD, er det ved UiA øremerket 30 studiepoeng for å dekke studieplanens pedagogiske fag ved en rulleringsordning. Studieplassene fra KD er blitt tildelt ulike fakulteter/institutter for å sikre bredde i fagtilbudet. Dette er et sårbart punkt, fordi en er avhengig av kapasitet og velvilje fra år til år. Det har fått bra så langt, men det er behov for en mer langsiktig planlegging, ikke minst av hensyn til studentene. Innenværende studieår tilbys 30 studiepoeng Mat og helse. Det har vist seg å være svært vellykket, og instituttet ønsker å tilby ytterligere 30 studiepoeng, slik at studentene får en årsenhet. Denne saken gjelder godkjenning av emnene ERN125 og ERN126 som er tilbudet for 2015/16, 30 studiepoeng over et år. 7

18 Saksunderlag ERN125 Mat, helse og identitet 15 sp - Starter høst - Varighet 1 semester - Kristiansand Studium Inngår i Faglærerutdanning for tospråklige, bachelorprogram Anbefalte forkunnskaper Mat og helse 1 (ERN122 Mat, helse og ernæring og ERN121 Mat, helse og læring) eller tilsvarende Læringsutbytte Etter fullført emne skal studenten ha kunnskap om særtrekk ved barn og unges matkultur og deres rolle som forbrukere på matområdet kjenne til mat og måltiders symbolfunksjoner i ulike kulturer, og hvordan mat og måltider inngår i barn og unges identitetsutvikling og sosialisering kjenne til prinsipper og strategier for implementering av helsefremmende kostholdstiltak i skolen og på andre arenaer der barn og unge oppholder seg kunne gjennomføre og kommunisere underveisvurdering og sluttvurdering i skolefaget mat og helse og begrunne den vurderingen som er gjort kunne vurdere ulike sider ved matens og måltidenes helsemessige, kulturelle og miljømessige dimensjoner, og stimulere elevene til å gjøre reflekterte matvarevalg kunne iscenesette måltider innenfor ulike kulturelle og sosiale kontekster og bruke disse ferdighetene som en ressurs i undervisningen kunne diskutere yrkesetiske problemstillinger kunne delta i et profesjonelt lærerfelleskap og bidra i lokalt læreplanarbeid kunne implementere styringsdokumenter som er relevante for undervisningen i mat og helse kjenne til hvordan matvaresystemet påvirker forbrukernes mattilbud og handlingsmuligheter Innhold Helsefremmende kosthold blant barn og unge Mat i forhold til livsstil, kultur og forbruk Samisk mat Måltidet som sosial og kulturell arena Skolemåltidet Mat i naturen Praktisk matlaging Vurdering i mat og helse 8

19 Yrkesetikk Arbeidsformer og arbeidsomfang Undervisningen består av videoforelesninger, demonstrasjoner, oppgaver med og uten presentasjon, nettdiskusjon, bruk av digitale verktøy, praktisk matlaging og prosjektarbeid. To samlinger á tre dager. Arbeidsomfanget er beregnet til ca. 400 timer. Vilkår for å gå opp til eksamen Godkjent krav til obligatorisk deltakelse Bestått arbeidskrav beskrevet i semesterplanen Eksamen 6 timers individuell hjemmeeksamen med gradert karakter. Se nærmere informasjon i semesterplanen. Studentevaluering Emneansvarlig avgjør om det skal gjennomføres midtveisevaluering eller sluttevaluering i form av et møte mellom faglærer og 2-3 studentrepresentanter for alle teoriemner, jfr. normalordningen i kvalitetssikringssystemet, pkt I visse emner kan det være behov for sluttevaluering i stedet for midtveisevaluering, evt. begge deler. Tilbys som enkeltemne: Ja, med forbehold om ledig plass/kapasitet. Studiepoengreduksjoner Overlapper 15 sp med ERN115 og 15 sp med ERN119 Fakultet Fakultet for helse- og idrettsvitenskap 9

20 HJEM ERN126 Mat, helse og entreprenørskap 15 sp - Starter vår - Varighet 1 semester - Kristiansand Studium Inngår i Faglærerutdanning for tospråklige, bachelorprogram Anbefalte forkunnskaper Mat og helse 1 (ERN122 Mat, helse og ernæring og ERN121 Mat, helse og læring) eller tilsvarende Læringsutbytte Etter fullført emne skal studenten Innhold ha kunnskap om råvarer og teknologi som er knyttet til tradisjon og innovasjon kunne se muligheter for samarbeid mellom skole og lokalt næringsliv kjenne til programområder i videregående opplæring som bygger på faget mat og helse i grunnskolen kjenne til de valgfagene som henter elementer fra mat og helse kunne bruke entreprenørskap som læringsstrategi kunne anvende innovative ferdigheter til å skape og prøve ut nye produkter, og bruke disse ferdighetene i skapende arbeid med elever kunne opprette, drive og avvikle en studentbedrift ha kunnskap om forsknings- og utviklingsarbeid i mat og helse og aktuelle valgfag kunne planlegge, gjennomføre og rapportere prosjekt i mat og helse ha innsikt i hvordan ny viten innen fagområdet mat og helse er forankret og etablert ha innsikt i hvordan valgfag med elementer fra mat og helse kan gjennomføres Tradisjon og innovasjon Samarbeid med næringslivet Valgfag med elementer fra mat og helse Programområder i videregående skole som bygger på mat og helse Produktutvikling Pedagogisk entreprenørskap som læringsstrategi Forsknings- og utviklingsarbeid Entreprenørskapsbedrifter i skolen Prosjektarbeid Arbeidsformer og arbeidsomfang 10

21 Undervisningen består av videoforelesninger, demonstrasjoner, oppgaver med og uten presentasjon, nettdiskusjon, bruk av digitale verktøy, praktisk matlaging og prosjektarbeid. To samlinger á tre dager. Arbeidsomfanget er beregnet til ca. 400 timer. Vilkår for å gå opp til eksamen Godkjent krav til obligatorisk deltakelse Bestått arbeidskrav beskrevet i semesterplanen Eksamen Prosjektoppgave (individuell eller i gruppe med maks. tre studenter). Gradert karakter. Se nærmere informasjon i semesterplanen. Studentevaluering Emneansvarlig avgjør om det skal gjennomføres midtveisevaluering eller sluttevaluering i form av et møte mellom faglærer og 2-3 studentrepresentanter for alle teoriemner, jfr. normalordningen i kvalitetssikringssystemet, pkt I visse emner kan det være behov for sluttevaluering i stedet for midtveisevaluering, evt. begge deler. Tilbys som enkeltemne: Ja, med forbehold om ledig plass/kapasitet. Studiepoengreduksjoner Overlapper 15 sp med ERN117 og 15 sp med ERN120 Fakultet Fakultet for helse- og idrettsvitenskap 11

22 Orienteringssaker Saknr Arkivsak Tittel 1/15 15/ Orienteringssaker til LU-styret 12

23 Arkivsak.: 15/00217 Saksbeh.: Tim Hope Dato: Saksfremlegg Utv.saksnr Utvalg Møtedato 3/15 Styret for lærerutdanningene ved UiA Orienteringssaker til LU-styret 1. Orientering fra dekan for lærerutdanning om NRLUs arbeid 2. Orientering fra studieleder Ingeborg E. Fredwall om arbeidet med å videreutvikle Forum for lærerutdanning som drøftingsarena for lærerutdanningsrelevante saker. 17TUhttp:// Forslag til vedtak: LU-styret tar sakene til orientering Tim Hope V 1