Barna liker mer enn vi tror. intoleranse, Allergi eller. Lavkarbo til barn, hva er forskjellen? sunt eller skadelig? Matentusiast Andreas Viestad:

Transkript

1 Nr M E I E R I P R O D U K T E R E R N Æ R I N G L I V S S T I L K U N N S K A P Matentusiast Andreas Viestad: Barna liker mer enn vi tror Allergi eller intoleranse, hva er forskjellen? Lavkarbo til barn, sunt eller skadelig? MELK

2 4 Foto: ketil jacobsen innhold Slipp barna til på kjøkkenet Andreas Viestad ønsker at barn skal lære mer om maten vi spiser og hvor den kommer fra. I fjor åpnet han Geitmyra matkultursenter for barn midt i Oslo. Dit kommer skoleklasser for en uke av gangen, de dyrker og sanker mat og er med og lager den. 8 lavkarbo til barn sunt eller skadelig? Det finnes ikke studier på friske barn som har hatt et lavkarbokosthold over tid. Vi vet imidlertid at barn trenger karbohydrater for å orke å være i aktivitet. Dessuten kan strenge dietter legge hindringer i veien for barnas sosiale utfoldelse. 10 Allergi eller intoleranse, hva er forskjellen? Melkeproteinallergi, laktoseintoleranse og melkeproteinintoleranse er tre forskjellige diagnoser. Først når eventuelle matreaksjoner er utredet hos fastlegen kan man legge om kostholdet og da i samråd med helsepersonell. 12 Frokost gir mange næringsstoffer Frokost er en viktig del av et variert kosthold og gjør det enklere å få i seg alle næringsstoffene kroppen trenger. Å starte dagen med frokost er derfor en god vane. 14 Bursdag i det fri Med vår og varme i lufta er det synd å be barna om å komme inn for å spise bursdagsmåltidet. Vi gir deg forslag til noen retter som passer fint å ta med seg ut. 16 Nye og interaktive nettsider Gå inn på våre nye nettsider på og test ut frokostkalkulatoren og de andre nyttige verktøyene. Det er egne sider for helsepersonell og for dem som jobber i skolen Foto: melk.no/bård ek Foto: melk.no/astrid hals 2 MELK 1.12

3 LEDER Barna fortjener sunne kostvaner Mange har de siste årene vært opptatt av rask mat, og «take away» har blitt et mye brukt begrep i dagligtalen. Nå ser vi at trenden går i retning av mer naturlig mat og matlaging «fra bunnen av». Jamie Oliver har lenge hatt fokus på råvarer og matlaging i Storbritannia og USA. Her i Norge har vi blant annet Andreas Viestad som brenner for dette, og som er spesielt opptatt av at barn skal oppleve gleden av å lage mat, og at de skal få mer kunnskap om råvarene. Vi har intervjuet den engasjerte matformidleren på Geitmyra matkultursenter for barn, som ble startet opp i fjor. Sunne, trygge og varige kostvaner etableres tidlig. Forskning viser at matvaner hos små barn legger grunnen for hvilken mat man velger som voksen. Spesielt for barn i vekst er meieriprodukter en viktig kilde til proteiner, kalsium, fosfor, B-vitaminer og magnesium. Tran er det eneste kosttilskuddet Helsedirektoratet anbefaler så lenge kostholdet ellers er variert. Likevel kommer stadig nye produkter som skal skape nye og til dels ubegrunnede behov. Dette ser vi blant annet i forbindelse med tilskudd til små barn, og det er bekymringsfullt. Barn bør spise de samme matvarene som resten av familien. Det gir dem de beste forutsetningene for å få et naturlig forhold til mat senere i livet. Når det gjelder melk anbefaler Helsedirektoratet at lett-, ekstra lett eller skummet melk introduseres som drikkemelk fra 12 måneders alder. Mindre mengder melk kan brukes i matlaging fra 10 måneders alder. I den senere tid har lavkarbo fått mye oppmerksomhet, og noen mener at også barn kan spise lavkarbo. Det er begrenset med forskning på de ernæringsmessige konsekvensene av lavkarbo til barn. I tillegg kan strenge dietter gjøre det problematisk for barn i sosiale sammenhenger som bursdager og på middagsbesøk hos venner. Foreldre har et stort ansvar for at barna får gode matvaner. En del nordmenn reagerer på matvarer, for eksempel meieriprodukter, og må holde seg unna ulike produkter. Forskning viser imidlertid at andelen som tror de ikke tåler melk er mye høyere enn andelen som faktisk får påvist en allergi eller intoleranse. Å kutte ut matvarer kan blant annet gi utfordringer når det gjelder å dekke næringsstoffbehovet. Den beste forutsetningen for å kunne spise sunt og variert, er å inkludere flest mulig matvarer i kostholdet. Våre ernæringsfysiologer har derfor et godt råd å komme med: Sørg for å få en skikkelig diagnose på intoleranse eller allergi før du begynner å kutte ut matvarer. Den beste starten på dagen for kroppen er en god frokost. I denne utgaven av MELK kan du blant annet lese at de som spiser frokost gjerne spiser sunnere resten av dagen sammenliknet med de som ikke spiser frokost. Vi ønsker deg en fin sommer med vårt motto: Ingen morgen uten frokost. Ingen frokost uten melk! Barn bør spise de samme matvarene som resten av familien. Det gir dem de beste forutsetningene for å få et naturlig forhold til mat senere i livet. Utgiver: Opplysningskontoret for Meieriprodukter (Melk.no), Postboks 1011 Sentrum, 0104 Oslo Besøksadresse: Borggata 1 oppgang A, 0650 Oslo. Grønt nummer: , telefon: , faks: , e-post: post@melk.no, Internett: Ansvarlig redaktør: Ida Berg Hauge Redaktør: Kaja Helland-Kigen Redaksjonell tilrettelegging og grafisk produksjon: Edit Communication AS Forsidefoto: Ketil Jacobsen Layout: Rolf-Arne Sand Ønsker du å abonnere, reservere deg eller få flere blader tilsendt, kontakt: Opplysningskontoret for Meieriprodukter (Melk.no), Postboks 1011 Sentrum, 0104 Oslo. Telefon: , faks: , Internett: e-post: post@melk.no Ida Berg Hauge Daglig leder Opplysningskontoret for Meieriprodukter (Melk.no) MELK

4 Foto: ketil jacobsen Skoleklasser kommer hit en uke av gangen, og får oppleve å være ute i hagen og på jordet, forteller Andreas Viestad. Noe av det som er viktig for oss er å vise sammenhengen mellom maten vi spiser og hvor den kommer fra. Foreldre har et ansvar for å lære barn om smak gjennom å bidra til varierte matopplevelser. 4 MELK 1.12

5 BARN OG UNGDOM Slipp barna til på kjøkkenet Andreas Viestad vil bidra til at den økende matinteressen i landet ikke bare skal gjelde restauranter og mesterkokker. Han vil ha barna i fokus og har startet opp et matkultursenter for barn og unge. Jeg har blitt stadig mer opptatt av hva vi lærer barn om mat. Derfor ville jeg bidra til å skape en arena der barn kan erverve seg viktig matkunnskap de vil ha glede av resten av livet, samtidig som de opplever matglede, forteller en engasjert Andreas Viestad. Barn er en kjemperessurs. Noen ganger snakker vi voksne bare om hva slags mat vi serverer barna. Men hvis vi tar barna med på matlagingen, så blir mat mer spennende også for dem. Da kan det bli mindre farlig å smake noe nytt, og det er en veldig fin opplevelse for både voksne og barn, forteller Viestad. Formidler av matkunnskap Viestad er en mann med mye kunnskap. Han har blant annet forfattet flere bøker om mat, jobbet som matskribent og vært programleder i et internasjonalt matprogram. Han har også mottatt prisen Gullpennen for sin evne til å formidle matkunnskap. I mer enn ti år har Viestad Tekst: Kine Camilla Tøften Kommunikasjonssjef Melk.no vært involvert i molekylær gastronomibevegelsen, blant annet gjennom samarbeid med den franske matforskeren Hervé This. Unik gård midt i byen Andreas kom første gang til Geitmyra gård i 2008 og bestemte seg raskt for at dette ville være en flott arena for å lære barn om mat. Det er noe så sjeldent som en gård midt i Oslo. Det tok nærmere tre år å få alt på plass, fra leiekontrakten med kommunen til finansiering og oppussing og restaurering, forteller Viestad, som mener at all jobben som er lagt ned er verdt det. Mange besøk Det er ikke bare Viestad som har kjent gleden over stedet. Geitmyra matkultursenter for barn åpnet dørene i september 2011, og mange barn har allerede vært innom på kurs og undervisningsopplegg. Skoleklasser kommer hit en uke av gangen, og får oppleve å være ute i hagen og på jordet. De dyrker og sanker mat, og ikke minst lager vi masse god mat i fellesskap. Noe av det som er viktig for oss er å vise sammenhengen mellom maten vi spiser og hvor den kommer fra. Vi snakker om ulike typer fett og karbohydrater og hva det betyr for helsa, og vi snakker om bærekraftig forbruk, forteller han. Annerledes matte- og naturfagtimer Kurs og undervisning formidles gjennom skoler, Aktivitetsskolen (SFO), barnehager, fritidskurs og Åpen Gård-arrangementer. Gjennom dette matkultursenteret ønsker vi å formidle at mat er spennende Om Andreas Viestad Forfatter, journalist og matskribent Har forfattet flere bøker om mat, jobber som matskribent og har vært programleder i norske og internasjonale tv-programmer om mat Cand. mag. fra Universitetet i Oslo med fagene historie, statsvitenskap og medievitenskap Startet å jobbe med sin drøm om et matkultursenter for barn da han oppdaget Geitmyra gård i 2008 Har mottatt prisen Gullpennen for sin evne til å formidle matkunnskap Har fra 2008 hatt en fast spalte i The Washington Post der han skriver om mat og vitenskap MELK

6 BARN OG UNGDOM Geitmyra matkultursenter for barn Til Geitmyra kommer skoleklasser for en uke av gangen. Her får de se sammenhengen mellom maten de spiser og hvor den kommer fra. Foto: mette randem Holder til på Geitmyra gård, som ligger midt i Oslo. Dørene åpnet i september 2011 Organisert som en stiftelse, stiftet av Andreas Viestad, og drives med midler fra offentlige og private givere Samarbeider med Geitmyra skolehager som ligger like ved Har som mål å bidra til at barn og unge blir glade i mat som gjør dem godt gjennom skreddersydde kurs og undervisningsopplegg Undervisningsopplegget har fokus på å vise sammenhengen mellom maten vi spiser og hvor den komme fra: Her dyrkes, sankes og lages mat i fellesskap Tilbyr kurs og undervisning gjennom skolene, Aktivitetsskolen (SFO), barnehager, fritidskurs og Åpen Gård-arrangementer Mer informasjon finnes på og sunt, og at det er mye glede i god mat! Dessuten er det mye kunnskap i mat, og det er en flott innfallsvinkel når man jobber med fag som matte og naturfag. Arbeidet blir morsommere og mer praktisk, forteller han. Vi måler og regner på hvor mye som skal til for å lage en oppskrift for så og så mange mennesker, vi ser på komposten og livet der, og lærer om hvordan plantene vokser. Barna er nysgjerrige og fascinerte, og kontaktlærerne forteller i etterkant at dette er erfaringer de stadig kommer tilbake til. For mye ferdigmat Den største utfordringen med barn og unges kosthold i dag er at de spiser for ensformig. Mange spiser ferdigmat, og nesten all ferdigmat er helt lik. Om du spiser 20 forskjellige ferdigmatprodukter i løpet av en måned, så er det nesten som å spise den samme tingen 20 ganger, mener han. Viestad hevder at foreldre har et ansvar for å lære barn om smak gjennom å bidra til varierte matopplevelser. Han mener nøkkelen ligger i å skape engasjement og involvering hos barna. Det er viktig å ta med barna inn på kjøkkenet, lage mat sammen, bruke barna som ressurs, utfordre dem og også seg selv. Smak er noe man lærer seg, og vi får mye igjen når vi oppmuntrer barna til å involvere seg mer i matlaging, forteller han. Våg mer! Etter å ha arbeidet mye med barn og matlaging, har Viestad et godt råd til foreldre som lurer på hvordan de kan skape suksess Barn synes mat er spennende, og ofte liker de mat som vi voksne ikke tror de liker. med felles matlaging i hjemmet og økt interesse for mat hos barna. Vi må våge mer når det kommer til mat og barn! Barn synes mat er spennende, og ofte liker de mat som vi voksne ikke tror de liker. Noen ganger prøver jeg for moro skyld noe helt nytt på kursene, og så blir det en kjempesuksess. Som da vi serverte snegler på sjømatdagen. Noen hatet det, men mange flere elsket det, avslutter Andreas Viestad. 6 MELK 1.12

7 SMÅSTOFF Foto: melk.no/morten brun Melk.no på frokostreise i Norge Undersøkelser Melk.no har gjort viser at 8 av 10 nordmenn spiser frokost hver dag, og at mange spiser grovbrød og drikker melk eller vann til. Ida Berg Hauge, daglig leder i Melk.no, skal besøke alle Norges fylker for å finne ut om tallene fra undersøkelsen stemmer. Hvor store variasjoner er det egentlig på det norske frokostbordet? Kunnskapen fra Norges-turneen skal brukes til å lage en handlingsplan for hvordan vi skal bevare den unike norske frokosten i fremtiden, en rapport som skal finne veien til både matog kunnskapsministeren. Nytt undervisningsmateriell om frokost Studier viser at å hoppe over frokosten kan gjøre det vanskeligere for barn å konsentrere seg og lære nye ting i løpet av formiddagen. Melk.no har laget et undervisningsopplegg om frokost. Dette består av en kort power point-presentasjon om frokost med lærerveiledning, frokostkalkulator på en brosjyre om frokost og matpakke og en premie til elevene (linjal). Materiellet kan lastes ned eller bestilles gratis på Foto: melk.no/espen neersveen Skolemelk? Ja! Fordi Nye matpakkeplakater Vi har laget nye plakater med bilder av matpakker. Plakatene har friske farger og kan pynte opp veggene på kontoret, skolekjøkkenet eller i klasserommet. Du kan bestille dem gratis på en kartong skolemelk er kilde til kalsium, fosfor, vitamin B 2, vitamin B 12, protein og magnesium. kalsium er blant skjelettets byggesteiner, og skjelettet bygges opp til vi er i slutten av 20-årene. matpakken blir mer allsidig og mettende når den består av grove kornprodukter, grønnsaker og en kartong skolemelk. med skolemelk og god matpakke til lunsj fristes kanskje ikke barna så lett av søt drikke og usunne mellommåltider. skummet melk og ekstra lett melk er merket med nøkkelhullet, noe som betyr at de er et sunnere valg. Det finnes flere nøkkelhullsmerkede skolemelkvarianter. smaksatt skolemelk er et godt alternativ til vanlig hvit melk. Den inneholder lite eller ikke noe tilsatt sukker, men de samme næringsstoffene som vanlig melk. Visste du at det finnes nå både laktosereduserte og laktosefrie meieriprodukter på markedet? Både melk, yoghurt, fløte og rømme finnes helt fri for laktose. Dette er gode alternativer for dem med laktoseintoleranse. Når kan barn begynne å drikke melk? Mange er usikre på når små barn kan starte med å drikke vanlig melk. Både proteiner, kalsium og fosfor, som du finner i melk og meieriprodukter, er viktig for barn i vekst. Melk er også en kilde til magnesium og flere B-vitaminer. Her er anbefalingene om melk til barn fra Helsedirektoratet: 0-12 måneder: Morsmelk eller morsmelkerstatning som drikkemelk og i matlaging. Fra 10 måneder: Mindre mengder kumelk eller morsmelkerstatning kan benyttes i matlaging, for eksempel middag og grøt. Yoghurt og syrnet melk, helst sammen med kornvarer eller som dessert. Fra 12 måneder: Skummet, ekstra lett og lettmelk som drikkemelk dersom barnet har normal vekstutvikling. Mengden kumelk og kumelkprodukter til små barn bør begrenses til maksimalt cirka 5 6 dl per dag, inkludert yoghurt, for at ikke melk skal fortrenge mer jernrike matvarer. Les mer om barn og melk på våre nettsider: Foto: melk.no/jarle nyttingnes MELK

8 KUNNSKAP Lavkarbo til barn sunt eller skadelig? Vi ser en økende tendens til at småbarnsfamilier ønsker å leve på lavkarbo. Men er dette sunt eller skadelig for barn? Utfordringer knyttet til å følge en slik diett kan være mangelfullt inntak av næringsstoffer, samt hva det gjør med barnas forhold til mat. Foto: melk.no/astrid hals Tekst: Christine Henriksen Førsteamanuensis i ernæring Atlantis Medisinske Høgskole Barn er i større grad enn voksne avhengige av de vitaminene og mineralene som finnes i karbohydratrike matvarer som korn og rotfrukter. I motsetning til stillesittende voksne, trenger barn også rikelig med karbohydrater for å orke å leke og være i aktivitet. Lavkarbo gir lavere næringsstoffinntak Studier på voksne viser at lavkarbokost gir lavere inntak av energi og næringsstoffer som tiamin, folsyre, vitamin C, antioksidanter, jern og magnesium (1). Disse næringsstoffene er essensielle for barns vekst og utvikling, og mangler kan i verste fall lede til alvorlig sykdom. Det finnes imidlertid ikke studier på friske barn som har hatt et lavkarbokosthold over tid. Men vi har undersøkelser av barn med epilepsi som bruker ketogen diett (streng lavkarbo) som en del av behandlingen. Undersøkelsene antyder økt risiko for veksthemning, nyresten og benbrudd (2). Det er imidlertid usikkert om disse resultatene kan overføres til friske barn. Gode kostvaner dannes tidlig Et annet spørsmål er hvordan vi kan etablere sunne, trygge og varige kostvaner hos barna når naturlig mat fremstilles som uheldig og farlig? Den norske HEIAstudien har vist at foreldre er viktige rollemodeller for barna på godt og vondt (3). Det er ikke til å legge skjul på at de voksne ofte går på diett for å bli slanke. Et overdrevent fokus på å være tynn er ikke uproblematisk å overføre til barn. Hvilke følger dette kan få for barnas kroppsbilde og forhold til mat kan vi bare spekulere i. 8 MELK 1.12

9 Sosialt hemmende for barn I tillegg kan strenge dietter legge hindringer i veien for barnas sosiale utfoldelse. Det kan være problematisk å delta i bursdagsfeiringer og middagsbesøk hos venner. Konsekvensene er såpass store at foreldre bør tenke seg nøye om før de setter barna sine på diett, med mindre det er nødvendig på grunn av matallergi eller metabolske sykdommer. Hvordan kan vi etablere sunne, trygge og varige kostvaner hos barna når naturlig mat fremstilles som uheldig og farlig? Velg de riktige karbohydratene Hva skal vi så anbefale til familier der både voksne og barn sliter med vektproblemer? Ved å velge langsomme karbohydrater, får man det beste fra to verdener. Fullkornsprodukter er gunstige for blodsukkeret, gir metthetsfølelse og inneholder viktige vitaminer og mineraler. Langsomme karbohydrater kombinert med tilstrekkelig protein har en dokumentert effekt på vektbalansen (4). En slik kost inkluderer grovt brød, magre meieriprodukter, grønnsaker, frukt, fisk og magert kjøtt. En stor europeisk studie har vist at denne kosten er effektiv og trygg også for barn (5). Referanser 1. Gardner et al. Micronutrient quality of weight-loss diets that focus on macronutrients: results from the A TO Z study. Am J Clin Nutr Aug;92(2): Groesbeck, Bluml and Kossoff. Long-term use of the ketogenic diet in the treatment of epilepsy. Dev Med Child Neurol Dec;48(12): Bjelland et al. Overweight and waist circumference among Norwegian 11-year-olds and associations with reported parental overweight and waist circumference: The HEIA study. Scand J Public Health Nov;38(5 Suppl): Larsen TM et al. Diets with high or low protein content and glycemic index for weight-loss maintenance. N Engl J Med Nov 25;363(22): Papadaki et al. The effect of protein and glycemic index on children s body composition: the DiOGenes randomized study. Pediatrics Nov;126(5):e Få nordmenn spiser ekstrem lavkarbo I november 2011 gjennomførte Synovate på oppdrag fra Melk. no en landsrepresentativ undersøkelse om dietter og lavkarbo blant nordmenn. I media kan man få inntrykk av at «alle» går på lavkarbo. Denne undersøkelsen viser noe annet. Tekst: Kaja Helland-Kigen Klinisk ernæringsfysiolog Melk.no Totalt oppgir 17 % av deltakerne i undersøkelsen at de går på eller har gått på diett i løpet av de siste 12 månedene. Av dem som går eller har gått på diett er to av tre kvinner. Det betyr at nesten en av fire norske kvinner går eller har gått på diett det siste året nordmenn på lavkarbo Lavkarbo kan se ut til å være nordmenns foretrukne diett. Blant dem som går eller har gått på diett, er det 44 % som velger lavkarbo. Myndighetenes kostråd for vektreduksjon kommer på andreplass: Det er 15 % som oppgir at de følger disse rådene. På tredjeplass finner vi Roede-metoden, som 8 % følger eller har fulgt. Videre nevnes lav GI-diett (Dr. Lindbergs), pulverkur og at man unngår eller kutter ned på enkelte matvarer. Har vi blitt mer positive til fett? Man kan tenke seg at alt fokuset på lavkarbo i media gjør at nordmenn blir mer positive til fett. Mer enn hver femte nordmann (22 %) oppgir i vår undersøkelse at de har blitt mer positive til fett i kostholdet, mens 10 % er blitt mer negative. Samtidig ser vi at så mange som 66 % ikke har endret synet sitt på fett. Vi ser at det er flere som er blitt mer positive til fett blant dem som går på lavkarbodietter. Bare en av fem oppnår ketose Det er store forskjeller på hvor mye karbohydrater de som går eller har gått på lavkarbo inkluderer i kostholdet sitt. En av fem oppgir at de spiser så lite karbohydrater at de oppnår ketose, som vil si at inntaket av karbohydrater utgjør < 10 % av energiinntaket eller < g/dag. En av ti velger å inkludere g karbohydrater i det daglige kostholdet, som tilsvarer % av energiinntaket og regnes som moderat lavkarbodiett. Flesteparten, hele 85 %, oppgir at de reduserer inntaket av sukker, hvitt mel, pasta, ris, poteter og andre raske karbohydrater. Det er altså få som velger de ekstreme variantene av lavkarbo. Bare 32 % oppgir at de har økt fettinntaket, men like mange sier at de har redusert inntaket av fett. Kostendringer i tråd med myndighetenes råd? Som vi ser av tallene velger de fleste, også de som går på lavkarbo, å gjøre endringer i kostholdet som kanskje er mer i tråd med kostrådene fra Helsedirektoratet. Under halvparten av de som oppgir å gå eller ha gått på lavkarbo velger å spise under 120 g karbohydrater per dag. Det kan virke som det er en utbredt feiloppfatning av hva Helsedirektoratet anbefaler at vi skal spise. De anbefaler ikke raske karbohydrater, men at vi skal: Spise minst fem porsjoner grønnsaker, frukt og bær hver dag, hvorav halvparten bør være grønnsaker Spise grove kornprodukter hver dag Unngå mat og drikke med mye sukker til hverdags Kilder: Undersøkelse om dietter, Synovate/Melk.no. Norske anbefalinger for ernæring og fysisk aktivitet. Helsedirektoratet, MELK

10 Foto: melk.no/bård ek Allergi eller intoleranse, hva er forskjellen? I dag er det mange som snakker om allergi og intoleranse om hverandre uten å spesifisere forskjellen. Melkeproteinallergi, laktoseintoleranse og melkeproteinintoleranse er tre forskjellige diagnoser som har ulik innvirkning på hvordan du kan sette sammen kostholdet ditt. 10 MELK 1.12

11 ernæring Dersom du mener at du eller barnet ditt kan reagere på melk og meieriprodukter på en eller annen måte, er det viktig å få en utredning hos fastlegen din, gjerne i samarbeid med en klinisk ernæringsfysiolog. Viktig med en ordentlig diagnose «Gullstandarden» for utredning av matreaksjoner er at man først tar prikktester og blodprøver for å undersøke om det kan foreligge en allergi. Ved allergimistanke følger man opp med matforsøk. Prikktester og blodprøver er ikke alene nok til å gi en allergidiagnose. Tekst: Hanne Hennig Havdal Ernæringsfysiolog Melk.no Omlegging av kostholdet må alltid skje i samråd med helsepersonell, gjerne klinisk ernæringsfysiolog. Legg om kostholdet i samråd med helsepersonell Melk og meieriprodukter er en naturlig og viktig del av det norske kostholdet og er kilde til både proteiner, kalsium, fosfor, magnesium, vitamin B 12 og vitamin B 2. Derfor er det nødvendig å få klarhet i om man må ta disse matvarene helt ut av kostholdet, eller om man fortsatt kan spise noe, når det er mistanke om en allergi eller intoleranse. Omlegging av kostholdet må alltid skje i samråd med helsepersonell, gjerne klinisk ernæringsfysiolog. Melkeproteinallergi En melkeproteinallergi betyr at kroppens immunforsvar reagerer på et eller flere av proteinene i melk og meieriprodukter. Cellene i immunforsvaret ser på proteinet som «fremmed» og setter i gang en reaksjon. Symptomene vil ofte komme raskt, fra noen minutter til en halv time etter matinntak, og de vil ofte komme fra hud, mage- og tarmkanal og luftveier. Det kan også gå noe lengre tid, men sjelden mer enn et par timer. Melkeproteinallergi er først og fremst et problem i tidlige barneår, og barnet vokser det vanligvis av seg før skolealder. Laktoseintoleranse Intoleranse betyr «manglende evne til å tåle». Laktoseintoleranse innebærer at man tåler laktose dårlig. Laktose er det samme som melkesukker, og det finnes naturlig i melk og meieriprodukter. I tarmen brytes laktose ned til glukose og galaktose av et enzym som kalles laktase. Dette er nødvendig for at laktosen skal kunne tas opp i tarmen. Ved laktoseintoleranse er laktase fraværende eller redusert, slik at fordøyelsen av laktose blir ufullstendig. Manglende fordøyelse av laktose kan gi symptomer som mageknip, oppblåsthet, diaré og oppkast. I store deler av verden er laktoseintoleranse det normale, men i Nord-Amerika og Nord-Europa regner man med at kun 2 5 % er laktoseintolerante. Melkeproteinintoleranse Ved melkeproteinintoleranse ser man gjennom kostforsøk at en person reagerer på melk og meieriprodukter, men uten at dette slår ut på noen laboratorietester. Det kan skyldes manglende evne til å tåle ett eller flere av melkeproteinene, men i motsetning til ved melkeproteinallergi er ikke immunforsvaret koblet inn i reaksjonen. Symptomene kan ofte være de samme som ved en allergi, men de kommer gjerne senere og er ikke like kraftige. Kostråd ved de ulike diagnosene Ved melkeproteinallergi må alle meieriprodukter utelates fra kostholdet. Melk og meieriprodukter inngår i svært mange matvarer. Les derfor varedeklarasjonen på matvarer nøye. Melkeprotein kan deklareres som melkeprotein, melkepulver, tørrmelk, kasein, kaseinat, myse, skummetmelkpulver, ost, ostepulver, rømme, fløte og crème fraîche (listen er ikke fullstendig). Ved laktoseintoleranse trenger man ikke å utelate meieriprodukter helt fra kostholdet. Det er store forskjeller på laktoseinnholdet i forskjellige produkter. Gulost, syrnede produkter, laktosefrie og laktosereduserte produkter tåles ofte godt. Ved melkeproteinintoleranse kan man tåle noe meieriprodukter, og det vil være individuelle variasjoner. Kilder Norges Astma- og allergiforbund; Drevon, C.A, Blomhoff, R. & Bjørneboe, G-E. A. (2007). Mat og medisin. Geissler, C. & Powers, H. (2005). 11. utgave. Human Nutrition. MELK

12 ernæring Foto: melk.no/aina hole Sunnere frokostspisere Nyere forskning viser at frokostspising gjør det lettere å få nok av de næringsstoffene kroppen trenger hver dag. En rekke observasjonsstudier viser at de som spiser frokost får i seg en mer tilfredsstillende mengde av både energigivende næringsstoffer, vitaminer og mineraler i løpet av dagen. Kostholdet til frokostspiserne inneholder i tillegg mer fiber, kalsium, vitaminer og mineraler, samt mindre fett og kolesterol og færre kalorier. Nyere forskning viser at frokostspising gjør det lettere å få i seg nok av de næringsstoffene kroppen trenger hver dag. Frokost gir mange næringsstoffer Frokost er en viktig del av et variert kosthold, og gjør det enklere å få i seg alle næringsstoffene kroppen trenger. Å starte dagen med frokost er en god vane. Tekst: Heidi Kathrine Ruud Klinisk ernæringsfysiolog Melk.no Derfor er det positivt at hele 8 av 10 nordmenn spiser frokost hver dag. De som ikke spiser frokost kan med fordel være ekstra bevisste på hva de spiser resten av dagen. Frokostpåfyll av næringsstoffer Daglig påfyll av energigivende næringsstoffer som protein, karbohydrater og fett, i tillegg til vitaminer, mineraler og antioksidanter, er nødvendig for at kroppen skal fungere optimalt. Helsedirektoratet gir anbefalinger for næringsstoffinntak, og disse varierer etter kjønn, alder og fysisk aktivitetsnivå. Barn trenger frokost Studier viser at barn som ikke spiser frokost oftere spiser mer fet og usunn mat i tillegg til at de har et lavere inntak av flere næringsstoffer som vitamin B 6, jern, kalsium og magnesium. For barn i vekst er det ekstra viktig med nok næringsstoffer. Også for unge og voksne som ikke spiser frokost kan det være vanskelig å dekke kroppens behov. For frokostskulkerne er det derfor ekstra viktig å spise riktig og variert til resten av dagens måltider. Prioriter frokosten Dårlig matlyst og liten tid på morgenen kan være en av årsakene til at noen velger å droppe frokosten. Et godt tips kan være å planlegge og gjøre klar frokosten, og gjerne matpakken, dagen i forveien. Forsøk noe nytt til frokost dersom matlysten er dårlig. Og husk: Litt frokost er bedre enn ingenting! Kilder Hoyland A. A systematic review of the effect of breakfast on the cognitive performance of children and adolescents, Nutrition Research Reviews (2009):22; Marangoni et al. Acta Biomed 2009;80: Consensus document. Frokostundersøkelsen, Melk.no/Synovate. 12 MELK 1.12

13 SMÅSTOFF Smoothie-brosjyre i ny drakt Vår populære brosjyre om smoothie har kommet i ny utgave. Når du drikker smoothie med meieriprodukter, kan du på en smakfull måte få i deg både kalsium og proteiner. I tillegg inneholder smoothie frukt og bær, som er en del av fem om dagen. Enklere blir det ikke! Bestill den inspirerende brosjyren på If we could give every individual the right amount of nourishment and exercise, not too little and not too much, we would have found the safest way to health.» Hippokrates Faglig oppdatering med nyhetsbrev fra Melk.no Melk.no kan hjelpe deg med å holde deg faglig oppdatert. Vi sender 6 8 ganger i året ut nyhetsbrev som tar for seg aktuelle tema innen ernæring og helse, samt kostholdstips og oppskrifter. Ønsker du å abonnere, kan du registrere deg på Vi har tre forskjellige nyhetsbrev, avhengig av yrke og interesseområde: Variert laktoseinnhold i meieriprodukter Laktoseinnholdet i meieriproduktene varierer mye. Laktoseintolerante må prøve seg frem for å se hvor mye laktose de tåler per dag. De fleste kan tåle litt laktose i hvert måltid. Her er eksempler på laktoseinnholdet i noen meieriprodukter: Produkt Et glass ekstra lett melk (1,5 dl) Et glass syrnet melk (1,5 dl) Et glass laktoseredusert melk (1,5 dl) Et glass laktosefri melk (1,5 dl) Et lite beger yoghurt (125 g) Et beger skyr (160 g) En porsjonspakke meierismør (12 g) Smøreost til en brødskive (15 g) Et halvt beger Cottage cheese (150 g) En skive brunost (8 g) En skive gulost (10 g) Informasjon om kosthold og helse til barn og unge Informasjon om kosthold, helse og livsstil Nytt fra forskningen til autorisert helsepersonell Laktoseinnhold per porsjon 6,8 7,2 g 6 7,5 g 0,3 g < 0,2 g 5,4 8,3 g 5,3 g 0,07 g 0 0,5 g 2,3 g 3 3,7 g 0 0,07 g Foto: melk.no/torben hjulman Mindre melk, mer ost og yoghurt Måten vi bruker meieriprodukter på i Norge forandrer seg. I 2011 skjedde det flere endringer i forbruksmønsteret: I løpet av 2011 drakk hver av oss omtrent 93,5 liter melk i gjennomsnitt. Dette er 2,3 % mindre enn i I løpet av 2011 spiste og drakk hver av oss i gjennomsnitt 10,5 liter yoghurt, som tilsvarer en økning i inntaket på 1,4 % sammenliknet med Vi spiser mindre norsk yoghurt og mer utenlandsk. Vi spiser stadig mer ost. I løpet av fjoråret spiste vi 17,5 kg ost hver, det er 1 % mer enn i Man ser imidlertid samme trend som for yoghurt: Vi spiser mer utenlandsk og mindre norsk ost. Foto: melk.no/bård ek MELK

14 Bursdag i det fri Foto: melk.no/astrid hals Nå som våren er her og temperaturen begynner å bli mer behagelig, er det hyggelig å tilbringe mer tid ute. Hva med å feire bursdagen ute i det fri? Her får du forslag til noen retter som passer fint å ta med seg ut. Smoothie 4 porsjoner Smoothie er et godt alternativ til brus og saft i bursdager, eller som dessert. 2,5 dl syrnet melk med jordbær- eller bringebærsmak 5 dl vaniljeyoghurt 1 banan g frosne jordbær eller bringebær Hell syrnet melk og yoghurt i en blender/ foodprosessor. Tilsett frosne bær og banan. Kjør blandingen i cirka 40 sekunder, eller til alt er blandet og blitt en jevn drikk. Server med en gang, gjerne med sugerør. Dipp og grønnsaker Dipp og grønnsaker er alltid populært. La det gjerne stå fremme når gjestene kommer. Her får du en smakebit på tre forskjellige dipper: Rosa dipp 1 beger lettrømme (3 dl) 3 ss søt chilisaus 1 rød chili, finhakket og uten frø (kan sløyfes) Grønn dipp 1 beger kesam original eller skyr naturell (3 dl) 2 avocado, most Litt sitronsaft 1 fedd hvitløk, raspet/presset ¼ ts salt ¼ ts pepper Tzatziki-dipp 1 beger matyoghurt (3 dl) 1 stk. slangeagurk, grovt revet 1 fedd hvitløk, raspet/presset ¼ ts salt ¼ ts pepper Fremgangsmåte for alle tre: Bland alle ingrediensene i en bolle og ha dippen i en serveringsskål. Forslag til grønnsaker: gulrøtter, blomkål, slangeagurk, paprika, kålrot, stangselleri. Tips: I dipper og dressinger kan man bruke kesam, skyr naturell, matyoghurt, lettrømme, ekstra lett rømme og crème fraîche om hverandre. Tips: Varier smaken på bær, frukt, yoghurt og syrnet melk. Foto: melk.no/astrid hals 14 MELK 1.12

15 livsstil Foto: melk.no/astrid hals Foto: melk.no/astrid hals Foto: melk.no/astrid hals Matmuffins 12 stk. Disse matmuffinsene er noe helt annet enn de søte muffinsene vi vanligvis ser: De er fylt med smakfulle grønnsaker og andre godsaker. Bare fantasien setter grenser for hva de kan fylles med. 1 rødløk 1 rød paprika 100 g fersk spinat 2 ss smør 4 egg 1 beger kesam (3 dl) 3 dl hvetemel 3 dl grov sammalt hvete 2 ts bakepulver 1 ts salt 100 g finhakket salami/kokt skinke/ røkelaks 150 g revet gulost eller fetaost Skrell og grovhakk løken. Skjær paprika og purre i biter. Fres grønnsakene myke i smør i en panne. Visp sammen egg og kesam. Bland i mel og bakepulver. Bland deretter inn grønnsakene, kjøtt/fisk og osten. Fyll røren med spiseskje i smurte muffinsformer eller store papirformer. Stekes midt i stekeovnen ved 200 C i minutter. Serveres lune. Sjørøverjuveler (boller) 40 små eller 20 store Hva med å gjøre litt mer ut av bolledeigen? Du kan lage stjerner som vi har gjort her, eller bruke en annen pepperkakeform. 50 g gjær 2,5 dl lunken lettmelk 75 g smør 50 g sukker Revet skall av ½ sitron 2 egg Cirka 500 g hvetemel 1 ts bakepulver Til pensling: 50 g smør eller 1 sammenvispet egg Smuldre gjæren i bakebollen og rør den ut i litt av den lunkne melken. Smelt smøret og bland det med resten av melken. Bland den lunkne melkeblandingen med gjærblandingen. Tilsett sukker, sitronskall og egg. Sikt i mel og bakepulver og bland alt til en smidig deig. Dekk bollen godt til og la deigen heve til dobbel størrelse. Elt deigen lett og kjevle den ut til en stor leiv, cirka 5 mm tykk. Bruk små pepperkakeformer og trykk ut figurer. Etterhev bollene i 15 minutter og pensle dem med smeltet smør eller egg. Stek bollene i stekeovn på 200 C i 10 minutter. Dryss på melis før servering, eller pynt med melisglasur tilsatt litt konditorfarge. Pynt med forskjellig kakepynt. Sjørøverspyd 10 spyd Hvem vil savne pølse med brød eller hamburger når de får servert disse spydene? 3 kyllingfileter 10 små pølser 20 kjøttboller 2 rød paprika 1 beger cherrytomater 200 g gulost i terninger ½ cantaloupemelon Del kyllingfileter og pølser i mindre biter og stek dem i en stekepanne. Varm kjøttbollene. Del paprika og ost i mindre biter og tre alle ingrediensene på grillspyd. Spydene kan gjerne plasseres i en halv melon før servering. Serveres med dipp og brød. Tips: Bytt ut kyllingfilet, pølser og kjøttboller med stekt fiskefilet og fiskekaker i biter. Forslag til flere bursdagsretter finner du i brosjyren vår «Hurra» som kan lastes ned eller bestilles gratis på Tekst: Kjersti Selseth Konsulent skole/undervisning Melk.no MELK

16 Returadresse: Cegedim, Postboks 6017, Etterstad 0601 Oslo Melkefakta Nye og interaktive nettsider I begynnelsen av 2012 lanserte vi i Melk.no nye nettsider. Nye inneholder nylig oppdaterte fagartikler om helse og ernæring, og har en rekke nyttige og enkle verktøy, for eksempel en frokostkalkulator. Innholdet på nettsidene er kvalitetssikret av ernæringsfysiologer og faglærere, og det er egne sider for helsepersonell og for dem som jobber i skolen. Helsepersonellsidene inneholder omfattende artikler om meieriprodukter og helse. På skolesidene kan du blant annet finne faglig utviklet undervisningsmateriell. Enkelt å finne frem Det skal være enkelt å finne frem. Nye er derfor delt inn i fire hovedområder: Enklere hverdag med tips og råd for hvordan man enkelt og greit kan sikre et variert og næringsrikt kosthold Sunn oppvekst som skal hjelpe foreldre med å få barn og ungdom til å leve litt sunnere Helse og livsstil med vekt på forebygging og sunt kosthold for voksne Prestasjon og ytelse som handler om kosthold og ernæring i forbindelse med trening og aktivitet Egne sider for helsepersonell Helsepersonellsidene kan brukes av dem som jobber med kosthold og helse i pasientsammenheng og med forebyggende helseog ernæringsarbeid. Her er det artikler om meieriprodukter og helse og nytt fra forskningen. Du kan også stille spørsmål til klinisk ernæringsfysiolog om kosthold, meieriprodukter og helse. Ved å tegne abonnement på vårt elektroniske nyhetsbrev for helsepersonell, kan du få gratis faglig oppdatering på e-post 6 8 ganger i året. Nye skolesider Alt fagstoff og materiell som er aktuelt for dem som jobber i skolen er nå samlet på en egen side. Her er det fagartikler, Bli abonnent helt gratis Deler du bladet med alle kollegaene dine? Har du lyst på ditt eget eksemplar? Ta kontakt, så sender vi deg MELK i posten. Meld deg på som abonnent på meieribibliotek eller send en e-post til post@melk.no. Du kan gjerne bruke stoffet fra MELK, men husk kildehenvisning. hovedsakelig om kosthold til barn og unge, spennende oppskrifter samt fakta om skolemelk og meieriprodukter. Alt vi kan tilby av pedagogisk undervisningsmateriell, brosjyrer og plakater ligger lett tilgjengelig og kan enkelt bestilles eller lastes ned. Frokostkalkulator og andre verktøy En rekke brukervennlige verktøy gjør det enklere å sette kunnskap om kosthold og helse ut i praksis. I frokostkalkulatoren kan man registrere hva man spiser til frokost og få en tilbakemelding på frokostens innhold av energi og de forskjellige næringsstoffene. Ved å bytte ut matvarer kan man finne frem til de beste frokost- og matpakkealternativene. Vi har også egne kalkulatorer som kan regne ut kostholdets innhold av vitamin D og kalsium og for beregning av BMI. Verktøyene egner seg godt til bruk i for eksempel undervisning. 16 MELK 1.12