HVEM MOTTAR KONTANTSTØTTE OG HVOR DAN BRUKER DE DEN?

Transkript

1 HVEM MOTTAR KONTANTSTØTTE OG HVOR DAN BRUKER DE DEN? Lone Arnt sen, Ivar Lima og Loyd Rud len de Sammendrag Fra kontantstøtten ble innført i 1998 og frem til i dag har antall mottakere gått kraftig ned. Samtidig har barnets fødselsmåned fått stor betydning både for hvor mange som tar ut kontantstøtte, og for lengden på mottaket. I 1 mottok halvparten av alle mødre til ettåringer noe kontantstøtte, og andelen varierte fra 28 prosent blant de som fikk barn i august til 7 prosent blant de som fikk barn i april. For de fleste har nå kontantstøtten begynt å fungere som en ventestønad i påvente av barnehageopptaket i august. Dette gjelder særlig for mødrene som var yrkesaktive før fødsel. 28 pro sent tok ut kon tant støt te til bar ne ha ge start i au gust, mens 17 pro sent tok ut kon tantstøt te i 11 må ne der, maks kon tant støt te. De som of test tar ut maks kon tant støt te er mød re med lav el ler in gen inn tekt, med to el ler fle re barn fra før, med bak grunn fra ikke-vest li ge land el ler som bor i Agder-fyl ke ne el ler Ro ga land. Vi fin ner sær lig at de som ikke var sysselsatt før fødsel (mottok engangsstønad) hadde mye høyere bruk av kontantstøtte enn de som var sysselsatt (mottok foreldrepenger). Siden innvandrermødre langt oftere mottok engangsstønad forklarer det del vis hvor for de of te re mot tar kon tant støt te. Men også når vi sam men lig ner de som var sys sel satt før fød sel tar mød re fra ikke-vest li ge land ut mer kon tant støt te enn norsk fød te. Det indikerer at det er kulturforskjeller i hvilken tilsynsordning man foretrekker for ettåringer. I juli 17 inn før te Stor tin get et bo tids krav som sier at inn vand re re må ha vært bo satt i minst 5 år for å ha rett på kon tant støt te. Det har gitt en stor re duk sjon i an tall mot ta ke re med inn vandrer bak grunn, og sær lig blant mød re fra Asia el ler Af ri ka der an de len er re du sert med 2 pro sentpoeng. Andelen mødre til ettåringer som mottar noe kontantstøtte i nevnte innvandrergrupper er nå litt la ve re enn blant norsk fød te. Vi fin ner også at det er et un der for bruk av yt el sen blant for eld re som får barn i juni og juli. Det er grunn til å tro at man ge som får barn i dis se må ne de ne ikke vet at de har rett på kon tant støt te til og med den må ne den bar net star ter i bar ne ha ge. 3

2 Innledning Kontantstøtte er en ordning som kan utbetales for barn på ett år som ikke be nyt ter seg av bar ne ha ge med offentlig driftstilskudd. Per dags dato utgjør kontantstøttebeløpet kr i måneden. Ordningen ble innført i 1998 med for mål om at fa mi li e ne skul le få stør re og mer re ell valg fri het når det gjaldt om sorgs form for de mins te bar na, og få mer tid til å selv ta om sor gen 1. I til legg skul le ord nin gen sør ge for at det ble mer likhet i overføringene fra staten til barnefamiliene. I denne artikkelen skal vi beskrive utviklingen i bruken av ord nin gen fra den ble inn ført og fram til i dag. 1 Se St.prp. nr. 53 ( ) og Kontantstøtteloven, 1998, 1. NAV publiserte sist en oversiktsartikkel på området i (Bak ken og Myk le bø a), og det har skjedd fle re end rin ger i både kon tant støt te ord nin gen og barnehageopptaket etter dette. Vi vil særlig konsentrere oss om pe ri oden fra 12, et ter at kon tant støt ten ble av vik let for to årin ger, og fram til Et spørs mål vi skal undersøke er om kontant støtteordningen har blitt en venteytelse for barnehageplass etter hvert som barnehagedekningen er blitt bedre. Vi skal også un der sø ke kon se kven se ne av at barn som er født i septem ber til no vem ber ny lig har fått rett på bar ne ha ge 2 I og med at kontantstøtte kan utbetales til og med den måneden barnet fyller 23 måneder, er barn som fylte ett år i 17 de siste barna vi vet er ferdige med sitt uttak, og derfor den siste gruppen som er med i artikkelen. Kontantstøtte Kontantstøtten ble innført i 1998 for ettåringer og ble i 1999 utvidet til også å gjelde toåringer. I 12 ble kontantstøtten for toåringer fjernet, samtidig som det ble aldersdifferensierte satser der de yngste barna (13-18 måneder) fikk høyere sats enn de eldste barna (19-23 måneder). De aldersdifferensierte satsene ble avviklet i 1, og i dag er det lik sats for hele kontantstøtteperioden. Kontantstøtte kan utbetales fra barnet er 13 måneder til og med barnet fyller 23 måneder. Dersom barnet har deltidsplass kan det utbetales gradert kontantstøtte etter hvor mange timer i uken barnet går i barnehagen. Fram til 31.juli 18 kunne man få enten 50 eller 0 prosent kontantstøtte, men fra 1.august 18 ble satsinndelingen endret til at man kan få 0, 80, 0, 0 eller prosent kontantstøtte. Fra og med 1.juli 17 ble det innført et krav om minst fem års medlemskap i folketrygden for mottaker, og fem års medlemskap for begge foreldre dersom begge bor med barnet. Trygdeperioder opparbeidet i andre EØS-land regnes som regel med. I perioden fra 03 til 11 var kontantstøttesatsen uendret, og realverdien av kontantstøtten sank dermed gradvis inntil satsøkningen i 12. I 11 utgjorde den årlige utbetalingen av kontantstøtte 39 3 kr eller 50 prosent av grunnbeløpet i folketrygden (G). Etter to satsøkninger til i 1 og 17 utgjorde kontantstøtten kr eller 0,92 G i 17. Realverdien av kontantstøtten har økt siden 11. Den månedlige utbetalingen er lav sammenlignet med inntekten til en person med fulltidsjobb. Ifølge en beregning gjort av Finansdepartementet i 1 lønner det seg å motta kontantstøtte fremfor å jobbe hvis bruttoinntekten fra arbeid er på kr eller lavere 1. 1 Se Aftenposten «Rekordhøy kontantstøtte: mindre lønnsomt for lavtlønnede å jobbe». Regelverksendringer Periode Sats ettåringer Sats toåringer Deltidsplass 1.august august kr Deltidsplass ga avkortning etter gitte satser 1.august juli kr 1. august juli måneder: kr måneder: 3 3 kr 1. august juli kr 1. juli 17 i dag Avviklet for foreldre med botid kortere enn 5 år. Foreldre som mottar kontantstøtte må ha bodd i Norge eller i et EU/EØS-land i minst fem år når de søker om kontantstøtte. Dersom begge foreldrene bor med barnet, må begge ha fem års botid. 0 (avviklet) Halv sats for deltidsplass opp til 19 timer i uka 1. august 17 i dag kr 1. august 18 i dag 0, 80, 0, 0 eller prosent kontantstøtte

3 Barnehageopptak og pris for barnehageplass Periode Beskrivelse 03 Barnehageforliket. Medførte en periode med storstilt utbygging av barnehageplasser fra 03 til omtrent, stadig lavere foreldrebetaling justert for prisveksten, samt stadig økende etterspørsel etter barnehageplasser, særlig for ettåringer og toåringer. Det ble innført lovfestet makspris og søskenmoderasjon. 0 Ny makspris 2750 kr 0 Redusert makspris 2250 kr 09 Det innføres lovfestet rett til barnehageplass. Alle barn mellom ett og fem år får rett på barnehageplass. Barnehageopptaket er i august, og barna som er født fra januar til august har rett til barnehageplass fra august det året de blir ett år. Barn født fra september til desember har rett til plass fra august året etter at de fylte ett år. 15 Økt makspris 2580 kr 1 Barn født i september og oktober får rett til barnehageplass innen utgangen av den måneden barnet fyller ett år på samme måte som barn født i august 17 Barn født i november får rett til barnehageplass innen utgangen av den måneden barnet fyller ett år 17 Økt makspris 27 kr plass fra den må ne den de fyl ler ett år. Vi vil vi de re undersøke hva som kjennetegner de som velger å mot ta kon tant støt te frem for de som ikke gjør det. Helt si den kon tant støt ten ble inn ført har det vært mye diskusjon om ordningen både blant politiske parti og i det offentlige ordskiftet 3. Blant politikere følger de bat ten i noen grad høy re-venst re-ak sen ved at venstresiden ofte hevder at ordningen hemmer likestilling mellom kjønn og integrering av innvandrere, mens høyresiden vektlegger familienes valgfrihet og friheten til å gi om sorg til egne barn. Det te bil det er imidlertid ikke entydig. Senterpartiet som inngikk i den rød-grønne regjeringen har hele tiden ønsket å videreføre kontantstøtteordningen. Venstre, som inngår i dagens Solberg-regjering, ønsker derimot å avskaffe kon tant støt ten og er stat te det med en vente stønad for barnehageplass. En ny lig pub li sert stu die av hold nin ger til kon tantstøt te vi ser at en po si tiv hold ning til ord nin gen i 3 Eksempler fra ledere i aviser. VG «VG mener: Gravlegg kontantstøtten», Dagbladet.8.18 «Kontantstøtten hører hjemme på historiens skraphaug», Aftenposten.8.18 «Aftenposten mener: Høyre med mislykket nyansering om kontantstøtte». Et eksempel fra kommentator i Dagsavisen Hege Ulstein.8.18: «Konstant støtte. Kontantstøtten er et perfekt eksempel på at rå maktpolitikk trumfer sunn fornuft.» be ty de lig grad hen ger sam men med hvil ket par ti en stem te på ved siste stor tings valg (Schou 18). Blant de som stem te på KrF, Sp og MDG ved siste stortings valg er det fler tall for kon tant støt ten, mens det blant de som stem te and re par ti er et fler tall imot. Støt ten til ord nin gen hand ler imid ler tid ikke bare om hvil ket par ti en stem mer på. Un der sø kel sen vi ser også at de som selv har barn i kon tant støt te al de ren er langt mer po si ti ve til ord nin gen (8 pro sent for) sam men lig net med de som ikke har barn i kon tantstøt te al der (38 pro sent for). Tidligere studier Kon tant støt ten har blant an net blitt kri ti sert for å påvirke kvinners sysselsetting og arbeidstilknytning i negativ retning. Ordningen sies å redusere insentivet til å jobbe i små barns fa sen og det te blir sær lig hev det å gjelde for innvandrerkvinner som i mange tilfeller har en svakere tilknytning til arbeidslivet enn norskfødte kvinner. Innvandrerkvinner har oftere lav inntekt, noe som gjør at det øko no mis ke ta pet ved å være hjem me og mot ta kon tant støt te er mind re enn for norskfødte kvinner. Flere analyser som undersøkte effekten av innføringen av kon tant støt ten kort tid et ter at ord nin gen ble inn ført fin ner at den med før te en re duk sjon på mel lom 3 og prosentpoeng i andelen sysselsatte mødre i 5

4 kon tant støt te pe ri oden. De fin ner ikke noen ef fekt på sysselsettingen til fedre. Har doy og Schø ne () fant en sterkere negativ effekt på sysselsettingen til innvandrere fra ikke-vestlige land enn for norskfødte kvinner. Blant innvandrermødre fra ikke-vestlige land ble andelen sysselsatte i kontantstøtteperioden redusert med prosentpoeng fra et sysselsettingsnivå på omtrent 50 prosent. Tilsvarende nedgang for norskfødte kvinner var 3 prosentpoeng. Det er kun én studie som undersøker langvarige effekter på sys sel set tin gen frem til bar net blir syv år. Dran ge og Rege (13) fin ner at kon tant støt te ord ningen medførte en prosentpoengs reduksjon i andelen med heltidsarbeid i kontantstøtteperioden det vil si da bar net var mellom ett og tre år. Ef fek ten ble hal vert til 2 pro sent po eng når bar net var fire år, og det var ikke leng re noen sig ni fi kant ef fekt det året bar net fyl te fem år. De kon klu de rer med at kon tant støt te ikke ser ut til å ha med ført en va rig re duk sjon i sys sel set tin gen blant kvinner, men at ordningen påvirker tilpasningen mellom yrkesliv og familieliv for enkelte i den perioden man kan mot ta kon tant støt te. Det te er en vik tig nyanse som til tider glemmes i den offentlige debatten, der det noen gan ger hev des at kon tant støt ten holder «kvin ner bor te fra ar beids mar ke det». For de fles te familier til ett- og toåringer innebar innføringen av kontantstøtte ingen permanent endring i mødrenes ar beids til bud, men kun at de job bet like mye el ler lite som før og sam ti dig mot tok en kon tant støt te på 00 kr i må ne den i en pe ri ode. Samtlige av undersøkelsene nevnt ovenfor så på effektene av innføringen av kontantstøtte i 1998, en periode der barnehagedekningen for ett- og toåringer var lav. I 00 var 27 pro sent av ett årin ge ne og 2 prosent av toåringene i barnehage. Tilsvarende andeler i 18 var 70 og 93 pro sent 5. Lav til gang på bar nehageplasser for de minste barna var en medvirkende årsak til at kontantstøtten ble populær rett etter innføringen. Siden barnehagedekningen har blitt langt bedre i dag vet vi ikke om inn fø rin gen av en kon tant Se Østbakken (1) for en oppsummering av effektstudier publisert i perioden. 5 SSB-tabell 0919 støtteordning ville hatt samme effekt på sysselsettingen i dag som da den ble inn ført i Det er publisert to nyere studier som undersøker sysselsettingseffektene av økt kontantstøttesats i henholds vis 12 og 1. Dahl (1) fin ner at en økning i kontantstøttesatsen i 12 for ettåringer ikke påvirket sysselsettingen til målgruppen i kontantstøtteperioden, men at det å fjerne kontantstøtte for toåringer sam me år før te til en li ten øk ning i sys sel set tin gen for mød re. Hedding (1) un der sø ker også kon sekvensene av en betydelig økning i kontantstøttesatsen for ettåringer i 1. Analysen viser en negativ effekt på prosentpoeng i andelen sysselsatte 1 måneder etter fødsel (midt i kontantstøtteperioden) blant de som ble påvirket av satsøkningen. Data og metode I denne artikkelen benytter vi NAVs re gist re for kontantstøtte, barnetrygd, engangsstønad og foreldrepenger. I tillegg har vi hentet bakgrunnsopplysninger fra NAVs befolkningsregister (TPS) og inntektsopplysninger fra Skatteetatens registre. Utvalget er begrenset til barn av mød re bo satt i Norge som har hatt en ten engangsstønad eller foreldrepenger i forbindelse med bar nets fød sel. Det te for å fjer ne barn som ikke har reell mulighet for å benytte norsk barnehage i stedet for, eller i kombinasjon med kontantstøtte. I ar tik ke len be nyt ter vi hovedsakelig be skri ven de sta tis tikk. I en ana ly se be nyt ter vi li ne ær re gre sjon med mins te kva drat sums me to de til å be reg ne sannsyn lig he ten for at uli ke grup per mot tar kon tant støt te. Li ne ær re gre sjon er an be falt for sann syn lig hets model ler der sann syn lig he ten for ut fal let er høy ere enn pro sent (Hel le vik 09). Vårt ut falls mål er en va ria bel der vi skil ler mel lom 0 (in gen kon tantstøt te), 1 (kon tant støt te frem til au gust/an net) og 2 (kon tant støt te i 11 må ne der). I en slik mo dell vi ser ko ef fi si en te ne hvor dan for kla rings va riab le ne vil på vir ke sann syn lig he ten for å mot ta kon tant støt te en ten frem til bar ne ha ge start el ler i 11 må ne der i forhold til det å ikke mot ta kon tant støt te. Sann syn lig hete ne er opp gitt i pro sent po eng. Vi vi ser også en line ær re gre sjons mo dell der ut falls må let er an tall må ne der mot tak av kon tant støt te.

5 Mye brukt ved inn fø rin gen, men sta dig færre mottakere etter barnehageforliket Ved innføringen av kontantstøtten i 1998 ble ordningen umid del bart vel dig po pu lær og de fire før s te åre ne mottok over 90 prosent av barna i kontantstøttealder yt el sen i minst én må ned. I lø pet av 00-tal let sank bru ken for ett årin ger til un der 0 pro sent og for ettåringer i ble det ut be talt kon tant støt te for 55 prosent av barna. På -tal let holdt an de len seg re la tivt sta bil, før an de len sank til un der 50 pro sent for ett årin ge ne i 1 (figur 1). Nedgangen i andelen som mottok kontantstøtte fra 03 til må sees i lys av den sto re øk nin gen i barne ha ge dek ning blant de mins te bar na. I 1999 gikk 27 prosent av ettåringene i barnehage. Denne andelen be gyn te å sti ge kraf tig fra og med 03, og i 09 hadde an de len ett årin ger som gikk i bar ne ha ge økt til 71 pro sent. En vik tig år sak til den ne sto re øk nin gen i an delen ett årin ger i bar ne ha ger på bare seks år, er et bredt barnehageforlik vedtatt i Stortinget i 03 (Se Innst. S. nr. 250 i St.meld ). Må let med bar ne ha Barn i kontantstøttealder var fra 1998 barn mellom måneder, og barn mellom måneder fra 1.januar 1999 fram til 31.juli 12. I denne artikkelen oppgir vi kun tall for ettåringer (barn mellom 13 og 23 måneder). geforliket var full barnehagedekning i 05 og redusert foreldrebetaling ved innføring av makspris. Økende etterspørsel etter barnehageplasser medførte at politiker ne ikke lyk tes med å inn fri må let om full bar ne ha gedek ning før i 09. Da ble det lov fes tet rett til bar ne hage plass for barn i al de ren 1-5 år (se fak ta boks). I perioden vi konsentrerer oss om i denne artikkelen (12-17) har andelen barn det utbetales kontantstøt te for lig get nok så sta bilt på rundt 55 pro sent. I den ne ar tik ke len har vi de fi nert mot tak av kon tantstøt te som det å få ut be talt kon tant støt te i minst én må ned. På tross av at sat sen ble dob let fra 00 kr i må ne den til 000 kr i må ne den i pe ri oden fra 11 til 1 ob ser ve rer vi bare en li ten øk ning i an de len motta ke re. Økningen var fra 55 pro sent i til 57 prosent i 13. Fra 1 be gyn te an de len barn med kontant støt te på nytt å syn ke. For ettåringer i 1 var andelen som benyttet kontantstøtte i minst én måned på 9 pro sent, en ned gang på pro sent po eng sammen lig net med 15. Den ne ned gan gen kan i stor grad til skri ves botidskravet som ble innført 1. juli 17 (se faktaboks om kontantstøtte). An de len barn med kon tant støt te i fi gur 1 er høy ere enn det som frem kom mer i fle re and re pub li ka sjo ner om kontantstøttemottakere (et eksempel er Østbakken Figur 1: Andel ettåringer som mottok kontantstøtte i minst én måned og andel i barnehage. Prosent Barnehageforliket Satsøkning og botidskrav Satsøkning Andel ettåringer med kontantstøtte Andel ettåringer i barnehage Kilde: NAV og SSB 7

6 1:23). År sa ken til det te er at fors ke re og jour na lister ofte be nyt ter tall fra Sta tis tisk sen tral by rå som har valgt å publisere statistikk for andelen mottakere per september hvert år. September er den første måneden etter barnehageopptaket, og dermed vil antallet og andelen som mottar kontantstøtte denne måneden være på sitt la ves te. I til legg er det, som vi vi ser i artikkelen, svært store sesongvariasjoner i mottaket av kon tant støt te, og det å kun hen te ut tall fra en måned gir dermed et misvisende bilde av det samlede kontantstøttemottaket. En annen grunn til forskjellen er at vi vi ser tall for an de len som mot tar kon tant støt te minst en må ned ba sert på bar nets fød sels må ned, mens det el lers er van lig å vise an tall ett årin ger som mot tar kon tant støt te i en be stemt må ned blant de med rett på ytelsen. Færre utenlandsfødte mottakere etter innføring av botidskrav I gjen nom snitt ble det ut be talt kon tant støt te for 8 pro sent av ett årin ge ne til uten lands fød te for eld re i pe ri oden 12-1 (fi gur 2). I 17 falt bru ken til 58 pro sent, med en vi de re ned gang til 8 pro sent i 18. Det ut gjør en re duk sjon på pro sent po eng i lø pet av tre år fra 1 til 18. Den ne ned gan gen er en di rek te ef fekt av inn fø rin gen av bo tids kravet for mot tak av kon tant støt te som var gjel den de fra 1. juli 17. Hensikten med botidskravet var å gi: «innvand rer ne ster ke re in sen ti ver til raskt å kom me i ar beids ret tet ak ti vi tet og sti mu le re til økt bruk av bar ne ha ge blant ny an kom ne inn vand re re» (Innst. 38 L i Prop. 85 L (1-17)) (se fak ta boks om kon tant støt ten). Ned gan gen i an de len med kon tant støt te som føl ge av bo tids kra vet har vært spe si elt stor for barn med mødre fra Asia, Af ri ka og de øst eu ro pe is ke lan de ne. Før lov end rin gen mot tok 71 pro sent av mød re ne fra Af ri ka og Asia i det te ut val get kon tant støt te, og et ter lov end rin gen er an de len re du sert til 5 pro sent, en ned gang på 2 pro sent po eng. Blant norsk fød te er det der imot bare små end rin ger i an de len mot ta ke re i sam me pe ri ode. Flere ettåringer med rett til barnehageplass førte til færre med kontantstøtte 7 I pe ri oden vi un der sø ker har fle re barn fått rett til bar neha ge plass fra og med den må ne den de fyl ler ett år. Dette gjel der barn født i sep tem ber og ok to ber med virkning fra 1, og for barn født i no vem ber med virk ning 7 I denne delen av analysen har vi fjernet personer som hadde kortere botid enn fem år, både før og etter botidskravet ble innført, for å kunne isolere effekten av endringer i barnehageopptaket. Figur 2: Andel ettåringer som mottok kontantstøtte i minst en måned, etter mors fødeland. Prosent Norge Vest-Europa inkl Nord-Amerika og Oseania Øst-Europa ikke EU, inkl Tyrkia og Russland Øst-Europeiske EU-land 0 0 Botidskrav * Afrika og Asia Sør- og Mellom-Amerika Gjennomsnitt alle Gjennomsnitt utenlandsfødt Kilde: NAV. *Blant ettåringer i 18 er det bare de som fylte ett år i april eller tidligere som ikke kan ta ut mer kontantstøtte. 18-tallene er derfor litt usikre. 8

7 fra 17. Siden bedre barnehagedekning har sammenheng med re du sert bruk av kon tant støt te, an tar vi at det gir færre mottakere av kontantstøtte for nevnte fødselsmå ne der. Imid ler tid er det vik tig å på pe ke at selv om barn født et ter 31.august ikke hadde for melt krav på plass i bar ne ha gen før i 1, har man ge for eld re li kevel fått plass for di det har vært le dig ka pa si tet. For å un der sø ke om rett på bar ne ha ge plass har noen betydning for kontantstøttebruken, ser vi på om barn som fikk rett til plass i lø pet av pe ri oden re du se rer sin bruk av kon tant støt te (fi gur 3). Vi ob ser ve rer de tre fød sels må ne de ne som fikk rett på bar ne ha ge plass i pe ri oden, og bru ker barn født i de sem ber, som ikke har krav på plass og ikke ble om fat tet av noen endrin g, som kon troll. Vi vi ser også ut vik lin gen i bruk av kon tant støt te for barn født resten av året (ja nu ar-august) og som hel ler ikke er om fat tet av end rin ger i rett til barnehageplass. Et ter at rett til bar ne ha ge plass ble inn ført for de tre fødselsmånedene har andelen med kontantstøtte gått betyde lig ned for alle tre må ne der, og i 18 er an de len som tar ut kontantstøtte omtrent lik mellom de tre månedene september til november. Rett til barnehageplass har med ført størst ned gang i kon tant støt te bruk for barn født i no vem ber. Hvis vi ser end rin ge ne fra 15 til 18 har andelen novemberbarn med kontantstøtte blitt redusert med hele 13, pro sent po eng, mens blant de sem berbarna har andelen blitt redusert med 3,5 prosentpoeng. Det er alt så en langt stør re ned gang for no vem ber bar na som fikk rett til bar ne ha ge plass i pe ri oden. Ned gan gen inn traff på tross av en øk ning i kon tant støt te sat sen til kr i 17. Vi ser sam ti dig at ned gan gen star tet al le re de før de nye reg le ne ble inn ført noe som ty der på at fle re ett årin ger har fått bar ne ha ge plass også før det ble rettighetsfestet. Med nedgang i fødselstallene de siste åre ne (se Søn ste bø 19) er det an ta ke lig blitt mer ledig kapasitet i barnehagene 8. For barn født i må ne de ne ja nu ar til au gust har det ikke vært noen end ring i rett til bar ne ha ge plass. Den ne grup pen har hatt en re la tivt sta bil an del med kon tantstøt te fram til 17, før an de len økte med seks prosent po eng fra 17 til 18. Det te kan ha vært et re sul tat av sats øk nin gen i au gust 17, som gjaldt for fullt fra 18 for disse fødselsmånedene. En annen for kla ring kan være at det har blitt færre bar ne ha geplasser for disse fødselsmånedene fordi plassene nå i stør re grad er tatt av barn født i sep tem ber til no vem 8 Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at det ble født 700 færre barn i 18 sammenlignet med toppåret i 09 tabell 0231 Figur 3: Andel ettåringer med kontantstøtte i minst én måned etter barnets fødselsmåned. Prosent ,5 33,9 5,8 7, 50,0 Barn født i september og oktober får rett på plass 57,,5 32,5 Barn født i november får rett på plass * September Oktober November Desember Andel jan-aug Kilde: NAV. *Blant ettåringer i 18 er det bare de som fylte ett år i april eller tidligere som ikke kan ta ut mer kontantstøtte. 18-tallene er derfor litt usikre. 9

8 ber. Den ne ana ly sen vi ser at det er en klar sam menheng mel lom rett og til gang på bar ne ha ge plass og bruk av kon tant støt te, og dess uten at rett til bar ne hage plass for ett årin ger har hatt mer å si for kon tant støttebruk enn satsøkningene i denne perioden. Store variasjoner i kontantstøttebruk etter barnets fødselsmåned Høyest andel kontantstøttemottakere for de med barn født i ap ril, fær rest i au gust For ettåringer er retten til barnehageplass bestemt av når på året de er født. Av hen gig av om for eld re ne vel ger 9 ukers foreldrepermisjon med 0 prosent lønn eller 59 ukers for eld re per mi sjon med 80 pro sent lønn, vil det for mange være en periode etter at foreldrepengeperioden er over og før de får til bud om bar ne ha ge plass der de ikke har noen formell ord ning for pass av bar net. Det te gjel der sær lig for barn født i før s te halv del av året. Fram til 1 måt te de som fikk barn mel lom sep tem ber og de sem ber vente mel lom 8 og 11 må ne der fra den må neden bar net fyl te ett år til de had de rett på bar ne ha geplass, mens for eld re til barn som er født mel lom ja nu ar og juli i prak sis må vente mel lom 1 og 7 må ne der. For foreldre med ventetid på barnehageplass vil kontantstøtte være et alternativ. Dette fører til store variasjoner i an de len som mot tar kon tant støt te et ter når på året barnet er født (fi gur ). Der som det er le dig ka pa si tet i barne ha gen, kan for eld re som har søkt få til bud om bar neha ge plass selv om de ikke har lov fes tet rett. Vi de re er det slik at for eld re som tak ker nei til bar ne ha ge plass i august mister retten til plassen, og kan potensielt måtte vente et helt år til nes te gang de får til bud om plass. Vi fin ner se song va ria sjo ner i bruk av kon tant støt te helt si den inn fø rin gen i I hele pe ri oden fra 1998 til 17 er det høy est bruk av kon tant støt te blant barn født på vå ren, og la vest blant barn født på høs ten. Samtidig ser vi at sesongvariasjonene begynner å øke fra og med 03, og blir sta dig stør re frem til om trent 12. Fra og med 12 har va ria sjo nen vært sta bilt høy. Dette henger sammen med barnehageutbygging og at fle re ett årin ger går i bar ne ha ge. Sær lig høy an del med kon tant støt te fin ner vi blant barn som er født i mars og ap ril, der i gjen nom snitt 73 og 7,5 pro sent be nyt tet ord nin gen i minst én må ned blant de som fikk barn i pe ri oden For for eld re til dis se bar na er det til 5 må ne der fra bar net fyl ler ett år til det kan star te i bar ne ha gen. På tross av det te er det nes ten 1 av i den ne grup pen som vel ger å ikke mot ta kon tant støt te. Det te skyl des tro lig at det er noe le dig kapasitet i barnehagene. Figur : Andel barn som mottok kontantstøtte i minst en måned, etter barnets fødselsmåned blant barn som er ferdige med sitt uttak. Prosent Mai; 9, Aug; 87,2 17 Apr; 72,5 1 Aug; 27,9 Jan Jun Nov Apr Sep Feb Jul Des Mai Okt Mar Aug Jan Jun Nov Apr Sep Feb Jul Des Mai Okt Mar Aug Jan Jun Nov Apr Sep Feb Jul Des Mai Okt Mar Aug Jan Jun Nov Apr Sep Feb Jul Des Mai Okt Mar Kilde: NAV

9 Det er blant for eld re med barn født i juli og au gust vi fin ner den la ves te an de len mot ta ke re av kon tantstøt te. Her lig ger gjen nom snitt lig bruk for barn født i pe ri oden på 32 pro sent for barn født i juli og 29,5 pro sent for barn født i au gust. For eld re ne til dis se bar na vil ha en til nær met søm løs over gang fra en den på for eld re per mi sjo nen til opp start i bar neha gen, og de siste åre ne har 70 pro sent valgt bar neha ge frem for å mot ta kon tant støt te. Den lave bru ken blant for eld re som får barn i juni el ler juli kan også in di ke re at det er noen for eld re som ikke er klar over at de har rett på kon tant støt te i juli og au gust, selv om bar net har fått plass og star ter i bar ne ha gen i august. Det er sann syn lig vis et stor un der for bruk av kon tant støt te blant for eld re til barn født i juli. For eld re flest tar ut kon tant støt te frem til barnehageopptaket i august På sam me måte som det er sto re va ria sjo ner i an de len som bruker kontantstøtte etter barnets fødselsmåned, er det også sto re va ria sjo ner i hvor man ge må ne der foreld re mot tar yt el sen et ter når på året bar net er født. I fi gu re ne 5-9 er det fire ka te go ri er for ut tak av kon tantstøt te. Maks ut tak er de som tar ut kon tant støt te så lenge de kan, alt så i 11 må ne der. Ut tak til bar ne ha ge start er de som tar ut kontantstøtte fram til barnehagestarten i au gust. Det er også en ten dens til å av slut te mot tak av kontantstøtte ved årsskiftet i desember, derav katego ri en ut tak til des(em ber). An net er de som tar ut kontant støt te med an nen va rig het enn de tre and re va righets ka te go ri ene. I denne delen av artikkelen har vi valgt å vise tall for bruken av kontantstøtte fra før botidskravet ble innført, altså for barn som fylte ett år i 1. Blant de 53 prosentene som mottok kontantstøtte for barn som fyl te ett år i 1 tok fles te par ten ut kon tantstøtte enten til barnehagestart i august eller til maks ut tak på 11 må ne der (fi gur 5). Si den de fles te tar ut kontantstøtte til barnehagestart vil lengden på uttaket va ri e re fra for eks em pel 9 må ne der blant barn født i no vem ber, til 3 må ne der for de som fikk barn i mai. Ten den sen til å bru ke kon tant støt te til og med barne ha ge start er spe si elt ty de lig for barn født mel lom feb ruar og mai, der 70 pro sent el ler fle re av alle foreld re tar ut kon tant støt te og om trent halv par ten av for eld re ne tar ut kon tant støt te frem til bar ne ha gestart. Blant barn født i juli til sep tem ber er det færrest som mot tar noe kon tant støt te, sam ti dig som det i dis se fød sels må ne de ne er en høyere an del med kon tant støt te i maks an tall må ne der. Også det sistnevn te hand ler nok til dels om bar ne ha ge opp ta ket. De i den ne grup pen som tak ker nei til bar ne ha geplass i au gust og be gyn ner å mot ta kon tant støt te vil måt te vente til nes te bar ne ha ge opp tak i au gust året et ter for å få plass. Av for eld re til ett årin ger i 1 Figur 5: Uttak av kontantstøtte etter barnets fødselsmåned for mødre til ettåringer i 1. Prosent Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Gj året Maks uttak Uttak til barnehagestart (aug) Uttak til des Annet Ikke kontantstøte Kilde: NAV 11

10 mot tok et mind re tall på 17 pro sent kon tant støt te i maks an tall må ne der 9. An de len va ri e rer gjen nom året, men det te in di ke rer at det er en grup pe som av uli ke grun ner tar ut kon tant støt te så len ge som mu lig, uav hen gig av når på året bar net er født. An net-ka te go ri en er høy est blant de som fikk barn i no vem ber og de sem ber, og fler tal let i ka te go ri en sluttet å mot ta kon tant støt te i god tid før au gust, sann synlig vis for di de søk te og fikk bar ne ha ge plass før det. Sam let sett vi ser dette at for fler tal let av for eld re i dag er kontantstøtte blitt en venteytelse i påvente av barnehagestarten i august, og at fødselsmåned dermed er den fak to ren som har mest å si for va rig he ten på ut taket av kontantstøtte. Figur 5 indikerer også at barneha ge dek nin gen er blitt så pass god at selv blant de som får barn i ap ril tar 1 av for eld re ikke ut noe kon tantstøt te, sann syn lig vis for di bar net fikk til bud om barnehageplass allerede den måneden det ble ett år. Gruppeforskjeller i bruk av kontantstøtte Her skal vi undersøke hvordan arbeidsdeltakelse, inntekt og landbakgrunn påvirker bruken av kontantstøtte. Det er tidligere vist at utenlandsfødte bruker kontantstøtte i stør re grad enn norsk fød te, og vi skal vise hvor dan de uli ke grup pe ne tar valg om bruk av kon tant støt te ut fra svært ulike økonomiske forutsetninger. I tabell 1 beskriver vi kjennetegn ved mødre fra utvalgte landgrupper, samt kjen ne tegn ved hele ut val get av mød re som kun ne motta kontantstøtte i 1. Vi ønsker å beskrive situasjonen før innføringen av botidskravet, og viser derfor tall for det siste året før bo tids kra vet ble inn ført (1). Det er svært sto re for skjel ler i inn tekt og i mot tak av en gangs stø nad mel lom mød re fra de fire land bak grunnene. Blant norskfødte mødre er medianinntekten på,3 G, mens blant mød re født i Af ri ka er me di an inn tekten på 0. Det te vi ser at minst halv par ten av mød re ne fra Af ri ka ikke had de noe inn tekt fra løn net ar beid året før fød sel. Det te gir svært sto re for skjel ler i an tal let som hadde tjent opp rettigheter til foreldrepenger, og antallet som mottok engangsstønad. Blant norskfødte mødre mot tok 7,5 pro sent en gangs stø nad ved fød sel. Blant de tre andre landgruppene er andelen med engangsstønad langt høy ere, fra, pro sent blant de mødre født i Øst- Eu ro pa til 7,3 pro sent blant de med bak grunn fra Afrika. Blant fedrene er det mindre forskjeller i inntekt mel lom land grup pe ne, med unn tak av de som er født i Afrika, der fars medianinntekt er 1,1 G. 9 For foreldre som får barn i september klarer vi ikke skille ut de som tar ut kontantstøtte til barnehagestart i august, og de som tar ut maks, siden det er den samme måneden (august året etterpå). Det inkluderer 25 prosent med ukjent inntekt som her er omkodet til 0. Tabell 1 Beskrivende statistikk om mødre til ettåringer i 1 etter utvalgte landbakgrunner. Norge Afrika Asia Øst-Europa Andre Totalt Engangsstønad % 7,5 7,3 1,3, 12,7 13,9 Mor medianinntekt i G,3 0,0 2,0 2,9,1,0 Mor med foreldrepenger: medianinntekt i G,5 3,3 3,7 3,,, Far medianinntekt i G 1 5,8 1,1,8,5 5,8 5,5 Andel med 2 barn+ fra før % Alder i år,0,0 31,0,3 31,8,2 Andel med botid mindre enn 5 år % 1,2 3,9 35,5 3,0 27,3,5 Antall Kilde: NAV 1 Vi har omkodet ukjent inntekt til 0 i inntekt, og forskjellene i mellom landgruppene vil også i noen grad skyldes at det er flere med ukjent inntekt blant utenlandsfødte fedre. 12

11 Når vi kun ser på me di an inn tek ten til mød re som mottok foreldrepenger er inntektsforskjellen mellom landgruppene betydelig redusert. Allikevel hadde norskfødte mottakere av foreldrepenger omtrent 1 G høyere medianinntekt enn yrkesaktive utenlandsfødte, noe som blant annet indikerer at blant yrkesaktive norsk fød te mød re var det fle re som job bet hel tid ved fødsel. Det er også for skjel ler mel lom grup pe ne i an de len som had de to el ler fle re barn fra før. Her er det særlig mød re fra Af ri ka som skil ler seg ut der 31 prosent had de to eller flere barn fra før, noe som er 13 pro sent po eng mer enn blant norsk fød te. Blant kvinner født i Af ri ka og kvin ner født i Øst-Eu ro pa har om trent 3 pro sent kor te re bo tid enn 5 år, mens blant kvin ner født i Asia er an de len 3 pro sent. Det er med and re ord flest mød re fra Af ri ka som har innvand ret gan ske ny lig, noe som kan være en for klaring på den lave sys sel set tin gen til den ne grup pen i vårt ut valg En undersøkelse av SSB (Næsheim 1) viser at blant kvinner som er flyktninger fra land som Somalia, Iran, Irak og Afghanistan øker sysselsettingen fra,5 prosent ved under års botid til 0 prosent etter års botid. Sam let sett vi ser den be skri ven de sta tis tik ken at valget om å be nyt te kon tant støt te og valg av va rig het på kon tant støt te tas ut fra uli ke øko no mis ke for ut setnin ger i de fire land grup pe ne. Det sto re fler tal let av nors ke mød re er godt in te grert i ar beids li vet ved fødse len, mens blant mød re født i Af ri ka og Asia er det man ge som ikke had de en jobb da de fikk barn. Det be tyr at man ge mød re fra dis se land grup pe ne ikke har en jobb å re tur ne re til et ter fød se len, og at val get da står mel lom å en ten for sø ke å skaf fe seg ar beid el ler å mot ta kon tant støt te. Iføl ge of fi si ell sta tis tikk er inn vand re re født i Af ri ka den grup pen som har klart høy est le dig het på 9, pro sent i 19. Blant norsk fød te var le dig he ten til sam men lig ning på 1,5 pro sent. Ulik bruk av kon tant støt te mel lom de som mot tok engangsstønad og de som mottok foreldrepenger Det er sto re for skjel ler i kon tant støt te bruk mel lom mød re som mot tok en gangs stø nad og mød re som mot tok for eld re pen ger (fi gur og fi gur 7). Blant kvin ner som mot tok en gangs stø nad et ter fød sel er det både be ty de lig fle re som mot tar kon tant støt te (9 %) og som mot tar yt el sen fullt ut i 11 må ne der (2 %), enn blant kvin ner som mot tok for eld re penger (hen holds vis 50 % og 13 %). At så man ge fle re kvin ner som mot tok en gangs stø nad tar ut maks kon Figur : Uttak av kontantstøtte etter barnets fødselsmåned for kvinner som mottok engangsstønad ved fødsel. Mødre til ettåringer i 1. Prosent Engangsstønad Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Året Kilde: NAV Maks uttak Uttak til barnehagestart (aug) Uttak til des Annet Ikke kontantstøtte 13

12 Figur 7: Uttak av kontantstøtte etter barnets fødselsmåned for kvinner som mottok foreldrepenger ved fødsel. Mødre til ettåringer i 1. Prosent Foreldrepenger Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Året Kilde: NAV Maks uttak Uttak til barnehagestart (aug) Uttak til des Annet Ikke kontantstøtte tant støt te hen ger i stor grad sam men med at fler tal let i den ne grup pen ikke var i ar beid før fød sel 12. For den ne grup pen vil det der for være mer ak tu elt å motta kon tant støt te i 11 må ne der enn for kvin ner som mot tok for eld re pen ger. Blant kvin ner som mot tok for eld re pen ger be nyt ter det sto re fler tal let kon tantstøt ten som ven te stø nad til bar ne ha ge start. Det er sær lig for kvin ner som var i jobb ved fød sel at kontant støt ten er en ven te stø nad. Innvandrerkvinner benytter oftere maks kontantstøtte enn norskfødte Når vi sam men lig ner leng den på kon tant støt te pe rioden for barn av norsk fød te kvin ner med barn av uten lands fød te kvin ner, er det sto re for skjel ler (fi gur 8). Sær lig stor for skjell er det mel lom de nors ke mød re ne og mød re fra Af ri ka, Asia og Øst-Europa. Blant mød re fra Asia var det 7 pro sent som be nyt tet kon tant støt ten fullt ut blant de som had de en ett åring i 1. Det er den høy es te an de len blant de uli ke land grup pe ne. Til sva ren de tall for de nors ke mødre ne var 11 pro sent. De norsk fød te kvin ne ne for holder seg i mye stør re grad til bar ne ha ge star ten i august, og over 0 pro sent av de nors ke mød re ne som 12 For å ha rett på foreldrepenger må du ha tjent minst en halv G i løpet av det siste året før fødsel. Les mer på om-foreldrepenger mot tok kon tant støt te for en ett åring i 1 had de sin siste ut be ta ling i au gust (ikke vist). Til sva ren de an de ler for kvin ner fra asia tis ke, af ri kans ke og østeu ro pe is ke land er un der en tred je del. Blant utenlands fød te kvin ner som fikk barn i juli el ler au gust, valg te om trent halv par ten å ikke mot ta noe kon tantstøt te. Det vi ser at også blant inn vand rer kvin ner er det man ge som blir styrt av bar ne ha ge start, men ikke i like stor grad som for norsk fød te kvin ner der 73 og 79 pro sent av de som fikk barn i juli el ler au gust velger å ikke mot ta noe kon tant støt te (ikke vist). På bak grunn av det te kan vi slå fast at det er år sa ken til hvor for man mot tar kon tant støt te som i stor grad vil sty re leng den på stø nads pe ri oden. Mot tar man kon tant støt te i på ven te av bar ne ha ge plass blir va righe ten styrt av hvor len ge det er fra bar net er 13 må neder til bar ne ha gen star ter. Mot tar for eld re ne der imot kon tant støt te for di de øns ker å være hjem me med bar net, el ler for di mor el ler far er uten jobb, er det ri me lig å anta at de mot tar kon tant støt te så len ge de kan. I hvor stor grad skyl des den ne sto re for skjel len i kontantstøtteuttak mellom norskfødte og innvandrere at innvandrerkvinner oftere ikke var sysselsatt før fødsel og dermed mottok engangsstønad? 1

13 Figur 8: Uttak av kontantstøtte etter landbakgrunn. Ettåringer i 1. Prosent Norge Afrika Asia Øst-Europa med Tyrkia og Russland Sør- og Mellom- Amerika Vest-Europa med Nord-Amerika, Australia Kilde: NAV Maks uttak Uttak til barnehagestart (aug) Uttak til des Annet Ikke kontantstøtte En vik tig grunn til at fle re inn vand rer mød re of te re mottar kon tant støt te er at man ge av dem mot tok en gangsstønad før fødsel. Blant innvandrermødre som mottok en gangs stø nad var det nes ten dob belt så man ge som tok ut maks kontantstøtte enn blant innvandrermødre som mot tok for eld re pen ger (fi gur 9). Blant de utenlands fød te med en gangs stø nad bru ker et fler tall på mellom 59 og 5 pro sent kon tant støt te i 11 må ne der, mot 28 prosent blant de norskfødte mødrene. Unntaket er mødre fra Afrika der overraskende få benytter maks kon tant støt te. Det er grunn til å tro at en stor del av de norskfødte mødrene som mottar engangsstønad er studen ter som er i en helt an nen si tua sjon enn uten landsfødte som mottok engangsstønad. Selv når vi kon sen tre rer oss om mød re med for eld repenger er det betydelige forskjeller i mottak av kontantstøt te mel lom de fire land grup pe ne. Som vist i ta bell 1 Figur 9. Uttak av kontantstøtte etter utvalgte landgrupper og etter om de mottok engangsstønad eller foreldrepenger ved fødsel av barnet blant mødre til ettåringer i 1. Prosent Norge Afrika Asia Øst-Europa med Tyrkia og Russland Engangsstønad Norge Afrika Asia Øst-Europa med Tyrkia og Russland Foreldrepenger Kilde: NAV Maks uttak Uttak til barnehagestart (aug) Uttak til des/annet Ikke kontantstøtte 15

14 Livsfase er i denne sammenhengen antall barn og al de ren på yng ste barn. 77 pro sent av ut val get var enten førstegangsfødende, eller hadde ett barn fra før i al de ren 1- år. Det er i dis se to grup pe ne det er la vest ut tak av maks kon tant støt te. Blant de som har to barn fra før (og får sitt tred je) er det mel lom 12 og 21 prosent po eng fle re som tar ut maks kon tant støt te, og blant de med tre barn el ler mer fra før er det 31 pro sent poeng fle re som tar ut maks kon tant støt te sam men lig net med førstegangsfødende. Alder til yngste søsken spiller en uven tet rol le for de som har ett el ler to barn fra før. Blant de som har ett el ler to barn fra før og der det yng ste bar net er i sko le al der (7 år og eld re) er det be ty de lig fle re som tar ut maks kon tant støt te. En mu lig tolk ning av det te er at mød re som har ett el ler to eld re barn fra før ikke skal ha fle re barn, og at noen da øns ker å være len ge hjem me sam men med det siste bar net (vi har kon trol lert for mors al der). En an nen mu lig tolk ning er at i slike til fel ler kan mød re ne spa re ut gif ter til AKS/SFO ved å være hjem me, og der med ha et noe ster ke re øko no misk in sen tiv til å ta ut koner medianinntekten til utenlandsfødte som mottok foreld re pen ger re la tivt høy, noe som be tyr at de vil tape øko no misk på å mot ta kon tant støt te frem for å være i jobb. Norskfødte mødre som mottok foreldrepenger ved fød sel tar en ten ikke ut kon tant støt te (52 %), el ler så tar de ut kon tant støt te til bar ne ha ge start ( %). Utenlandsfødte mødre som mottok foreldrepenger tar of te re ut kon tant støt te (i gjen nom snitt 7 %), og de de tar over 3 gan ger så ofte ut maks kon tant støt te sammenlignet med de norskfødte. Sam ti dig vil vi på pe ke at også blant sys sel sat te utenlands fød te mød re er det et fler tall på rundt 5 pro sent som en ten ikke tar ut kon tant støt te, el ler som be nyt ter kontantstøtte som ventestønad til barnehage. Tallet blir i gjen nom snitt pro sent hvis vi også tar med annet-kategorien, som ofte handler om uttak i noen måneder, sannsynligvis frem til de skaffer seg barnehageplass. Disse mødrene kan vi anta oppfører seg likt som norsk fød te mød re, og går til ba ke i jobb når barnet har fått barnehageplass. Landbakgrunn, livsfase og inntekt I den ne de len av artikkelen vil vi benytte li ne ær re gresjon til å be reg ne sann syn lig he ten for å ta ut kon tantstøtte til barnehagestart versus å ikke ta ut kontantstøtte, og å ta ut maks kon tant støt te ver sus å ikke ta ut kon tantstøt te. Vi vi ser også re sul ta te ne fra en mo dell med an tall måneder kontantstøtte som avhengig variabel. I modellen er alle for kla rings va riab ler med, noe som be tyr at vi viser sammenhengen mellom en gitt forklaringsvariabel og uttak av kontantstøtte, kontrollert for alle andre va riab ler (ta bell 2 i ved legg). Vi har satt ja nu ar som re feransemåned, og vi har satt gjennomsnittsinntekten til menn (5 G) og kvin ner ( G) som re fe ran se inn tek ter. De uli ke va riab le ne har jevnt over li ten be tyd ning for ta ut kontantstøtte frem til barnehagestart (tabell 2). Den va ria be len som for kla rer mest av folks valg om å ta ut kontantstøtte til barnehagestart, er barnets fødsels må ned. Er bar net født i mars er det 31 pro sent poeng fle re som tar kon tant støt te til bar ne ha ge start enn hvis bar net er født i ok to ber. I til legg vi ser mo del len at mød re med høy inn tekt i mind re grad tar ut kon tantstøt te til bar ne ha ge start enn mød re med lav inn tekt, og at mød re med fle re barn i noe of te re tar ut kon tantstøtte til barnehagestart. Når det gjel der det å ta ut maks kon tant støt te sam menlig net med å ikke ta ut noe, er det fire ho ved fak to rer som for kla rer det: mors inn tekt og mot tak av en gangsstønad, landbakgrunn, livsfase og bostedsfylke. Land bak grunn har mye å si for ut tak av maks kon tantstøt te, selv når vi hol der inn tekt og an tall barn før fødsel kon stant. Det er hen holds vis og 32 pro sent poeng fle re mød re født i Øst-Eu ro pa og Asia som tar ut maks kontantstøtte sammenlignet med norskfødte mød re. Det vi ser at mød re med bak grunn fra Asia og Øst-Europa kan ha sterkere preferanser for å være hjemme med barnet i kontantstøtteperioden sammenlig net med norsk fød te mød re, også når vi sam men likner mød re med sam me inn tekt og sam me an tall barn. Det er med and re ord ikke bare for skjel ler i sys sel setting eller inntekt før fødsel som forklarer forskjellene i uttak av kontantstøtte mellom landgruppene. Det handler sannsynligvis også om kulturforskjeller i synet på familieomsorg versus offentlig omsorg for de minste barna. Mottak av kontantstøtte trenger nødven dig vis ikke å bety at mød re ne er hjem me bar net, det kan også være et ut trykk for at inn vand re re i stør re grad foretrekker å bruke andre tilsynsordninger enn barnehage når barnet er måneder. 1

15 tantstøtte. Vi har gjort separate analyser for de ulike land grup pe ne, og fin ner at det sær lig er blant norskfød te at livs fa se be tyr mye for ut tak av maks kon tantstøt te (ikke vist). Mors inn tekt og mot tak av en gangs stø nad har en svært sterk sam men heng med mot tak av maks kontant støt te. Des to la ve re inn tekt, des to fle re er det som tar ut maks kon tant støt te. Det er sær lig de som tje ner un der 3,5 G som be ty de lig of te re tar ut maks kontant støt te enn mød re med høy ere inn tekt. De som mot tok en gangs stø nad ved fød se len, og som der med ikke had de ar beid el ler tjen te un der 0,5 G før fød selen, had de høy est bruk av kon tant støt te. Den ne sammen hen gen kan for kla res med at de med lav inn tekt ta per mind re øko no misk på å mot ta kon tant støt te, men kan også ha sam men heng med at kvin ner som job ber del tid har and re pre fe ran ser for til pas nin ger til ar beids- og fa mi lie liv. Den ne grup pen opp gir at de øns ker å ut set te bar ne ha ge star ten av and re grunner, og at de øns ker å jobbe fær re ti mer et ter at de har fått barn (se svar fra spør re un der sø kel se i Bak ken og Myk le bø b). Den lineære regresjonen vi ser at det er en langt svakere sammenheng mellom fars inntekt og tilbøyelighe ten til å mot ta maks kon tant støt te. Når det gjel der fyl ke er det Vest-Agder og Ro ga land som skil ler seg ut med høy est an del som mot tar kontant støt te i maks an tall må ne der, mens Nordland, Troms og Finnmark skil ler seg ut med la vest an del. Forskjellene er betydelige det er for eksempel 19 pro sent po eng fle re som tar ut maks kon tant støt te i Vest-Agder sam men lig net med Nordland. Si den vi har kon trol lert for inn tekt og livs fa se, kan det te også tol kes som kul tur for skjel ler i hold nin ger til det å være hjem me og gi om sorg til eget barn. Oppsummering og diskusjon Om trent 50 pro sent av alle som får barn be nyt ter kontant støt te i minst en må ned. An de len som be gyn ner å motta kontantstøtte varierer mye gjennom året som følge av barnets fødselsmåned og det at barnehageåret star ter i au gust. Det er blant fa mi li er som har en sømløs overgang til barnehage fra slutten på foreldrepermi sjo nen (barn født i juli-au gust) at vi fin ner den klart laveste andelen som bruker kontantstøtte. Høyest an del som mot tar noe kon tant støt te fin ner vi blant de som fikk barn i mars el ler ap ril. Vi fin ner også at varigheten på uttaket har en sterk sammenheng med fødselsmåned. Flertallet som benytter kontantstøtte tar ut kon tant støt te fra den må ne den bar net har blitt 13 måneder og frem til barnehageopptaket i august. Det med fø rer at de som for eks em pel får barn i de sem ber el ler ja nu ar tar ut kon tant støt te i fle re må ne der enn de som får barn i mars el ler ap ril. Vår kon klu sjon er at da gens kon tant støt te ord ning for fler tal let av for eld re fungerer som en ventestønad i påvente av barnehageplass, og det te gjel der sær lig for mød re ne som var yrkesaktive før fødsel. Disse sesongvariasjonene fører i sin tur til at mot ta ker ne av kon tant støt te er en mer sam men satt grup pe enn det kan vir ke som når man kun tar ut gangs punkt i én spe si ell må ned. At kon tantstøt ten nå langt på vei fun ge rer som en ven te stø nad er det lite be visst het om i den of fent li ge de bat ten om ordningen. For å for stå bru ken av kon tant støt te er det vik tig å se den i sammenheng med barnehagedekningen. Den sterke nedgangen i bruken av kontantstøtte fra 03 til hang sam men med en stor stilt ut byg ging av barnehageplasser og lavere foreldrebetaling. I vår ana ly se fin ner vi at inn fø rin gen av rett på bar ne ha geplass for barn som fyl te ett år i sep tem ber til no vember fra og med 1 og 17 har ført til la ve re kontantstøttebruk for disse gruppene, og særlig for barn født i no vem ber der en høy an del bruk te kon tant støt te før 17. På tross av at kon tant støt te sat sen er økt i flere om gan ger fra kro ner i 12 til kro ner fra au gust 17, har ikke kon tant støt te bru ken økt for disse gruppene i pe ri oden. Det te in di ke rer at bedre barnehagedekning har hatt mer å si for kontantstøttebruken blant ettåringer enn økte kontantstøttesatser. Selv om kon tant støt ten langt på vei fun ge rer som en venteytelse i påvente av barnehagestart er det også 28 pro sent av for eld re som mot tar kon tant støt te i en viss periode uavhengig av fødselsmåned. Dette basert på at blant de som får barn i au gust, og som der med har rett på bar ne ha ge plass fra den må ne den bar net blir ett år, er det 28 pro sent som be gyn ner å mot ta kon tantstøtte fremfor å søke om barnehageplass. 17