Fiskedød i Hillestadvannet september 2012 vurderinger av

Transkript

1 Hof Kommune Att: Britt Svendsen 3090 Hof Hovedkontor Gaustadalléen 21 NO-0349 Oslo Telefon: Fax Bankgiro: SWIFT: DNBANOKK Foretaksnr.: Deres referanse Deres brev av Vår referanse Dato Britt Svendsen Referat fra møte i Hof DAG 16. januar J.nr. 37/13 S.nr Fiskedød i Hillestadvannet september 2012 vurderinger av mulige årsaker Det henvises til møte i Hof kommune om saken den , med deltakere fra kommunene, fra fylkesmannen, fylkeskommunen, politiet, Vestfold interkommunale vannverk, NIVA, m.fl., hvor NIVA ble bedt om å lage et notat om mulige årsaker etter at resultater av ulike undersøkelser og analyser forelå. Dette presenteres i det følgende. Konklusjon Vi har ikke funnet noen helt klare bevis for hva som var den direkte årsaken til at det døde fisk i Hillestadvannet september Men en systematisk gjennomgang av rapporter om hendelsesforløp, befaringer, vannanalyser, algeanalyser, prøvefiske, samt sammenlikning med andre liknende hendelser, har ledet oss til at det mest sannsynlig var en kombinasjon av algegifter og lavt oksygeninnhold som følge av at en stor algebiomasse har kollapset. Det har ikke vært overvåkingsaktiviteter i Hillestadvannet i 2012, slik at det var ikke noen data tilgjengelig fra innsjøen fra tiden før og under fiskedøden. Hendelsesforløp Jan Gjerde, som bor nede ved Hillestadvannet akkurat på grensen mellom Holmestrand og Hof, oppdaget onsdag 26. september om kvelden at det var død fisk som fløt i Hillestadvannet. Det var fra hans eiendom og nordover at han fant død fisk. Siden han da trodde det var utslipp som kom med Sundbyfosselva, dro han oppover langs denne helt til ovenfor Haslestad bruk, men fant ikke noe død fisk i elva. Dagen etter fant han død fisk også sør for sin eiendom. Han kontaktet politiet og brannvesenet om saken. Både onsdag og torsdag la han merke til at det var en film (et belegg) på overflaten av vannet. Fredag var han på jobb i Oslo, men da han kom hjem om kvelden var denne filmen borte. Jeg snakket med Jan Gjerde på telefon søndag kveld hvor han fortalte ovenstående. Sørlandsavdelingen Østlandsavdelingen Vestlandsavdelingen NIVA Midt-Norge Marin Forskningsstasjon Jon Lilletuns vei 3 Sandvikaveien 59 Thormøhlens gate 53 D Pirsenteret, Havnegata 9 Solbergstrand NO-4879 Grimstad NO-2312 Ottestad NO-5006 Bergen NO-7462 Trondheim NO-1440 Drøbak

2 NORSK INSTITUTT FOR VANNFORSKNING 2 Fredag ble Fylkesmannen i Vestfold, nødetatene og Vestfold Interkommunale Vannverk (VIV) varslet om massiv fiskedød i Hillestadvannet. VIV tok ut prøver av vannet denne kvelden og politiet skal også ha sikret seg fisk som ble frosset ned. Lørdag var fylkesmannen i Vestfold ved fiskeforvalter Arne Christian Gjeving på befaring rundt i vannet sammen med grunneier på Lørdal, Tore Felin. Det lå mye fisk og fløt langs land, mest små fisk av type mort og brasme, men også en del gjedde. De fant også noen store gjedder og brasmer, men antallsmessig var dette lite sammenliknet med død småfisk. De fant bare et par abborer. Selv om det aller meste av fisken fløt i overflaten, så de også noe fisk som lå på bunnen. De tok med fisk og la i fryseren. Lørdag ettermiddag ble NIVA ved undertegnede, Dag Berge, kontaktet av Teknisk sjef Britt Svendsen i Hof kommune. Jeg dro på befaring på søndag 30, Jeg rodde rundt hele Hillestadvannet og finkjemmet sivbeltene og strandsonen, samt rodde flere turer midt etter vannet. jeg rodde også opp Sundbyfosselva opp til Bussarhølen og Hillestadelva og Løkenbekken så langt opp det var mulig med kanoen (ca m). Jeg fant død fisk i vannvegetasjonsbeltene rundt hele Hillestadvannet, noenlunde jevnt fordelt, kanskje noe mindre helt innerst i Øyebukta (Kronlia). Det var mest små mort og brasme (flere tusen), samt noe gjedde (ca , mest små på cm). Det ble bare funnet én abbor, en liten en. Det ble ikke funnet noe fisk utpå vannet, kun i vegetasjonsbeltene. Til tross for at det var død fisk i vegestasjonsbeltene, traff jeg også på levende gjedder som lå og solte seg under tjønnaks og nøkkeroser og som skvatt av gåre på vanlig måte når kanoen kom for nærme. Det tydet på at de ikke var noe giftig vann der lenger, hvis det var det som hadde drept fisken. Noen av de døde fiskene var hårete av sopphyfer, noe som tydet på at de hadde vært døde i flere dager, mens andre var rene og fine, og hadde ligget kortere tid i vannet etter at de døde. Jeg så ikke noen døende fisk på søndagen, kun død fisk eller levende fisk. Jeg stusset over at jeg nesten ikke fant noe abbor blant den døde fisken som fløyt i overflaten. Jeg tenkte at kanskje den hadde sunket. Av mangel på trål, eller bunnskrape, tok jeg et lite tre og børstet bunnen fra vel 1m dyp og innover på Grovstranda, langs en ca. 10 m strekning. Jeg fant en gjedde på bunnen, og ikke noe abbor. Det tydet på at abbor, som er en dominerende fiskeart i Hillestadvannet, hadde dødd i langt mindre grad enn de andre artene. Jeg snakket med en fisker som var utpå med båt og fisket mellom Øya og Løkenmyrene, og som også hadde vært utpå om lørdagen. Han fortalte at han hadde sett en døende fisk på lørdagen, som så ut som om den hadde kramper, lå og dirret, fikk ikke noe styring på svømmingen. Den gikk ikke i overflaten og snappet etter luft, slik de ofte gjør ved oksygenmangel. Denne fiskeren bor helt nede ved vannet ved Strand, der Kronebekken renner ut i vannet (i huset der brannmester Sjåstad bodde tidligere). Første gangen han hadde sett død fisk var på fredagen, men han hadde ikke vært nede ved vannet tidligere i uka. Ellers snakket jeg med noen Østeuropeiske fiskere på Nesberget i Hillestad som hadde fisket litt hverdag. De sa at de hadde sett død fisk allerede på torsdagen. Jeg fant ikke noe død fisk i noen av innløpselvene, selv ikke i bakevjer med vegetasjon, der død fisk nokså sikkert hadde fastnet, hvis det hadde kommet død fisk drivende med strømmen. Jeg rodde også ned Storelva til Haugestadvannet og rodde rundt sivbeltene i hele dette vannet uten å finne en eneste død fisk hverken i Storelva eller i Haugestadvannet.

3 NORSK INSTITUTT FOR VANNFORSKNING 3 Jeg rodde også en liten tur ned i Vikevannet, men i likhet med i Haugestadvannet, var det ikke noe død fisk å se der. Hvor stor andel av fisken døde? Grunneier Tore Felin på Lørdal hadde satt garn like etter fiskedøden og fått en god del fisk, slik at det var klart at det var levende fisk i Hillestadvannet. For å sammenlikne fiskeforekomstene i Hillestadvannet med de i Haugestadvannet, som er en veldig lik innsjø som Hillestadvannet, og hvor det ikke hadde skjedd noe fiskedød, satte Tore Feling og Truls Vesterås ut to like garnsett i hvert vann, bestående av et garn med maskevidde 8,5 mm, et med 40 mm og med 50 mm. Garnene ble knytt sammen og satt på langs av et belte med sjøsivaks (ca. 10 m utenfor) i begge vann som vist på figur 1. Figur 1. Blå strek antyder hvor det ble prøvefisket i Hillestadvannet og Haugestadvannet Garnsettet gav 8 fisker i Hillestadvannet av gjedde, abbor, brasme og flire 1 på til sammen 9 kg. I Haugestadvannet var resultatet 4 fisker på til sammen 2,8 kg. For mer detaljerte opplysninger om resultatene fra garnsettet, se tabell 4 og 5. Det var altså bra med fisk i Hillestadvannet, og fangsten var ca. 3 ganger så stor som i Haugestadvannet, hvor det ikke har skjedd noen fiskedød. Dette er ikke noe fullstendig prøvefiske for å kartlegge fiskebestandene i det to vann, men det viser i hvert fall at det er mye fisk igjen i Hillestadvannet og at fiskedøden ikke har gjort noe nevneverdig innhogg i bestanden. Det er litt pussig at det ikke ble fanget noen småfisk i det finmaskede garnet i 1 Kan ha vært liten brasme og ikke flire

4 NORSK INSTITUTT FOR VANNFORSKNING 4 noen av vannene. Det har nok sammenheng med at småfisken står inne i vegetasjonen for å unngå å bli spist. Dessuten er det lite bevegelse i fisken på høsten blant disse artene som alle er vårgytere. Basert på hvor mye død fisk man fant, samt prøvefisket i de to vannene, og hvis man sammenlikner med den massive fiskedøden som fant sted i Akersvannet i 1995 (Fjeld et al 1995) er det en liten andel av fiskebiomassen i Hillestadvannet som har dødd, helt sikkert mindre enn 5 %, kanskje mindre enn 1 %. Teorier om hvorfor fisken døde Fiskedød i ferskvann i kan skje som følge av: Sykdom Utslipp av giftige stoffer Forsuring Fri ammoniakk Oksygenmangel Giftige alger Sykdom går normalt bare på en enkelt art av gangen, og siden det her var flere arter blant de døde fiskene, er sykdom lite sannsynlig. Siden det ikke var noen som helst tegn til død fisk i tilløpselvene, kan årsaken ikke være giftutslipp til disse, heller ikke forsuring. Da ville vi helt sikkert funnet død fisk i elvene også. Hvis det er snakk om et utslipp, så må det altså ha blitt sluppet direkte ut i innsjøen utenom de største elvene. Vi har i så fall vanskelig for å se for oss at det da kunne ligge død fisk noenlunde jevnt fordelt i sivet rundt hele vannet. En fiskedød som følge av et utslipp av giftige stoffer ville trolig bare hatt lokal effekt, og utenfor den giftige sonen ville vannet blitt så fortynnet at utslippet ikke ville ha noen effekt. Man kan tenke seg at det har drevet død fisk herfra, men at den skulle drevet rundt hele innsjøen og fordelt seg jevnt inn i sivet nærmest over alt er lite sannsynlig. Men, dette er mulig hvis det er utslipp som er blitt gjort giftige etter at det kommer ut i vannet. Utslipp av f.eks. ammonium til en innsjø med høy ph, kan føre til at det dannes fri ammoniakk i innsjøen, noe som er giftig for fisk. Kan fri ammoniakk-teorien kan være mulig? Det er et par-tre store husdyrgårder i Hillestad som drenerer til Løkenbekken. I husdyrgjødsel forefinnes det meste av nitrogenet som ammonium (ca. 75 %). Det samme er tilfellet med råkloakk. Det var en lekkasje i tilførselsledningen til Sundbyfoss renseanlegg i august som kan ha ført til at det har rent råkloakk ut i vannet ved Lørdal (Lunde 2012). Det var lite nedbør og varmt vær i september før fiskedøden inntraff, se figur 2. Folk fra Fylkesmannens landbruksavdeling fløy over vassdraget den 21. september, og de la merke til at det var veldig mye alger i Hillestadvannet sammenliknet med de andre vannene. Vannet var helt grønnbrunt av farge, se figur 3. De andre vannene hadde mye klarere karakter. Når det er fint vær

5 NORSK INSTITUTT FOR VANNFORSKNING 5 og mye alger, blir det høy ph i Hillestadvannet, en følge av algenes karbonopptak ved intensiv fotosyntese. Det er tidligere målt helt opp i ph 10 midtsommers (f.eks. Berge 1976) i Hillestadvannet. Den 26. september kom det et kraftig regnvær (se figur 2) som fikk elvene til å svulme og Hillestadvannet steg 30 cm i løpet av kvelden, Gjerde pers. medd. Det er en teoretisk mulighet for at det det kraftige regnværet har vasket ut ammonium fra gjødsellager og husdyrgjødslede jorder i Nord-Hillestad, og vasket ut kloakk-ammonium fra lekkasjene i kloakksystemene fra Sundbyfoss, og at deler av dette kan ha blitt omdannet til fri ammoniakk når det har kommet ut i Hillestadvannet med den høye ph-en. Dette kan stemme med det at Gjerde fant mest død fisk fra seg og nordover, og bemerket at det i starten så ut som om den døde fisken kom drivende sydover langs land. Hovedinntrykket mitt var at den døde fisken var noenlunde jevnt fordelt rundt hele vannet, men hvis jeg skal lage er rangering, fant jeg mest død fisk i Løkenmyrene, men da nærmere Hillestadelva enn Løkenbekken der avrenningen fra hysdyrområdet kommer ut. Denne ammoniakk gifteffekten kan imidlertid ikke ha vart så lenge fordi flomvannet fra elvene, som helt sikkert var kaldere enn vannet i Hillestadvannet, og dermed tyngre, vil blande seg effektivt inn i vannet og fortynne dette og senke, både temperaturen og phen ganske raskt ned i mer normale verdier. Den 30. september var ph i vannmassene ca. 7,5 (tabell 1) noe som er i et nivå som ikke kan danne fri ammoniakk ved ammoniumavrenning. Derfor vil fiskedød på grunn av denne teorien nokså sikkert ha skjedd lokalt, først og fremst utenfor Lørdal ved kloakklekkasjene og utenfor Løkenbekken. Gifteffekten ville trolig bare vart noen timer, kanskje fem-seks timer. Blant de døde fiskene man fant i helgen var noen som sagt hårete av sopphyfer, noe som vitner om at de har vært døde i flere dager, mens noen var rene og så ut som om de hadde dødd nokså nylig. Fiskeren fra Strand hadde sett en døende fisk i sivet på lørdagen, mens på søndagen fant jeg ingen døende fisker, enten var de sprell levende eller så var de sten døde. Det vil si at det døde fisk i hele perioden fra onsdagen til lørdagen, dvs. i fire dager. Dette gjør ammoniakk teorien mindre trolig. Oksygenmangel - teorien Den vanligste årsaken til fiskedød i næringsrike vann som Hillestadvannet, er oksygensvinn. Det vanligste er at dette skjer under isen om vinteren, da vannet ikke får ny tilførsel av oksygen. Dette skjer f.eks. jevnlig i Østensjøvannet i Oslo, og tidligere, før det ble vanlig med kloakkrenseanlegg, skjedde det i mange vann rundt omkring i landet. Når det skjer i sommerhalvåret er det som regel i forbindelse med at algene kollapser av en eller annen grunn. Det skjedde i Akersvannet i august 1995 (Fjeld et al 1995). Den gang ble det plukket opp over 5 tonn stor gjørs, gjedde og abbor som lå og drev. Omfanget av den fiskedøden var langt større enn det som skjedde i Hillestadvannet. Innsjøene er ellers av samme størrelse og omtrent like næringsrike. Algemengden i Hillestadvannet var den 30. september 6,9 µg kl-a/l, mens Haugestadvannet hadde 5,2 µg kla/l. På bildet som Fylkesmannen tok den 21. september, var det minst 50 µg kla/l, kanskje mer, bedømt visuelt. Det er ikke noe prøver fra den tiden, men undertegnede har drevet overvåking i vassdraget helt siden 1974 og har lang erfaring med hvordan algemengden gjør seg gjeldende på det visuelle inntrykket av disse innsjøene, slik at jeg tror ikke jeg bommer med mer enn 10 µg kla/l i ovennevnte anslag. Det var varmt og fint vær helt fram til den 26. da regnværet satte inn (figur 2). Den høye algemengden holdt seg trolig helt fram til da. Algemengden har i så fall gått ned til ca. en syvende del i løpet av en halv uke. Om det ikke hadde vært for det kraftige regnværet på onsdagen, som gjorde at vannstanden økte med 30 cm, kunne en slik brå nedgang i algemengden kun skyldtes en algekollaps, dvs. algene døde plutselig. Deler av nedgangen skyldes nokså sikkert fortynning, men ikke mer enn halvparten kan forklares av den. Det er nokså klart at det har vært et

6 NORSK INSTITUTT FOR VANNFORSKNING 6 betydelig oksygenforbruk i vannmassene i denne perioden som nok har vært stressende for fisken og kan godt ha forårsaket en del av fiskedøden. Det var normale oksygenforhold i vannmassene da jeg var ute på søndagen, % metning i kannene som ble tatt med til laboratoriet. Reell konsentrasjon i innsjøen kan ha vært 10 % høyere, da kannene stod mørkt i bilens bagasjerom på veg til NIVA. Det som taler mot at det er bare oksygensvinn som har skylden, er at det var mest småfisk som døde. Vanligvis er det storfisken som får mest trøbbel når det er oksygensvinn. Likeledes ser man fisk som går og smatter i overflaten når det er oksygensvinn. Dette var det ingen som har lagt merke til denne gangen. Likeledes er det rart at det ikke ble funnet noe død abbor å snakke om. Abboren er jo en bunnfisk og oksygensvinn rammer hardest i bunnsjiktene. Men som sagt over, det har vært lite oksygen i vannmassene når så mye alger skal brytes ned på en halv uke, så om ikke fisken har dødd av oksygenmangel, så har den nokså sikkert vært stresset av det. Algegift teorien Hillestadvannet har en rekke blågrønnalger som er kjent for å lage algegifter. Det er imidlertid veldig sjelden at man finner at alger dreper fisk i naturlig ferskvann. I marine områder er dette mer vanlig. Vi husker Chrysocromulina oppblomstringen i Skagerak i 80 åra som drepte fisk fra Danmark til Stavanger. I flere brakkvannspregete fjorder er Prymnesium årsak til fiskedød i akvakulturmærer nå og da. Blågrønnalgegiftene befinner seg stort sett inne i algecellene så fisken kommer ikke så ofte i direkte kontakt med giftstoffene. Det er verre med dyr som drikker vann. Det er gjerne her det skjer forgiftninger. Men når det skjer en algekollaps, så dør algene og råtner, og da vil giftstoffene sige ut av algene og ut i vannet, og fisk kan bli eksponert. Det er tidligere vist at det er giftige alger i Hillestadvannet (Skulberg et al 1989) og at det er microcystin som har vært den vanligste algegiften. I tillegg til Anabaena og Microcystis observeres det også små mengder andre problemskapende blågrønnalger i Hillestadvannet som Aphanizomenon sp og Planktolyngbya sp. Planktotrix, derimot, har man nærmest aldri funnet i Hillestadvannet. Alle disse slektene kan produsere både nervegifter (antoxin og saxotoxin) og levergifter (microcystin) som i ulike sammenheng kan være giftig for fisk og skaper jevnlig problemer i fiskedammer i USA og andre steder i verden (Rodgers 2008). Dette er jo dammer man kultiverer og driver daglig oppsyn med. Derfor er man til stede når en giftepisode skjer og får tatt de nødvendige prøver. Selv da er ikke lett å påvise at en fisk er død av en bestemt algegift. Man må være der på stedet når fisken dør, se på dens reaksjoner, ta vannprøver, blodprøver, gjelleprøver, leverprøver. I innsjøer har man hatt fiskedød under oppblomstringer og kollapser av blågrønnalger, men man har ikke så vidt meg bekjent greid å finne ut om fisken dør av en bestemt algegift, eller av en kombinasjon av flere, og gjerne forsterket av lite oksygen samtidig. Vi har analysert vannprøvene som ble tatt på søndag 30. september for algegiftene microcystin og saxotoxin. Anatoxin var det ingen laboratorier i Norge som kunne analysere for tiden. Vi fant 1,8 µg microcystin per liter i Hillestadvannet og 1,6 µg/l i Haugestadvannet, og ikke noe saxotoxin. Veterinærhøyskolen sa at ved så lave konsentrasjoner og siden vi ikke hadde prøver av døende fisk, så var det svært lite sannsynlig å finne noe i fisken som kunne gi oss noen pekepinn på hva den døde av. Derfor ble det droppet å ta analyser av den frosne fisken inntil videre.

7 NORSK INSTITUTT FOR VANNFORSKNING 7 Det er flere observasjoner som gjør at jeg tror at algegifter har vært involvert i fiskedøden. Det ene er at Jan Gjerde observerte en meget tydelig hinne på vannet både onsdag og torsdag. Aldrende blågrønnalgepopulasjoner har tendens til å flyte til overflaten og danne nettopp en sånn hinne. I denne fasen av livet er ofte blågrønnalgene på sitt mest giftige. Det kraftige regnværet (mindre lys, kaldere vær, økt fortynning) kan ha vært den utløsende årsaken til at algesamfunnet har kollapset. Blågrønnalgene har flytt opp og begynt å danne giftstoffer, eller kanskje de var giftige fra før også. Algene er overalt i vannet, og det kan forklare at man fant død fisk jevnt fordelt rundt hele vannet. Filmen på overflaten blir etterhvert pisket i stykker ute i de frie vannmasser av vind og bølger, mens den holder seg lenger inne i vegetasjonen hvor bølgene dempes betydelig. Det var derfor man hovedsakelig fant død fisk inne i sivet. Første dagen (onsdagen) fortalte Gjerde at han så død fisk også utpå vannet, ikke bare inne i vegetasjonen. Høyst trolig har det vært nervegifter til stede i algefilmen som har ligget oppå vannet. Dette kan forklare hvorfor det bare var mort, brasme og gjedde som ble funnet og ikke abbor. De tre første fiskeslagene liker å stå i vannskorpa og sole seg inne blant vegetasjonene, men abboren er en mer bunnlevende fisk. Nervegifter lammer fisken meget raskt, slik at når den får «tatt seg et magadrag» av det giftige vannsjiktet som har ligget på overflaten (øverste 10 cm), har de blitt lammet og ikke greid å svømme unna. Dette stemmer med den dirrete og retningsløse svømmingen som fiskeren fra Strand observerte på en døende fisk. Dette forklarer også hvordan det kan ha seg at det har dødd fisk over en periode på 4 dager, og at man kunne finne sopphyfebefengt fisk som hadde vært død lenge og ren fisk som var nylig død. På søndag da jeg var utpå, var det ingen hinne på vannet lenger, og det var levende fisk som stod og solte det inne blant nøkkeroser og tjønnaks igjen. Oppfølging videre arbeid Under møtet i Hof ble det opprettet en arbeidsgruppe som skulle se på hva man bør gjøre av oppfølgingsoppgaver i kjølvannet av fiskedøden og med forurensningssituasjonen i Hillestadvannet, kfr. Referat fra møtet. Det kan derfor ikke sies så mye om dette her, annet enn det som er nevnt på møtet, samt noen momenter som er nevnt av ulike parter under arbeidet med dette notatet. Dette omfatter: Utvidet overvåkning i Hillestadvannet Tiltaksrettet overvåkning etter Vannforskriften mer langsiktig arbeid Gjennomgang / evaluering av beredskapsarbeidet og avtalene. Med vennlig hilsen NORSK INSTITUTT FOR VANNFORSKNING Dag Berge Seniorforsker Direktelinje: e-post: dag.berge@niva.no

8 NORSK INSTITUTT FOR VANNFORSKNING 8 Vedlegg: Figurer og tabeller Figur 2. Dagen da fiskedøden begynte å skje var det kraftig regnvær. Ellers var det veldig fint vær og varmt vær i september. Figur 3. Fylkesmannen i Vestfold (landbruksavdelingen) tok dette bildet av Hillestadvannet den 21. september, som viser at det var veldig mye alger i Hillestadvannet i dagene før fiskedøden. Haugestadvannet og Vikevannet hadde langt mer klarvannskarakter enn Hillestadvannet.

9 NORSK INSTITUTT FOR VANNFORSKNING 9 Tabell 1. Resultater av vannprøver tatt i Hillestadvannet og Haugestadvannet 30. september 2012 (analysert på NIVA). ph KOND TURB860 FARG Tot-P/L PO4-P Tot-N/L NO3-N KLA/S ph ms/m FNU mg Pt/l µg P/l µg P/l µg N/l µg N/l µg/l A 1-4 A 2-3 A 4-2 A 5 D 2-1 D 1-3 D 6-1 C 4-3 H 1-1 Merking Hillestadvannet Haugestadvannet Tabell 2. Algesamfunnets sammensetning den 30. september i Hillestadvannet. Det er to algearter som er dominerende, nemlig blågrønnalgen Microcystis viridis og kiselalgen Aulacoseira italica. Gruppemessig var kiselalgene dominerende, noe som er vanlig på denne tiden i vassdraget. Analysert av Birger Skjelbred, NIVA. Algegruppe Taxon relativ forekomst Cyanophyceae Anabaena sp. X Cyanophyceae Aphanocapsa delicatissima XX Cyanophyceae Aphanizomenon flos-aquae var. klebahnii X Cyanophyceae Microcystis aeruginosa X Cyanophyceae Microcystis flos-aquae X Cyanophyceae Microcystis viridis XXXX Cyanophyceae Microcystis wesenbergii X Cyanophyceae Planktolyngbya contorta X Cyanophyceae Pseudoanabaena limnetica X Bacillariophyceae Asterionella formosa XX Bacillariophyceae Aulacoseira italica XXXX Bacillariophyceae Fragilaria crotonensis XX Bacillariophyceae Fragilaria spp. XX Bacillariophyceae Ulnaria acus XX Bacillariophyceae Ulnaria delicatissima var. angustissima XXX Chlorophyta Carteria sp. X Chlorophyta Chlamydomonas spp. XX Chlorophyta Monoraphidium dybowskii X Chlorophyta Scenedesmus quadricauda XX Chlorophyta Scenedesmus spp. XX Chlorophyta Tetraedron minimum XXX Cryptophyceae Cryptomonas X Chrysophyceae Dinobryon divergens X Euglenophyceae Euglena sp. X Euglenophyceae Trachelomonas volvocinopsis X

10 NORSK INSTITUTT FOR VANNFORSKNING 10 Tabell 3. Analyser av algegifter i vannprøver fra Hillestadvannet og Haugestadvannet den 30. september 2012, tatt midt utpå vannet. Microcystin er analysert på NIVA, Saxotoxin hos Veterinærhøgskolen, Anatoxing kan ikke analyssr i Norge for øyeblikket. Algegifttype Hillestadvannet Haugestadvannet Microcystin 1,8 µg/l 1,4 µg/l Saxotoxin 0 0 Anatoxin Ikke analysert Ikke analysert Tabell 4. Resultater fra garnsettet i Hillestadvannet Hillestadvannet Art Maskevidde garn (mm) Lengde (cm) Vekt (gram) Gjedde Gjedde Flire Abbor Abbor Gjedde Brasme Flire Tabell 5. Resultater fra garnsettet i Haugestadvannet Art Maskevidde garn (mm) Lengde (cm) Vekt (gram) Abbor Flire Brasme Brasme

11 NORSK INSTITUTT FOR VANNFORSKNING 11 Figur 4. Bilder av fangsten i prøvefisket i Hillestadvannet (foto: Tore Felin) Litt generelt om algesituasjonen i Hillestadvannet Algesituasjonen i Hillestadvannet overvåkes hvert femte år av Vestfold interkommunale vannverk. Siste gang Hillestadvannet inngikk i overvåkingen var i 2010 (Berge 2011). Det ble da tatt månedlige prøver av algemengden målt som klorofyll-a konsentrasjonen i sommerhalvåret fra Bergsvannet i Vassås, Grennesvannet, Hillestandvannet, Haugestadvannet, Vikevannet, Bergsvannet i Eidsfoss, og Eikeren. Algeprøvene blir imidlertid bare analysert for artssammensetnig i juli, eller tidlig i august, dvs. den perioden det er mest sannsynlig at man finner de problemskapende blågrønnalgene. Egentlig er dette bakterier (cyanobakterier) rent oppbygningsmessig, men siden de lever av fotosyntese som de andre algene i algesamfunnet, og ellers oppfører seg som alger, kalles de på norsk oftest for blågrønnalger. Blågrønnalgene i Eikerenvassdraget oppstår hvert år i Hillestadvannet like etter St. Hans og fordeler seg nedover vassdraget, til og med Bergsvannet i Eidsfoss. Derfra renner de også ut i Eikeren, men går raskt til grunne her pga. næringsmangel. I juli og august utgjør blågrønnalgene gjerne mer enn 90 % av algemengden i vannene fra Hillestadvann og til og med Bergsvannet i

12 NORSK INSTITUTT FOR VANNFORSKNING 12 Eidsfoss. Sånn har det vært siden overvåkingen startet i Artsammensetningen fra Hillestadvannet og ned til Bergsvannet er nokså lik i våte somrer, og bærer preg av tilførsel av alger og næringssrikt vann fra innsjøene oppstrøms, slik at det i grunnen er algemengden i Hillestadvannet som flytter seg nedover og fortynnes noe på vegen. I våte somrer er oppholdstiden på vannet i disse grunne innsjøene bare 5-10 dager. Hillestadvannet har vanligvis omtrent dobbelt så mye alger som Bergsvannet. I tørre somrer er det ofte betydelig mindre alger i Vikevannet og Bergsvannet enn i Hillestadvannet, og gjerne betydelig mindre blågrønnalger. I 2012 ble det ikke tatt algeprøver i Hillestadvannet før etter at fiskedøden hadde skjedd. Derimot ble det tatt prøver fra Bergsvatn i Eidsfoss i august 2012 (se tabell 6), og siden sommeren 2012 var en våt sommer kan en anta at artsammensetningen i Hillestadvannet var omtrent den samme som i Bergsvannet. Vanligvis gir blågrønnalgene seg i førsten av september i Hillestadvannet, hvoretter kiselalger overtar som dominerende algegruppe. Detter er naturlig i grunne innsjøer med stor gjennomstrømning. De blågrønnalgene det er mest av i Hillestadvannet er Anabaena macrospora, tidligere kalt A. solitaria, og før det igjen for A. planctonica. Det er nokså sikkert den samme arten som har vært til stede der hele tiden. I tillegg er det Microcystis smithii, og en mindre mengde M. flos-aqua, og M. wesenbergi. Dette er også de dominerende blågrønnalge-artene i Bergsvannet, selv om det der er noe større diversitet enn i Hillestadvannet. I tabell 6 er det vist analyser av blågrønnalgesamfunnet fra Hillestadvannet og Bergsvannet midtsommers i 2010 og fra Bergsvannet midtsommers En ser at i Bergsvannet er det mer Microcystis i 2012 enn i Trolig har det også vært slik i Hillestadvannet. Microcystis lager oftere algegifter enn Anabaena. Tabell 6. Blågrønnalgefloraen midtsommers i Hillestadvannet og Bergsvannet (analyser fra NIVA). Biomasse gitt som algevolum mm 3 /m 3. Analysert av Birger Skjelbred, NIVA. Hillestadvannet juli 2010 Bergsvannet Eidfoss juli 2010 Bergsvannet Eidfoss august 2012

13 NORSK INSTITUTT FOR VANNFORSKNING 13 Litteratur Berge, D Hillestadvannet og Grennesvannet. Hydrografi, fytoplankton, og dammuslingen Anodonta piscinalis. Hovedfagsoppgave i limnologi ved Universitetet i Oslo, 1976: 203 sider. Berge, D Overvåking av eutrofisituasjonen i Eikerenvassdragets innsjøer NIVA-rapport Lnr : 52 sider. Fjeld, E., Berge, D. og Skulberg, O Episodisk fiskedød i Akersvannet, august NIVArapport Lnr. 3342: 21 sider. Lunde, T Utslipp fra Sundbyfoss. Brev fra Hof Kommune, 12/9166, FE-, GB-55/1/3, dato , 8 sider. Rodgers, J. H., Jr. 2008: Algal Toxins in Pond Aquaculture. Southern Region Aquaculture Center, USA., SRAC publication No 4605, 2008: 9 pp. Skulberg, O., J. Kotai, og R. Skulberg 1989: Giftproduserende blågrønnalger i Vestfold. Undersøkelser utført i 1987 og NIVA-rapport Lnr. 2254: 30 sider.