OSLO TINGRETT KJENNELSE i Oslo tingrett, TVI-OTIR/01. Tingrettsdommer Hanne Sofie Bjelland. mot. The Coca-Cola Company

Transkript

1 OSLO TINGRETT KJENNELSE Avsagt: Saksnr.: Dommer: Saken gjelder: i Oslo tingrett, TVI-OTIR/01 Tingrettsdommer Hanne Sofie Bjelland Midlertidig forføyning The Coca-Cola Company Advokat Celine Varmann Jørgensen, Advokat Håkon Tysnes Kaasin mot O. Mathisen AS Advokat Magnus Stray Vyrje Ingen begrensninger i adgangen til offentlig gjengivelse

2 KJENNELSE Saken gjelder begjæring om midlertidig forføyning. Bakgrunn for begjæringen O. Mathisen AS («OM») lanserte i februar 2018 et mineralvann med sitronsmak under varemerket JALLASPRITE. The Coca-Cola Company («Coca-Cola») er eier av varemerket SPRITE. Coca-Cola sendte derfor allerede i februar 2018 et brev til OM der de ga uttrykk for at JALLASPRITE innebar et inngrep i deres varemerke SPRITE, og ba om at den urettmessige bruken umiddelbart skulle opphøre. OM besvarte henvendelsen fra Coca-Cola i mars 2018 med å bestride inngrep, og at de ville fortsette bruken. Coca-Cola gjentok og utdypet sitt krav i brev noen dager senere, hvorpå OM svarte at de ikke var overbevist om at bruken var lovstridig og at de ikke ville etterleve Coca-Cola s ønsker siden emballasjen var førtrykket. Coca-Cola fastholdt sitt krav i brev av 5. april, men ga tilbud om en 3 måneders utfasingsperiode. OM skulle da få selge ut sitt varelager i perioden. Tilbudet ble ikke akseptert. OM fastholdt sitt syn om at deres bruk ikke var i strid med varemerkeloven, og at det derfor ikke var grunnlag for noen minnelig løsning. Den 15. mai ba Coca-Cola Patentstyret om å foreta en forundersøkelse av varemerket JALLASPRITE. Patentstyret kom til at det var risiko for at varemerket kan forveksles blant annet med varemerket SPRITE. Den 24. mai varslet Coca-Cola om rettslige skritt, og gjentok sitt tilbud om utfasingsperiode på 3 måneder. OM innleverte varemerkesøknad for JALLASPRITE 14. juni Dagen etter gjentok Coca-Cola sitt forlikstilbud og varslet om at rettslige skritt ville bli tatt dersom tilbudet ikke ble akseptert innen 18. juni. I brev fra OM den 18. juni fremgår det at de holder fast ved sitt tidligere syn, og at de uansett ville trenge mer enn 3 måneders utfasing siden de i TVI-OTIR/01

3 mai bestilte nye flasker med navnet JALLASPRITE. OM ba om at Coca-Cola skulle ta kontakt dersom en lengre utfasingsperiode var aktuelt. I september sendte Coca-Cola søksmålsvarsel til OM. Noen dager senere kom følgende artikkel i «Vårt Oslo»: The Coca-Cola Company truer med å saksøke Tøyen-Cola og Jallasprite. The Coca-Cola Company ønsker at Jallasprite skal vekk fra markedet. Nå truer de med å dra den lokal brusprodusenten inn for retten for varemerkeinngrep og brudd på markedsføringsloven. Det er den amerikanske brusprodusenten bak leskedrikkene Coca-Cola, Fanta og Sprite som nå setter hardt mot hardt. Mannen bak Jallasprite og Tøyen-Cola, Jarle Hollerud, har fått beskjed fra Coca-Cola Company om at hvis han ikke innen fredag stopper med å bruke navnet Jallasprite, vil saken gå videre til tingretten i Oslo. The Coca-Cola Company krever også at alle flasker merket Jallasprite fjernes fra butikkene og at alle etiketter og markedsføringsmateriell ødelegges. ( ) Coca-Cola gjør det i e-post til OM den 28. september klart at de ikke vil akseptere endring til JALLAXXXXXX, eller andre alternativer hvor det fremstår som at ordet SPRITE bare er sensurert. Videre uttrykker de at JALLASITRON ELLER JALLABRUS eller lignende vil være akseptabelt. I artikkel i Vårt Oslo av 29. september fremgår det at OM vil endre navn fra JALLASPRITE til JALLAXXXXXX eller JALLASITRON. Den 3. oktober informerte OM at de ville bruke JALLA JALLAXXXXXX. Samme dag kom det en ny artikkel i Vårt Oslo som beskriver at OM legger seg flat for Coca-Cola og at OM vil sette nye etiketter på flaskene som allerede er produsert. Styreformann, og daglig leder, Hollerud uttaler at han opplever det som naturlig at Coca-Cola beskytter sin merkevare. Videre fremgår det: Vi har lagt inn et forslag på JallaJallaxxxxxx, men det ble ikke så godt mottatt av Coca-Colas advokater. Hva vi ender opp med er fortsatt ikke avklart sier han. Han forklarer at de seks x ene skal erstatte hver bokstav i ordet sprite TVI-OTIR/01

4 Det fremgår også av artikkelen at brusen som allerede står i butikkhyllene skal få stå til det er utsolgt. Allerede den 7. oktober kommer en ny artikkel i Vårt Oslo der overskriften er «Jallasprite vil skifte navn til JALLAXXXXXX. Navnet er en krenkelse og vil ikke bli akseptert, sier Coca-Cola.» Deretter refereres e-posten fra Coca-Cola fra 28. september som nevnt ovenfor. I artikkelen fremgår det videre at navnet er valgt på grunn av estetikk og tidspress. Den 9. oktober begjærer Coca-Cola midlertidig forføyning for Oslo tingrett. Senere, den 16. oktober, kom det ny artikkel om saken i Vårt Oslo. I overskriften heter det «Verdens største brusprodusent Coca-Cola, tar bittelille JallaXXXXXX fra Grønland i Oslo, til retten». Videre heter det: Coca-Cola følte seg krenket av den lokale brusprodusenten O. Mathisen etter at de byttet navn fra Jallasprite til JallaXXXXXX. Nå bærer det mot rettsak. OM opplyste den 25. oktober at de ikke er enig i at JALLASPRITE gjorde inngrep i SPRITE, men at de likevel har endret navn på brusen. Videre opplyses det at de vil be kundene opplyse gjenværende flaskebeholdning slik at OM kan omlevere, og at salg av JALLA JALLASPRITE stanses. Dette ble fulgt opp i e-post til kundene samme dag. OM tilbød også å utstyre kundene med informasjonsmateriell som opplyser at det ikke er noen kommersiell forbindelse mellom OM/JALLA JALLAXXXXXX og Coca-Cola/SPRITE. Videre tilbys det å opplyse om at OM ikke føler seg sensurert av Coca-Cola. Saksøker har vist til eksempler som illustrerer at JALLA JALLASPRITE fortsatt var i omsetning pr. 31. oktober Rettsmøte for behandling av begjæringen ble avholdt 5. november Coca-Colas påstand 1. O. Mathisen forbys ved midlertidig forføyning å selge, distribuere eller markedsføre brus under navnet JALLASPRITE eller JALLAXXXXXX. 2. The Coca-Cola Company tilkjennes sakens omkostninger. Coca-Cola har i det vesentlige anført Vilkårene i tvisteloven 32-1 og 34-1 er oppfylt. Hovedkrav: OMs bruk av JALLA JALLASPRITE er i strid med varemerkeloven 4 annet ledd og markedsføringsloven TVI-OTIR/01

5 SPRITE er et velkjent varemerke. Det er likhet mellom JALLASPRITE og SPRITE. Varene er identiske, begge brus med sitronsmak. Bruken innebærer en urimelig utnyttelse av den goodwill som er knyttet til SPRITE. Bruken påfører skade på særpreget og starter en degenereringsprosess. Det innebærer en fortsatt varemerkekrenkelse selv om varemerket forsøkes dekket med ny etikett. Forbruker kan tro at det er et kommersielt fellesskap. Forvekslingsrisikoen oppstår som følge av at JALLASPRITE opptar varemerket SPRITE i seg i sin helhet. Bruken av JALLASPRITE er en illojal konkurransehandling i strid med god forretningsskikk. Rettslig interesse foreligger fordi det ikke hindrer inngrep å klistre en annen merkelapp over. Uansett har OM tatt forbehold om å gjenoppta salg av flasker med JALLASPRITE på flasken uten overdekkende etikett. OMs endring fra bruk av JALLASPRITE til bruk av JALLAXXXXXX er i strid med god forretningsskikk, jf markedsføringsloven 25. OM har gjort det tydelig gjennom uttalelser til media at de seks X ene skal erstatte bokstavene i SPRITE. Selv uten uttalelsen vil mange oppfatte X ene som sensurering av ordet SPRITE siden de har hørt om tvisten gjennom media. JALLAXXXXXX vil bli oppfattet som en fortsettelse av navnet JALLASPRITE. Bruken innebærer en snylting på andres gode renommé. OM skaper fortsatt urettmessig oppmerksomhet rundt sitt produkt basert på assosiasjoner til og urimelig utnyttelse av saksøkers kjente varemerke og markedsposisjon. Bruk av X ene vil kunne oppfattes som kritikk av Coca-Cola s håndhevelse av rettigheten knyttet til SPRITE. Dette vil kunne skade Coca-Cola s omdømme. Sikringsgrunn: Det er nødvendig å iverksette tiltak for å sikre at Coca-Cola s rettigheter blir respektert. Formålet er å hindre ytterligere omdømmetap. Dette er noe annet enn foregrepet fullbyrdelse av hovedkravet. Flasker preget med JALLASPRITE omsettes i dag med påklistret etikett JALLAXXXXXX. En fortsatt bruk forsterker gradvis skaden som allerede er påført. OM kommuniserer at Coca-Cola s håndhevelse innebærer en slags sensur. Dette innebærer en gradvis svekkelse av goodwill knyttet til SPRITE TVI-OTIR/01

6 Å avvente rettskraftig dom vil påføre Coca-Cola en vesentlig ulempe, fordi alternativet er å tåle den pågående rettsstridige handlingen og den gradvise forverring av skaden dette påfører. OM s påstand 1. Prinsipalt: The Coca-Cola Companys krav i begjæringens påstand nr. 1 om forbud mot bruk av JALLA JALLASPRITE-kjennetegnet avvises. 2. Subsidiært: Begjæringen om midlertidig forføyning tas ikke til følge for noen krav. 3. The Coca-Cola Company betaler til O. Mathisen AS v/stray Vyrje &Co DA Advokatfirma sakens kostnader, innen 2 uker etter forkynnelse av tingrettens kjennelse. OM har i det vesentlige anført Vilkårene for midlertidig forføyning er ikke oppfylt, da det verken foreligger et hovedkrav, eller en sikringsgrunn, jf tvisteloven 32-1 og Uansett mangler rettslig interesse knyttet til JALLA JALLASPRITE. OM bruker ikke lenger JALLA JALLASPRITE da dette merket er dekket av annen etikett. Krav om midlertidig forføyning knyttet til dette kravet må derfor avvises på grunn av manglende rettslig interesse. Hovedkravet: OM bryter verken varemerkeloven 4 eller markedsføringsloven 25. Det foreligger ikke forvekslingsfare mellom SPRITE og JALLA JALLASPRITE. JALLA JALLASPRITE er under enhver omstendighet nå dekket av en annen etikett, og dermed brukes ikke lenger JALLA JALLASPRITE i strid med varemerkeloven 4 eller markedsføringsloven 25. Det foreligger heller ikke forvekslingsfare mellom SPRITE og JALLA JALLAXXXXXX. Bruk av JALLA JALLAXXXXXX rammes ikke av markedsføringsloven. X ene er ikke sensur av SPRITE. X ene uttales 6X, og Coca-Cola har intet rettslig grunnlag for å tolke dette som sensur. OM har heller ikke ytret seg på en måte som gjør at JALLAXXXXXX kan oppfattes ufordelaktig for Coca-Cola. Man kan ikke utlede en beskyldning av JALLAXXXXXX mot Coca-Cola, da navnet ikke i seg selv kommuniserer noe meningsbærende. Heller ikke konteksten navnet har fremkommet på tilsier en beskyldning. OM har opptrådt lojalt og har uttrykt forståelse for at Coca-Cola beskytter sin merkevare. De ytringer Coca-Cola viser til er uansett vernet av ytringsfriheten, og kan ikke medføre et krav TVI-OTIR/01

7 Man kan ikke krenke noens varemerkerett uten å bruke noe som er likt. Man kan ikke utlede en konseptbeskyttelse av varemerkeretten. Sikringsgrunn: Forføyningskravet knyttet til JALLA JALLASPRITE o Innebærer foregrepet oppfyllelse av hovedkravet, og dermed foreligger ikke sikringsgrunn i medhold av 34-1 første ledd bokstav a. o Verken forfølgningen eller gjennomføringen av kravet vil bli vesentlig vanskeliggjort fortsatt. Hovedkravet er allerede gjennomført ved bruk av etikettene. o Innebærer heller ikke vesentlig skade eller ulempe at OM bruker overlappende etiketter. o Forføyning er heller ikke nødvendig og forholdsmessig. Coca-Cola har forholdt seg passiv til forslaget fra OM vedrørende felles markedskommunikasjon. Det er av stor verdi for OM, som liten aktør, å få bruke opp sitt flaskelager. Hovedkravet har beskjeden verdi for Coca-Cola. Forføyningskravet knyttet til bruk av JALLA JALLAXXXXXX. o Innebærer foregrepet oppfyllelse av hovedkravet, og dermed foreligger ikke sikringsgrunn i medhold av 34-1 første ledd bokstav a. o Verken forfølgningen eller gjennomføringen av kravet vil bli vesentlig vanskeliggjort ved at JALLA JALLAXXXXXX brukes frem til dom. o Utsetter ikke Coca-Cola for vesentlig skade eller ulempe. OM ønsker et samarbeid om markedskommunikasjonen og det er ikke grunn til å tro at det vil bli flere presseoppslag om videreføringen. o Forføyning er heller ikke nødvendig og forholdsmessig. Coca-Cola har forholdt seg passiv til forslaget fra OM vedrørende felles markedskommunikasjon. Det er av stor verdi for OM, som liten aktør, å få bruke opp sitt flaskelager. Hovedkravet har beskjeden verdi for Coca-Cola. Rettens vurdering 1. Problemstilling og rettslig utgangspunkt Retten skal ta stilling til om OM ved midlertidig forføyning skal forbys å selge, distribuere eller markedsføre brus under navnet JALLASPRITE og/eller JALLAXXXXXX. I tvisteloven 32-1 tredje ledd kan den som har et krav som går ut på annet enn betaling av penger, begjære midlertidig forføyning etter kapittel 34 dersom det foreligger sikringsgrunn. I 34-1 heter det: TVI-OTIR/01

8 1) Midlertidig forføyning kan besluttes: a) når saksøktes adferd gjør det nødvendig med en midlertidig sikring av kravet fordi forfølgningen eller gjennomføringen av kravet ellers vil bli vesentlig vanskeliggjort, eller b) når det finnes nødvendig for å få en midlertidig ordning i et omtvistet rettsforhold for å avverge en vesentlig skade eller ulempe, eller for å hindre voldsomheter som saksøktes adferd gir grunn til å frykte for. (2) Midlertidig forføyning kan ikke besluttes dersom den skade eller ulempe som saksøkte blir påført står i åpenbart misforhold til den interesse saksøkeren har i at forføyning blir besluttet For å få medhold i sitt krav må Coca-Cola sannsynliggjøre krav og sikringsgrunn. 2. JALLA JALLASPRITE krav og sikringsgrunn Problemstillingen er todelt når det gjelder kravet knyttet til JALLA JALLASPRITE. Det er for det første et spørsmål om dagens bruk av JALLA JALLASPRITE, uten annen overdekkende etikett, er i strid med varemerkeloven 4 samt markedsføringsloven 25, og om det foreligger sikringsgrunn. Det andre spørsmålet er om det er i strid med de samme bestemmelser når JALLA JALLASPRITE er dekket med en annen etikett, her JALLA JALLAXXXXXX eller TØYEN-COLA. Videre blir spørsmålet om det foreligger sikringsgrunn. JALLA JALLASPRITE der merket ikke er dekket av annen etikett Situasjonen i dag er at OM har stanset all distribusjon av flasker der JALLA JALLASPRITE synlig fremgår. Problemet knytter seg til utsalgsstedene som her er butikker og restauranter. Coca-Cola har vist flere eksempler på at flasker med JALLA JALLASPRITE fortsatt var i omsetning pr. 31. oktober. Det er videre vist reklameplakat fra et butikkvindu, og bruk av emballasje med merket på. Ifølge vitneforklaring har OM de siste dagene hentet tilbake det alt vesentlige av flaskelageret i butikkene, anslagsvis 90-95% av flaskene. Retten legger dette til grunn. Det er altså fortsatt noen flasker i omsetning, men antallet er svært begrenset. Videre har OM kommunisert til kundene ved e-post at de vil foreta en omlevering, og er takknemlige om deres forbindelser stanser alt salg av JALLA JALLASPRITE. Det er ikke fremlagt dokumentasjon på at OM har kommunisert til butikkene og utsalgsstedene at all bruk av reklamemateriell og emballasje også må opphøre. Basert på Coca-Cola s undersøkelse pr. 31. oktober må det derfor antas at slik bruk fortsatt forekommer TVI-OTIR/01

9 Etter rettens syn, foreligger det ikke sikringsgrunn for dette tilfellet, verken i medhold av tvisteloven 34-1 bokstav a eller b. OM har stanset salget av JALLA JALLASPRITE, og har hentet inn det alt vesentlige av flaskene som var i omsetning. Videre vises det til at de har kommunisert salgsstans hva gjelder flaskene som fortsatt befinner seg i butikkene. OMs atferd gjør det dermed ikke nødvendig med midlertidig sikring, siden forføyningskravet i det alt vesentlige allerede er oppfylt. Det forhold at OM skulle søke varemerkeregistrering av JALLA JALLASPRITE, og få dette godkjent, anser retten som så hypotetisk at det ikke gir grunnlag for midlertidig sikring. Det er heller ikke nødvendig med sikring for å avverge vesentlig skade eller ulempe. Retten viser her til det svært beskjedne omfanget av flasker som fortsatt er i butikkene, og det kommuniserte ønsket om at dette ikke selges. Coca-Cola gis dermed ikke medhold i krav om midlertidig forføyning på dette punkt. JALLA JALLASPRITE der merket er dekket av annen etikett OM bruker flaskene som har påmalt logo, og benevnelsen JALLA JALLASPRITE, men klister en etikett med navnet JALLA JALLAXXXXXX over. Flaskene brukes også til TØYEN-COLA der etikett dekker tilsvarende. Etiketten dekker rundt hele flasken, og glasset i flasken er mørkt slik at JALLA JALLASPRITE ikke er synlig på noen måte annet enn om man fjerner etiketten. Etiketten er limt på, og kan ikke enkelt fjernes. Coca-Cola har vist til at merket lar seg skrape av dersom flasken har ligget i vann. Etiketten faller ikke av automatisk, men må aktivt skrapes av. Retten mener at det heller ikke i dette tilfellet foreligger sikringsgrunn. Det er opplyst at OM har om lag flasker på lager med førtrykket JALLA JALLASPRITE. Aktiviteten med å trykke merket på flaskene er opplyst å ha opphørt. Retten legger dette til grunn. Merket, JALLA JALLASPRITE, er dermed ikke lenger synlig. Den marginale fare det er for at noen vil skrape av etiketten nødvendiggjør ikke sikring, siden verken forfølgningen eller gjennomføringen av kravet vil bli vesentlig vanskeliggjort av den grunn. Det er heller ikke nødvendig for å hindre vesentlig skade eller ulempe. Retten viser også her til den heldekkende etiketten, og at det må antas at avskraping ikke vil skje i særlig omfang. Coca-Cola gis dermed heller ikke medhold i krav om midlertidig forføyning på dette punkt. 3. JALLA JALLAXXXXX krav og sikringsgrunn Retten vil først ta stilling til om Coca-Cola har sannsynliggjort et krav TVI-OTIR/01

10 Coca-Cola har gjort gjeldende at bruken av JALLA JALLAXXXXX er i strid med god forretningsskikk, jf markedsføringsloven 25. Det er ingen likhet mellom Coca-Cola s varemerke SPRITE og JALLA JALLAXXXXXX. Det er ikke uenighet om at OM kunne valgt navnet JALLA JALLAXXXXXX i utgangspunktet. Problemet, slik Coca-Cola ser det, er at navnet nå fremstår som sensur av SPRITE og at OM ved dette spiller videre på Coca-Cola s varemerke i strid med god forretningsskikk. Spørsmålet blir dermed om bruken av JALLA JALLAXXXXXX er i strid med god forretningsskikk grunnet historikk og uttalelser i forbindelse med navnevalget. Retten mener at OM s bruk av JALLA JALLAXXXXXX er i strid med god forretningsskikk slikt situasjonen er i dag. Grunnen er sakens historikk og konkrete uttalelser fra OM s styreformann, Hollerud, i forbindelse med navnevalget. Når det gjelder historikk, startet OM med bruk av JALLA JALLASPRITE som navn på sitronbrusen. Retten mener det er sannsynliggjort at bruken av dette navnet er i strid med varemerkeloven 4. Det vises til at SPRITE er et sterkt varemerke som er velkjent i markedet. SPRITE fremstår som det dominerende trekk i JALLASPRITE, og det kan gi inntrykk av at det finnes en forbindelse mellom disse. Det vises også til Patentstyrets svar på bestilling av forundersøkelse av varemerket JALLASPRITE. Her uttaler Patentstyret at det er fare for forveksling med det allerede registrerte varemerket SPRITE. OM s tilbud om å bøte på forvekslingsrisikoen ved å opplyse kundene om dette ved plakater o.l vil til en viss grad avhjelpe dette. Retten mener uansett at handlingen rammes av bestemmelsens annet ledd. SPRITE er velkjent, og JALLA JALLASPRITE, ligner det velkjente varemerket. Det brukes for samme varekategori, og fremgangsmåten OM har benyttet fremstår som en urimelig utnyttelse av merkets særpreg og anseelse. Det vises til beskrivelsen nedenfor. Til tross for gjentatte henvendelser fra Coca-Cola, nektet OM lenge å bytte navn. De fikk en viss publisitet med oppslag i Vårt Oslo i den forbindelse. Det er opplyst at de større nettavisene hadde lenke til oppslagene. Det var også medieoppmerksomhet i tilknytning til søksmålsvarselet, og den etterfølgende konflikten rundt nytt navnevalg. Det er sentralt i artiklene at den store aktøren, Coca-Cola, tar grep mot den lokale aktøren, OM. Konsekvensen av dette er en stor reklamegevinst for OM, og negativ publisitet for Coca- Cola som den store og lite rause aktøren. Retten finner grunn til å trekke frem at Hollerud i en av artiklene uttalte at X ene erstatter hver bokstav i SPRITE. Han har senere uttalt at det var tidsnød og estetikk som var begrunnelsen for navnevalget. Avgjørende for retten er at han setter X ene i sammenheng med SPRITE, og at media systematisk synes brukt for å få publisitet rundt konflikten og søksmålet som er reist. Hans etterfølgende uttalelse om estetikk og tidsnød endrer ikke assosiasjonen som er skapt, nemlig at navnet peker tilbake TVI-OTIR/01

11 på SPRITE og at det er dette som egentlig står der. Også tidligere i prosessen ble det avbildet en flaske JALLA JALLASPRITE med en lapp med påskriften «SAKSØKT» over. Dette underbygger at OM strategisk har benyttet konflikten, og det tilfellet at Coca-Cola beskytter sitt varemerke, som en mulighet for publisitet på bekostning av Coca-Cola. Retten mener på dette grunnlag at OM, i strid med god forretningsskikk, har benyttet et velkjent varemerke til sin fordel på bekostning av varemerkets innehaver. Dette fortsetter siden OM, i forbindelse med navneskifteprosessen, har skapt en sterk assosiasjon mellom SPRITE og X ene på Coca-Colas bekostning. Det er derfor rettens oppfatning at bruken av JALLA JALLAXXXXXX er i strid med god forretningsskikk slik situasjonen er i dag. Coca-Cola har dermed sannsynliggjort et krav. Det neste spørsmålet er om det foreligger sikringsgrunn. Retten har under tvil kommet til at det er nødvendig med midlertidig forføyning for å avverge vesentlig skade eller ulempe. Retten vil innledningsvis presisere at en midlertidig forføyning her ikke innebærer en foregrepet fullbyrdelse av hovedkravet. Hovedkravet gjelder beskyttelse av en immateriell rettighet som svekkes over tid ved slik bruk. En økonomisk kompensasjon vil ikke gjenopprette skaden og vil uansett være vanskelig å beregne. Det er derfor nødvendig med en forføyning for å avverge skade. Det nevnes også i denne sammenheng at JALLA JALLAXXXXXX, spiller tilbake på JALLA JALLASPRITE, og at sistnevnte benyttes generisk/beskrivende. Slik bruk vil på sikt kunne medføre en gradvis degenerering av varemerket, slik at det mister sitt særpreg og ender opp som en betegnelse for sitronbrus. Grunnen til at retten er i tvil, er vesentlighetskriteriet. OM er en liten aktør i markedet, og dermed er skadepotensialet mer begrenset enn det som eksempelvis var tilfelle i saken som gjaldt varemerket JARLSBERG (LB ). Det er opplyst at selskapet i 2017 hadde en omsetning på 2,8 millioner kroner og et årsresultat på kroner. Videre at omsetningen til selskapet økte med over 1,1 millioner kroner fra 2016 og at årsresultatet økte med 46 %. Markedet er primært knyttet til spesielle områder i Oslo, men i stadig økende grad utover dette. Virksomheten er altså ikke ubetydelig, og selv små aktører vil på sikt kunne påføre ubotelig skade på et varemerke i form av tapt anseelse, og ikke minst påbegynt degenereringsprosess. Retten mener nettopp det er tilfelle her særlig grunnet den medieoppmerksomhet som har vært rundt saken som tidligere beskrevet. En midlertidig forføyning påfører heller ikke OM slik skade eller ulempe at det står i åpenbart misforhold til Coca-Cola s interesse i at forføyning blir besluttet, jf tvisteloven 34-1 annet ledd. For OM innebærer en forføyning at de må stanse distribusjon og salg av flasker merket med JALLA JALLAXXXXXX, samt sette nye etiketter på de flaskene som allerede er merket om. Det er begrenset hvor stor ulempe dette innebærer. Coca-Cola har på sin side et klart behov for å beskytte sitt varemerke mot skadevirkninger som følge av handlinger i strid med god forretningsskikk TVI-OTIR/01

12 Coca-Cola gis etter dette medhold i begjæringen om midlertidig forføyning på dette punkt. 4. Sakskostnader Verken Coca-Cola eller OM har vunnet saken fullt ut eller i det vesentlige, jf tvisteloven Det er mulig Coca-Cola må anses å ha fått medhold av betydning, jf tvisteloven Retten mener uansett at det ikke foreligger tungtveiende grunner for at Coca-Cola skal få dekket hele eller deler av sine sakskostnader. Kravet om sakskostnader tas etter dette ikke til følge. SLUTNING 1. O. Mathisen forbys ved midlertidig forføyning å selge, distribuere eller markedsføre brus under navnet JALLAXXXXXX. Begjæringen tas for øvrig ikke til følge. 2. Sakskostnader tilkjennes ikke. Retten hevet Hanne Sofie Bjelland Veiledning om anke i sivile saker vedlegges TVI-OTIR/01

13 Veiledning om anke i sivile saker I sivile saker er det reglene i tvisteloven kapitler 29 og 30 som gjelder for anke. Reglene for anke over dommer, anke over kjennelser og anke over beslutninger er litt ulike. Nedenfor finner du mer informasjon og veiledning om reglene. Ankefrist og gebyr Fristen for å anke er én måned fra den dagen avgjørelsen ble gjort kjent for deg, hvis ikke retten har fastsatt en annen frist. Disse periodene tas ikke med når fristen beregnes (rettsferie): - fra og med siste lørdag før palmesøndag til og med annen påskedag - fra og med 1. juli til og med 15. august - fra og med 24. desember til og med 3. januar Den som anker, må betale behandlingsgebyr. Du kan få mer informasjon om gebyret fra den domstolen som har behandlet saken. Hva må ankeerklæringen inneholde? I ankeerklæringen må du nevne - hvilken avgjørelse du anker - hvilken domstol du anker til - navn og adresse på parter, stedfortredere og prosessfullmektiger - hva du mener er feil med den avgjørelsen som er tatt - den faktiske og rettslige begrunnelsen for at det foreligger feil - hvilke nye fakta, bevis eller rettslige begrunnelser du vil legge fram - om anken gjelder hele avgjørelsen eller bare deler av den - det kravet ankesaken gjelder, og hvilket resultat du krever - grunnlaget for at retten kan behandle anken, dersom det har vært tvil om det - hvordan du mener at anken skal behandles videre Hvis du vil anke en tingrettsdom til lagmannsretten Dommer fra tingretten kan ankes til lagmannsretten. Du kan anke en dom hvis du mener det er - feil i de faktiske forholdene som retten har beskrevet i dommen - feil i rettsanvendelsen (at loven er tolket feil) - feil i saksbehandlingen Hvis du ønsker å anke, må du sende en skriftlig ankeerklæring til den tingretten som har behandlet saken. Hvis du fører saken selv uten advokat, kan du møte opp i tingretten og anke muntlig. Retten kan tillate at også prosessfullmektiger som ikke er advokater, anker muntlig TVI-OTIR/01

14 Det er vanligvis en muntlig forhandling i lagmannsretten som avgjør en anke over en dom. I ankebehandlingen skal lagmannsretten konsentrere seg om de delene av tingrettens avgjørelse som er omtvistet, og som det er knyttet tvil til. Lagmannsretten kan nekte å behandle en anke hvis den kommer til at det er klart at dommen fra tingretten ikke vil bli endret. I tillegg kan retten nekte å behandle noen krav eller ankegrunner, selv om resten av anken blir behandlet. Retten til å anke er begrenset i saker som gjelder formuesverdi under kroner Hvis anken gjelder en formuesverdi under kroner, kreves det samtykke fra lagmannsretten for at anken skal kunne bli behandlet. Når lagmannsretten vurderer om den skal gi samtykke, legger den vekt på - sakens karakter - partenes behov for å få saken prøvd på nytt - om det ser ut til å være svakheter ved den avgjørelsen som er anket, eller ved behandlingen av saken Hvis du vil anke en tingretts kjennelse eller beslutning til lagmannsretten En kjennelse kan du som hovedregel anke på grunn av - feil i de faktiske forholdene som retten har beskrevet i kjennelsen - feil i rettsanvendelsen (at loven er tolket feil) - feil i saksbehandlingen Kjennelser som gjelder saksbehandlingen, og som er tatt på bakgrunn av skjønn, kan bare ankes dersom du mener at skjønnsutøvelsen er uforsvarlig eller klart urimelig. En beslutning kan du bare anke hvis du mener - at retten ikke hadde rett til å ta denne typen avgjørelse på det lovgrunnlaget, eller - at avgjørelsen åpenbart er uforsvarlig eller urimelig Hvis tingretten har avsagt dom i saken, kan tingrettens avgjørelser om saksbehandlingen ikke ankes særskilt. Da kan dommen isteden ankes på grunnlag av feil i saksbehandlingen. Kjennelser og beslutninger anker du til den tingretten som har avsagt avgjørelsen. Anken avgjøres normalt ved kjennelse etter skriftlig behandling i lagmannsretten. Hvis du vil anke lagmannsrettens avgjørelse til Høyesterett Høyesterett er ankeinstans for lagmannsrettens avgjørelser TVI-OTIR/01

15 Anke til Høyesterett over dommer krever alltid samtykke fra Høyesteretts ankeutvalg. Samtykke gis bare når anken gjelder spørsmål som har betydning utover den aktuelle saken, eller det av andre grunner er særlig viktig å få saken behandlet av Høyesterett. Anke over dommer avgjøres normalt etter muntlig forhandling. Høyesteretts ankeutvalg kan nekte å ta anker over kjennelser og beslutninger til behandling. Hvis de blir tatt til behandling, er det som regel hvis spørsmålet har betydning utover den aktuelle saken, hvis andre hensyn taler for at anken bør prøves, eller hvis saken reiser omfattende bevisspørsmål. Når en anke over kjennelser og beslutninger i tingretten er avgjort ved kjennelse i lagmannsretten, kan avgjørelsen som hovedregel ikke ankes videre til Høyesterett. Anke over lagmannsrettens kjennelser og beslutninger avgjøres normalt etter skriftlig behandling i Høyesteretts ankeutvalg TVI-OTIR/01