ALSTAHAUG TINGRETT i Alstahaug tingrett, Sandnessjøen TVI-ALST/ Dommerfullmektig Tarjei Hugaas

Transkript

1 ALSTAHAUG TINGRETT DOM Avsagt: Saksnr.: i Alstahaug tingrett, Sandnessjøen TVI-ALST/ Dommer: Dommerfullmektig Tarjei Hugaas Saken gjelder: Overprøving av forliksrådets dom i tvist om vederlagskrav i enterpriseforhold Jan Brattli AS Advokat Bjørn Arne Jakobsen mot Helgeland Brannsikring AS Advokat Arne Johansen Ingen begrensninger i adgangen til offentlig gjengivelse

2 DOM Saken gjelder Tvist om vederlag for utført brannsikring av stålsøyler over 1. etasje ved rehabilitering av Gratishaugen Borettslag i Sandnessjøen. Framstilling av saken Jan Brattli AS var engasjert som hoved entreprenør i forbindelse med rehabilitering av Gratishaugen Borettslag. En del av engasjementet var å utbedre påviste branntekniske mangler ved bygget, på bakgrunn av brannteknisk statusrapport 2008 og beskrivelse av brannbeskyttende tiltak av fra Norconsult AS. Helgeland Brannsikring AS ble engasjert som underentreprenør for å utføre deler av det branntekniske arbeidet på eiendommen. Befaring ble holdt hvor Kjetil Gjellestad var til stede fra Jan Brattli AS og Knut Nilsen fra Helgeland Brannsikring AS. Helgeland Brannsikring inngav tilbud samme dag pr.- e-post med samlet prisestimat på eks. m.v.a. Under utførelsen av arbeidet var det Remi Einvik fra Helgeland Brannsikring AS som hadde oppfølgingen av arbeidet. Høsten 2013 ble det oppdaget av beboerne i borettslaget at det ikke var uført brannsikring på stålsøylene over 1 etasje. På dette tidspunkt holdt Jan Brattli AS tilbake vederlag på kroner i forbindelse med prosjektet. Det ble avholdt et mellom partene, hvoretter saksøker betalte utestående beløp på kroner og saksøkte utførte nødvendig brannsikring av stålsøyler over 1. etasje. Faktura for arbeidet ble utstedt Saksøkte tok ut forliksklage den Forliksrådet i Alstahaug avsa dom i saken Saksøker tok ut stevning for tingretten den Tilsvar innkom retten Rettsmøte til muntlig sluttbehandling ble avholdt Saksøkerens påstandsgrunnlag Forut for anbudsinngivelsen fikk saksøkte overlevert brannteknisk statusrapport 2008, og beskrivelse av brannbeskyttende tiltak av Av disse fremgår det at det skulle utføres tiltak med "Brannbeskyttelse alle bærende stålkonstruksjoner til brannklasse A60". Det er ingen holdepunkter i tilbudsgrunnlaget for at noen av de bærende konstruksjoner ikke skulle brannbeskyttes. I saksøktes tilbud er det kun presisert at " I svalgang 1 etg må bærende søyler og hatteprofiler brannmales". Dette må tolkes dithen at det kun er en angivelse av konkret metode i 1 etasje. Beskrivelsen utgjør i alle tilfeller ikke et tilstrekkelig klart forbehold om at brannbeskyttelse av søyler ovenfor 1 etasje ikke inngikk i tilbudet. Risikoen for uklarhetene påhviler saksøkte TVI-ALST/

3 Helgeland Brannsikring AS sin spesialkompetanse er brannsikring og dette innebærer et streng profesjonsansvar. I kraft av dette måtte saksøkte forstå at også søyler for bæring av svalgang i svalgangen over 1 etasje åpenbart ikke kunne "henge i løse luften", og at de måtte brannsikres. I det minste hadde de en oppfordring til å stille spørsmål om dette, noe som ikke ble gjort. Helgeland brannsikring er å anse som totalunderentreprenør for utførelse av branntekniske tiltak ved bygget, og har ikke krav på tilleggs vederlag for brannbeskyttelse av søyler over svalgang 1 etasje, da dette faller inn under tilbudet som ble inngitt forut for avtaleinngåelsen. Saksøkerens påstand 1. Jan Brattli AS frifinnes. 2. Helgeland Brannsikring AS dømmes til å erstatte Jan Brattli AS sakens omkostninger. Saksøktes påstandsgrunnlag Tilbudet er ikke å anse som totalunderentreprise vedrørende all brannsikring av stålkonstruksjoner på bygget. Arbeidet som er utført er å anse som tilleggsarbeid i forhold til inngitte tilbud. I tilbudet er det spesifikt angitt at brannmaling av bærende søyler er begrenset til 1 etasje. Denne del av arbeidet er spesifisert til kroner. Som profesjonell hovedentreprenør måtte saksøker forstå at tilbudet var begrenset til brannmaling av søyler i 1 etasje. Bygget består av 18 søyler. Dette får man ikke utført for kroner. Tilbudet støttes av at befaringen var begrenset til kjelleretasjen og 1 etasje. Allerede ved første fakturering var opprinnelige tilbudsbeløp på kroner overskredet. Samlet sum for hele prosjektet er og samtlige tilleggs fakturaer er betalt av saksøker. Det er ingenting som skiller den omstridte fakturaen fra øvrige fakturaer. Saksøker har tidligere betalt tilleggsfakturaer som også gjelder stålarbeid. Det må videre vektlegges at saksøker har utført en del av arbeidet som er angitt i brannteknisk rapport selv. Saksøktes påstand 1. Saksøker dømmes til å betale ,50 kroner med tillegg av renter fra og til betaling skjer. 2. Saksøker dømmes til å betale rettslige og utenrettslige kostnader for forliksrådet med kroner. 3. Saksøkte tilkjennes sakens omkostninger TVI-ALST/

4 Rettens vurdering Retten skal ta stilling til om Helgeland Brannsikring sitt tilbud avgitt i e-post av innbefatter arbeid med brannsikring av stålsøyler i svalgangene over 1. etasje, eller om dette er å anse som tilleggsarbeid som faller utenfor tilbudet, slik at saksøker er forpliktet til å betale den omtvistede fakturaen. Hvilke forpliktelser som følger av tilbudet beror på en konkret vurdering ut fra alminnelige avtalerettslige tolkningsprinsipper. Sentralt ved tolkningen er det tilbudsgrunnlag som Helgeland Brannsikring AS ble forelagt forut for tilbudet, samt befaring på eiendommen. I rapporten s. 9 under tiltak følger det: "- Bærekonstruksjoner i stål må brannbeskyttes slik at de oppnår brannklasse iht. tabell over". På side 23 under konklusjon følger det blant annet at uisolerte stålkonstruksjoner i bæresystemet må utbedres. I Brannteknisk oppsummering av tiltak følger det under bærende konstruksjoner: "Brannbeskyttelse alle bærende stålkonstruksjoner til brannklassse A60. Utføres med brannmaling eller innkassing." Ut fra dette følger det at det måtte utføres brannhemming ut over søylene i 1 etasjen. Saksøkte ble også forut for avtaleinngåelsen forelagt fasadetegninger som viser bærekonstruksjoner i hele bygget. Det er klart at det i utgangspunktet skulle foretas brannsikring i samtlige etasjer i bygget. Retten er allikevel kommet til at tilbudet ikke er å anse som totalunderentreprise på brannhemming av samtlige stålkonstruksjoner i bygget, slik at arbeidet med brannsikring av stålsøylene i svalgangen over 1 etasje er å anse som tilleggsarbeid. Dette støttes av flere forhold. Kjell Nilsen forklarte i retten at det under befaring samme dag som tilbudet ble gitt, fra saksøktes side, ble opplyst at de i første omgang ønsket tilbud på utbedring av kjelleren og brannsikring av søyler i 1 etasje. Tilbudet synes å være i tråd med dette ved at det kun er angitt utbedringsmetode i svalgang 1 etasje. Dette støttes videre ved at det i prisoppstillingen er angitt "Brannmaling søyler hatteprofiler svalgang kr " Ordlyden trekker klart i retning av at pristilbudet kun gjelder brannmaling i svalgang i 1 etasje. Prisangivelsen på kroner tilsier også at det ikke inkluderte maling i 2 etasje, da det etter det opplyste samlet sett er 18 ståldragere i konstruksjonen som skulle brann isoleres, som medførte et betydelig arbeid. En slik forståelse av tilbudet støttes videre også av partenes etterfølgende opptreden i anleggsperioden hvor tilbudssummen på kroner, ble overskredet allerede ved TVI-ALST/

5 første faktura. Samlet har det blitt fakturert og betalt for arbeid på totalt kroner , med unntak for den omtvistede fakturaen, herunder faktura nr. 1632, som også innbefattet arbeid med stålkonstruksjoner. Retten er etter dette kommet til at saksøkte har krav på tilleggsvederlag på kroner ,50 for brannsikring av stålsøyler i svalgangene over 1. etasje, med tillegg av lovens forsinkelsesrente, jf. forsinkelsesrenteloven 2, jf. 3 fra Sakskostnader Saksøkte har etter det ovennevnte fått fullt medhold i saken, og har etter hovedregelen krav på å få dekket sine sakskostnader, jf. tvisteloven 20-2 første ledd, innenfor de begrensninger som følger av tvisteloven Kostnader til prosessfullmektig skal etter 10-5 (2) erstattes med inntil 20 prosent av tvistesummen. Saksøkte har da krav på å få erstattet sakskostnader med kroner Retten har vurdert men funnet at den snevre unntaksbestemmelsen i lovens 10-5 (3) ikke kommer til anvendelse. Saken er ikke anlagt åpenbart uten grunn. I tillegg kommer sakskostnader for forliksrådsbehandlingen, jf. tvisteloven 6-13 med kroner DOMSSLUTNING 1. Jan Brattli AS dømmes til å betale ,50 - syttitotusentohundreogsyttisyv - kroner til Helgeland brannsikring AS, med tillegg av lovens forsinkelsesrente fra , jf. forsinkelsesrenteloven 2, jf. 3 innen 14 - fjorten - dager fra dommens forkynnelse. 2. I sakskostnader for forliksrådet betaler Jan Brattli AS firetusentohundreogåtti - kroner eksklusiv mva. til Helgeland brannsikring AS innen 2 to uker fra dommens forkynnelse. 3. I sakskostnader for tingretten betaler Jan Brattli AS fjortentusenfirehundreogfemtifem - kroner eksklusiv mva. til Helgeland brannsikring AS innen 2 to uker fra dommens forkynnelse TVI-ALST/

6 Retten hevet Tarjei Magnus Hugaas Rettledning om ankeadgangen i sivile saker vedlegges TVI-ALST/

7 Rettledning om ankeadgangen i sivile saker Reglene i tvisteloven kapitler 29 og 30 om anke til lagmannsretten og Høyesterett regulerer den adgangen partene har til å få avgjørelser overprøvd av høyere domstol. Tvisteloven har noe ulike regler for anke over dommer, anke over kjennelser og anke over beslutninger. Ankefristen er én måned fra den dagen avgjørelsen ble forkynt eller meddelt, hvis ikke noe annet er uttrykkelig bestemt av retten. Ankefristen avbrytes av rettsferien. Rettsferie er følgende: Rettsferiene varer fra og med siste lørdag før palmesøndag til og med annen påskedag, fra og med 1. juli til og med 15. august og fra og med 24. desember til og med 3. januar, jf. domstolloven 140. Den som anker må betale behandlingsgebyr. Den domstolen som har avsagt avgjørelsen kan gi nærmere opplysning om størrelsen på gebyret og hvordan det skal betales. Anke til lagmannsretten over dom i tingretten Lagmannsretten er ankeinstans for tingrettens avgjørelser. En dom fra tingretten kan ankes på grunn av feil i bedømmelsen av faktiske forhold, rettsanvendelsen, eller den saksbehandlingen som ligger til grunn for avgjørelsen. Tvisteloven oppstiller visse begrensninger i ankeadgangen. Anke over dom i sak om formuesverdi tas ikke under behandling uten samtykke fra lagmannsretten hvis verdien av ankegjenstanden er under kroner. Ved vurderingen av om samtykke skal gis skal det blant annet tas hensyn til sakens karakter, partenes behov for overprøving, og om det synes å være svakheter ved den avgjørelsen som er anket eller ved behandlingen av saken. I tillegg kan anke uavhengig av verdien av ankegjenstanden nektes fremmet når lagmannsretten finner det klart at anken ikke vil føre fram. Slik nekting kan begrenses til enkelte krav eller enkelte ankegrunner. Anke framsettes ved skriftlig ankeerklæring til den tingretten som har avsagt avgjørelsen. Selvprosederende parter kan inngi anke muntlig ved personlig oppmøte i tingretten. Retten kan tillate at også prosessfullmektiger som ikke er advokater inngir muntlig anke. I ankeerklæringen skal det særlig påpekes hva som bestrides i den avgjørelsen som ankes, og hva som i tilfelle er ny faktisk eller rettslig begrunnelse eller nye bevis. Ankeerklæringen skal angi: - ankedomstolen - navn og adresse på parter, stedfortredere og prosessfullmektiger - hvilken avgjørelse som ankes - om anken gjelder hele avgjørelsen eller bare deler av den - det krav ankesaken gjelder, og en påstand som angir det resultatet den ankende parten krever - de feilene som gjøres gjeldende ved den avgjørelsen som ankes - den faktiske og rettslige begrunnelse for at det foreligger feil - de bevisene som vil bli ført - grunnlaget for at retten kan behandle anken dersom det har vært tvil om det - den ankende parts syn på den videre behandlingen av anken

8 Anke over dom avgjøres normalt ved dom etter muntlig forhandling i lagmannsretten. Ankebehandlingen skal konsentreres om de delene av tingrettens avgjørelse som er omtvistet og tvilsomme når saken står for lagmannsretten. Anke til lagmannsretten over kjennelser og beslutninger i tingretten Som hovedregel kan en kjennelse ankes på grunn av feil i bevisbedømmelsen, rettsanvendelsen eller saksbehandlingen. Men dersom kjennelsen gjelder en saksbehandlingsavgjørelse som etter loven skal treffes etter et skjønn over hensiktsmessig og forsvarlig behandling, kan avgjørelsen for den skjønnsmessige avveiningen bare angripes på det grunnlaget at avgjørelsen er uforsvarlig eller klart urimelig. En beslutning kan bare ankes på det grunnlaget at retten har bygd på en uriktig generell lovforståelse av hvilke avgjørelser retten kan treffe etter den anvendte bestemmelsen, eller på at avgjørelsen er åpenbart uforsvarlig eller urimelig. Kravene til innholdet i ankeerklæringen er som hovedregel som for anke over dommer. Etter at tingretten har avgjort saken ved dom, kan tingrettens avgjørelser over saksbehandlingen ikke ankes særskilt. I et slikt tilfelle kan dommen isteden ankes på grunnlag av feil i saksbehandlingen. Anke over kjennelser og beslutninger settes fram for den tingretten som har avsagt avgjørelsen. Anke over kjennelser og beslutninger avgjøres normalt ved kjennelse etter ren skriftlig behandling i lagmannsretten. Anke til Høyesterett Høyesterett er ankeinstans for lagmannsrettens avgjørelser. Anke til Høyesterett over dommer krever alltid samtykke fra Høyesteretts ankeutvalg. Slikt samtykke skal bare gis når anken gjelder spørsmål som har betydning utenfor den foreliggende saken, eller det av andre grunner er særlig viktig å få saken behandlet av Høyesterett. Anke over dommer avgjøres normalt etter muntlig forhandling. Høyesteretts ankeutvalg kan nekte å ta til behandling anker over kjennelser og beslutninger dersom de ikke reiser spørsmål av betydning utenfor den foreliggende saken, og heller ikke andre hensyn taler for at anken bør prøves, eller den i det vesentlige reiser omfattende bevisspørsmål. Når en anke over kjennelser og beslutninger i tingretten er avgjort ved kjennelse i lagmannsretten, kan avgjørelsen som hovedregel ikke ankes videre til Høyesterett. Anke over lagmannsrettens kjennelse og beslutninger avgjøres normalt etter skriftlig behandling i Høyesteretts ankeutvalg.

9 Rettledning om ankeadgangen i sivile saker Reglene i tvisteloven kapitler 29 og 30 om anke til lagmannsretten og Høyesterett regulerer den adgangen partene har til å få avgjørelser overprøvd av høyere domstol. Tvisteloven har noe ulike regler for anke over dommer, anke over kjennelser og anke over beslutninger. Ankefristen er én måned fra den dagen avgjørelsen ble forkynt eller meddelt, hvis ikke noe annet er uttrykkelig bestemt av retten. Ankefristen avbrytes av rettsferien. Rettsferie er følgende: Rettsferiene varer fra og med siste lørdag før palmesøndag til og med annen påskedag, fra og med 1. juli til og med 15. august og fra og med 24. desember til og med 3. januar, jf. domstolloven 140. Den som anker må betale behandlingsgebyr. Den domstolen som har avsagt avgjørelsen kan gi nærmere opplysning om størrelsen på gebyret og hvordan det skal betales. Anke til lagmannsretten over dom i tingretten Lagmannsretten er ankeinstans for tingrettens avgjørelser. En dom fra tingretten kan ankes på grunn av feil i bedømmelsen av faktiske forhold, rettsanvendelsen, eller den saksbehandlingen som ligger til grunn for avgjørelsen. Tvisteloven oppstiller visse begrensninger i ankeadgangen. Anke over dom i sak om formuesverdi tas ikke under behandling uten samtykke fra lagmannsretten hvis verdien av ankegjenstanden er under kroner. Ved vurderingen av om samtykke skal gis skal det blant annet tas hensyn til sakens karakter, partenes behov for overprøving, og om det synes å være svakheter ved den avgjørelsen som er anket eller ved behandlingen av saken. I tillegg kan anke uavhengig av verdien av ankegjenstanden nektes fremmet når lagmannsretten finner det klart at anken ikke vil føre fram. Slik nekting kan begrenses til enkelte krav eller enkelte ankegrunner. Anke framsettes ved skriftlig ankeerklæring til den tingretten som har avsagt avgjørelsen. Selvprosederende parter kan inngi anke muntlig ved personlig oppmøte i tingretten. Retten kan tillate at også prosessfullmektiger som ikke er advokater inngir muntlig anke. I ankeerklæringen skal det særlig påpekes hva som bestrides i den avgjørelsen som ankes, og hva som i tilfelle er ny faktisk eller rettslig begrunnelse eller nye bevis. Ankeerklæringen skal angi: - ankedomstolen - navn og adresse på parter, stedfortredere og prosessfullmektiger - hvilken avgjørelse som ankes - om anken gjelder hele avgjørelsen eller bare deler av den - det krav ankesaken gjelder, og en påstand som angir det resultatet den ankende parten krever - de feilene som gjøres gjeldende ved den avgjørelsen som ankes - den faktiske og rettslige begrunnelse for at det foreligger feil - de bevisene som vil bli ført - grunnlaget for at retten kan behandle anken dersom det har vært tvil om det - den ankende parts syn på den videre behandlingen av anken

10 Anke over dom avgjøres normalt ved dom etter muntlig forhandling i lagmannsretten. Ankebehandlingen skal konsentreres om de delene av tingrettens avgjørelse som er omtvistet og tvilsomme når saken står for lagmannsretten. Anke til lagmannsretten over kjennelser og beslutninger i tingretten Som hovedregel kan en kjennelse ankes på grunn av feil i bevisbedømmelsen, rettsanvendelsen eller saksbehandlingen. Men dersom kjennelsen gjelder en saksbehandlingsavgjørelse som etter loven skal treffes etter et skjønn over hensiktsmessig og forsvarlig behandling, kan avgjørelsen for den skjønnsmessige avveiningen bare angripes på det grunnlaget at avgjørelsen er uforsvarlig eller klart urimelig. En beslutning kan bare ankes på det grunnlaget at retten har bygd på en uriktig generell lovforståelse av hvilke avgjørelser retten kan treffe etter den anvendte bestemmelsen, eller på at avgjørelsen er åpenbart uforsvarlig eller urimelig. Kravene til innholdet i ankeerklæringen er som hovedregel som for anke over dommer. Etter at tingretten har avgjort saken ved dom, kan tingrettens avgjørelser over saksbehandlingen ikke ankes særskilt. I et slikt tilfelle kan dommen isteden ankes på grunnlag av feil i saksbehandlingen. Anke over kjennelser og beslutninger settes fram for den tingretten som har avsagt avgjørelsen. Anke over kjennelser og beslutninger avgjøres normalt ved kjennelse etter ren skriftlig behandling i lagmannsretten. Anke til Høyesterett Høyesterett er ankeinstans for lagmannsrettens avgjørelser. Anke til Høyesterett over dommer krever alltid samtykke fra Høyesteretts ankeutvalg. Slikt samtykke skal bare gis når anken gjelder spørsmål som har betydning utenfor den foreliggende saken, eller det av andre grunner er særlig viktig å få saken behandlet av Høyesterett. Anke over dommer avgjøres normalt etter muntlig forhandling. Høyesteretts ankeutvalg kan nekte å ta til behandling anker over kjennelser og beslutninger dersom de ikke reiser spørsmål av betydning utenfor den foreliggende saken, og heller ikke andre hensyn taler for at anken bør prøves, eller den i det vesentlige reiser omfattende bevisspørsmål. Når en anke over kjennelser og beslutninger i tingretten er avgjort ved kjennelse i lagmannsretten, kan avgjørelsen som hovedregel ikke ankes videre til Høyesterett. Anke over lagmannsrettens kjennelse og beslutninger avgjøres normalt etter skriftlig behandling i Høyesteretts ankeutvalg.