KRETS- HÅNDBOK OPPSLAGSVERK FOR KRETSLEDERE

Transkript

1 1 KRETS- HÅNDBOK OPPSLAGSVERK FOR KRETSLEDERE

2 2 INNLEDNING Denne håndboka er tenkt å være et hjelpemiddel til kretsleder i en krets. Også kretsstyre skal kunne finne nyttig informasjon her. Utgitt av Norges KFUK-KFUM-speidere Postboks 6810 St. Olavs plass 0130 OSLO Tlf: Fax: [email protected] Håndboka er ment å kunne brukes som et oppslagsverk når det er noe en er usikker på. Nye kretsledere kan med fordel lese hele håndboka. Du finner hele håndboka på våre nettsider: kmspeider.no/kretshandbok. Her finner du også mange nyttige lenker og dokumenter til nedlasting. KFUK-KFUM-speiderne utgave 2011 Redaksjon: Heidi Helgå, Per Ove Løkstad, Tor Egil Matre, Helga-Lise Owe og Karen Margrethe Sture. Layout: Ragnhild Erevik Lea Foto: Atle Aas. Audun Berdal, Eirik Svandal Bø, Svein Olav Ekvik, Steinar Fagerli, Erling Daae Forberg, Bjarne Lohmann Madsen, Lars Mørk, CF Salicath, Helene Moe Slinning og Anette Tjomsland.

3 3 INNHOLD 1. Kretsen i Norges KFUK-KFUM-speidere 1.1 Den gode og attraktive krets 4 2. Fordeling av oppgaver 2.1 Må-, bør- og kan-oppgaver i kretsen Årshjul for kretsen Medlemsregisteret Relasjoner 3.1 Eksisterende grupper Nye ledere i kretsen Forbundet Roverne i kretsen NSF og Norges KFUK-KFUM Media Andre viktige relasjoner Vekst Lederomsorg 5.1 Ledersamtalen Lederomsorg Ledertrening Økonomi 6.1 Økonomi for ikkje-økonomar Økonomisk årsplan Forsikringar Frifond Andre støtteordninger Frivillighetsregisteret Utstyr og eiendom Beredskap Speiderordbok 36

4 4 1. Kretsen i Norges KFUK-KFUM-speidere 1.1 DEN GODE OG ATTRAKTIVE KRETS Kretsen er det helt nødvendige limet mellom våre 280 grupper og forbundsleddet i vår organisasjon. Hvorfor har KFUK-KFUM-speiderne et kretsledd? Hvorfor innfører vi ikke en to-nivåorganisasjon med gruppeledd og forbund, og der kretsleddet er overflødig fordi alle sentrale oppgaver løses enten i gruppa eller på forbundsnivå? Ville vi ikke kunne spare masse ressurser og mennesker på å legge ned kretsene? I en større undersøkelse blant våre medlemmer over 14 år i 2008, fremheves kretsleddet som svært vesentlig også for gruppekvaliteten i forbundet vårt. Dette skyldes at kretsen har følgende viktige oppgaver å løse: Styrke og ivareta ledermiljøet og ledertreningen (bl.a lederkurs program). Arrangere PF-kurs. Arrangere kretsleir. Tilrettelegge for at alle kretsens speidere har tilbud om leir hvert år: Landsleir, kretsleir, gruppeleir, utenlandsleir m.m. Hjelpe gruppene med å søke og formidle støtte fra ulike instanser. Drive aktiv medlemsvekst ved å støtte eksisterende grupper, og jobbe for nystart i tett samarbeid med forbundsleddet. Implementere, motivere og styrke nødvendige tiltak fra strategiplanen. Fremtiden, og bidra til at dette fører oss mot målene i planen. Ansvar for at alle 17-åringer i forbundet får et tilbud om ledersamtalen. Sikre at forbundets representative demokrati fungerer gjennom kretsting, og deltakelse på kretsforum og landting. I 2010 lanserte KFUK-KFUM-speiderne sin strategi: Fremtiden. Den plasserer vekst, lederutvikling, gode opplevelser og synlighet som de fire tydelige satsingene for perioden fram til Kretsleder er øverste tillitsvalgte, og er valgt fordi medlederne har tillit til at du sammen med resten av styret og øvrige ressurser løser de oppgavene som er nevnt over på en tilfredsstillende måte for fellesskapet. Alt vårt speiderarbeid drives lokalt. Alt det krets og forbund skal beskjeftige seg med skal støtte opp om det lokale arbeidet: Gjøre det attraktivt og enkelt. Lykke til med den meningsfulle oppgaven!

5 VISJONEN VÅR: Vi er i 2019 en organisasjon som kjennetegnes av unge, engasjerte og inkluderende ledere for stolte og aktive KFUK-KFUM-speidere. Strategiplan FREMT DEN 2019 HVORFOR? MÅL VEKST Norges KFUK-KFUMspeidere har god kvalitet på arbeidet, med mange store grupper. Vi har vekst i alle kretsene, og mange speidere fortsetter som ledere. Vi har også rekruttering av nye voksne ledere. Forbundet har en sunn økonomi. 1.1 Øke medlemstallet 1.2 Øke antall grupper som har 50 eller flere medlemmer medlemmer 83 grupper medlemmer 90 grupper En levende organisasjon er en organisasjon som vokser. Uten nye medlemmer har KFUK-KFUM-speiderne ingen fremtid. Hver enkelt krets og hver enkelt gruppe V E K S T må gjøre sitt for at organisasjonen skal vokse, få nye medlemmer og fortsatt være livskraftig. Flere speidere gir en positiv spiral: Store grupper gir egenrekruttering av ledere, bedre kvalitet på arbeidet, bedre økonomi og flere aktiviteter. Dette bidrar igjen til flere speidere medlemmer fra klasse 1448 medlemmer fra klasse 1.3 Øke antall ungdomsskoleelever 1.4 Øke gjennomsnittlig medlemstid 3 år 3,2 år 1.5 Jobbe systematisk med nystart 4 nye grupper per år 6 nye grupper per år LEDERE Norges KFUK-KFUMspeidere har mange gode og kvalifiserte ledere. Våre ledere er motiverte og engasjerte, og skaper gode ledermiljøer. Vi har en systematisk og god ledertrening, og er en trygg og god møteplass for barn og unge. 2.1 Øke antall ledere 2443 ledere og assistenter 2550 ledere og assistenter Der det finnes gode ledere, finnes det også fornøyde speidere. En god ledertrening og lederoppfølging gir flere ledere. Dette fører igjen til bedre ledermiljøer og økt motivasjon til ledergjerningen. 40% av alle komite-/styremedlemmer er mellom 20 og 30 år 33% økning i forhold til Øke antall ledere mellom 20 og 30 år i sentrale og regionale verv og komiteer 100% av målgruppen har gjennomført 50% av målgruppen har gjennomført 2.3 Implementere nettkurs for nye ledere L E D E R E 4 SATSNINGSOMRÅDER: 2 kretser er arrangør av lederkurs 5 kretser er arrangør av lederkurs 2.4 Flere ledere og flere kretser gjennomfører lederkurs program og lederkurs ledelse Stor deltakelse på landsleir 6000 deltakere Ikke landsleir i 2012 OPPLEVELSE Norges KFUK-KFUM-speidere gir gode og varierte opplevelser til barn, unge og voksne. Opplevelser skaper fellesskap, stolthet og identitet. KFUK-KFUM-speiderne opplever Gud i naturen og er opptatt av å ta vare på skaperverket. Organisasjonen jobber for internasjonal forståelse og gir medlemmene muligheten til å oppleve verden. Det er en hovedgrunn til at så mange ungdommer og voksne gir av sin tid til KFUK-KFUM-speiderne: Et ønske om å gi gode opplevelser til barn og unge. Opplevelser som gir mestringsfølelse, fellesskap og identitet, opplevelser som fyller livet med mening, engasjement og moro. Vi sender unge speidere på minst 4 internasjonale arrangementer Vi sender unge speidere på minst 3 internasjonale arrangementer 3.2 Flere unge KFUK-KFUM-speidere deltar på internasjonale arrangementer 3.3 Øke deltakelsen på Rolandleirer 1 fullt kurs 3 fulle kurs Miljøaktiviteter er implementert på alle nivå i organisasjonen (gruppe/krets/forbund) Miljø- og klimaaktiviteter preger landsleiren Grønn Action - Lista Forbund, kretser, grupper og enheter gjennomfører miljøvennlige turer og leirer O PPLEVELSER KFUK-KFUM-speiding er opplevelser! 3 uteovernattinger per medlem per år 2 uteovernattinger per medlem per år 3.5 Øke antall uteovernattingsdøgn 55% i Globalaksjonen, 70% i Julebukkaksjonen 45% i Globalaksjonen, 60% i Julebukkaksjonen 4.1 Øke deltakelsen i aksjonene Å være synlig er å våge å være relevant. Det er å våge å vise hvem vi er og hva vi står for, og å gjøre flere kjent med hva KFUK-KFUM-speiding er. Å være aktivt synlige er nødvendig for å kapre omverdenens oppmerksomhet, slik at flere kjenner oss igjen, flere ønsker å samarbeide med oss, og flere blir KFUK-KFUM-speidere. 4.2 Øke kalendersalget 2 kalendere per speider 3 kalendere per speider SYNLIGHET Norges KFUK-KFUM-speidere har engasjerte ledere og speidere som er synlige i samfunnet. Ledere og patruljeførere kjenner verdiene våre og evner å formidle dem til omverdenen. KFUK-KFUM-speiderne er en attraktiv samarbeidspartner, og er synlige i media. 60% kjenner kjerneverdiene 75% kjenner kjerneverdiene 4.3 Ledere og patruljeførere kjenner våre kjerneverdier Vi har ringt 90% av alle menigheter Vi har ringt 50% av alle menigheter 4.4 Menighetene kjenner KFUK-KFUMspeiding som et aktuelt trosopplæringsarbeid 1/3 av kretsene gjennomfører ett åpent arrangement 4.5 Gjennomføre åpne arrangementer Prioriteres ikke i 2010 S Y NLIG H ET 200 medieoppslag (landsleirår) 50 medieoppslag 4.6 Positive oppslag i media om unge, stolte og aktive KFUK-KFUM-speidere KJERNEVERDIENE VÅRE: fellesskap friluftsliv personlig utvikling samfunnsengasjement kristen tro

6 6 2. Fordeling av oppgaver 2.1 MÅ-, BØR- OG KAN-OPPGAVER I KRETSEN Det finnes arrangementer kretsene må arrangere, arrangementer kretsen bør arrangere og arrangementer kretsen kan velge selv om de arrangerer. Må-oppgavene er det minimum alle kretser, uansett størrelse, skal arrangere. Må Årlige kretsting Organisasjonsbestemmelsenes 2.1 fastsetter bestemmelser for kretsting kretsens årsmøte. Det er kretsleder som er ansvarlig for at dette møtet blir avholdt. Kretstinget er også en viktig anledning for landsstyrets kontaktperson til å komme med en hilsen, samt få til en god dialog med kretsens ledere om Fremtiden strategiplanen. Se organisasjonsbestemmelsene for regler for gjennomføringen av kretsting. Kretsstyremøtene Det er kretsleder som leder kretsstyremøtene. Kretsstyret leder kretsen mellom kretstingene. Kretsstyrets oppgaver er regulert i organisasjonsbestemmelsenes 2.2, og 2.3 omhandler kretsleders særskilte oppgaver. Kretsens arrangementsplan/handlingsplan Kretsens hovedoppgave er å legge til rette for et godt speider- og ledermiljø og å virke for at KFUK-KFUM-speiderarbeidet skal bli kjent og tatt opp på nye steder (org.best. 2). Dette bør gjenspeiles i kretsens terminliste, og i sakene på kretsstyrets agenda. I tillegg ønsker forbundet at satsingsområdene i strategiplanen Fremtiden skal være synlig i kretsens arrangementsplan og handlingsplan. Obligatoriske arrangementer for kretsleder Det forventes at kretsleder (sammen med visekretsleder og roverkontakten i kretsen) deltar på det årlige kretsforum i oktober. Dette er det viktigste dialogmøtet mellom kretsene og landsstyret mellom landstingene. Her legges viktige premisser for strategi og landsting-sakene. Landstinget i KFUK-KFUM-speiderne arrangeres annenhvert år i april måned, og er forbundets høyeste besluttende organ. Her har kretsleder plikt og rett til å delta. Landsting arrangeres i oddetallsår. Bør Særlig aktuelle arrangementer for kretsen å tilby er Patruljeførerkurs Oppdrag nord og Oppdrag sør Lederkurs program (og gjerne også lederkurs ledelse hvis behov/kapasitet) Årlig kretskonkurranse som kvalifikasjon til NM i speiding Ledersamlinger/inspirasjonssamlinger

7 7 Kan Tenkedagen (22. februar hvert år) Både Lord og Lady Baden-Powell var født 22. februar (Lord Baden-Powell er speiderbevegelsens grunnlegger), noe som markeres med Tenkedagen eller World thinking day, som det kalles innenfor WAGGGS. Tenkedagen ble innstiftet allerede i 1926, og fra 1932 har det vært organisert som en verdensomspennende innsamlingsaksjon. Det lages også hvert år et meget godt programmateriell, som er enkelt å ta i bruk for gruppene. Programmet passer like godt for gutter som for jenter. Alt dette finnes her. Det vil også finnes noe på speiderprogram.no. Hvor mye som oversettes og tilrettelegges på norsk, vil variere fra år til. Det er ikke nødvendig å samle inn penger for å bruke programmet. Det står seg veldig godt som en aktivitet og markering i seg selv. Det er også vanlig at det utformes et tenkedagsbudskap til 22. februar. Det lages også et norsk tenkedagsbudskap. Disse kan med fordel integreres i kretsens markering av dagen, og dette legges ut på kmspeider.no. Penger gruppene samler inn, kan overføres til forbundet (konto ), merket Tenkedagsfondet. Pengene overføres til WAGGGS. St.Georgsdagen (23. april) Legenden om St. Georg brukes som et symbol for det godes seier over det onde. I speidersammenheng brukes St. Georgsdagen til å sette fokus på det kristne verdigrunnlaget i speideren. St. Georgsdagen er 23. april, men feiringen kan legges til nærmeste helg, gjerne som en speidergudstjeneste på søndagen. Det er også laget et eget St. Georgsmerke som speiderne kan ta i forkant av St Georgsdagen. Merkekravene finner du på

8 8 speiderprogram.no og merkene kan kjøpes i Speiderbutikken. ESG-dagen (den første lørdagen i en hel uke i november). I korte trekk går ESG-dagen ut på å: 1. Leke. 2. Lage en matrett. 3. Synge en sang. 4. Skrive et postkort. Hvert år er det en ny nasjon som får ansvar for å lage et program som er et typisk speiderprogram i dette landet. På slutten av møtet skriver hver enkelt patrulje et postkort. Dette er samtidig et europamesterskap, for det landet som sender inn flest postkort vinner. Husk frimerke til Europa. Følg med på kmspeider.no, der vil du hvert år finne info om programmet for dagen når det nærmer seg. KM-uka (andre uka i november) Arrangert første gang i Verdensforbundene til KFUK og KFUM (World Alliance of YMCA og World YWCA) står bak. Internasjonalt heter KM- uka The International Week of Prayer. Uka skal sette fokus på alt det flotte arbeidet som allerede finnes i KFUK og KFUM, men også utfordre oss til å se framover, bry oss om hverandre, be sammen og vise solidaritet. Hvert år utarbeides det egne liturgier til bønneuka, som du kan finne her. Ungdomsarrangementer, og andre sosiale arrangementer Generelt For alle arrangementer i kretsen er det viktig å sette opp en plan: Når og hvordan sendes det ut invitasjon? Sted og tid Påmeldingsfrist, og påmeldingsmåte (til en person, på SMS eller e-post?) Hvordan sørger vi for at alle blir kjent med hverandre på arrangementet? Husk en inkluderende holdning og et inkluderende program for nye ledere. Program Hva må deltakerne bidra med, og hva gjør kretsstyret? Pris, og hvordan skal deltakerne betale? (Giro, direkte inn på konto, kontant på arrangementet?). Skal det være gratis, må det fremkomme. Budsjett for arrangementet, skal kretsen stå for å betale noe, eller skal arrangementet gå i null? Integrert forkynnelse/andakt. Hvem og hvordan? Skal det samles inn penger til noe formål? Vi anbefaler Globalaksjonen! Etterarbeid, vasking, hvem har ansvaret? Skal vi samarbeide med noen om arrangementet? (NSF, andre kretser, KFUK-KFUM)

9 9 2.2 ÅRSHJUL FOR KRETSEN Vi anbefaler at man har mat på alle kretsarrangementer, og da må det planlegges hvem som handler og lager maten, og om det skal være gratis eller om deltakerne må betale noe. Årshjulet er ment som en hjelp til kretsstyret ved planleggingen av arbeidsåret. På kmspeider.no/blimed kan du laste ned et årshjul et eksempel på et årshjul for kretsen som du selv kan tilpasse din egen krets.

10 MEDLEMSREGISTERET Forbundets medlemsregister har fire brukergrensesnitt: Forbundsmodul beregnet for ansatte på forbundskontoret Kretsmodul beregnet for bruk av kretsleddet Gruppemodul beregnet for bruk av forbundets grupper Min Side beregnet på medlemmer (over 14 år) behov kan få tilgang til kretsmodulen. Husk å slette tilgang etter at den ikke lengre er nødvendig. Forskjellen på de fire brukergrensesnittene er først og fremst i hvilke medlemmer som omfattes. I forbundsmodulen kan man se alle medlemmer, i kretsmodulen sin egen krets, i gruppemodulen sin egen gruppe og på Min Side kun seg selv. Det er også forskjell i rettigheter. Brukere av kretsmodulen kan stort sett kun lese informasjon. Kretsinfo (kretsstyre, kretsens adresse o.l.) er det eneste som kan endres. I tillegg kan kretsleder registrere at han/hun har sett politiattester. Kretsleder er ansvarlig for at kretsens gruppeledere, medlemmer av kretsstyret, samt ledere, instruktører og andre voksne på kretsens arrangementer har framvist politiattest. Det er derfor helt nødvendig at kretsleder har tilgang til medlemsregisteret. Kretsen bestemmer selv hvem andre som etter

11 11 3. Relasjoner 3.1 EKSISTERENDE GRUPPER Dette er et forslag til hvordan kontakten med gruppene kan organiseres, hver krets må finne en løsning som passer hos seg. Det sentrale er at kretsen har et system for jevnlig kontakt med gruppene (f.eks i forkant av hvert kretsstyremøte), slik at gruppene føler seg ivaretatt og sett. Kretsstyret kan med fordel skaffe seg en oversikt over situasjonen i alle gruppene, for å finne ut hvor det er potensial for vekst. Styret kan se på antall medlemmer i enhetene i gruppa, og på hvilke lederressurser gruppa har, og på den måten bidra til å bevisstgjøre gruppene på hvilket potensial som finnes i gruppa. Alle gruppene i kretsen fordeles mellom kretsstyremedlemmene, som skal fungere som kontaktperson og ha ansvaret for å følge opp gruppene to ganger årlig. Oppfølgingen kan skje på flere måter, men om mulig bør gruppa besøkes på et ledermøte en gang i året. Gruppekontakt Dette er tips til hvilke tema kretsstyret bør snakke med alle gruppene om med jevne mellomrom.her et forslag til notat du kan bruke under samtalen. Gruppe: Dato: Lederomsorg Hvordan går det som grup- peleder? (Belastning, tid, humør.) Hvordan fungerer gruppa? (Ledersituasjon, arbeidsfordeling, inspirasjon, møtefrekvens og møteinnhold.) Spesielle saker gruppa/gruppeleder jobber med? (Noen gode ideer som kan formidles. Noen saker der kretsen kan bidra?) Arrangementer. For hvem ( Leder, peff, rover, vandrer, stifinner, oppdager, familiespeider) Hva slags ( Årsmøte, kurs, leir, helg, konkurranse, en-dags, kveld) siden sist prat? (Deltagelse, ledere, gjennomføring, erfaringer, gjentagelse/neste) kommende? (Invitasjon, deltakere, ledere, påmelding) avlyste? (Få deltakere, ikke ledere, påmelding/invitasjon) Tipse om kommende kretsarrangementer! (Ha kretsens terminliste foran deg, velg et par aktuelle.) Diverse. Aktuelle saker (Levert årsrapporter, Ledersamtaler. Saker kontoret/kretsstyret ønsker fokus på.) Oppfølging fra forrige samtale. (Se gjennom notatene fra forrige samtale først.) Saker som skal opp på neste kretsstyre/ kretsting. (Se gjennom saklisten, er det noen saker du kan tenke deg å spørre om GL sin mening?) Neste samtale (Sees vi på et arrangement? Hvilke

12 12 dager er best å snakkes? Noe jeg bør huske på til neste samtale?) Kretsstyremedlemmet kan ta kontakt på e-post, men hvis gruppeleder ikke svarer innen to uker, skal styremedlemmet ringe. Nye grupper Kretsen har en viktig rolle i opprettelsen av nye grupper. Kretsen bør støtte og veilede de nye lederne i den nye gruppa, slik at gruppa kan vokse seg livskraftig. Gruppa bør inviteres med på kurs og ledersamlinger, og kretsstyret kan gjerne besøke den nye gruppa. På kmspeider.no/blimed, under informasjon til ny gruppe, finner du en oversikt over de formelle kravene når en ny gruppe opprettes. Kretsstyrets rolle er spesielt å sørge for at gruppa blir riktig registrert formelt og at gruppeleder avgir/har avgitt ledererklæring og fremvist politiattest. god kontakt med speiderkretsen. Dersom kretsen på et tidlig stadium får vite at gruppa sliter, er det mulig at kretsen kan yte hjelp til en kommer over kneiken. Når en speidergruppe har vært nedlagt i åtte år skal formue og utstyr tilfalle kretsen, og brukes til annet speiderarbeid. Landsstyret kan disponere fra bestemmelsene i denne paragrafen. På kmspeider.no/kretshandbok kan du laste ned et brev Rogaland krets bruker i forbindelse med hvilende grupper. Nedleggelse av grupper Det kan selvfølgelig skje at en speidergruppe ikke lenger er i stand til å drive speiderarbeid på en forsvarlig måte. Dette skyldes ofte mangel på kvalifiserte ledere. Hvis så skulle skje, må gruppa legges ned, eller stilles i bero for en periode. I slike tilfeller er det en del formelle bestemmelser å forholde seg til. Disse finnes i organisasjonsbestemmelsene 1.9. Det aller viktigste i en slik situasjon er å holde

13 13

14 NYE LEDERE I KRETSEN Nye ledere godkjennes av kretsleder som sender godkjenningen videre til forbundskontoret. Kretsstyret ber for de nye lederne. Lederen innsettes av kretsleder eller en annen fra styret ved en passende anledning (ledersamling/ gruppemøte/gudstjeneste). Det finnes en egen seremoni for innsettelse av ledere. de nye på dette. Det blir ikke utstedt ledergodkjenning før dette kurset er gjennomført. Kretsstyret må også ha lederomsorg for nye ledere, både i gruppene og ledere som tar på seg oppgaver/verv på kretsnivå. Se eget avsnitt om lederomsorg. Det ble i 2010 innført et krav om at alle nye ledere og assistenter i vårt forbund skal gjennomføre et obligatorisk nettkurs for nye ledere. Det er fint om kretsleder motiverer og minner

15 FORBUNDET Landsstyret og de ansatte Kretsen er mellomleddet i forbundet, mellom gruppene og landsstyret og de ansatte sentralt. Hver krets har en kontaktperson i landsstyret, og denne skal ha kopier av referat og innkallinger til kretsstyremøter. Landsstyrets kontaktperson skal ha løpende kontakt med kretsleder, og det er naturlig at vedkommende deltar på kretsens årsmøte, og eventuelt andre arrangementer i kretsen. vi skiller oss fra andre organisasjoner. På grunn av speiderdrakten kan man kjenne igjen speidere hvor som helst i verden! Kretsen har også en viktig funksjon som rekrutteringsarena for nye landsstyremedlemmer og andre sentralt tillitsvalgte. Styret bør oppfordre ressurspersoner til å stille til valg og til å engasjere seg også sentralt. Speiderbutikken og drakten vår Speiderbutikken er en viktig del av organisasjonen vår. De selger blant annet speiderdrakten, og viktige ting en speider trenger. Kretsen bør bruke butikken aktivt og invitere butikken til å selge varene sine på større kretsarrangementer som for eksempel kretsleirer. Det var Baden-Powell som innførte speiderdrakten. Han ville utjevne klasseforskjellene slik at ingen kunne se hvem som var rik eller fattig. Alle speiderforbund har en egen drakt, og Norges KFUK-KFUM-speidere har valgt ei grønn skjorte med skjerf i ulike farger. Speiderdrakten er en viktig del av vår identitet som speidere, og sammen med speiderloven og speiderløftet er det noe av det som gjør at

16 ROVERNE I KRETSEN I Rovernemndas dokument Reform2010 står det: Kretsens roverkontakt: Skal sitte i kretsstyret med møte- og talerett. Roverkontakten i et kretsstyre skal være roverombud og roverkontakt. Informere nemnda om kretsens arrangementer. Være kretsens roverrepresentant på landsting. Ha ansvar for å varsle om rovere som flytter til andre kretser, særlig studentbyene Oslo, Trondheim, Bergen og Stavanger. Kretsstyret: Har ansvar for å finne en roverkontakt hvis ikke dette skjer avseg selv. Kretsstyret skal få informasjon om hvem som er rovernemndas kontaktperson, eventuelt ytterligere kontakt dersom kretsen sliter med roverarbeidet. Kretsen skal betale roverkontaktens roverkongress og kretsforum. Kretsstyrets rolle overfor roverne i kretsen er først og fremst å følge opp at arbeidet flyter av seg selv, og å støtte roverne slik at roverarbeidet i kretsen blir best mulig. Roverarbeidet er et felt der det er store forskjeller mellom kretsene, og det mest hensiktsmessige er at hvert kretsstyre i samarbeid med roverne finner en ordning som fungerer.

17 NSF OG NORGES KFUK-KFUM NSF (Norges Speiderforbund) NSF er, som speidere, en av våre nærmeste samarbeidspartnere. Det er naturlig at kretsen samarbeider med den lokale NSF-kretsen. Kretsstyret kan ha faste møtepunkter med styret i NSF-kretsen. Dessuten bør NSF inviteres på arrangementer, og man kan også samarbeide om noen arrangementer, for eksempel St.Georgsdag eller Tenkedagen. Norges KFUK-KFUM Sammen med Norges KFUK-KFUM er vi en del av den verdensomspennende KFUK-KFUMfamilien. Derfor er også de en naturlig samarbeidspartner. Kretsen kan ha faste kontaktpunkter med den lokale sivilkretsen. Vi kan samarbeide med dem om for eksempel Globalaksjonen, lederkurset LIV (Ledere i Vekst) for ungdommer mellom 16 og 19 år, eller vi kan arrangere parallelle årsmøter med felles gudstjeneste og måltid. Trosopplæringsplaner for menighetene i kretsen, kan også være noe det kan være lurt å samarbeide med KFUK-KFUM-kretsen om.

18 MEDIA En av Norges KFUK-KFUM-speideres hovedmål i strategiplanen Fremtiden er synlighet. Vi skal være en organisasjon preget av engasjerte ledere som er synlige i samfunnet. Vi skal være en attraktiv samarbeidspartner, og vi skal være synlige i media. Gjennom å være synlige i media øker vi vår markedsverdi, og det kan igjen føre til vekst ved at det blir mer populært å være speider. Kontakt med media Kretsen har en viktig rolle med å være aktiv overfor de lokale og, ikke minst, regionale mediene. Kretsen kan ha en informasjonsansvarlig som har ansvaret for å skrive pressemeldinger og å sende ut disse. Flere tips til hvordan kretser og grupper kan jobbe med å bli mer synlige i media finner du i heftet Synlig Speiding.Der finner du også eksempel på en pressemelding. Heftet kan lastes ned på kmspeider.no under materiell, eller bestilles fra Forbundskontoret på e-post: [email protected]. Egen nettside Kretsen bør ha en egen nettside, det kan de ha under kmspeider.no/kretsens navn, for eksempel: kmspeider.no/trondelag. Ta kontakt med forbundskontoret for å få hjelp til dette. Der bør det finnes kontaktinfo til kretsstyret og gruppene i kretsen, og informasjon for potensielle nye speidere. Siden bør også oppdateres med aktuelle hendelser i kretsen, og kan brukes til informasjonsformidling mellom krets og grupper/medlemmer.

19 ANDRE VIKTIGE RELASJONER Bispedømmene/prostiene KFUK-KFUM-speiding er trosopplæring av beste merke. Alle menigheter i Norge bør ha en KFUK-KFUM-speidergruppe. Vårt konfirmantspeideropplegg, juniorkonfirmasjon, opplegg for arbeid i guttegrupper og boka Trosopplæring i friluft er gode bevis på dette. Planen for trosopplæring Gud gir, vi deler som ble vedtatt av kirkemøtet i 2009, slår klart fast at: Forum for natur og fritid på fylkesnivå Forum for natur og friluftsliv (FNF) er et samarbeidsnettverk mellom natur og friluftsorganisasjonene på fylkesnivå. FNF skal bl.a jobbe for at natur- og friluftsinteressene blir ivaretatt i aktuelle saker i fylkene. Gjennom vårt medlemskap i FRIFO (Friluftslivets fellesorganisasjon) bør kretsene vurdere å engasjere seg i FNF i sitt fylke. Menighetene skal samarbeide med de kristne barne- og ungdomsorganisasjonene De kristne barne- og ungdomsorganisasjonene er viktige for menighetenes breddetiltak og lederutvikling Når det opprettes lag i den lokale menighet, er det naturlig at disse meldes inn i en nasjonal organisasjon Alle menigheter i Norge skal nå utarbeide sin egen lokale trosopplæringsplan. Her er det viktig at KFUK-KFUM-speiding får en synlig plass! For kretsen er det lurt å være synlig i eget bispedømme på stiftsdager og andre arrangementer. Forbundet har egnet materiell for å hjelpe kretsen med å synliggjøre seg.

20 20 BLI FLERE! ET HEFTE OM VEKST Vil du vite mer om hvordan å få vekst i din speidergruppe? Norges KFUK-KFUM-speidere har laget et hefte som heter Bli flere! - et hefte om vekst. Heftet er laget for deg som er leder og som ønsker vekst i gruppen din. De tipsene som er presentert i detalj, er utprøvd flere ganger. Og de fungerer! Heftet kan du laste ned fra nettsidene: kmspeider.no/blimed. Du kan også bestille heftet på [email protected]

21 21 4. Vekst I strategiplanen Fremtiden er Vekst en av de fire områdene vi skal jobbe spesielt med. Når kretser skal jobbe med vekst, bør de gå fram på denne måten: Finn ut hva som er kretsstyrets ambisjoner.de må være målbare. Det er viktig at ambisjonene er edruelige, og at det er noe dere virkelig har lyst til å få til. Tilby PF-kurs og promoter Norsk Roland. I over hundre år har speiderbevegelsen bygget sitt program rundt patruljene, og da er det svært viktig at vi hele tiden utdanner patruljeførere og patruljeførerassistenter. Kretsene har svært ulik størrelse. Små kretser kan samarbeide med andre om arrangementet, mens store kan arrangere flere PF-kurs alene. Dersom det er få påmeldte til PF-kurs, eller at det bare er de samme gruppene som sender speiderne på kurs, bør kretsstyret ringe til troppslederne og få dem til å sende speiderne på kurs. Kretsstyret bør ha i bakhodet at i grupper med mange foreldre som ledere, ikke vil kjenner alle tradisjoner, og vet kanskje ikke hvem man skal sende, og hvorfor. Da må kretsstyret fortelle dem det. kan samarbeide om lederkurs, mens store kan arrangere det selv. Alle ledere bør få tilbud om lederkurs. Gode ledere gir gode turer og møter. Gode turer og møter fører til at speiderne blir lengre i organisasjonen vår. Ha en plan for å ta imot nye ledere og grupper. Kretsstyret har en viktig rolle når det gjelder å ta i mot og støtte nye grupper og nye ledere. Spesielt ledere uten speiderbakgrunn synes ofte det er vanskelig å komme inn i fellesskapet fordi man ikke kjenner kodene. Kretsstyret kan hjelpe til å senke terskelen og få dem til å føle seg som en del av fellesskapet. Snakk med gruppene om ambisjoner, vekst og gruppesamtalen. I strategiplanen er hovedtemaene Vekst, Oppleveleser, Ledere og Synlighet. Kretsstyret bør snakke med gruppene sine om hva de tenker om det. Har gruppene noen målsetninger? Grupper som ønsker å gjøre noe med sin egen situasjon, kan tipses om heftet Den attraktive speidergruppe og om gruppesamtalen. Tilby lederkurs Vi må gi lederne våre mulighet til å utvikle seg. Små kretser

22 5. Lederomsorg LEDERSAMTALEN Kretsen har ansvaret for at alle over 17 år får tilbud om ledersamtale. Ledersamtalene har vi for at hver enkelt leder skal bli godt ivaretatt, og for å oppnå en ideologisk bevisstgjøring. Dessuten kan det kanskje føre til at flere vil være engasjerte ledere i lang tid? For tips til gjennomføring av ledersamtalen, se heftet Veiledning for gjennomføring av ledersamtalen. Heftet kan du laste ned på kmspeider.no/materiell. Kretsstyrets oppgave er å organisere og koordinere ledersamtalene i kretsen. Det kan gjøres på mange måter, men man må sikre seg at alle får et kvalitativt godt tilbud. Kretsstyret må ta stilling til spørsmålene under for å kunne organisere dette på en best mulig måte: om kanskje ikke alle egner seg som enhetsledere. Enhetsledere må være fylt 18 år, og har hovedansvaret for all aktivitet i sin enhet, mens alle over 17 år skal få tilbud om ledersamtalen og mulighet for å skrive under ledererklæring. Man kan bli leder og tillitsvalgt fra fylte 15 år i KFUK-KFUMspeiderne. Vi anbefaler også at ledererklæringen brukes som en anledning til å styrke kontakten med menighetene, og bevisstgjøre menighetene om at vi er en naturlig del av kirkens barneog ungdomsarbeid. Send derfor et brev til menigheten hver gang en ny leder har skrevet under, med oppfordring om at menigheten ber for den nye lederen. Vil vi at gruppelederne skal holde samtalene selv, eller vil vi utnevne noen personer på kretsnivået til denne jobben? Hvordan skal vi komme i kontakt med de som blir 17 år? Brev/e-post/telefon/ via gruppeleder? For å sikre at alle får tilbudet, er direkte kontakt å foretrekke. Gruppeleder orienteres. Alle skal få tilbud om en ledersamtale, og eventuelt skrive under ledererklæringen, selv

23 LEDEROMSORG Hva er et godt ledermiljø? Et godt ledermiljø preges av godt samarbeid der alle tar et tak når det trengs. Det er også viktig at oppgavene fordeles etter de muligheter lederne til enhver tid har til rådighet. Det gode ledermiljøet tar hensyn til at lederne kan ha ulike muligheter til å delta på grunn av jobb- eller familiesituasjon. For at dette skal fungere godt, må de lederne som har begrensede muligheter til å delta være åpne om det, og være tydelige på når de kan og ikke. Hvordan ta i mot nye ledere? Kretser som får nye ledere, må være tydelige i forhold til hva det er behov for av ressurser i kretsen. Nye ledere må få muligheter til å bli kjent med kretsen og hvordan den drives uten å bli lesset ned med oppgaver. Da vil også kretsen kunne bli kjent med den nye lederen, og etter hvert dra nytte av de ressursene denne lederen har. Lederomsorg Det er av stor betydning at det er felles samlinger for lederne i kretsen. Disse må være nyttige og strukturerte slik at de oppleves meningsfulle. God mat er av stor betydning. Ledersamlinger, der det å være sammen med andre ledere står i fokus, dele erfaringer og være en del i en større sammenheng er viktig, spesielt for ledere i små grupper med få voksne. Speiderfaglige samlinger som kretsting, gruppeledersamling og kortkurs er viktige samlinger for ledere. Slike samlinger er med på å gi påfyll og inspirasjon til lederne. Lederkro på leirer er veldig nyttig. Der kan lederne samles uten at noe spesielt står på programmet, men man får tid til å slappe av sammen med andre ledere. For mange kan telefonkontakt med gruppelederne i kretsen være hensiktsmessig. Det er en grei måte å gjøre veien mellom kretsleddet og gruppene kortere. Kretsstyret skal være tilgjengelig for de lederne som har behov for det. Det er ikke nødvendigvis bare gruppelederne som har behov for å ta kontakt med kretsen. På samlinger er det bra om det kan være noen som har ansvar for det praktiske. Det er lederomsorg både for dem som får gå til duk og dekket bord, og for de kursansvarlige som slipper å tenke på mat og oppvask.

24 LEDERTRENING Det er viktig med dyktiggjøring av ledere. Da er kurs på kretsplan og forbundsplan nyttige å få med seg. Kretsen må motivere for både egne og forbundets lederkurs og emnekurs. I tillegg til at lederne får bedre kompetanse, vil det ha stor positiv effekt på arbeid i krets og grupper. Dersom det er vanskelig for kretsen å holde egne kurs, kan det være lurt å gå sammen med en eller flere nabokretser. Nettkurs for ledere er obligatorisk for alle (nye) ledere, assistenter og tillitsvalgte i Norges KFUK-KFUM-speidere. I tillegg bør alle ledere på Lederkurs program, og mange vil også ha utbytte av Lederkurs ledelse. For de som har vært ledere en stund, og ønsker videre utvikling, tilbyr forbundet både trenerkurs og Trekløver - Gilwell kurs.

25 6. Økonomi ØKONOMI FOR IKKJE-ØKONOMAR Eit godt råd er å sjå på rekneskaps- og budsjettarbeid som nyttige verktøy for styring av aktiviteten i speidararbeidet. Med gode rekneskapsrutinar på plass, vil også ikkje-økonomar lett kunne handtere økonomibiten i speidarkrinsen. Fordelingsutvalget (forvaltningsorgan underlagt Barne- og familiedepartementet) har utarbeidd ei handbok for økonomistyring i frivillige organisasjonar. Det vert anbefala at kretsstyret skriv ut ein versjon av denne, og brukar han som oppslagsverk. Handboka kan du laste ned på kmspeider.no/blimed. Teksten vidare i dette avsnittet er eit kort samandrag av denne handboka. Ein rekneskap er eit nyttig hjelpemiddel for styring av krinsen sin aktivitet. Dei fleste krinsar har ikkje det som vert kalla rekneskapsplikt etter norsk lov, og treng ikkje sende rekneskapane sine inn til Brønnøysund slik som bedrifter skal. Men alle krinsar skal likevel føre ein rekneskap. Dette er fastsett i forbundet sine organisasjonsbestemmelsar. Kva er eigentleg ein rekneskap? Ein god start kan vere å tenke på ein rekneskap som ein dokumentasjon på dei økonomiske handlingane krinsen tek. Det er viktig å hugse på at ein rekneskap har fleire brukarar enn krinsstyret sjølve. Rekneskapen skal leggjast fram på krinsen sitt årsmøte, og sendast inn til forbundskontoret i samband med søknad om mva-kompensasjon med vidare. Når ein skal sende søknad om pengestøtte, er det ofte eit krav at godkjent rekneskap er vedlegg til søknaden. Ein rekneskap er revidert når det er kontrollert av ein utanforståande person. Denne personen må vere over 18 år, og ikkje medlem av speiderkrinsen. Ein godkjent rekneskap vil seie at den reviderte rekneskapen er vedteke på årsmøtet i krinsen. Protokoll frå årsmøte skal vere signert av to personar. Rekneskap i frivillig samanheng består vanlegvis av to hovudpunkt: Resultat og balanse. Resultatet syner inntekt, kostnad og dermed overskot/underskot av drifta. Balansen syner kva krinsen eig, og korleis eigendelane er finansiert: Med gjeld eller eigenkapital. Eit anna ord for eigenkapital er opptent kapital det krinsen eig sjølv. På kmspeider.no/kretshandbok kan du laste ned eksempel på rekneskap.

26 26 Føring av bilag Eit bilag er dokumentasjon på ein transaksjon. Eksempel er kvittering for kjøp eller faktura. Det skal vere ein dokumentasjon for alle posteringar i rekneskapet, og alle bilag skal vere merka med bilagsnummer. Set bilaga i rett rettefølgje inn i ringperm. Mindre kvitteringar stiftast/limast på A4 ark. Bilag skal oppbevarast i 10 år. Kva er skilnaden på kredit og debet? Årsaka til at ein fører debet og kredit er for å sjekke at bilaget går i null, dvs i balanse. Ein kan godt seie at debet er inn på konto, og kredit ut av konto. Ein rekneskap består av mange kontoar, ein for bankinnskot, kontingent, kjøp av utstyr. Ein har også ein konto for kvar kunde og leverandør. Dette blir kalla kundereskontro og leverandørreskontro. Dette er for å sjå kva kundar du har fått pengar frå, om pengane har kome inn på bank eller i kassaapparat, kva leverandørar du har betalt til, og kva utgiftene er brukt til. Det kan bli mange kundenummer å halde styr på i krinsen. I ferdig kjøpte rekneskapsprogram er det enkelt å administrere dette. Alternativt er forbundets medlemsregister eit godt hjelpemiddel for å skrive ut faktura til og følgje opp innbetalingar. Eksempel: Krinsen ser at dei styrer mot eit overskot i 2010, og ser at dei har råd til å investere i ein telthall til ,- kroner. Faktura for teltet har fakturadato 15.desember 2010, men forfallsdato er 4.januar Krinsen fører fakturaen som ein kostnad i 2010, og fører det mot leverandørreskontroen i balansen. Når faktura blir betalt 4. januar 2011, blir banktransaksjonen ført mot leverandørreskontroen. Bilaget blir ført slik: Faktura Debet: ,- Konto for utstyr Kredit: ,- Leverandørreskontronummer. Bokføring av bankbilag (når pengene er overført i banken). Debet: ,- Leverandørreskontronummer Kredit: ,- Bank. Avstemming Avstemming av rekneskap betyr å sjekke at det som er rekneskapsført, faktisk er rett. Utan avstemming har ein ikkje god kontroll på dette. I praksis betyr dette å samanlikna det som er ført i rekneskapet med kontoutskrifter og det som er av pengar i kassa.

27 27 Ein god praksis er å kvar månad gå igjennom bankkontoutskrifta, gå igjennom post for post og krysse av det som stemmer, og til slutt sjekke at det som står på kontoutskrifta som utgåande saldo stemmer med det rekneskapet seier gruppa skal ha på konto. Er det noko som ikkje stemmer, så er det snakk kom eit avvik. Det kan bety at det manglar ein kvittering for kjøp, og då må ein jobbe for å få inn dette. Dersom det er føretatt avsetningar i balansen, så må det sjekkast at dette er godt dokumentert. På kmspeider.no/kretshandbok kan du laste ned: forslag til økonomireglement. forslag til refusjonsskjema. forslag til kven som skal disponere bankkontoen.

28 ØKONOMISK ÅRSPLAN Januar/februar Januar/februar Mars 1.juni 1.august September/oktober Godkjenning av revidert årsrekneskap på årsmøte. Godkjenning av budsjett for inneværende år på årsmøtet. Innsending av rekneskap til forbund. Søknad om mva-kompensasjon (via forbundet). Alle krinser og grupper som søkjer om dette, må frå 2011 vere registrert i Frivillighetsregisteret! Frist for innsending av godkjent rekneskap til Brønnøysund (gjelder kun dei som har forplikta seg til dette i Frivillighetsregisteret eller Stiftelsesregisteret). Oppstart budsjettarbeid for kommande år. Hugs å leggje inn lokale frister, til dømes for søknader til fylkeskommunen. Rapportere jamleg om økonomistatus på krinsstyremøte.

29 FORSIKRINGAR 6.4 FRIFOND Forbundet sine forsikringar gjeld i hovudsak medlemmer i Norges KFUK-KFUM-speidarar. Det er likevel forsikra for eit høgare antal enn kva som er gjeldande medlemstal. Dette for at enkelte deltakarar på lokale, regionale og sentrale arrangement også skal vera dekka av forsikringane under arrangementa. Forbundet har ei ansvarsforsikring og ei kollektiv ulykkesforsikring. I utgangspunktet er alle speidaraktivitetar dekka igjennom desse, men merk at ved klatring må alle krav til sikring vere oppfylt. For aktivitetar definert til risikoaktivitetar, døme er rafting og paintball, må det teiknast eigne forsikringar i regi av gruppa/krets. Ved skade sørgjer ein først og fremst for å behandle skaden. Deretter skal det samlast inn opplysningar om skaden, så detaljert som mogleg. Skademeldingsskjema kan de laste ned frå nettsiden til forbundet. Skademelding og legeattest skal sendast direkte til forbundets forsikringsselskap. Frifond er ei tilskotsordning som er oppretta av Stortinget for å betre dei økonomiske rammebetingelsene for demokratisk og frivillig aktivitet i lokalsamfunn i Noreg. Norges KFUK-KFUM-speidere fordelar igjen denne støtta til alle sine lokale grupper. Det vil seie at krinsar ikkje får ta del i ordninga, men bør kjenne til den og kunne veilede speidargrupper. Frist for å søke om FRIFOND-midlar for speidergrupper er 15. mai og 1. oktober. Tildelingskriterier for tildeling frifondmidlar blir fastsett av landsstyret. Mer informasjon, samt søknadsskjema finn du på kmspeider.no/materiell. Du kan lese mer om forbundet sine forsikringar på kmspeider.no/materiell.

30 ANDRE STØTTEORDNINGAR Grasrotandelen Speidarkrinsar som er registrert i Frivillighetsregistreret kan få pengar fra Norsk Tipping sitt overskot. Dette igjennom at Norsk Tipping spelarar kan gje 5% av innsatsen direkte til ein speidarkrins eller gruppe. Momskompensasjon I 2010 lanserte kulturdepartementet nye reglar for refusjon av meirverdiavgift. Fram til dette omfatta ordninga kun refusjon for mva på tenester, dvs porto, rekneskapsføring, revisjon og andre konsulenthonorar. Det nye er nå at all mva er inkludert i ordninga. Krinsar kan likevel ikkje forvente å få krone for krone refundert, då ein søkjer til ein fastsett pott samen med resten av det frivillige Noreg, og det blir bruka ein forenkla modell som reknar ut refusjonen. Diverse støtteordningar Norsk kristelig studieråd Menighetsråd Extra-midlar Sparebankstiftelsen Stormbergstipendet Gjensidigestiftelsen Aktiv ungdom Fokus Engasjement Kommunar Fylkeskommunane Legathåndboken Ullmax Søknadsfrist er 1.juni. Søknad skal sendast til KM-speidarane sitt forbundskontor. Hugs at eit rekneskap skal oppbevarast i 10 år i denne ordninga kan søkjargrunnlaget til krinsane bli plukka ut til kontroll. Frå 2011 må gruppa vere ein del av Frivillighetsregisteret for å kunne ta del i ordninga.

31 FRIVILLIGHETSREGISTERET Frivillighetsregisteret er samordna med Einingsregisteret, som speidergrupper og krinsar har måtte forholde seg til fram til år 2009 for å få tildelt organisasjonsnummer. I prinsippet er det dei same registra, men sjølve registreringsprosessen skal vere enklare i Frivillighetsregisteret. Vidare kostar det eit årleg gebyr å vere i Frivillighetsregisteret (kring 135,-), men registrering her er ein føresetnad for å kunne ta del i Grasrotandelen - som også kan vere svært inntektsbringande for krinsen, samt for å kunne søkje om kompensasjon for meirverdiavgift. Frivillighetsregisteret skal betre og forenkle samhandlinga mellom frivillige organisasjonar og offentlege styresmakter. Foreninger, stiftelsar og aksjeselskap som driv frivillig verksemd kan registrerast i dette. Ingen organisasjoner har plikt til å registrere seg i Frivillighetsregisteret, men alle organisasjoner som fyller vilkåra har rett til å la seg registrere. Forbundet anbefalar sine krinser å registrere seg i Frivillighetsregisteret. Les mer på kmspeider.no/materiell (under økonomi og adminstrasjon)

32 32 7. Utstyr og eiendom Eiendom Det er mange type lokaler som benyttes i speideraktiviteten: Menighetshus, arbeidskirke, bedehus og kulturhus. Mange kretser er også eiere av egne hus og hytter. Forbundskontoret får med jevne mellomrom spørsmål knyttet til dette, og vil på generelt grunnlag informere om viktigheten av: Å arrangere årlige brannøvelser. Skilting av rømningsveier. Slokkeutstyr. Å tegne forsikringer på eiendommen og utstyr. Forbundets forsikringsselskap KNIF Trygghet har gunstige avtaler for speidergrupper. Trygg oppbevaring av tinglyste dokumenter. Ta gjerne en sjekk på at offisielle dokumenter har riktig navn og organisasjonsnummer på gruppa/kretsen Godt dokumentert historikk (overtagelser, investeringer). Regnskapsføring. Speiderhytte/speiderhuskomite. Jevnlige dugnader og vedlikehold (foreldregruppe). Gode rutiner for utleie av eiendommen. Stiftelser I noen kretser er eiendommer organisert som stiftelser. Ved en slik organisering er det viktig å avholde årlige årsmøter, protokollføre valg av stiftelsesstyre og godkjenning av regnskap. Regnskapet skal kontrolleres av statsautorisert revisor, og deretter sendes til Enhetsregisteret i Brønnøysund innen 1. august årlig. For stiftelser er det innsendelsesplikt av regnskap, og disse reglene kan ikke unngås. Fravær av innsendt godkjent regnskap kan koste dyrt i form av straffegebyr og renter. Forbundet anbefaler sine kretser å ikke velge stiftelser som organiseringsform. På kmspeider.no/blimed kan du laste ned eksempel på: avtale om utleie av speiderhytter. rapportskjema og hytteregler. utleieliste.

33 33

34 34 8. Beredskap KFUK-KFUM-speiding skal drives i trygge rammer, både innenfor tradisjonelt friluftsliv og vedrørende forebygging av grenseoverskridende atferd. Derfor har forbundet vedtatt en beredskapsplan for sikkerhet og en beredskapsplan ved seksuelle krenkelser. Forbundet har også utgitt sikkerhetsheftet Trygg speiding. Alle disse tre dokumentene bør være kjent av deg som ansvarlig kretsleder. Beredskapsplanen har blant annet disse konsekvensene for kretsstyret: Hvis en person i kretsstyret er den første som mottar mistanke, melding eller anklage om krenkelser, skal hun/ han følge beredskapsplanens instrukser. Hvis kretsleder/kretsstyret blir kontaktet av den som først mottar mistanke, melding eller anklage, skal kretsleder videreformidle kontakt med generalsekretær på tlf: I samarbeid med generalsekretær skal kretsstyret gi berørte speidergrupper ressurspersoner til å ivareta dem i denne situasjonen. En leder fra kretsen blir involvert i forbundets beredskapsgruppe. TRYGG SPEIDING Forbundets beredskapsplan for ulykker og beredskapsplanen ved seksuelle krenkelser finner du på kmspeider.no/ beredskap. Her finner du også Sikkerhetsheftet Trygg speiding. Heftet finnes også i en trykket versjon som du kan bestille på [email protected].

35 35

36 36 9. Speiderordbok A Alltid beredt Speiderens valgspråk. Sies ofte på slutten av et speidermøte samtidig som man gjør speiderhilsen. Allemannsretten Allemannsretten er den rett som enhver har på en annen persons eiendom. Flesteparten av disse opprinnelig hevdvunne rettighetene har vært lovfestet siden 1957 gjennom friluftsloven. De er basert på respekt for naturen, og alle besøkende forventes å ta hensyn til bønder, grunneiere og andre brukere, og å ivareta miljøet. Reglene om allemannsrett er særegne for Norge og de øvrige skandinaviske land. I de fleste andre land er omfanget av slike regler av langt mindre omfattende karakter. Andakt Kort samling, hvor man taler om et religiøst emne. Ansvar En speider viser ansvar for seg selv og andre. Speiderloven 2 Apehånd Apehånd er en dekorativ avslutning av tau. Til mer praktisk bruk kan apehånden brukes som en vekt på tauet. På denne økten har speiderne mulighet til å lage apehånd til to typer bruk, en dekorativ til anheng og en med endespleis, som f.eks. kan brukes som vekt til en improvisert livline. Ass/assistent Er en hjelper for leder eller patruljefører. B Bardunering Teknikk som brukes for å sikre store byggverk på leir eller for å sikre telt. Bekledning Som speidere er man mye ute. Da er det viktig å kle seg riktig. Speidere lærer om bekledning. Det viktigste prinsippet innen bekledning er trelagsprinsippet. Bivuakk En er et byggverk av trematerialer. Det er kun tre vegger og tak og åpning ut der den fjerde veggen skulle vært. I denne åpningen er det som oftest en bålplass. Bivuakker blir lagd av skogens råmaterialer. Man bruker pinner og trær man finner eller hogger i skogen, knyter disse sammen med røtter og legger granbar på taket. BP Sir Robert Baden-Powell ( ), speiderbevegelsens stifter. Brannmannsløft spesiell teknikk ved løfting og bæring av (bevisstløs) person. Brownsea Island Øyen der den første speiderleiren ble arrangert i 1907 Bål Viktig element på speidertur. En stabel av brennbart materiale som er påsatt ild, oftest tre, som brukes til forskjellige praktiske formål. I perioden 15. april september er det forbudt å gjøre opp ild uten tillatelse fra kommunen. Båtmannsknop

37 37 en allsidig knop som til sjøs brukes den til det meste. Når den er strammet til kan den være vanskelig å få opp. C Chifferkode også kalt tallkode. Brukes for å send eller skrive hemmelige beskjeder. Cirrocumulus Skytype også kalt makrellskyer. De er tynne og henger høyt oppe i atmosfæren. CV (speider-cv) Speidere tilegner seg verdifull kompetanse. Liste over kurs og verv i speideren omtales ofte som speider-cv. D Dagsorden er en liste over de aktiviteter som finner sted i løpet av en dag på kurs eller leir. De fire R-ers regel Førstehjelperens lille bibel : rask, riktig, reinslig, rolig. Draktreglement Det er ikke tilfeldig hvor merker på speider-skjorta plasseres. Derfor har vi et draktreglement. Dregg Et mindre anker. Ofte sammenleggbart. Brukes til mindre båter. Drivanker Et drivanker (eller nødanker) er en enhet som slepes etter skip, redningsflåter eller andre sjøfartøy i vanskelige værsituasjoner. E Ekvidistanse den loddrette avstand i terrenget mellom høydekurvene (kotene) på et kart. Enhet Gruppene er delt inn i ulike enheter, etter speidernes alder. Enhetene er familiespeidere (0-6 år), oppdagerflokk (2.-3.klasse), stifinnertropp (4.-5.klasse), vandrertropp (6.-10.klasse) og roverlag (fra 16 år). Enkeltmannspakke er en enkel bandasje som ofte inkluderer kompress. Alltid med på tur. ESG står for European Scouting and Jungshar Group. Alle norske KFUK-KFUM-speidere er medlem her. Derfor bærer vi også ESG-merket på vår venstre lomme. ESG-dagen Hvert år den andre lørdagen i november, eller så nært denne datoen som mulig, gjennomfører speiderpatruljer over hele Europa det samme programmet. F Facebook Norges KFUK-KFUM-speidere har både profil og gruppe på facebook. Denne brukes til å spre informasjon og dele opplevelser. Fettfelle Et hull man graver i bakken som på leirer og turer

38 38 brukes som avløp for oppvasksvann o.l Flaggreglene Sier når flagget skal heises og fires, hvordan flagget skal behandles og oversikt over offisielle flaggdager. Flatmansgrop Overnattingmetode om vinteren. Fonetisk alfabet Eit fonetisk alfabet er ein standardisert måte å bokstavere ord på. Det finst i mange språkutgåver. Forbundet Internt omtales ofte organisasjonen som forbundet. Forbundskontoret Ligger i Oslo. Her jobber folk som arbeider med program, informasjon, økonomi og administrasjon, ledertrening og medlemsvekst. Forkynnelse Norges KFUK-KFUM-speidere er forkynnende. Det betyr at vi forteller om den kristen tro; i praksis foregår dette f. eks gjennom andakt på speidermøtet eller gjennom integrert forkynnelse i speiderprogrammet. Fotposer Poser som tres over skoene for å forhindre at de blir våte. Brukes ofte i forbindelse med snøhulegraving. Fremtiden KFUK-KFUM-speidernes strategiplan som alle grupper og kretser skal kjenne til og handle etter når lokale terminlister og planer utarbeides. FRIFO Friluftslivets fellesorganisasjon, FRIFO ble stiftet i 1989 og er en paraplyorganisasjon for de 13 største friluftslivsorganisasjonene i landet med til sammen over 1/2 million medlemskap og ca 3500 lokale lag og foreninger. Norges KFUK- KFUM-speidere er medlem. Friluftsliv Er å tilbringe mye tid ute, og å klare seg med enkle midler. Førerpatrulje Er en patrulje for alle patruljeførerne i troppen. Førstehjelp Dreier seg om å mestre en akutt situasjon med det man har til rådighet. Alle speidere skal ha grunnleggende ferdigheter i førstehjelp. G Gapahuk Lages av et gitter med rajer som dekkes med presenning eller granbar. Gapahuk lages for eksempel når speiderne er på haik og trenger ly for vær og vind. Gilwell Gilwell er forbundets vidergående og høyeste lederutdannelse. Navnet stammer fra et speidersenter i England, hvor de første lederutdannelsene ble gjennomført. Globalaksjonen Vår innsamlingsaksjon. GPS Til noen utendørsaktiviteter fås håndholdte GPSer, som regner tidsforskjellen mellom en rekke satellittsignaler som bestemmer din posisjon. Det finnes billige modeller uten kart (som viser posisjoner og retninger) eller dyrere modeller med innbygget, mer detaljerte kart. Enkelte mobiltelefoner fås også med GPS.

39 39 Grasrotandelen Er en ordning der alle som spiller på Norsk Tippings spill kan velge seg et lokalt lag eller en lokal forening, og gi fem prosent av det de spiller for til laget/foreningen. Det eneste lokale lag og foreninger trenger å gjøre er å registrere seg i Frivillighetsregisteret. Gruppe KFUK-KFUM-speiderene er organisert i grupper. Hver gruppe består av flere enheter som tropp, lag og patrulje. Grønn Den fargen som speiderskjortene våre har. Guides own/ Scouts own Er en enkel speidergudstjeneste. H Haik En natt under åpen himmel, med stjernene som titter ned på deg og de andre i patruljen din. På haik drar dere på tur fra en dag til en annen, og bruker kart og kompass til å finne frem! Hinderløype Morsom, utofrdrende og utbredt aktivitet i speideren. Hjelpsom En speider er hjelpsom og hensynsfull. Speiderlovens 3. HRL Kort for hjerte- og lungeredning. Viktig lærdom i speideren. I Integrert forkynnelse Speiderarbeid og forkynnelse/kristen tro henger nøye sammen. Aktiviter brukes som en del av forkynnelsen. Internasjonalt arbeid Viktig i KFUK-KFUM-speiderne. Vi er medlemmer i YWCA, YMCA, WAGGGS og WOSM. Dette gir våre medlemmer og ledere en rekke gode tilbud om ledertrening, leirer, utveksling og representasjon. J Jamboree Er betegnelsen for en internasjonalleir. Hvert fjerde år avholdes det verdensjamboree. JOTA/JOTI Jamboree on the air/ jamboree on the internet er jamboree som foregår hver høst. Da har speidere kontakt med speidere over hele verden via radio eller internett. K Kalendersalg Er en årlig tradisjon og vårt eneste inntektsbringende tiltak. Karabinkrok Krok som kan lukkes sikkert. Brukes til klatring og seiling. Kart og kompass Er viktig å ha med på tur. Med dette utstyret på

40 40 plass kan man finne retning og vei å gå uansett hvor man måtte være. KFUK-KFUM KFUK står for Kristelig Forening for Unge Kvinner og KFUM står for Kristelig Forening for Unge Menn. Norges KFUK-KFUM er en kristen barneog ungdomsorganisasjon med medlemmer fordelt på over 500 forskjellige grupper over hele landet. KFUK-KFUM driver blant annet med ledertrening, idrettslag og kor. KFUK-KFUM Global KFUK-KFUM Global er en selvstendig, kristen, økumenisk, humanitær organisasjon som ivaretar internasjonale programmer og partnersamarbeid i et diakonalt arbeid i Norges KFUK-KFUM og Norges KFUK-KFUM Speidere. Kløver Er symbolet for jentespeidere i hele verden. Merket skal plasseres på venstre erme på speiderskjorta. Knute I speideren lærer man å knytte knuter. Det er viktig å vite hvilke knute som skal brukes til hva. En sikker knute kan være med å redde liv, mens en dårlig knute kan være farlig. Krets Alle grupper tilhører en krets som har et kretsstyre. KFUK-KFUM-speiderne har 20 kretser i Norge. Kretsforum Er en årlig samling for kretsledere, visekretsledere, kretsenes roverkontakter og landsstyret. Kretsleir De fleste kretser arrangerer hvert fjerde år kretsleir. Antall deltakere varierer fra krets til krets. Kretsmerke Hver krets har sitt eget merke. Medlemmene i en krets bærer merket på venstre erme på speiderskjorta. Kretsting Er kretsens besluttende organ. Kvalifikasjonskrav for leder/tillitsvalgte Alle ledere og assistenter i KFUK-KFUMspeiderne skal fremvise politiattest, gjennomføre nettkurs, gjennomføre ledersamtalen (tilbys det året en fyller 17 år), og være minst 15 år. Enhetsleder skal være minst 18 år. L Lag Roverne - speidere over 16 år - er organisert i lag. Lakenpose Pose som legger inni soveposen, så man slipper å vaske hele posen. Om sommeren kan lakenpose være nok å sove i på f. eks hytter. Landsleir Arrangeres hvert fjerde år og er Norges KFUK- KFUM-speidere sitt største arrangement for alle medlemmer i organisasjonen. Landsting Holdes hvert andre år og er forbundets øverste myndighet. På landstinget velges landsstyre som er forbundets øverste myndighet. Landsstyre Landstyre velges av landstinget og forbundets høyeste beslutningsorgan mellom landsting.

41 41 Latrine Do på leir. Enkelt og greit. Ofte en plastdo med din egen lille bås. Slapp av, du slipper å tømme den, det kommer en bil og tar seg av det. Morsomme sjeler kaller av og til jentedoen for Latrine og guttedoen for Latruls. Lavvo Er et kjegleformet telt. Leder Ledere er med på å drive speiderarbeidet, enten det er i gruppa, laget eller troppen. Alle i KFUK- KFUM-speiderne får i rett alder tilbud om forbundets ledertrening. Lederforum Medlemsblad som går ut til alle medlemmer over 15 år. Lederkro Er et samlingssted for ledere på leir. Ledersamtale Alle 17-åringer i organisasjonen skal få tilbud om ledersamtale. Det er et mål at alle assistenter (også de som begynner senere som assistenter eller er eldre og har vært assistenter i flere år) skal få tilbud om en slik samtale. Leir Er speiderårets høydepunkt. Hvert fjerde år er det landsleir. Det er vanligvis kretsleir mellom hver landsleir. Mange grupper har egne leirer de årene det ikke er krets- eller landsleir. Noen reiser til utlandet på leir. Leirbygging Hva? Bygge leir? Ligger den ikke der når vi kommer? Joda, leirplassen er der, men sammen skal vi bygge opp leiren med telt, bord, portaler, fettfeller og det hele. Den første dagen på leir går med til byggingen. Det lønner seg å øve på surringer, knuter og trekantprinsippet før dere drar på leiren, da blir det mer fritid. Leirbål Leirbål er en morsom kosekveld med andre speidere rundt bålet. Da er det bål, sanger, speiderrop og sketsjer. Leirbål er nesten hver kveld! Noen leirbål er sammen med de andre i gruppa. Andre kan være med underleiren, og noen leirbål er for alle speiderne på hele leiren. Tenk deg at sju tusen speidere synger samme sang på en gang. Det er stilig, det! Leirbålskappe Mange grupper har leirbålskapper som er like for alle medlemmer av gruppa. En leirbålskappe er en stor, varm, lun kappe som du kan ha rundt deg på leirbålet. På ryggen står navnet på gruppa, og du kan dekorere leirbålskappa med merker. Liggeunderlag Brukes til å sove på når man er på tur. Det finnes utallige varianter liggeunderlag. Det viktigste er at det isolerer godt mot kulden fra bakken. Lilje Er symbolet for alle guttespeidere i verden. Merket skal plasseres på venstre erme på speiderskjorta. Livline Er et langt tau med en pose i enden som kastes ut til mennesker som f.eks har gått gjennom isen. Livlinekasting er en nyttig og artig speideraktivitet. Logo Forbundslogoen er vårt kjennemerke.

42 42 M Makramé er en gammel knyteteknikk som har vært brukt gjennom årtusener. Maur Er de som er med å gjøre klart til leir, og som rydder opp etter leiren. Medlemsregisteret Er et viktig hjelpemiddel for alle gruppe- og kretsledere. Her kan du melde inn og melde ut medlemmer, sende ut kontingentkrav, melde på til turer og kurs, registrere politiattester m.m. Merker Allerede fra man begynner som speider tar man merker. Merkene er ulike etter tema og alderinndeling. Det er stas å ha mange merker og de sys på speiderskjorta eller leirbålskappen. Du kan lese mer om merkene på speiderprogram. no Miljøvern Miljøvern skal sikre eksistensgrunnlaget for planter, dyr og mennesker og kan hevdes å omfatte vern av både naturen (naturvern) og kulturlandskapet, det siste inkludert bygningsvern. Å speide er miljøvern i seg selv. De siste årene har organisasjonen begynt å fokusere mye på dette. Miljøsertifisering Forbundskontoret i Oslo er miljøfyrtårnsertifisert. Vi jobber med å miljøsertifisere flere av våre arrangementer. Mobiltelefon Er fast inventar hos de fleste i dag. I speideren lærer man at mobiltelefon ikke må brukes som eneste sikkerhet når man er på tur. Momskompensasjon Formålet med ordningen er å kompensere for kostnader som frivillige organisasjoner har til merverdiavgift ved kjøp av varer og tjenester basert på årsregnskap ett år tilbake i tid. Bådegrupper og kretser søker om dette via forbundet til egne frister (1.juni). N Nattløp Orientering om natten. Natur Er det viktigste vi speidere har. En speider kjenner naturen og verner om den, heter det i speiderloven. Nettkurs for ledere Er et grunnleggende kurs som alle ledere skal ta. Tar ca 1,5 timer å gjennomføre. Nordtangen Ligger på Gran på Hadeland og er vårt nasjonale speidersenter som brukes til kursing og leirer. Norges KFUK-KFUM-speidere Er vårt offisielle navn. Norges Speiderforbund Er det andre speiderforbundet i Norge, som vi samarbeider med gjennom Speidernes Fellesorganisasjon. O O-løp Orienteringsløp foregår f. eks med kompass, kart eller GPS og handler om å finne poster ute i

43 43 naturen. Oppdager Den yngste aldersinndelingen. Speidere som går på skolens trinn Opptaklese Opptaklese er en sermoni som gir tilhørighet til alle speidere over hele verden. Under opptakelsen avlegger du speiderløfte. P PA Forkortelse for patruljeassistent. Patrulje Speiderne er inndelt i patruljer. Patruljene er den viktigste delen av en speidergruppe. Patruljeassistent Hjelper patruljeføreren med å lede patruljen. Patruljefører Hver patrulje har en patruljefører som leder patruljen. PF Forkortelse for patruljefører. PF-kurs er endel av lederopplæringen for patruljeførere. Pionering er å lage byggverk ved hjelp av raier og tau. Politiattest Må alle ledere og tillitsvalgte over 15 år ha for å få være speiderledere. Primitiv mat Er mat som kan enkelt kan lages på bål Primus Er et kokeapparat som kan brukes på turer og leirer.opprinnelig var primus et kokeapparat som bruker parafin som brennstoff, men nå brukes ordet for kokeapparat som bruker gass også. R Raier Trestokker som brukes til pionering og byggverk. Rekruttering Se vekst Revelje Er signalet som blir gitt om morgenen på leir for å varsle at en ny dag er i gang. Roland Vår høyeste utdanning for patruljeførere. En ukes kurs i Norsk Roland om sommeren og Vinter Roland om vinteren. Rosignal En lyd, gjerne en melodi, som spilles hver kveld over hele leiren. Tegnet på at det er på tide å gå og pusse tennene og ta en tur på latrina før du kryper ned i soveposen i teltet. En liten stund etterpå kommer lang tone, som betyr at det skal være helt stille så alle får sove. Rover Arbeidsgren for speidere som har fullført 10. klasse. Røykvender Smart sak som brukes til å snu røyken ved bålet hvis den blåser feil vei. Har ikke gruppa en egen, kan den alltids lånes av nabogruppa.

44 44 S Scout Det engelske ord for speider. Scoutface Ligner på facebook. Nettverk på internett hvor speidere kan komme i kontakt med andre speidere. Scouts own/ Guides own Er en enkel speidergudstjeneste. Sisal Sisal kommer fra en tropisk plante, og er en av verdens aller sterkeste naturfibre. Den brukes ofte i tauverk som speidere bruker til surringer. Sjøspeiding Er speidere som legger spesiell vekt på maritime aktiviteter. Speiderbladet Medlemsblad som alle medlemmer av Norges KFUK-KFUM-speidere får. Speiderbutikken Er vårt utsalg av speidereffekter: Skjorte, merker, speiderprogram m.m. Se no Speiderbønnen Synges ofte på slutten av hvert speidermøte. Ble skrevet av Hans Møller Gasmann i Speiderdrakt Er vår drakt som består av skjorte og skjerf. De forskjellige speiderforbundene har sine egne drakter. Speiderhilsen Tre fingre i panna, mens tommel og lillefinger formes til en sirkel. De tre fingrene står for hvert av punktene i speiderløfte. Sirkelen symboliserer det internasjonale speiderfellesskapet. Speiderhåndboka Er Norges KFUK-KFUM-speideres egen grunnbok som gir deg kunnskapen du trenger i praktiske speiderferdigheter sammen med trosopplæring, internasjonal forståelse og historie. Kjøpes i www. speiderbutikken.no Speiderkniv Er et allsidig redskap som alltid må være med på tur. Speiderloven Forteller oss hvordan vi skal være mot våre medmennesker, hvordan vi skal utvikle oss selv og hvordan vi skal være åpne for det Gud har å gi oss. Speiderloven er felles for alle verdens 40 millioner speidere. Speiderløftet Er et løfte alle må avgi når de blir opptatt som speidere. Speiderprogram.no Internettside med alt programmateriell for alle arbeidsgrener. Les om merker og kommende arrangementer, leirer og kurs. Speiderskjerf Alle speidere får speiderskjerf når de bli tatt opp som speidere. Skjerfene har ulik farge etter hvilken aldersgruppe man er i. St.Georgsdagen Feires 23.april hvert år til minne om St.Georg som er speidernes forbilde. Stemmerett Alle medlemmer som er fylt 15 år kan være medlem av tingene (gruppeting, kretsting og

45 45 landsting), og er valgbare til alle tillitsverv. Stifinner Speidere som går på skolens trinn Synlighet Å være synlig er viktig for KFUK-KFUM-speiderne. Det er å våge å vise frem for lokalsamfunnet og regionen kva vi står for, og gjør fleire kjent med kva KFUK-KFUM-speiding er. Kalendersalg og Globalaksjonen gir gode muligheter for lokal synlighet. T Tillitsvalgt Er en som har tatt på seg verv i organisasjonen ubetalt. Som tillitsvalgt regnes medlemmer som gjennom valg på gruppeting, kretsting, roverting eller landsting påtar seg ledelsesoppgaver i forbundet. Tropp Er en del av en gruppe. Stifinnerpatruljene danner stifinnertroppen i gruppa, og vandrerpatruljene danner vandrertroppen. Trykkbandasje Består av gasbind og kompress, og en stein, pinne eller lignende som man kan legge trykk på en skade som blør mye. Tyrkerknop Er en knute som blant annet brukes til skjerfknute. Trosopplæring KFUK-KFUM-speiding er trosopplæring av beste kvalitet. Forbundet har utarbeidet egen trosopplæringsbrosjyre, egen oversikt som viser sammenhengen mellom trosopplæringsplanen (Gud gir vi deler) og vårt program, samt boka Trosopplæring i friluft. Norges KFUK-KFUMspeidere ønsker å være den norske kirkes og lokale menigheters trosopplæringsarbeid i friluft, som en sterk formidler av grønn trosopplæring og utetro. Tapto Sang som synes som avsluttning på en dag, etter at man har sunget speiderbønnen. Først synges den vanlig, så stille, til slutt nynnes den. Tenkedagen 22. februar. Speidere over hele verden feirer den felles fødselsdagen til Olave Baden Powell og Sir Baden Powell, grunnleggeren av speiderbevegelsen. Trangia Også kalt stormkjøkken. Oppringelig svensk fabrikat, men finnes nå i utallige kopier. Varmer mat, også i kraftig vind. Trekanten Brukes som symbol for KFUK-KFUM og KFUK- KFUM-speiderne, for å vise at vi driver et kristent arbeid hvor alle får bruke hele seg (ånd, sjel og kropp). Trekløver Gilwell kurs Er forbundets videregående og høyeste lederutdannelse. Navnet stammer fra et speidersenter i England, hvor de første lederutdannelsene ble gjennomført. Trener Er en leder som har ansvar for kursvirksomhet i kretsen. En trener må ha deltatt på trenerkurs. U Utmark Utmark er i prinsippet alt areal som ikke defineres

46 46 som innmark. Betegnelsen omfatter det meste av innsjøer og vann, strender, myr, skog og fjell i Norge. Begrepet brukes i friluftsloven, som betegnelse på områder der enhver har utstrakte rettigheter, blant annet til ferdsel. UT- systemet er et rutenett av ruter som er 100x100 km. Det er dette rutenettet du ser som blå tynne linjer på turkart og 1: kartene. V Valg Skal det være på årsmøter. Da velges de tillitsvalgte som gruppestyre, kretsstyremedlemmer, regnskapsfører og revisor. Vandrer Arbeidsgren for speidere som går i klasse. Vekst Et satsingsområde i strategiplanen Fremtiden. Vennskap En speider er en god venn. Speiderlovens 4 Vennskapsgrupper En rekke norske speidergrupper har vennskapsgrupper i andre land som de stadig har kontakt med og som besøker hverandre fra tid til annen. Vennskapsleirbål På leir inviterer man en annen gruppe på leirbål. Disse leirbålene kalles vennskapsleirbål. Verdensorganisasjonene KFUK-KFUM-speiderne er medlemmer av fire av verdens største barne- og ungdomsorganisasjoner, WAGGGS, WOSM, YMCA og YWCA. Verdenssenter WAGGGS har fire verdenssentre, i England, Sveits, Mexico og India: Our Chalet, Adelboden, Sveits Pax Lodge, London, England Sangam, Pune, India Our Cabaña, Cuernavaca, Mexico WOSM har ett i Sveits: Kandersteg W WAGGGS WAGGGS står for World Association of Girl Guides and Girl Scouts. WAGGGS har 10 millioner medlemmer i 144 land. Alle kvinnelige KFUK-KFUMspeidere er medlemmer av WAGGGS. WOSM WOSM er forkortelsen for World Organization of the Scout Movement. WOSM har ca 28 millioner medlemmer fordelt på 154 land. Alle mannlige KFUK-KFUM-speidere er medlemmer av WOSM Y YMCA Young Men s Christian Association (YMCA) driver barne- og ungdomsarbeid i ulike former, som blant annet barne- og ungdomsklubber, kor, idrettslag og speiderarbeid. YWCA Young Women s Christian Association (YWCA) er en verdensomspennende kvinneorganisasjon. I mange land er YWCA-grupperinger sterke pådrivere i kampen for kvinners rettigheter.

47 47 KRETSHÅNDBOK - OGSÅ PÅ NETT Kretshåndboken finnes elektronisk på kmspeider.no/kretshandbok. Her er det lenket til relevant informasjon. Du vil også finne dokumenter og maler til nedlasting. På finner du nyheter og oppdatert informasjon. På finner du program og oversikt over arrangementer. Kontakt Har du spørsmål? Sjekk kmspeider.no eller kontakt forbundskontoret på [email protected] eller telefon

48 48