NY VA-LØSNING ERSFJORDSTRANDA. side 0 av 15

Transkript

1 NY VA-LØSNING ERSFJORDSTRANDA side 0 av 15

2 Oppdragsgiver: Berg Kommune Oppdragsnavn: Berg kommune Detaljregulering Ersfjordstranda Oppdragsnummer: Utarbeidet av: Elin Merethe Nikolaisen Oppdragsleder: Sigrid Rasmussen Tilgjengelighet: Åpen Ny VA-løsning Ersfjordstranda 1. BAKGRUNN DAGENS SITUASJON VANNFORSYNING Innledning Grunnvann i fjell Grunnvann i løsmasser Aktuelle vannkilder Brannvannsdekning for nytt Servicebygg AVLØPSLØSNING Generelt om renseinnretning Slamavskiller som renseenhet Minirenseanlegg som renseenhet Tilkobling av spillvannsledninger fra Gulldoen ANBEFALING Forslag til videre undersøkelser og valg av vannforsyning Forslag til videre undersøkelser og valg av avløpshåndtering...13 side 1 av 15

3 1. BAKGRUNN Ersfjordområdet på Senja består blant annet av et friluftsområde med småbåthavn og hvit sandstrand omgitt av bratt fjell. Det ligger en klynge med boliger øst for stranda. Området er mye i bruk, og brukes til camping og dagsturer. Toalett «Gulldoen» er etablert på oversiden av vegen i regi av Nasjonale Turistveger. Pga økt belastning på området er det behov for etablering av enda et servicebygg, på nedsiden av vegen, i tilknytning til moloen. Figur 1 Ersfjordstranda hvor nytt servicebygg skal etableres i overkant av moloen mot stranda. Kilde: Ortofoto, Asplan Viak kart. Det er utarbeidet en plan som legger til rette for framtidig, tilrettelagt bruk av friluftsområdet og nytt servicebygg med kiosk, toaletter og driftskontor, som er under behandling. I den forbindelse skal det også utarbeides en VA plan for området. Det er behov for å bygge helt- eller delvis nytt VA-system i området. Anlegget til «Gulldoen» er ikke dimensjonert til utvidet drift. Gulldoen er tilknyttet en 12 m3 slamtank. Denne er underdimensjonert, i forhold til antall besøkende, og Statens Vegvesen opplyser at den tømmes inntil tre ganger i uken i høysesongen. Figur 2 Utklipp fra SVVs prosjekterte tegninger av Gulldoens VVA-anlegg, datert DAGENS SITUASJON Gulldoen eies og driftes i dag av Statens Vegvesen, men er tiltenkt overtatt av Berg kommune. Gulldoen har vannforsyning fra en grunnvannsbrønn, som ligger tett inntil anlegget. Avløpet består av en samletank, som må tømmes daglig i høysesongen. Det side 2 av 15

4 er ingen andre offentlige toaletter eller servicebygg tilgjengelig i området. Det er begrenset informasjon om eksisterende VA utover anlegget knyttet til Gulldoen, og det antas at VA for øvrig boligbebyggelse er private anlegg, bestående av brønner og slamavskillere. Gulldoens grunnvannsbrønn er lokalisert ved på vestsiden av Gulldoen. Her fra går det en vannledning med i PE32 mm inn til bygget? Avløpet, Ø110 PVC fra bygget, føres til tett tank på 12 m 3. Denne er plassert sør-øst for bygget. Figur 3 Gulldoen i Ersfjorden. Bilde hentet fra Instagram 3. VANNFORSYNING Det skal bygges et nytt servicebygg med kiosk, toaletter og driftskontor. NGUs kart viser at det er registrert to grunnvannsbrønner i løsmasser ved boligbebyggelsen, men det er ingen offentlig vannforsyning i området. Dette er bakgrunnen for at Gulldoen har fått etablert egen grunnvannsbrønn. Tilsvarende vil være en mulig løsning også for nytt servicebygg. Vannforsyningen kan etableres som borebrønn i fjell eller som løsmassebrønn. Vannkvaliteten må være hygienisk betryggende gjennom alle årstider og vil kreve godkjenning i hht. Drikkevannsforskriften. Det må også være tilstrekkelig vannmengde til å forsyne nytt serviceanlegg også i den travleste turistsesongen. Inntak, ledningsanlegg og brønn må sikres mot frost. Det er laget et eget notat på vannforsyning til servicebygget i dette prosjektet, utarbeidet av hydrolog Bernt Olav Hilmo, Asplan Viak. Utdrag fra dette notatet er tatt med videre i dette kapitlet om vannforsyning, og i kapittel 5 Anbefalinger. side 3 av 15

5 3.1. Innledning Ved ny vannforsyning må det tas høyde for sammenkobling med «Gulldassen». På grunnlag av forventede besøkstall og funksjoner må et vannforsyningsanlegg dimensjoneres for et maksimalt døgnbehov på 10 m 3 /døgn (0,12 l/s). Det legges opp til å benytte en vannkilde som krever minst mulig vannbehandling. Med et såpass lavt vannbehov vil både grunnvann i fjell og grunnvann i løsmasser være aktuelle løsninger. Overflatevann vil også bli vurdert. Det er viktig å plassere en brønn i tilstrekkelig avstand fra stranda for å unngå at den produserer saltholdig grunnvann. Figur 4 Lokalisering nytt servicebygg. Skisse: Østengen & Bergo AS 3.2. Grunnvann i fjell 15 andre fjellbrønner på Senja boret i granitt har en oppgitt kapasitet på mellom 100 og 2000 l/time, og med en medianverdi på 460 l/t. Hydraulisk trykking har gitt en vesentlig kapasitetsøkning i noen brønner. Det er med andre ord gode sjanser for at en boret fjellbrønn vil kunne dekke servicebyggets vannbehov på maksimalt 420 l/time Grunnvann i løsmasser Løsmassene i området består av ensgradert sand. I området ved Storelva kan det finnes betydelige grunnvannsforekomster i sandavsetningene da grunnvannet står i hydraulisk kontakt med Storelva. Innen planområdet vest for Storelva er det også avsatt mektige avsetninger av strandsand som synes egnet for grunnvannsuttak. Nydannelsen av grunnvann vil her hovedsakelig skje ved at overflatevann fra fjellsiden infiltreres ned i skredmasser eller direkte i sandavsetningen. Dette gir ikke grunnlag for store grunnvannsuttak, men likevel mer enn nok til å forsyne planlagt servicebygg. side 4 av 15

6 3.4. Aktuelle vannkilder Det foreligger flere alternative vannkilder for servicebygget: 1. Benytte eksisterende brønn ved Gulldoen. En nærmere vurdering av dette alternativet krever flere opplysninger om brønnen. 2. Bore egen fjellbrønn. Det mest aktuelle området for boring av fjellbrønn er sør for parkeringsplassen, dvs m fra planlagt servicebygg. Nærmere plassering og dimensjonering av brønnen krever feltbefaring. 3. Løsmassebrønn. Både boret løsmassebrønn (filterbrønn) og gravd brønn kan være aktuelt. Fordelen med en boret filterbrønn er at en slik brønn vil gi nok vann og sannsynligvis av god kvalitet på grunn av dypt inntak der grunnvannet blir godt filtrert gjennom sandmassene. Grunnvannet i en gravd brønn er normalt noe mer sårbart med hensyn til forurensning i forhold til borede løsmassebrønner og fjellbrønner. 4. Overflatevann. Det renner ut en bekk i fjorden like vest for planlagt servicebygg. Bruk av denne til vannforsyning vil på grunn av dårligere hygienisk kvalitet normalt kreve en mer omfattende vannbehandling enn grunnvann. Det er også en fare for at kapasiteten er for lav i tørre perioder. Figur 5 Flyfoto over deler av Ersfjordstranda med inntegning av aktuelt område for brønnetablering Bruk av grunnvann er å foretrekke fremfor overflatevann. Hvilket av grunnvannsalternativene som er best og billigst er vanskelig å vurdere uten at det foretas nærmere undersøkelser. Hvis man kan benytte brønnen som forsyner «Gulldoen» vil dette bli en rimelig løsning i og med at det da kun kreves ca. 100 m vannledning og en avtale med brønneier. Dette forutsetter selvfølgelig at denne brønnen har tilstrekkelig kapasitet og godkjent vannkvalitet. Hvis denne brønnen ikke kan benyttes, må det etableres egen brønn. Kostnadene for dette vil særlig være avhengig av type brønn, brønnplassering og behov for vannbehandling. side 5 av 15

7 3.5. Brannvannsdekning for nytt Servicebygg Det antas at det i utgangpunktet vil være krav om slukkevannsmengde på opp imot 20 l/s, men det må diskuteres hva som kan anses som tilstrekkelig vannmengde. Man vil ikke kunne oppnå 20 l/s med de brønnene som er tiltenkt til forsyningsvann. Det må derfor ses på alternative slukkevannskilder. Dette kan være at brannvesenet bringer med seg tankvogn, og supplert med eksempelvis vann fra tilgjengelige bekker eller andre overflatekilder i nær tilknytning til servicebygget. Dette må ses i sammenheng med responstid. Man kan se på alternative bygningsmessige sikringstiltak når den alminnelige vannforsyningen ikke er tilstrekkelig for slukkevann 4. AVLØPSLØSNING Nytt servicebygg planlegges oppført i øverste del av eksisterende molo. Konstruksjonen skal ha gjennomgående åpning i bygget, og er tenkt plassert på betongpåler. For vann- og avløpsledninger må det sørges for en isolert løsning for å holde anlegget frostfritt. Figur 6 Skisse av området ved servicebygget. Kilde: Utklipp fra Landskapssnitt, Østengen & Bergo AS 4.1. Generelt om renseinnretning Det må etableres en egnet renseinnretning for alt avløpsvannet fra servicebygget. Dette kan være et slamavskilleranlegg eller et minirenseanlegg. Anlegget anbefales dimensjonert for tømming en til to ganger pr år. Begrenset tømmefrekvens vil både bidra til lavere driftsutgifter og lavere klimautslipp. Siden avløpsvannet fra Gulldoen går til en underdimensjonert tett tank, vil det også være hensiktsmessig å lede avløpsvannet herfra fram til dette anlegget. Renseanlegget må være i stand til å håndtere store sesongvariasjoner, og kunne levere høy rensegrad uansett belastning. side 6 av 15

8 Gulvhøyde på Gulldoen er oppgitt til kote 4,09. Planlagt gulvhøyde på servicebygget er på kote 3,00. Ved å lokalisere renseanlegget i området ved servicebygget øst for moloen, vil det være mulig å oppnå tilstrekkelig selvfall fra Gulldoen og fram til Servicebygget. Renseanlegget vil måtte plasseres så lavt i terrenget at det må sikres mot oppdrift, enten gjennom valg av betongtanker eller gjennom plasstøpt forankringsplate og tilleggstøp rundt eventuelle plast- eller GUP-tanker. Samtidig må det sikres at utløpsledningen fungerer. Etter at anlegget er tilstrekkelig forankret og sikret med eksterne masser, vil plassering under «usynlig» sti av GUP-rister kunne gjøre anlegget mindre synlig i området. Alternativt kan bruk av stedlige masser og vegetasjon kunne gjøre anlegget mindre synlig, dersom det legges utenfor konstruksjoner. Det må sikres adkomst for slamtømmebil til anlegget. Oppstillingsplass for tømmebil må ikke være så nært anlegget at dette kan skades, og det anbefales å sette opp hinder, betong-/steinblokker i forkant for å hindre påkjørsel. Dersom anlegget legges under GUP-rister ved Servicehuset, vil disse fungere som sikring. Adkomstvei, areal for renseanlegg og ledningstraseer tas inn i reguleringsplan, enten som eget formål eller med sikringssoner. Naturlige vannveier som berøres av lednings- og renseanlegget må holdes åpne, og om nødvendig legges om for å sikre avrenning i området Slamavskiller som renseenhet En slamavskiller holder tilbake de største partiklene fra avløpsvannet, og begrenser kloakksøppel. Generelt sett er rensegraden på fosfor og nitrogen 5-10 %, mens suspendert stoff (SS) har en rensegrad på %. Bakterieutslippene reduseres med ca 50 % (VPI 2017). Dette medfører at utslippet må håndteres ytterligere, enten ved å ledes ut på dypt vann, meters dybde, eller renses ytterligere og ledes til minimum to meter under laveste lavvann. Utslipp på dypt vann vil kreve at utslippet pumpes ut, på grunn av slamavskillerens lave plassering i terrenget. Området er forholdsvis langgrunt og man må ca 150 meter ut på vestsiden fra Servicebygget for å oppnå et dybde på to meter. For å oppnå 10 meters dybde må en utslippsledning være ca 350 meter, og for 20 m dybde må ledningen legges nesten en halv kilometer ut. side 7 av 15

9 Figur 7 På vestsiden av moloen kan det oppnås en dybde på 2 m ca meter ut fra Servicebygget Sand er i utgangpunktet godt egnet for rensing av utslipp etter slamtanker. Ved bruk av spredegrøfter slipper man pumping av avløp ut på dypt vann, noe som kan betyr store økonomiske besparelser. Med spredegrøfter vil man få en ekstrapolering av utslippet, slik at utslippet i liten grad vil forurense sjø og sjøbunn. Figur 8 Spredegrøfter som etterpolering for utslipp fra slamavskiller krever tilgjengelig egnet areal på land. Figuren er kun en illustrasjon, og er hentet fra en tidligere planleggingstegning. side 8 av 15

10 Arealet hvor spredegrøfter etableres må ligge over grunnvannstanden. Et slikt nødvendig areal er ikke tilgjengelig på vestsiden av moloen, og løsning med slamavskiller og spredegrøfter vil derfor ikke være et alternativ i denne sammenheng Minirenseanlegg som renseenhet Et minirenseanlegg har normalt en høy rensegrad, gjerne over 90 % renseeffekt. Med 90% rensing av BOF (biologisk oksygen forbruk) kan det være tilstrekkelig med utslippsledning til minimum to meter under laveste lavvann. For luktreduksjon og for optimal drift av anlegget i både høy- og lavsesong anbefales det et biorotoranlegg, for eksempel et minirenseanlegg av typen Klargester BioDisc BJ, eller tilsvarende. Et anlegg av denne typen med en kapasitet på inntil 20 m 3 /døgn vil ha følgende størrelse: Lengde: 7788 mm Bredde: 2455 mm Høyde: 2830 mm Figur 9 Nytt miniavløpsrenseanlegg (RA). RA er kun en illustrasjon. Endelig plassering og dimensjonering fastsettes i detaljprosjekteringen side 9 av 15

11 Anlegget må frostsikres med markisolasjon, og det bør i tillegg installeres varmovner i anlegget for å hindre frysing ved i lavsesong, hvor også tilrenningen er lav. Anlegget må ha strømforsyning, og det må tilknyttes et enkelt overvåkningssystem. Styrings- og elskapet kan plasseres i servicebygget, og det må derfor beregnes plass til dette i teknisk rom. Det må inngås en serviceavtale med leverandøren. Normal serviceintervall vil være en til to ganger pr år, tømming tilsvarende. Tømmetider kan tilpasses for å sikre adkomst til tømmeluker. Mange minirenseanlegg kan tilrettelegges- og bygges ut for framtidig utvidelse. Dersom det planlegges tilbereding av mat i servicebygget med høyt fettinnhold (frityrkoker etc) bør det vurderes å montere fettutskiller før påslipp til renseanlegg. Et nødoverløp, som vil ivareta avløpsvannet ved feil eller nødvendig vedlikehold på anlegget, må ledes så langt ut mot enden av moloen som mulig for å oppnå størst mulig uttynning av avløpsvannet. Nødoverløpets utslippspunkt, med hensyn på ledningslengde og utslippsdybde, beregnes i forhold til sjøvannets mottrykk. Dette er for å unngå oppstuving i ledningen. På grunn av lav utslippshøyde vil mottrykket fra sjø medføre oppstuving av avløpsvann, og nødoverløpet må derfor pumpes ut. Utslippskum for nødoverløp må utstyres med tilbakeslagsventil. Til nødoverløpet må det benyttes helsveist PE-ledning med lodd og endeforankring. Ledningstraseen vil kunne medføre begrensninger for oppankring, og trase må derfor bestemmes i samråd med berørte parter. Området på østsiden kan også vurderes for utslipp, men vil være vanskeligere med tanke på selvfall fra Gulldoen, og vil være mer utfordrende å skjule i terrenget. Dersom anlegget plasseres under den «svevende stien» ved Servicebygget, må GUP-ristene ha hengslede luker i dekket for å kunne komme til minirensaanleggets serviceluker. Figur 10 Det må legges rister over minirenseanleggets lokk, som kam løftes av med handmakt for service og tømming.(snittegning Østengen & Bergso AS) På grunn av anleggets lave plassering vil det være stor fare for inntrenging av sjø i anlegget ved høyvann. Normalt ville man etableres en tett kum nedstrøms renseanlegget, med tilbakeslagsordninger. På grunn av svært lav utslippshøyde fra renseanlegget, vil oppstuving i utslippsledningen være et problem ved høyvann, avhengig av vannstandsnivåer, med andre ord, avløpet vil ikke renne ut. side 10 av 15

12 Figur 11 Figuren viser oppstuving av avløpsvann ved høyvann i utslippsledningen ved selvfall ut fra anlegget (rød strek). Det anbefales derfor å pumpe avløpet opp til en høyde på eksempelvis 5 meter, og å slippe det ut på selvfallsledning fra denne høyden. Dersom det settes av plass i betongforankringsvuggen for renseanlegget til å plassere pumper/pumpesump, eksempelvis skrupumperr, kan det rensede avløpet pumpes inn til servicehuset. Pumpeledningen føres da rett opp til under tak i en lukket system, og med lufting rette etter høybrekket over tak. Selvfallsledningen føres så rett ned. Utslippsledningen vil med dette oppnå tilstrekkelig overhøyde til å fungere selv ved ekstrem høyt vannstandsnivå. Det må installeres to avløpspumper, som alternerer. Dette for å øke driftssikkerheten. Det må hentes signal fra pumpeanlegget som tilknyttes driftsovervåking og alarmsystem. Det er viktig at det installeres to alternerende pumper, for å øke driftssikkerheten, og at disse er tilknyttet driftsovervåking og alarmsystem. Utslippsledningens lengde, som skal være på minimum 2 meter under laveste lavvann, vil bli ca 100 meter lang for å oppnå tilstrekkelig dybde i henhold til utslippskrav. Pumpeledning fra renseanlegg fram til servicehuset kan være en 2" PE-ledning SDR11, mens for utslippsledning videre ut vil være tilstrekkelig med en mm PE-ledning SDR17. Utslippsledning må sikres med belastningslodd og endeforankring Tilkobling av spillvannsledninger fra Gulldoen Spillvannsledninger fra Gulldoen skal tilkobles nytt minirenseanlegg. Bunnledninger fra Gulldoen kobles fra tett tank, og det legges ny preisolert ledning fram til innløpkum før nytt renseanlegg, som tillater at ledningen legges grunt fra tilkobling ved Gulldoen. Det anbefales å benytte Isovarm PP Ø110/160 avløpsrør med ohmsk varmekabel. side 11 av 15

13 Den eksisterende, tette tanken kan fylles med pukk, alternativt fjernes. Kryssing av vei gjøres ved hjelp av boring. Her tettes/isoleres også mellomrom mellom foringsrør og det preisolerte røret. Et estimat av høydeplassering av minirenseanlegget (utgangspunkt Klargester BJ), ut i fra en antatt bunnledningshøyde ut av Gulldoen på kote 3,5, tilsier at innløpshøyde på minirenseanlegget vil bli på kote 1,55 (utløp på kote 1,40). Bunn blir da på kote -0,64, og topp lokk på kote 2,59. Dersom bunnledninger ligger grunnere vil dette være en mer gunstig for plassering av minirenseanlegget, spesielt med tanke på utslippsledninger og nødvendig overhøyde. Alle høyder må kontrolleres i detaljprosjekteringsfasen, og er avhengige av høyde spillvannsledning ut fra Gulldoen, trasevalg og endelig plassering av minirenseanlegget. Ved valg av type anlegg må det gjøres en vurdering på totale anleggskostnader inklusiv komplett forankring mot oppdrift, hvor også transportutgifter til forankring inngår. 5. ANBEFALING 5.1. Forslag til videre undersøkelser og valg av vannforsyning Endelig løsning for vannforsyning til planlagt servicebygg på Ersfjordstranda må gjøres på grunnlag av videre undersøkelser. Vi foreslår følgende: Undersøke om brønnen ved Gulldoen også kan benyttes som vannkilde til servicebygget. Dette krever først og fremst en avtale med Statens vegvesen som eier denne brønnen. I tillegg kreves det nærmere opplysninger om type brønn, brønnens kapasitet og grunnvannets kvalitet. Hvis det ikke foreligger sikre brønndata, må det utføres en pumpetest av brønnen for kapasitetsmåling og vannprøvetaking. Hvis denne brønnen ikke er aktuell som vannkilde til servicebygget, må det etableres egen brønn. Type brønn og plassering av brønn bestemmes på grunnlag av en feltbefaring. I tillegg til feltbefaringen kan det være aktuelt å utføre enkle grunnundersøkelser for vurdering av grunnvannspotensialet i løsmassene innenfor avgrenset område i figur 3. Ved plassering av brønn må det i tillegg til hydrologi og geologi tas hensyn til eksisterende og planlagt arealbruk, potensielle forurensningskilder, avstand til vei og strøm, avstand til servicebygg og grunneierforhold Forslag til videre undersøkelser og valg av avløpshåndtering Et minirenseanlegg anbefales valgt som renseenhet. Den har høy rensegrad, og medfører at utslippsledningen kun trenger å ha utløp 2 meter under laveste lavvann, noe som gir en lengde på utslippsledningen på drøyt 100 meter. På grunn av lav plassering av minirenseanlegget i terrenget, er det nødvendig å pumpe avløpet ut. Dette løses med å avsette plass i Servicebygget, hvor avløpet pumpes inn til ca kote 5 og føres via selvfall ut til sjø. Utslippsledninger må være i materialet PE100, og må sikres med belastningslodd og endeforankring. Avløp fra Gulldoen kan kobles til minirenseanlegget ved å legge ny spillvannsledning i ny sti mellom Gulldoen og Servicebygget. Eksisterende tett tank ved gulldoen kan dermed kobles ut. Ledningen legges grunt, og må være preisolert. Dersom videre utredning og undesøkelser viser at eksisterende brønn ved Gulldoen kan benyttes til å forsyne det nye servicebygget med tilstrekkelig forsyningsvann, må det i tillegg til spillvannsledning side 12 av 15

14 mellom Gulldoen og Servicebygget, legges en vannledning i samme VA-grøft. Denne må, som spillvannsledningen, være av preisolert type, antatt Ø25-32 mm, med ohmsk varmekabel. Det vil trolig være nødvendig med ytterligere geologiske vurdering av grunnforhold med tanke på VAanlegg. side 13 av 15

15 KILDER 1. Asplan Viak. Vannforsyning til servicebygg på Ersfjordstranda, Berg kommune. Notat datert Oppdrag Asplan Viak. Vurderinger av grunnforhold Ersfjordstranda, Berg kommune. Notat datert Oppdrag Kartverket. Tidevannstabeller for den norske kyst Notat Ny VA-løsning Ersfjordstranda ENI SAB VERSJON DATO BESKRIVELSE UARBEIDET AV KS side 14 av 15