EnergiRike Temakonferansen Frederic Hauge Miljøstiftelsen Bellona

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "EnergiRike Temakonferansen 2005. Frederic Hauge Miljøstiftelsen Bellona"

Transkript

1 EnergiRike Temakonferansen 2005 Norges forpliktelser og muligheter til å gå fra å være endel av problemet til å bli endel av miljøløsningen Frederic Hauge Miljøstiftelsen Bellona Minimum level 1979 Minimum level 2003

2 Norges moralske ansvar som verdens tredje største olje- og gasseksportør Norge må bruke av oljerikdommen for å utvikle de riktige miljøløsningene for den fossile industri Norge eksporterer årlig fossil energi tilsv TWh. I forbrent tilstand hos sluttbruker:700 mill. tonn CO 2 Det er dette vi baserer vår velstand på i en verden hvor drivhuseffekten er svært alvorlig!

3 Norges egentlige andel av de globale klimautslippene... (97,7%) (2,3%) Norge kan gå fra å være en viktig del av problemet til å bli en del av løsningen

4 Norges klimautfordring er folkerettslig forpliktende! Dagens politikk: 25% over vår Kyotoforpliktelse? Skal Norge betale for å forurense gjennom å kjøpe kvoter? Eller skal vi betale for å rense? Regjeringens gratiskvoter til gasskraftverk på Kåstø koster staten minimum 160 millioner kroner årlig i subsidier i form av kvotekjøp. FN s klimamål

5 Fokus på meroljeutvinning på eksisterende felter fremfor boring i nye områder!

6 EN BEVISST TRAPP INN I FREMTIDEN

7

8 REN ENERGIKJEDE Muliggjør fornybar energiproduksjon! Ingen forurensning! Hydrogen Elektrisitet Varme HC CO2 CO 2 samles og deponeres!

9 Stand alone energisystem ELEKTRISITET Brensels celle Elektrolysør H 2 lager Vann H 2

10

11 NY FORNYBAR ENERGI Bioenergi Tekn. oppgrad. og mindre vannkraftanlegg Solceller Solfangere Vindkraft Saltkraft Bølgekraft

12 H 2 FRA NY FORNYBAR ENERGI - Et regneeksempel fra samferdselssektoren i EU 3500 Estimert behov for H2 til transportsektoren TWh/y? Alternativ (IEA, 2002) 500 Referanse (IEA, 2002)

13 Transition to hydrogen Hydrogen energy demand Energy Decarbonised fossil energy year 0 Renewable energy

14 Undergrunns CO 2 -lagring: CO 2 Havbunn Aquifer Nordsjøen 500 mrd. tonn CO 2 - deponeringskapasitet STORT potensiale for meroljeutvinning Gass CO 2 Olje Sikker lagring for tusener av år Reservoar

15 CO 2 -deponering vil være avgjørende for å bekjempe drivhuseffekten

16 REN FOSSIL ENERGI - Bellonas plan Norge må bygge renseanlegg for gasskraftverk og prosessindustrien på Tjeldbergodden Mongstad, Kårstø og gjerne Grenland. Her kan også Methagen produseres Dette vil gi sikre kilder for nok CO 2 til meroljeutvinning Oljedirektoratet anslår at det kan utvinnes mill. Sm 3 olje ved hjelp av CO 2 Eksport Naturgass CO2 El. kraft Hydrogen Lokal prod. Eksport til EU

17 press release June 30, 2005 BP AND PARTNERS PLAN CLEAN ENERGY PLANT IN SCOTLAND, INCREASING OIL RECOVERY AND REDUCING EMISSIONS BP, ConocoPhillips, Shell and Scottish and Southern Energy (SSE), announced today that they are to commence engineering design of the world s first industrial scale project to generate carbon-free electricity from hydrogen. The project would represent a significant new step in providing clean energy to consumers, tackling carbon dioxide emissions believed to contribute to climate change and enhancing the recovery and utilization of known world energy resources. The planned project producing decarbonised fuel and using it for power generation would convert natural gas to hydrogen and carbon dioxide gases, then use the hydrogen gas as fuel for a 350MW power station, and export the carbon dioxide to a North Sea oil reservoir for increased oil recovery and ultimate storage. The project would reduce the amount of carbon dioxide emitted to the atmosphere by the power generation by over 90 per cent. While each of the component technologies making up the project is already proven, their proposed combination in this project is a world first. Initial engineering feasibility studies into the project have already been completed. The partners will now carry out further detailed front-end engineering design work with the aim of confirming the economic feasibility of the scheme. This work would be expected to be complete in the second half of This will allow a final investment decision to be taken next year, subject to which the project would then be expected to commence operation in The full project would require total capital investment of some $600million. It would also require an appropriate policy and regulatory framework which encourages the capture of carbon from fossil fuel-based electricity generation and its long-term storage.

18 Nå gjør de det i England Hva kan vi gjøre i Norge?

19 CO 2 -verdikjeden: Grunnlag for ny industri Etablering av større GKV gir mulighet for ny industrireisning! Etablering av konkurransefortrinn gjennom reduserte kostnader som følge av fjerning av klimagassutslipp Ingen CO2 kvotekostnader! Sement Petrokjemisk Smelteverk EL Gass C O 2

20 CO2 - og methagen-infrastruktur i Nordsjøen?

21 The Bellona European MethaGen-Project The norwegian export of natural gas to the EU market in 2005 exceeds 78 billion Sm3 European infrastructure may accept 15% Hydrogen mix with 85% NG Positive effects of sparkling Natural Gas with 15% Hydrogen: Reduces the CO2-emissions with 7.5 million ton CO2 pr year for the end users in the EU Market Today s markets price (Euro 15/pr ton CO2) will save the buyers 110 mill euro every year.

22 Steam-reforming Natural Gas to Hydrogen and CO2 The methane in the natural gas reacts with water vapor to form carbon monoxide and hydrogen gases. - CH4 + H2O => CO + 3H2 The water vapor splits into hydrogen gas and oxygen, the oxygen combining with the CO to form CO2 - H2O + CO => CO2 + H2 Steam-reforming plant for Hydrogen-production by Linde, Germany

23 Biokarbon- og hydrogenproduksjon av biomasse med CO 2 -håndtering fjerner CO 2 fra atmosfæren! 80% 20% CO2 Bellona samarbeider med smelteverksindustrien Strøm

24 CO 2 -deponering og kull Steam reforming: CH 4 +2H 2 O --> CO 2 +4H 2 Energiproduksjon: CH 4 +O 2 --> CO 2 +H 2 O+Energi > 800 m Kullreserve (CH 4 p.g.a lavt trykk) Rørledning CO 2 Rørledning CO 2

25 VI VIL! VI VIL! - men får det ikke til! - Hvorfor?

26 CO 2 -arbeidet i Norge - Hvorfor får vi det ikke til... Mangel på helhetstenkning og samarbeid Dagens diskusjon basert på regne- og faktafeil m.h.t teknologi og tallstørrelser. Mangel på konseptuell tenkning (helhet og virkelighet) Ingen vilje til å lovregulere oljeindustrien Manglende og feil rammevilkår og virkemidler. Gasskraftverkene har subsidiering med 100vis av millioner årlig ved statens frikjøp av kvoter Regjeringens virkemidler er basert på at teknologi ikke foreligger og kun for gasskraftutbygger (Gassnova m.m.). Det er ikke etablert noen virkemidler for at oljeindustrien skal ta i bruk CO 2. Det er ingen politisk vilje til å styre for å løse våre energiog klimapolitiske utfordringer og samtidig utvikle teknologiske løsninger.

27 OED s mandat 2. oktober 2004 til OD Studien skal baseres på allerede tilgjengelig informasjon og kunnskap og at den skal gi en helhetlig oversikt over: det tekniske potensialet for bruk av CO 2 for økt oljeutvinning i oljefelt på norsk kontinentalsokkel egnede kilder til CO 2 i Norge og landene rundt Nordsjøen nødvendig infrastruktur og investeringer for fangst, transport og injeksjon av CO 2 for økt oljeutvinning utfordringer og barrierer for å få gjennomført prosjektert med CO 2 -injeksjon for økt oljeutvinning, for eksempel økonomiske forhold, umoden teknologi, konkurrerende tiltak for økt oljeutvinning mv mulige virkemidler myndighetene kan anvende for å stimulere til bruk av CO 2 for økt oljeutvining og kostnadene ved gjennomføring av disse.

28 OD RAPPORT - FEIL OG MANGLER: ca 40 % av gjenværende ressurser er ikke inkludert i ressursgrunnlaget for CO 2 EOR potensialet! Flere viktige felt er utelatt. Det er ikke vurdert EGR eller effekten av CO 2 som gasssubstitusjon for trykkstøtte (I 2004 gikk det med 42 mrd Sm 3 gass til trykkstøtte, mot norsk eksport 78 mrd Sm 3 gass samme år.) Denne gassen representerer en CO 2 ressurs på 100 millioner tonn årlig dersom den brukes til kraft- eller hydrogenproduksjon Som eksempel: Ved brenning i gasskraftverk vil dette gi en årlig produksjon på 275 TWh. Salgsverdien av elektrisiteteten fra denne gassen er ca 70 milliarder kroner årlig ved en pris på 26 øre KWh som kan eksporteres til Europa hvor kraftprisen er høyere. Gjennomslag av CO 2 i gassen er ikke et problem så lenge den brennes i et gasskraftverk med CO 2 -håndtering.

29 FEIL OG MANGLER VED OD S RAPPORT OD setter likhetstegn mellom brutto fangstkostnader for CO 2 og pris pr tonn CO 2 levert på platform. Dette er en logisk feilslutning. Økonomivurderingen av EOR prosjektet MÅ ta utgangspunkt i i investeringskost på lisensen og gjennomføre sensitivitetsanalyse på marginal betalingsvilje for CO 2 levert plattform utifra følgende variable: 1. Oljepris 2. Mengde CO 2 pr. fat olje som blir merutvunnet 3. Prosentvis meroljeutvinningspotensiale fra reservoaret.

30 FEIL OG MANGLER VED OD S RAPPORT OD s vurdering av utvinningspotensialet ved bruk av CO 2 til EOR er ekstremt konservative. Dette gjelder spesielt to forhold: Mengdebehovet for CO 2 pr fat olje. OD har valgt et forhåndstall på 2,5 fat pr tonn CO 2. Internasjonal erfaring viser at dette er varierende fra 2 til 8 fat pr tonn CO 2. Dette er hverken drøftet eller synliggjort i rapporten. Anslaget for prosentvis merutvinning fra oljereservoaret er av OD fastsatt til 3-7 %. Internasjonal erfaring tilsier en merutvinningsgrad på 8-16%.

31 FEIL OG MANGLER VED OD S RAPPORT OD har IKKE utredet virkemidler i henhold til mandatet!!! Det er oppsiktsvekkende at ikke Olje-og Energiminister ThorhildWidwey har sendt rapporten i retur!!!

32 Salgsverdi i NOKmrd av veske produsert på grunnlag av forskjellig merutvinningsgrad som følge av CO2 injeksjon og med varierende oljepris NOKmrd USD/fat % EOR område basert på operativ erfaring internasjonalt Potensialet med dagens oljepris % EOR område vurdert av OD Gullfaks vurdering 2 % 3 % 4 % 5 % 6 % 7 % 8 % 9 % 10 % 11 % 12 % 13 % 14 % 15 % 16 %

33 250,00 200,00 150,00 100,00 50,00 0,00 Oljeproduksjon på NCS i millioner kubikkmeter olje inklusive CO2 EOR Reserver Ressurser i felt Ressurser i funn Uoppdagede ressurser CO2 EOR 5%

34 Petroleumslovens 4-1 Utvinningen skal foregå på en slik måte at mest mulig av den petroleum som finnes i hver enkelt petroleumsforekomst, eller flere petroleumsforekomster sammen, blir produsert. Utvinning skal skje i samsvar med forsvarlige tekniske og sunne økonomiske prinsipper og slik at øding av petroleum eller reservoarenergi unngås. For å oppnå dette, skal rettighetshaver fortløpende vurdere utvinningsstrategi og tekniske løsninger og ihverksette tiltak Hvorfor har ikke OD utredet dette subsidiefrie virkemiddlet? Med lov skal landet bygges - ikke med ulov ødes Magnus Lagabøter

35 VIRKEMIDLER SOM VIRKER Mulige virkemidler Øremerking av CO 2 -avgift Volumfradrag på 2-4 dollar pr. fat olje som er produsert med CO 2 Statlig avkastningsgaranti på hele eller deler av investeringene. Finansiering av rørstruktur. Frafalle normbeskatning ved forhåndssalg av olje som er produsert med CO 2 Fordele gevinsten av statens utsatte opphoggingskostnader av plattformer pga lengre levetid. Etablering av eget selskap for CO 2 -rensning, lagring og videresalg av CO 2 til EOR. Tilskudd/avgifter kommer sjelden godt ut...

36 Staten må ta ansvaret for å løse høna og egget - problematikken fordi. Med regjeringens nasjonale klima og energi politikk har vi allerede brukt ca 15 milliarder kroner i perioden 2008 til 2012 hvis vi skal kjøpe kvoter! skal vi betale Russland eller andre 15 milliarder kroner for å få lov til å slippe ut 70 millioner tonn CO2 mer enn vi har forpliktet oss til i løpet av 5 år?. eller skal vi investere 15 milliarder for å fjerne flere hundre millioner tonn CO2 utslipp de neste tredve årene!! Vi har bruk for CO2!! Så mye som mulig!! CO2 vil skape enorme mer-verdier på norsk sokkel - verdier som vi ikke får tak i på annen måte Statens andel av 300 millioner tonn olje, som ellers ikke er mulig å få opp iflg. OD, tilsvarer 250 milliarder kroner ved en oljepris på USD 30 per fat (500 milliarder med dagens oljepris) Staten er stor eier i Hydro, Statoil, Statkraft, Naturkraft, Petoro, Gassco og Statnett. Alle disse selskapene vil tjene på å få igangsatt en CO2 verdikjede Staten vil få betydelige renteinntekter som følge av utsatte opphoggningskostnader for titalls milliarder Statnett reduserer nettutbyggingskostnader i Norge med mange milliarder Staten vil få betydelige ekstrainntekter fra ringvirkningene for norsk leverandør industri DET ER BEDRE OG BILLIGERE Å BETALE FOR Å RENSE ENN Å FORURENSE!!!

37 STRUKTUR OG OPPGAVER FOR ET STATLIG CO 2 SELSKAP Selskapet etableres som et statsaksjeselskap under eierskap av Miljøverndepartementet Selskapet får det finansielle og operative ansvaret for å håndtere våre internasjonale kvoteforpliktelser og nasjonale klimatiltak, for å se disse i sammenheng og gjennomføre de tiltak som er mest hensiktsmessig både på kort og lang sikt. Selskapets initsielle finansiering er de 15 milliardene som skal brukes på kvotekjøp internasjonalt. I tillegg kan CO 2 avgiften overføres årlig. Slik vil selskapet ha adekvat finansiering for å løfte CO 2 -renseprosjekter og infrastruktur tilsvarende ca m tonn CO 2 årlig. Mest relevant nasjonalt klimatiltak er kjøp av CO 2 fra CO 2 produsenter (f.eks.gass- og kullkraftverk og prosessindustri) Selskapet skal ha ansvar for transport av CO 2 til deponi/lager offshore, eierskap og driftsansvar av CO 2 lager og fremtidige inntekter fra videresalg av CO 2 til olje- og gassfelt.

38 STRUKTUR OG OPPGAVER FOR ET STATLIG CO 2 SELSKAP Transport håndteres av Gassco. Driften av CO 2 reservoar utføres av f.eks. Schlumberger Pris for CO 2 kjøpt av CO 2 produsent settes lavere enn internasjonale kvoteprisen. Dette er en bedre finansiell løsning for CO 2 -produsent, da netto CO 2 fangstkostand vil være vesentlig lavere enn å kjøpe CO 2 kvoter - ekstrakostnad som følge av en slik netto CO 2 kostnad vil for et gasskraftverk utgjøre 2-4 øre kwh. Et slikt tiltak gjør det mulig for staten å pålegge CO 2 rensing. CO 2 selskapet vil få inntekter gjennom salg av CO 2 offshore, inntekter som på sikt overstiger kostnadene. SDØE brukte 25 år på å få positiv kontantstrøm fra investeringene i olje og gass produksjon!

39 Bellonas CO 2 plan: Kårstø 2012 Methagen : 2-3 mill tonn CO 2 Gasskraft med CO 2 rensing: 1-3 millioner tonn CO2 El Gass Rensing av prosessindustri i regionen: 1-3 millioner tonn CO 2 CO2Rør :10 mill tonn

40 Walk alone

41 Slutt å prate - Gjør jobben sammen med oss!

42 Den første lyspæra var ikke gratis og den første mobiltelefonen var ikke liten...

43 Som verdens rikeste land med en petroleumsbasert økonomi må vi i Norge ta vårt moralske ansvar og investere vår oljerikdom i den bølgen av teknologi som kommer for fremtidens klimaløsninger. Norge har mer enn noen alt å tjene på å gå fra å være en del av problemet til å bli en del av løsningen.

44

45 Produksjonsprofil og faseinndeling for et oljefelt Oljeproduksjon Punkt for økonomisk betinget produksjonsstans Fase 1 Fase 1 Fase 2 Fase 3 Fase 2 Fase 2 Tid 25% 50% Oljeressurser i reservoar 75% 100% 30% 50% 65% Utvinningsgrad

46 Eksempel : Virkemidler som virker for miljøbiler Bellonas arbeid med virkemidler: Fritak for bompenger Fritak for parkeringsavgift Prioriterte parkeringsplasser Ladestasjoner Moms og avgiftsfritak Bruk av kollektivfelt Fritak for fordelsbeskatning som firmabil Dette har Bellona holdt på med i 16 år!

Hvordan kan miljøet i Vestfold tjene på endringene? marius.holm@bellona.no

Hvordan kan miljøet i Vestfold tjene på endringene? marius.holm@bellona.no Hvordan kan miljøet i Vestfold tjene på endringene? marius.holm@bellona.no Den største utfordringen verden står overfor Mer uvær Mer flom Mer tørke Mer vind Mindre fisk Fangst Anchoveta (tonn) 14

Detaljer

Skog og miljø - En fremtidsskissekog og miljø - synspunkter bioenergi, arealbruk og verneprosesser" marius.holm@bellona.no

Skog og miljø - En fremtidsskissekog og miljø - synspunkter bioenergi, arealbruk og verneprosesser marius.holm@bellona.no Skog og miljø - En fremtidsskissekog og miljø - synspunkter bioenergi, arealbruk og verneprosesser" marius.holm@bellona.no Den største utfordringen verden står overfor Mer uvær Mer flom Mer sult Større

Detaljer

Fra fossil til fornybar Opprinnelsesmerking av kraft.

Fra fossil til fornybar Opprinnelsesmerking av kraft. Fra fossil til fornybar Opprinnelsesmerking av kraft marius.holm@bellona.no Den største utfordringen verden står overfor Krav til globale utslipp: Mer enn 50 % reduksjon i 2050, negative utslipp etter

Detaljer

Verdiskapning og Miljø hånd i hånd

Verdiskapning og Miljø hånd i hånd Verdiskapning og Miljø hånd i hånd Norsk Konferanse om Energi og Verdiskapning Energirikekonferansen 2006 Frederic Hauge, Bellona CO2 fabrikk Gasskraftverk Global temperaturendring Fremtidens energiløsninger

Detaljer

Kostnader for ny kraftproduksjon ved ulike teknologier Energiforum EF Bergen 2007-10-03

Kostnader for ny kraftproduksjon ved ulike teknologier Energiforum EF Bergen 2007-10-03 Kostnader for ny kraftproduksjon ved ulike teknologier Energiforum EF Bergen 2007-10-03 Adm. direktør Sverre Aam SINTEF Energiforskning Kostnader for ny kraft - grunnlast Sammenstilling med spotpriser

Detaljer

på bekostning av tiltak for å økte utvinningsgraden i eksisterende prosjekter, tiltak som for eksempel produksjonsboring og brønnintervensjon.

på bekostning av tiltak for å økte utvinningsgraden i eksisterende prosjekter, tiltak som for eksempel produksjonsboring og brønnintervensjon. NOTAT Økt utvinning på norsk sokkel Bellona stiller seg uforstående til det høye tempoet som åpning av nye områder og tildeling av nye lisenser i kystnære områder og områder langt nord, nå skjer med. Det

Detaljer

Bellonakonferansen 2007. FRA FOSSILT TIL SOL Norges bidrag i klimakampen

Bellonakonferansen 2007. FRA FOSSILT TIL SOL Norges bidrag i klimakampen FRA FOSSILT TIL SOL Norges bidrag i klimakampen Norges egentlige andel av de globale klimautslippene... Norge har inntektene fra 2.7 % av verdens CO 2 utslipp Norge kan gå fra å være en del av problemet

Detaljer

Anbefalinger fra NTNU og SINTEF til statsminister Jens Stoltenberg. 18. oktober 2007 en forutsetning for å nå nasjonale og internasjonale klimamål

Anbefalinger fra NTNU og SINTEF til statsminister Jens Stoltenberg. 18. oktober 2007 en forutsetning for å nå nasjonale og internasjonale klimamål Anbefalinger fra NTNU og SINTEF til statsminister Jens Stoltenberg. 18. oktober 2007 Økt satsing på energiforskning en forutsetning for å nå nasjonale og internasjonale klimamål I Stortingsmelding nr.

Detaljer

Carbon Capture, Utilisation and Storage

Carbon Capture, Utilisation and Storage Carbon Capture, Utilisation and Storage Hvorfor, hva, hvor og når? Mette Vågnes Eriksen Head of Section, DNV GL Gas Consulting and services Norges Energidager, 20141016 1 SAFER, SMARTER, GREENER - CCUS

Detaljer

Energinasjonen Norge i en klimapolitisk sammenheng

Energinasjonen Norge i en klimapolitisk sammenheng Energinasjonen Norge i en klimapolitisk sammenheng Odd Roger Enoksen Olje- og energiminister Klimaforum 29. mai Kilder til norske utslipp av CO 2 2004 Andre industriprosessar 18 % Kysttrafikk og fiske

Detaljer

Et kritisk & konstruktivt blikk på Energi21s strategiske anbefalinger - ut fra et miljøperspektiv. Frederic Hauge Leder, Miljøstiftelsen Bellona

Et kritisk & konstruktivt blikk på Energi21s strategiske anbefalinger - ut fra et miljøperspektiv. Frederic Hauge Leder, Miljøstiftelsen Bellona Et kritisk & konstruktivt blikk på Energi21s strategiske anbefalinger - ut fra et miljøperspektiv Frederic Hauge Leder, Miljøstiftelsen Bellona The Challenge 80 % of global energy production is based on

Detaljer

Petroleumsindustrien og klimaspørsmål

Petroleumsindustrien og klimaspørsmål Petroleumsindustrien og klimaspørsmål EnergiRike 26. januar 2010 Gro Brækken, administrerende direktør OLF Oljeindustriens Landsforening Klimamøtet i København: Opplest og vedtatt? 2 1 Klimautfordring

Detaljer

LOs prioriteringer på energi og klima

LOs prioriteringer på energi og klima Dag Odnes Klimastrategisk plan Fagbevegelsen er en av de få organisasjoner i det sivile samfunn som jobber aktivt inn mot alle de tre viktige områdene som påvirker og blir påvirket av klimaendring; det

Detaljer

Regjeringens samråd den 26. januar 2007 om CO2-håndtering på Kårstø Innspill fra Aker Kværner

Regjeringens samråd den 26. januar 2007 om CO2-håndtering på Kårstø Innspill fra Aker Kværner Regjeringens samråd den 26. januar 2007 om CO2-håndtering på Kårstø Innspill fra Aker Kværner Takk for at vi fikk anledning til å gi Aker Kværners synspunkter i paneldebatten den 26. januar. Vårt innlegg

Detaljer

Bellonameldingen (2008-2009) Norges helhetlige klimaplan

Bellonameldingen (2008-2009) Norges helhetlige klimaplan Bellonameldingen (2008-2009) Norges helhetlige klimaplan Klimaforliket 1. Forurenser betaler (avgift og kvoter) 2. Kostnadseffektivitet 3. Andre virkemidler kan vurderes, men skal som hovedregel unngås

Detaljer

Fremtidens energikilder

Fremtidens energikilder Classification: Internal Status: Draft Fremtidens energikilder Harstad, 24.9.2008 Anders Blom, StatoilHydro Ny Energi Fotokilde: Yann Arthus-Bertrand, www.yannarthusbertrand2.org 2 Innhold Hva gjør StatoilHydro?

Detaljer

Økonomiske virkemidler gir det atferdsendringer?

Økonomiske virkemidler gir det atferdsendringer? 1 Økonomiske virkemidler gir det atferdsendringer? Knut Einar Rosendahl Forsker, Statistisk sentralbyrå Presentasjon på Produksjonsteknisk konferanse (PTK) 11. mars 2008 1 Hvorfor økonomiske virkemidler?

Detaljer

Bærekraftig utvikling og klimaforandringer. Foredrag i RE RK ved Eivald M.Q.Røren 4.nov.2009. Innholdsfortegnelse

Bærekraftig utvikling og klimaforandringer. Foredrag i RE RK ved Eivald M.Q.Røren 4.nov.2009. Innholdsfortegnelse Bærekraftig utvikling og klimaforandringer Foredrag i RE RK ved Eivald M.Q.Røren 4.nov.2009 EMQR 1 Innholdsfortegnelse Problemstillinger Hva ligger i Bærekraftig utvikling Klimaforandringer. Årsaker og

Detaljer

Energiutfordringen og behovet for kompetanse. Reidar Müller Olje- og energidepartementet

Energiutfordringen og behovet for kompetanse. Reidar Müller Olje- og energidepartementet Energiutfordringen og behovet for kompetanse Reidar Müller Energitørsten billion tonnes of oil equivalent IEA Reference Scenario: World Primary Energy Demand 18 16 14 12 10 8 6 4 2 0 1980 1990 2000 2010

Detaljer

TEMA-dag "Hydrogen. "Hydrogens rolle i framtidens energisystem" for utslippsfri transport" STFK, Statens Hus Trondheim 9.

TEMA-dag Hydrogen. Hydrogens rolle i framtidens energisystem for utslippsfri transport STFK, Statens Hus Trondheim 9. "Hydrogens rolle i framtidens energisystem" TEMA-dag "Hydrogen for utslippsfri transport" STFK, Statens Hus Trondheim 9.februar 2016 Steffen Møller-Holst Markedsdirektør Norsk hydrogenforum Styreleder

Detaljer

Er kvotesystemet det beste virkemiddelet for å redusere CO2 utslipp? Rolf Golombek 16. oktober 2009

Er kvotesystemet det beste virkemiddelet for å redusere CO2 utslipp? Rolf Golombek 16. oktober 2009 Er kvotesystemet det beste virkemiddelet for å redusere CO2 utslipp? Rolf Golombek 16. oktober 2009 Stiftelsen for samfunnsøkonomisk forskning Ragnar Frisch Centre for Economic Research www.frisch.uio.no

Detaljer

Trenger vi CO 2 -håndtering for å takle klimautfordringene?

Trenger vi CO 2 -håndtering for å takle klimautfordringene? IFE Akademiet 25. mars 2014 Trenger vi CO 2 -håndtering for å takle klimautfordringene? Kjell Bendiksen IFE Mongstad Bilde: Statoil Hvorfor CO 2 -håndtering (CCS)? CO 2 -utslippene må reduseres drastisk

Detaljer

"Hydrogen for klima, miljø og verdiskaping" Steffen Møller-Holst Markedsdirektør. Norsk hydrogenforum Styreleder

Hydrogen for klima, miljø og verdiskaping Steffen Møller-Holst Markedsdirektør. Norsk hydrogenforum Styreleder Steffen Møller-Holst Markedsdirektør "Hydrogen for klima, miljø og verdiskaping" Norsk hydrogenforum Styreleder Chairman for Transport i EU-programmet FCHJU Energiseminar LNL/BI, Mot fornybar kraft og

Detaljer

Etablering av verdikjede for CO 2

Etablering av verdikjede for CO 2 Etablering av verdikjede for CO 2 av Gruppe 2: Nina Hammer Arnt-Ove Kolås Kjersti Blytt Tøsdal Silje Kleiven Usterud Trondheim, høsten 2005 Sammendrag Fra 2008 vil Kyoto-avtalen tre i kraft. Det er forventet

Detaljer

Fremtiden skapes nå! Teknologi for et bedre samfunn

Fremtiden skapes nå! Teknologi for et bedre samfunn Fremtiden skapes nå! Forskningsmiljøenes bidrag og rolle i klimakampen? Hva er fremtidens energikilder? Hva er utfordringene knyttet til å satse fornybart? Unni Steinsmo Konsernsjef, SINTEF Natur og ungdom

Detaljer

CO2-reduksjoner og virkemidler på norsk

CO2-reduksjoner og virkemidler på norsk CO2-reduksjoner og virkemidler på norsk kontinental t sokkel Oljedirektoratet, seminar Klimakur 20.8.2009 Lars Arne Ryssdal, dir næring og miljø Oljeindustriens Landsforening 2 Mandatet vårt - klimaforlikets

Detaljer

Erlend Jordal, informasjonssjef Kristiansund 15. juni 2017

Erlend Jordal, informasjonssjef Kristiansund 15. juni 2017 Erlend Jordal, informasjonssjef Kristiansund 15. juni 2017 Trestakk Pil og Bue Maria og Åsgård 2 1: Inntekter fra olje og gass er ikke lenger avgjørende for norsk økonomi, oljefondet er stort nok til å

Detaljer

CO 2 -fangst og lagring kan skape tusenvis av arbeidsplasser basert på samme kunnskap og teknologi som finnes i dagen oljeindustri

CO 2 -fangst og lagring kan skape tusenvis av arbeidsplasser basert på samme kunnskap og teknologi som finnes i dagen oljeindustri CO 2 -fangst og lagring kan skape tusenvis av arbeidsplasser basert på samme kunnskap og teknologi som finnes i dagen oljeindustri Sjefsforsker Erik Lindeberg, CO 2 Technology AS Trondheimskonferansen

Detaljer

Energy. Edgar Hertwich, NTNU. 21 May 2014, Oslo. Working Group III contribution to the IPCC Fifth Assessment Report. Ocean/Corbis

Energy. Edgar Hertwich, NTNU. 21 May 2014, Oslo. Working Group III contribution to the IPCC Fifth Assessment Report. Ocean/Corbis CLIMATE CHANGE 2014 Mitigation of Climate Change Ocean/Corbis Energy Edgar Hertwich, NTNU 21 May 2014, Oslo Carbon in the atmosphere - Carbon in the ground Working Group I Carbon budget Already emitted

Detaljer

CCS hvor sikre kan vi være på IEAs scenarie? Ole Røgeberg

CCS hvor sikre kan vi være på IEAs scenarie? Ole Røgeberg CCS hvor sikre kan vi være på IEAs scenarie? Ole Røgeberg IEA ser en stor rolle for CCS CCS «is an integral part of any lowest cost mitigation scenario [...], particularly for 2±C scenarios» (IEA CCS Roadmap

Detaljer

"Hydrogen for klima, miljø og verdiskaping"

Hydrogen for klima, miljø og verdiskaping Steffen Møller-Holst Markedsdirektør "Hydrogen for klima, miljø og verdiskaping" Norsk hydrogenforum Styreleder Chairman for Transport i EU-programmet FCHJU SINTEF-seminar, Radisson Blue Scandinavia Hotel,

Detaljer

Energi- og prosessindustriens betydning for veien videre

Energi- og prosessindustriens betydning for veien videre Energi- og prosessindustriens betydning for veien videre EnergiRikekonferansen 2007-7. august, Haugesund En viktig gruppe for LO Foto: BASF IT De rike lands ansvar I 2004 stod i-landene, med 20 prosent

Detaljer

Redusert oljeutvinning og karbonlekkasje

Redusert oljeutvinning og karbonlekkasje 1 Redusert oljeutvinning og karbonlekkasje Knut Einar Rosendahl Forskningsavdelingen i Statistisk sentralbyrå og CREE (Oslo Centre of Research on Environmentally friendly Energy) Energiseminar ved UMB,

Detaljer

CO2 Lagring på Norsk Kontinentalsokkel

CO2 Lagring på Norsk Kontinentalsokkel CO2 Lagring på Norsk Kontinentalsokkel Project Director Eva Halland Oljedirektoratet, Norge ESO:s klimatseminarium 27.november 2018, Stockholm www.npd.no Beregnet CO 2 lagringskapasitet på Norsk Kontinentalsokkel

Detaljer

Ren energi skal stoppe global oppvarming energibransjen er klimakampens fotsoldater! Marius Holm Miljøstiftelsen Bellona

Ren energi skal stoppe global oppvarming energibransjen er klimakampens fotsoldater! Marius Holm Miljøstiftelsen Bellona Ren energi skal stoppe global oppvarming energibransjen er klimakampens fotsoldater! Marius Holm Miljøstiftelsen Bellona Den største utfordringen verden står overfor Det er IKKE et alternativ å mislykkes

Detaljer

Statkraft Agder Energi Vind DA

Statkraft Agder Energi Vind DA Vind på land i Norge og Sverige En sektor med milliard investeringer fram til 2020? Anne-Grete Ellingsen Direktør strategi og forretningsutvikling, SAE Vind Statkraft Agder Energi Vind DA Statkraft og

Detaljer

Uten industri ingen fremtid

Uten industri ingen fremtid Uten industri ingen fremtid Offshore Strategikonferansen 2009 Adm. direktør Stein Lier-Hansen, Norsk Industri Krise i verden- hva med Norge? GIEK Eksportfinans Innovasjon Norge ENOVA Avskrivningsats Skatteutsettelse

Detaljer

Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar. Anita Utseth - Statssekretær Olje- og Olje- og energidepartementet

Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar. Anita Utseth - Statssekretær Olje- og Olje- og energidepartementet Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar Anita Utseth - Statssekretær Olje- og energidepartementet Globale CO2-utslipp fra fossile brensler IEAs referansescenario Kilde: IEA 350 Samlet petroleumsproduksjon

Detaljer

Ressursforvaltningen i Norskehavet - ODs fire scenarier - hva er gjennomførbart?

Ressursforvaltningen i Norskehavet - ODs fire scenarier - hva er gjennomførbart? Produksjon (millioner Sm 3 o.e. per år) 300 250 200 150 100 50 Ressursforvaltningen i Norskehavet - ODs fire scenarier - hva er gjennomførbart? Bente Nyland Oljedirektør Historisk produksjon Basisprognose

Detaljer

Naturgass i et norsk og europeisk energiperspektiv Stockholm 19. april

Naturgass i et norsk og europeisk energiperspektiv Stockholm 19. april Naturgass i et norsk og europeisk energiperspektiv Stockholm 19. april Anita Utseth - statssekretær, Olje- og energidepartmentet EUs import av naturgass ¼ av det europeiske energiforbruket basert på naturgass

Detaljer

Regjeringens målsetting. Statssekretær Anita Utseth (Sp) Oslo, 23. mars 2007

Regjeringens målsetting. Statssekretær Anita Utseth (Sp) Oslo, 23. mars 2007 Regjeringens målsetting for CO 2 -fangst og -deponering Statssekretær Anita Utseth (Sp) Oslo, 23. mars 2007 Ambisiøse mål i energi- og miljøpolitikken Regjeringen vil opprettholde verdiskapingen i olje-

Detaljer

Hvorfor CO 2 verdikjeden er viktig og riktig. Viktor E. Jakobsen Haugesund Energikonferansen 2006

Hvorfor CO 2 verdikjeden er viktig og riktig. Viktor E. Jakobsen Haugesund Energikonferansen 2006 Hvorfor CO 2 verdikjeden er viktig og riktig Viktor E. Jakobsen Haugesund Energikonferansen 2006 Noen tall for Norge I 2006 vil statens inntekter være ca. 1000 milliarder Statens utgifter er 683 milliarder

Detaljer

14. Desember 2005. Direktør Bjørn-Erik Haugan

14. Desember 2005. Direktør Bjørn-Erik Haugan 14. Desember 2005 Direktør Bjørn-Erik Haugan Gassnova: senter for gasskraft med CO2 håndtering Underlagt Olje/ og Energidepartmentet Stiftet 1.1-2005 Gassteknologifond: 2 mrd, Stortinget 2004 CLIMIT: Samarbeid

Detaljer

Trenger verdens fattige norsk olje?

Trenger verdens fattige norsk olje? 1 Trenger verdens fattige norsk olje? Knut Einar Rosendahl Forskningsavdelingen, Statistisk sentralbyrå, og Handelshøyskolen ved UMB Basert på rapporten «Norsk olje- og gassproduksjon. Effekter på globale

Detaljer

Stortingsmelding om energipolitikken Oppstartmøte

Stortingsmelding om energipolitikken Oppstartmøte Stortingsmelding om energipolitikken Oppstartmøte 2014-03-03 Direktør Sverre Aam SINTEF Energi Teknologi for et bedre samfunn Utvalgte tema som bør sikres en behandling NoU 2012:9 (Energiutredningen) gir

Detaljer

GLOBALE ENERGITRENDER OG NORSKE MULIGHETER. Statkrafts Lavutslippsscenario Kjetil Lund

GLOBALE ENERGITRENDER OG NORSKE MULIGHETER. Statkrafts Lavutslippsscenario Kjetil Lund GLOBALE ENERGITRENDER OG NORSKE MULIGHETER Statkrafts Lavutslippsscenario Kjetil Lund Mangel på balanserte scenarier Illustrert utfallsrom i analyser for grønn teknologiutbredelse Grønn teknologiutbredelse

Detaljer

Hvilke politiske grep og virkemidler må til for å skape en grønn økonomi i Norge?

Hvilke politiske grep og virkemidler må til for å skape en grønn økonomi i Norge? Hvilke politiske grep og virkemidler må til for å skape en grønn økonomi i Norge? Seminar om grønn økonomi i Norge hva er det egentlig, og hvordan får vi det til? Hotel Continental, Oslo 28. februar 2012

Detaljer

Hvordan kan Europas energirevolusjon påvirke nordisk og norsk skogsektor?

Hvordan kan Europas energirevolusjon påvirke nordisk og norsk skogsektor? Hvordan kan Europas energirevolusjon påvirke nordisk og norsk skogsektor? Skog & Tre, 1. juni - 2018 Torjus Folsland Bolkesjø og Eirik Ogner Jåstad NMBU Prosjekt: BioNEXT The role of bioenergy in the future

Detaljer

Hva betyr CO 2 -utfordringen for økt bruk av naturgass i Norge?

Hva betyr CO 2 -utfordringen for økt bruk av naturgass i Norge? Hva betyr CO 2 -utfordringen for økt bruk av naturgass i Norge? Gasskonferansen i Bergen 4. mai 2006 Konserndirektør Ingelise Arntsen, Statkraft Hva er status for bruk av gass i Norge? Kilde: OED 11.05.2006

Detaljer

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Stortingsrepresentant Peter S. Gitmark Høyres miljøtalsmann Medlem av energi- og miljøkomiteen Forskningsdagene 2008 Det 21. århundrets

Detaljer

Fornybardirektivet et viktig redskap

Fornybardirektivet et viktig redskap Klimautfordringen vil endre fremtidens bruk og produksjon av energi Fornybardirektivet et viktig redskap EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Erik Skjelbred EBL Bellona, Fornybardirektivet

Detaljer

CO 2 rensing, status, teknikk og politikk

CO 2 rensing, status, teknikk og politikk CO 2 rensing, status, teknikk og politikk TCM In Salah Nils A. Røkke, Klimadirektør SINTEF Seniorteknologene 15 mars 2011 -Oslo Statoil Struktur Hvorfor CCS Hva er CCS Hva skjer globalt lt innenfor nf

Detaljer

EUs Fornybardirektiv betydning for det norske råstoffmarkedet. Ellen Stenslie, NORSKOG

EUs Fornybardirektiv betydning for det norske råstoffmarkedet. Ellen Stenslie, NORSKOG EUs Fornybardirektiv betydning for det norske råstoffmarkedet Ellen Stenslie, NORSKOG Fakta om EUs Fornybardirektiv Del av EUs energi- og klimapakke Målsetninger: Redusere klimagassutslipp, forsyningssikkerhet,

Detaljer

Energi og innovasjon - nye arbeidsplasser og verdiskapning. Erik Skjelbred

Energi og innovasjon - nye arbeidsplasser og verdiskapning. Erik Skjelbred Energi og innovasjon - nye arbeidsplasser og verdiskapning Erik Skjelbred NORGES UTGANGSPUNKT Naturgitte fortrinn i form av store vann, vind, og havenergiressurser Industrielle og kunnskapsmessige fortrinn

Detaljer

Tre konsesjoner hvorfor skjer det så lite/ingenting i Norge?

Tre konsesjoner hvorfor skjer det så lite/ingenting i Norge? Tre konsesjoner hvorfor skjer det så lite/ingenting i Norge? Desemberkonferansen 2005 Lars B. Stoltenberg Tre konsesjoner Hvorfor skjer det så lite? Hvor står vi i dag og hvorfor? Volumperspektivet Priseperspektivet

Detaljer

Original: Silje Lundberg Sist endret av: Silje Lundberg Side1 av 9silje

Original: Silje Lundberg Sist endret av: Silje Lundberg Side1 av 9silje NOTAT Tildeling i forhåndsdefinerte områder(tfo) Som et supplement til konsesjonsrundene, ble Tildeling i forhåndsdefinerte områder (TFO) presentert i oljemeldinga i 2001 (St.meld nr 38 (2001-2002)). Den

Detaljer

Makroøkonomiske indikatorer for petroleumssektoren

Makroøkonomiske indikatorer for petroleumssektoren Makroøkonomiske indikatorer for petroleumssektoren 5 4 prosent 3 2 1 197 1975 198 1985 199 1995 2* Andel av BNP Andel av investeringer Andel av eksport Andel av statens inntekter *anslag Fakta 21 figur

Detaljer

ENERGIX Nye løsninger i energi- og klimaarbeidet

ENERGIX Nye løsninger i energi- og klimaarbeidet ENERGIX Nye løsninger i energi- og klimaarbeidet Programkoordinator Ane T. Brunvoll Vekst store utlysninger Tematikken er relevant og viktig Forrige tildeling størst vekst innen energibruk Utlysningen

Detaljer

Energilandskapet Olje og gass

Energilandskapet Olje og gass Energilandskapet Olje og gass Anette Smedsvig og Caroline Hustad 23. Januar 2015 Hvem er vi? Hvem er dere? 2 3 Vi vil besvare: Har verden behov for olje og gass i fremtiden? Hva med klima? Dagens oljepris

Detaljer

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy.

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy. Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm.

Detaljer

Økonomiske studier av lønnsomhet for CCS: En gjennomgang av CREE-arbeider

Økonomiske studier av lønnsomhet for CCS: En gjennomgang av CREE-arbeider - Oslo Centre of Research on Environmentally friendly Energy Økonomiske studier av lønnsomhet for CCS: En gjennomgang av CREE-arbeider Snorre Kverndokk, Frischsenteret Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk

Detaljer

Næringsutvikling/sysselsetting i Energibransjen, Medvirkningsuka klima og energi, ENERGI, TK/STFK, 13.november 2015

Næringsutvikling/sysselsetting i Energibransjen, Medvirkningsuka klima og energi, ENERGI, TK/STFK, 13.november 2015 Norwegian Hydrogen Council Næringsutvikling/sysselsetting i Energibransjen, Medvirkningsuka klima og energi, ENERGI, TK/STFK, 13.november 2015 S.Møller-Holst, March 2014 Teknologi for et bedre samfunn

Detaljer

NORSK GASS. v/ Tore Nordtun Energi- og miljøpolitisk talsmann Arbeiderpartiet

NORSK GASS. v/ Tore Nordtun Energi- og miljøpolitisk talsmann Arbeiderpartiet NORSK GASS v/ Tore Nordtun Energi- og miljøpolitisk talsmann Arbeiderpartiet Soria Moria Innenlands bruk av naturgass Innenfor våre internasjonale klimaforpliktelser må en større del av naturgassen som

Detaljer

Visjoner og ambisjoner for UiOs energisatsning. Rektor Ole Petter Ottersen

Visjoner og ambisjoner for UiOs energisatsning. Rektor Ole Petter Ottersen Visjoner og ambisjoner for UiOs energisatsning Rektor Ole Petter Ottersen Budskapet 1 Den globale utfordringen er: Nok energi Sikker energiforsyning Den må være bærekraftig Tilgjengelig for alle Sustainable

Detaljer

Veien til et klimavennlig samfunn

Veien til et klimavennlig samfunn Veien til et klimavennlig samfunn Lavutslippskonferansen 9. oktober 2007 Finansminister Kristin Halvorsen 1 Klimautfordringen IPCCs 4. hovedrapport Temperaturen er økt 3/4 C siste 100 år. To neste tiår

Detaljer

Teknologiutvikling som suksesskriteriet for fremtidens industri

Teknologiutvikling som suksesskriteriet for fremtidens industri Teknologiutvikling som suksesskriteriet for fremtidens industri Hans Erik Vatne Teknologidirektør, Norsk Hydro R&Dialogue 04.06.2015 (1) Hydro og historien 01 (2) Birkelands elektromagnetiske kanon Kortslutning

Detaljer

Karbonfangst. Den teknologiske utviklingen Polyteknisk forening 17/9 2014 Espen Olsen, 1.aman, energifysikk

Karbonfangst. Den teknologiske utviklingen Polyteknisk forening 17/9 2014 Espen Olsen, 1.aman, energifysikk Karbonfangst Den teknologiske utviklingen Polyteknisk forening 17/9 2014 Espen Olsen, 1.aman, energifysikk Karbonfangst den teknologiske utviklingen Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 2 Struktur

Detaljer

CO 2 til EOR på norsk sokkel

CO 2 til EOR på norsk sokkel Miljø og verdiskapning hånd i hånd CO 2 til EOR på norsk sokkel en mulighetsstudie Bellona rapport August 2005 Viktor E. Jakobsen Frederic Hauge, Marius Holm & Beate Kristiansen 2 Bellona-kontorer over

Detaljer

CLIMIT seminar om bioenergi og bio-ccs 28 november 2013. Introduksjon Tore Hatlen

CLIMIT seminar om bioenergi og bio-ccs 28 november 2013. Introduksjon Tore Hatlen CLIMIT seminar om bioenergi og bio-ccs 28 november 2013 Introduksjon Tore Hatlen 1 CLIMIT programmet Økonomiske støtte til utvikling av teknologi for CO 2 -håndtering Programmet er finansiert av norske

Detaljer

Ellen Hambro, SFT 13. Januar 2010. Norge må på klimakur. Statens forurensningstilsyn (SFT)

Ellen Hambro, SFT 13. Januar 2010. Norge må på klimakur. Statens forurensningstilsyn (SFT) Ellen Hambro, SFT 13. Januar 2010 Norge må på klimakur 15.01.2010 Side 1 Statens forurensningstilsyn (SFT) Klimaendringene menneskehetens største utfordring for å unngå de farligste endringene globale

Detaljer

En helhetlig nasjonal plan for CO 2 -håndtering - starter med testing på Kårstø

En helhetlig nasjonal plan for CO 2 -håndtering - starter med testing på Kårstø En helhetlig nasjonal plan for CO 2 -håndtering - starter med testing på Kårstø Inge K. Hansen. 26.01.2007 Regjeringens samråd om CO 2 -håndtering på Kårstø Statsminister Jens Stoltenbergs nyttårstale

Detaljer

Hvorfor investere milliarder i olje, gass og energi?

Hvorfor investere milliarder i olje, gass og energi? Proud ownership Hvorfor investere milliarder i olje, gass og energi? Desemberkonferansen Kristiansund, 1. desember 2011 Øyvind Eriksen Konsernsjef i Aker ASA og arbeidende styreleder i Aker Solutions ASA

Detaljer

Behov for (elektrisk) energilagring

Behov for (elektrisk) energilagring Behov for (elektrisk) energilagring Professor Ånund Killingtveit CEDREN/NTNU Seminar om storskala energilagring Status, marked og muligheter for storskala energilagring CIENS Oslo 27 September 2016 Seminar

Detaljer

FREMTIDENS ETTERSPØRSEL ETTER BIOMASSE

FREMTIDENS ETTERSPØRSEL ETTER BIOMASSE FREMTIDENS ETTERSPØRSEL ETTER BIOMASSE Bioenergidagene, 27/11-2017 Torjus Folsland Bolkesjø Professor, NMBU Etterspørselen etter Andre skogprodukter tjenester fra skogarealet i Europa, 1992-2015 Norges

Detaljer

Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak

Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak vestfold energiforum 8.november 2007 Heidi Juhler, www.fjernvarme.no Politiske målsetninger Utslippsreduksjoner ift Kyoto-avtalen og EUs fornybardirektiv Delmål:

Detaljer

Fremtidens olje- og gassnæring i et samfunnsperspektiv

Fremtidens olje- og gassnæring i et samfunnsperspektiv Fremtidens olje- og gassnæring i et samfunnsperspektiv Statssekretær Oluf Ulseth (H) Desemberkonferansen 2004 Kristiansund 02.12.04 Et av verdens mest nyskapende land.. Norge skal være et av verdens mest

Detaljer

Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007

Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007 Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007 Eksterne kilder: International Energy Agency (IEA) Energy Outlook Endring i globalt

Detaljer

Industrikraft Møre er en naturlig del av løsningen av kraftsituasjonen i Midt- Norge og elektrifisering av petroleumsvirksomheten i Norskehavet

Industrikraft Møre er en naturlig del av løsningen av kraftsituasjonen i Midt- Norge og elektrifisering av petroleumsvirksomheten i Norskehavet Molde, 7. oktober 2010 Industrikraft Møre er en naturlig del av løsningen av kraftsituasjonen i Midt- Norge og elektrifisering av petroleumsvirksomheten i Norskehavet Oppsummering Dersom man skal få en

Detaljer

Industriutvikling i Grenland

Industriutvikling i Grenland Industriutvikling i Grenland Bærekraft og utvikling Thor Oscar Bolstad 23.09.2009 (1) 2009-09-22 Herøya Industripark; en foretrukken og bærekraftig industripark. (2) 2009-09-22 (3) 2009-09-22 Herøya Industripark

Detaljer

IEAs rapport til G20 om Hydrogen. Jostein Dahl Karlsen CEO, IEA Gas and Oil Technology Collaboration Programme, IEA GOT

IEAs rapport til G20 om Hydrogen. Jostein Dahl Karlsen CEO, IEA Gas and Oil Technology Collaboration Programme, IEA GOT IEAs rapport til G20 om Hydrogen Jostein Dahl Karlsen CEO, IEA Gas and Oil Technology Collaboration Programme, IEA GOT Exploring the Role of Oil and Gas Technology in Energy Transitions GOT Value Proposition

Detaljer

Photo: Øyvind Knoph Askeland/Norsk Olje og Gass (CC BY-SA)

Photo: Øyvind Knoph Askeland/Norsk Olje og Gass (CC BY-SA) Photo: Øyvind Knoph Askeland/Norsk Olje og Gass (CC BY-SA) Klimapolitikk på tilbudssiden? Bård Lahn 09.02.2017 Karbonbudsjett og fossile energireserver 2500 2000 1500 Gass (ukonv.) Gass (konv.) Olje (ukonv.)

Detaljer

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked Sverre Devold, styreleder Energi Norge Medlemsbedriftene i Energi Norge -representerer 99% av den totale kraftproduksjonen i

Detaljer

Mot et grønnere europeisk energimarked: Hovedeffekter i energimarkedene av Paris-avtalen CICEP CREE modellseminar 28 april 2016 Rolf Golombek

Mot et grønnere europeisk energimarked: Hovedeffekter i energimarkedene av Paris-avtalen CICEP CREE modellseminar 28 april 2016 Rolf Golombek Oslo Centre of Research on Environmentally friendly Energy Mot et grønnere europeisk energimarked: Hovedeffekter i energimarkedene av Paris-avtalen CICEP CREE modellseminar 28 april 2016 Rolf Golombek

Detaljer

Bellonas sektorvise klimagasskutt. - Slik kan Norges klimagassutslipp kuttes med 30 prosent innen 2020. Christine Molland Karlsen

Bellonas sektorvise klimagasskutt. - Slik kan Norges klimagassutslipp kuttes med 30 prosent innen 2020. Christine Molland Karlsen Bellonas sektorvise klimagasskutt - Slik kan Norges klimagassutslipp kuttes med 30 prosent innen 2020 Christine Molland Karlsen Dagens klimagassutslipp Millioner tonn CO2 ekvivalenter 60 50 40 30 20 10

Detaljer

SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL

SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL Offentlig høring av NOU 2006:18 "Et klimavennlig Norge" Behandlet av Møtedato Saksnr Samferdsel- areal- og miljøkomitéen 21.02.2007 3/2007 Fylkestinget 07.03.2007

Detaljer

Gass er ikke EUs klimaløsning

Gass er ikke EUs klimaløsning PAUL NICKLEN / NATIONAL GEOGRAPHIC STOCK / WWF-CANADA Gass er ikke EUs klimaløsning Nina Jensen, WWF 20. juli 2016 KORT OM WWF +100 WWF er tilstede i over100 land, på 5 kontinenter +5,000 WWF har over

Detaljer

Energi og klima politikkens store utfordring

Energi og klima politikkens store utfordring Energi og klima politikkens store utfordring Asgeir Tomasgard Professor Norwegian University of science and technology, Dept. of industrial economics Director, FME CenSES Centre for Sustainable Energy

Detaljer

HAVENERGI ET BUSINESS CASE FOR NORGE?

HAVENERGI ET BUSINESS CASE FOR NORGE? Havenergi hva nå? Arntzen de Besche og Norwea 16. september 2011 Ved Åsmund Jenssen, partner, THEMA Consulting Group HAVENERGI ET BUSINESS CASE FOR NORGE? Business case: På sikt må havenergi være lønnsomt

Detaljer

CCS- barrierer og muligheter, hva må til?

CCS- barrierer og muligheter, hva må til? CCS- barrierer og muligheter, hva må til? NTVA Energistrategimøte 14 oktober 2013 Dr. Nils A. Røkke, Klimadirektør SINTEF 5 Spørsmål Hvorfor skjer det ikke i Europa? Hvorfor skjedde det i Norge men ikke

Detaljer

Hvordan kan den norske petroleumsindustrien bidra til å nå klimamålene? Tore Killingland Norskehavskonferansen 2017

Hvordan kan den norske petroleumsindustrien bidra til å nå klimamålene? Tore Killingland Norskehavskonferansen 2017 Hvordan kan den norske petroleumsindustrien bidra til å nå klimamålene? Tore Killingland Norskehavskonferansen 2017 Hva inngår i denne diskusjonen? 1. Hva gjør vi på norsk sokkel? (Nasjonale utslippsmål)

Detaljer

Sentrale saker sett fra OLF. Petropolen, Kristiansund 16. juni 2011 Bengt Eidem Fagsjef samfunnskontakt, Oljeindustriens Landsforening

Sentrale saker sett fra OLF. Petropolen, Kristiansund 16. juni 2011 Bengt Eidem Fagsjef samfunnskontakt, Oljeindustriens Landsforening Sentrale saker sett fra OLF Petropolen, Kristiansund 16. juni 2011 Bengt Eidem Fagsjef samfunnskontakt, Oljeindustriens Landsforening 1 Agenda for innledning og diskusjon 1. Norsk olje og gass i 40 år,

Detaljer

Innspill til Regjeringens arbeid med bioenergistrategien. Åpent høringsmøte 21. november i OED. Cato Kjølstad, daglig leder Norsk Bioenergiforening

Innspill til Regjeringens arbeid med bioenergistrategien. Åpent høringsmøte 21. november i OED. Cato Kjølstad, daglig leder Norsk Bioenergiforening Innspill til Regjeringens arbeid med bioenergistrategien Åpent høringsmøte 21. november i OED Cato Kjølstad, daglig leder Norsk Bioenergiforening Prosess og manglende innhold NoBio har utøvd rolle som

Detaljer

Høringssvar Program for konsekvensutredning for det tidligere omstridte området i Barentshavet sør

Høringssvar Program for konsekvensutredning for det tidligere omstridte området i Barentshavet sør Olje- og energidepartementet Postboks 8148 Dep, 0033 Oslo Zero Emission Resource Organisation Maridalsveien 10 0178 Oslo 29. februar 2012 Høringssvar Program for konsekvensutredning for det tidligere omstridte

Detaljer

Modeller for realisering av CCS i Norge Innspill til et veikart

Modeller for realisering av CCS i Norge Innspill til et veikart Modeller for realisering av CCS i Norge Innspill til et veikart SINTEF Seminar CCS 13 mars 2014 Nils A. Røkke klimadirektør SINTEF CCS et columbi egg i klimasammenheng CCS er billig CCS er gjørbart CCS

Detaljer

CO2 frie gasskraftverk

CO2 frie gasskraftverk Arbeidsnotat 03/06 CO2 frie gasskraftverk Av John Hille Innledning "CO2-frie" gasskraftverk: I dette notatet ser vi på noen av de sentrale forutsetningene for og beregningene bak Bellonas iver for å bygge

Detaljer

Vindparktilkopling til offshore installasjonar

Vindparktilkopling til offshore installasjonar Vindparktilkopling til offshore installasjonar Harald G Svendsen 2018-10-24 Motivasjon for elektrifisering med vind Store CO 2 -utslepp frå olje- og gass-aktivitet (15 av 52 Mt CO2) Må ned for at Noreg

Detaljer

Hva er klimanøytralitet?

Hva er klimanøytralitet? Hva er klimanøytralitet? Medlemsmøte om klimautslipp fra bygg 3. desember 2009 Naomi Sørsdahl Senior rådgiver E post: naomi@co2focus.com Tlf: +47 99 40 43 38 Om CO2focus AS Etablert våren 2007, lokalisert

Detaljer

" Hva er mulighetene fram mot 2040 for hydrogen?"

 Hva er mulighetene fram mot 2040 for hydrogen? Hydrogen Council " Hva er mulighetene fram mot 2040 for hydrogen?" Steffen Møller-Holst Markedsdirektør Norsk hydrogenforum Styreleder Chairman for Transport i EU-programmet FCH JU S.Møller-Holst, May

Detaljer

Naturgass i et klimaperspektiv. Tom Sudmann Therkildsen StatoilHydro Naturgass Gasskonferansen i Bergen, 30. april 2009

Naturgass i et klimaperspektiv. Tom Sudmann Therkildsen StatoilHydro Naturgass Gasskonferansen i Bergen, 30. april 2009 Naturgass i et klimaperspektiv Tom Sudmann Therkildsen StatoilHydro Naturgass Gasskonferansen i Bergen, 30. april 2009 Skal vi ta vare på isbjørnen, må vi ta vare på isen 2 3 Energiutfordringen 18000 Etterspørsel

Detaljer