De ti frivillighetspolitiske bud - Frivillig Norge

Transkript

1 Vedlegg 1 De ti frivillighetspolitiske bud - Frivillig Norge Over 300 organisasjoner har stilt seg bak budene som har blitt sendt ut til alle kommuner. 1. Kjenn frivilligheten i kommunen din! Innhent kunnskap om de frivillige organisasjonene. Hva driver de med? Hvilke mål, ressurser og utfordringer har de? Vil de samarbeide mer med kommunen, næringsliv, eller organisasjoner? 2. Vedta en tverrsektoriell kommunal frivillighetspolitikk Inviter hele bredden av frivilligheten til dialog. Tenk frivillighet i all kommunal planlegging. Frivillighetspolitikken bør revurderes ved nytt kommunestyre. 3. Anerkjenn frivillighetens egenverdi Frivillige er frie og villige til å gjøre det de vil. Det må de få lov til å være, ellers dør frivilligheten ut. 4. Forenkling gir mer frivillighet Tiden som brukes på byråkrati er tid som kan brukes på mer frivillighet. Gjennomfør tiltak som forenkler søknadsskriving, rapportering og kontakt med kommunen. 5. Tilrettelegg for frivillighetens egenutvikling Vis organisasjonene tillit og legg til rette for at de kan nå sine egne mål. Da når kommunen samtidig mange av sine mål. 6. Skap dialog med frivilligheten Skap faste møteplasser for organisasjonene. Rådfør dere med frivilligheten. Gi kommunalt ansatte opplæring i frivillighetsmangfoldet, slik at de kan invitere flere folk til å bli med. Husk at frivillige ofte jobber, så møter må være etter arbeidstid! 7. Anerkjenn og støtt opp om frivillighetens merverdi Frivilligheten er "samfunnets vaktbikkje" og skaper bla lokalsamfunnsutvikling, kunnskap, sosiale møteplasser, tilhørighet, demokratiopplæring, og er helsefremmende. 8. Gi frie midler Frie midler er en forutsetning for at frivilligheten kan vokse på egne premisser. 9. Ikke konkurrer med frivilligheten Tilrettelegg for bedre rekruttering av frivillige til organisasjonene. Ikke "stjel" de frivillige fra organisasjonene for å utføre kommunale tiltak. 10. Skap forutsigbarhet for frivilligheten Forutsigbare rammer skaper bærekraftig drift og utvikling i frivilligheten. Et eksempel er å legge til rette for lokaler som frivilligheten kan bruke.

2 Vedlegg 2

3

4

5

6 Vedlegg 3 Gjennomføring av reforma «Leve hele livet» i Sveio Reforma Leve hele livet skal bidra til: Fleire gode leveår der eldre har god helse lenger, opplever at dei har god livskvalitet, og at dei i større grad meistrar eige liv, samstundes som dei får den helsehjelpa dei treng når dei har trong for den. Pårørande som ikkje vert utslitt, og som kan ha ein jamn innsats for sine nærmaste. Tilsette som opplev at dei har eit godt arbeidsmiljø, der dei får brukt kompetansen sin og gjort ein fagleg god jobb. Målgruppa er eldre over 65 år, både dei som bur heime og dei som bur i institusjon. Dette er ei målgruppe med ulike føresetnader og store variasjonar i kva dei treng og ynskjer. Reformen er særleg retta mot helse- og omsorgssektoren, men alle sektorar må bidra for å skape eit meir aldersvennlig samfunn der eldre kan være aktive og sjølvstendige. For å lukkast med reformen vil ein vere heilt avhengig av eit godt samarbeid med frivillige, og dette vil og kunne heve kvaliteten på helse og omsorgstenestene. Kommunen er ein del av eit lokalsamfunn med familiar, sosiale nettverk, organisasjonar, bedrifter og tiltak. For at me skal klare å skape eit omsorgsfullt samfunn, er det viktig at alle er innvolvert i oppgåva. For å styrke dette arbeidet vil det vere sentralt med nye innovative løysingar for samhandling og oppgåvefordeling, og den digitale plattforma «Friskus» er meint å betre dette arbeidet.

7 Tidsplan for reforma: Fase 1 Førebuing og oppstart (2019) Det første året skal Leve hele livet setjast på dagsorden i kommunar og fylkeskommunar, helseføretak og blant innbyggjarane. Fase 2 Kartlegging og planlegging ( ) Kommunane har åra til å ta stilling til løysingane i reforma, og planlegge korleis dei vil utforme og gjennomføre dei lokalt. Det vert lagt opp til at kommunane og fylkeskommunane kartlegg eigne behov og utfordringar og gjennom politiske vedtak sjølv tar stilling til forslaga i «Leve hele livet». Kommunane oppsummerer sine vedtak om oppfølging av reformen i budsjett og økonomiplan med handlingsprogram, før dei set reforma ut i livet. I Sveio kommune vil ein nytte 2019 til eit grundig arbeid med fem arbeidsgrupper som skal kartlegge og kome med forslag til tiltak som skal gjennomførast i vår kommune. Det vert lagt opp til politisk vedtak i desember 2019, med tid for planlegging våren Fase 3 Implementering og gjennomføring ( ) Når kommunar, fylkeskommunar og helseføretak har teke stilling til forslaga i reforma og greidd ut korleis dei vil utforma dei, startar arbeidet med gjennomføring lokalt. Kommunar som omstiller seg i tråd med reformen, vil bli prioritert innanfor relevante eksisterande og eventuelle nye øyremerkte ordningar. Sveio kommune vil starte implementering hausten 2020.

8 Fase 4 Evaluering og forbetring (2023) Reformen skal evaluerast gjennom følgeforskning i et representativt utvalg kommunar. Følgeforskinga vert avslutta med resultatevaluering av heile reforma etter Sveio kommune vil i 2013 rapportera, evaluera og evt gjere endringar av tiltak som kan forbetrast. Hovudinnsatsen fra staten si side vil ligge på regionalt nivå, der fylkesmennene samarbeider med KS og Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetenester (USHT), fylkeskommunane og andre regionale fagmiljø, samt fylkeseldreråd og aktuelle organisasjonar. Det regionale støtteapparatet for reformperioden vil drive nettverksarbeid, gi informasjon, råd og rettleiing og bistå kommunesektoren i planlegging, omstillings- og endringsarbeid. Det vert forutsatt at kommunane gjennom politisk handsaming tar stilling til forslaga i reformen, og gjer greie for korleis dei vil utforma og gjennomføra dei lokalt. Det vil være naturlig å prioritere dette i kommunen sin handlingsplan/økonomiplan som vert revidert årleg. Det er også naturleg at arbeidet med å bli en aldersvennlig kommune vert tematisert i den kommunale planstrategien og det øvriga kommune- og fylkesplanarbeidet.

9 Kartlegging av frivillig sektor i Sveio kommune Spørsmål til lag og organisasjonar: 1) Namn på lag/organisasjon: 2) Kva aktiviteter eller arrangement driv laget med? Og kven er aktivitetene tiltenkt? 3) Opererer de med regelmessige aktiviteter? Eller er det meir sporadisk? Regelmessig Sporadisk Evntuell kommentar om hyppigheit: 4) Kva ressursar har laget (t.d medlemstal, aktivitetsnivå, samarbeid med andre, økonomi) 5) Er det lett/vanskeleg å rekruttera medlemmar? Lett Vanskeleg Er medlemsnivået stabilt eller meir varierande? Stabilt Aukande Minkande

10 6) Samarbeider de med andre, i tilfelle kven? 7) Kva inntektskjelder har laget? Nyttar de Sveio komune sine tilskotsordninger? Ja Nei Ved nei: kvifor nyttar de ikkje ordningane? Ved ja: Tykkjer de at ordningane dekkjer behova til dykkar lag? 8) Har de lønna ansatte/leiarar/frivillige? 9) Opplever de hindringar for å nå måla dykkar? Kva hindringar? 10) Brukar de private eller kommunale lokaler? Private Kommunale

11 Dersom private: Er desse eigne eller leigde? Eigne Leigde Kva lokale blir brukt: Er de tilfredse med lokala? Tilfreds Ikkje tilfreds 11) Korleis opplever de samarbeidet med Sveio kommune? Kva er bra, og kva kan verta betre? 12) Er det noko du ynskjer å tilføya, eller noko du tenkjer me burde veta om? Kartlegginga blir gjennomført av Sveio frivilligsentral i samarbeid med Sveio kommune.

12 Kartlegging av frivillig sektor i Sveio kommune Spørsmål til eldsjeler 1) Er du som frivillig knytta til meir enn eit lag/organisasjon? 2) Kva er grunnen til at du vel å leggja ned eit så sterkt frivillig engasjement? 3) Er det noko Sveio kommune kan gjera for at du vil halda fram med å engasjera deg? Kartlegginga blir gjennomført av Sveio frivilligsentral i samarbeid med Sveio kommune.

13 Kartlegging av Sveio kommune sitt samarbeid med frivillige 1. Har di eining samarbeid med frivillige (organisasjonar, einskildpersonar, grupper eller anna)? Kva slags samarbeid? 2. Korleis kan frivillige lag og organisasjonar hjelpa eininga di å yta betre tenester? 3. Utfører di eining tenester for frivillige? 4. Brukte eininga budsjettmidlar på frivilligheit i 2017? Ca kor mykje blei evt brukt, og kva gjekk pengane til? Eining/kontaktperson

14

15 Vedlegg 7 Resultat av kartlegging gjennomført av Sveio frivilligsentral Kor mange svara på undersøkinga? Nokre var nedlagt, men etter våre registreringar var det 96 aktive lag og organisasjonar. Svar på undersøkingar: - Privatpersoner; 16 - Lag og organisasjonar; (50) 45 svara og 5 som ikkje ynskja å svare - Eldsjeler; 7 Av lag og organisasjonane var det 16 som var aktive kvar veke 12 som var aktive kvar måned 14 som var aktive nokre gonger i året 3 som var lite aktive 28 tykkjer det er vanskeleg å rekruttera medlemmer 14 tykkjer det er lett å rekruttera medlemmer 3 tykkjer det er midt mellom, gjerne då vanskeleg å få vaksne men ikkje born med. 25 nyttar kommunen sine tilskotsordningar 13 nyttar ikkje kommunen sine tilskotsordningar 2 nyttar av og til 5 har forsøkt, men fått avslag Av dei som nyttar ordningane så er 7 nøgde 16 ikkje nøgde 3 har ikkje kommentert Det er berre 5 av dei som har fast lønna i laget, 4 lønner ved spesielle anledningar/periodevis og 36 driv på heilt frivillig basis. 23 nyttar private lokaler 15 nyttar kommunale lokaler 7 nyttar begge Av dei som nyttar private lokaler så er det 9 som nyttar egne lokaler 17 nyttar leiger lokaler 4 som nyttar både egne og leigde 40 er nøgde med lokala 3 er ikkje nøgde med lokala 2 er delvis nøgde med lokala

16 19 tykkjer samarbeidet med kommunen er greit 4 tykkjer ikkje det er eit godt samarbeid 11 uttaler at dei har lite eller eit ikkje eksisterande samarbeid 11 har ikkje kommentert på denne saken

17 Kva tiltak innan desse fem områda kan bidra til å leggje forholda godt til rette for frivillig arbeid? Prøv å komma med 3 forslag for kvart punkt. Skriv på baksida viss det blir lite plass. 1. Samarbeid mellom organisasjonar og kommunen Årshjul - med god oversikt over hva organisasjonene kan søke på Aktivitetskalender - åpen og digital - aktivitetsoversikt à la Vestavind Fast kontaktperson i kommunen - éin stad å henvenda seg - mest mulig oversikt i kommunen om ordningar/lag/org - 100% stilling Støtteordninger: - Ikke bare til utstyr men også til deltidsstillinger. Eksempel: Daglig leder i Sveio IL i et par år før vedkommende kan «tjene inn egen stilling» - God oversikt på støtteordningar - Betre informasjon Samordning - skule og organisasjonar (rydde opp i formalitetar) - Prøve å vere synlege for kvarandre - Informere hverandre om rolleendringer og ny kontaktinfo - - Legge til rette for kurs/opplæring som kreves for å oppfylla punkta over - Dialogmøte mellom organisasjoner og kommunen ein gong i året - Invitere politikarar til å komme til samling/møte - Årlig arrangement hvor lag og organisasjoner kan presentere seg - Lag og organisasjoner må slippe å betale leie for f.eks Vigdartun for å holde inntektsgivende arrangement. - Viktig at kommunen definerer ansvar på Vigdartun. Kjøkkenet er en kilde til mye frustrasjon. Hvem har ansvar for utstyret? Hvem følger opp at kjøkkenet blir holdt fyddig slik at det er OK for neste organisasjon å overta? - Starthjelp fra kommunen

18 2. Samarbeid mellom organisasjonane - Møteplass 1 2 ganger i året der noen presenterer sin organisasjon og det er mulighet til diskusjon om samarbeid - Oversikt over mulige hus og lokaler - Fellesmøte som dette - God oversikt forenklar samarbeid mellom lag for kontakt - Samarbeid om aktivitetstidspunkt - Samarbeid om arrangement - Enkel og god oversikt over alle lag og organisasjoner med kontaktinformasjon - Ikkje «gå i beina på hverandre» - ta hensyn til hverandre - Støtte hverandre med arrangement, holde arrangement i lag der det er mulig - Samarbeid om felles arrangement - Oversikt over organisasjonene med kontaktperson på hjemmesiden 3. Digitalt verktøy for oversikt over organisasjonar og aktivitetar - Viktig at det er enten åpent eller lett å endre/bruke - Nettsiden må være bedre oppdatert - En person som har ansvar for oversikten over organisasjoner og kommunens nettsider - «Sveioappen», «frivilligappen», lett tilgjengelig - Drift av «appen» over; kommunens ansvar - Oversikt på behov for besøkstjeneste, «matven», kven har behov/ønske og kven kan yta - Sosiale medier - Messengergrupper - Årshjul - Skjema for oppdatering av kontaktinfo for de frivillige/lag/organisajoner enkel tilgang - Årshjul ting må registreres så snart som mulig - Sende en link på mail til lag/org ang. registrering for kommunens nettside - Aktivitetskalender - Oversikt over lag og organisasjoner - Felles mailadresse frivillig@sveio.kommune.no??

19 - God oversikt på hjemmeside hvor det er lett å finne f.eks kommunens facebookside - Bruka lokalavisa meir aktivt til å reklamera om tilbodet, ulike reportasjar o.l. om det som skjer - 4. Videre møtevirksomhet med organisasjonen og kommunen Årleg møte: Involvering i politiske prosessar Møte om spesielle prosjekt, td turstiar - Kommunen bør administrere årlig møteplass for lag og organisasjoner. Felles informasjon om mulighet til søknad om tilskudd på agendaen og litt eksempler. - Årlig møte tilsvarende dette møtet - Være tilgjengelig med møte om organisasjonane ynskjer det - Oppfordre til felles presentasjon av flest mulige lag og organisasjoner, f.eks ved torgdag i sentrum/julearrangement ved kommunehuset - Bruke ungdomsrådet i dialog mot egenorganisert ungdom (på dialogmøte) - Kommunen må ha en oversikt over hvem som bør inviteres/informeres om hva og så ha struktur når de inviterer. F. eks idrettsråd inviteres til utvidet formannskapsmøte og tidlig fase i bygging av svømmehall. Ønsker å komme inn før rådmannen setter sitt budsjett. - Møter for å diskutere konkrete planer eller tiltak, f.eks merking av turløyper Kurs og kompetanseheving - Regnskapskurs - Styrearbeid - Møteleiing, referat, drift av organisasjon - Søknadsskriving - Relasjonsbygging - Registrering av - Aktuell opplæring/kursing for å kunne bidra i pkt under 1. - Kurs og informasjonsmøte samme

20 - Ressursene bør brukes andre plasser som til digitale verktøy, møteplasser osv. Andre innspel: - Det bør vera mulig for enkeltpersonar å søka midlar til gode prosjekt.