Kjøpesentre redder byene

Transkript

1 NUMMER 3 > 2008 om design og arkitektur Designer gårdsturisme side 16 Landskap ble logo side 24 Kjøpesentre redder byene Arkitekturlektor mener kjøpesentre gir positiv byutvikling. side 8

2 Lovpriser kjøpe KJØPE-SENTRUM: Oslo City er et av de best besøkte stedene i Oslo. 8

3 sentrene Tekst Bjørnhild Fjeld Foto Tore Fjeld La bilene kjøre i gågatene og gjør butikklokaler om til boliger, mener arkitekturlektor. Mange bruker mye energi på å kjempe mot at det bygges nye kjøpesentre. Men for mange norske byer er alternativene at man enten bygger kjøpesenter, eller at befolkningen reiser til nabobyen for å handle der. Uten kjøpesenter vil byen sitte igjen med «en Nille og en Rema 1000». Med kjøpesenter kan man trekke kunder til seg fra en større region, og på den måten skape mer liv og aktivitet, sier Peter Hemmersam. Han er universitetslektor ved Institutt for urbanisme og landskap ved AHO og har skrevet en doktoravhandling om kjøpesentre i by, basert på en undersøkelse av tre danske kjøpesentre. På jordet. Ønsket om å samle flest mulig butikker på ett sted, er ikke noe nytt fenomen. Det å dele byene inn i handlegater, bankgater, restaurantgater etc., har tradisjonelt vært betraktet som en praktisk og effektiv måte å organisere byens struktur på. Men utover 1980-tallet poppet kjøpesentrene opp på jorder i utkanten av byene. Gratis parkering, uavhengig av vær, og med mange butikker samlet på ett sted. Noen år etter begynte man å bygge kjøpesentre inne i selve byene, for å demme opp for handelslekkasje og hindre at butikkene flyktet fra sentrum. Måten man har gjort det på, kan være mer eller mindre vellykket, men totalt sett mener jeg at kjøpesentre i sentrum har gitt en positiv utvikling for stedene, sier Hemmersam. Hemmersam mener de norske gågatene i mange små og mellomstore byer har overlevd seg selv som institusjoner i bybildet. Poenget med gågatene var å skape liv og røre i byen og å skape sosiale møteplasser for innbyggerne. Men i takt med kjøpesentrenes fremvekst, har butikkene trukket seg ut fra gågatene og etterlatt seg en «spøkelsesby», der ingen bor, ingen handler og i hvert fall ingen vil gå etter mørkets frembrudd. Universitetslektoren advarer mot å tro Uten kjøpesenter vil byen sitte igjen med «en Nille og en Rema 1000». peter hemmersam at alt ville vært så mye bedre stilt uten kjøpesentre. For alternativet til kjøpesentre i en norsk småby, er ikke yrende gågateliv med små, hyggelige butikker der «alle kjenner alle». Alternativet er 9

4 DOKTORGRAD: Peter Hemmersam har skrevet doktoravhandlingen «Fra kjøpesenter til by». for mange byer at det ikke blir igjen butikker i byen. Boliggater. I stedet for å bruke tid og ressurser på å prøve å få butikker inn i tomme lokaler, har Hemmersam mer tro på å gjøre handlegater om til boliggater. Det er stor etterspørsel etter sentrumsnære boliger, også i små byer. Hvis det er boliger i sentrum, vil det også gjøre at man unngår at sentrum er folketomt etter butikkenes stengetid, påpeker han. Hemmersam mener myndighetene burde spille en mer aktiv rolle i forhold til byutvikling enn de gjør i dag. I stedet for bare å selge tomter til de som bygger kjøpesentre, burde de stille krav til utforming og til hvordan kjøpesenteret kan tilpasses den eksisterende infrastrukturen. Den nye forskriften fra miljøvernminister Erik Solheim om ikke å tillate nybygg av kjøpesentre over 3000 kvadratmeter, uten at man kan komme dit med kollektivtransport, er 10 noe han mener virker svært fornuftig. I drabantbyene i Groruddalen, for å ta et eksempel, burde kjøpesentrene tilknyttes T-banestasjonene, mener han. Faste gjester. Oslo City er Norges mest besøkte kjøpesenter, med 13 millioner mennesker innenfor dørene i Omsetningen var svimlende 1,7 milliarder kroner. Her møter vi 18-åringene Elisabeth Wingsternæs Arnesen og Anette Fjeldberg Rylund fra Oslo. De var ikke engang født da senteret åpnet dørene for første gang i 1988 og klarer ikke helt å forestille seg hvordan byen så ut i tiden før kjøpesentrenes inntogsmarsj. I dag skal de ikke handle noe spesielt, bare kikke litt. Anette har en bitteliten pose under armen, mens Elisabeth foreløpig er tomhendt. Det beste med kjøpesentre er at det alltid er noe nytt å se på, mener jentene, som har Ski Storsenter som sin favoritt. Det blir fort et par kjøpesenterbesøk i uken, men det er på langt nær hver gang de virkelig kjøper noe. Mange ganger er kjøpesenterbesøket like mye et påskudd for å treffe venner og familie. Hva synes dere om Oslo City? Det er et bra kjøpesenter, men det er litt dumt at det er så mange etasjer. Det er typisk at man kommer på at man har glemt å kjøpe noe i fjerde etasje, når man er nede i første, sier Elisabeth. Universitetslektor Peter Hemmersam mener at kjøpesentre i en by ivaretar mange funksjoner som er viktige for befolkningen. Hvor ellers kan du få skiftet bleier på barnet ditt, eller ammet? Eller gått på toalettet? Spør småbarnsfaren retorisk. Andre løsninger. Forsker og arkitekt Jon Guttu ved Norsk Institutt for Byog Regionforskning (NIBR) er ikke enig med Hemmersam om at kjøpesentre er det eneste saliggjørende for å bevare liv og røre i et bysentrum.

5 Jeg er enig i at det med offentlige funksjoner er viktig for at sentrum skal være attraktivt. Men det må ikke ligge i et kjøpesenter, det er fullt mulig å løse dette på en annen måte. Man kan for eksempel etablere et servicebygg med toaletter, bagasjeoppbevaring og resepsjonstjeneste. Man kan også tilby kulturtilbud som gjør det attraktivt for folk å besøke sentrum, mener han. Av to onder vil han foretrekke kjøpesentre som ligger inne i byene fremfor de som ligger utenfor bygrensen. Men han mener likevel at tradisjonelle handelsgater i sentrum er det beste. Dette blant annet av hensyn til lokale småbutikker, som gjerne ikke får plass, eller ikke har råd til å betale husleie i et kjøpesenter, der nesten alle butikkene tilhører store kjeder. Guttu er også tilhenger av å la handelen, og øvrig aktivitet i byen, foregå i det offentlige rom, der folk fritt kan bevege seg også etter butikkenes åpningstider. Offentlig rom. Men kjøpesentrene fyller flere behov enn de rent basale. Mange bruker kjøpesentre som en ren opplevelse og rekreasjon, det er ikke bare «fjortisjenter» som har shopping som hobby. Dessuten er alt under tak, det er lett å finne parkeringsplass, det finnes kafeer der du enkelt kan få kjøpt en matbit, og du kan få med deg barnevognen overalt. Noen bruker til og med kjøpesentre som mosjon. I USA selges det egne joggesko for folk som tilbringer dagene med å gå runde på runde i kjøpesentrene (mallercise). For at et kjøpesenter skal være kommersielt attraktivt, må det gi en følelse av at det er et offentlig rom. Et ideelt kjøpesenter har noe for mor (klær, vesker, sminke), noe for barna (leker) og noe for far (verktøy, dataspill). I tillegg kan man handle mat der, og det er offentlige virksomheter som Vinmonopolet og Posten, mener Hemmersam. Oslo City har alt dette og er også tilknyttet kollektivnettet. Men som de to 18-åringene vi snakker med, er PÅ SHOPPING: 18-åringene Elisabeth Wingsternæs Arnesen og Anette Fjeldberg Rylund fra Oslo er jevnlig på Oslo City. Hvor ellers kan du få skiftet bleier på barnet ditt, eller ammet? Eller gått på toalettet? peter hemmersham 11

6 DESIGN: Stadig flere kjøpesentre gjør som Steen & Strøm og bruker design aktivt som en konkurransefaktor. Hemmersam enig i at Oslo City har for mange etasjer til at det er «det perfekte kjøpesenter». I utlandet har de aller fleste store kjøpesentre butikkene på ett plan og kontorer eller boliger i etasjene over. Design og kvalitet. Et annet bysenter, som aldri kaller seg kjøpesenter i markedsføringen, er Steen og Strøms magasin like bak Stortinget. Når du kommer inn her, får du ikke den samme følelsen av at du entrer et offentlig rom, som på Oslo City. Steen og Strøm vil med sitt magasin tiltrekke seg en kundegruppe som har sans for design og kvalitet og har penger nok. Hvis noen «henger» på Steen og Strøm, er det heller blåhårede damer enn grønnhårede 17-åringer. Men et kjøpesenter er det like fullt, det er bare profilen som skiller seg ut. Hemmersam tror det i fremtiden vil bli enda mer vanlig å bruke design som en konkurransefaktor, slik Steen og Strøm har gjort. Det vil også komme flere spesialiserte kjøpesentre, som økologiske kjøpesentre, etniske kjøpesentre eller designkjøpesentre. For den tiden er forbi, da kjøpesentre var et oppsamlingssted for alt som var billig. Når vi skriver 2008 har kjøpesenteret blitt stedet alle handler, uavhengig av inntekt og sosial status, men alle går ikke nødvendigvis på samme senter. SOBER STIL: Steen & Strøm Magasin kaller seg aldri kjøpesenter i markedsføringen. Nye kjøpesenterregler Fra 1. juli i år trådte det i kraft en ny forskrift om kjøpesentre i Norge. Bestemmelsen innebærer at det i områder som ikke omfattes av godkjente fylkesplaner eller fylkesdelsplaner vil kjøpesentre større enn 3000 m² bruksareal ikke være tillatt før godkjent plan foreligger. Nye bygge- eller rammetillatelser kan ikke gis i strid med den rikspolitiske bestemmelsen. Fylkesmannen får myndighet til å håndheve bestemmelsen. Kjøpesentre i Norge - Norges første kjøpesenter, Sletten Shoppingsenter utenfor Bergen, åpnet dørene i 1964, med 19 butikker samlet under ett tak. I dag er Sandvika Storsenter Norges største kjøpesenter med 190 butikker og rundt tre milliarder i årlig omsetning. Kjøpesentermarkedet domineres av aktørene Thon-gruppen, som har eierandeler i 65 norske sentre og Steen & Strøm, som har 29 kjøpesentre. 12