Kart og plan. Vi skal innom: Elling Bollestad Ringsaker kommune og NKF byggesak. Kart og karttyper Litt om matrikkel Planer

Transkript

1 Kart og plan Elling Bollestad Ringsaker kommune og NKF byggesak Kart og karttyper Litt om matrikkel Planer Vi skal innom: Bunntekst 2 Begrepsavklaring kart 1.Basiskart: Analogt eller digitalt kart hvor naturgitte og menneskeskapte objekter og enkelte utvalgte tema i og over grunnen er inntegnet. 2.Situasjonskart: Basiskart hvor offentlige rammebetingelser for plan- og byggesaksbehandlingen er inntegnet eller vedheftet. 3.Situasjonsplan: Situasjonskart med det planlagte tiltaket inntegnet. 1

2 Kart på nett Basiskart Vanlig målestokk 1:1000 dvs. 1 cm = 1 meter Kartet viser hus (gule) Veger (grå) Eiendomsgrenser (røde) Vann- og avløpsledninger Ortofoto 2

3 SITUASJONSPLAN Minsteavstand til nabogrense Avstand til nabobebyggelse Møneretning Veggliv Takflate Avstand til høyspentlinje Tilknytning til vann og avløp Adkomst (plassering og høyde) Frisiktlinjer Minste avstand til senter vei Parkering og uteareal Terrengsnitt: Der tiltakets høydeplassering må vurderes i forhold til omkringliggende bebyggelse og/eller vei. Målebrev Et tinglyst dokument Viser koordinater for hjørnepunkter Inneholder både en tekstdel og et kart. 3

4 Ny matrikkellov Gjeldende fra j. januar Målebrev blir matrikkelbrev og vil inneholde opplysninger om eiendom, bygning og adresser. I tillegg heftelser og pålegg. Matrikkel Tidligere GAB register og eiendomskart utgjør matrikkelen. Matrikkel Nasjonalt register og informasjonssystem med data om landets grunneiendommer inkludert bygninger og adresser. Matrikkelen inneholder: Grunneiendommer og eiere Gårds- og bruksnummer, eventuelt feste- eller seksjonsnummer Eiers navn, fødselsnummer og bostedsadresse Etableringsdato, opprinnelse, bruksområde og areal Henvisning mellom eiendommer, adresser og bygninger Informasjon om adresser Gatenavn og husnummer 4

5 Matrikkel Beliggenhet i forhold til tett/spredt bebyggelse og poststed Grunnkrets, valgkrets og skolekrets Koordinat for eiendom, adresse og bygning(er) Informasjon om bygninger Bygningsnummer (unikt) med eventuelt løpenummer for tilbygg Byggherrens navn og adresse Bygningstype Byggeår, størrelse, antall etasjer, antall leiligheter og data om den enkelte leilighet, samt byggematerialer, vann- og kloakkordniger for bygg byggeanmeldt etter Kommuneplan med arealdel Arealplaner Reguleringsplan Bebyggelsesplan (Illustrasjonsplan, hvis kommunestyret har gjort vedtak om slik) Kommuneplankart 5

6 Kommuneplankart Viser politikernes ønsker for utvikling/status for de enkelte områder i kommunen. Kommuneplan og kommunedelplaner gir rammer for utarbeidelse reguleringsplaner og bebyggelsesplaner Gult boligområde Brunt Sentrumsområde Blått - Erverv Rødt Offentlig Lysgrønn LNF-område (Landbruk, natur og friluftsliv) Kommuneplan Tegnforklaring Senterområde Nåværende Boligområder Friområde Nåværende Offentlige bygninger Næring Kombinert formål 6

7 Reguleringsplan Gult boliger Grønt friområde Stripet blandet formål Fargene skal være i følge veileder fra MD (Miljøverndepartementet) Veileder T 1381 Reguleringsplan Bebyggelsesplan) Reguleringsplan Plankart for deler av et tettsted Gul og blå-stripete = blandet formål, forretning kontor og bolig Rødt og brunt = offentlig bygning, senterområde 7

8 Reguleringsplan - Plankart for fritidsboliger/hytteområde Punktplassering av fritidsbebyggelse Planen viser bindende plassering av bygninger, hvis ikke annet er angitt i bestemmelsene. Bebyggelsesplan Mer detaljert enn reguleringsplan Husplassering Mønehøyde for hus Høyde på veg Grått - veg-areal Gult - bolig Grønt felles lekeareal Planens dokumenter Plankartet og bestemmelsene er rettslig bindende Plankart og bestemmelser kan være tilstrekkelig for å gjengi planen Ofte er også planbeskrivelse og vedtak nødvendig for å gjengi planens intensjoner En komplett plan består av: plankart bestemmelser planbeskrivelse vedtak 8

9 Ny planlov fra 1. juli Plandelen av plan- og bygningsloven Nye plantyper Dispensasjoner Overgangsordninger To typer: Reguleringsplan Områderegulering brukes av kommunen der det er krav om slik plan i kommuneplanens arealdel, eller kommunen finner at det er behov for å gi mer detaljerte områdevise avklaringer av arealbruken. Detaljregulering brukes for å følge opp kommuneplanens arealdel og eventuelt etter krav fastsatt i en vedtatt områderegulering. 9