Nærøy kommune. Møteinnkalling. Administrasjonsutvalget Kommunestyresalen, Nærøy rådhus. Dato: Tidspunkt: 09:00

Transkript

1 Nærøy kommune Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Dato: Tidspunkt: 09:00 Administrasjonsutvalget Kommunestyresalen, Nærøy rådhus Søknad om permisjon med gyldig begrunnelse må rettes til utvalgsleder Steinar Aspli på telefon eller mobil , som eventuelt innvilger permisjon og sørger for innkalling av varamenn. Varamenn møter kun ved spesiell innkalling. Program for dagen: Administrasjonsutvalg Ordinært møte i formannskapet iht. sakliste Lunsj Ordinært møte i formannskapet iht. sakliste forts. Steinar Aspli utvalgsleder Eva Kristin Nubdal utvalgssekretær

2

3 Saksliste Utvalgssaksnr PS 1/19 Innhold Saker til behandling Delegasjonssaker personalutvalg 2018 f.o.m. sak 199/18 t.o.m sak 225/18 Lukket PS 2/19 RSD 1/19 RSD 2/19 Referatsaker delegerte vedtak Delegasjonssaksnr. 1/19 - slettet Vedtak om å avvente ansettelse av prosjektingeniør RSD 3/19 Remi A. Buvik Kristiansen - svar søknad om permisjon X RSD 4/19 Remi Kristiansen - svar på oppsigelse av stilling X RSD 5/19 Gry Anita Bjørnli Bøe - svar på søknad om permisjon X RSD 6/19 Gretha Arnøy Holm - svar på søknad om permisjon X RSD 7/19 Ingjerd Nordahl - svar på søknad om permisjon X RSD 8/19 Ann Katrin Nilsen - svar på søknad om permisjon X RSD 9/19 Berit Sofie Engelsen - svar på søknad om permisjon X RSD 10/19 Gretha Arnøy Holm - svar på oppsigelse av stilling X RSD 11/19 RSD 12/19 RSD 13/19 ***** ***** ***** - svar på søknad om lønnskompensasjon Siri Brækkan - vedtak om tilsetting i 100 % stilling som sykepleier ved helse- og sosialavdelingen Margareth Haug - vedtak om tilsetting i 40% stilling ved Nærøy legekontor RSD 14/19 Camilla Vågan - svar på henvendelse vedr. stilling X RSD 15/19 ***** ***** ***** - svar på anmodning om lønnsvurdering RSD 16/19 ***** ***** - svar på anmodning om lønnsvurdering X RSD 17/19 Delegasjonssaksnr. 17/19 - slettet RSD 18/19 Myra Finnestrand - svar på oppsigelse av stilling X RSD 19/19 Gullborg Kristiansen - svar på søknad om permisjon X RSD 20/19 RSD 21/19 RSD 22/19 Sandra Toftesund - vedtak om tilsetting som helsefagarbeider Linda Hellesø - vedtak om endring i fast stilling som sykepleier fom Mette Wagnhild - vedtak om tilsetting 73,18 % stilling som sykepleier - vikariat fom tom X X X

4 RSD 23/19 RSD 24/19 RSD 25/19 RSD 26/19 RSD 27/19 RSD 28/19 Marit Solum Andersen - svar på søknad om økonomisk støtte til videreutdanning Vedtak om tilsetting av assistent i 86% stilling ved Foldereid oppvekstsenter Alf Ebbe Andersen - svar på søknad om økonomisk støtte til videreutdanning Anne-Christin Trones - svar på søknad om økonomisk støtte til videreutdanning Delegasjonssaksnr. 27/19 - slettet Margareth Haug - svar på oppsigelse av deler av stilling RSD 29/19 ***** ***** - svar på anmodning om lønnsvurdering X X X X X PS 3/19 PS 4/19 PS 5/19 PS 6/19 Saker til behandling Etablering av 100% stilling kommunepsykolog Etablering av fysioterapiressurs 50% stilling fra og med Etablering av ergoterapeutressurs 80% fra og med Etablering av frisklivsveileder 100%stilling fra om med

5 Saker til behandling PS 1/19 Delegasjonssaker personalutvalg 2018 f.o.m. sak 199/18 t.o.m sak 225/18

6 Nærøy kommune Arkiv: 033 Saksmappe: 2008/ Saksbehandler: Eva Kristin Nubdal Dato: Saksframlegg Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 1/19 Administrasjonsutvalget Sak: Delegasjonssaker personalutvalg 2018 f.o.m. sak 199/18 t.o.m sak 225/18 Vedlegg: 1 Rapport delegasjonssaker personalutvalg 2018 f.o.m. sak 199/18 t.o.m sak 225/18 Bakgrunn Viser til vedlagte rapport over delegasjonssaker i personalutvalg behandlet i slutten av 2018, f.o.m. sak 199/18 t.o.m. sak 225/18. Rådmannens forslag til vedtak: Delegasjonssaker personalutvalg 2018, f.o.m. sak 199/18 t.o.m. sak 225/18, tas til orientering.

7 Delegerte vedtak Seleksjon: Utvalg: 5 - Delegasjonssaker personalutvalg, Utvalgssaksår: 2018 Rapport generert: Utvalg Løpenr Saksnr Type Dato Tittel Status Saksbehandler Lukket DPU 10650/ /18 DS Arnt Magne Opdal - vedtak om tilsetting i fast stilling J Ellen Engen X DPU 11008/ /18 DS Vedtak i personalutvalg- midlertidig tilsetting for gjennomføring av spesialpedagogisk tiltak i J Sølvi M. Iversen X barnehage 201/18 Delegasjonssaksnr. 201/18 - slettet DPU 11142/ /18 DS Martin Persian - svar på oppsigelse av stilling J Helga Bogen Størseth X DPU 11186/ /18 DS Tove Årvik - vedtak om tilsetting ved helse- og sosialavdelingen J Ellen Engen X DPU 11201/ /18 DS Julia Eilertsen - svar på søknad om permisjon J Siv Øren X DPU 11296/ /18 DS Helga Bogen Størseth - tilbud om fast ansettelse som enhetsleder Forebyggende enhet J Ellen Engen X DPU 11602/ /18 DS Vedtak om tilsetting av Fagleder bolig / Boligforvalter J Kurt Kristiansen DPU 11898/ /18 DS Vedtak om tilsetting i 100 % fast stilling som fagleder ved Fiskarbyen fom J Ellen Engen DPU 11906/ /18 DS Edny Foosnæs - svar på oppsigelse av stilling J Ellen Engen X DPU 11989/ /18 DS Anne-Sofie Pettersen - svar på søknad om permisjon J Siv Øren X DPU 11990/ /18 DS Camilla Eilertsen - svar på søknad om permisjon i deler av stilling J Siv Øren X DPU 11995/ /18 DS Solbjørg Helmersen - svar på oppsigelse av deler av stilling J Ellen Engen X DPU 12035/ /18 DS Leif Marius Trana - vedtak om tilsetting i 100 % fast stilling som kommunepsykolog J Helga Bogen Størseth DPU 12083/ /18 DS Trine Sørhaug - svar på søknad om permisjon J Siv Øren X DPU 12288/ /18 DS tilsetting i faste 100 % x 2 sykepleierstillinger ved NBBS 2 J Ellen Engen DPU 12633/ /18 DS ************ - svar på søknad om ny lønnsberegning J Ellen Engen X DPU 12808/ /18 DS Maren Kjærstad - svar på søknad om permisjon J Ellen Engen X DPU 12821/ /18 DS Bodil Finvold - svar på søknad om permisjon J Ellen Engen X DPU 12921/ /18 DS Remi Kristiansen - svar på oppsigelse av stilling J Ellen Engen X DPU 12926/ /18 DS Ida Arnøy - svar på søknad om permisjon J Ellen Engen X DPU 12877/ /18 DS Camilla Vågan - svar på endring av søknad om permisjon J Tone Lise Bøe X DPU 12963/ /18 DS Anne-Lene Fadnes Gregersen - svar på søknad om permisjon i deler av stilling J Helga Bogen Størseth X DPU 13021/ /18 DS ************ - svar på anmodning om lønnsvurdering J Ellen Engen X 223/18 Delegasjonssaksnr 223/18 - slettet DPU 13207/ /18 DS Vedtak om tilsetting 100 % fast stilling som pedagogisk leder ved Kolvereid barnehage J Siv Øren 225/18 Delegasjonssaksnr. 225/18 - slettet ephorte

8 PS 2/19 Referatsaker delegerte vedtak RSD 1/19 Delegasjonssaksnr. 1/19 - slettet RSD 2/19 Vedtak om å avvente ansettelse av prosjektingeniør RSD 3/19 Remi A. Buvik Kristiansen - svar søknad om permisjon RSD 4/19 Remi Kristiansen - svar på oppsigelse av stilling RSD 5/19 Gry Anita Bjørnli Bøe - svar på søknad om permisjon RSD 6/19 Gretha Arnøy Holm - svar på søknad om permisjon RSD 7/19 Ingjerd Nordahl - svar på søknad om permisjon RSD 8/19 Ann Katrin Nilsen - svar på søknad om permisjon RSD 9/19 Berit Sofie Engelsen - svar på søknad om permisjon RSD 10/19 Gretha Arnøy Holm - svar på oppsigelse av stilling RSD 11/19 ***** ***** ***** - svar på søknad om lønnskompensasjon RSD 12/19 Siri Brækkan - vedtak om tilsetting i 100 % stilling som sykepleier ved helse- og sosialavdelingen

9 RSD 13/19 Margareth Haug - vedtak om tilsetting i 40% stilling ved Nærøy legekontor RSD 14/19 Camilla Vågan - svar på henvendelse vedr. stilling RSD 15/19 ***** ***** ***** - svar på anmodning om lønnsvurdering RSD 16/19 ***** ***** - svar på anmodning om lønnsvurdering RSD 17/19 Delegasjonssaksnr. 17/19 - slettet RSD 18/19 Myra Finnestrand - svar på oppsigelse av stilling RSD 19/19 Gullborg Kristiansen - svar på søknad om permisjon RSD 20/19 Sandra Toftesund - vedtak om tilsetting som helsefagarbeider RSD 21/19 Linda Hellesø - vedtak om endring i fast stilling som sykepleier fom RSD 22/19 Mette Wagnhild - vedtak om tilsetting 73,18 % stilling som sykepleier - vikariat fom tom RSD 23/19 Marit Solum Andersen - svar på søknad om økonomisk støtte til videreutdanning RSD 24/19 Vedtak om tilsetting av assistent i 86% stilling ved Foldereid oppvekstsenter

10 RSD 25/19 Alf Ebbe Andersen - svar på søknad om økonomisk støtte til videreutdanning RSD 26/19 Anne-Christin Trones - svar på søknad om økonomisk støtte til videreutdanning RSD 27/19 Delegasjonssaksnr. 27/19 - slettet RSD 28/19 Margareth Haug - svar på oppsigelse av deler av stilling RSD 29/19 ***** ***** - svar på anmodning om lønnsvurdering Saker til behandling PS 3/19 Etablering av 100% stilling kommunepsykolog

11 Nærøy kommune Arkiv: 410 Saksmappe: 2019/31-1 Saksbehandler: Helga Bogen Størseth Dato: Saksframlegg Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 3/19 Administrasjonsutvalget Sak: Opprettelse av 100% stilling kommunepsykolog Vedlegg: 1 Organisering og arbeidsoppgaver kommunepsykolog Nærøy Kommune 2 Stillingsbeskrivelse psykolog Bakgrunn Stortinget vedtok 8. juni 2017 at alle kommuner innen 2020 skal ha psykolog som en del av kjernekompetansen i den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Staten har gitt føringer for innholdet i kommunepsykologstillingen, men kommunene står fritt i forhold til omfang eller organisering av psykologtjenesten i kommunene. Helse- og omsorgsdepartementet har satt følgende målsetting: Hovedmålet er å styrke kvalitet og kompetanse i det helhetlige og tverrfaglige kommunale arbeidet innen psykisk helse og rus, vold- og traumefeltet. Nærøy kommune skal vektlegge forebyggende og helsefremmede tiltak slik at befolkningen best mulig blir i stand til å ta ansvar for egen helse, og sin egen sosiale situasjon (J.fr. tekstdel til budsjett). Tidlig innsats mot gruppen barn og unge må vies særlig oppmerksomhet (J. fr. kommunal planstrategi ). Gode oppvekstsvilkår skal vektlegges for barn og unge i fremtidig planverk. Dette innebærer blant annet satsning på tidlig innsats, gode overganger og godt tverretatlig samarbeid. Den ble det ansatt psykolog i et prøveprosjekt med hovedfokus på forebyggende arbeid med barn og unge i aldersgruppen 0-26 år. Det ble søkt og innvilget tilskudd fra helsedirektoratet på stillingen. Det vil også bli søkt om tilskudd for 2019.Tilskuddet utgjør kr for full stilling pr. år. I 2020 vil midlene inngå i rammeoverføringen. Vurdering Det viste seg fort at kommunen hadde stor bruk for psykologkompetanse. Arbeidsoppgaver i perioden har vært samtaler barn, unge og voksne, veiledning og fagstøtte, samt undervisning av helsepersonell og andre samarbeidspartnere som barnehage, skole, PPT m.m. Viser til dokument utarbeidet angående: kommunepsykolog i Nærøy kommune organisering og arbeidsoppgaver (Vedlegg). I kommunestyret den ble det vedtatt opprettelse av fast 100% stilling som kommunepsykolog

12 Rådmannens forslag til vedtak: Det etableres 100% stilling som kommunepsykolog fom med delfinansiering av tilskuddsmidler. Stillingen er finansiert i budsjett 2019.

13 KOMMUNEPSYKOLOG I NÆRØY KOMMUNE ORGANISERING OG ARBEIDSOPPGAVER 1

14 1. Bakgrunn Stortinget vedtok 8. juni 2017 at alle kommuner innen 2020 skal ha psykolog som en del av kjernekompetansen i den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Det er innført en tilskuddsordning der kommunene kan søke om et tilskudd på kr ,- for en full stilling pr. år. I 2020 vil disse midlene inngå i rammeoverføringene. Staten har også gitt føringer for innholdet i kommunepsykologstillingene, en viser her til tildelingskriteriene for søknad om tilskudd. En viser også til Meld. St. 26 ( ) Fremtidens primærhelsetjeneste nærhet og helhet, kap. 22 Tjenester til personer med psykisk helse- og rusproblemer. Videre viser en til NAPHA (Nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsearbeid) sin erfaringsrapport: «Psykolog i kommunen en medspiller.» Staten har ikke gitt føringer for omfang eller organisering av psykologtjenesten i kommunene. Helse- og omsorgsdepartementet har satt følgende målsetting: Hovedmålet er å styrke kvalitet og kompetanse i det helhetlige og tverrfaglige kommunale arbeidet innen psykisk helse og rus, vold- og traumefeltet. Delmål: Bidra til forsterket rekruttering av psykologer og at kommunene ut fra lokale forhold benytter kompetansen: 1. i større grad til mer system- og samfunnsrettet arbeid. Plan- og utviklingsarbeid, veiledning og fagstøtte til øvrig personell/ tjenester inngår i dette arbeidet 2. I helsefremmende og forebyggende arbeid rettet mot individer, grupper og lokalmiljø 3. til lavterskel behandlings- og oppfølgingstilbud til enkeltmennesker, familier, pårørende og/eller grupper, herunder også utredning og diagnostisering 4. til utadrettet arbeid, hvor psykologen inngår i forpliktende tverrfaglig og/eller flerfaglig samarbeid, eksempelvis gjennom organisering i team eller samlokalisering med øvrig personell/tjenester. Kapitel 2 omhandler begrepet psykolog, kapitel 3 omhandler organiseringen, i kapitel 4 går en nærmere inn på delmålene. 2

15 2.Om begrepet psykolog Psykologi er både en profesjon og en fagretning. Universitetene i Bergen, Oslo, Tromsø og Trondheim tilbyr både profesjons og masterutdanning i psykologi. Begge programmene gir høyere akademisk kompetanse, men bare profesjonsstudiet gir rett til å bruke tittelen psykolog. Selv om psykologifaget er felles for de to, er masterstudiet og profesjonsstudiet to ulike utdannelser, med tilsvarende ulike karrieremuligheter. Profesjonsstudiet i psykologi er det eneste som gir grunnlag for autorisasjon som psykolog, rett til å ta mennesker i behandling. En psykolog med autorisasjon er enten utdannet ved en de av fire profesjonsstudiene i Norge, eller har fått godkjenning etter utdanning fra utenlandsk studie og med fullført og godkjent lisensperiode innen spesialisthelsetjenesten i Norge. Det er bestemt fra Helsedirektoratet at det kun er psykologer med godkjent norsk autorisasjon som kan rekrutteres til kommunepsykologstillinger. En autorisert psykolog er underlagt helsepersonell-lovgivningen. Fra 1.juli 2015 har psykologene også fått henvisningsrett til annet helsepersonell og til spesialisthelsetjenesten for psykisk helse og rus. Psykologer kan spesialisere seg innenfor ett eller flere fagområder, og blir da psykologspesialist. Spesialistutdanningen tar minimum fem år. Kombinasjon av praksis, veiledning, undervisning samt oppgaveskriving ender opp med godkjenning som spesialist innenfor enten voksen-, nevro-, rus-, samfunn-, eldre-, familie-, habilitering-, barn og ungdom-, arbeids-, eller organisasjonspsykologi. Psykologer har et selvstendig ansvar og en forsvarlighetsplikt til å rådføre seg med kollegaer vedr. fagetiske dilemmaer. Det er en sterk fagkultur innenfor psykologiprofesjonen at fagutvikling og profesjonsutvikling i vesentlig grad foregår via avtalte veiledningsprosesser med annen kompetent psykolog, aller helst psykologspesialist. 3

16 3.Organisering I en kommunebasert modell vil hver enkelt kommune tilsette sin kommunepsykolog i den stillingsstørrelse og med tilknytning til den avdeling som en finner hensiktsmessig. En slik plassering vil i stor grad være avhengig av den prosess som gjennomføres i kommunen angående fordeling av arbeidsoppgaver. Nærøy kommune har valgt å knytte psykologen til helse- og sosialavdelingen- forebyggende enhet. Psykologen skal ha kontor i tilknytning til helsestasjon. Nærmeste leder er enhetsleder for denne enheten. Nærøy kommune mener det er den organiseringen som best ivaretar stillingens mål og oppgaver. Kommunepsykologen vil i stor grad gå inn som en del av det lokale kommunale tjenesteapparatet. Tverrfaglig samarbeid i kommunen vil styrkes ved at kommunepsykologen vil være tett på fagmiljøene Kommunepsykologen er fysisk til stede i kommunen og dermed lettere tilgjengelig for lokale samarbeidsparter. Bedre lokalkunnskap og oversikt over lokale utfordringer og brukere/pasienter. Kommunepsykologen kan tilbys tilhørighet, arbeidsfellesskap, ett sted å høre hjemme. Kommunen står sterkere til å definere egen bruk av kommunepsykologen. Kommunepsykologen kan brukes som ressurs for andre kommuner/instanser ved behov uten å bli inhabil (jf. sakkyndigarbeid for barnevernet). Kommunepsykologen skal ha jevnlige veiledninger av psykologspesialist. Det kan være en utfordring å være eneste kommunepsykolog i kommunen Det kan også være en utfordring å starte som kommunepsykolog i en nyopprettet stilling i forhold til arbeidsoppgaver og begrensninger av dem. 4

17 4. Kommunepsykologens arbeidsområder 4.1 System- og samfunnsrettet arbeid Staten angir at kommunene i større grad skal bruke kommunepsykologens kompetanse til system- og samfunnsrettet arbeid. Det vises til to arbeidsfelt, plan- og utviklingsarbeid og veiledning / fagstøtte til øvrig personell/ tjenester Plan- og utviklingsarbeid Aktuelle arbeidsområder: a) Samfunnsdelen av kommuneplanen. Særlig aktuelt ved revidering av planprogram og kommuneplan hvert fjerde år. Kommunepsykologen vil sammen med folkehelsekoordinator og kommuneoverlege kunne gi innspill til dette planarbeidet. Dette arbeidet vil ofte være konsentrert i perioder. b) Tverrfaglig plan- og saksbehandling. Kommunepsykologen vil ivareta et psykososialt aspekt inn i tverrfaglig saks- og planarbeid. På denne måten vil kommunepsykologen fungere som støtte for planpersonell sammen med folkehelsekoordinator, kommuneoverlege, miljørettet helsevern. c) Sektorplaner og rutiner med tverrfaglig innhold Kommunepsykologen vil kunne gi et viktig bidrag ved utvikling av lokale planer og rutiner innen kommunens ulike fagområder. F.eks. når lokale læreplaner revideres og ny rammeplan for skole vedtas Miljøretta helsevern Dette omfatter trivsel og psykososialt miljø i barnehager og skoler, inkludert videregående skole, dette i samsvar med forskrift om miljørettet helsevern. I dette arbeidet vil kommunepsykologen kunne være en ledende drivkraft i samarbeid med miljøretta helsevern, skoler, barnehager, helsestasjon, skolehelsetjeneste og PPT. 4.2 Veiledning Veiledning og fagstøtte Når psykologen veileder andre, skal dette foregå én-til-én eller i gruppe, spontant eller planlagt. Eksempler på veiledning kan være veiledning av lærere, barnevern, ansatte i barnehage, innen psykisk helse og rus og ansatte i pleie- og omsorg. Mange fagfolk arbeider mye alene og det kan være viktig å få drøftet utfordringene og få en «second opinion» på tiltak. Veiledning kan dreie seg om veiledning på konkrete saker (brukere), men også på arbeidsprosess og profesjon. Dette gir trygghet i jobbrollen. Psykologen skal ikke gå inn i terapi overfor ansatte, men likevel vil faglig støtte og veiledning motvirke faglig stress og utbrenthet. 5

18 Når psykologen inntar en veilederrolle, og jobber «gjennom andre», så treffer han/hun bredere enn om vedkommende kun jobber med behandling av enkeltindivider. Særlig der psykologen skal dekke et bredt område, vil veiledning være en effektiv måte å utnytte psykologens ressurser på. Men veiledning kan ha mange former og kommunepsykologens rolle i en slik sammenheng må defineres nærmere sammen med de faggruppene som skal involveres i veiledningen. Det er behov for generell veiledning fra BUP. Det har vært vanskelig å få dette til, men staten kan ikke kan unndra seg sitt ansvar selv om kommunene ansetter kommunepsykolog. Kommunene skal ikke erstatte mangelfulle spesialisthelsetjenester, men det vil være ønskelig å få i gang kompenserende tiltak og særlig gjelder dette fagstøtte ved de alvorlige klientsakene. Det vil være viktig med klare linjer og avklarte rolle -og oppgavefordelinger mellom kommunepsykolog og BUP. 4.3 Helsefremmende og forebyggende arbeid Staten angir at kommunene i større grad skal bruke kommunepsykologens kompetanse til helsefremmende og forebyggende arbeid rettet mot individer, grupper og lokalmiljø. Nærøy kommune vil legge vekt på dette. Dette arbeidet kan betegnes på flere måter, som folkehelsearbeid, som helsefremmende arbeid og som primærforebyggende arbeid. Felles er at målgruppen er generell og målet er å styrke gruppers og enkeltindividers evne til å leve et godt og selvstendig liv der de mestrer hverdagens utfordringer Folkehelsearbeid i lokalmiljøet Barn og unge vil være kommunepsykologens fremste målgruppe, noe som er i tråd med de statlige føringer. Behovet for tidlig innsats overfor barn og unge er stort, og det er en utfordring å iverksette de riktige tiltakene siden en ofte også trenger et samlet familieperspektiv/tverrfaglig perspektiv for å finne de beste løsningene. Dette fokuset på barn og unge avgrenser i noen grad arbeidet opp mot folkehelsekoordinators arbeid som er rettet mot alle aldersgrupper. En kommunepsykolog vil dermed styrke og avlaste arbeidet til folkehelsekoordinator og bli en viktig samarbeidspart. Arbeidet vil være i tråd med den utarbeidede plan for Nærøy kommune der livskvalitet og trivsel skal vektlegges sterkere. Nærøy skal framstå med lokalmiljøer der det skal være godt å vokse opp og slik framstå som et alternativt valg for unge foreldre som ønsker å vektlegge bokvalitet Grupperettet forebyggende arbeid Psykiske lidelser og sosiale utfordringer har i mindre grad vært drivkraften for målrettet og systematisk forebygging. Både i forhold til tapt livskvalitet og i forhold til samfunnsøkonomi vet en imidlertid i dag at psykiske lidelser er det viktigste området for forebygging. 6

19 Nærøy kommune har egen handlingsplan for psykososialt arbeid i skolen der en målrettet går inn med tiltak for å styrke enkelte gruppers mestringsevne og trivsel. Barn og unge er den viktigste målgruppen for dette arbeidet. Ungdata-undersøkelsene viser at hver fjerde jente i tenårene sliter med psykiske vansker. Samfunnsmessig er det viktig å se dette behovet og sette inn tiltak som kan avhjelpe disse utfordringene. Andre eksempler er arbeidet for å hindre drop-outs og sosial isolasjon blant ungdom. Kommunepsykologen er en viktig ressurs for å styrke kompetansen i kommunens systematiske forebyggende arbeid rettet mot grupper. Det vil være naturlig at kommunepsykologen deltar i kommunens tverretatlige møter + tverrfaglige konsultasjonsmøter ute i barnehager og skoler eller ved bekymring om vold og seksuelle overgrep Individrettet forebyggende arbeid Kommunepsykologen skal ha et begrenset arbeid i det individrettede, forebyggende arbeid. Unntaket er der forebyggende tiltak går hånd i hånd med behandlingstiltak. I arbeidet rettet mot barn og unge som enkeltindivider, skal alltid nettverksarbeidet og familiearbeidet være en plattform for tilnærmingen. Kommunepsykologen kan ha en naturlig oppgave i å prioritere retning og hvilke tiltak som skal iverksettes ved drøfting i ansvarsgrupper etc. 4.4 Behandlings- og oppfølgingstilbud Staten angir at kommunene skal benytte kommunepsykologens kompetanse til lavterskel behandlings- og oppfølgingstilbud til enkeltmennesker, familier, pårørende og/eller grupper, herunder også utredning og diagnostisering. Dette gir nærhet til tjenestene og et nødvendig bakteppe for system- og samfunnsrettet arbeid, og for helsefremmende og forebyggende innsats Lavterskeltilbud Lavterskeltilbud kjennetegnes ifølge veilederen fra Helsedirektoratet ved at de: Gir direkte hjelp uten henvisning, ventetid eller lang saksbehandlingstid Kan oppsøkes av brukere uten betalingsevne Er tilgjengelig for alle Kan tilby tidlige og adekvate tiltak Kan være «los» videre i systemet for brukere, pårørende, familier mv. Inneholder personell med kompetanse til å oppfylle tjenestens formål Har åpningstid tilpasset målgruppene og formålet Har høy grad av brukerinvolvering og aksept for brukerens ønsker/behov Fremstår som et synlig, tydelig, hensiktsmessig og tillitsvekkende sted for innbyggerne I et forebyggende lavterskeltilbud er det viktig å prioritere brukere ut fra begynnende symptomer heller enn klar diagnostiserbar lidelse med rett på helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten (tidlig innsats). Et lavterskeltilbud betyr ikke at befolkningen skal ha «fri tilgang» til kommunepsykologen. Det er selve tjenesten som skal være en lavterskeltjeneste, men det er tjenesten selv som må fordele de faglige ressurser slik en finner det mest hensiktsmessig. 7

20 4.4.2 Behandling Kommunepsykologen tilfører kommunene kompetanse på normalpsykologien. Spesialisthelsetjenesten og til en viss grad det eksisterende psykiske helsearbeidet i kommunene arbeider med de psykiske sykdommene, psykopatologien. Kommunepsykologene skal ikke først og fremst behandle det syke, men fremme det friske og bidra til en avdramatisering av det normale livets utfordringer. Det er en utfordring å definere kommunepsykologens rolle så klart at ikke legetjenesten og andre instanser ser på kommunepsykologen som en mulig henvisningsinstans alternativt til spesialisthelsetjenesten. Kommunepsykologen vil kunne tilby en eller få samtaler for å kartlegge, normalisere, avklare hjelpebehov, evt. stille tentative diagnoser og gi råd om videre hjelp. Det kan også være behov for å følge en utredning av en brukere gjennom ulike instanser. I noen grad kan også kommune-psykologene gå inn i en avgrenset samtaleterapi med avgrenset forløp (f.eks. maks 5 samtaler). Det er lite ønskelig å binde kommunepsykologene til langvarige behandlingsopplegg slik en kjenner disse fra voksenpsykiatrien. Da vil arbeidstiden fort bli spist opp til noen få, krevende brukere. Et behandlingstilbud der kommunepsykologen inngår, vil måtte skje i et nært samarbeid med tilsatte i avdeling for psykisk helse og rus, koordinerende enhet, helsestasjon / skolehelsetjeneste og andre aktuelle samarbeidsparter. Kommunepsykologen kan gi faglig støtte der det røyner mest på og «gå sammen» med den andre fagpersonen et stykke av behandlingsveien. Kommunepsykologen kan støtte opp under nettverksarbeid som arbeidsmetode Oppfølging Kommunepsykologen vil være viktig for å følge overganger mellom sektorer og nivåer og på den måten sikre en faglig oppfølging. Et særlig fokus må ligge på barn og unge som pårørende til syke foreldre eller syke søsken. Kommunene har et stort behov for å systematisere arbeidet med oppfølging av barn og unge som pårørende, og kommunepsykologene kan her gi viktige bidrag. 4.5 Tverrfaglig og flerfaglig samarbeid Staten angir at kommunene skal bruke kommunepsykologens kompetanse til utadrettet arbeid, hvor psykologen inngår i forpliktende tverrfaglig og/eller flerfaglig samarbeid, eksempelvis gjennom organisering i team eller samlokalisering med øvrig personell/tjenester Definisjoner fra Helsedirektoratet Utadrettet arbeid forutsetter at psykologer i kommunen også arbeider aktivt oppsøkende og utenfor kontoret, enten det er i samarbeid med andre tjenester i kommunen, på andre arenaer med brukere og pasienter eller med arbeid rettet mot andre grupper (f. eks foreldre og andre pårørende). Tverrfaglig samarbeid forutsetter at flere yrkesgrupper med ulik fagbakgrunn går sammen om en oppgave. Det forutsettes at den enkelte yrkesgruppes kompetanse er tydelig og kjent for alle parter. De ulike yrkesgruppene kjenner grensene for sin egen kompetanse og må kunne 8

21 bruke og utfylle hverandre. Det er en arbeidsform som innebærer at ulike yrkesgrupper utfyller hverandre gjensidig for en mest mulig helhetlig tilnærming til brukernes behov. Flerfaglig samarbeid innebærer et samarbeid mellom flere faggrupper som jobber i en koordinert prosess og mot et felles mål, men som jobber parallelt med hverandre. De overskrider ikke faggrensene til andre faggrupper. Hver og en gjør sin jobb, de møtes og de rapporterer hvor langt de er kommet i jobben Samarbeid Arbeidet rettet mot barn og unge i kommunene kan være preget av en organisering med «silotenkning» der mange instanser arbeider hver for seg og i for liten grad arbeider både tverrfaglig og flerfaglig. Kommunepsykologene kan bidra til å avdempe denne utfordringen og medvirke til samarbeidsstrukturer der det kan legges til rette for tverrfaglig og/eller flerfaglig arbeid. Kommunepsykologen vil naturlig inngå i forpliktende tverrfaglig og tverrsektorielt samarbeid innad i kommunen, med bl.a koordinerende enhet, eksisterende samarbeidsteam og ansvarsgrupper. Når psykologen er synlig i et flerfaglig miljø, fremmer det også muligheten for spontan veiledning og bidrar til lav terskel for å ta kontakt. Det er samtidig viktig at kommunepsykologens rolle er definert i et systematisk tverrfaglig samarbeid slik at det er tydelig hvilke oppgaver det er hensiktsmessig at psykologen går inn i. Kommunepsykologen kan f.eks. bidra i evaluering av tiltak/vedtak, etiske refleksjoner og veiledning av tiltak og behandlingsforløp fra et psykologfaglig perspektiv. Kommunepsykologen vil også være et viktig bindeledd til samarbeidsparter utenfor kommunen, som BUP og voksenpsykiatrien, og det interkommunale samarbeidet mellom kommunene i Ytre Namdal Frisklivsarbeid Et område som blir pekt på som et naturlig område å bruke kommunepsykologen utover målgruppen barn og unge, er frisklivsarbeidet. Frisklivssentralene arbeider diagnoseuavhengig og skal kunne tilby motivasjonssamtaler for endring av livsstil eller livssituasjon. Kommunepsykologen kan bidra med mestrings- og endringskompetanse som er viktig i frisklivssentralen sitt arbeide med livsstilsendringer. 4.6 Nærøy Kommunes vektlegging av arbeidsoppgaver Kommunepsykologen skal ivareta et bredt spekter av arbeidsoppgaver som fordeler seg i de fem hovedgruppene: System- og samfunnsrettet arbeid (SSA), veiledning og fagstøtte (VEF), helsefremmende og forebyggende arbeid (HFA), lavterskel behandling og oppfølging (LBO) og tverrfaglig og flerfaglig samarbeid (TFS). Styringssignalet fra Helsedirektoratet er at alle de fem hovedarbeidsoppgavene skal ivaretas, men det blir opp til kommunen å vurdere vektingen og den samlede ressursinnsatsen kommunen har behov for. 9

22 Nærøy kommune har valgt å prioritere oppgavene slik: System og samfunnsrettet arbeid 5 % Veiledning/ fagstøtte til personell/tjenester i kommunen 25% Helsefremmende og forebyggende arbeid 25% Lavterskel behandlings- og oppfølgingstilbud15% Tverrfaglig og flerfaglig samarbeid 30% Oppgavefordelingen vil fortløpende bli evaluert. 10

23 Nærøy kommune Stillingsbeskrivelse GRUNNDATA Referanse (i org. planen) Kommunepsykolog Gyldig pr Hjemmel for stillingen Stillingstittel Kommunepsykolog 100% Avdeling Helse- og sosialavdelingen Type stilling (fast/prosjekt/annet) Midlertidig Tidsbegrensning (åremål) 6 mnd Nærmeste overordnede Enhetsleder forebyggende enhet HOVED OPPGAVER/ANSVARSOMRÅDE Et lavterskeltilbud med hovedmål å styrke de psykiske helsetjenestene til barn og unge i alderen 0-26 år Styrke kvalitet og kompetanse i det helhetlige og tverrfaglige kommunale arbeidet innen psykisk helse, rus, vold og traumefeltet slik at man kan iverksette tidlig innsats i forhold til barn og unge Bidra til fagutvikling med veiledning og undervisning av aktuelle faggrupper. Bidra til undervisning/ veiledning til barn og foreldre Har et selvstendig ansvar for sin yrkesmessige utførelse og opptreden, og at faget utøves i henhold til yrkesmessige retningslinjer, etiske normer og til enhver tid gjeldende lovverk Ansvar for å planlegge og prioritere arbeid i tråd med kommunens målsetting Har kjennskap til og reflektere over eget kompetanseområde Har taushetsplikt i henhold til helsepersonelloven kap5 21 Dokumentere i henhold til enhver tid gjeldene lover og forskrifter Bidra til godt psykososialt miljø internt og eksternt???? Ellen lurer på denne. Er lojal overfor vedtak og beslutninger som fattes Ansvar for å holde seg faglig oppdatert Vise omsorg og respekt for brukerens integritet og medbestemmelse Vise respekt for andre yrkesgrupper sin kompetanse

24 ARBEIDSOPPGAVER Oppgaver Kartlegge og iverksette tiltak direkte til barn og unge på et tidlig tidspunkt individuelt og/ eller i grupper. Utredning og korttidsbehandling i et tverrfaglig team med fokus på lavterskeltilbud rettet mot barn og unge Brobygger med spesialisthelsetjenesten og andre i kommunen og interkommunale tjenester som helsestasjon, frisklivsarbeid, psykisk helsearbeid, leger PPT, skoler, barnehager og barneverntjenesten, NAV og andre aktuelle samarbeidspartnere. Rettledning av foreldre og andre personer som står barnet/ ungdommen nært Bidra til kommunale planer og folkehelsearbeid Kurs/ internundervisning til andre faggrupper Veiledning til øvrig personell Være med på utvikling av Nærøys kommunes målsettinger Individuelle samtale med barn og unge Delta i utviklingsprosjekt Delta i ansvarsgrupper

25 MYNDIGHET/BESLUTNING Type beslutninger stillingsinnehaver selv treffer Type beslutninger som skal godkjennes på høyere nivå Fullmakter, jf. delegasjonsreglement Internt Eksternt SAMARBEIDE Helsestasjon, skole, barnehage, barnevern, PPT, rus/ psykiatri, legekontor, NAV, miljøtjenesten og andre som det er naturlig å samarbeide med. 2.linjetjetjenesten SPESIELT ANSVAR Hvor mye tid stillingsinnehaver skal bruke på ledelse Hvor mange rapporterer til stillingsinnehaver Spesialkompetanse Krav til utdanning Relevant praksis Andre kvalifikasjoner KVALIFIKASJONER Offentlig godkjent/ autorisasjon som psykolog eller psykologspesialist Gjerne spesialisering innen relevant retning, og/ eller erfaring med arbeid med barn og unge Må kunne arbeide selvstendig og i team God på samarbeid og kommunikasjon Kreativ og engasjert fagperson som tar initiativ og ansvar STILLINGSBESKRIVELSEN ER VEDTATT I PERSONALUTVALG Dato Sak nr. Underskrift

26 Nærøy kommune Arkiv: 410 Saksmappe: 2019/31-2 Saksbehandler: Helga Bogen Størseth Dato: Saksframlegg Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 4/19 Administrasjonsutvalget Sak: Etablering av fysioterapiressurs fom Vedlegg: 1 Stillingsbeskrivelse - fysioterapeut Bakgrunn Nærøy kommune skal vektlegge forebyggende og helsefremmede tiltak slik at befolkningen best mulig er i stand til å ta ansvar for egen helse og sin egen sosiale situasjon. Befolkningen skal sikres nødvendig tjenester når behov oppstår. Helse og omsorgstjenesten må jobbe mer helhetlig, koordinert og tverrfaglig. Samarbeid med brukere og dialog med andre aktører må bedres. Et samlet tjenestetilbud skal ivareta forebygging, tidlig diagnostisering, systematisk oppfølging og behandling, og rehabilitering. Både som arbeidsgiver, tjenesteutøver og samfunnsaktør må hovedfokus må være helsefremmede og forebyggende oppgaver. I kommunens forebyggende arbeid blir hverdagsmestring og -rehabilitering vektlagt. Tiltak allerede i barnehage- og barneskolealder er mest effektiv, også for å hindre at folk faller utenfor arbeidslivet. Barns levevilkår er en indikator for muligheter i voksenlivet. Vurdering På bakgrunn av tidlig innsats, forebyggende og helsefremmende tiltak i alle aldersgrupper ses det behov for en økning av fysioterapiressursen i kommunen. Det ble i februar 2018 startet et prosjekt med hverdagsrehabilitering, og i den forbindelse ble fysioterapitjenesten styrket med 50% stilling som primært jobbet med forebyggende tiltak for ulike aldersgrupper. Dette har gitt positive resultater og foreslås videreført. Stillingen er underlagt forebyggende enhet- helse. Rådmannens forslag til vedtak: Fysioterapiressursen etableres som en fast stilling i 50% f.o.m Stillingsprosenten er finansiert gjennom vedtatt budsjett 2019.

27 Nærøy kommune Stillingsbeskrivelse GRUNNDATA Referanse (i org. planen) Fysioterapeut Gyldig pr Hjemmel for stillingen Stillingstittel Fysioterapeut 100 % Avdeling Helse og sosialavdeling Type stilling (fast/prosjekt/annet) Fast Tidsbegrensning (åremål) Nærmeste overordnede Enhetsleder Forebyggende enhet HOVEDOPPGAVE/ANSVARSOMRÅDE Kartlegge behov for fysioterapi, prioritere og iverksette tiltak som sikrer brukerne oppfølging Ansvar overfor brukere som trenger fysioterapi / rehabilitering ved NBBS, åpen omsorg og forebyggende helsearbeid overfor barn / unge Ansvar for å planlegge og prioritere eget arbeid i tråd med kommunens målsetting. Medansvar for å planlegge og tilrettelegge overganger fra spesialisthelsetjenesten til hjem eller andre boformer (i samarbeid med brukerkontor) Har et selvstendig ansvar for sin yrkesmessige utførelse og opptreden, og at faget utøves i henhold til yrkesetiske retningslinjer, etiske normer og til enhver tid gjeldende lovverk Har ansvar for at faglig arbeid og tiltak utføres i overensstemmelse med avdelingens vedtatte mål og retningslinjer. Har kjennskap til og reflektere over eget kompetanseområde Bidrar til tverrfaglig samarbeid, men kan også jobbe selvstendig. Har taushetsplikt i henhold til helsepersonelloven kap Dokumenterer i henhold til enhver tid gjeldende lover og forskrifter. Undervisning- og veiledningsansvar overfor brukere, pårørende, hjelpepleiere/omsorgsarbeidere/helsefagarbeidere, studenter, lærlinger og assistenter. Bidrar til et godt psykososialt arbeidsmiljø Er med på å skape et godt samarbeid med bruker og pårørende Er lojal overfor vedtak og beslutninger som fattes Har ansvar for å være med på utvikling av Nærøy kommunes målsettinger Har ansvar for å holde seg faglig oppdatert. Viser omsorg og respekt for brukerens integritet og medbestemmelse.

28 ARBEIDSOPPGAVER Vurdering, veiledning og oppfølging av brukere ved NBBS / åpen omsorg som trenger rehabilitering, kartlegge rehabiliteringspotensiale slik at brukeren blir mest mulig selvstendig i hverdagen Bidra til innføring av hverdagsmestring som tankesett Medansvar for å vurdere rehabiliteringspotensiale ved å ta utgangspunkt i brukerens egne muligheter og støtte den enkeltes motivasjon og evner. Har ansvar for at tjenesten utøves i samsvar med vedtak og skal ved endring i tjenestebehov bidra til at bruker får fattet nye vedtak Veileder og medansvar for tekniske hjelpemidler, søknader og oppfølging både i institusjon og åpen omsorg Utarbeide retningslinjer for rehabilitering ved rehabiliteringsavdeling, sørge for at retningslinjer tas i bruk Undervisning og veiledning av personale ved NBBS og åpen omsorg, både på generelle tema og på enkeltbrukere Delta på inntaksmøter ved behov Forebyggende helsearbeid for barn og unge, veiledning og rådgivende tjeneste overfor ansatte i barnehage / skole Foreta hjemmebesøk / oppfølging av brukere som skal utskrives fra NBBS, Namdal Rehabilitering 2. linjetjenesten, samt hjemmeboende Poliklinisk arbeid med brukere som er egenandelsbasert Deltar i utarbeidelse av og holder seg oppdatert innen kvalitetssikring, HMS og internkontroll Delta i utviklingsprosjekt Internt Eksternt SAMARBEIDE Enhetsledere, leger, fysioterapeuter, ergoterapeuter, sykepleiere, helsefagarbeidere, ufaglærte, studenter, lærlinger, pårørende 2. linjetjenesten, Namdal rehabilitering, hjelpemiddelsentralen Krav til utdanning Relevant praksis KVALIFIKASJONER Autorisert fysioterapeut, gjerne med videreutdanning i hverdagsrehabilitering, barn/unge Erfaring innen hverdagsrehabilitering, habilitering og forebyggende arbeid. Gode relasjons og kommunikasjonsferdigheter STILLINGSBESKRIVELSEN ER VEDTATT I PERSONALUTVALG Dato Sak nr. Underskrift Helse- og sosialsjef Marit Pedersen Fellestillitsvalgt Helen K. Lauten Rådgiver Ellen Engen

29

30 Nærøy kommune Arkiv: 410 Saksmappe: 2019/31-4 Saksbehandler: Helga Bogen Størseth Dato: Saksframlegg Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 5/19 Administrasjonsutvalget Sak: Etablering av ergoterapeutressurs 80% fra og med Vurdering Nærøy kommune skal vektlegge forebyggende og helsefremmede tiltak slik at befolkningen best mulig er i stand til å ta ansvar for egen helse og sin egen sosiale situasjon. Befolkningen skal sikres nødvendig tjenester når behov oppstår. Helse og omsorgstjenesten må jobbe mer helhetlig, koordinert og tverrfaglig. Samarbeid med brukere og dialog med andre aktører må bedres. Et samlet tjenestetilbud skal ivareta forebygging, tidlig diagnostisering, systematisk oppfølging og behandling, og rehabilitering. Både som arbeidsgiver, tjenesteutøver og samfunnsaktør må hovedfokus må være helsefremmede og forebyggende oppgaver. I kommunens forebyggende arbeid blir hverdagsmestring og -rehabilitering vektlagt. Tiltak allerede i barnehage- og barneskolealder er mest effektiv, også for å hindre at folk faller utenfor arbeidslivet. Barns levevilkår er en indikator for muligheter i voksenlivet. Vurdering På bakgrunn av tidlig innsats, forebyggende og helsefremmende tiltak i alle aldersgrupper ses det behov for en økning av ergoterapeutressursen i kommunen med 20% stilling. Stillingen er underlagt forebyggende enhet- helse. Rådmannens forslag til vedtak: Ergoterapitjenesten etableres som en fast stilling i 80% stilling f.o.m Stillingsprosenten er finansiert gjennom vedtatt budsjett 2019.

31 Nærøy kommune Arkiv: 410 Saksmappe: 2019/31-3 Saksbehandler: Helga Bogen Størseth Dato: Saksframlegg Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 6/19 Administrasjonsutvalget Sak: Etablering av frisklivsveileder 100% stilling fra om med Bakgrunn Kommunen sine utfordringer innen helse- og omsorg gjenspeiler de nasjonale samfunnsutfordringene. Hovedpunktene her er sosiale ulikheter, livstil og levevilkår. Kommunen har en høy andel uføre og sosialhjelpsmottakere, samt levevaneutfordringer som bl.a. fremkommer ved økte livsstilsykdommer, eks diabetes type 2. Inntekt, arbeid og utdanning er avgjørende bakenforliggende faktorer som påvirker befolkningens livstil, levevaner og fordeling av helse i befolkningen. Nærøy kommune skal vektlegge forebyggende og helsefremmede tiltak slik at befolkningen best mulig er i stand til å ta ansvar for egen helse og sin egen sosiale situasjon. Befolkningen skal sikres nødvendig tjenester når behov oppstår. Helse- og omsorgstjenesten må jobbe mer helhetlig, koordinert og tverrfaglig. Samarbeid med brukere og dialog med andre aktører må bedres. Et samlet tjenestetilbud skal ivareta forebygging, tidlig diagnostisering, systematisk oppfølging og behandling, og rehabilitering. Både som arbeidsgiver, tjenesteutøver og samfunnsaktør må hovedfokus må være helsefremmede og forebyggende oppgaver. I kommunens forebyggende arbeid blir hverdagsmestring og -rehabilitering vektlagt. Tiltak allerede i barnehage- og barneskolealder er mest effektiv, også for å hindre at folk faller utenfor arbeidslivet. Barns levevilkår er en indikator for muligheter i voksenlivet. Vurdering På bakgrunn av tidlig innsats, forebyggende og helsefremmende tiltak i alle aldersgrupper ses det behov for en økning av resursen som frisklivsveileder i kommunen. Det ble i midten av september 2017 startet opp et prosjekt med frisklivsveileder ved frisklivsentralen finansiert med tilskuddsmidler. I første omgang var tilbudet til voksne, men man så etterhvert behovet for å gi tilbud til hele familien. Dette ble iverksatt i 2018 og har gitt positive resultater og foreslås videreført.

32 I tekstdel for budsjett 2019 er en målsetting å fortsette å styrke frisklivsentralen med å tilby tjenester for innbyggere også under 18 år, spesielt med tanke på overvekt. Stillingen er underlagt forebyggende enhet- helse. Rådmannens forslag til vedtak: Frisklivsveileder etableres som en fast stilling i 100% f.o.m Stillingsprosenten er finansiert gjennom vedtatt budsjett 2019.