Frivillighet etter museumsreformen Profesjonalisering og deltakelse

Transkript

1 Frivillighet etter museumsreformen Profesjonalisering og deltakelse Masteroppgave i museologi Institutt for kulturstudier og orientalske språk Vår 2016 Sigrid Tveiten Roholdt

2 DET ARBEID TI TUSENER GJØR UEGENNYTTIG OG UBETALT, ÅR ET TER ÅR, GJØR OSS TIL EN SIVILISASJON - DET GJØR OSS TIL ET VELFUNGERENDE KOLLEKTIV, DET GJØR OSS TIL ET VARMT OG BÆREKRAFTIG SAMFUNN. FRIVILLIGHET SKAPER MANGFOLD, DEN UTFORDRER OG GJØR EN FORSKJELL I VÅRE LIV. FRIVILLIGHET ER IDENTITETSKAPNING, FREMMER HELSE, BYGGER DEMOKRATI, DET ER BEREDSKAP OG DET ER KUNNSKAP- OG KULTURFORMIDLING. FRIVILLIG ARBEID DANNER DET LAPPETEPPET AV RELASJONER SOM BINDER MENNESKER TIL HVERANDRE OG GIR LIVET MENING. TO R H I L D W I D V E Y I S I N Å P N I N G S TA L E P Å N O RS K E M U S E U M S V E N N E RS F O R B U N DS Å R S M ØT E. N O RS K T E K N I S K M U S E U M, 1 3. S E P T E M B E R 2014

3

4 Profesjonalisering gjennom museumsreformen Reformens formål: Styrke fagligheten og å sikre mer effektiv utnyttelse av kompetanse og ressurser ved å slå mindre museer sammen i større konsoliderte enheter. Gjennom profesjonalisering av museene «skape sterkere museumsfaglige institusjoner som kan gå aktivt inn i de mange utfordringene i museenes samfunnsrolle» (St. melding 49, Framtidas museum.) Konsolideringer: Mellom ble antall museumsenheter i Norge redusert fra over 300 til 85. Førte til endring i organisering og eierstruktur hos mange museer som tidligere hadde vært eid av foreninger, stiftelser og lag. Reformen førte flere steder til konflikter og uro, frykt for at museene skulle miste sin lokale forankring og at det frivillige engasjementet skulle reduseres, på tross av at reformen også skulle «bevare og styrkja lokalt engasjement og deltaking i kulturvernet»

5 Hva er deltakelse? Kulturopplevelse? Opplevelse av fellesskap? Makt og påvirkning? Nina Simon: Contribution Collaboration Co-creating Hosting

6 Hvem er de, hva vil de, og hvordan er de organisert? Venneforeninger Andre grupper/klubber/foreninger Enkeltstående frivillige Eldre, gjerne pensjonister Høyt utdannede Engasjerte Motivasjon: Sosialisere, være til nytte, gjøre noe meningsfullt

7 Frivillig, demokratisk forening med et styre og generalforsamling, vedtekter. Støtter museet økonomisk, gjennom dugnadsarbeid, frivillig arbeid, markedsføring, annet. Motivasjoner for medlemskap: Støtte museet, spesialinteresse, sosialt, medlemsfordeler Hva er en venneforening?

8 Nasjonalmuseet Kunstindustrimuseet i Oslo Vedtatt konsolidert år 2000 (Nasjonalgalleriet, Kunstindustrimuseet, Arkitekturmuseet, Museet for samtidskunst) Fire venneforeninger ved konsolidering med 1000 medlemmer totalt Ønske om sammenslåing av venneforeninger Årsmelding 2014: Nasjonalmuseets Venner en museumsstyrt medlemsordning

9

10 Venneforeningen: medlemmenes hovedmotivasjoner er interesse for kunsthåndverk og design, og et ønske om å møte likesinnede. Samtidig: 75% av medlemmene passive medlemmer (motivasjon: medlemsfordeler) Dorenfeldt om museets argumenter for nedleggelse av venneforeningen: Medlemmene var «for få, for gamle og at vi bodde på Oslo Vest». Men «foreningen har aldri diskriminert noen». Nasjonalmuseets strategidokument : «Styrke kunnskapen om publikum», «Ta med nåværende og nytt publikum på veien til det nye Nasjonalmuseet» Publikumsrapport: «Publikum hvem, hva, hvorfor? Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design»: «ett av flere tiltak for å profesjonalisere publikumsarbeidet ved Nasjonalmuseet» Utfordring: Publikum. (74%) Høyt utdannet. 3% ikkevestlige. 1% hadde fått informasjon om museet gjennom venneforeninger. Venneforeningens verdi publikumsutvikling? V&A, Tate Modern, Astrup F. Henie Onstad, Kode, Munch.

11 Sverresborg Trøndelag Folkemuseum (MiST) Konsolidert inn I MiST : Aktive Venner I samarbeid med venneforeningen Ønske fra museet om mer frivillighet på museet Frivillige arbeidsgrupper ledet av ansatte Hagegruppe, bakegruppe, fotoregistrering, landskapspleie, m.fl.

12 Organisering Alle frivillige grupper har en kontaktperson blant ansatte Avtale med venneforeningen om gratis medlemskap for frivillige Opprettelse av tre ulike typer frivillige arbeidsgrupper: Grupper med foreningstilknytning, grupper med fagbakgrunn, grupper for alle.

13 Profesjonalisering av museenes forhold til frivillighet gjennom forskning og utviklingsprosjekter 2012: Ann-Siri Hegseth Garberg: Frivillige i friluftsmuseer 2014: Håndbok: Ledelse av frivillige i friluftsmuseer - Etter britisk modell Medvirkningsprosjekt: Medvirkning gjennom frivillighet Restaurering og innredning av Løveapoteket, etablering av apotekerhage. Samarbeid mellom museumsansatte, Hagegruppa og gruppe med fagbakgrunn (farmasøyter) Mål: «inkludere eldre mennesker i museumsarbeid», «delta i samfunnet og være til nytte og fortsatt bidra med kunnskap og arbeidskraft» Frivillighet som eget publikumssegment Aktive sosiale nettverk som rekrutterer publikum

14 Synet på frivilligheten Nasjonalmuseet: Deltakelse i bred forstand lavere terskel, nye publikumsgrupper. Contribution/Non-participation? Sverresborg: Relasjonsmarkedsføring rettet mot spesifikk gruppe, frivillighet som medvirkning. Co- Creation men for de få? I begge tilfeller: Publikumsutvikling og relasjonsmarkedsføring. Frivillighetens økonomiske verdi har mindre betydning. Frivillighetens verdi er sosial.