Disputaser og gjennomstrømning i doktorgradsutdanningen ved UiS i 2018

Transkript

1 Universitetet i Stavanger Styret ved Universitetet i Stavanger US 2/19 Disputaser og gjennomstrømning i doktorgradsutdanningen ved UiS i 218 Saksnr.: 17/ Saksansvarlig: Troels Gyde Jacobsen, forskningsdirektør Møtedag: Informasjonsansvarlig: Troels Gyde Jacobsen, forskningsdirektør Saken gjelder: Universitetsstyret har i sak US 1/15 uttrykt ønske om å få forelagt en årlig sak som orienterer om disputaser avlagt i det foregående året. Denne saken vil gi et detaljert og tallbasert bilde av hvordan resultatene for 218 føyer seg inn i de senere års utvikling og hvilke trender som lar seg avlede av dette. Gjennomstrømning er en av Kunnskapsdepartementets kvantitative styringsparametere for ph.d.-utdanningen, og saken fokuserer derfor også på institusjonens gjennomstrømning. Resultater for 218 UiS fortsatte i 218 å øke antall disputaser kontinuerlig. Det var totalt 5 avlagte doktorgrader, to flere enn i 217. I tillegg var det to uteksaminerte kandidater på Programmet for kunstnerisk utviklingsarbeid (PKU). Programmet leder ikke fram til en doktorgrad, men er sidestilt doktorgraden og gir førsteamanuensiskompetanse. Gjennomstrømningsandelen i 218 (KDs styringsparameter) er på 3,49 prosent for hele institusjonen. Til tross for et økende antall disputaser er andelen nesten lik som i 217 (3,8 prosent), noe som bl.a. skyldes at årskullet 2, som ligger til grunn for beregningen, var særlig stort. 39 av totalt 5 kandidater i dette kullet avla graden innen 218. Andelen etter fakultet vil være som følger: 28, prosent for UH, 4,4 prosent for SV/HV og 8, prosent for TN. 34 prosent av kandidatene var eksternfinansierte, der andelen NFR-finansierte utgjorde prosent og andre eksterne kilder (privat eller offentlig sektor) 22 prosent. av kandidatene som avla doktorgrad var kvinner, noe som tilsvarer en andel på prosent. Det er det første året at så mange kvinner har avlagt doktorgraden på UiS. 1 av kandidatene tok et forskningsopphold, på tre måneder eller lenger, ved en utenlandsk institusjon. Dette tilsvarer en andel på 32 prosent, som er en betydelig økning fra 21,7 prosent i 217. I Charter & Code Action Plan har UiS forpliktet seg til å øke andelen ph.d.-kandidater som tar utenlandsopphold til 35 prosent. Gjennomføringstiden er i gjennomsnittet fortsatt for høy og ligger langt over de tre år normert nettotid for forskerutdanningen. For hele UiS er resultatet for 218: 5,15 (brutto) og 4, (netto). Gjennomsnittsalder ved oppstart og disputas er fremdeles høy sammenlignet med andre europeiske land og har i 218 steget litt til hhv. 35 år og 4 år, mot 33 år og 38 år i 217. Den artikkel-baserte avhandlingen blir stadig oftere brukt som den vanlige publikasjonstypen i doktorgradsutdanningen: 8 prosent av kandidatene skrev en avhandling som var basert på artikler, mens 14 prosent skrev en monografi. 15 av kandidatene ( prosent) som ble uteksaminert i 218, var ikke-norske statsborgere. Forslag til vedtak: Styret tar saken om disputaser og gjennomstrømning i doktorgradsutdanningen ved UiS i 218 til orientering. Stavanger, 19. februar 219 Ole Ringdal universitetsdirektør Dokumentet er elektronisk godkjent Side 1/8

2 US 2/19 Disputaser og gjennomstrømning i doktorgradsutdanningen ved UiS i 218 Saken gjelder: Universitetsstyret har i sak US 1/15 uttrykt ønske om å få forelagt en årlig sak som orienterer om disputaser avlagt i det foregående året. Denne saken vil gi et detaljert og tallbasert bilde av hvordan resultatene for 218 føyer seg inn i de senere års utvikling og hvilke trender som lar seg avlede av dette. Gjennomstrømning er en av Kunnskapsdepartementets kvantitative styringsparametere for ph.d.-utdanningen, og saken fokuserer derfor også på institusjonens gjennomstrømning. 1. Resultater for 218 UiS fortsatte i 218 å øke antall disputaser kontinuerlig. Det var totalt 5 avlagte doktorgrader, to flere enn i 217. I tillegg var det to uteksaminerte kandidater på Programmet for kunstnerisk utviklingsarbeid (PKU). Programmet leder ikke fram til en doktorgrad, men er sidestilt doktorgraden og gir førsteamanuensiskompetanse. Gjennomstrømningsandelen i 218 (KDs styringsparameter) er på 3,49 prosent for hele institusjonen. Til tross for et økende antall disputaser er andelen nesten lik som i 217 (3,8 prosent), noe som bl.a. skyldes at årskullet 2, som ligger til grunn for beregningen, var særlig stort. 39 av totalt 5 kandidater i dette kullet avla graden innen 218. Andelen etter fakultet vil være som følger: 28, prosent for UH, 4,4 prosent for SV/HV og 8, prosent for TN. 34 prosent av kandidatene var eksternfinansierte, der andelen NFR-finansierte utgjorde prosent og andre eksterne kilder (privat eller offentlig sektor) 22 prosent. av kandidatene som avla doktorgrad var kvinner, noe som tilsvarer en andel på prosent. Det er det første året at så mange kvinner har avlagt doktorgraden på UiS. 1 av kandidatene tok et forskningsopphold, på tre måneder eller lenger, ved en utenlandsk institusjon. Dette tilsvarer en andel på 32 prosent som er en betydelig økning fra 21,7 prosent i 217. I Charter & Code Action Plan har UiS forpliktet seg til å øke andelen ph.d.-kandidater som tar utenlandsopphold til 35 prosent. Gjennomføringstiden er i gjennomsnittet fortsatt for høy og ligger langt over de tre år normert nettotid for forskerutdanningen. For hele UiS er resultatet for 218: 5,15 (brutto) og 4, (netto). Gjennomsnittsalder ved oppstart og disputas er fremdeles høy sammenlignet med andre europeiske land og har i 218 steget litt til hhv. 35 år og 4 år, mot 33 år og 38 år i 217. Den artikkel-baserte avhandlingen blir stadig oftere brukt som den vanlige publikasjonstypen i doktorgradsutdanningen: 8 prosent av kandidatene skrev en avhandling som var basert på artikler, mens 14 prosent skrev en monografi. 15 av kandidatene ( prosent) som ble uteksaminert i 218, var ikke-norske statsborgere. 2. Disputaser Antall avlagte doktorgrader ved UiS har økt ytterligere og ligger nå på 5, mot 48 i 217. I lys av den store veksten av doktorgradssamfunnet i årene mellom 211 og 214 (se figur 5) kunne en likevel forventet at antall disputaser skulle økt mer. Dette tyder på at det er en god del kandidater som ikke fullfører innen normert tid. Denne antagelsen blir også støttet av at resultatene for gjennomføringstiden i 218 i gjennomsnittet ligger på 5,15 år brutto (se også kap. 3). Videre var det to kandidater som har fullført stipendiatprogrammet i kunstnerisk utviklingsarbeid som er sidestilt med doktorgraden og gir førsteamanuensiskompetanse. Totalantall avlagte doktorgrader i 218 brutt ned på fakultet viser en stor oppgang på UH fra 8 til uteksaminerte kandidater. TN er gått noe ned, og på SV ble 8 doktorgrader avlagt, dette er 5 mindre enn året før, noe som skyldes at kandidater innen helse og medisin nå disputerer på HV som har fått opprettet et eget ph.d.-studium (se figur 1). Side 2/8

3 Figur 1 Disputaser ved UiS etter fakultet (2-218) UH SV TN HV Kilde: DBH Ph.d.-kandidatenes mobilitet Andelen av ph.d.-kandidater som tok utenlandsopphold har økt betraktelig med 32 prosent i 218 mot 21,7 prosent i 217. Ifølge universitetets ph.d.-forskrift skal en ph.d.-kandidat tilbringe minst tre måneder av studietiden ved en anerkjent utenlandsk utdannings- eller forskningsinstitusjon ( 9). Videre har UiS forpliktet seg i Charter & Code Action Plan til å øke andelen av ph.d.-kandidater som tar utenlandsopphold under sitt løp til 35 prosent innen 218. Det er flere tiltak på plass for å øke andelen videre: UiS har en egen stipendordning for ph.d.-mobilitet som gir støtte til utenlandsopphold med tre måneder varighet, i tråd med NFR sine bevilgningssatser for enkeltforskere. Denne ordningen ble revidert i 218 med tanke på enklere søknadsprosedyrer og muligheten til å dele oppholdet i kortere perioder som til sammen gir minst 3 måneder (jf. FU-sak 18/18). En slik oppdeling kan senke terskelen for de kandidater som på grunn av familiære omstendigheter ikke kan reise ut tre måneder i strekk. Kandidater finansiert av NFR skal søke NFR om utenlandsstipend. Det er stor innvilgningsrate. Informasjonstilbudet på nettet er blitt utvidet og forbedret. Så finnes det en egen side på intranettet som informerer detaljert om hvorfor det er viktig å dra på utenlandsopphold, hvordan å planlegge det, hvor en kan søke om stipend/støtte og hvilke praktiske ting en må huske i forkant og underveis. Bevisstheten om relevansen av og forventningen om et utenlandsopphold som en del av forskerutdanningen ved UiS, blir allerede kommunisert i oppstartsfasen og er en fast del av et institusjonelt tilbudt introduksjonsseminar for nye ph.d.-kandidater (PhD Get started seminar) som arrangeres i regi av FIA. Utover disse punktene diskuteres ytterligere tiltak som kan føre til økt mobilitet. Så har Ravndal-utvalget i sin rapport om Utredning av et internasjonalt senter foreslått at det lages formelle «utvekslingsordninger» på hvert ph.d.-studium med relevante utenlandske partnerinstitusjoner som våre kandidater kan reise til hvis de ikke finner andre institusjoner. En mangel av aktuelle vertsinstitusjoner ser ut til å være ved siden av familiære omstendigheter én av hovedgrunnene til hvorfor mange ikke gjennomfører et utenlandsopphold. Side 3/8

4 Disputaser fordelt på ph.d.-studier I KDs reviderte studiekvalitetsforskrift stilles det et kvantitativt krav om å uteksaminere minst fem doktorander på minst to av doktorgradsstudiene per år over en treårsperiode, altså 15 kandidater innen 3 år. Av den grunn er det viktig å holde øye med hvor mange kandidater som blir uteksaminert i et treårsperspektiv på de enkelte ph.d.-studiene UiS tilbyr (se figur 2). Figur 2 Kilde: FS Avlagte doktorgrader fordelt på ph.d.-studium (21-218) Utdanni ngsvit. Lesenvit. Medisin /helse Risiko/S amf. (SV) Led/Øko /Reise Sos/Arb /Kult Info/Ma Kjemi/Bi t/fysikk o Petroleu m Risiko/S Offshore amf. (TN) Ser man på antall avlagte doktorgrader de tre siste årene, er det fem ph.d.-studier som har uteksaminert minst 15 kandidater. Disse studiene er Risikostyring og Samfunnssikkerhet ved TN (15), Kjemi og biovitenskap (1), Utdanningsvitenskap (18), Ledelse, økonomi og reiseliv (2) og Petroleumsteknologi (2). UiS ligger dermed langt over minstekravet som studiekvalitetsforskriften stiller til å bli universitet. Finansieringskilder Det finnes stort sett to finansieringskilder for et doktorgradsløp: (1) egne midler (KD-midler) og (2) eksterne midler. Eksterne midler kan videre skilles i midler fra NFR/EU og andre midler, som f.eks. fra næringsliv eller offentlig sektor (kommune etc.). Flertallet av kandidatene som uteksamineres på UiS er egenfinansiert gjennom ramme for rekrutteringsstillinger (ramme pr 219: 191 årsverk), prosent i 218. UiS har et mål om å hente inn mer eksterne midler fra NFR og EU. I en god del eksternfinansierte prosjekter vil det også kunne legges inn stipendiatstillinger (EU-MSCA Innovative Training Network er et godt eksempel på dette). Slike prosjekter kan dermed bidra til å øke antall eksternfinansierte stipendiatstillinger ved UiS, utover dem finansiert av den faste rammen bevilget av KD. Tall for 218 viser imidlertid at færre kandidater ble finansiert av eksterne midler (34 prosent), andelen NFR-finansierte kandidater sank fra 15 prosent i 217 til prosent i 218, resten ble i hovedsak finansiert av helseforetak og bedrifter (se figur 3). Side 4/8

5 Figur 3 Finansieringkilder til ph.d.-kandidater uteksaminert i (i %) Egne midler NFR-midler andre eksterne midler Kilde: FS 3. Gjennomstrømning Gjennomstrømning måles ved hjelp av tre variabler: 1. gjennomføringsgrad (andel som fullfører studiet i en viss tidsperiode), 2. gjennomføringstid (tiden kandidater bruker på å fullføre studiet) og 3. alderen ved disputas. 1 Gjennomføringsgrad KDs styringsparameter for doktorgradsutdanningen er hvor stor andel av et gitt årskull som har disputert innen seks år etter opptaksåret på doktorgradsutdanningen. Regjeringen innførte i St.meld. Klima for forskning (28-29) spesifikke måltall for andelen som varierer fra 75 prosent innenfor humaniora og samfunnsvitenskap til 85 prosent i matematisk-naturvitenskapelige og teknologiske fag. Figur 4 Gjennomføringsgrad (KDs styringsparameter) Kilde: DBH UiS Norge Årskullet 2 blir grunnlag for beregning av gjennomstrømningen i 218 ettersom dette ligger seks år tidligere. I styresak US 14/18 ble det varslet om at årskullene fra 2 av vil bli større og at flere kandidater må uteksamineres for å holde gjennomstrømningen stabilt. Årskullet 2 består av 5 kandidater tatt opp 1 Jf. NIFU-rapport 29/2, s. 9-. Side 5/8

6 på organisert doktorgradsutdanning ved UiS (mot 47 i 211), og ved utgangen av 218 hadde 39 av dem avlagt doktorgraden. Dette tilsvarer en andel på 3,49 prosent (se figur 4). Gjennomstrømningen ved UiS er dermed nesten lik som i 217 og ligger noe under gjennomsnittet i statlig sektor selv om det ble en ny rekord i antall disputaser i 218. Ser man på tallene per fakultet, er det stor variasjon i gjennomstrømningen hvor TN skiller seg klart ut: UH = 28, prosent (2 av 7), SV/HV = 4,4 prosent (13 av 28), TN = 8, prosent (24 av ). Sammenligner man UiS med andre universiteter av lignende størrelse er resultatet for 218 i midtfeltet: USN = 57,89 prosent, UiA = 58,82 prosent, Nord = 4,29 prosent. Figur 5 viser antall personer som per vårsemester av et gitt år hadde aktive doktorgradsavtaler i organisert doktorgradsutdanning ved UiS i perioden fra 25 til 218. Antallet har sunket litt sammenlignet med 217 og var på 31 aktive doktorgradsavtaler vår 218. Noe av forklaring på det kan være at fakultetene har begynt å terminere en del såkalte «gamle» avtaler hvor det ikke er sannsynlig at kandidaten fullfører. Figur Ph.d.-avtaler (vår) og disputaser (25-218) Antall ph.d.-avtaler Disputaser Kilde: DBH Gjennomføringstid Tiden fra oppstart til innlevering av avhandlingen (gjennomføringstiden) måles i brutto og netto. Bruttotiden er den reelle tiden en bruker på å fullføre ph.d.-utdanningen (fra start til innlevering). Nettotiden beregnes på samme måten, men med fratrekk av permisjoner, pliktarbeid m.m. Gjennomføringstiden måles ikke for dr. philos. Figur og tabell 1 viser gjennomsnittlig brutto- og nettotid for alle doktorer som var tatt opp på organisert doktorgradsutdanning ved UiS, uansett ansettelsesforhold. Resultatene kan avvike fra DBH sine beregninger ettersom disse kun tar høyde for ph.d.-kandidater institusjonen har arbeidsgiveransvar for. Tabell 1: Gjennomsnittlig brutto- og nettotid i år 217 og brutto netto brutto netto UH,18 3,5,4 4,9 SV, 5,59 5,8 5,28 HV - - 5,73 4,43 HH - - 5,3 4,15 TN 4,4 4,2 4,53 4,34 UiS 5,21 4,34 5,15 4, Side /8

7 Brutto- og nettotid var 218 omtrent på samme nivå som året før, hele universitetet sett under ett, og ligger med 5,15 brutto og 4, netto fremdeles betydelig høyere enn normert tid for utdanningen. Bruttotid er særlig høy innen humaniora- og samfunnsfag. Det må imidlertid nevnes at bakgrunnstall som ligger til grunn for SV sin beregning var ganske lav, så resultatet kan ikke uten videre generaliseres. Gjennomsnittlig brutto- og nettotid kan også bli påvirket av enkelte kandidater som i stor grad avviker fra normert tid, i den ene eller den andre retningen. Ved UH var det f.eks. to kandidater som brukte hhv.,87 og 11,8 år brutto fra start til innlevering. Også på TN var det i 218 tre kandidater som brukte 8 år eller lenger, samtidig som det var flere som brukte rundt 2,5 år. Det er også verdt å nevnes at det på Handelshøgskolen var en kandidat som brukte 1,84 år brutto/netto. Figur Brutto- og nettotid i årsverk etter institutt (218) brutto netto Kilde: FS Gjennomføringstid brutt ned på instituttnivå (se figur ) kan gi en indikasjon på hvilke institutter som uteksaminerer raskest og hvor det ser ut til å ta lenger enn normert tid (3-4 år). For HV og HHUiS vises resultatet per fakultet. Bak resultatene for IBU, NSLA, NHS, IMS og IMBM ligger det kun et svært lavt antall kandidater (1-2), og resultater for 218 har således kun begrenset utsagnskraft for disse instituttene. Gjennomsnittsalder ved oppstart og disputas Figur IGIS IKS NSLA IBU LS NHS IMS HHUiS HV IMBM ISØP IKBM IER IEP brutto netto Gjennomsnittsalder ved oppstart og disputas ved UiS ( ) Oppstart Disputas Kilde: FS Side 7/8

8 Gjennomsnittsalderen ved oppstart og disputas ved UiS ligger fortsatt langt over den ideelle alderen av hhv. 25/2 og år. 2 Det er imidlertid ikke bare UiS, men norske universiteter generelt, som kjennetegnes av en høy gjennomsnittsalder ved oppstart og disputas, sett i en europeisk kontekst. Sammenlignet med 217 har gjennomsnittsalderen på UiS økt i 218 og er nå på samme nivå som i 215 og 21, med 35 år ved oppstart og 4 ved disputas (se figur 7). Universitetsdirektørens vurdering Universitetsdirektøren ønsker å berømme at antall avlagte doktorgrader har økt ytterligere i 218 og at vi nå for første gang siden UiS ble universitet nådde 5 avlagte doktorgrader. Han merker seg også positivt at andelen av kandidater som tok et forskningsopphold i utlandet under ph.d.-utdanning, har økt betraktelig. Han håper at de tiltakene som nå er iverksatt samt flere som måtte implementeres i tiden som kommer, bidrar til at andelen økes videre. Mobilitet i form av et forskningsopphold skal ikke være et unntak, men skal oppleves som en fast del av doktorgradsutdanningen ved UiS. Resultatet for gjennomstrømningen i 218 er stabilt, men ligger fortsatt under gjennomsnittet i statlig sektor og måltallet satt av KD. Som det ble varslet om tidligere, vil det nå komme større årskull, og for å oppnå en tilfredsstillende gjennomstrømningsandel må antall disputaser økes mye kraftigere enn det har skjedd hittil. Forslag til vedtak: Styret tar saken om disputaser og gjennomstrømning i doktorgradsutdanningen ved UiS i 218 til orientering Stavanger, 19. februar 219 Ole Ringdal Universitetsdirektør Troels Gyde Jacobsen forskningsdirektør Saksbehandler: Robert Eroll Radu rådgiver Dokumentet er elektronisk godkjent 2 Jf. NIFU-rapport 29/2, s. 2. Side 8/8