Universitetet i Stavanger Styret ved Universitetet i Stavanger

Transkript

1 Universitetet i Stavanger Styret ved Universitetet i Stavanger US 4/ Disputaser og gjennomstrømning i doktorgradsutdanningen ved UiS i 27 Saksnr: 7/ Saksansvarlig: Troels Gyde Jacobsen, forskningsdirektør Møtedag:.3.2 Informasjonsansvarlig: Troels Gyde Jacobsen, forskningsdirektør Saken gjelder: Universitetsstyret har i sak US / utrykt ønske om å årlig få forelagt en sak som orienterer om disputaser avlagt i det foregående året. Saken som nå legges fram skal først og fremst synliggjøre det gode arbeidet som blir lagt ned av våre doktorer og deres veiledere. Samtidig er den tenkt å gi et mer detaljert og tallbasert bilde av hvordan resultatene for 27 føyer seg inn i de senere års utvikling og hvilke trender som lar seg avlede av dette. Gjennomstrømning er en av Kunnskapsdepartementets kvantitative styringsparametere for ph.d.-utdanningen, og saken vil derfor spesielt gjøre rede for hvordan resultatene for 27 påvirker institusjonens gjennomstrømning. Hovedfunn: UiS fortsatte i 27 å ha et stabilt høyt antall disputaser: Det var totalt 4 avlagte doktorgrader, én mer enn i 2. To av dem tok den frie doktorgraden Dr. philos. og to tok doktorgrad under NFRs nærings-ph.d.-ordning. Gjennomstrømningsandelen i 27 (KDs styringsparameter) vil ifølge en intern beregning bli 3, prosent for hele institusjonen. Andelen etter fakultet vil være som følger: % for UH, 72 % for SV og 7 % for TN. 4 prosent av kandidatene var eksternfinansierte, der andelen NRF-finansierte utgjorde prosent og andre eksterne kilder (privat eller offentlig sektor) prosent. Dette er en solid økning på andel eksternfinansierte kandidater sammenlignet med 2 der andelen lå på 3 prosent. 2 av kandidatene som avla doktorgrad var kvinner, noe som tilsvarer en andel på 2 prosent. av kandidatene (utenom dr. philos.) var under sitt løp på forskningsopphold ved en utenlandsk institusjon der oppholdet varte minst tre måneder eller lenger. Dette tilsvarer en andel på 2,7 prosent. Blant TNs uteksaminerte kandidater tok 3 prosent utenlandsopphold, noe som er en betydelig økning fra 2 (, %). Andelen ved de to andre fakultetene er derimot svært lav og faller langt bak resultatene fra det foregående året. Ingen av de kandidatene ved UH og kun to kandidater ved SV hadde et forskningsopphold som var tre måneder eller lenger i utlandet. Som tidligere velger de fleste kandidatene å gjennomføre forskningsoppholdet sitt i engelsktalende land, framfor alt USA og Storbritannia. Gjennomføringstiden har gått litt opp, hele UiS sett under ett, fra 4,7 (brutto) og 3,9 (netto) i 2 til,2 (brutto) og 4,34 (netto) i 27. Gjennomsnittsalder ved oppstart og disputas har begynt å synke litt, hele institusjonen sett under ett. Den var i 27 på 33 år ved oppstart og 3 år ved disputas. TN hadde med et gjennomsnitt på år ved oppstart og 34 år ved disputas de yngste kandidatene. Forslag til vedtak: Styret tar saken om disputaser og gjennomstrømning i doktorgradsutdanningen ved UiS i 27 til orientering. Stavanger, Ole Ringdal universitetsdirektør

2 US 4/ Disputaser og gjennomstrømning i doktorgradsutdanningen ved UiS i 27 Saken gjelder: Universitetsstyret har i sak US / utrykt ønske om å årlig få forelagt en sak som orienterer om disputaser avlagt i det foregående året. Saken som nå legges fram skal først og fremst synliggjøre det gode arbeidet som blir lagt ned av våre doktorer og deres veiledere. Samtidig er den tenkt å gi et mer detaljert og tallbasert bilde av hvordan resultatene for 27 føyer seg inn i de senere års utvikling og hvilke trender som lar seg avlede av dette. Gjennomstrømning er en av Kunnskapsdepartementets kvantitative styringsparametere for ph.d.-utdanningen, og saken vil derfor spesielt gjøre rede for hvordan resultatene for 27 påvirker institusjonens gjennomstrømning.. Hovedfunn UiS fortsatte i 27 å ha et stabilt høyt antall disputaser: Det var totalt 4 avlagte doktorgrader, én mer enn i 2. To av dem tok den frie doktorgraden Dr. philos. og to tok doktorgrad under NFRs nærings-ph.d.-ordning. Gjennomstrømningsandelen i 27 (KDs styringsparameter) vil ifølge en intern beregning bli 3, prosent for hele institusjonen. Andelen etter fakultet vil være som følger: % for UH, 72 % for SV og 7 % for TN. 4 prosent av kandidatene var eksternfinansierte, der andelen NRF-finansierte utgjorde prosent og andre eksterne kilder (privat eller offentlig sektor) prosent. Dette er en solid økning på andel eksternfinansierte kandidater sammenlignet med 2 der andelen lå på 3 prosent. 2 av kandidatene som avla doktorgrad var kvinner, noe som tilsvarer en andel på 2 prosent. av kandidatene (utenom dr. philos.) var under sitt løp på forskningsopphold ved en utenlandsk institusjon der oppholdet varte minst tre måneder eller lenger. Dette tilsvarer en andel på 2,7 prosent. Blant TNs uteksaminerte kandidater tok 3 prosent utenlandsopphold, noe som er en betydelig økning fra 2 (, %). Andelen ved de to andre fakultetene er derimot svært lav og faller langt bak resultatene fra det foregående året. Ingen av de kandidatene ved UH og kun to kandidater ved SV hadde et forskningsopphold som var tre måneder eller lenger i utlandet. Som tidligere velger de fleste kandidatene å gjennomføre forskningsoppholdet sitt i engelsktalende land, framfor alt USA og Storbritannia. Gjennomføringstiden har gått litt opp, hele UiS sett under ett, fra 4,7 (brutto) og 3,9 (netto) i 2 til,2 (brutto) og 4,34 (netto) i 27. Gjennomsnittsalder ved oppstart og disputas har begynt å synke litt, hele institusjonen sett under ett. Den var i 27 på 33 år ved oppstart og 3 år ved disputas. TN hadde med et gjennomsnitt på år ved oppstart og 34 år ved disputas de yngste kandidatene. 2. Disputaser UiS holder seg, med 4 avlagte doktorgrader, på et stabilt høyt nivå. Likevel ligger resultatet litt bak måltallet for 27 som var satt til uteksaminerte kandidater. Skal måltallet om kandidater i 22 nås, må fakultetene øke gjennomstrømningen betraktelig i årene framover. Totalantall avlagte doktorgrader i 27 brutt ned på fakultet viser at TN og SV holder seg på et stabilt høyt nivå; SV hadde samme resultat på 3 kandidater som året før, TN gikk litt ned fra 2 til 27. UH er det eneste fakultetet som kan vise til en økning i antall avlagte doktorgrader sammenlignet med 2. Økningen fra til kandidater (i tillegg var det én kandidat som fullførte stipendiatprogrammet i kunstnerisk utviklingsarbeid) er gledelig, men markerer ikke noe entydig vendepunkt sett i lys av tidligere år; både i 2 og 23 hadde daværende HUM 9 uteksaminerte kandidater til tross for et lavere totalantall kandidater (diagram og 2). DBH publiserer offisielle tall ikke før i mai. 2

3 Figur Disputaser ved UiS etter fakultet (2-27) UH SV TN Kilde: DBH Mobilitet blant ph.d.-kandidater Andelen av ph.d.-kandidater som tok utenlandsopphold er med 2,7 prosent ikke tilfredsstillende. Ifølge universitetets ph.d.-forskrift skal en ph.d.-kandidat som regel tilbringe minst tre måneder av studietiden ved en anerkjent utenlandsk utdannings- eller forskningsinstitusjon ( 9). I tillegg har UiS forpliktet seg i Charter & Code Action Plan 2-2 til å øke andelen av ph.d.-kandidater som tar utenlandsopphold under sitt løp til 3 prosent innen 2. Det er flere tiltak på plass for å øke andelen. UiS legger til rette med en egen stipendordning for mobilitet, samtidig som institusjonen øker bevisstheten blant kandidatene rundt dette viktige aspektet i ph.d.-utdanningen, f.eks. som en del av det nyskapte introseminaret for nye ph.d.-kandidater (PhD Get started). I tillegg kan det være viktig at fagmiljøene og veiledere, i enda større grad enn i dag, oppmuntrer ph.d.-kandidatene til å reise på utenlandsopphold. Denne forventningen bør allerede kommuniseres i rekrutteringsfasen og det å reise ut bør oppleves som en del av ph.d.-graden ved UiS. Et forskningsopphold ved en utenlandsk institusjon kan bidra til å etablere internasjonalt forskningssamarbeid og kan gi nye impulser til arbeidet med avhandlingen. Samtidig kan det være en fordel med tanke på en framtidig forskerkarriere, ettersom internasjonal erfaring kan fremme utvikling av selvstendighet blant unge forskere og styrke sjansene for å nå frem på internasjonale konkurransearenaer. Det er derfor i stor grad ønskelig at flere ph.d.-kandidater enn hittil reiser på utenlandsopphold. Disputaser fordelt på ph.d.-studier og institutt Ett av formålene med KDs reviderte studiekvalitetsforskrift er å sikre robuste ph.d.-studier som kan vise til stabil gjennomstrømning. Til universiteter stilles det et kvantitativt krav om å uteksaminere minst fem doktorander på minst to av doktorgradsstudiene per år over en treårsperiode, altså kandidater innen 3 år. UiS har per i dag ph.d.-studier som for tiden er underlagt en gjennomgang med henblikk på kravene i studiekvalitets- og studietilsynsforskriften. Ser man på gjennomstrømning i de nåværende studiene med tanke på det ovenfor nevnte kravet, så viser det seg at tre av studiene klarte å uteksaminere kandidater over en treårs periode (figur 2). UiS oppfyller dermed per i dag kravet som stilles til gjennomstrømning i ph.d.-studiene. Disse studiene er Ledelse, økonomi og reiseliv ved SV, og hhv. Kjemi og biovitenskap og Petroleumsteknologi ved TN. Ifølge figuren kommer det også fram at noen studier over flere år har hatt en lav uteksaminering, som f.eks. Lesevitenskap ved UH og Sosiologi, sosialt arbeid og kultur & samfunn ved SV. 3

4 Figur Kilde: FS Leseviten skap Avlagte doktorgrader fordelt på ph.d.-studier (2-27) Utd.viten skap Medisin/ Helse Risiko/Sa mf. (SV) Led/Øko/ Reise Sosiologi /Sos.arb. /Kult. Info/Mat /Fysikk Kjemi/Bi ovit. Petroleu mstek. Offshoret eknologi Risiko/Sa mf. (TN) Finansieringskilder Det finnes primært tre ulike finansieringskilder å finansiere et doktorgradsløp gjennom:. egne midler (KD-midler), 2. NFR-midler, 3. andre eksterne midler (EU, privat eller offentlig sektor). De siste to kildene regnes som ekstern finansiering. Som det går fram av figuren nedenfor, var mesteparten av universitetets ph.d.-kandidater som avla doktorgrad i 27, finansiert gjennom egne midler. Sammenlignet med det årskullet som avla doktorgrad i 2 var det i 27 imidlertid en solid økning i antall kandidater finansiert gjennom privat/offentlig sektor. UHs ph.d.-kandidater var utelukkende egenfinansierte, mens SV hadde omlag like mange egenfinansierte som eksternfinansierte. Flertallet av de NFR-finansierte doktorene var tilknyttet TN ( av 7), og sammen med privat/offentlig-sektor finansierte utgjorde disse ca. 4 prosent av alle fakultetets doktorer som avla doktorgrad i 27. Figur Kilde: FS Finansieringkilder til ph.d.-kandidater uteksaminert i 2 og 27 (i %) Egne midler NFR-midler andre eksterne midler 4 4

5 3. Gjennomstrømning Gjennomstrømning måles ved hjelp av tre variabler:. gjennomføringsgrad (andel som fullfører studiet i en visst tidsperiode), 2. gjennomføringstid (tiden kandidater bruker på å fullføre studiet) og 3. alderen ved disputas. 2 Gjennomføringsgrad KDs styringsparameter for doktorgradsutdanningen er hvor stor andel av et gitt årskull som har disputert innen seks år etter opptaksåret på doktorgradsutdanningen. Regjeringen innførte i St.meld. Klima for forskning (2-29) spesifikke måltall for andelen som varierer fra 7 prosent innenfor humaniora og samfunnsvitenskap til prosent i matematisk-naturvitenskapelige og teknologiske fag. Figur 4 Gjennomføringsgrad (KDs styringsparameter) 27 3, ,,9 4,3 2,4,2,, 4, 3,3,3 4,,3 UiS Norge Kilde: DBH For 27 er det således årskullet 2 som vil danne grunnlag for målingen i henholdt til KDs styringsparameter. I 2 var det 47 kandidater som ble opptatt til organisert ph.d.-utdanning ved UiS, av dem hadde disputert ved utgangen av 27. Dette tilsvarer en andel på 3, prosent. UiS faller dermed litt i forhold til den rekordstore andelen i 2 (, %), men ligger fremdeles på et relativt høyt nivå (se diagram ). Ser man på hvordan andelen slår ut på fakultetene, utmerker seg særlig SV med et bra resultat på 72 %, mens TN ligger på 7 % og UH langt bak med %. Ved UH ligger det imidlertid et relativt beskjedent antall kandidater bak resultatet. Det er viktig å være bevisst på at det vil komme større årskull i årene framover som en naturlig følge av det økende antallet nye avtaler inngått siden 2 (se figur ), og at det således vil være nødvendig å øke antall disputaser videre, dersom universitetet skal holde gjennomstrømningen på et solid høyt nivå. Årskullet som lå til grunn for beregningen i 27 bestod av 47 kandidater, mens årskullene som måles i 2 og 29 vil bestå av hhv. og 4 kandidater. Figur viser antall personer som per vårsemester av et gitt år hadde aktive doktorgradsavtaler i organisert forskerutdanning ved UiS i perioden fra 2 til 27. Den store veksten i antall avtaler gjenspeiles likevel ikke i antall avlagte doktorgrader, som stiger, men kun i beskjeden grad. Noe av forklaringen på dette kan være at en god del av ph.d.-kandidatene ikke klarte å levere innenfor sin tre- eller fireårig stipendiatperioden og nå er nødt til å jobbe med sin avhandling ved siden av en fulltidsjobb. 2 Jf. NIFU-rapport 29/22, s. 9-.

6 Figur Ph.d.-avtaler (vår) og disputaser (2-27) Antall ph.d.-avtaler Disputaser Kilde: DBH Gjennomføringstid Tiden fra oppstart til innlevering av avhandlingen (gjennomføringstiden) måles i brutto og netto. Bruttotiden er den reelle tiden en bruker på å fullføre ph.d.-utdanningen (fra start til innlevering). Nettotiden beregnes på samme måten, men med fratrekk av permisjoner, pliktarbeid m.m. Gjennomføringstiden måles ikke for Dr. philos. Figur og tabell viser gjennomsnittlig brutto- og nettotid for alle doktorer som var tatt opp på organisert doktorgradsutdanning ved UiS, uansett ansettelsesforhold. Resultatene kan avvike fra DBHs beregninger ettersom disse kun tar høyde for ph.d.-kandidater institusjonen har arbeidsgiveransvar for. Tabell : Gjennomsnittlig brutto- og nettotid 2 og brutto netto brutto netto UH 7,3 3,47, 3, SV 4, 4,3,,9 TN 4,29 3, 4,4 4,2 UiS 4,7 3,9,2 4,34 Når det gjelder gjennomsnittlig brutto- og nettotid ser vi en økning fra 2 (se tabell ). Slike svingninger kan forekomme når enkelte ph.d.-kandidater, etter å ha brukt usedvanlig lang tid på avhandlingen, disputerer. Det er likevel gledelig at disse har kommet i mål og konsekvensen for statistikken må sånn sett tas med på kjøpet. Fakultetene er for tiden særlig opptatt av å få kandidater med såkalte «gamle avtaler» (lenger enn år) gjennom doktorgradsløpet, enten ved å gi dem en endelig frist for innlevering eller terminere studieretten. Dette kan i årene som kommer gi utslag i gjennomføringstiden for universitetet eller det respektive fakultetet. Gjennomføringstid brutt ned på instituttnivå (Diagram 7) kan gi en indikasjon på hvilke institutter som uteksaminerer raskest og hvor det ser ut til å ta lengre tid enn normert (3-4 år).

7 Figur Brutto- og nettotid i årsverk etter institutt (27) brutto netto IGIS IKS NSLA SLF IMD IMS HHUiS IH IDE IKM IØRP IMN IPT brutto,2,7 7,9,2 4,7,3 7,9 4,,2 4, 3,23 4, 4,37 netto 3, 3,3 3,2 2, 3,7, 7,32 3,7 4,7 3, 3,23 4, 3,9 Gjennomsnittsalder ved oppstart og disputas I Norge har det i lang tid vært en høyere gjennomsnittsalder ved disputas sammenlignet med andre europeiske land, noe som i høy grad er et resultat av alder ved oppstart på ph.d.-utdanningen. I en ideell situasjon ville man kunne forvente at mastergrad avlegges ved 2-2 års alder og doktorgradsstudiet påbegynnes like deretter og fullføres innen 3-4 år, slik at den uteksaminerte doktor er om lag år på disputastidspunkt. 3 Gjennomsnittsalderen ved oppstart og disputas ved UiS ligger fortsatt langt over den ideelle alderen av hhv. 2/2 og år (se figur 7-9). Gjennomsnittsalderen de siste årene har sunket noe, men samtidig er det stor variasjon mellom fakultetene. Figur Gjennomsnittsalder ved oppstart og disputas ved UiS (23-27) Oppstart Disputas 3 Jf. NIFU-rapport 29/22, s. 2. 7

8 Figur Figur Gjennomsnittsalder ved oppstart etter fakultet (23-27) Gjennomsnittsalder ved disputas etter fakultet (23-27) UH SV TN UH SV TN Kilde: FS Universitetsdirektørens vurdering Universitetsdirektøren ønsker å berømme at antall avlagte doktorgrader har økt ytterligere i 27 samtidig som gjennomsnittsalderen ved oppstart og disputas har gått ned over de siste fem årene. I tillegg merker han seg positivt at universitetet holder gjennomføringsgraden i ph.d.-utdanningen på et høyt nivå. Universitetsdirektøren ønsker å gi annerkjennelse til doktorgradskandidatene som har oppnådd den høyeste akademiske graden vi har i Norge, og til veilederne som gjennom stor innsats har bidratt til disse oppløftende resultatene. Likevel er omfang av mobilitet blant ph.d.-kandidatene fortsatt for lavt. Mobilitet er en viktig del av forskerutdanningen, og universitetsdirektøren foreslår derfor at styret får en plan for hvordan mobilitet kan forbedres. Videre må det ses nærmere på årsakene til hvorfor antall avlagte doktorgrader de siste årene ikke øker i samme omfang som antall aktive ph.d.-avtaler. Forslag til vedtak: Styret tar saken om disputaser og gjennomstrømning i doktorgradsutdanningen ved UiS i 27 til orientering. Stavanger, Ole Ringdal universitetsdirektør Troels Gyde Jacobsen forskningsdirektør Saksbehandler: Robert Radu rådgiver