Modul 1 og 2 Politiets utlendingsinternat. Trandum, Gardermoen

Transkript

1 Modul og 2 Politiets utlendingsinternat Trandum, Gardermoen Nybygg Nr 70/203

2 Ferdigmelding nr. 70/203 Prosjektnr. 97 og 225 INNHOLD Statsbygg... 3 Historikk... 4 Byggesakens gang... Bygningsmessig beskrivelse... 8 Byggeteknikk... 2 VVS-tekniske anlegg... 4 Elektrotekniske anlegg... Prosjektadministrasjon... 9 fakta om prosjektet Modul Kontraktsinngåelse: juni 20 Byggeperiode: august 20 - mars 202 Areal: 200 m 2 Styringsramme:,54 mill. kr. Modul 2 Kontraktsinngåelse: juni 202 Byggeperiode: august 202 mars 203 Areal: 820 m 2 Styringsramme: 2, mill. kr. Kunstprosjekt Kunstprosjektet er under utarbeidelse og vil ferdigstilles i Ferdigmelding nr. 70/203

3 Statsbygg Statsbygg er statens sentrale rådgiver i bygge- og eiendomssaker, byggherre, eiendomsforvalter og eiendomsutvikler. Statsbygg er en forvaltningsbedrift underlagt Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet, og organisert med et hovedkontor i Oslo og regionkontorer i Oslo, Porsgrunn, Bergen, Trondheim og Tromsø. Statsbygg yter departementer og andre sivile statlige organer bistand når de har endrede eller nye behov for lokaler. Lokalbehovene skal dekkes på en kostnadseffektiv måte. I Statsbyggs virksomhet er hensynet til statens totale interesser overordnet egne forretningsmessige interesser. Statsbygg skal være et aktivt redskap for å gjennomføre politiske målsettinger innenfor miljø, arkitektur, estetikk, nyskapende brukerløsninger og helse, miljø og sikkerhet på arbeidsplasser, med bakgrunn i departementenes prioriteringer. Rådgivning og byggherrevirksomhet Statens behov for lokaler kan dekkes ved innleie, kjøp eller nybygg. Statsbygg gir råd til statlige etater ved innleie i det private markedet, eller tilbyr leie i Statsbyggs egne lokaler. I de tilfeller lokal behovet krever nybygg er Statsbygg rådgiver overfor statlige leietakere når byggene reises i privat regi, eller utøvende byggherre for departementene når staten selv skal eie nybygget. Eiendomsforvaltning Totalt forvalter Statsbygg 2,7 millioner kvadratmeter i inn- og utland. Eiendomsmassen består av sentrale kontorbygninger, høgskoler, spesialbygninger og nasjonaleiendommer over hele landet, samt ambassader og boliger i utlandet. Statsbyggs eiendomsforvaltning skal bidra til at våre brukere til enhver tid har funksjonelle lokaler tilpasset sine behov. Statsbygg legger vekt på å bevare bygningenes verdi gjennom et høyt vedlikeholdsnivå. Samtidig skal Statsbygg bevare de historiske bygningenes kulturelle særpreg og arkitektoniske verdi. Utviklingsprosjekter Statsbygg skal spille en aktiv rolle i samordningen av statlige interesser innen eiendomsutvikling og byplanlegging. Avklaring av statlige premisser skal legge til rette for et godt samspill med lokale myndigheter i slike saker. Arbeidet omfatter planlegging for ny bruk av statlige eiendommer som fraflyttes. For å nå de miljøpolitiske målene skal Statsbygg drive en omfattende innsats innen forskning og utvikling (FoU). FoU-virksomheten omfatter også prosjekter som har til hensikt å forbedre gjeldende standarder, forskrifter og regelverk i bygge-, anleggs- og eiendomsbransjen.

4 historikk Politiets utlendingsenhet ble etablert som særorgan i Politiets utlendingsinternat ble etablert på Trandum, i en tidligere militærforlegning, som ligger rett nord for østre rullebane, ved Oslo lufthavn Gardermoen. Utlendingsinternatet har utviklet seg gradvis siden starten i I 2007 ble det etablert et eget aktivitetssenter i et tilstøtende bygg. Utviklingen gikk i retning av at de innsatte ved utlendingsinternatet ble mere krevende, og det ble etter hvert et større fokus og prioritet på fengsling og uttransport av kriminelle utlendinger. De gamle, opprinnelige militærforlegningene viste seg etterhvert lite hensiktsmessige til formålet. Det ble etterhvert mer og mer klart at institusjonen måtte tilnærme seg sikkerhetsnivået man finner i et fengsel. Etter to branner og en del utfordringer tidlig i 200, ble det foretatt en omfattende sikkerhetsgjennomgang, som resulterte i en beslutning om å starte byggingen av nye avdelinger og ny perimetersikring (gjerde). I april 202 stod det første modulbygget ferdig, med fire avdelinger, med 8 celler i hver. Sammen med den første modulen var det også oppført ny perimetersikring, ny hovedvakt og ny mottagelsesavdeling. Det er også etablert en ny infrastruktur som ivaretar den fysiske sikkerheten. Dette består av nytt kamerasystem, overfallsalarm, internsamband og intercom til hver enkelt celle. I april 203 stod ytterligere ett modulbygg ferdig. Dette bygget inneholder fire nye avdelinger. To avdelinger med 8 celler, hvorav to tilrettelagt for bevegelseshemmede. En avdeling for familier og enslige kvinner, samt en avdeling for enslige mindreårige (EMA). Den samlede utbyggingen gir tilsammen en kapasitet på 37 plasser. De nye byggene fremstår med lyse og trivelige lokaler, funksjonelle og tilpasset formålet. Gode rom både for innsatte og ansatte. Hver celle har nye funksjonelle møbler i solid utførelse. Det er eget bad og toalett på hver celle. Det er egen TV på hver celle, med tilsammen 4 kanaler. Ståle Sørmo avdelingsdirektør Politiets utlendingsenhet, avd. Trandum 04 Ferdigmelding nr. 70/203

5

6 Byggesakens gang Tomten og de eksisterende bygningene og 2 leier Politiets Utlendingsenhet av Oslo Lufthavn. Statsbygg eier og drifter de to nye modulene og gangbaner. Politiets utlendingsenhet sendte oppdragsbrev for modul den 7. januar 20. Oppdragsbrevet for modul 2 ble sendt 23. januar 202. Både modul og 2 har blitt gjennomført som totalentrepriser, med ca. ett års forskjøvet gjennomføring og ferdigstillelse. Ferdigstillelse for prøvedrift var henholdsvis. mars 202 og. mars 203. Begge modulene er godkjent som midlertidige bygninger med 20 års avskrivningstid. Siden det var en forutsetning at byggeperioden skulle bli så kort som mulig, ble det besluttet at bygningsmassen så langt det var mulig skulle produseres på fabrikk. Kravspesifikasjon og tegningsgrunnlag ble i hovedsak utarbeidet av interne fagressurser i Statsbygg og Politiets Utlendingsenhet. Man baserte seg bl.a. på de løsningsvalg man finner i fengselsbygninger, og de erfaringer man hadde fra tidligere prosjekter hvor moduler var blitt benyttet. Innleid arkitekt utarbeidet det endelige tegningsgrunnlaget og var ansvarlig søker i forbindelse med utarbeidelsen av rammesøknaden. Totalentreprenøren, som ble valgt etter en tilbudskonkurranse, hadde det videre ansvar for å detaljprosjektere og bygge. Framdriften har vært en stor utfordring i prosjektet. Både brukerdepartement og Politiet hadde forventninger om ekstremt kort byggetid. Statsbygg har prøvd å tilfredsstille dette i den grad det var mulig innenfor det regelverk Statsbygg er pålagt fra sitt overordnede organ og fra lovmyndigheter, bla med tanke på krav til sikkerhet, helse og arbeidsmiljø. Beslutninger måtte tas fortløpende i en rask og konstruktiv dialog mellom bruker, prosjektledelse og totalentreprenører. Samarbeid og kontinuerlig arbeid mot de felles målene var sentrale nøkkelord og suksessfaktorer. Hver av de to modulene er på ca. 700m 2 bruttoareal fordelt på to etasjer med ventilasjonsrom på loft. I tillegg kommer gangbaner, kjøkken, tekniske rom og bagasjehåndteringsrom på til sammen ca. 480m 2. 0 Ferdigmelding nr. 70/203

7 Modul er utført som prefabrikkerte enheter med plassbygget saltak. Modulen består av celler fordelt på fire avdelinger med tilhørende oppholdsrom og vaktrom. Det er tilrettelagt for universell utforming for de ansatte. Kjøkken for oppvarming av ferdigmat samt teknisk rom er plassert i egen bygning. Lager for private effekter er også oppført i egen bygning. Alt er sammenføyet med de øvrige bygningene med innelukkete gangbaner, til sammen 80 meter. Modul 2 har en bygningsfløy med to avdelinger maken til de i modul, hvor to celler tilfredsstiller kravene til UU. I den andre fløyen er det atskilte avdelinger for enslige mindreårige asylsøkere, kvinnelige asylsøkere og familier, samt diverse aktivitetsrom av ulik størrelse. Til bygningen er det også bygd til ca. 25m gangbane til eksisterende system med et ekstra lagerrom for bagasje. Det er også gjort arbeider innenfor oppgradering av sikkerhetssystem, brannvarsling og reserveaggregat i eksisterende bygningsmasse. Brukere Statsbygg har kontinuerlig involvert alle interessenter i prosjektet og sørget for en god dialog mellom alle parter. Politiets utlendingsenhet har vært en pådriver og konstruktiv samarbeidspartner gjennom alle prosjektfaser. Miljø og energi Det er valgt vannbåren varme med bioolje som energikilde. Bioolje er oljer fremstilt av biomasse. Sporbarhet kan være en utfordring. Prosjektet har valgt prosesserte oljer som behandles industrielt, for å møte en standard; EN 423 / EN424. Fornybarandelen i CO2 regnskapet vil ligge rundt 90%. Andelen sortert avfall for modul 2 i byggeperioden er over 80%. Modulene tilfredsstiller kravene til TEK 0 (-5%). SHA og Ytre miljø SHA-arbeid har vært gjennomført innenfor de retningslinjer som arbeidsmiljøloven og byggherreforskriften krever. Det har vært en fraværsskade i byggeperioden (Modul 2).

8 Bygningsmessig beskrivelse Modul 4 avdelinger for menn med 8 enkeltceller og oppholdsrom Kjøkken Modul 2 2 avdelinger for menn med 8 enkeltceller og oppholdsrom. (hvor 2 celler er tilpasset funksjonshemmede) Avdeling for familie og barn, celler med oppholdsareal Avdeling for enslige kvinner med celler og oppholdsareal avdeling for enslige mindreårige asylsøkere (EMA) med celler og oppholdsareal Arealer for aktiviteter i modulene Landskap Tomtegrunnen er tidligere skogbunn. Under matjordlaget består grunnen av sand og morenemasse. Prosjektet har levert ferdig planert terreng. Politiets Utlendingsenhet kompletterer med nødvendig opparbeidelse av grøntanlegg, veier, luftegårder og nødvendige sikringsgjerder rundt luftegårdene og området forøvrig Tilpasning av lukket gangsystem for tilknytning til øvrige bygninger og luftegårder. Cellene er innredet med en seng, en bordplate og hylle for oppbevaring og har hvert sitt dusjrom med toalett og servant. Det er tilgang til oppholdsrom og vaskerom fra hver avdeling. Avdelinger har utgang til luftegård. Vaktrommene er sentralt plassert og har visuell kontakt med de innsattes oppholdsarealer. 08 Ferdigmelding nr. 70/203

9

10 TegningER: Moelven ByggModul AS / EcoSør AS Målestokk: 0 meter Celle 2 Familierom 3 Oppholdsrom 4 Felles oppholdsrom 5 Lekerom Gang 7 Teknisk rom 8 Vaktrom 9 Trapperom 0 Lager Vaskerom 2 WC/HCWC 3 Arkiv 4 Evakuering 5 Bøttekott Aktivitetsområde 7 Gymsal 8 Personalrom 9 HC celle Modul Modul Plan. etasje 0 Ferdigmelding nr. 70/203

11 Modul Modul Plan 2. etasje

12 Byggeteknikk Bygningen er satt på ringmur og har innvendige søylefundamenter eller støpte betongvanger på ikke telefarlig grunn. Bygningskroppene er volummoduler produsert i Norge (modul ) og Litauen (modul 2). Hver modulenhet består av to ferdige celler på hver side av en midtkorridordel som danner en sammenhengende korridor når til sammen ni moduler monteres på rekke ved siden av hver andre. Kjerneområde og søndre fløy i modul 2 er utført som elementbygg, også produsert i Litauen. Nødvendig sikkerhet mot rømning og hærverk er ivaretatt ved valg av materialer og løsninger. takkonstruksjon med takstoler i tre. Sperretak over elementdel. Takvinkel 2 grader. Luftet loft. Asfalt takbelegg. Fasader med sementbaserte kledningsplater. Dører utenfor cellerommet. Overflater tak/vegger/golv (hovedsakelig i elementdel). Tekniske føringer og anlegg. Større deler av himlinger og teknisk utstyr. gangbane som forbinder begge modulene med eksisterende bygning. De fabrikkproduserte modulene og elementene har blitt komplettert på byggeplassen med: 2 Ferdigmelding nr. 70/203

13

14 VVS-tekniske anlegg Sanitæranlegg Sanitæranlegget omfatter alle anlegg som er nødvendige for å forsyne og fjerne vann fra de enkelte sanitærutstyr i bygningen. Det er i tillegg montert brannskap for å slukke med vann. Det er brannslokningsapparater i teknisk rom. Varmtvannet varmes opp av beredere; tre stykker á 500 liter med elkolber. Sirkulasjonspumpe for varmtvannet sitter ved bereder. Beredere er innstilt på 70 grader for å hindre legionellabakterier, vannet blandes ned til 55 grader ved blandeventil i bereder. Det er montert utekraner rundt bygningen. Alle utekraner har tilførsel fra kaldtvann. Det ligger 3 PE kaldtvannsledning som vanninntak til hver bygning. Det er felles vannmåler for modul og 2. Avløp og takvannsledninger i grunnen legges i PVC og i lydsvake plastrør over grunnen. Forbruksvannsledninger er lagt i kobber i bygningen, kaldtvann er kondensisolert med cellegummi på hovedstrekk og varmtvann er isolert med aluminiumsfolie. Det ligger PE vannrør som tilførsel fra varmesentral til modul og 2. Pex rør-i-rør ligger skjult i vegger og gulv for sanitærutstyr. Disse er tilkoblet åpne fordelere og fordelerskap. Forkrommede rør er lagt synlig på vegg i bad. Alt sanitærutstyr er festet med tanke på å hindre hærverk, og slik at det ikke kan benyttes som skjulested. Spillvann fra bygningen ledes nord-østover mot eksisterende ledning. Det er levert ny frittstående pumpekum for spillvann. Avløpsledning skal tilknyttes eksisterende offentlige avløpsledning. Takvannet går på utvendig fasade og ledes ut på terreng. Varmeanlegget Varmebehovet i bygget (generell romoppvarming, gulvvarme, ventilasjonsvarmebehov samt varmt forbruksvann) er dekket med vannbåret varmeanlegg forsynt fra oljefyringsanlegg som benytter bioolje plassert i eget teknisk rom. Oljetanken er gravd ned ute og har et volum på ca. 8 m 3. Oljetanken er plassert slik at det er enkelt å komme til og fylle. Effekten på biooljekjelen er 250 kw. Det er montert en 75KW EL-kjele som er backup-last til varmeanlegget. Det er montert radiatorer/konvektorer i alle rom og korridor med unntak av tekniske rom. Det er radiatorer i alle oppholdsrom, disse styres med romtermostat. Temperaturnivå for anlegget er: Radiatorkursen 55/ 35 C Ventilasjonskursen 45/ 30 C 4 Ferdigmelding nr. 70/203

15 Varmeledninger er lagt i galvanisert mannes mann isolert med mineralullskåler og isogenopak over betonggulv. Mellom energisentralen og modul og 2 ligger det preisolerte pexrør i grunnen. Ventilasjonsanlegg På hvert bygg er det installert to balanserte ventilasjonsanlegg med roterende gjenvinner. Ventilasjonsaggregatene er plassert på teknisk rom på loft. Aggregatene har tillufts- og avtrekksfilter i klasse EU7, direktedrevne, frekvensstyrte vifter, roterende varmegjenvinner, vannbårent varmebatteri fra energisentralen, samt integrert DX kjøling med kjølebatteri inne i aggregatet på tilluftssiden, og kondensatorbatteriet plassert i avtrekksdelen. Anleggene har integrert automatikk med egen el.tavle, og alle aggregatene er koblet til SD-anlegg. Inntak og avkast er plassert på tak, hvert aggregat har hver sin kombihette. Lokalene ventileres etter omrøringsprinsippet, med konstant luftmengde (CAV). Tilførsel av luft skjer via bakkantventiler i vegg, samt enkelte himlingsmonterte ventiler. I gymsal er det to strekk med tekstilkanaler/poseventiler. Avtrekk er hovedsakelig løst ved ventiler plassert i vegg, men det er også enkelte himlingsmonterte avtrekksventiler. I alle celler er det montert ventiler med enveisskruer godkjent for bruk i fengsel. Avtrekksventilene har fengselsgodkjent gitter skrudd fast foran selve kontrollventilen. Sprinkleranlegg Bygningene er utstyret med forskriftsmessig dekning med brannskap og håndslukkeapparater. Lokalene fullsprinkles med over- og undersprinkling. Sprinklersentralen er plassert i energisentralen. På loft hvor det er frostfare er det montert glykolfylt sprinkleranlegg.

16 Elektrotekniske anlegg Det overordnede målet for planleggingen og installasjonen av de elektrotekniske anleggene har vært å sikre driftsstabilitet på alle nivåer for systemer som går under fagområdet elektro. Valg av løsninger er gjort for å sikre de ansatte i så høy grad som mulig i den daglige jobben. Elkraftanlegg generelt Det er montert ny trafo for strømforsyning av eksisterende administrasjonsbygg og for de to nye modulene. Ny hovedfordeling er montert i eksisterende administrasjonsbygning. Lysanlegg Lysanlegget er i stor del basert på hærverkssikre tradisjonelle lysarmaturer med T5 lysrør samt PL kompaktlyskilder. Mange deler av lysanlegget styres ved hjelp av bevegelsesdetektorer. Utendørs er det montert LED-armaturer for belysning av områdene rundt byggene samt i luftegårdene, disse aktiviseres ved hjelp av bevegelsesdetektorer, det er også montert noen hærverkssikre lysarmaturer ved innganger, ved ramper, og ved noen gangsoner mellom byggene. For lyssetting av tomteområdet er det langs hele sikkerhetsgjerdet installert et LED-sikkerhetslysanlegg som aktiveres ved hjelp av en skumringsdetektor. Nødlysanlegget er i sin helhet basert på LED-teknologi og adresserbar overvåking. Reservekraftanlegg Det er installert dieseldrevne reservekraftaggregater, samt flere UPS-installasjoner for å sikre drift av anleggene ved nettutfall. Anleggene er dimensjonert for å sikre tilnærmet normal drift av anlegget over en lengre tidsperiode. Automasjon I automasjonsanlegget inngår et avansert SD-anlegg for å sikre overvåking og rasjonell drift av tekniske anlegg. Integrert i anlegget er et energiovervåkingssystem som skal sikre at man oppfyller de energimiljømål som er satt for anlegget. IKT-anlegg For tele- og datakommunikasjon er det brukt kategori a nett, og mellom rack, fordelere og bygninger er det brukt fiberoptiske- og parkabler. Brannalarmanlegg Det er montert et adresserbart automatisk brannalarmanlegg. Det er også montert en PC med et grafisk visualiseringsprogram med alle detektorer inntegnet på alle plan. Som akustisk varsling er det montert sirener i byggene. Brannalarmanlegget styrer innvendige dører i brannskiller samt at den mottar signaler fra sprinklersentral. Videre har anlegget direkte overføring til brannvesenet. Sikkerhetsanlegg Det er installert omfattende sikkerhetssystemer for å ivareta sikkerheten for de ansatte, forhindre rømningssituasjoner, samt også å ivareta sikkerheten til de innsatte. Avanserte løsninger har blitt veid opp mot robusthet og driftssikkerhet for å finne optimale løsninger. Transportanlegg Det er montert en heis i hvert byggetrinn. Ferdigmelding nr. 70/203

17

18 8 Ferdigmelding nr. 70/203

19 Prosjektadministrasjon Oppdragsgiver Politiets Utlendingsenhet Byggherre Statsbygg Bruker Politiets Utlendingsenhet Brukerkoordinator Erik Ulseth Danielsen Brukerrepresentanter Ståle Sørmo kjetil Uhlen Prosjektmedarbeidere i Statsbygg Prosjekteier Randi Merethe Rogstad (Modul og 2) Ulf Tomner (Modul 2) Prosjektleder Oddmund Holm (Modul ) Johan Borud (Modul 2) Byggeteknikk Håkon Einstablad (Modul 2) VVS-teknikk Erland Grjotheim (Modul og 2) Elektroteknikk Carl Martin Nygård (Modul og 2) Bygningsøkonomi Torgeir Thorsnes (Modul2) Juridisk Lars Arvid Nilsen Byggeleder T2team (Modul ) Avantiprosjekt AS (Modul 2) Prosjekteringsgruppe Arkitekt arkitektkontoret Erik Riul AS (rammesøknad) Totalentreprenør Moelven ByggModul AS (Modul ) Ecosør AS (Modul 2) Eiendomsforvaltning Statsbygg, region øst Eiendomsforvalter Eva Sandberg Driftsleder Ståle Kristian Andersen

20 Tlf.: Merkur-Trykk AS/Foto: Trond Isaksen