Tilbakemelding fra Kunnskapsdepartementet til Høgskolen i Østfold

Transkript

1 Etatsstyring 2018 Tilbakemelding fra Kunnskapsdepartementet til Høgskolen i Østfold Etatsstyringsmøtet Dato og tid kl Sted Rom 226 Møtedeltakelse fra institusjonen Hans Blom, rektor og styreleder Berit Kjeldstad, styremedlem Ole Gunnar Søgnen, styremedlem Arnstein Hjelde, styremedlem Vegar Utne, styremedlem Hedvig Bergem, styremedlem Mona Jerndahl Fineide, styremedlem Carl-Morten Gjeldnes, høgskoledirektør Møtedeltakelse fra departementet Avdelingsdirektør Rolf L. Larsen Avdelingsdirektør Lars Petter Flåtten Avdelingsdirektør Jana Weidemann Seniorrådgiver Finn-Hugo Markussen Seniorrådgiver Linda Johansen Elmrhari Seniorrådgiver Siv Lien Profil og utviklingsstrategi I forbindelse med de mange fusjonsprosessene i universitets- og høyskolesektoren de siste årene har Høyskolen i Østfold valgt å fortsette som selvstendig institusjon med utdanning i regionen som sin hovedoppgave. Ikke desto mindre ser høyskolen at det er nødvendig å satse sterkere på forskning og innovasjon, utvikle kompetansen hos det faglige personalet, spisse studieporteføljen og øke sitt internasjonale engasjement for å kunne tilby utdanning av høy kvalitet og være en attraktiv samarbeidspartner i regionen. HiØ har høy tilfredshet blant studentene, er godt forankret i sitt lokalmiljø, og har omfattende dialog med lokale myndigheter og arbeids- og næringsliv, i tillegg til utdanningsinstitusjoner i umiddelbar nærhet. Flere år med målrettet og strategisk satsing på forskning begynner å gi resultater, og utviklingen er god. Høyskolen har noen utfordringer, knyttet til rekruttering av studenter og konsolidering av fagmiljøer. Det er positivt at HiØ driver systematisk vurdering av egen virksomhet, har systemer for faglige gjennomganger, både på studie- og forskningssiden, og på andre områder der det er behov. Departementet ser fram til høyskolens nye strategiske plan, som skal vedtas senere i HiØ tilhører den første gruppen institusjoner som inngikk utviklingsavtale med departementet, og omtaler denne innledningsvis i årsrapporten, men også som en integrert 1

2 del av rapporteringen på målene i målstrukturen, noe som gir god oversikt. Ikke desto mindre er det litt vanskelig å se hvordan resultatene av arbeidet i 2017 bidrar til å konkretisere faglige og strategiske mål for arbeidet på de prioriterte områdene. Høyskolen har fått et nytt styre etter at utviklingsavtalen ble inngått. Dersom det nye styret ønsker å justere avtalen, må høyskolen tar initiativ til dette i god tid før tildelingsbrevene for 2019 skal skrives. I så fall mener departementet at det vil være nyttig også å se på utviklingsavtalens punkter om vurdering av måloppnåelse, for å se om noen av måleparametrene kan gjøres mer resultatorienterte. Resultater og måloppnåelse Kvalitet i høyere utdanning Årsrapporten dokumenterer at HiØ arbeider systematisk med kvaliteten i studieprogrammene, blant annet ved rullerende evaluering av studieprogrammer, nye læringsformer, studentaktiv undervisning og samarbeid med andre utdanningsinstitusjoner, nærings- og arbeidsliv. Det arbeides også generelt godt med rekruttering, og med introduksjon av nye studenter til studiehverdagen. Det arbeides med meritteringssystem for utdanning, som er i rute. Gjennom årsplanen dokumenterer høyskolen at arbeidet med oppfølging av stortingsmelding om kvalitet i høyere utdanning er tilfredsstillende. Vi har også notert at oppfølging av stortingsmeldingen om kvalitet i utdanning blir et prioritert område i den nye strategiske planen. Antallet studieprogrammer med under 20 studenter har økt fra 22 til 35 de to siste årene. Departementet er klar over at rekrutteringen kan variere fra år til år og ser at enkelte studieprogrammer kan være gode og attraktive også i år med få studenter, og gi god utnyttelse av ressursene. Høyskolen har per i dag ikke mange mastergrader, men arbeider med å utvikle flere, blant annet for å underbygge doktorgradsprogrammet de planlegger å søke akkreditering for om noen år. Det er viktig at høyskolens styre sørger for å holde antallet små studier nede og har stor oppmerksomhet knyttet til kvaliteten på fagmiljøene bak de enkelte studietilbudene og til studentenes tilfredshet og resultater. Andelen studenter som gjennomfører bachelorgraden på normert tid ved HiØ ligger over snittet i sektoren. I fjorårets tilbakemelding bemerket departementet at det var alt for få mastergradsstudenter som gjennomførte på normert tid. Høyskolen forklarte dette med at deltidsstudentene ikke var skilt ut. Vi går ut fra at den betydelige økningen i tallene for 2017 skyldes at dette nå er gjort. Ikke desto mindre er andelen mastergradskandidater som gjennomfører på normert tid fortsatt betydelig lavere enn snittet i sektoren. Departementet merker seg at høyskolen arbeider for å redusere frafall og øke gjennomstrømming generelt, og spesielt på mastergrad, og ser fram til enda bedre resultater. Studentenes opplevelse av tilhørighet kan være en viktig forutsetning for om de lykkes med å fullføre utdanningen til rett tid. HiØ har kontakt med andre institusjoner for samarbeid om studier. Samarbeid med andre institusjoner utgjør første punkt i utviklingsavtalen. Det er imidlertid begrenset hva årsrapporten sier om hvilke områder som er viktige og konkrete mål for samarbeidet, sett fra HiØs perspektiv, utover lærerutdanning og språk. Departementet ser fram til at dette blir konkretisert i en eventuell revisjon av utviklingsavtalen og i neste årsrapport. 2

3 Studentutvekslingen ved høyskolen er meget lav. Departementet forventer at den nye tiltaksplanen bidrar til bedre tilrettelegging for utveksling av studenter, både gjennom ERASMUS+ ordningen og på andre avtaler. Det er positivt at høyskolen legger til rette for utveksling gjennom å øke antallet 30-studiepoengsenheter på engelsk og å definerer tidspunkt i studiene hvor studentene kan reise ut. Høyskolen overoppfyller måltallene på alle helsefagutdanningene, og det er et godt resultat. Vi understreker viktigheten av at høyskolen fyller alle studieplassene som Stortinget har bevilget midler til, inkludert IKT-plassene. HiØ har betydelig aktivitet knyttet til etter- og videreutdanning, spesielt etterutdanning av lærere. Departementet ser det som viktig at institusjonene samarbeider med arbeidslivet om utvikling av relevante tilbud og tilpassede læringsformer for livslang læring. Det er også viktig å utvikle et godt samspill mellom denne aktiviteten og ordinær utdanning. Lærerutdanning Lærerutdanningen er ett av tre punkter i HiØs utviklingsavtale. Studentrekruttering er en viktig del av avtalen, og her er det fortsatt utfordringer. Enkelte studietilbud og områder har få studenter, eksempelvis GLU 1-7 og tyskfaget. Det er viktig å vurdere hvordan også tysktilbudet kan bli robust, jf. omtale nedenfor om Meld. St. 25 ( ) Humaniora i Norge. Høyskolens arbeid for å heve FoU aktiviteten i lærerutdanningen må fortsette, her er bl.a. forskning knyttet til praksisfeltet viktig. Høyskolen er i gang med å følge opp regjeringens lærerstrategi Lærerutdanning 2025, og partnerskapene med kommunene/skoleeiere om lærerutdanningsskoler og lærerutdanningsbarnehager kan også utnyttes i arbeidet med å utvikle FoU aktiviteten. Meld. St. 25 ( ) Humaniora i Norge Departementet viser til Meld. St. 25 ( ) Humaniora i Norge og omtalen av denne i tildelingsbrevet for Departementet forventer at høyskolen arbeider langsiktig for å følge opp politikken i meldingen. Noen sentrale mål er: (1) Mer humanistisk forskning med relevans for samfunnsutfordringene, (2) økt oppmerksomhet omkring behovene i arbeidslivet og humaniora kandidatenes karrieremuligheter og (3) økt deltakelse av disiplinfaglige humaniora miljøer i lærerutdanning og utvikling av skolen. Samtidig forventes at høyskolen har høy oppmerksomhet om utviklingsavtalens punkt om å kunne bli en nasjonal tilbyder av fremmedspråk (tysk, fransk og spansk) i integrerte lærerutdanninger ved samarbeidende institusjoner. Departementet forventer at høyskolen har høy oppmerksomhet om å følge opp funnene og anbefalingene for HiØ i Forskningsrådets humanioraevaluering. Forskning og innovasjon Høgskolen har arbeidet strategisk og målrettet siden de tre faglige satsingsområdene ble opprettet i 2014 og fått på plass forskergruppeorganisering, administrative støttefunksjoner og en rekke stimuleringstiltak for forskning. Resultatene begynner nå å komme: Andelen førstestillinger er på et bra nivå og økende. Den vitenskapelige publiseringen øker raskt og er på nivå med sammenliknbare institusjoner samtidig som inntektene fra Norges 3

4 forskningsråd fortsetter å øke, men høyskolen ligger fortsatt i det nedre sjiktet av statlige institusjoner på disse resultatparameterne. Det er positivt at høyskolens forskning blir mer internasjonal, noe som bl.a. går fram av den gode utviklingen i internasjonal sampublisering de siste årene, og det faktum at stadig flere fagmiljøer deltar i søknader til EUs Horisont Høyskolens arbeid med å styrke forskningskulturen i hele organisasjonen må fortsette med uforminsket styrke. Å få til økt forsknings- og innovasjonssamarbeid på tvers av høyskolens avdelinger blir viktig de neste årene. Statsråd Nybø har annonsert fem prioriteringer i denne stortingsperioden. Tre av dem er: (1) forsking og høyere utdanning for å bidra til et grønt skifte og (2) forskning og høyere utdanning for å øke næringslivets innsats og involvering i forskning, og (3) digitalisering. HiØ har ambisjon om å være en drivkraft i den regionale utviklingen og en attraktiv samarbeidspartner for arbeids- og samfunnsliv. Med bakgrunn i det faglige satsingsområdet innen teknologi energi samfunn, og den kommende utviklingen av et doktorgradsprogram innenfor digitalisering, forventer departementet at HiØ gjør mye for å følge opp statsrådens prioriteringer. Resultatene i nyskapingsaktiviteten (forretningsideer, patentsøknader, lisensieringer) og inntektene fra næringslivet bør øke i de kommende årene. Det er viktig at god tilgang til vitenskapelig litteratur for norske forskere kan opprettholdes på en måte som er økonomisk bærekraftig for institusjonene. Det er ønskelig med mer og bedre bruk av forskningsresultater i næringslivet, i offentlig sektor og blant allmennheten. Norske forskeres datasett bør være enkle å finne, gjenbruke og videre bruke for andre forskere, forvaltning og næringsliv. Departementet forventer derfor at høyskolen fortsetter å arbeide aktivt for å fremme åpen publisering, øke deponeringen av artikler i vitenarkiver og bedre tilgjengeliggjøringen og tilretteleggingen av forskningsdata for gjenbruk og viderebruk. Digitalisering Departementet merker seg den helhetlige satsingen HiØ har på fleksibel utdanning og digitale løsninger, bl.a. utvikling og bruk av digitale læringsverktøy og vurderingsformer som digital eksamen og innleveringer, som er i tråd med KDs digitaliseringsstrategi for universitets- og høyskolesektoren. Departementet er tilfreds med at HiØ har etablert et styringssystem for informasjonssikkerhet, men merker seg at HiØ peker på enkelte utfordringer knyttet til etterlevelsen av systemet. Departementet legger til grunn at HiØ fortsatt har høyt fokus på informasjonssikkerhetsarbeidet, herunder etterlevelse av styringssystemet. Departementet viser til Riksrevisjonens rapport om informasjonssikkerhet og behandling av personopplysninger i forskningsprosjekt ved HiØ. Departementet forventer at høyskolen arbeider for å følge opp de mangler som er påpekt, og møter kravene fullt ut i den kommende perioden. GDPR Stortinget vedtok ny personopplysningslov 28. mai EUs personvernforordning (GDPR) gjennomføres i den nye personopplysningsloven som tidligst vil kunne tre i kraft i juli Det nye personvernregelverket gir enkeltpersoner sterkere rettigheter og virksomhetene noen nye plikter. Det blir bl.a. strengere krav til risiko- og konsekvensutredninger, plikt til å 4

5 føre protokoll over alle behandlingsaktiviteter og å bygge personvern inn i nye IKT-løsninger. Departementet forutsetter at HiØ endrer rutiner og iverksetter tiltak som sikrer etterlevelse av det nye personvernregelverket. Nyttig informasjon finnes på UNINETTs og NSDs hjemmesider God ressursbruk og forvaltning Personale og karrierer HiØ er inne i en omstillingsfase der forskningsvirksomheten bygges opp. Dette forutsetter en kulturendring ved institusjonen. God personalpolitisk tilrettelegging og oppfølging er viktig, spesielt knyttet til de delene av det faglige personalet som tidligere ikke har drevet forskning. Høyskolen oppfordres til å tenke strategisk rundt generasjonsskiftet som forestår og hvilken kompetanse som trengs. Departementet oppfordrer høyskolen til å lyse ut faglige stillinger på den internasjonale portalen EURAXESS. Tiltak for å forebygge seksuell trakassering: Det har vært mye oppmerksomhet om trakassering, særlig seksuell trakassering, i akademia. Lovverket slår fast at studenter og ansatte skal ha fullt forsvarlig lærings- og arbeidsmiljø. Departementet ser det som positivt at HiØ har etablert portalen "Si det". En slik ordning er viktig både for studenter og ansatte. Høyskolen har også innført alkoholforbud for ansatte ved sosiale sammenkomster hvor det er studenter tilstede. Utover dette forutsetter departementet at høyskolen fortsetter arbeidet med å forebygge seksuell trakassering. Campusutvikling/bygg: Nye læringsformer, arbeidsformer og arbeidsredskaper, ikke minst innenfor IKT, både krever og legger til rette for nye måter å planlegge og sikre arealeffektivitet. Institusjonen er ansvarlig for at arealene brukes på best mulig måte. I det videre arbeidet med utvikling av campus forventer departementet at HiØ sørger for funksjons- og behovsanalyser som legger til rette for en fremtidsrettet og god utnyttelse av campus når det er behov for endringer. Avsetninger: HiØ har et altfor høyt nivå på sin avsetning av mottatte bevilgninger ved utgangen av 2017 (17,2%). Departementet forventer at HiØ reduserer avsetningsnivået betraktelig framover. 5