Vedtak av 29. april 2019 fra Diskrimineringsnemnda, sammensatt av følgende medlemmer:

Transkript

1 Sak 282/2018 A mot X boligsameie v/styret Vedtak av 29. april 2019 fra, sammensatt av følgende medlemmer: Jon Østensvig (nemndleder) Kirsti Coward Usman Ivar Shakar

2 Saken gjelder spørsmålet om et boligsameie handler i strid med forbudet mot diskriminering på grunn av funksjonsnedsettelse overfor en beboer, ved at styret har vedtatt at alle beboere må betale på lik linje ved passering av en elektrisk betalingsbom inn til sameiets fellesområde. Sakens bakgrunn A bor i X boligsameie og har funksjonsnedsettelse som følge av MS (multippel sklerose). I legeerklæring fra mai 2018 beskrives helsetilstanden på følgende måte: «Pasienten har kjent MS fra Forverring de siste årene. Han har spastisk muskulatur og nedsatt kraft i hele kroppen, mest uttalt på venstre side av kroppen. Er ustø, har ataktisk gange, vanskelig å løfte bena, spesielt venstre. Blir stiv i beina og må stoppe og hvile etter at han har gått ca. 20 meter. Mister balanse, falltendens, klarer ikke å gå trapper. Blir veldig dårlig når han er sliten. Klarer ikke å bære noe med venstre hånd, mister ting. Klarer ikke å bære mer enn 5 kg med høyre hånd. Pasienten er avhengig av bil for å komme seg ut og ordne ting. Han har parkeringstillatelse for forflytningshemmede.» A fikk utlevert rullestol fra hjelpemiddelsentralen i januar 2019 og benytter den på dårlige dager. På dager han føler seg bra, kjører han bil selv. Boligsameiet har et garasjeanlegg under blokkene. Ved innkjøring til anlegget er det en elektrisk port som åpnes med nøkkel eller ved å ringe et telefonnummer. I tilknytning til hver blokk er det én eller flere utganger for gående fra garasjeanlegget. Utgangene leder enten direkte inn i en oppgang eller ut til sameiets fellesområde på bakkenivå, hvor det er gangveier bort til oppgangene. Det er mulig å kjøre bil inn på gangveiene via en automatisk betalingsbom som per i dag koster 40 kroner. Dette gir en billett som er gyldig i 30 minutter. På denne måten kan beboere og andre kjøre helt til inngangsdøren til en oppgang. Utrykningskjøretøy, TT-drosjer, postbil og søppelbil har universalåpner til denne bommen. A har tidligere hatt bomåpner til betalingsbommen som gjorde det mulig å passere bommen uten å betale. Han ble i mai 2018 fratatt åpneren av et medlem i styret. Søknad om å få utlevert bomåpner på nytt ble avslått av det sittende styret i juni I vedtaket fremgår følgende: «Deres henvendelse om bomåpner har blitt behandlet på styremøte den , der det ble vedtatt å ikke gi ut bomåpner. Avgjørelsen er tatt med følgende begrunnelse: - Det er tidligere gjort vedtak om at bomåpner ikke skal leveres ut av styret. - Styret ønsker generelt å minimere bilkjøring på gangveiene. - Hjelpemiddelsentralen har mulighet til å gi ut universalåpner som vil fungere på vår bom. - Handicapdrosjer skal også ha slik universalåpner. 2

3 - Styret oppfordrer til å bruke garasjen og inngang til heis derfra. Garasjeporten kan åpnes med telefon, nøkkel eller portåpner. Vi beklager at det har tatt så lang tid å få svar på henvendelsen. På vegne av styret vil jeg også be om unnskyldning for måten du ble behandlet på da bombrikken ble fratatt deg. Jeg har full forståelse for din frustrasjon og beklager det du har måttet gå gjennom.» A brakte saken inn for ved klage av 5. september Han har etter dette vært representert av C. Etter vanlig saksforberedelse ble saken behandlet i nemndas møte 2. april 2019 i Statens Hus i Bergen. I behandlingen deltok Jon Østensvig, Kirsti Coward og Usman Ivar Shakar. Sekretariatet var representert ved Andrea Süssmann og Ruth J. Øijordsbakken. Partenes anførsler A har i hovedsak anført: X boligsameie ved styret diskriminerer A på grunn av funksjonsnedsettelse. Han har behov for bomåpner for å sikre fremkommelighet til leiligheten som følge av at han har MS. Til tross for dette må han betale for bompasseringene på lik linje med alle andre som kan ha behov for å kjøre helt til døren i spesielle tilfeller, for eksempel ved flytting e.l. Sykdommen er uforutsigbar på den måten at A også i gode perioder kan bli akutt dårlig. I slike situasjoner har han behov for å kjøre inn på området via bommen. Han parkerer da på en slik måte at han ikke er til hinder for utrykningskjøretøy eller andre. Han kan ha behov for å bli stående parkert i mer enn 30 minutter. As egen parkeringsplass i garasjeanlegget ligger et godt stykke fra leiligheten hans. Det er ikke heis i garasjeanlegget eller i boligblokken hvor han bor. Fra garasjeanlegget må A først gå opp en bratt bakke og over 20 trappetrinn for å komme ut på bakkeplan. Så må han gå ca. 50 meter for å komme til boligblokken og videre opp trappen til leiligheten sin i andre etasje. Heller ikke et eventuelt bytte av parkeringsplass i garasjeanlegget vil kunne avhjelpe behovet for innkjøring via betalingsbom i situasjoner med akutt forverring av tilstanden. A har tidligere hatt bomåpner på grunn av sin helsetilstand, men han ble i mai 2018 fratatt åpneren fra et medlem av styret med henvisning til at han hadde misbrukt åpneren. Styret skal ha fått muntlige klager fra beboere om at bilen hans var parkert ofte og over lengre tid foran inngangen og sykkelboden, noe som hindret fremkommelighet for andre. Det er ikke fremlagt dokumentasjon på klagene. A bestrider at han har parkert på en måte som er til hinder for andre kjøretøy, fordi han i slike tilfeller har stått innerst i en blindvei uten biltrafikk. A reagerer også på manglende dialog fra styrets side knyttet til klagene fra andre beboere og på konfrontasjonen med et av styrets medlemmer som endte med at han ble fratatt bomåpneren. 3

4 Søknad om å få utlevert bomåpner på nytt ble avslått av det sittende styret i juni Det er urimelig av styret å henvise til TT-drosje og parkeringsplass i garasjeanlegget når én av utfordringen med sykdommen hans er at det kan oppstå akutt forverring av tilstanden, blant annet akutt behov for å gå på toalettet. Det er i disse situasjonene, hvor han allerede er ute med bilen, men blir akutt dårlig, at han har behov for å kjøre inn via bommen. Det er urimelig og diskriminerende at han i slike tilfeller må betale for passeringen på lik linje med personer som en sjelden gang har behov for slik innkjøring, for eksempel i forbindelse med flytting e.l. As helsetilstand er forverret den senere tiden. Han fikk utlevert rullestol fra hjelpemiddelsentralen i januar 2019 og er nå avhengig av rullestolen på dårlige dager. Han opplever videre fatigue (utmattelsesproblemer) etter fysiske anstrengelser som for eksempel å bære dagligvarer opp fra parkeringskjelleren. I en uttalelse fra ergoterapeuten av 28. februar 2019 fremgår det om dette: «Det er så krevende for ham å gå lengre strekninger og bære dagligvarer opp fra parkeringskjeller, at han får en akutt forverring av sin tilstand hvor han blir utmattet og sengeliggende påfølgende dag. Dette igjen resulterer i manglende mulighet til å delta selvstendig i egen hverdag og at han ikke får utført nødvendige ærender da han er sengeliggende. A har pr. i dag heller ingen andre i nær familie som er i stand til å ta over hans oppgaver.» X boligsameie ved styret har i hovedsak anført: Boligsameiet diskriminerer ikke A på grunn av funksjonsnedsettelse. Sameiet er et bilfritt bomiljø. På fellesområdet er det gangveier fra det underjordiske garasjeanlegget og mellom de ni blokkene. Det er mulig å kjøre bil inn på gangveiene, men de fleste steder er det bare plass til ett kjøretøy i bredden, og det er ellers få muligheter for forbipassering. Det er ikke parkeringsplasser i dette området, så hensetting av biler vil nesten alltid være til hinder. På fellesområdet er det både lekeplasser og sandkasser tett inntil gangveiene. Av generelt hensyn til lekende barn og andre beboere til fots, og for å sikre fremkommelighet for utrykningskjøretøy, TT-drosjer, søppeltømming og postbud, har sameiet vedtatt å begrense kjøringen inn på gangveiene med en automatisk betalingsbom. Bommen ble installert som betalingsbom i 1992 og koster 40 kroner per 30 minutter. På denne måten kan beboere og andre kjøre helt til inngangsdøren ved behov for eksempel i forbindelse med syketransport, flytting eller transport av store/tunge varer. Ellers kan beboerne parkere på reserverte plasser i garasjeanlegget under blokkene. Styret disponerer i dag tre bomåpnere som bare benyttes i nødstilfeller, som for eksempel ved tekniske problemer med betalingsløsningen eller med detektorsløyfene i bakken på innsiden av bommen. Bommen har da blitt satt permanent i åpen stilling inntil problemet er løst. Ingen av åpnerne brukes til ordinær gjennomkjøring. Samtlige beboere betaler for gjennomkjøring. 4

5 Sameiet har mange beboere med funksjonshemming, utviklingshemming og/eller bevegelseshemming i alle aldersgrupper. Noen av dem blir transportert av TTdrosje, som benytter sin universalåpner til betalingsbommen. Andre blir transportert via garasjeanlegget eller via bommen ved at de betaler bomavgiften. Styret er ikke kjent med hvorfor A tidligere hadde fått utlevert bomåpner, og har ikke funnet styrevedtak på dette. Tidligere nestleder i styret har opplyst at A fikk låne bomåpner på grunn av sykdommen, uten at dette spørsmålet formelt ble behandling av styret. Forventningen var at han bare skulle bruke bomåpneren når han hadde store mengder varer som skulle bæres opp til leiligheten. Bakgrunnen for at han ble fratatt åpneren, var muntlige klager fra beboere i sameiet om at A misbrukte åpneren ved å parkere bilen sin ofte og over lengre tid foran inngangen og foran søppelboden. Dette hindret fremkommelighet for annen nødvendig kjøring og for utrykningskjøretøy. Ved boden der A pleide å parkere bilen sin, er det dessuten en sandkasse på den ene siden og lekeplass på den andre siden. A fikk beskjed av tidligere nestleder i styret om at han kunne søke om tillatelse igjen, men at styret i sameiet skulle vurdere søknaden denne gangen. Slik søknad ble avslått av sittende styre i juni Styret mener at As fremkommelighet er sikret uten bomåpner ved at han har egen parkeringsplass i garasjeanlegget nær hans egen inngang. Dersom han skal bli hentet av andre, kan han åpne bommen inn til garasjeanlegget per telefon. Ved behov kan han også benytte seg av TT-drosje. Slik A fremstiller det selv, med behov for kjøring til inngangsdøren noen få ganger per uke, er fremkommeligheten sikret ved at han betaler bomavgiften ved innkjøring på lik linje med de øvrige beboerne, blant dem også bevegelseshemmede beboere. Det informeres for øvrig på et skilt i sameiet om at kravet om betaling av parkeringsavgift også gjelder for forflytningshemmede. For styret handler denne saken om å følge opp sameiets gjeldende regelverk av hensyn til alle beboere. Sameiere kan eventuelt fremme forslag til årsmøtet om endring av regler og praksis rundt betalingsbommen, som for eksempel om det bør være en refusjonsordning der behovet for å passere bommen er godt begrunnet. Nemndas vurdering Nemnda skal ta stilling til om boligsameiets betalingsordning ved innkjøring på fellesområdet innebærer diskriminering på grunn av funksjonsnedsettelse overfor A. Likestillings- og diskrimineringsloven 6 første ledd forbyr diskriminering på grunn av blant annet funksjonsnedsettelse. Med diskriminering menes direkte og indirekte forskjellsbehandling som ikke er lovlig etter unntaksbestemmelsen i 9 eller bestemmelsen om positiv særbehandling i 11. 5

6 Med indirekte forskjellsbehandling menes enhver tilsynelatende nøytral bestemmelse, betingelse, praksis, handling eller unnlatelse som vil stille personer dårligere enn andre, på grunn av funksjonsnedsettelse, jf. 8. Det følger av likestillings- og diskrimineringsloven 9 at forskjellsbehandling i noen tilfeller kan være lovlig. Forskjellsbehandlingen er ikke i strid med forbudet i 6 dersom den har et saklig formål, er nødvendig for å oppnå formålet, og forskjellsbehandlingen ikke er uforholdsmessig inngripende overfor den eller de som forskjellsbehandles. Reglene om bevisbyrde fremgår av likestillings- og diskrimineringsloven 37. Det skal legges til grunn at diskriminering har funnet sted hvis det foreligger omstendigheter som gir grunn til å tro at det har skjedd diskriminering, og den ansvarlige ikke sannsynliggjør at diskriminering likevel ikke har funnet sted. Det er dokumentert at A som følge av sykdommen MS har funksjonsnedsettelse i lovens forstand. Nemnda vurderer først om A blir indirekte forskjellsbehandlet ved at han må betale for bompasseringene på lik linje med de øvrige beboerne i sameiet. Nemnda legger til grunn at A har et større behov for å passere betalingsbommen enn andre beboere på grunn av sin funksjonsnedsettelse. Dette medfører at han får en høyere betalingsbelastning. På denne bakgrunn mener nemnda at betalingsordningen innebærer en indirekte forskjellsbehandling av A, og at dette skyldes hans funksjonsnedsettelse. Nemnda vurderer så om unntaksbestemmelsen i likestillings- og diskrimineringsloven 9 kommer til anvendelse i denne saken, slik at forskjellsbehandlingen likevel er lovlig. Spørsmålet for nemnda er om forskjellsbehandlingen har et saklig formål, er nødvendig for å oppnå formålet, og ikke er uforholdsmessig inngripende overfor A. Alle de tre vilkårene må være oppfylt for at forskjellsbehandlingen skal være lovlig. Nemnda presiserer at det ikke er spørsmål om bommen i seg selv oppfyller vilkårene i unntaksbestemmelsen. Denne saken gjelder sameiets beslutning om at alle beboere må betale på lik linje ved passering av bommen, og den indirekte forskjellsbehandlingen som ligger i at A som følge av sin funksjonsnedsettelse dermed får en høyere betalingsbelastning. Det er altså den valgte betalingsordningen som er utgangspunktet for nemndas vurdering av vilkårene. Det at sameiet ønsker å begrense biltrafikken på fellesområdet med en betalingsbom, ivaretar i seg selv et saklig formål. Ordningen er dessuten enkel å administrere for sameiet når den er lik for alle. Etter nemndas vurdering har imidlertid ikke styret i sameiet sannsynliggjort i tilstrekkelig grad at betalingsordningen må være lik for alle beboerne. Det er ikke fremlagt opplysninger eller dokumentasjon i saken som tilsier at styret i særlig grad har vurdert andre ikke-diskriminerende handlingsalternativer, eller at disse alternativene eventuelt er for ressurskrevende. 6

7 Etter nemndas vurdering vil det være mulig med en differensiert betalingsordning som sikrer at A og andre personer med nedsatt funksjonsevne ikke diskrimineres, ved at betalingsordningen ikke i vesentlig grad blir mer belastende for dem enn for andre. Nemnda har derfor kommet til at nødvendighetsvilkåret ikke er oppfylt i dette tilfellet. Nemnda har ikke grunnlag for å vurdere eller ta stilling til nøyaktig hvilken innretning en slik differensiert betalingsordning kan ha, for å sikre at A ikke blir økonomisk forskjellsbehandlet som følge av sin funksjonsnedsettelse. Nemnda tilføyer at den ikke har grunnlag for å vurdere styrets opplysninger om at A tidligere skal ha misbrukt den tidligere ordningen ved å passere bommen og parkere på området i større utstrekning enn det var behov for. Et eventuelt misbruk fra beboernes side må styret uansett følge opp, og dette gjelder også dersom det lages en differensiert betalingsordning ut fra hensynet til A og andre med funksjonsnedsettelse. Det foreligger etter dette ikke lovlig forskjellsbehandling etter unntaksbestemmelsen i 9. Konklusjon: Klagen fra A har ført frem. Nemndas vedtak er enstemmig. 7

8 Sak 282/2018 har truffet følgende vedtak: X boligsameie ved styret diskriminerer A på grunn av funksjonsnedsettelse. Jon Østensvig nemndleder Kirsti Coward Usman Ivar Shakar 8