STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEROM: MØTEDATO: KL. Formannskapet Kommunestyresalen :30. Sak 47/17 ØKONOMI- OG AKTIVITETSRAPPORT FOR 2.

Transkript

1 Sakliste STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEROM: MØTEDATO: KL. Formannskapet Kommunestyresalen :30 Det innkalles med dette til møte i Formannskapet. SAKER TIL BEHANDLING: Sak 46/17 REFERATSAKER FORMANNSKAPET Sak 47/17 ØKONOMI- OG AKTIVITETSRAPPORT FOR 2. TERTIAL 2017 Sak 48/17 Sak 49/17 Sak 50/17 RAPPORTERING I HENHOLD TIL FINANSREGLEMENTET PER STATUSRAPPORT OM DEN INTERKOMMUNALE FRISKLIVSSENTRALEN SAMMENSLÅING AV NORD GUDBRANDSDAL KOMMUNEREVISJON OG INNLANDET REVISJON IKS Sak 51/17 KVALITETSMELDING GRUNNSKOLE Sak 52/17 Sak 53/17 Sak 54/17 Sak 55/17 NYE 110-REGIONER - SAMLOKALISERING AV NØDMELDINGSTJENESTEN G/BNR 225/234 SALG AV GAVO-BYGGET OMLEGGING AV RABATTSYSTEMET I IGANGSATTE BOMPENGEPROSJEKTER I OPPLAND - NY BEHANDLING REGIONAL PLAN FOR GUDBRANDSDALSLÅGEN MED SIDEVASSDRAG - HØRINGSUTTALE Habilitet og interessekonflikter: Medlemmer og varamedlemmer til politiske utvalg kan være inhabile i enkeltsaker til politisk behandling. Se derfor nøye gjennom saklisten.

2 For at det skal være mulig å innkalle varamedlem i slike tilfeller, må medlem eller innkalt varamedlem i god tid før møtet ta opp spørsmål om egen habilitet med utvalgets leder. Ved behov kontaktes rådmannen for vurdering av habiliteten. Kommer man til at det kan foreligge inhabilitet, må melding gis til servicetorget så raskt som mulig for innkalling av varamedlem til den aktuelle saken. Det er organet selv som formelt avgjør habilitetsspørsmålet ved votering. Eventuelle forfall meldes til servicetorget på e-post: servicetorget@gausdal.kommune.no, evt. på tlf Vararepresentanter møter bare etter nærmere innkalling. Gausdal, Hans Oddvar Høistad Ordfører Rannveig Mogren Rådmann

3 Gausdal kommune 3 Ark.: 033 Arkivsaksnr.: 17/1630 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 46/17 Formannskapet Saksbehandler: Oddny Rakstad REFERATSAKER FORMANNSKAPET Salg av aksjer i tekstilvask Innlandet AS. 2. Kommunale vigsler, rundskriv Q-11/ Kjøp av tilleggsareal til Gausdal Bruvoll SA. 4. Notat til formannskapet og kommunestyret vedr. eiendomsskatt. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende Referatsakene tas til etterretning. vedtak: Side 3 av 32

4 Gausdal kommune 4 Ark.: 153 Arkivsaksnr.: 17/1514 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 47/17 Formannskapet / Kommunestyret Saksbehandler: Marit Bråten Homb ØKONOMI- OG AKTIVITETSRAPPORT FOR 2. TERTIAL 2017 Vedlegg: Økonomi- og aktivitetsrapport per Andre saksdokumenter (ikke utsendt): SAMMENDRAG: Det foreslås at økonomi- og aktivitetsrapporten for 2. tertial tas til etterretning. Det foreslås videre å budsjettere med 1,2 mill. kr til anskaffelse av leasingbiler til hjemmetjenesten. Dette foreslås finansiert med opptak av lån. SAKSOPPLYSNINGER: Tertialrapporten inneholder status på de mål og fokusområder som er satt i strategiplanen for inneværende år. Det framgår av rapporten at det er økonomiske utfordringer knyttet til drift av tjenestene på enkelte planområder, dette anslås å være i størrelsesorden 2 mill. kr, og det er også per nå anslått et negativt avvik på generelle utgifter og inntekter med netto 0,7 mill. kr. Ytterligere informasjon om dette framgår av tertialrapporten. I budsjettet for 2017 var det ikke tatt høyde for at hjemmetjenesten må fornye leasingavtaler på 6 biler til hjemmetjenesten. Det er anslått en utgift i investeringsregnskapet i størrelsesorden 1,2 mill. kr knyttet til denne anskaffelsen. Det foreslås at dette finansieres med bruk av lån. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende innstilling: 1. Økonomi- og aktivitetsrapporten for 2. tertial tas til etterretning. 2. Det legges inn investeringsutgifter til anskaffelse av leasingbiler til hjemmetjenesten med 1,2 mill. kr. Dette finansieres med økt låneopptak tilsvarende. Det gjøres følgende budsjettendring: pr D pr K Side 4 av 32

5 Gausdal kommune 5 Ark.: 200 Arkivsaksnr.: 17/808 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 48/17 Formannskapet / Kommunestyret Saksbehandler: Marit Bråten Homb RAPPORTERING I HENHOLD TIL FINANSREGLEMENTET PER Vedlegg: Rapportering i forhold til reglement for finans- og gjeldsforvaltning per Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Ingen. SAMMENDRAG: Det foreslås at rapporteringen i henhold til finans- og gjeldsforvaltningen per tas til etterretning. SAKSOPPLYSNINGER: Dette er en av tre årlige rapporteringer til formannskap og kommunestyre knyttet til status på gjelds- og finansforvaltningen. Stortinget har vedtatt ny forskrift om kommuners og fylkeskommuners gjelds- og finansforvaltning med virkning fra og med Kommunestyret vedtok i sitt møte i august revidert reglement for kommunens finans- og gjeldsforvaltning. Kommunestyret har gjennom det reviderte reglementet blant annet tatt stilling til hvor stor refinansieringsrisiko som aksepteres knyttet til lån som forfaller innen ett år og som skal refinansieres. Rapporteringen nå per inneholder også status på de elementene som ble vedtatt endret i reglementet. For øvrig informasjon, vises det til vedlagt rapport. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende innstilling: Det foreslås at rapportering i henhold til finans- og gjeldsforvaltningen per tas til etterretning. Side 5 av 32

6 Gausdal kommune 6 Ark.: 026 G10 Arkivsaksnr.: 13/1320 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 49/17 Formannskapet / Kommunestyret Saksbehandler: Harald Landheim STATUSRAPPORT OM DEN INTERKOMMUNALE FRISKLIVSSENTRALEN Vedlegg: Statusrapport om den interkommunale frisklivssentralen Andre saksdokumenter (ikke utsendt): SAMMENDRAG: Administrasjonen foreslår at statusrapporten fra den interkommunale frisklivssentralen på Jorekstad tas til etterretning. Administrasjonen vil komme tilbake til opptrappingen av stillingsressursen ved frisklivssentralen i budsjettforslaget for 2018 og økonomiplanen for SAKSOPPLYSNINGER: Den interkommunale frisklivssentralen i Helseregion Sør-Gudbrandsdal på Jorekstad ble vedtatt opprettet i kommunestyrene i Lillehammer, Øyer og Gausdal i november/desember 2013 og mars Kommunestyrene i Øyer og Gausdal stilte i forbindelse med sine vedtak i november 2015 krav om evaluering innen august 2017 før en videreføring av kommunenes andel utover økonomiplanperioden (jfr. K-sak 93/15 i Øyer og KST-sak 94/15 i Gausdal). Kommunestyret i Lillehammer stilte ikke noe krav til en slik evaluering (jfr. KSTsak 99/15). Den interkommunale frisklivssentralen på Jorekstad kom i gang i mars 2014 med èn person i 75% stilling. Dette ble økt til 100% fra januar 2015, da Gausdal kommune tok over som vertskommune. Frisklivssentralen rapporterer til Styret for Helseregion Sør-Gudbrandsdal, der kommunalsjefene med ansvar for helse og omsorg i de tre deltakerkommunene møter. Aktivitetsnivået ved frisklivssentralen har vært sterkt økende, og i forbindelse med budsjettet for 2016 (jfr. deltakerkommunenes kommunestyresaker referert foran) ble bemanningen økt fra 1 til 2 faste stillinger. I tillegg har frisklivssentralen p.t. en 50 % prosjektstilling finansiert av eksterne midler ut juni Gjeldende finansieringsmodell for FLS er: Fastledd: 10% av de regnskapsførte kostnadene. Forbruk: Sum regnskapsførte kostnader fratrukket fastleddet, multiplisert med deltakerkommunenes andel av totalt antall henvendelser i det aktuelle året. I beregningen av andel driftsutgifter og overheadkostnader belastes kun kostnader knyttet til den direkte driften av tilbudet. I tabellen nedenfor vises utviklingen i antall henvendelser til FLS for årene Side 6 av 32

7 Sak 49/17 Tabell 1: Antall henvendelser til FLS i perioden Kommune (pr ) Antall Andel Antall Andel Antall Andel Gausdal % % % Øyer % % % Lillehammer % % % SUM % % % Det vises for øvrig til rapporten for en nærmere oversikt over innhold og status i frisklivssentralens tilbud. VURDERING: Den interkommunale frisklivssentralen på Jorekstad er en suksesshistorie. Som det framgår av status-/evalueringsrapporten er tilbudet sterkt etterspurt, og anses som et sentralt element i kommunens arbeid med tidlig innsats og forebygging, jfr. blant annet uttalelsen fra kommuneoverlegene som er gjengitt i rapporten. Nåværende stillingsressurser ved frisklivssentralen anses å være for små i forhold til etterspørsel og aktivitetsnivå, og rådmannen foreslår derfor at stillingsressursen ved sentralen økes med ett årsverk. Dette forslås innarbeidet i budsjettforslaget for 2018 økonomiplanen for Rådmannen foreslår at det gjøres følgende innstilling: 1. Statusrapporten fra den interkommunale frisklivssentralen tas til etterretning. 2. Opptrappingen av stillingsressursen innarbeides i budsjettforslaget for 2018 økonomiplanen for Side 7 av 32

8 Gausdal kommune 8 Ark.: 255 Arkivsaksnr.: 17/1228 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 50/17 Formannskapet / Kommunestyret Saksbehandler: Rannveig Mogren SAMMENSLÅING AV NORD GUDBRANDSDAL KOMMUNEREVISJON OG INNLANDET REVISJON IKS Vedlegg: Brev fra daglig leder i Innlandet Revisjon IKS datert med to vedlegg: 1. Representantskapets vedtak i sak 06/2017 Sammenslåing med Nord-Gudbrandsdal kommunerevisjon og endringer i selskapsavtalen 2. Forslag til selskapsavtale fra Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Ingen Sammendrag: Kommunestyret skal ta stilling til om kommunen skal slutte seg til vedtaket i representantskapet i Innlandet Revisjon IKS om sammenslåing av Nord-Gudbrandsdal kommunerevisjon og Innlandet Revisjon IKS fra Selskapsavtalen vil også endres på flere punkt. Saksutredning: Representantskapet i Innlandet Revisjon IKS gjorde i sak 06/2017 i møte enstemmig vedtak om sammenslåing av Nord-Gudbrandsdal kommunerevisjon og Innlandet Revisjon IKS med virkning fra Nødvendige endringer i selskapsavtalen ble tatt inn. Representantskapet ba om at det ved oversending av saken til eierkommunene ble informert spesielt om endringene av selskapsavtalens 4 Deltakernes ansvars- og eierandel og 18 Pensjonsforpliktelser for pensjonister og oppsittere, det vil si tidligere ansatte. Gausdal kommunes eierandel reduseres fra 3,62 % til 3,24 %. Innskuddskapitalen endres ikke, men eier- og ansvarsandeler reduseres forholdsmessig etter økningen i eierkapital fra de inntredende kommunene. Det foretas oppgjør pr sammenslåingstidspunktet for selskapenes pensjonsforpliktelser for pensjonister og oppsittere. Rådmannen viser for øvrig til vedlagte oversendelsesbrev fra daglig leder. Vurdering: Rådmannen viser til vedlagte dokumentasjon og har ingen kommentarer til sammenslåingen. Side 8 av 32

9 Sak 50/17 Sammenslåingen og de foreslåtte endringene i selskapsavtalen er vedtatt i de fleste kommunene som er involvert. Noen har ikke behandlet saken ennå. Enkelte kommuner vedtar endringer. Dette må håndteres i henhold til bestemmelsene i 16. Der framgår hvilke endringer som må godkjennes av deltakerkommunene. Det ser ikke ut som at det er behov for ny behandling i kommunene per nå. Representantskapet må ta den videre behandlingen med utgangspunkt i det som må tolkes som forslag fra en av deltaker-kommunene. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende innstilling: 1. Kommunestyret slutter seg til vedtaket i representantskapet i Innlandet Revisjon IKS om sammenslåing av Nord-Gudbrandsdal kommunerevisjon og Innlandet Revisjon IKS fra Kommunestyret godkjenner endringene i selskapsavtalen 1, 4, 6, ny 18 og endringen i 19. Side 9 av 32

10 Gausdal kommune 10 Ark.: A20 Arkivsaksnr.: 17/1437 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 51/17 Formannskapet / Kommunestyret Saksbehandler: Gunhild Hjelstuen KVALITETSMELDING GRUNNSKOLE Vedlegg: Kvalitetsmelding for gausdalsskolen 2016/2017. Andre saksdokumenter (ikke utsendt): SAMMENDRAG: I denne saken presenteres årlig tilstandsrapport for grunnskolen, her kalt kvalitetsmelding. Kvalitetsmeldingen kommer i tillegg til andre styringsdokumenter i Gausdal kommune, og skal være et viktig styringsverktøy for skoleeier ved at den danner grunnlag for refleksjon knyttet til kvalitets- og skoleutvikling. SAKSOPPLYSNINGER: Kommunen er satt til å være skolemyndighet, og formelt er det kommunestyret som er skoleeier. Kommunestyret har ut fra dette et overordnet ansvar for at skolene gir et kvalitativt godt og tilpasset tilbud til barn og unge. Opplæringslova pålegger Gausdal kommune som skoleeier å ha et forsvarlig system for vurdering av om kravene i lover og forskrifter overholdes. I tillegg skal det sikre oppfølging av resultatene fra de nasjonale kvalitetsvurderingene. Overordnet mål for det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet er å bidra til kvalitetsutvikling på alle nivåer i grunnopplæringen og økt læringsutbytte for den enkelte elev. Det stilles krav om at det skal utarbeides en årlig rapport (kvalitetsmelding) om tilstanden i grunnskoleopplæringen. Denne kommer i tillegg til de andre styringsdokumentene i Gausdal kommune. Meldingen er ment som et utgangspunkt for drøfting og skal være et bidrag for videre arbeid med kvalitetsutvikling. Den presenterer resultater, og tiltak er formulert med bakgrunn i disse og i henhold til skoleutviklingsplanen for denne perioden. Kvalitetsmeldingen skal være et viktig styringsverktøy for skoleeier ved at den danner grunnlag for refleksjon, basert på fakta, over forhold knyttet til kvalitets- og skoleutvikling. Faktagrunnlaget og den relevante styringsinformasjonen skal kunne sette folkevalgte, rådmannen og enhetsledere i stand til å evaluere tilstanden i grunnskolen, og på det grunnlaget fatte beslutninger knyttet til utvikling av tjenesten. Kvalitetsmeldingen har til hensikt å gi bedre informasjon om læringsresultater og hva det jobbes med i gausdalsskolen. Det er særlig resultatene fra de nasjonale undersøkelsene, prøvene og eksamener som er sentrale. I kvalitetsmeldingen sammenstilles resultatene for gausdalsskolen med gjennomsnittsresultatene for Oppland fylke og landet. Side 10 av 32

11 Sak 51/17 Kvalitetsmeldingen for skoleåret 2016/2017 presenteres med dette for kommunestyret. I år som i fjor har rapporten et mer styrkebasert fokus. Det betyr at framgangen på de ulike områdene er spesielt vurdert og beskrevet. Årets rapport gir, som tidligere år, en kort beskrivelse av de mest sentrale elementer som har betydning for elevenes læringsutbytte, en oversikt over resultater fra den nasjonale elevundersøkelsen og de nasjonale prøvene i engelsk, regning og lesing, samt oversikt over eksamensresultater og grunnskolepoeng for 10. trinn. Gjennomføring av videregående skole for elever fra Gausdal er også beskrevet. VURDERING: Kvalitetsmelding for gausdalsskolen for skoleåret 2016/2017 legges frem for politisk behandling. Årets kvalitetsmelding er bygget opp over samme lest som fjoråret. Årlige resultatmål for planområde skole blir fastsatt i strategiplanen. Administrasjonen rapporterer på disse målene i tertialrapporter for 1. og 2. tertial og i årsrapporten. Vedlagte rapport anses således å gi et utfyllende bilde på kvaliteten i gausdalsskolen. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende innstilling: Kommunestyret tar Kvalitetsmelding for gausdalsskolen for skoleåret 2016/2017 til etterretning. Side 11 av 32

12 Gausdal kommune 12 Ark.: H06 Arkivsaksnr.: 17/1628 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 52/17 Formannskapet / Kommunestyret Saksbehandler: Rannveig Mogren NYE 110-REGIONER - SAMLOKALISERING AV NØDMELDINGSTJENESTEN Vedlegg: Samarbeidsavtale om felles 110-nødalarmsentral mellom Hamar kommune (vertskommune) og samarbeidskommunene. Andre saksdokumenter (ikke utsendt): 1. Hamar kommunes notat om organisering av 110-sentral for Innlandet 2. Utredning fra BDO, 110-sentralen for Innlandet 3. Hamar kommune, notat økonomi vedr. 110-sentralen 4. Hamar kommune, budsjettforslag 2108 for 110-sentralen Innlandet 5. Brev fra Direktoratet for nødkommunikasjon; overgangsavtale for 3.linje support for kontrollrom levert i nødnettprosjektet. SAMMENDRAG: I denne saken skal kommunestyret behandle felles samarbeidsavtale for 110- nødalarmssentralen for Innlandet, med Hamar kommune som vertskommune. Saksframlegget er utarbeidet av Hamar kommune, og er felles for alle 46 kommunene som er tilsluttet sentralen. SAKSOPPLYSNINGER: Bakgrunn og fakta: Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) fattet i brev av vedtak om nye 110-regioner og samlokalisering av nødmeldingstjenesten. Endringen er en følge av Stortingets beslutning om at brann- og redningsvesenets nødmeldingstjeneste skal tilpasses de geografiske grensene til de nye politidistriktene, men samtidig slik at en 110-sentral kan dekke mer enn ett politidistrikt. For kommunene i innlandet har DSB fattet følgende vedtak: «Med hjemmel i brann- og eksplosjonsvernloven 37 (1) jf. 16 (1) fastsetter DSB en felles 110-region for kommunene Alvdal, Dovre, Eidskog, Elverum, Engerdal, Etnedal, Folldal, Gausdal, Gjøvik, Gran, Grue, Hamar, Kongsvinger, Lesja, Lillehammer, Lom, Lunner, Løten, Nord-Aurdal, Nord-Fron, Nord-Odal, Nordre Land, Rendalen, Ringebu, Ringsaker, Sel, Sjåk, Stange, Stor-Elvdal, Søndre Land, Sør-Aurdal, Sør-Fron, Sør-Odal, Tolga, Trysil, Tynset, Vang, Vestre Slidre, Vestre Toten, Vågå, Våler (Hedmark), Østre Toten, Øyer, Øystre Slidre, Åmot og Åsnes. Side 12 av 32

13 Sak 52/17 DSB pålegger Hamar kommune å etablere en 110-sentral for den nye 110-regionen. De kommuner som omfattes av den fastsatte regionen plikter å knytte seg til nødalarmeringssentralen og med grunnlag i avtale bære sin andel av kostnadene ved etablering og drift av sentralen. I tråd med Innst. 306 S ( ) og Prop. 61 LS ( ) (nærpolitireformen) skal 110-sentralen samlokaliseres med politiets operasjonssentral i Hamar kommune.» Nevnte kommuner har etter pålegg fra DSB også i dag felles 110-sentral. Denne er organisert som et administrativt vertskommunesamarbeid med hjemmel i kommuneloven 28-1b med Elverum kommune som vertskommune. Hamar kommune er pålagt å etablere en ny 110-sentral som skal være samlokalisert med politiets operasjonssentral i Hamar. DSB har ikke lagt noen føringer for hvordan samarbeidet skal organiseres. Dagens vertskommuneavtale er sagt opp og løper ut Ny organisering skal gjelde fra 1. januar VURDERING: 110-sentralens oppgaver 110-sentralen er en lovpålagt kommunal oppgave etter brann- og eksplosjonsvernloven. 110-sentralen skal etter brann- og eksplosjonsvernloven 16 sørge for mottak og registering av nødmeldinger, alarmering av mannskapet og kommunikasjon med innsatsstyrkene og den som melder ulykken. Etablering og drift skal samordnes med øvrige nødalarmeringssentraler for helse og politi». Det er de lovfestede nødmeldingsoppgavene over DSB har pålagt kommunene å samarbeide om gjennom 110-sentralen for Innlandet. Brannvesenet kan også tillegges andre oppgaver enn de som følger av brann- og eksplosjonsvernloven, så fremt slike oppgaver ikke reduserer brannvesenets muligheter for å utføre sine lovpålagte oppgaver, jfr. brann og eksplosjonsvernloven 11 andre ledd og 2-6 i forskrift om organisering av dimensjonering av brannvesen. Dette må også gjelde for 110- sentralen. 110-sentralen utfører i dag en lang rekke tjenester som ikke er lovpålagte. Dette omfatter blant annet krisevarling for kommunene, automatiske brannalarmer, heisalarmer, trygghetsalarmer, innbruddsalarmer og andre alarmer til kommuner i samarbeidet og private. 110-sentralen vil dersom den kun skal utføre lovpålagte tjenester ha en betydelig restkapasitet. Denne restkapasitet bør fortsatt utnyttes, også fordi inntektene fra denne delen av virksomheten er med å generere inntekter til den lovpålagte virksomheten. 110-sentralen bør likevel ikke tilby tjenester der det er velfungerende tjenester i det private markedet og der det ikke foreligger særlige brannvernfaglige hensyn som gjør at 100-sentralen bør yte slike tjenester. Det er også viktig at 110-sentralen har god kompetanse og er oppdatert på utviklingen innenfor de områder de tilbyr tjenester. Tjenestene som tilbys bør derfor også knyttes opp mot 110-sentralens kjernevirksomhet. Side 13 av 32

14 Sak 52/17 Det er derfor lagt opp til at 110-sentralen i tillegg til de lovpålagte oppgavene, viderefører følgende tjenester: Krisevarsling til kommunene ABA-alarmer til deltakerkommunene og til private næringsbygg ABA-alarmer i særskilte brannobjekter hvor det er gitt pålegg som særlig sikringstiltak og beredskap, jfr. brann- og eksplosjonsvernloven 13 og 14. Heisalarmer til deltakerkommunene og til private næringsbygg Sikringsalarmer i skogbruket Varsling av industrivern Mottak og varsling kameraovervåkning av stavkirker Røykvarsler for trygghetsalarm Det innebærer at følgende tjenester ikke videreføres: Mottak og formidling av vakttelefoner for deltakerkommunene Andre tekniske alarmer (f eks vifter el i forretningsbygg) Trygghetsalarmer ABA-alarmer til privatboliger Innbruddsalarmer ol Det legges opp til en overgangsordning, slik at tjenester som ikke videreføres må være avviklet innen 1. juli Tilleggstjenester - forholdet til anskaffelsesregelverket og forbudet mot kryssubsidiering Anbefalingen innebærer at 110-sentralen i tillegg til de lovpålagte oppgavene også vil selge tjenester i det private markedet og drive næring. Det er et vilkår i anskaffelsesloven at denne del av tjenestene utgjør mindre enn 20 % av aktivitetene som samarbeidet omfatter, jf kapittel 3 i anskaffelsesforskriften. Utfordringen er at salg av tjenester til andre enn kommunen er betydelig i dagens 110-sentral. Ut i fra 2016 regnskapet utgjør salg av tjenester til andre enn deltakerkommunene mer enn halvparten av en total inntekt på kr 29 mill kr. I tillegg er det slik at EØS-avtalen art 61 forbyr statsstøtte som fordreier, eller truer med å fordreie konkurransen, ved å begunstige enkelte foretak eller produsenter av enkelte varer, dersom støtten påvirker samhandelen mellom landene. Det stilles klare krav til at tjenesten som leveres til markedet utføres på markedsmessige vilkår og at det ikke foreligger kryssubsidiering, som innebærer at de lovpålagte oppgavene bidrar til å finansiere næringsvirksomheten. Virksomhetens regnskap må innrettes slik at det kan dokumenteres at det ikke foreligger slik kryssubsidiering. Støtte fra kommuner omfattes av statsstøttebegrepet, og omfatter videre alle tiltak som gir netto overføring av midler fra det offentlige. Dette kan gjelde fordelaktige rentebetingelser, lånegarantier, privilegier i form av offentlige bestillinger, gunstig husleie mv. Kommunen kan heller ikke skyte inn kapital eller gi annen økonomisk støtte utover det som forventes av en privat eier. Side 14 av 32

15 Sak 52/17 Hamar kommune har som en følge av dette innhentet en utredning fra BDO for å beregne aktivitet i 110-sentralen, fastsette en pris/metode for prising av tjenester som leveres i markedet, samt se om bemanningssituasjon i sentralen og om denne påvirkes av de endringer som gjøres i tjenestetilbudet. I rapporten konkluderes det med at det det antakelig ikke vil være mulig å dokumentere en andel under 20 % knyttet til tjenester som leveres i et markedet eller som underleverandør der kommunene leverer tjenestene i et marked, dersom man viderefører dagens tjenestetilbud og praksis med hensyn til hvordan tjenesten er organisert. BDO har i utredningen kommet med følgende anbefaling: «Det gjøres gjeldende en kompensasjon til 110-sentralen for mottak av ABA-alarmer tilsvarende en markedspris per avtale. Markedsprisen erstatter dagens inntekt på 20 % av ABA-omsetningen i de kommunene som sentralen har avtale med om drift og forretningsførsel av alarmportefølje, og prisen må gjøres gjeldende for samtlige deltakerkommuner. Dersom det tilbys administrative tjenester knyttet til fakturering og oppfølging av kommunenes ABA-avtaler, må disse prises separat. Her anbefaler vi i så fall at det benyttes en kostnadsbasert prismodell med en påslagsprosent som reflekterer risiko for svingninger i aktivitetsnivå, likviditetseffekter og andre momenter som påvirker kostnadene i 110-sentralen knyttet til denne typen administrative tjenester.» Det fremgår av rapporten at salg av ABA-alarmer og heisalarmer vil utgjøre i størrelsesorden 14 % av omsetningen dersom man går over til en modell hvor kommunene selv står ansvarlig for tjenesten. Det er på denne bakgrunn lagt opp til en ordning hvor 110-sentralen skal motta automatiske brannalarmer og andre alarmer/varslinger. 110-sentralen administrerer tilleggstjenestene. Det lokale brannvesenet er selv avtalepart, signerer avtalen og fakturerer abonnenten. Tilleggstjenesten vil da ha et omfang som gjør at virksomheten ikke kommer i strid med anskaffelsesforskriften. Organisering 110-sentralen leverer lovpålagte tjenester til kommunene med hjemmel i brann- og eksplosjonsvernloven. 110-sentralen utøver svært samfunnskritiske tjenester på vegne av deltakerkommunene. Tjenestene er tett knyttet opp mot brannvesenets øvrige oppgaver. Selv om 110-sentralen også leverer alarmtjenester i markedet er ikke dette kjernevirksomhet, men tjenester som leveres for å utnytte restkapasitet. Behovet for forretningsmessig frihet kan derfor ikke være førende ved valg av organisasjonsform. Det anbefales som en følge av dette at virksomheten ikke organiseres i et eget rettssubjekt. 110-sentralen har gjennom flere år vært organisert som et administrativt vertkommunesamarbeid. Det foreslås at denne samarbeidsmodellen videreføres. I et administrativt vertskommunesamarbeid inngår tjenesten som en del av Vertskommunens ordinære linjeorganisasjon og er underlagt rådmannen, i henhold til myndighet delegert fra rådmannen i samarbeidskommunen og innenfor de rammer som er fastsatt i Side 15 av 32

16 Sak 52/17 samarbeidsavtalen. Folkevalgte organer i vertskommunen har ikke anledning til å instruere eller overprøve vedtak som er fattet i medhold av myndighet som er delegert fra en samarbeidskommune. Vertskommunen har myndighet til å fatte beslutning om drift og organisering av tjenesten. Vertskommunen kan ikke fatte avgjørelser i saker av prinsipiell karakter. Ulempen ved denne samarbeidsformen er at det ikke er etablert et formelt eierorgan hvor alle deltakerne deltar med beslutningsmyndighet. Det er likevel slik at i et samarbeid som omfatter hele 46 kommuner vil den enkelte deltaker, uavhengig av organisasjonsform, uansett ha begrenset mulighet til å påvirke de beslutninger som fattes. Dette er også mindre betenkelig når det gjelder den type tjenester som 110-sentralen leverer, hvor det er sterke statlige og faglige føringer på innholdet i tjenesten, slik at den enkelte kommune uansett vil ha noe begrenset mulighet til å påvirket innholdet i tjenesten. 110-sentralen vil inngå som en avdeling i Hamar kommunes handlings- og økonomiplan. For å sikre nær faglig tilknytning til brannvesenet vil rådmannen i Hamar videredelegere sin myndighet til å fatte beslutninger om virksomhetens drift og organisering til brannsjefen i Hedmarken brannvesen, innenfor de rammer som følger av rådmannens delegeringsreglement. Brannsjefen vil være direkte underlagt rådmannen i saker som omhandler 110-sentralen. Samhandling For å sikre gode arenaer for styring og samarbeid foreslås det at dagens brukermøte videreføres. Brukermøtet skal avholdes minst en gang pr år og behandle: Forslag til budsjett- og økonomiplan, herunder grunnlaget for fastsettelsen av de årlige drifts- og investeringsbudsjettene. Store brann- og ulykkeshendelser og statistikk fra 110-sentralens virksomhet. Større avvik i nødalarmeringstjenesten. Vesentlige endringer av rutiner knyttet til nødalarmeringstjenesten. Prosedyrer knyttet til håndtering av alarmtjenesten. Nye tilleggstjenester/kundegrupper. Brukermøtet skal etter krav fra vertskommunen eller et flertall av samarbeidskommunene også behandle andre saker av vesentlig betydning for innholdet i og utvikling av tjenesten. Brukermøtet består av rådmannen i vertskommunen og samarbeidskommunen, eller den han/hun delegerer sin myndighet til. Brukermøtet har ikke beslutningsmyndighet, men vedtak i brukermøtet skal tillegges vesentlig vekt når vertskommunen fatter beslutninger om drift og organisering av tjenesten. Den enkelte deltakers stemme vektes forholdsmessig på bakgrunn av folketall. Brukermøtet kan også velge et arbeidsutvalg for utredning av saker av betydning for samarbeidet, før saken skal behandles i brukermøtet. Arbeidsutvalget skal bestå brannsjefer fra et representativt utvalg av kommuner, basert på størrelse og geografi. Forholdet til de ansatte Det fremgår av rapporten fra BDO at: Vi anbefaler at det gjøres en risiko- og sårbarhetsanalyse for regionen og settes mål for regionens totale responstid ved hendelseshåndtering, fra alarmmottak til hendelseshåndtering. Dimensjoneringen av bemanningen i 110-sentralen bør testes og evalueres opp mot denne målsettingen. Vår vurdering av bemanningen ved sentralen gir ikke grunnlag for å forvente at det vil være mulig å redusere bemanningen og dermed kostnadene Side 16 av 32

17 Sak 52/17 vesentlig, selv om et antall tilleggstjenester ikke videreføres. Bemanningen synes allerede å være på et minimum av det som er nødvendig for å sikre en fungerende 110-sentral. Det legges etter dette til grunn at det ikke er grunnlag for å redusere bemanningen som følge av bortfall av tjenester som anbefalt over. Rådmannen i Hamar tar sikte på at det i løpet av første halvår 2018 gjennomføres en ros-analyse som grunnlag for vurdering av dimensjonering av bemanning i samsvar med anbefalingen fra BDO. Arbeidsmiljølovens bestemmelser om virksomhetsoverdragelse (kap 16) kommer til anvendelse ved overdragelse av en virksomhet eller del av virksomhet til en annen arbeidsgiver, noe som innebærer at de ansatte blir overført til Hamar kommune som arbeidsgiver med virkning fra Øvrige rettsvirkninger for de ansatte er nærmere beskrevet pkt 6.3 i vedlagte rapport. ØKONOMISKE OG ADMINISTRATIVE KONSEKVENSER: 110-sentralen finansieres ved deltakeravgift fra samarbeidskommunene og vertskommunen. Inntekter fra tilleggstjenestene tilfaller samarbeidskommunen v/deltakerkommunenes brannvesen. Dette gjelder likevel ikke når samarbeidskommunen ikke er en del av leveransen av tjenesten. Brannvesenet betaler en årlig avgift til 110-sentralen pr kontrakt basert på markedspris. Avgiften fastsettes pr til kr 150 pr kontrakt. Overskudd fra salg av tilleggstjenester skal bidra til å dekke øvrige kostnader i 110-sentralen. De lovpålagte tjenestene leveres til selvkost, i samsvar med departementets til en hver tid gjeldende føringer for beregning av selvkost. Deltakeravgift for de lovpålagte tjenestene beregnes forholdsmessig på bakgrunn av folketallet i deltakerkommunene pr samme år (SSB`s statistikk). Deltakeravgiften er beregnet til kr 46,12 pr innbygger pr Økningen på 3,12 kr fra 2017 er i hovedsak begrunnet i kostnadsøkning på kr knyttet til nødnettet. Budsjettforslaget bygger på dagens pensjonskostnader. Det gjøres oppmerksom på at det er knyttet usikkerhet til fremtidige pensjonskostnader og Hamar kommune er i samarbeid med KS-konsulent i ferd med å vurdere dette. I tillegg vil det påløpe engangskostnader knyttet til omorganiseringen og endring av vertskommune. For nærmere redegjørelse vises det til notat av 5. september 2017, budsjettforslag og brev av fra Direktoratet for nødkommunikasjon. Se utrykte vedlegg. Avgiftsøkninger utover det som er fastsatt for det enkelte år i budsjettet, skal begrunnes og legges frem skriftlig for samarbeidskommunene og behandles i brukerrådet i god tid før endringen trer i kraft. Vertskommunen skal ikke ha noen finansiell risiko knyttet til samarbeidet, og kan blant annet kreve dekket økte kostnader som følge av endrede krav til tjenesten, endringer i pensjonskostnader mv. Regnskapet skal innrettes slik at det kan dokumenteres at det ikke foreligger kryssubsidiering mellom lovpålagte tjenester og tjenester levert i markedet. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende innstilling: Side 17 av 32

18 Sak 52/17 1. Gausdal kommunestyre vedtar samarbeidsavtale om felles 110-nødalarmeringssentral, slik den fremgår av vedlegg til saksfremlegget. 2. Kommunestyret delegerer kommunens myndighet og plikter i henhold til 16 i brannog eksplosjonsvernloven, av 14. juni 2002 nr. 20 om nødalarmeringssentral med tilhørende forskrift, til rådmannen. Rådmannen pålegges å videredelegere denne myndigheten til rådmannen i Hamar kommune. Myndigheten omfatter ikke saker av prinsipiell betydning. Rådmannen i Hamar sin myndighet og oppgaver etter avtalen kan videredelegeres. 3. Kommunestyret gir med hjemmel i 4-6 i forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen av 26. juni 2002 nr. 729 vertskommunen fullmakt til å kunne fravike ordinær varslingsplan når operatøren i 110-sentralen mener det er nødvendig for rask og tilstrekkelig bistand, uavhengig av hvor hendelsen er. Side 18 av 32

19 Gausdal kommune 19 Ark.: 614 Arkivsaksnr.: 16/1807 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 53/17 Formannskapet Saksbehandler: Rannveig Mogren G/BNR 225/234 SALG AV GAVO-BYGGET Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke utsendt): 1. Evalueringsskjema 2. Tilbudsbrev fra Gausdal Bruvoll SA 3. Tilbudsbrev fra Engjom, Engjom Lien og Kraabøl SAMMENDRAG: Ved budfristens utløp er det innkommet to tilbud på GAVO bygget ved Segalstad Bru. Etter en evaluering av tilbudene foreslår rådmannen at eiendommen selges til Gausdal Bruvoll SA for kr 4 millioner. SAKSOPPLYSNINGER: Orientering om tidligere behandling og vedtak i formannskap og kommunestyre i sakens anledning. Kommunestyret fattet i KS - sak 46/16 den vedtak om at blant annet GAVO bygget ved Segalstad Bru skulle selges. Vedtaket var som følger: 1. Kommunestyret slutter seg til at eiendommen Frydenlund 27 selges for takst til nåværende leietager. 2. Herredshuset med adresse Jordmorvegen 1 i Forset legges ut for salg på det åpne marked. 3. GAVO bygget med adresse Slettmoen 2 ved Segalstad Bru legges ut for salg på det åpne marked. Det legges inn kriterier i salgsprospektet som skal vurderes i tillegg til prisen ved evaluering av tilbud. Formannskapet definerer kriterier som skal vektes i tillegg til pris. 4. Rådmannen får delegert myndighet til å gjennomføre salgene. 5. Salgsinntekt fratrukket utgifter til gjennomføring av salget avsettes til kommunens kapitalfond. Det ble i saksframlegget beskrevet at verditaksten på bygget er satt til kr 5 mill. Formannskapet fattet i sak 98/16 den vedtak: GAVO-bygget med tomt gnr. 225 bnr. 234 lyses ut for salg. Kjøper velges ut fra kriteriene i saksframstillinga. Kriteriene som det vises til i saksframstillinga er som følger: Side 19 av 32

20 Sak 53/17 Nr. Kriterie Forklaring Vekt % 1. Pris Forholdet til sentrumsutvikling Ønske om publikumsretta aktivitet i underetasje. Forretning e.l. virksomhet i 1. etasje. Gjerne leiligheter i en evt. ny 2. etasje. Bruk/tilrettelegging av uteareal i samsvar med sentrumsplan. Effektiv utnytting av tomta. Ikke generende virksomhet med støy og Virksomhet som gir arbeidsplasser forurensning. Nye arbeidsplasser, ny næringsvirksomhet og/eller sikring av eksisterende arbeidsplasser. Formannskapet ble i sak 39/17 den orientert om at taksten på eiendommen var nedjustert til kr 4,7 mill. Eiendommen ble etter dette lagt ut for salg på det åpne marked, med budfrist Ved fristens utløp var det kommet inn to tilbud. Gausdal Bruvoll SA byr kr 4 mill. Planlagt bruk er nytt administrasjonsbygg for bedriften. Ingar Engjom, Liv Engjom Lien og John Kraabøl byr kr 3,7 mill. Planlagt bruk er moderne treningsstudio i 1. etasje, publikumsretta tjeneste eller handel i underetasje samt en mulig fremtidig utvikling av leilighetsbygg over flere plan som en utvidelse av dagens eiendomsmasse. 15 VURDERING: En administrativ gruppe med deltagere fra teknisk enhet og rådmannens stab har evaluert tilbudene. Gausdal Bruvoll SA scorer best på det med å skape eller sikre eksisterende arbeidsplasser, men scorer lavere på kriteriet om sentrumsutvikling. Det beskrives at bedriften planlegger etablering av ny virksomhet som vil skape nye arbeidsplasser. I tillegg er dette med på å sikre et stort antall eksisterende arbeidsplasser. Når det gjelder sentrumsutvikling skriver Gausdal Bruvoll SA i sitt tilbud at de ikke ønsker leiligheter på eiendommen, snarere tvert i mot. Dette fordi de mener leiligheter så tett på et industriområde ikke er forenlig med tanke på støy etc. Dette er deres tilbud trukket for i evalueringen. Tilbudet fra Engjom, Engjom Lien og Kraabøl scorer høyest på forholdet til sentrumsutviklingen, men noe lavere på det med å skape eller sikre arbeidsplasser. De beskriver at de planlegger aktivitet på eiendommen som stort sett er i tråd med kommunens ønske i forhold til sentrumsutvikling. Det har dette tilbudet fått en del plusspoeng for. Tilbudet havner likevel på andreplass i evalueringen da pris teller 70 %, og prisforskjellen på de to tilbudene er kr 0,3 mill. i Gausdal Bruvoll SA sin favør. Høyeste bud på kr 4. mill. fra Gausdal Bruvoll SA er kr 0,7 mill. under takst. Det beskrives i tilbudet at de ønsker å foreta en total renovering av bygget slik at det tilpasses deres formål, og at det får en tidsmessig standard. Med en kjøpspris på kr 4 mill. vil totalkostnaden faktisk Side 20 av 32

21 Sak 53/17 overgå prisen for å bygge nytt. Dette gjelder nok ikke bare for Gausdal Bruvoll SA, men også for andre interessenter som kunne tenke seg å ta i bruk bygget til andre formål. Med denne bakgrunn vurderes det at det kan synes vanskelig å oppnå en kjøpesum lik takst. Rådmannen innstiller derfor på Gausdal kommune selger eiendommen til den tilbyder som scorer høyest i evalueringen, Gausdal Bruvoll SA. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende vedtak: 1. GAVO bygget ved Segalstad Bru selges til Gausdal Bruvoll SA for kr 4 mill. 2. Salgsinntekt fratrukket utgifter til gjennomføring av salget avsettes til kommunens kapitalfond. Side 21 av 32

22 Gausdal kommune 22 Ark.: Q33 Arkivsaksnr.: 16/1155 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 54/17 Formannskapet / Kommunestyret Saksbehandler: Jon Sylte OMLEGGING AV RABATTSYSTEMET I IGANGSATTE BOMPENGEPROSJEKTER I OPPLAND - NY BEHANDLING Vedlegg: 1. Brev fra Statens vegvesen Andre saksdokumenter (ikke utsendt): 1. Særutskrift KS sak 17/17 den E-post fra Oppland fylkeskommune SAMMENDRAG: Statens vegvesen har fremma et revidert forslag til nytt rabattsystem som vil gjelde for fv Det nye er at det innføres et passeringstak på 27 passeringer også for tunge kjøretøy, og at tunge kjøretøy generelt får en reduksjon i bomavgift på ca. 20%. Rådmannen tilrår innføring av det nye systemet. SAKSOPPLYSNINGER: Kommunestyret behandla i sak 17/17 den sak om omlegging av rabattsystemet i igangsatte bompengeprosjekter i Oppland. For vår del galdt det fv Det ble gjort slik enstemmig vedtak: 1. Kommunestyret vil beholde dagens rabattsystem for bompengeinnkreving på fv. 255 Gausdalsvegen. 2. Dette begrunnes med at dagens system er godt innarbeida, og at det gjenstår relativt kort tid av innkrevingsperioda. Mange av de som har kjøpt maks. rabattkort vil komme dårligere ut. Yrkestransport med tunge kjøretøy som har maks rabatt i dag vil få en vesentlig merbelastning. Lillehammer kommune gjorde tilsvarende vedtak, og fylkestinget slutta seg til at de ønsker å beholde dagens rabattsystem. Statens vegvesen har i brev den sendt ut revidert forslag til omlegging av takst- og rabattstrukturen på fv De har bl.a. slik begrunnelse for omlegging: «For å oppnå en av effektiviseringsgevinstene ved 5 regionale bompengeselskap, er det av stor betydning at alle prosjektene/bompengeselskapene under det regionale selskapet har samme takst- og rabattstruktur, Nytt sentralsystem for bompengeinnkrevinger vil bli anskaffet innen Dette systemet vil ikke ta høyde for forskuddsbaserte rabatter. For prosjekter som velger å opprettholde forskuddsbaserte rabatter vil en derfor måtte opprette en særordning. Kostnadene til denne løsningen må deles på de prosjekter som velger å opprettholde særordningen med forskudd. Det er grunn til å anta at dette vil øke de administrative Side 22 av 32

23 Sak 54/17 kostnadene for disse prosjektene da det blir langt færre prosjekter å dele systemkostnadene på.» I forhold til forrige forslag er det gjort en vesentlig endring: For takstgruppe 2 (tunge kjøretøy) innføres det et passeringstak på 27 pr. måned. Det betyr at passeringer ut over denne grensa er gratis. Taksten pr. passering settes til kr. 34, mens den i dag er kr. 42. Dette fordi ingen takstgruppe skal komme dårligere ut enn før. De viktigste endringene i det nye systemet blir da: - Takstgruppe 1 (kjøretøy under 3500 kg i hovedsak): Fast rabatt 20%. Dagens system med å kunne kjøpe passeringer med 30% og 50% rabatt oppheves. - Takstgruppe 2 (kjøretøy over 3500 kg): All brikkerabatt oppheves. På fv. 255 kan disse i dag få inntil 50% rabatt. Taksten settes ned fra 42 til 34 kroner pr. passering (ca. 20% reduksjon). - Både takstgruppe 1 og takstgruppe 2 får et «tak» på 27 passeringer pr. måned. Etter dette kjøres det gratis ut måneden. - All innkreving skjer etterskuddsvis, ingen innbetaling på forskudd for å få rabatt. Med passeringstak for takstgruppe 2 og takst på 34 kroner, vil en som i dag har 50% rabatt komme ut i null ved 44 passeringer pr. måned. VURDERING: Hvordan vil endringa slå ut for trafikantene? Takstgruppe 1 o De som passerer bommen t/r daglig kommer omtrent likt ut, forutsatt at de har 50% rabatt i dag o De som passerer flere ganger enn dette kommer gunstig ut o De som har færre enn 27 passeringer pr. måned får rabatten redusert til 20% (dersom de har 30% eller 50% fra før), og kommer ugunstig ut o Lette kjøretøy uten rabattavtale i dag kommer gunstig ut (-20%). Takstgruppe 2 o Tunge kjøretøy uten rabattavtale i dag kommer gunstig ut (-20%) o De som har mer enn 44 passeringer pr. måned kommer gunstig ut, forutsatt 50% rabatt tidligere o Passeringstak på 27 pr. måned slår positivt ut for alle som kjører mye. Momenter til fordel for å beholde dagens system: Godt innarbeida system, og relativt kort tid igjen av innkrevingsperioda Mange av de som har investert i maks rabatt og ikke kjører daglig kommer dårligere ut (vi har fått bekrefta at innbetalt forskudd blir tilgodeskrevet ved den nye ordninga) Momenter til fordel for nytt system: Forenkla system for det nye regionale bomselskapet ved at det blir samme ordning over alt, slipper ekstra administrative kostnader som tilbakeføres til bilistene på fv. 255 Alle kjøretøy: De som kjører mer enn en tur daglig tjener på det Generell avgiftsreduksjon for tunge kjøretøyer gjør at de som ikke har rabatt kommer gunstigere ut. Side 23 av 32

24 Sak 54/17 Forskuddsinnbetaling for å få rabatt bortfaller, bomavgifta kreves inn i ettertid. Konklusjon Det viktigste ankepunktet fra kommunen er fjerna i det nye forslaget, ved at det innføres et «passeringstak» på 27 passeringer pr. måned dette er gunstig for transportselskaper som har mange passeringer. For andre trafikanter blir det ikke store utslag noen kommer litt gunstigere ut og andre litt dårligere. Rådmannen vektlegger også at økte administrative kostnader med å ha flere ordninger skal dekkes av de selskapene som beholder dagens system, noe som trolig vil gi litt økt takst eller lengre innkrevingstid. Det er også positivt at det ikke skal kreves forskuddsinnbetaling for å få standard rabatt. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende innstilling: Gausdal kommune godkjenner omlegging av takst- og rabattsystemet på fv. 255 Gausdalsvegen slik som beskrevet av Statens vegvesen i vedlegg 1. Side 24 av 32

25 Sak 55/17 Ark.: 122 X53 Arkivsaksnr.: 14/44 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 55/17 Formannskapet / Kommunestyret Saksbehandler: Jon Sylte REGIONAL PLAN FOR GUDBRANDSDALSLÅGEN MED SIDEVASSDRAG - HØRINGSUTTALE Vedlegg: 1. Sammendrag i plandokumentet 2. Handlingsplanen 3. Planen i sin helhet finnes under Andre saksdokumenter (ikke utsendt): 1. Planprogram SAMMENDRAG: Fylkeskommunen har sendt regional plan for Gudbrandsdalslågen med sidevassdrag på høring. Det er foreslått tiltak innen mange forskjellige områder. Det som berører Gausdal mest direkte er forslag om massefangdammer og faste uttaksområder for masse i Dørja, Jøra, Augga og Gausa, og at det etableres faste profiler av elvebotnen og målestasjoner for vassføring på noen av disse områdene. Kommunen slutter seg i hovedsak til planen, og peker på betydningen av at fylkeskommunen tar ansvar for å koordinere oppfølging, og at alle kommuner og etater stiller med nødvendige ressurser for gjennomføring og vedlikehold av tiltak. Rådmannen foreslår at tiltaket med flomvegstunnel ved utløpet av Losna gis prioritet 1, og at det foreslås overfor statlige myndigheter at det etableres et system med ansvar for vassdrag på lignende måte som veger er inndelt på. SAKSOPPLYSNINGER: Fylkestinget har vedtatt å sende regional plan for Gudbrandsdalslågen med sidevassdrag på høring. Høringsfristen er Plandokumentene ligger på Planforslaget er utarbeida av Oppland fylkeskommune i fellesskap med fylkesmannen, NVE, kommunene i Gudbrandsdalen, Bane Nor, Statens vegvesen og Kartverket. En regional plan er ikke juridisk bindende, men har følgende virkning: Planen skal legge til rette for den kommunale planleggingen, for regionale og statlige myndigheters planlegging og virksomhet i planområdet. Berørte myndigheter kan fremme innsigelse til nye kommunale planer som ikke er i tråd med den regionale planen. Det er lagt ned et omfattende arbeid fra alle aktørene i planarbeidet over ei lang periode for å sikre grundig kunnskapsgrunnlag og godt gjennomarbeida plan. Planmaterialet er omfattende, Side 25 av 32

26 Sak 55/17 så i denne saksutredninga blir det gitt noe lesevegledning til dokumentene på fylkeskommunens nettside (sjå adresse over). Det er ingen automatikk i at tiltakene i planen blir gjennomført, men planen bør være retningsgivende for de ulike etaters prioritering av tiltak og samhandling. Foreslåtte tiltak vil kreve søknad og tillatelse fra de ulike etater. Planen består av fire dokumenter: Planen Handlingsprogrammet Kunnskapsgrunnlaget Veiledning og råd for planlegging og gjennomføring av tiltak for å redusere flom- og skredskader. Plandokumentet beskriver alle tiltak som foreslås gjennomført, samt retningsliner for planlegging etter plan- og bygningslova og faglige råd for jordbruk, skogbruk og vegforvaltning. Handlingsprogrammet inneholder oversikt over alle ulike tiltak og oversikt over hvem som er ansvarlig for initiering av tiltakene og medansvarlig for tiltak. Tiltakene er prioritert i tre grupper. Kunnskapsgrunnlaget har en samla oversikt over alle undersøkelser og utredninger som er brukt som bakgrunn for planen. Veiledningsdokumentet gir råd for planlegging og gjennomføring av tiltak for å redusere flom- og skredskader. Her beskrives roller og ansvar, arealplanlegging, drift og vedlikehold av sikringstiltak, råd for jord- og skogbrukstiltak, organisatoriske tiltak, tilsyn, varsling og beredskap. Fylkeskommunen ber særlig om innspill på: Hvem bør stå som ansvarlig for det enkelte tiltak, og hvem er interessenter/medansvarlig Prioriteringsrekkefølge av tiltak og periode for tiltaksgjennomføring Er det tiltak som bør ut av planen og evt. nye tiltak som bør inn Mandat og sammensetning av gruppe med ansvar for oppfølging av planen. I utredninga nedenfor er det fokusert på det som antas å ha størst interesse for Gausdal. Plandokumentet Sammendrag ligger som trykt vedlegg, og omtales ikke her. Bakgrunn for planarbeidet (side 11): Mange alvorlige hendelser de siste årene som viser at elvene har betydelig flom- og skredrisiko. Derfor vedtatt å utarbeide en helhetlig plan for Gudbrandsdalslågen med sideelver. Arbeidet starta høsten Hovedmål: Bidra til økt sikkerhet mot flom- og skredskader samtidig som vann, natur- og friluftsverdiene ivaretas. Side 26 av 32

27 Sak 55/17 En forventer følgende effekter av planen: Helhetlig planlegging Økt kompetanse og bevisstgjøring Enklere og bedre saksbehandling for vassdragssaker Bedre samarbeid mellom ulike aktører på tvers av sektorer og kommunegrenser Færre skader som følge av flom og skred. Kunnskapsgrunnlaget (side 259) Hydraulisk modell for deler av Lågen (Nord-Sel Mjøsa) er laga for å kunne beregne effekter av flom og en rekke aktuelle tiltaks virkning på vann-nivået i elva. Svært omfattende arbeid som danner viktig grunnlag for vurdering av tiltak i hovedvassdraget. Egen rapport. Sedimentkilder og massetransport: Kartlegging og analyse av erosjon og sedimenttilførsel fra de viktigste kildene/sideelvene i nedbørfeltet. Spesiell fokus på Dørja i Vestre Gausdal. Egen rapport fra NVE. Tiltak i sidevassdrag: På bakgrunn av sedimentkilderapporten har en vurdert en rekke tiltak i tilløpselver til Gudbrandsdalen, Otta, samt i Gausa. Jøra, Dørja, Augga og Gausa er vurdert i Gausdal. Konsekvensvurdering: Alle tiltak er konsekvensvurdert, ut fra temaene flomsikkerhet, næringsliv, landskapsbilde, nærmiljø og friluftsliv, naturmangfold, kulturmiljø og naturressurser. Fisk: Kartlegging av viktige funksjonsområder for fisk i Gudbrandsdalen. Skaderegistreringer: Naturskadesaker etter flommene i 2011 og 2013 er delvis registrert i Gausdal og midtdalskommunene. Ikke fullstendig for hele området. Pilotprosjekter: Prosjektering og planlegging av masseavlagringsbasseng i Frya Helhetlig overvannsplan for Follebu. Masseuttak i vassdrag som flomsikring (side 27) Ved bruk av den hydrauliske modellen har en kommet til at masseuttak og senking av elveløpet vil ha liten effekt på vannivået der det er breie og stilleflytende områder med lite fall. Masseuttak i tilløpselver/sidebekker kan ha bedre effekt. Det anbefales faste uttaksområder, og at det lages reguleringsplaner som styrer uttaket. Tiltak som er vurdert som aktuelle å gå videre med i Gausdal: Dørja. Svært masseførende elv og stor vassføring. Store flomskader i 2011 og Viktig å stoppe massetransporten videre ut i Jøra og Gausa. Mulighet for sperredam til fjell ved bruk av betong, såkalt bunnlastsperre som nylig er bygd i Veikledalen. Sikrer bolighus og bedrifter og anbefales å jobbe videre med. Jøra. Mange plasser er vurdert, og det er foreslått å gå videre med tre masseavlagringsplasser. Side 27 av 32