FÅ KOSTNADENE INN I RYGGMARGEN «GLAD VI HINDRET PURKESLAKTING»

Transkript

1 FAGBLAD FOR SVINEPRODUKSJON // 49. ÅRGANG NUMMER 7 // 2014 // SLAKTEGRISHUSET EKSPLODERTE S. 36 // 55 ÅR NYTT GRISEHUS S. 26 // KASTET KASTRERINGSKNIVEN S. 11 FÅ KOSTNADENE INN I RYGGMARGEN «GLAD VI HINDRET PURKESLAKTING» S. 20 S. 34

2 HYGIENE SVIN Fovafoam F Uvanlig effektivt alkalisk skumvaskemiddel til vask av fjøs, innredning og produksjonsutstyr. Skummets vedheft og befuktning gjør at det dannes en fuktig hinne rundt smusset, som dermed ikke tørker inn, men blir helt oppløst og blir lett å skylle av. Desinfectar Bredspektret glutaraldehyd-basert desinfeksjonsmiddel. Dreper bakterier, sopp, sporer og virus ned til 5 grader Celsius hurtig. Særdeles velegnet til kald-, og varmtåkedesinfeksjon. Må kun anvendes i tomme fjøs. Fovacip Aquarinse Des Kraftig alkalisk vaskemiddel til våtfôranlegg. Fovacip har særdeles god kalkbindingsevne, samt særdeles gode smussoppløsende- og fettemulgerende egenskaper. Bredspektret pereddiksyrebasert oksiderende desinfeksjonsmiddel. Renser, desinfiserer og fjerner biofilm i drikkevannsystemer og våtfôranlegg. Kan også benyttes til overflatedesinfeksjon ved behov for hurtig effekt. Str. Art. nr Pris eks. mva. Str. Art. nr Pris eks. mva. 22 kg kg kg Str. Art. nr Pris eks. mva. Str. Art. nr Pris eks. mva. 28 kg kg kg kg Fova X-Dry Premium hygienepulver til fuktabsorbasjon og reduksjon av smittetrykk. Fova X-Dry har en oppsugingsevne på 200 %(!). Inneholder ikke kloramin T. Vi kan landbrukshygiene! Str. 25 kg sekk Pall 40 x 25 kg Art. nr Pris eks. mva SVIN 7/2014 2

3 UTNYTT POTENSIALET AVL OG SEMIN Trenger du deler, service eller annen teknisk bistand, prøv vårt nye I-mek-nummer Mellom og på hverdager og i helgene virker nummeret som vakttelefon for hele landet via tastevalg Kvalitetsinnredning for norske forhold Ny innredning med kraftig plastplank og rustfrie stolper. Den nye innredningen er 100% tett i alle sammenføyninger, noe som sikrer topp hygiene i bingene! Skiold restløs våtfôring gir økt tilvekst Når marginene er små er det viktig med fokus på detaljene. Ring A-K maskiner for tilbud på restløs våtfôring, hygienetiltak som UV-lys eller tankvask, tilskuddsvarme eller andre ting som kan øke dekningsbidraget ditt. 3 SVIN 7/2014

4 INNHOLD NR. 7/ ÅRGANG AVL OG SEMIN DATA DIVERSE DRIFTSLEDELSE DYREVELFERD FÔRING OG STELL HELSE VERDEN KJØTTMARKED LEDER JAR NÆRINGSPOLITIKK PRODUSENTREPORTASJE ØKONOMI Avl bedrer grisevelferden...19 Prisutdeling i nord Satelitter kan registrere innleide purker (ingris) Bot på tre millioner... 8 Slaktegrisehuset eksploderte Ta ut potensialet (styremedlemmets sak)...6 Få kostnadene inn i ryggmargen [tema] Tenk litt lenger! Er gris penger? [tema] Ny slaktegrisavregning [tema] år Nytt grisehus [tema] avvente går i null [tema] Nord-trøndere kaster kniven...11 Vilkårene for vaksinekastrering...14 Dobbelt så mange Vak-griser...14 Aksjon mot kastrering...14 Utsatt vaksinering gir bedre økonomi...16 Bra kvalitet på årets avling...18 Mykobakterieinfeksjon kan glippe i kjøttkontrollen...18 Glad vi hindret purkeslakting Dumt å sette seg på bakbena [leder]... 5 Tallenes tale [leder]... 5 Mulighetsrommet (direktøren direkte)...10 Vak-grisene slaktes to uker før purkene Fornøyd med fjellgrisene Utsatt vaksinering gir bedre økonomi Forsidebilde: Knut Voll i Verdal er kanskje den som har prøvd vaksinekastrering lengst i praksis. Her studerer han en slaktegris som snart skal sendes på slakteriet. De dype søkkene ovenfor testiklene viser at testiklene har krympet og sunket ned som følge av behandlingen. (Foto: Tore Mælumsæter) FAGBLAD FOR SVINEPRODUKSJON Bladet utgis av Norsvin. Bladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter Redaktørplakaten. Adresse: Norsvinsenteret, Postboks 504, 2304 Hamar Telefon: e-post: svin@norsvin.no Ansvarlig redaktør: Tore Mælumsæter Telefon: e-post: tore.m@norsvin.no Journalist: Frilanser Erling Mysen Telefon: e-post: er-mys@online.no Abonnement: Mai Liss Grimsrud e-post: mai-liss.grimsrud@norsvin.no Annonsesalg: Arne Henrik Sandnes, Ahs Tiurveien 24, 2380 Brumunddal Telefon: e-post: ahs@oae-as.no Produksjon: idé trykk as, postboks 263, 2302 Hamar Antall nr. per år: 9 tidsskrifter Pris: kr 690, for medlemmer kr 790, for ikke-medlemmer kr 395, for studenter/elever Bankgirokonto: Husk å melde adresseforandring! Oppgi kundenr. ved henvendelse til oss. Abonnement er bindende til skriftlig oppsigelse foreligger. Ikke-kommersiell gjenbruk av redaksjonell tekst er tillatt når Svin oppgis som kilde. Privattelefoner til Norsvinansatte: Adm. direktør Olav Eik-Nes / organisasjonssjef Asbjørn Schjerve / Informasjonssjef Wenche Helseth / Overveterinær Peer Ola Hofmo / Avlssjef Bjarne Holm Ansv. redaktør Tore Mælumsæter / In-Griskonsulent Solveig Kongsrud / In-Griskonsulent Dyre Johan Haug / Fag- og seminsjef Målfrid Narum / Vakttelefon distribusjon: Betjent: man fre 08:00 16:00 (15:30) lør søn 08:00 12:00

5 LEDER VI MENER: TORE MÆLUMSÆTER ansvarlig redaktør «Vi har et alternativ til dagens praksis. Men er vi sikre på at metoden er trygg nok gjennom hele verdikjeden?» Dumt å stille seg på bakbena Nå er det viktig at svineprodusenter og kjøttindustrifolk er våkne i forhold til kastreringsspørsmålet. Norge har lenge vært et foregangsland i dyrevernsammenheng ved å kreve bedøvelse før kastrering av veterinær. Samtidig med inngrepet skal grisene få langtidsvirkende smertebehandling for å dempe smertene etter operasjonen. Helt siden 2002 har vi gjort det slik av dyrevelferdsgrunner, noe vi er ganske alene om i verden. Men utviklingen står ikke stille. 1. mars 2012 åpnet som kjent kjøttbransjen for bruk av vaksine mot rånelukt, riktignok med krav og betingelser som var så strenge at de færreste tok sjansen på å prøve det. Litt senere, i november 2013, kom det nye og mindre strenge krav fra bransjen. Likevel har ikke denne kastreringsmetoden tatt av. Hittil i år er det kastrert griser med vaksine, såkalt immunologisk kastrering. Det er snaut én prosent av antall norske hanngriser som produseres. Grovt sett er det bare to-tre griseslakterier som har litt erfaring med slakting av såkalt Vak-gris. Vi har altså et alternativ til dagens kastreringspraksis. Men vi har svært liten praktisk og markedsmessig erfaring med hvor sikker denne metoden er i stor skala. Er vi sikre på at metoden er trygg nok gjennom hele verdikjeden? Jeg er redd at svaret på flere kritiske spørsmål som bør stilles kan være nei. Det verste som nå kan skje er at næringa stiller seg på bakbena og får et politisk motivert forbud mot dagens praksis tredd ned over hodet på seg. Det vi trenger er et større engasjement både i kjøttindustrien og hos primærprodusentene for å prøve ut vaksinekastreringens sterke og svake sider i noe større skala enn i dag. Vi trenger rett og slett litt mer tid for å opparbeide nok erfaring og kunnskap. Vi vet at dyrlegene anbefaler vaksinekastrering framfor dagens praksis. Det sa generalsekretæren i Den norske Veterinærforening i et intervju med Svin i fjor. Vi vet at Dyrevernalliansen i sommer dro i gang en underskriftsaksjon på internett som krever slutt på dagens praksis. NRK har hengt seg på problemstillingen, og flere vil sikkert følge. Målet er å presse politikerne til å fjerne dagens praksis. Poenget med kastrering er som kjent å sikre forbrukerne god kvalitet på kjøttet. Skal vi fortsatt være trygge på at vi greier det også med alternativet til dagens praksis, må både produsenter og slakterier etter vår mening kjenne sin besøkelsestid og prøve dette i litt større skala enn i dag. Tallenes tale «Tallenes tale er klar». Vi kjenner alle uttrykket. Når vanskelige regnestykker har fått to streker under svaret, så er ofte diskusjonen over. Tallene har avgjort diskusjonen. Kjenner du som svineprodusent dine egne tall? Vi tar opp problemstillingen på temasidene om driftsledelse og økonomi i denne utgaven av Svin. Kjenner du egentlig totaløkonomien din? Da snakker vi om atskillig mer enn saldoen på driftskredittkontoen. Mange har både en, to, tre eller flere produksjoner på garden. Men hvor tjener du egentlig pengene dine? Mange tror, men ikke alle vet. Troen stemmer dessverre ikke alltid med virkeligheten når de faktiske tallene kommer på bordet. De fleste har sannsynligvis en viss peiling på dekningsbidraget i de enkelte produksjoner, men dekningsbidraget sier i beste fall bare litt om gardens egentlige lønnsomhet. Først når gardens samlete faste kostnader trekkes inn i oversikten og fordeles på de enkelte produksjoner får du et bilde av bedriftens totaløkonomi og rentabilitet. Det er dette som blir utfordringen for deg som skal delta i vinterens studiesirkel for svineprodusenter. Det vil kreve engasjement og åpenhet, for eksempel at medlemmene tar med seg sine egne erfaringer og regnskapstall inn i ringen. Utfordrende? Ja, men det kan også bli en av de viktigste studieringene du har vært med på. 5 SVIN 7/2014

6 HELSE Frykter MRSA-kollaps Manglende og sene utbetalinger, kombinert med lav erstatning, kan true hele MRSAbekjempelsen. Som et av verdens få land, hvis ikke det eneste, har norske svineprodusenter på vegne av folkehelsa tatt et kjempeløft for å kvitte seg med MRSA-bakterien. Enkeltbønder som har fått påvist den antibiotikaresistente bakterien har sanert og tatt store økonomiske tap som følge av dette. Men sen og mangelfull erstatning for disse tapene fra myndighetenes side setter nå hele dugnaden i fare. Svin har blitt kontaktet av flere produsenter som har beklaget seg over dette. Hele MRSA-prosjektet kan rett og slett havarere. Motivasjonen for å ta de store belastningene forsvinner ganske raskt når enkeltpersoner blir sittende igjen med hele regninga. Grisene blir som kjent ikke dårlige av bakterien. Alt gjøres for å beskytte helsesituasjonen til folk, ikke minst syke folk på norske sykehus. Derfor har vi støttet tiltaket. Men hvis det ikke ryddes opp i erstatningsnivåer og behandlingstid er jeg alvorlig bekymret for at motivasjonen for å fortsette svikter, kommenterte Norsvinleder Geir Heggheim nylig i Bondebladet. Det ser ut til å være smågrisprodusentene som har det tøffest. De må bygge opp igjen hele besetningen på nytt etter nedslakting og sanering. Det kan fort gå halvannet år før de får inntekter igjen. Slaktegrisprodusentenes problem er lave og konservative takster. De får ikke differansen mellom reell verdi og takst, og den differansen kan være ganske stor. Folkehelsen og helsevesenet sparer enorme beløp og menneskelige lidelser på at svineprodusentene gjør denne jobben. STYREMEDLEMMETS SAK Vi har verdens friskeste og beste griser, men mange av oss utnytter ikke dette potensialet fult ut. SOLVEIG KONGSRUD Styremedlem (ansattvalgt) Norsvin Ta ut potensialet Etter å ha vært med på mange oppturer og nedturer i svinenæringa synes det som produksjonsresultatene går ned i dårligere tider, men når det lysner er svineprodusentene på hogget igjen. Nå er markedet igjen i balanse og prisene på vei oppover og det er tida for å tenke positivt og se fremover. Markedet gir ikke rom for flere og større besetninger, men det gir hver enkelt av oss en mulighet til å perfeksjonere oss ytterligere og dermed få mest mulig ut av egen arbeidsinnsats og de grisene vi har. Ingris-statistikken for 2013 vister at vi har en noen produsenter som ligger i verdenseliten når det gjelder produktivitet, mens de fleste av oss har mye å gå på. Mange har mye å vinne på å ta i bruk den kunnskapen som finnes, få gjort de rette tingene til rett tid og få tall på det vi gjør. Særlig når det gjelder smågris og slaktegris gjelder det å komme på banen; registrere og få oversikt over dødelighet, tilvekst og fôrforbruk. Ingris-dataene er grunnlaget fellestiltak, men er først og fremt et redskap for hver og en av oss til forbedringer og dokumentasjon om uhellet skulle være ute. En viktig faktor for gode produksjonsresultater er et godt miljø faglig og sosialt. Det gode grisemiljøet er gull verd, slik at vi må ta godt vare på både fagmiljøet og hverandre. Vær kreative, lag gode og hyggelig arenaer, vær aktive og møt opp arrangement både lokalt og sentralt, eksempelvis fagseminar i regi av Norsvinsskolen hvor kolleger og fagpersoner fra hele landet treffes. SVIN 2/2014 7/2014 6

7 Liquid Feeding glødefisk Example for a No-Residue Unit BW+ Unit for up to 4,000 fatteners HAR DU ANLEGG FOR LØNNSOMHET? Det er som oftest sunn fornuft og hardt arbeid som gir resultater. Og med det rette utstyret øker sjansene dine for å få det til! Fjøsteknikk er markedsleder og alene i Norge om å tilby WEDA et suverent, datastyrt, restløst fôringsanlegg for svin. Bruktvannstank Unit with parallel working mixing tanks for about 4,000 to 8,000 fatteners Blandetanker Alltid ferskt fôr gir bedre dyrehelse Rask fôrblanding og rask utfôring Selvvaskende anlegg holder bakteriene borte Digitalstyrt tilmåling av fôrmengde (flow-måler) Bedre tilvekst, bedre kjøttkvalitet Høy driftssikkerhet og fleksibilitet Et stort utvalg nyttig tilleggsutstyr Friskvannstank 15 års erfaring med svinebønder og deres behov har gitt oss en spisskompetanse som også kommer nye kunder til gode. Vi tilbyr innredninger, ventilasjon og totalløsninger. 14 Vi installerer systemet, vi oppgraderer, vi vedlikeholder og vi gir gode råd. Vi gjør det rett og slett triveligere og mer lønnsomt for deg å drive landbruk! WEDA parallellanlegg Lønnsomhet handler om kunnskap, kvalitet og smarte tekniske løsninger. Tilbake meldingene fra kundene våre bekrefter at WEDA er en slik løsning og vi har dokumenterte regnestykker som viser hvordan investeringen lønner seg, fra dag én. Ta kontakt med oss, så gi vi deg et tilbud som er verdt å smake på! FJØSTEKNIKK Ring oss på eller klikk deg inn på 7 SVIN 7/2014

8 DIVERSE Manglet artikkelforfatter I artikkelen «Nye helsekrav til SPFsmågrissalg» i Svin nr. 6 falt dessverre byline ut. Artikkelen var skrevet av Bente Fredriksen, Helsetjenesten for svin/animalia. Flere mobile slakterier I USA regner landbruksmyndighetene med at det vil bli startet opp stadig flere mobile slakterier. I følge Bloomberg, gjengitt i Kjøttbransjen, er rundt 20 mobile slakterier allerede i sving rundt omkring i landet. Den amerikanske landbruksministeren, Tom Vilsack, sier at forbrukerne gjerne vil spise lokalt. Idealister som vil flytte ut på landet for å produsere økologiske matvarer er med på å bidra til den nye slaktetrenden. Mobilslakteriene er også viktige for å ta seg av de litt mer spesielle slaktejobbene, som for eksempel å slakte hjort og villsvin i Texas. Bot på tre millioner Boten på 2,96 millioner kroner for brudd på husdyrkonsesjonsloven ankes. Samtidig saksøkes staten for nesten 13 millioner for feil i byggesak. Svinebonde Ove Henrik Mørk Eek og samarbeidspartnerne Svein Engebretsen og Hamon Fabio Moaddab i Skiptvet tapte i august i tingretten. De ble ilagt en bot på 2,96 millioner kroner for brudd på konsesjonsloven. I dommen heter det at «denne måten å drive på ligger fjernt fra de landbrukspolitiske mål som konsesjonsordningen er ment å ivareta. Samarbeidet bærer etter rettens oppfatning preg av å være etablert for å unngå konsesjonsreglene». Også slakteriet Fatland er trukket inn i saken gjennom utstedelse av fakturaer på ungpurker. «Fatland er en stor aktør, og retten finner det meget spesielt at selskapet gjennom flere år har utstedt fakturaer til tre smågrisprodusenter som ikke kan gjenfinnes i regnskapene til verken Fatland eller smågrisprodusentene» står det i dommen. Dommen gjelder årene 2006 til 2008 (tidligere dom for årene ), men er nå altså anket til lagmannsretten. Direktør Reidar Olsen i Landbruksdirektoratet bekrefter overfor Svin å ha mottatt anke fra Mørk Eek. Saken får dermed et nytt kapitel i lagmannsretten, trolig en gang til neste år. Dommen i tingretten kan i sin helhet leses på: husdyr. Samtidig er en annen Mørk Eek-sak berammet til desember i år. Den gjelder størrelsen på et landbruksbygg. Mørk Eek tapte i tingretten, men vant som kjent i lagmannsretten i fjor når det gjelder spørsmålet om størrelsen på grisehuset han fikk bygge. Saken var på vei til høyesterett, men ble stoppet av kommunalminister Jan Tore Sanner. Som følge av denne dommen har nå Mørk Eek saksøkt staten for nesten 13 millioner kroner for feilaktig behandling av byggemeldingen. Matstreif som straff Det var et stort mangfold av mat som presenterte seg under den store matfestivalen Matstreif i Oslo i høst. Klippfisk, fenalår, røkelaks og gode skinker var noe av det hovedstadsborgerne og de tilreisende kunne fråtse i. Matfestivalen har blitt en av de største i Norge, og den har nå blitt arrangert i ti år. Minus x minus = 0 Dette var tittelen på en ørliten notis som sto å lese i bladet Dagligvarehandelen. Bladet skriver lett ironisk; «En av tre Rema-kjøpmenn går i minus, melder Adresseavisen. Ingen av dem lyder navnet Reitan». ANKER: Henrik Mørk Eek anker dommen om brudd på husdyrkonsesjonsloven, og saksøker staten i en byggesak han fikk medhold i av lagmannsretten. [foto: Tore Mælumsæter] Ny Mycofix Fumzyme er en ny bedre mykotoksinbinder fra det østerriske selskapet Biomin. Selskapet er kjent for blant annet produktet Mycofix. Det nye middelet ligger an til å få EU-godkjenning for dokumentert effekt på mykotoksiner. Fumzyme er fra en jordbakterie som hemmer mykotoksiner. Produktet vil koste noe mer enn Mykofix i bruk, trolig cirka 20 prosent mer, i følge Biomin. De vil selge produktene sine direkte til de tre store fôrleverandørene Felleskjøpet, Fiskå og Norgesfôr, og jobber med en godkjenning hos Mattilsynet. Med bruk av Fumzyme er det for eksempel mulig å ha en høyere grenseverdi for Don i svinefôr, sier Norbert Trattner til Svin. Han er ansvarlig for Biomin Norden. SVIN 7/2014 8

9 DIVERSE 50 år med Gilde 1964: Gilde startet som varemerke i 1964, og det så litt annerledes ut den gangen. Den 15. september var det nøyaktig 50 år siden de første kjøttvarene fra Gilde ble sendt ut på markedet. Varemerket Gilde startet med fire produkter; røkte kjøttpølser, medisterpølse, wienerpølse og leverpostei. En fabrikk på Hamar leverte de første varene, og alle varer ble solgt direkte fra salgsbilene, forteller Leif Erik Dahl, som den gang var salgssjef og sentral i lanseringen av Gilde.I dag har Gilde tusenvis av varer som produseres i store deler av landet. Norske råvarer har vært kjernen i Gilde siden starten i Midt i matfatet Innlandets største mat- og landbruksmesse Midt i matfatet fant sted i Vikingskipet i Hamar september. Her ble hele verdikjeden fra bioteknologi til spennende matretter presentert. Hele familien er målgruppa for messa, som fikk om lag gjester. Her var det mange ulike publikumsaktiviteter, matmarked med småskalaprodusenter og ei restaurantgate. Det var ulike temaområder i Vikingskipet som eksempelvis gardsturisme og reiseliv, matbibliotek og mathistorie, bryggeri, dyrehold og landbruk, forsking, matkontroll og avfallshandtering og fagutdannning. Norsvin var også plass sammen med andre bioteknologibedrifter i Hamarregionen under paraplyorganisasjonen «Arena Heidner». I Innlandet er det som kjent internasjonalt konkurransedyktige klynger som bønder, næringsliv, kompetansemiljøer og det offentlige har bygd opp. En klar og tydelig visjon, og en sterk vilje til å få til ting sammen, har vært nøkkelen til suksess. Å stå alene i den globale settingen vi har i dag er nær umulig, selv for store konsernbedrifter. Arena Heidner i Hamar, med bla Geno, Norsvin og Graminor i spissen, bygger det internasjonalt tyngste kompetansemiljøet innenfor bioteknologi for bærekraftig bioøkonomi. «Verden skal se til Innlandet når det gjelder bærekraftig matproduksjon på land og i vann.», skriver Heidner. De jobber målrettet for å bli et Centre of Expertice innanfor portane 2014 var ein strålande Dyrsku med enormt besøk, truleg det beste nokon gong. Tre dagar med fint vêr har gjort at folk har valfarta til Dyrskuplassen i Seljord, Telemark. Til saman var det betalande gjester på dei tre dagane. Med alle barn, utstillarar og dugnadsarbeidarar endar ein på totalt personar. Eg er kjempefornøgd med Dyrsku n seier dagleg leiar Geir Helge Espedalen. Folk har kosa seg i fleire dagar, og fått med seg fleire store høgdepunkt som debatt, dyreparade, bryllaup og spelstykke. Nortura levera mellom anna fem kilometer wienerpølser til Dyrsku n. Nye krav til griseblod som importeres Det er innført tilleggskrav til blodprodukter fra svin som importeres fra land utenfor EØS. Dette gjøres for å hindre spredning av smittsom grisediaré. De nye kravene er at blodprodukter fra svin fra land utenfor EØS-området som skal brukes som fôr til svin må være varmebehandlet ved minst 80 C, oppbevart under tørre lagerbetingelser ved romtemperatur i minst seks uker og inneholde høyst 8 prosent vann. Kravene gjaldt fra 9. september, og det er EU som har satt krav til importert griseblod for å hindre spredning av smittsom grisediaré, melder Mattilsynet. SPENNENDE: Mye spennende å prøve ut for de minste på «Midt i matfatet». PÅ PLASS: Topigs Norsvin var på plass med stand, folk og foredrag. 9 SVIN 7/2014

10 HELSE DIREKTØREN DIREKTE Mulighetsrommet De siste måneders hendelser og utvikling har gitt norske svineprodusenter og norsk svinekjøttproduksjon et mulighetsrom som vil komme til å prege framtida til næringen. OLAV EIK-NES adm. direktør Norsvin I dette rommet finner vi: Økt etterspørsel etter svinekjøtt og et marked i balanse Norsk gris og helsestatus Sikring av et framtidig nasjonalt avlsarbeid Økt etterspørsel etter svinekjøtt og et marked i balanse er det viktigste tiltaket for økonomien i svinenæringen. Det er derfor helt naturlig at dette får stor oppmerksomhet. Det er også naturlig at dette står svineprodusenten nær i det daglige arbeidet. Samtid er det viktig å ha et langsiktig perspektiv, fordi historien har vist at en raskt kan havne i en ny overproduksjon om en ikke spiller kortene riktig. Med en reformkåt regjering er det viktigere enn noen gang at en tenker strategisk klokt når en før eller siden vil møte reformene som regjeringen har sagt den vil fremme. Denne strategiske klokskapen bør også inneholde en tanke om hvilke mulighetsrom vi nå har som kan gjøre næringa mer robust for framtida. Den bør etter min mening ta utgangspunkt i ei næring som per i dag oppfyller sitt samfunnsoppdrag, og regjeringens mål om økt norsk matproduksjon, effektivitetsutvikling samt produksjon av ernæringsmessig god og trygg mat. Oppmerksomheten rundt MRSA og måten den er blitt håndtert på av norske svineprodusenter har bidratt til styrket omdømme for norsk svinekjøttproduksjon. Vår unike MRSA-status er resultatet av en villet politikk. Når en har valgt å legge store ressurser i forebyggende helsearbeid, sanering av sjukdom og i å styrke dyrevelferden, samt i å ha et konkurransedyktig nasjonalt avlsarbeid og en restriktiv importpolitikk, så skyldes dette en villet politikk. Med de utfordringene en ser i norsk kyllingproduksjon kan en trygt si at en villet politikk i norsk svineproduksjon har vært en suksess. Spørsmålet som nå bør stilles er hvilken villet politikk vi vil ha framover. Med utgangspunkt i dagens gode svinehelse, struktur, organisering og geografiske plassering (langt mot nord), vil Norge og norsk svineproduksjon ha en unik mulighet til å videreutvikle sine fortrinn. Visjonen bør derfor være å løfte opp Norge som en«grønn lunge» av frisk svinegenetikk som er tilgjengelig for hele verden. Visjonen bør ikke bare være frisk svinegenetikk, men frisk genetikk hos alle husdyr og planter. Etter min mening vil det gi norsk landbruk en unik mulighet til vekst og utvikling gjennom eksport av friske gener i tillegg til produksjon av trygg mat. Norsk landbruks fortrinn vil bli satt på det globale kartet. Vi vil derfor utfordre myndighetene til å ha synspunkter om dette mulighetsrommet. Gjennom avtalen med Topigs og dannelsen av selskapet Topigs Norsvin har vi lagt grunnlaget for et framtidig nasjonalt avlsarbeid gjennom tilgang til, og utvikling av, et konkurransedyktig avlsmateriale. I lys av det en erfarer innen avlsarbeid på kylling viser det betydningen av å ha et nasjonalt avlsarbeid. Dannelsen av Topigs Norsvin gir også en ny mulighet til å øke verdiskapingen for norsk svineproduksjon. For å fylle dette mulighetsrommet har styret i Norsvin SA vedtatt et utviklingsprogram som skal gi svar på hvilke områder innen Norsvins kjerneområde som må prioriteres og utvikles. Myndighetene vil bli invitert med i dette arbeidet. SVIN 7/

11 DYREVELFERD Nord-trøndere kaster kniven Slik praktiseres kastrering av norske hanngriser i 99 prosent av tilfellene. Kastrering under bedøvelse, gjennomført av veterinær. Men i Nord-Trøndelag og noen spredte steder ellers i landet, prøver noen produsenter å kaste kniven til fordel for vaksinekastrering. 11 SVIN 7/2014

12 AVL DYREVELFERD OG SEMIN ETTER AVVENNING: Første vaksineringen skjer etter avvenning ved cirka 30 kilos vekt. Andre vaksinering er tre uker før slakting, sier Knut Voll. Sluttet for to år siden Vi kommer ikke til å gå tilbake til manuell kastrering med kniv. Vi synes erfaringene med å bruke vaksine er gode, og vi har brukt det i to år, sier Berit Kløvjan og Knut Voll. TORE MÆLUMSÆTER Verdal, Nord-Trøndelag Det er stadig flere som har kastet kastreringskniven i Nord-Trøndelag, og flere vurderer å gjøre det samme. På Ner-Fåra gard i Verdal er i hvert fall ikke brukerne i tvil. De går ikke tilbake til kniven. Berit og Knut driver så stor kombinert svineproduksjon som konsesjonsfriheten tillater, og de driver på full tid begge to. Det er 5,5 ukers puljedrift her, og det er tørrfôringssystem i fødeavdelingen og våtfôring i slaktegrisehuset. Slaktegrisehuset er for øvrig et grisehus bygd i sandwich-elementer, og dem er det ikke mange av i Trøndelag. Brukerne har med andre ord ikke vært redde for å gå nye veier. TRODDE PÅ BEDRE VEKST Hvorfor startet dere med dette for to år siden? Vi hadde et APP-utbrudd her påsken Vi var i kontakt med Helsetjenesten for svin, og da ble det snakket litt om mulighetene for vaksinekastrering. Jeg synes smågrisene fikk tøff behandling også under den tradisjonelle knivkastreringen sjøl om de fikk bedøvelse. Det ble mye håndtering, skader og sår, og også døde griser. Jeg var overbevist om at de ville vokse raskere uten knivkastrering, og dessuten var det enkelt å reversere dette hvis vaksinen ikke ga gode resultater på slaktebåndet. Den lokale veterinæren vår, Arne Morten Gausen, støttet oss hundre prosent da han skjønte at vi ville prøve dette. Og siden jeg er litt pokerspiller så ble det slik. Vi begynte allerede i juni Første gang leverte vi 70 råner, og jeg ble litt svett da ingen råner dukket opp på slakteweb en etter levering. Men det viste seg bare å være en teknisk treghet, og straks kom alle på plass. Alt var greit med de 70 første rånene, så vi tapte ikke noe på det. Dessuten var kjøttprosenten bedre. Den gangen var det sprøyting fire uker før slakting. Nå er det slik at vi vaksinerer første gang ved cirka 30 kilos vekt, og dernest tre uker før slakting. Slaktedatoene kjenner vi jo, så dette går greit, sier Knut Voll. FÅR BEDRE RESULTATER Veterinæren bruker heller ikke mer tid i besetningen enn før. To puljer vaksineres samtidig, og Berit og Knut anslår at veterinærkostnadene er om lag de samme som før. Det tar cirka 40 minutter å vaksinere 170 råner. Men de må være kjønnssortert på forhånd. Ellers så roter du helt bort deg når jobben skal gjøres. Hva føler dere er hovedgevinsten med dette? Vi får bedre resultater i slaktegrisav- SVIN 7/

13 delingen. Vi har så å si ikke leddbetennelse lenger. Vi bruker mindre penicillin, har lavere dødelighet. Det er i det hele tatt lite dødelighet etter avvenning. Grisen er frisk, og kjøttprosenten på råner og purker er i gjennomsnitt 61,5. På rånene har vi en tilvekst per dag på over 1200 gram. De vokser fort på lite fôr, sier de to. MÅ KJØNNSSORTERES Grisene slaktes ved Norturas anlegg på Steinkjer, og de har ikke fått noen negative signaler derfra. Men slakteriet har heller ikke vært pådrivere for Vakgris, som det også kalles. Vak-grisene merkes ved at Vak-merket slås inn/tatoveres på slaktegrisen. Brukerne må sende papirer på hvor mange Vakgriser de sender med hvert lass til slakteriet. Hvordan håndterere dere kjønnssorteringen? Før avvenning får rånegrisene et grønt øremerke. Og i slaktegrisavdelingen sorteres alle i binger etter kjønn. Vi ser at noen råner kan ri på hverandre, men vi har ikke opplevd mye støy, skrik og mobbing i bingene. Hittil i år har vi vel fått kassert én gris av de tusen vi har levert så langt. Så vi har ikke tapt på trekkordningene i det hele tatt. Kostnadene ved å vaksinere en hanngris er 28 kroner pluss veterinærutgifter. Ved tradisjonell kastrering ligger vi kanskje på rundt 20 kroner grisen nå? Men vi opplever altså å få friskere griser, mindre sjukdom og raskere tilvekst, sier Berit Kløvjan og Knut Voll. KJØNNSSORTERT: Slaktegrisene står i et sandwich-hus, og her er alle grisene kjønnssortert fra dag én. FULL TID: Berit Kløvjan og Knut Voll driver grisehuset og garden på full tid. De kuttet ut kua i 2004, og drev ren smågrisproduksjon i et par år før de bygde slaktegrishuset i AVL DYREVELFERD OG SEMIN NER-FÅRA: Garden ner-fåra ligger om fem kilometer øst for Stiklestad, på nordsiden av Verdalselva. 13 SVIN 7/2014

14 AVL DYREVELFERD OG SEMIN Vilkårene for vaksinekastrering: Her er slakteribransjens vilkår for vaksinekastrering (immunkastrering): // I slaktegrisbesetninger skal begge vaksinasjoner skje i denne. // Vaksinasjonen utføres av veterinær. // Første vaksinasjon minimum 28 dager før andre vaksinasjon. // Andre vaksinasjon dager før slakting. // Egenkontroll 14 dager etter andre vaksinasjon sjekke at pung og testikler er under tilbakedanning (ny vaksinasjon hvis uforandret pung og testikler). Slakting tidligst 21 dager etter en evt 3. vaksinering. // Vaksinasjonsattest fylles ut av veterinær for hver gruppe/pulje som vaksineres og for begge vaksinasjoner. // Kopi av vaksinasjonsattest, med konkretisering av antall fra den aktuelle puljen i den aktuelle leveransen, og attestasjon fra eier skal følge alle leveranser til slakteri. // Alle vaksinerte griser skal ha et ekstra symbol på linje 2 på tatoveringsklubbemerke som viser at de er vaksinerte (symbolbruk avgjøres av det enkelte slakteri). // Levering uten avtale eller uten attest, medfører at alle hanngriser i leveransen klassifiseres og avregnes som råne. Avvik mellom antall vaksinerte griser oppgitt levert på attesten og antall faktisk levert i leveransen medfører et gebyr på 1200 kr per avvikende gris begge veier. // Vaksinasjon utenfor angitte frister medfører at alle aktuelle hanngriser klassifiseres og avregnes som råne. // Ved levering av griser kastrert ved vaksinasjon tas det stikkprøver av minimum 1% av de vaksinerte grisene. Spekkprøven analyseres for androstenon, funn over grenseverdi 1 ug/g medfører et gebyr på kr og at den aktuelle grisen avregnes som råne. // For å finansiere kontrollordningen avregnes vaksinerte hanngriser 0,30 kr/kg lavere en ordinær avregningspris på slakteriet. // Ved manglende oppfølging fra produsentens side av de forpliktelsene som følger av denne avtalen kan varemottaker si opp avtalen. En fullstendig versjon av regelverket om klassifisering av immunkastrert gris finnes på animalia.no, klassifiseringsdokument 302P Immunkastrerte griser, VAK-griser Dobbelt så mange Vak-griser Hittil i år er det slaktet i overkant av 6400 Vakgriser. Selv om det er en liten del av landets samlete slaktegrisproduksjon, så er det en dobling sammenliknet med i fjor. I fjor hadde Vak-grisene i kjøttstatistikken lavere vekt og kjøttprosent enn vanlige griseslakt, men i år har Vak-grisene vist økning i kjøttprosenten sammenliknet med i fjor i følge Animalias slaktestatistikk. Vi vil nå ta en ny runde med slakterienes helsetjenestefolk for å diskutere strategien for Vak-grisene framover. Foreløpig er det stort sett slakteriet i Steinkjer og litt på Rudshøgda som har erfaringer med å få vaksinekastrerte griser inn på slaktelinja. Vi trenger mer erfaring når det gjelder hvordan denne vaksineringsmetoden arter seg i praksis, sier Helsetjenesteveterinær Bente Fredriksen i Animalia. Slik ble de nye reglene De nye klassifiseringsreglene for immunkastrert gris som kom den 4. november 2013 er litt snillere enn de gamle fra mars Her er de viktigste endringene; // Det er ikke lenger krav om at immunkastrering brukes som eneste kastrasjonsmetode i besetningen. // Trekket for å finansiere klassifiserings- og kontrollsystemet for immunkastrerte griser er redusert til 30 øre per kilo. // Reaksjonen ved funn av androstenon over grenseverdi i stikkprøveprogrammet er redusert til kr // Reaksjonen ved avvik mellom antall griser levert og antall oppgitt levert på vaksinasjonsattesten er redusert til kr 1200 per avvikende gris. // Immunkastrerte griser over 106 kilo slaktevekt avregnes som purke. Aksjon mot kastrering Dyrevernalliansen startet i juli en aksjon mot dagens kastreringsregime med veterinær kastrering under bedøvelse. En underskriftsaksjon er startet på nettet. Dyrevernalliansen ønsker å få slutt på dagens regime, og viser til at det i flere år har vært tillatt å bruke vaksine som kan forhindre at svinekjøtt med rånelukt kommer ut på markedet. Gjennom underskriftsaksjonen ønsker de å presse politikerne til å fjerne bestemmelsen om at råner kan kastreres med kniv. Signaturene vil bli overlevert landbruks- og matminister Sylvi Listhaug. SVIN 7/

15 PRODUSENTREPORTASJE AVL OG SEMIN Vak-grisene slaktes to uker før purkene Tilveksten er god. Jeg leverer de vaksinekastrerte hanngrisene til slakteriet fjorten dager før jeg leverer purkene, forteller John Roger Ekren. TORE MÆLUMSÆTER Han driver slaktegrisproduksjon på Ekren i Verdal, på sørsiden av Verdalselva, ikke langt unna Verdalsraset som gikk i Her er det konsesjon for produksjon av 3500 slaktegriser, så det står cirka 1000 griser i huset til enhver tid, fordelt på åtte avdelinger. Alle blir immunologisk kastrert, og er såkalte Vak-griser. Både John Roger og faren Kalle Audun Ekren er over gjennomsnittet interessert i teknikk, automatisering og mekanikk. John Roger har derfor sjøl lagd automatikken i grisehuset som styrer klimaet, dusjing og ventilasjon. Han synes det som tilbys på markedet er for dyrt og for primitivt i forhold til prisen. Fôringsanlegget bruker Big Dutchmanns styring. VOKSER BRA: Jeg er godt fornøyd med tilveksten til de vaksinerte hanngrisene, sier John Roger Ekren. FERMENTERES: I denne store tanken tilsettes brødvarene vann, og blandinga fermenteres. Det gir mye mjølkesyrebakterier og lav ph. I grisehuset er alle ledninger og rørgater samlet i vandregangen mellom avdelingene. Det gir mindre tæring på anlegget, og letter reparasjons- og vedlikeholdsarbeidet. Neste prosjekt er å installere automatisk strøing. Til strø bruker de spon som er innblandet pelletert sukkerroeavrens. Det vil spare mye arbeid å kunne automatisere strøinga. Og fôringa av slaktegrisene er viktig. Ekren bruker cirka 15 prosent innblanding av brød, smultringer og andre stekte bakervarer (50 tonn/år). Til dette har han konstruert en nedskjæringsmaskin som brødet passerer før det havner i en stor fermenteringstank hvor det tilsettes vann. Fermenteringa gir mye mjølkesyrebakterier, slik at ph blir lavere enn fire. Det has litt ekstra syre i kraftfôret. Våtfôringsblandetanken vaskes én gang i uka. SAMLET: Tilførslene av rørgater og ledninger er samlet i vandregangen mellom de åtte avdelingene i slaktegrishuset. NAM-NAM: Brød, smultringer og andre stekte bakervarer gir fint tilskudd til våtfôringsblandetanken. 15 SVIN 7/2014

16 AVL FÔRING OG SEMIN OG STELL / ØKONOMI Nytt norsk forsøk med immunkastrering: Utsatt vaksinering gir bedre økonomi Utsatt vaksinering gir mindre fall i kjøttprosent og bedre slakteoppgjør. Et nytt produksjonsforsøk med immunkastrering tyder på at tidspunktet for siste vaksinasjon har stor betydning for utvikling av kjøttprosent og produksjonsøkonomi. KARI LJØKJEL Felleskjøpet Fôrutvikling For et års tid siden presenterte vi resultater fra et forsøk som viste at immunkastrert gris fikk lavere kjøttprosent og slakteutbytte enn forventet, og dermed kom dårligere ut økonomisk enn kastrater. Nå har vi resultater fra et nytt forsøk der siste vaksinasjon ble foretatt tre uker før slakting i stedet for fem uker før. Endringer i regelverket i denne perioden har muliggjort en slik utsatt vaksinering. Tabell 1. Vaksinasjonstidspunkt og utslakting. Immunkastrert gris Kastrater Purker Første vaksinering: 31. januar 31. januar 31. januar 1. utslakting: 27. mars 27. mars 27. mars Siste vaksinering: 4. mars, 23 dager før 4. mars, 23 dager før 4. mars, 23 dager før Slaktedata fra: 22 dyr 14 dyr 9 dyr 2. utslakting: 8. april 8. april 8. april Siste vaksinering: 14. mars, 25 dager før 14. mars, 25 dager før 14. mars, 25 dager før Slaktedata fra: 27 dyr 23 dyr 29 dyr Tabell 2. Produksjonsresultater Startvekt (kg) Fôropptak (FEn) Tilvekst (g) Fôrutnytting (FEn/kg) Slaktevekt (kg) Kjøtt (%) Immunkastrert gris 26,1 228 b 988 a 2,56 b 76,9 a 61,3 b Kastrater 24,6 245 a 985 a 2,78 a 78,1 a 60,0 c Purker 23,9 230 b 898 b 2,70 a 75,3 b 62,3 a p-verdi 0,09 <0,0001 0,01 0,0001 <0,01 <0,001 Tabell 3. Økonomi i forsøket, resultater i parentes er inkludert trekk for immunkastrert gris. Slakteoppgjør (kr) Fôrkostnader (kr) Smågrispris (kr) Dekn.bidrag (kr) Kastrater Immunkastrert gris 1673 (1650) (156) Purker KASTRERING Immunkastrering er et alternativ til kirurgisk kastrering, og innebærer at hanngrisene får vaksine i form av to injeksjoner i nakken. Første injeksjon gis mens grisene er ganske små og minimum fire uker før siste vaksinering, mens siste injeksjon nå kan gis fram til tre uker før slakting. Vaksinert gris opptrer som råner fram til andre injeksjon, og det forventes noe bedre tilvekst og fôrutnytting enn både purker og kastrater i denne perioden. Etter andre injeksjon forventes utvikling på samme måte som kastrater. FORSØKET Forsøket ble gjennomført vinteren 2014, som et samarbeid mellom Felleskjøpet Fôrutvikling og Nortura på Felleskjøpets forsøksgård. 49 immunkastrerte gris, 39 kastrater og 38 purker av typen Noroc deltok i forsøket. Grisene ble fordelt slik at alle kjønn var representert i alle binger. Grisene ble fôret individuelt etter appetitt med fire ulike tørrfôr fra FORMAT Vekst-sortimentet. Grisene ble slaktet ut i to omganger etter henholdsvis 84 og 96 dager i forsøk, og vi har slaktedata fra 124 dyr (Tabell 1). RESULTATER Resultatene fra dette siste forsøket viste at immunkastrerte gris hadde fôropptak som purker og tilvekst som kastrater. Dermed ble fôrutnyttinga signifikant bedre enn både for purker og kastrater (Tabell 2). Den vaksinerte grisen oppnådde noe lavere slaktevekt enn kastratene, noe som kan skyldes litt lavere slakteutbytte. Når det gjelder kjøttprosent ligger vaksinert gris midt mellom kastrater og purker i dette forsøket (Tabell 2). Som i forrige forsøk ser vi av Figur 1a at fôropptak og tilvekst øker betydelig etter andre vaksinering, sammenlignet med både kastrater og purker på samme alder, og teorien er at denne plutselige fysiologiske forandringen reduserer kjøttprosenten hos den vaksinerte grisen. Siden siste vaksinering i dette forsøket ble foretatt relativt tett opp til slakting, rekker trolig ikke kjøttprosenten å falle like mye som i det forrige forsøket. Levering av immunkastrert gris medfører i dag trekk i slakteoppgjøret. Uten et slik trekk oppnår immunkastrert gris betydelig bedre dekningsbidrag (Tabell 3) enn kastrater på grunn av lavere fôrforbruk. Utgifter til immunkastrering og ordinær kastrering er ikke med i beregningen av dekningsbidrag i Tabell 3, bare slakteoppgjør med smågrispris og fôrkostnader fratrukket. SVIN 7/

17 FÔRING OG STELL AVL / OG ØKONOMI SEMIN Fôropptak (FEn) Daglig tilvekst (g) Kastrater Purker Immunkastrert gris 600 Kastrater Purker Immunkastrert gris Uke Uke Fôrutnytting (FEn/kg tilvekst) Kastrater Purker Immunkastrert gris Kjøttprosent Kastrater Purker Immunkastrert gris Uke Slaktevekt (kg) Figur 1. Daglig fôropptak (a), daglig tilvekst (b), fôrutnytting (c) og sammenhengen mellom slaktevekt og kjøttprosent for kastrater, purker og immunkastrert gris. Mycofix Proven protection. Mycofix er den første og eneste EU-godkjente* fôrtilskudd som motvirker mykotoksiner. Nok et bevis på solid R&D som har satt BIOMIN som en klar innovasjonsleder innen mykotoksin risikoledelse. M MYCOTOXIN RISK A N A G M Y C OF IX E M T E N Få Mycofix App for ios og Android *Regulation (EU) No 1060/2013 & 1016/2013 For mer informasjon og spørsmål kontakt: Norbert Trattner, BIOMIN Area Manager Norge Tel: norbert.trattner@biomin.net mycofi x.biomin.net Naturally ahead 17 SVIN 7/2014

18 AVL HELSE OG SEMIN Bra kvalitet på årets avling Årets kornavling ble ikke bare høy, men holder også jevnt over svært god kvalitet. GODKJENT: Årets havreavling inneholder lite mykotoksiner [foto: Erling Mysen] Det er få partier med innhold av mykotoksiner. I havre er det mindre enn ett av 10 partier som inneholder DON over laveste grenseverdi, og mindre enn én prosent har høye verdier av DON, opplyser Kristian Thunes, markedssjef korn i Felleskjøpet Agri. En viktig årsak er trolig den varme sommeren med bra vær i blomstringa. Et unntak er imidlertid havre fra Nord Trøndelag. En større andel av partiene herfra inneholder DON, men Trøndelag har derimot ingen partier med høye verdier. Nå har denne landsdelen lite havredyrking, og partiene med DON er uproblematiske å håndtere, sier Thunes. Det har dermed vært to sesonger med svært god kornkvalitet i Norge. Doktorgrad om svinebesetninger: Mykobakterieinfeksjon kan glippe i kjøttkontrollen Kunnskap om hvordan griser smittes av Mycobacterium avium og hvordan smitten spres, er av stor betydning for bedre smitteforebygging i grisebesetninger, unngå økonomiske tap og for å unngå smitte til mennesker. Angelika Agdestein (bildet) har gjennom sitt doktorgradsarbeid belyst faktorer som har betydning for infeksjon med Mycobacterium avium hos gris og bidratt til større forståelse av hvordan smitten spres. Mycobacterium avium er en bakterie som finnes i miljøet og kan forårsake infeksjon hos blant annet gris og mennesker. Smittede griser virker ofte friske, og sykdomsforandringer oppdages i de fleste tilfeller først på slakteriet. Mennesker får ofte en alvorlig infeksjon, fordi den i hovedsak rammer svekkede individer og i tillegg er vanskelig å behandle. Det er i dag uvisst om svinekjøtt kan være en smittekilde for mennesker, men bakterieisolater fra gris og mennesker er genetisk svært like. Dette kan tyde på at gris og mennesker smitter hverandre eller er utsatt for felles smittekilder. Dessuten kan infeksjon med M. avium føre til betydelige økonomiske tap i svinebesetninger fordi slakteskrotten kasseres helt eller delvis ved funn av forandringer som er typiske for infeksjonen. Agdestein har studert hvordan ulike underarter av M. avium ter seg i gris og i celler fra gris og menneske, samt hvordan grisen skiller ut bakteriene. Angelika Agdestein. Undersøkelse av naturlig smittede griser ved regulær slakting avdekket høy forekomst av M. avium og andre opportunistiske sykdomsfremkallende mykobakterier i svineskrotter, ofte uten synlige skader i slakteskrotten. Slik kan infisert kjøtt slippe gjennom kjøttkontrollen og være en fare for utsatte pasientgrupper. I tillegg har Agdestein studert slektskapet mellom M. avium som er isolert henholdsvis fra miljøet og fra gris. Torv kan være en viktig smittekilde for gris. Angelika Agdestein disputerte 17. september 2014 for graden ph.d. ved NMBU Veterinærhøgskolen med avhandlingen Transmission and virulence of Mycobacterium avium, with emphasis on infection in pigs. SVIN 7/

19 AVL OG SEMIN Avl bedrer grisevelferden Grisen kan få bedre ben, klauver og kropp gjennom målrettet avl. Slik kan den også styrke purkas holdbarhet, slik at hun kan få flere kull uten at det går ut over velferden. Dette er noen av hovedfunnene i en fersk doktorgradsavhandling som Torunn Aasmundstad, Norsvin, har gjort ved Institutt for husdyr og akvakulturvitenskap ved Norges Miljø- og Biovitenskapelige Universitet (NMBU). Doktorgraden ble forsvart her den 26. september. I arbeidet påviser Aasmundstad at hun har funnet stor genetisk sammenheng mellom leddlidelsen osteokondrose på forskjellige steder på grisen. Ved å bruke datatomografering (CT) av cirka 1500 råner påviser hun i studien at det er mulig å drive avl for å redusere dyras leddlidelser. PhH-graden har følgende tittel; «Optimal seleksjon for holdbarhet og funksjonalitet hos gris». Begrepene holdbarhet og funksjonalitet brukes i svineavlen om egenskaper som fører til økt overlevelse og holdbarhet i produksjonen. Hovedsøkelyset i studien har vært rettet mot leddlidelsen osteokondrose, men også mot eksteriør som utforming av ben, klauver og kropp, samt evnen til å få mange kull. Et hovedfunn er at det er mulig å registrere osteokondrose på levende griser ved å bruke CT, og at grad av osteokondrose kan tas hensyn til når en skal velge ut avlsdyr. Ved å velge ut avlsdyr (seleksjon) med lavere grad av osteokondrose, vil en kunne forvente bedring på stedene der osteokondrose kan forekomme på dyret. Aasmundstad fant svak genetisk sammenheng mellom osteokondrose, eksteriør og holdbarhet, men kunne påvise at populasjonsgjennomsnittet for et utvalg av eksteriøregenskapene hadde endret seg i gunstig retning som følge av målrettet seleksjon. BEDRE: Ny teknologi gjør det mulig å velge ut avlsdyr med enda bedre ben, klauver og kropp. Slik kan purkas holdbarhet styrkes, viste Torunn Aasmundstad i sitt doktorgradsarbeid. [foto: Tore Mælumsæter] Stipendiaten konkluderte også med at sikkerheten til avlsverdien, og dermed avlsframgangen, kunne økes ved å erstatte det beregnete slektskapet mellom grisene med slektskap basert på genomisk informasjon. Hovedfunnene i arbeidet har blitt løpende implementert i Norsvins avlsarbeid. Dette gir bedre dyrevelferd, fordi andelen av dyr som ikke har et funksjonelt eksteriør og osteokondrose blir lavere. I sammenheng med forsvaret av doktorgraden ble det dagen før holdt et seminar på NMBU med tittelen «Robust gris for framtida». Pluss Fokus Yoghurtmelk Melketilskudd som gis i tillegg til purkemelk Gir høyere avvenningsvekt Øker daglig tilvekst spesielt i store kull God smakelighet 19 SVIN 7/2014

20 AVL TEMA OG // SEMIN DRIFTSLEDELSE / ØKONOMI Gir råd om driftsledelse: Få kostnadene inn i ryggmargen Bli bevisst på tallene dine. Når beslutninger skal tas er ikke det viktigste å ha fine tall, men riktige og sannferdige tall. Du må ha dem i ryggmargen hvis du skal ta gode veivalg. TORE MÆLUMSÆTER Det sier Hans Petter Dobloug. Den økonomiske rådgiveren i Ringsaker har nå utviklet et studieopplegg som skal motivere svineprodusenter til å ta med seg sine egne tall inn i studieringen som skal kjøres i vinter. Opplegget utarbeides i samarbeid med Norsvins fagavdeling. Det er en driftsgrensanalyse som skal gi oversikt over økonomien i alt bonden driver med på garden. Det blir ingen millimeteranalyse, men heller ingen tradisjonell driftsgrensanalyse som vanligvis fokuserer sterkest på dekningsbidraget. Tallene fra analysene er også tilpasset i et format som skal gjøre det enkelt å sammenligne sine egne regnskapstall med Norsvins prognoser. SANNERE HELHETSBILDE Ved å fordele også faste kostnader som vedlikehold, avskrivninger, finanskostnader, bilhold, forsikringer, telefonutgifter osv. på gardens enkelte driftsgrener får vi et sannere helhetsbilde av økonomien til den enkelte. Vi starter med å be den enkelte om å Velg angi en røff prosentsats eller standardfordeling for hvordan de faste kostnadene skal fordeles mellom produksjonene på garden. Noen synes kanskje at dette blir litt harelabbaktig, men jeg tror uansett at det for de fleste vil gi et sannere og riktigere bilde av økonomien i gardens ulike produksjoner enn den de sitter på i dag, sier Dobloug. FÅ DEM INN I RYGGMARGEN Han mener at den enkelte bonde må gå igjennom sine egne tall med regnskapsføreren, og få de viktigste kostnads- og inntektspostene inn i ryggmargen. Det er ikke sikkert at en skal kutte ut en produksjon sjøl om den isolert sett viser røde tall. Hvis den skal kuttes ut må som regel mange av de andre faste kostnadene som ligger på bruket fordeles på de produksjonene som blir igjen. Utfordringen er kanskje heller å kutte kostnader og bedre lønnsomheten i den produksjonen som ikke går så bra. Skal du ta kvalifiserte valg må du kjenne totaløkonomien i det du holder på med. Å gjemme unna udefinerte kostnader blir bare å lure seg sjøl, sier Hans Petter Dobloug. 80 PROSENT ER GODT NOK Det er en stor menneskelig og praktisk utfordring å utvikle et studieopplegg som skal imøtekomme disse kravene. Men Hans Petter Dobloug har jobbet med driftsledelse og økonomisk rådgivning i mange år. Han tror at det er bedre å lansere et opplegg som gir an- Vi har funnet den! Følg rådet bruk Hampshire! Velg Ring ! du au! Velg du au! du også! slagsvis 80 prosent riktig resultat med 20 prosent innsats, enn å bruke 80 prosent innsats for å få et 100 prosent riktig resultat. Poenget er ikke å skue bakover og få det hundre prosent riktige bildet. Poenget er å ha et verktøy som er presist nok til å gi deg bedre grunnlag for å ta riktige beslutninger i dag og i morgen. Jeg har kjørt dette opplegget overfor egne kunder i samarbeid med andre faglige rådgivere de har rundt seg. Alt dreier seg ikke bare om økonomi, men ofte også behov for faglige endringer basert på kunnskap om hvordan ting har fungert og fungerer i dag. Hva er egentlig god driftsledelse slik du ser det? Det er et godt spørsmål, men med min bakgrunn ser jeg nok først og fremst på den økonomiske delen av driftsledelsen. Samtidig er jeg fullstendig klar over at en også må kople inn den husdyrfaglige delen av produksjonen. Som bonde er du bedriftsleder på egen gard, og du driver ditt eget foretak helt på egen risiko. Det burde spore flere til å vite mer om hva slags økonomi de egentlig får ut av alle arbeidstimer og økonomiske investeringer som legges ned. Hvor god er du som egen driftsleder når det gjelder å kjenne dine egne tall? HVA LEVER DU EGENTLIG AV? De fleste kjenner dekningsbidragskal- Besetning til smågrisproduksjon til salgs! 3 x 50 purker i 7 ukers + en pulje smågris om ønskelig. Vi vurderer overgang til SPF og ønsker derfor å selge besetningen i full drift. Tidspunkt kan diskuteres, men ta kontakt snarest om du er interessert. Kontakt besetningseier på eller rådgiver på SVIN 7/