FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Miljøvernavdelingen

Transkript

1 Miljøvernavdelingen Adressater etter liste Deres ref.: Deres dato: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 2012/ M-NA Christian Hillmann HØRING PÅ OPPRETTELSE AV HATTERÅSEN NATURRESERVAT I EIDSVOLL KOMMUNE, UTVIDELSE AV KOLÅS NATURRESERVAT I VESTBY KOMMUNE, OG OMGJØRING OG GRENSEENDRING AV DJUPDALEN LANDSKAPSVERNOMRÅDE TIL DJUPDALEN - KJAGLIDALEN NATURRESERVAT I BÆRUM OG HOLE KOMMUNER Fylkesmannen i Oslo og Akershus legger herved følgende verneforslag ut på offentlig høring: - Opprettelse av Hatteråsen naturreservat i Eidsvoll kommune. - Utvidelse av naturreservatet Kolås i Vestby kommune - Omgjøring av Djupdalen landskapsvernområde i Bærum og Hole kommuner til Djupdalen - Kjaglidalen naturreservat inkludert noe endring av grenser Hjemmelsgrunnlag for vern er lov av 19. juni 2009 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) 37. En ber om at de som har merknader/kommentarer til verneforslaget sender det skriftlig til Fylkesmannen i Oslo og Akershus, pb 8111, Dep, 0032 Oslo eller til fmoapostmottak@fylkesmannen.no innen 1. mars Verneforslaget vil deretter oversendes til Miljødirektoratet Offentlige føringer Gjennom behandling av St.meld. nr. 25 ( ) sluttet Stortinget seg til Regjeringens innstilling om en kraftig opptrapping av skogvernet i Norge. Ved utgangen av 2012 var i overkant av 2,5 % av den produktive skogen vernet i Norge. St.meld. nr. 25 trakk opp viktige prinsipper og satsingsområder for en opptrapping av skogvernet. Det ble lagt til grunn at et utvidet skogvern skulle følge de faglige anbefalingene rapporten fra NINA og Skogforsk, Evalueringen av skogvernet i Norge. I meldinga ble frivillig vern trukket fram som en viktig strategi for det framtidige skogvernet i Norge. Frivillig vern innebærer at skogeier(e) tilbyr staten vern av egen skog. Miljøvernmyndighetene vurderer tilbudet og iverksetter naturfaglige registreringer for å kartlegge verneverdier. Om det etter en slik registrering vil være aktuelt å fremme et verneforslag for det aktuelle arealet, skal det gjennomføres forhandlinger med grunneier om avgrensing, verneforskrifter og økonomisk erstatning. Dersom staten og grunneier kommer til enighet om disse punktene, vil forslag til vern av området gjennomgå vanlig saksbehandling i Postadresse: Postboks 8111 Dep 0032 OSLO Besøksadresse: Tordenskiolds gt 12 Inngang sjøsiden Telefon: Telefaks: Internett: Saksbehandler: Christian Hillmann Direkte telefon: E-post: fmoapostmottak@fylkesmannen.no Org.nummer: NO

2 tråd med naturmangfoldloven. Oppstartmelding Verneprosessene ble kunngjort ved brev, på Fylkesmannens hjemmeside og ved annonse i Aftenposten samt lokalaviser den 15. oktober Fylkesmannen fikk inn innspill til verneprosessen som i hovedsak gikk på usikkerhet rundt bruken av områdene til friluftsliv etter eventuelt vernevedtak, hvorvidt landskapsvern er et tilstrekkelig vern og om oppkjøring av skiløyper etter vernevedtak. Under er innspillene oppsummert. Eidsvoll kommune har ingen merknader til saken på dette stadiet, men vil eventuelt komme tilbake med en uttalelse når verneforslaget foreligger. Ringerike O-lag stiller seg bak vernearbeidet, men påpeker at det er et viktig område for idrett og friluftsliv. De understreker at hensynet til dette, i samsvar med Markalovens arbeid, må ivaretas i det videre verneplanarbeidet slik at det ikke legges unødige hindringer for idrett og friluftsliv. Det bør i verneplanarbeidet gjøres særskilt rede for hvorfor landsskapsvern ikke er tilstrekkelig i forhold til verneinteressene og om omgjøring til naturreservat vil medføre ytterligere restriksjoner for idrett og friluftsliv. Akershus Fylkeskommune stiller seg positive til det varslede vernearbeidet. Det informeres om at det ikke finnes kjente automatisk fredede kulturminner innenfor det eksisterende naturreservatet, verneområdet eller den foreslåtte utvidelsen. Imidlertid er det kjent tre fangstlokaliteter øst i Hatteråsen, disse er dyregraver på Sæterskog, Eidsvoll allmenning og Usjø sæterskog. Når det gjelder nyere tids kulturminner kan det ikke utelukkes at det finnes rester etter seterdrift på Hatteråsen, og det anbefales at dette innarbeides i bestemmelsene slik at eventuelle kulturminner blir tatt hensyn til ved ferdsel/skjøtsel i området. Når det gjelder Kjaglidalen kan ikke Fylkesrådmannen se at vern etter naturmangfoldloven nødvendigvis er i konflikt med vern av spor etter tidligere driftsformer i området. Det oppfordres imidlertid til å gjennomføre en mer grundig kartlegging av kulturminnene og kulturlandskapet knyttet til husmannsplass- og småbruksmiljøet i Kjaglidalen i forbindelse med planarbeidet. Det vil legge et bedre grunnlag for å ivareta de samlede verneinteressene innenfor området. Statens Veivesen har ingen merknader knyttet til Hatteråsen og Kolås, da de foreslåtte verneområdene ikke berører riks- eller fylkesveier. Imidlertid er en ny reguleringsplan for E16 Bjørum-Skaret under utarbeidelse. Denne vil berøre starten av Kjaglidalen ved Bjørum sag. Det forutsettes at verneplanen avgrenses slik at den ikke endrer reguleringsplanen. Berørt grunneier Vidar Holthe har ingen innvendinger til forslaget om utvidelse av Kolås naturreservat i Vestby kommune. Det påpekes imidlertid at kartgrunnlaget som fulgte Fylkesmannens brev er upresist, avgrensningen på hytte- og boligfeltet vest for reservatet er ikke rett, det følger reservatgrensen. Ekvisitansen på kartet er oppgitt til 5 meter, det skal være 1 meter. Skiforeningen påpeker at det i dag, i tråd med gjeldende forskrift, blir preparert skiløyper innenfor Djupdalen landskapsvernområde. I tillegg går en skiløype over Hatteråsmyra, som er innenfor det foreslåtte naturreservatet Hatteråsen. Skiforeningen ønsker at handlingsrommet 2

3 man oppnår gjennom gjeldende forskrift for landskapsvernområder når det gjelder tilrettelegging og vedlikehold av skiløyper videreføres også i de nye forskriftene. Fylkesmannens kommentar til innspillene Vern er ikke til hinder for bruk av områdene til friluftsliv. Mange av verneområdene man har opprettet er blant de flotteste og mest brukte friluftsområdene man har. Bruk av naturreservatene til teltleirer, idrettsarrangementer eller andre større arrangementer er i utgangspunktet forbudt, men forvaltningsmyndigheten kan gi dispensasjon til dette dersom det ikke vurderes å være negativt for verneformålet. Dette har også Fylkesmannen gjort i en rekke tilfeller. Når det gjelder behovet for å omgjøre Djupdalen landskapsvernområde til naturreservat, så gir ikke et landskapsvernområde tilstrekkelig vern for å ivareta biologisk mangfold knyttet til sjeldne og truede arter i skog. Landskapsvernområder har andre formål som ivaretas enn naturreservater. Generelt er naturreservat et strengere vern, hvor f.eks. skogbruk ikke er tillatt. Man ønsker også å se området Djupdalen i sammenheng med det eksisterende Kjaglidalen naturreservat, slik at hele området Kjaglidalen Djupdalen blir ett verneområde. Skiløyper som blir oppkjørte legger Fylkesmannen til grunn fortsatt skal kunne kjøres opp med tilsvarende omfang (bredde) som på vernetidspunktet. Vurdering etter naturmangfoldloven kap. II I henhold til naturmangfoldloven 7, skal prinsippene i naturmangfoldloven 8-12 legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet. Etter 8 i naturmangfoldloven skal offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet så langt det er rimelig, bygge på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger. Fylkesmannen vil peke på at områdene er godt beskrevet og har blitt verdivurdert av biologer. Vern av områdene er ansett som den beste måten å beskytte artsmangfoldet på. Fylkesmannen mener kravene i 8 dermed er tilstrekkelig oppfylt. Fylkesmannen mener det foreligger tilstrekelig kunnskap om effekten verneforslaget vil ha for naturmangfoldet. Føre-var-prinsippet i naturmangfoldloven 9 har derfor mindre betydning i denne saken. Verneforskriftene skal i seg selv medvirke til at den samlede belastningen blir redusert. Prinsippet i naturmangfoldloven 10 om økosystemtilnærming og samlet belastning er dermed vurdert og tillagt vekt. 11 (kostnadene ved miljøbelastning) og 12 (miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder), ansees ikke relevant for saken all den tid kunnskapsgrunnlaget ( 8) ansees som tilstrekkelig og at myndighetsutøvelsen i denne saken er rettet mot ivaretakelse av biologisk viktige naturområder. Prosessen videre Verneforslaget sendes nå på høring med to måneders høringsfrist. I etterkant av høringen blir de innkomne høringsuttalelsene vurdert og det endelige forslaget sendt til Miljødirektoratet sammen med alle høringsuttalelsene. Miljøverndepartementet legger verneforslaget frem for vedtak hos Kongen i Statsråd. 3

4 Under er de ulike områdene kort omtalt. Vi viser til vedlagt kart og verneforskrift over områdene. Kart, verneforskrifter og ekstern fagrapport med vurdering av biologisk mangfold og verneverdi for områdene, ligger i tillegg elektronisk på Med hilsen Ellen Lien seksjonssjef Christian Hillmann rådgiver Dokumentet er elektronisk godkjent. Vedlegg 1 Forskrift Djupdalen-Kjaglidalen 2 Forskrift om fredning av Hatteråsen naturreservat i Eidsvoll kommune 3 Forskrift, Kolås i Vestby 4 Kart Djupdalen-Kjaglidalen 5 Kart Hatteråsen 6 Kart Kolås Motagere Eidsvoll almenning Jønsjøen 2080 Eidsvoll Vidar Holthe Kolåsveien Son Erling Enger Isiveien Skui Kristin Elisabeth Enger Oppegaard Bjørumveien Skui Statens Vegvesen Brynsengfaret 6A 0667 Oslo Nils Sverre Fjeldstad Berghoffveien Skui Hans Kristian Frogner Frogner-Tandbergveien Skui Else Margrethe Wettre Ingiers vei Oslo Wettre Sameie v/haakon Wettre Ingiers vei Oslo Linda Elizabeth Wettre Øvre Langåsvei Oslo Martin Trygve Wettre Ingiers vei Oslo Trygve Ivar Wettre Åsdalsveien Oslo Bente Kaarby Lommedalsveien 353 A 1350 Lommedalen Gerd Thune Frogner-Tandbergveien Skui Swan advokatfelleskap M.N.A. Billingstadsletta Billingstad Olav Bø Vestby 2420 Trysil Finn Tore Jacobsen Gamleveien Lommedalen Nils Astrup Toresplassveien Sollihøgda Tore Solheim 3530 Røyse Sven Øderaa Bjørnstad Øderåveien Hønefoss Ole Western Dæliveien 45, Dehli gård 3530 Røyse Dag Fjeldstad Røyseveien Røyse Petter Erik Fjeld Ruud Nordre Fjellsvei Røyse 4

5 Vestby kommune Postboks Vestby Eidsvoll kommune Rådhusgata Eidsvoll Bærum kommune 1304 Sandvika Hole kommune Viksveien Røyse Akershus fylkeskommune Postboks 1200 Sentrum 0107 Oslo Buskerud fylkeskommune Postboks Drammen Naturvernforbundet i Oslo og Akershus Bærum natur- og friluftsråd / Rigmor Arnkværn Furulia Bekkestua Norges Jeger- og Fiskerforbund - Akershus Sentrumsgården 2022 Gjerdrum Forum for natur og friluftsliv - Akershus Sentrumsgården 2022 Gjerdrum DNT Oslo og Omegn Postboks 7 Sentrum 0101 Oslo Viken Skog BA Postboks 500 Sentrum 3504 Hønefoss Skiforeningen Kongeveien Oslo Akershus og Oslo orienteringskrets 0840 Oslo Naturvernforbundet i Buskerud v/ Per Øystein Åssideveien 3322 Darbu Klunderud Buskerud Orienteringskrets Postboks 2230 Strømsø 3003 Drammen Buskerud Skikrets Schwartzgt. 6 A 3045 Drammen Norges Jeger- og Fiskerforbund Buskerud Foss Gård 3400 Lier Forum for natur og friluftsliv Buskerud Postboks 305, Bragernes 3001 Drammen Ringerike turistforening Postboks Hønefoss Akershus Bondelag Pb Grønland 0135 OSLO Akershus fylkeskommune Pb 1200 Sentrum 0107 OSLO AVINOR AS Postboks GARDERMOEN Bergvesenet Boks 3021 Lade 7441 TRONDHEIM Biologisk institutt Universitetet i Oslo, Postboks 0316 OSLO 1066, Blindern Den Norske Turistforening Boks 7 Sentrum 0101 OSLO DNT Oslo og Omegn Postboks 7 Sentrum 0101 OSLO Forsvarsbygg Postboks 405 Sentrum 0103 OSLO Friluftslivets fellesorganisasjon Nedre Slottsgate OSLO Friluftsrådenes Landsforbund Gml. Drammensvei 203, 1337 SANDVIKA Hafslund Nett Drammensveien OSLO Jernbaneverket region øst Postboks HAMAR Kommunal- og regionaldepartementet Boks 8112 Dep OSLO Kommunenes sentralforbund Postboks 1378 Vika 0114 OSLO Luftfartstilsynet Postboks BODØ Markarådet, Fylkesmannen i Oslo og Akershus Postboks 8111 Dep 0032 OSLO Marit Bache Trysilgata OSLO Natur og Ungdom Postboks 4783 Sofienberg 0506 OSLO Naturvernforbundet i Oslo og Akershus Maridalsveien OSLO Norges Bondelag Postboks 9354 Grønland 0135 OSLO Norges Fjellstyresamband Stortingsgt OSLO Norges Geologiske Undersøkelser Leiv Eirikssons v TRONDHEIM Norges handicapforbund Postboks 9217 Grønland 0134 OSLO Norges Idrettsforbund Serviceboks OSLO Norges Jeger- og Fiskerforbund Postboks NESBRU Norges Jeger- og Fiskerforbund Akershus Ask 19b 2022 GJERDRUM Norges Jeger- og Fiskerforbund Oslo Sørkedalsveien OSLO Norges Luftsportsforbund Postboks 383 Sentrum 0102 OSLO Norges Miljøvernforbund Postboks BERGEN Norges Naturvernforbund Grensen 9b 0159 OSLO Norges Orienteringsforbund Serviceboks 1 Ullevål Stadion 0840 OSLO Norges skogeierforbund Pb Vika 0115 OSLO Norges vassdrags- og energidirektorat Boks 5091 Majorstua 0301 OSLO Norsk Biologforening Postboks 1066 Blindern 0316 OSLO Norsk Bonde- og Småbrukarlag Øvre Vollgt OSLO 5

6 Norsk Botanisk Forening Botanisk museum NMH, 0318 OSLO Postboks 1172 Blindern Norsk Industri Pb 7072 Majorstuen 0306 OSLO Norsk institutt for naturforskning Tungasletta TRONDHEIM Norsk Orkideforening, v/steinar Samsing Enebakkveien SIGGERUD Myhre Norsk Ornitologisk Forening Sandgaten TRONDHEIM Norsk ornitologisk forening Oslo og Akershus Pb 1041 sentrum 0104 OSLO Norsk Sau og Geit P.b.2323 Solli 0201 OSLO Norsk Zoologisk Forening Boks 102 Blindern 0314 OSLO Norskog Postboks 123 Lilleaker 0216 OSLO Norskog Lilleakerveien OSLO NSB hovedadm Prinsensgt. 7/ OSLO NTNU Fakultetet for naturvitenskap 7491 TRONDHEIM og teknologi NTNU Vitenskapsmuseet 7491 TRONDHEIM NTNU Ringve botaniske have, Lade 7041 TRONDHEIM alle 58 Oslo Energi Drammensveien OSLO Oslo kommune Rådhuset 0037 OSLO Oslo kommune, Bymiljøetaten, Divisjon Postboks 9336 Grønland 0135 OSLO Bydrift, Skog og Landskap Oslo og Omland Friluftsråd Pb 8896, Youngstorget 0028 OSLO Reiselivsbedriftenes landsforening Postboks 5465 Majorstua 0305 OSLO Riksantikvaren Boks 8196 Dep OSLO SABIMA Postboks 6784 St. Olavsplass 0130 OSLO Skiforeningen Kongevegen OSLO Skog og landskap Høgskoleveien ÅS Statens Kartverk Kartverksvn HØNEFOSS Statens landbruksforvaltning Postboks 8140 Dep 0033 OSLO Statens vegvesen Region Øst Postboks LILLEHAMMER Statkraft SF Postboks 200 Lilleaker 0216 OSLO Statnett SF Postboks 5192 Majorstua 0302 OSLO Statsbygg Postboks 8106 Dep 0032 OSLO Statskog Th. Sommerschieldsgt NAMSOS Stedsnavntjenesten for Østlandet og Postboks 8107 Dep 0032 OSLO Agderfylkene, Språkrådet Universitetet for miljø- og biovitenskap 1432 ÅS Universitetet i Bergen Allegt BERGEN Universitetet i Tromsø 9000 TROMSØ Universitetets naturhistoriske museer og Postboks 1172, Blindern 0318 OSLO botanisk hage Vegdirektoratet Boks 8142 Dep 0033 OSLO Verdens Naturfond Boks 6784 St. Olavspl 0130 OSLO Østmarkas venner Postboks 37 Haugerud 0616 OSLO Norsk organisasjon for terrengsykling Hellerudfaret 22A 0672 OSLO C/O Per Andreas Norseng Oslomarkas Fiskeadministrasjon Sørkedalen OSLO Miljødirektoratet Pb 5672 Sluppen 7485 TRONDHEIM Fylkesmannen i Buskerud Pb DRAMMEN Fylkesmannen i Oppland Pb LILLEHAMMER Fylkesmannen i Østfold Pb MOSS Miljøverndepartementet Postboks 8013 Dep 0030 OSLO Statens naturoppsyn Pb 5672 Sluppen 7485 TRONDHEIM 6

7 Djupdalen Kjaglidalen Bakgrunn Saken startet gjennom et tilbud til staten om en prosess med frivillig vern fra Norges Skogeierforbund den 1. august I løpet av 2012 ble det enighet mellom staten og samtlige grunneiere innenfor landskapsvernområdet om erstatning og grenser for et planlagt naturreservat som i store trekk følger grensene til det eksisterende landskapsvernområdet. Oppstartsmeldingen ble sendt ut 15. oktober Norsk Institutt for Naturforvaltning (NINA) har vært ansvarlig for naturfaglig vurdering av området. Generell omtale av området Området har i biologisk mangfoldrapport blitt vurdert til regionalt verneverdig (**). Sett i tilknytning med tilgrensende Kjaglidalen naturreservat, er det sannsynlig at verneverdien vil øke. Rapport over biologisk mangfold, vegetasjon, skogstruktur og vurdering av verneverdi er lagt ut på Djupdalen ligger i de sørlige deler av Hole kommune i Krokskogen, og nord for Kjaglidalen i Bærum kommune. Biologisk og geologisk vurdering. Djupdalen landskapsvernområde er en markert, v-formet forkastningsdal med en nordnordvest til sør-sørøstlig retning, og berggrunnen er dominert av rombeporfyr. Området ligger hovedsakelig i sørboreal vegetasjonssone. Lokalklimaet er vekslende med en solrik, tørr og vestvendt liside, og en mer skyggefull og fuktig, østvendt liside. Dalbunnen er stedvis trang. Avgrensningsforslaget er i søndre og midtre deler naturlig avgrenset og godt arrondert med de markerte partiene av dalen inkludert i avgrensningsforslaget. Djupdalen har flere forskjellige vegetasjonstyper som rik sumpskog, høgstaudegranskog og storbregnegranskog langs elva, og tørrere varianter som blåbærgranskog, småbregnegranskog og lågurtgranskog i lisidene. Tresjiktet er stedvis totaldominert av gran, men spesielt i lisidene er det er variabelt innslag av løv, og da i hovedsak løv som osp, bjørk, selje og rogn. Den økologiske variasjonen i området vurderes til å være middels grunnet en god fuktighetsgradient, god variasjon i topografi og eksposisjon, og noe variasjon i vegetasjonstyper. Skogen i området er preget av en lang skogbrukshistorie. Skogen har vært lett tilgjengelig, og alle hogstflatene og ungskogen i områdene rundt viser dette tydelig. Imidlertid utgjør store deler av avgrensningsforslaget et forholdsvis intakt skogområde med store verdier knyttet til død ved, og er lite påvirket av skogbruk. Den høyproduktive marka og den raske omveltningshastigheten har bidratt til at hogstsporene er begrenset. Av nyere aktivitet kan nevnes noen kjøretraseer for tømmerlaster og hogstmaskin, samt mindre innslag av ungskog og hogstflater i kantene av avgrensningsforslaget. 7

8 Artsmangfoldet som er registrert i Djupdalen er variert og rikt, spesielt blant vedboende sopp. Flere sjeldne og trua arter som er plassert i høye rødlistekategorier er funnet i området. Potensialet for flere livskraftige bestander og flere sjeldne arter er stort på sikt. Rødlistede vegetasjonstyper er representert med både rik sumpskog og høgstaudegranskog som står oppført som henholdsvis sterkt truet (NT) og hensynskrevende (NT) i oversikten over truede vegetasjonstyper. Området viser et typisk utsnitt av rike skogtyper representert i de vestre deler av Nordmarka og Akershus, samt Indre Oslofjord. Totalt sett så gir området sammen med Kjaglidalen naturreservat en helt spesiell gradient i forkastningsdalen, fra vannskillet over mot Sundvollen som ligger på rundt 400 moh og til nederst i Kjaglidalen på ca 80 moh. I luftlinje blir det totale verneområdet ca 11,6 km fra sør til nord. Av kulturminner er det registrert ett kullfremstillingsanlegg og deler av et veganlegg, begge fra etter reformasjonen og ikke fredete. Fylkesmannen har ikke kjennskap til at det skal være inngrep, anlegg eller infrastruktur utenom løyper/stier i området som nå er landskapsvernområde. Fylkesmannens vurderinger Det har vært en relativt lang verneprosess fra området først ble foreslått fra Norges Skogeierforbund og til man fikk en omforent avtale med grunneierne. Formålet med Djupdalen landskapsvernområde var å bevare den største og best bevarte forkastningsdalen i Oslofeltet med Kjaglidalen-Djupedalens karakteristiske geomorfologi og interessante bergarter. Dette landskapsvernområdet har ingen restriksjoner på skogsdrift, til tross for at det er store biologiske verdier i området. Det er ønskelig å få en verneform som er tilpasset de verdier som man ønsker å ivareta. Samtidig er det forvaltningsmessig en fordel å slå verneområder sammen når man har to områder med likt verneregime liggende inntil hverandre. Det har dermed vært viktig å få en best mulig arrondering hvor de to verneområdene Kjaglidalen naturreservat (opprettet ) og Djupdalen landskapsvernområde (opprettet ) slås sammen til ett område Djupdalen Kjaglidalen naturreservat. Områdearronderingen følger i hovedsak grensene til de to eksisterende verneområdene. Det er likevel foretatt noen mindre endringer som arronderingsmessig gir et bedre og mer helhetlig område. Den største endringen er at en større del av området Høgbrenna, mellom Bjørnedalen og Isielva nå inngår i området. Slik grensene er foreslått, vil ikke det området som blir omgjort til naturreservat ha veier eller bygninger innenfor området. Fylkesmannen har under utarbeidelse av forslag til forskrifter for Djupdalen Kjaglidalen naturreservat, tatt inn spesielle hensyn som er ivaretatt i gjeldende forskrift for Kjaglidalen naturreservat. Dette gjelder: - Vedlikehold av eksisterende veier og bygninger i henhold til standard ved vernetidspunktet. - Fortsatt bruk av eksisterende dyrket mark som ikke er i strid med verneformålet og slått av enger som er åpne på vernetidspunktet - Skjøtsel av boplasser tilhørende gnr./bnr. 70/3 og 71/41 som ikke er i strid med verneformålet. 8

9 Fylkesmannen mener dermed at restriksjonsnivået vil være som tidligere i Kjaglidalen, og at det vil bli enklere kun å forholde seg til en forskrift for området Djupdalen Kjaglidalen naturreservat. Hatteråsen Bakgrunn Fylkesmannen mottok den 9. mars 2009 tilbud om frivillig vern av området Hatteråsen i Eidsvoll kommune. Bakgrunnen var at allmenningsbestyrer Olaf Tufte og biolog Erlend Rolstad befarte området høsten Rolstads vurdering med tanke på frivillig vern var at området muligens kunne falle inn under kategorien regionalt viktig. Fylkesmannen i Oslo og Akershus ble bedt om ta en første kvalitetsvurdering, og etter dialog med DN ble området ansett som aktuelt som naturreservat. Vurdering over biologisk mangfold og verneverdi ble ferdig i mai 2010, og området er vurdert til regionalt verneverdig (**). Se vedlagt rapport. Den biologiske kartleggingen og vurdering av verneverdi er utført av Norsk Institutt for Naturforskning. Generell omtale av området Området er på 1420 da og ligger på grunnfjellsbergarter i den østlige delen av Eidsvoll kommune, nær grensa mot Nes. Eidsvoll Allmenning er grunneier. En stor andel av området består av gammel granskog. Lyngfuruskog og lokale partier med lavfuruskog dekker rygg- og toppartier, mens slake lipartier og forsenkninger er dominert av blåbærgranskog, som dekker mesteparten av arealet. Myrene er alle fattige; ombrotrofe til fattig minerotrofe. Hatteråsmyra, som ligger i kanten av området i sørvest, er en av de store myrene i regionen. Kantpartier består av furumyrskog med spredt bjørk. Hele området har i eldre tid vært gjenstand for dimensjons- og bledningshogst. Skogstrukturen varierer i ulike deler av området. Særlig i liene mot Hatteråsmyra, men også enkelte steder ellers i området, består granskogen av ensaldret søylehallskog med bare sparsomt innslag av yngre trær. Mange av trærne er grove, med brysthøydediameter opp til 60 cm. Området vurderes å ha regional verdi (**). Spesielt den nordlige delen har en dødvedmengde som ligger godt over gjennomsnittet for lavereliggende granskog på Østlandet. Skogen her har kommet langt i å restaurere seg mot en naturskog med variert sjiktning og mye dødved. Hele den lavereliggende regionen med sur berggrunn mellom Oslofjorden i vest og svenskegrensa i øst er jevnt over sterkt påvirket av moderne skogsdrift og med få sammenhengende gammelskogsområder. Hatteråsen representerer et interessant potensielt verneobjekt med sin størrelse og sammenhengende gammelskog. 9

10 Det er ikke registrert fredete kulturminner i området. Det nærmeste er et dyrefangstanlegg fra jernalder/middelalder sørøst for området. Det er heller ikke tekniske inngrep (veier, bygninger o.a.) i området. Fylkesmannens vurderinger Området utgjør et helhetlig skoglandskap som er urørt. Skogen i området har en relativt lang kontinuitet på over 100 år, selv om det tidligere var hard utnytting av skogen. Området har i biologisk mangfoldvurdering fått to stjerner regionalt verneverdig. I en helhetsvurdering trekker det opp at denne skogen er blant den eldste som finnes i en region hvor skogbruket har vært intensivt. Videre finnes det ikke barskogsreservat i området (nærmeste er Marifjell naturreservat vest for Vorma), og det er et mål å ha god geografisk spredning for verneområdene. På noe sikt vil området kunne få en viktig funksjon gjennom innhold av gammelskogsarter som tidligere var vanligere og ved å spre disse til nærliggende områder. Området har også lokalt en høy verdi i forbindelse med friluftsliv. Det går i dag en oppkjørt skiløype gjennom vestre deler av området over myr. Fylkesmannen legger til grunn at denne kan videreføres og kjøres opp med tilsvarende omfang som i dag. Området trenger per i dag ikke spesiell skjøtsel for ivaretakelse av verneverdiene. Som naturreservat er det ønskelig gjennom oppsetting av informasjonstavler, å informere om både verneverdiene og området for øvrig. Utvidelse av Kolås naturreservat i Vestby kommune Bakgrunn Fylkesmannen har mottatt tilbud om frivillig vern gjennom en utvidelse mot øst på ca 64 dekar i Kolås naturreservat i Vestby kommune. Kolås naturreservat ble vernet i 1982 gjennom verneplan for edelløvskog i Oslo og Akershus. Det opprinnelige verneområdet er på ca 52 dekar, mens det utvidete området er på 64 dekar slik at området totalt etter evt. utvidelse blir på 116 dekar. Verneprosessen for det utvidete området ble kunngjort den 15.oktober Den biologiske kartleggingen og vurdering av verneverdi er utført av Biofokus. Generell omtale av området I likhet med eksisterende reservat er området i øst tidligere sterkt påvirket av tidligere tiders utnyttelse i jordbrukssammenheng og trolig også av isskjæringsaktiviteten på Kolåstjernet. Deler av området kan ha vært oppdyrket og deler har vært beitemark med spredt tresetting av eik. I dag er vernekvalitetene knyttet til forholdsvis etablert skog av lågurttype som best kan karakteriseres som en boreonemoral blandingsskog og i små partier til dels som rik edelløvskog av alm-lindetype og or-askeskog. 10

11 Skogen er ikke gammel bortsett fra enkelte eldre eiketrær som stammer fra det tidligere mer åpne kulturlandskapet. Stedvis er det innslag av yngre granskog og oppslaget av gran i mer etablert løvskog er stort. Det finnes i ett parti en del læger av gran, mens død ved av løvtrær finnes spredt i mindre mengder. Området er lavereliggende, rikt og det forsterker og utfyller verneverdiene i eksisterende reservat. Det vurderes derfor å ha regional viktige naturkvaliteter (**). I det opprinnelige reservatet utførte Fylkesmannen i 2009 og 2010 noe skjøtsel gjennom ringbarking av større grantrær samt fjerning av mindre grantrær. Det er ikke registrert arkeologiske kulturminner verken i det opprinnelige verneområdet eller i det utvidete området. Like vest for Kolåsveien er det imidlertid flere kulturminner i form av steinalderbosetninger, gamle veier og kullfremstillingsanlegg. Langs østgrensen til det opprinnelige reservatet er en hovedvannledning til Vestby kommune gravd ned. Denne blir etter utvidelsen liggende midt inni reservatet. Hovedvannledningen ble renovert i Det er i verneforskriften generelt unntak for drift og vedlikehold av vann og avløpsledning, slik man i utgangspunktet ikke trenger dispensasjon fra verneforskriften, til nødvendige tiltak. Utover hovedvannledningen skal det ikke være andre tekniske inngrep i det utvidete området. Fylkesmannens vurderinger Formålet med utvidelsen av Kolås naturreservat er å forsterke og utfylle verneverdiene i eksisterende edelløvskogsreservat. Sett i sammenheng med eksisterende reservat hvor det finnes rik sumpskog, varmekjær kildeløvskog, bergveggsmiljøer, blokkmarksskog og ospesuksesjoner, vil en utvidelse med ytterligere skogtyper på noe tørrere mark og med mer soleksponering gi en høy diversitet i habitater på et forholdsvis lite areal. Det er ca 64 dekar øst for eksisterende reservat som foreslås vernet. Fylkesmannen mener at vernet vil være lite konfliktfylt, men at det vil være behov for en del skjøtsel i området de nærmeste årene. Skjøtsel som vil være positivt for verneområdet er uttak av gran evt. ringbarking av større trær og uttak av mindre gran, i tillegg til noe tynning og fristilling av større edelløvtrær. 11

12 Forskrift om vern av Djupdalen Kjaglidalen naturreservat i Bærum kommune i Akershus fylke og Hole kommune i Buskerud fylke Fastsatt ved kongelig resolusjon... med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) 34 jf. 37 og 62. Fremmet av Miljøverndepartementet. 1 Formål Formålet med naturreservatet er å bevare et område som utgjør en spesiell geologisk forkastning med bergarten rombeporfyr, og som inneholder truet, sjelden og sårbar natur. Områdets karakteristiske geomorfologi gjør Kjaglidalen-Djupdalen til den største og best bevarte forkastningsdalen i Oslofeltet. Området har også særskilt betydning for biologisk mangfold. Verneområdets lange utstrekning fra lavereliggende og rike naturtyper som rik barskog, sumpskog og edellauvskog og til høyereliggende og mer fattige barskogsområder, gir området en spesielt stor og egenartet variasjon. Naturreservatet ansees som velegnet for å øke sin verneverdi gjennom fri utvikling. 2 Geografisk avgrensning Naturreservatet berører følgende gnr/bnr: 67/1, 67/2, 67/3, 69/1, 70/1,2, 70/3, 71/1, 71/14, 71/41, 73/3 74/1, 96/8, 97/2 og 101/2 i Bærum kommune i Akershus fylke og gnr/bnr 180/3, 217/1, 217/37, 219/1, 240/1, 224/37, 240/2 i Hole kommune i Buskerud fylke. Naturreservatet dekker et totalareal på ca dekar. Grensene for naturreservatet går fram av kart i målestokk 1: datert Miljøverndepartementet. De nøyaktige grensene for reservatet skal avmerkes i marka. Knekkpunktene skal koordinatfestes. Verneforskriften med kart oppbevares i Bærum kommune, i Hole kommune, hos Fylkesmannen i Oslo og Akershus, hos Fylkesmannen i Buskerud, i Miljødirektoratet og i Miljøverndepartementet.. 3 Vernebestemmelser I naturreservatet må ingen foreta noe som forringer verneverdiene angitt i verneformålet. I naturreservatet gjelder følgende vernebestemmelser: a. Vegetasjonen, herunder døde busker og trær, er vernet mot skade og ødeleggelse. Det er forbudt å fjerne planter og sopp (inkludert lav) eller deler av disse fra naturreservatet. Planting eller såing av trær og annen vegetasjon er forbudt. b. Dyrelivet, herunder reirplasser og hiområder, er vernet mot skade, ødeleggelse og unødig forstyrrelse. Utsetting av dyr er forbudt. c. Området er vernet mot ethvert tiltak som kan endre naturmiljøet, som f.eks. oppføring av bygninger, anlegg, gjerder, andre varige eller midlertidige innretninger, parkering av campingvogner, brakker e.l., framføring av luftledninger, jordkabler, kloakkledninger, bygging av veier, drenering eller annen form for tørrlegging, uttak, oppfylling eller lagring av masse, utføring av kloakk eller andre konsentrerte forurensningstilførsler, henleggelse av avfall, gjødsling, kalking eller bruk av kjemiske bekjempingsmidler. Forsøpling er forbudt. Opplistingen av tiltak er ikke uttømmende. d. Bruk av naturreservatet til teltleirer, idrettsarrangementer eller andre større arrangementer er forbudt. 4 Generelle unntak fra vernebestemmelsene Vernebestemmelsene i 3 annet ledd er ikke til hinder for: a. Sanking av bær og matsopp. b. Jakt, fangst og fiske i samsvar med gjeldende lovverk. c. Skadefelling av store rovdyr i samsvar med gjeldende lovverk. d. Beiting. e. Bålbrenning med tørrkvist eller medbrakt ved, i samsvar med gjeldende lovverk. 12

13 f. Vedlikehold av eksisterende veier og bygninger i henhold til standard ved vernetidspunktet. g. Fortsatt bruk av eksisterende dyrket mark og slått av enger som er åpne på vernetidspunktet. h. Skjøtsel av boplasser tilhørende gnr./bnr. 70/3 og 71/41 som ikke er i strid med verneformålet. 5 Regulering av ferdsel All ferdsel skal skje varsomt og ta hensyn til vegetasjon, dyreliv og kulturminner. I naturreservatet gjelder følgende bestemmelser om ferdsel: a. Motorisert ferdsel til lands og til vanns er forbudt, herunder start og landing med luftfartøy. b. Utenom eksisterende veier/stier er bruk av sykkel, hest og kjerre samt ridning forbudt. 6 Generelle unntak fra ferdselsbestemmelsene Ferdselsbestemmelsene i 5 er ikke til hinder for: Gjennomføring av militær operativ virksomhet og tiltak i forbindelse med ambulanse-, politi-, brannvern-, rednings- og oppsynsvirksomhet, samt gjennomføring av skjøtsels- og forvaltningsoppgaver som er bestemt av forvaltningsmyndigheten. Unntaket gjelder ikke øvingsvirksomhet. Ferdselsbestemmelsene i 5 annet ledd er ikke til hinder for: a. Motorisert ferdsel på eksisterende veier i forbindelse med jord- og skogbruk og i forbindelse med bruk av de gamle boplassene. b. Nødvendig motorferdsel i forbindelse med uttransport av syke og skadde bufe i medhold av lov om dyrevelferd. Kjøretøy som benyttes skal være skånsomt mot markoverflaten. Det skal gis melding til ansvarlig oppsyn for verneområdet i forkant av kjøring. c. Nødvendig uttransport av felt elg og hjort med lett terrenggående beltekjøretøy som ikke setter varige spor i terrenget. d. Nødvendig motorferdsel i forbindelse med 4 f h. 7 Spesifiserte dispensasjonsbestemmelser Forvaltningsmyndigheten kan etter søknad gi dispensasjon til: a. Avgrenset bruk av naturreservatet for aktiviteter nevnt i 3 d (teltleirer, arrangementer mv). b. Istandsetting, vedlikehold og skjøtsel av kulturminner. c. Tiltak i forbindelse med forvaltning av vilt og fisk. d. Oppsetting av gjerder. e. Merking, rydding og vedlikehold av eksisterende stier, løyper, skogsveier og gamle ferdselsveger. 7 e. Preparering av skiløype med løypemaskin langs trasé inntegnet på vernekartet, etter standard ved vernetidspunktet. f. Uttak av ved til eget bruk på de gamle boplassene i reservatet. 8 Generelle dispensasjonsbestemmelser Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra forskriften dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig, jf naturmangfoldloven Skjøtsel Forvaltningsmyndigheten, eller den forvaltningsmyndigheten bestemmer, kan iverksette tiltak for å opprettholde eller oppnå den natur- eller kulturtilstand som er formålet med vernet, jf. naturmangfoldloven Forvaltningsplan Det kan utarbeides forvaltningsplan med nærmere retningslinjer for forvaltning av naturreservatet. Forvaltningsplanen kan inneholde nærmere retningslinjer for gjennomføring av skjøtsel. 11 Forvaltningsmyndighet Miljødirektoratet fastsetter hvem som skal ha forvaltningsmyndighet etter denne forskriften. 13

14 12 Ikrafttredelse Denne forskriften trer i kraft straks. Samtidig oppheves forskrift om Kjaglidalen naturreservat fastsatt ved kgl.res. 16. desember

15 Forskrift om verneplan for skog. Hatteråsen naturreservat i Eidsvoll kommune i Akershus fylke Fastsatt ved kongelig resolusjon...med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) 34 jf. 37 og 62. Fremmet av Miljøverndepartementet. 1. Formål Formålet med naturreservatet er å bevare en velutviklet og til dels grovvokst gammelskog med dets biologiske mangfold i form av naturtyper, økosystemer og arter, samt områdets naturlige økologiske prosesser. Området er egenartet i form av dets størrelse og urørthet. 2. Avgrensning Naturreservatet berører følgende gnr./bnr.: 5/1 i Eidsvoll kommune. Naturreservatet dekker et totalareal på ca dekar. Grensene for naturreservatet går fram av kart i målestokk 1: datert Miljøverndepartementet xx.xx.xxxx. De nøyaktige grensene for reservatet skal avmerkes i marka. Knekkpunktene skal koordinatfestes. Verneforskriften med kart oppbevares i Eidsvoll kommune, hos Fylkesmannen i Oslo og Akershus, i Direktoratet for naturforvaltning og i Miljøverndepartementet. Det samme gjelder jordskiftekartet som lages etter grensemerking. 3. Vernebestemmelser I naturreservatet må ingen foreta noe som forringer verneverdiene angitt i verneformålet. For naturreservatet gjelder følgende bestemmelser: 1. Vegetasjonen, herunder døde busker og trær, er vernet mot skade og ødeleggelse. Det er forbudt å fjerne planter og sopp (inkludert lav) eller deler av disse fra naturreservatet. Planting eller såing av trær og annen vegetasjon er forbudt. 2. Dyrelivet, herunder reirplasser og hiområder, er vernet mot skade, ødeleggelse og unødig forstyrrelse. Utsetting av dyr er forbudt. 3. Området er vernet mot ethvert tiltak som kan endre naturmiljøet, som f.eks. oppføring av bygninger, anlegg, gjerder, andre varige eller midlertidige innretninger, parkering av campingvogner, brakker e.l., framføring av luftledninger, jordkabler, kloakkledninger, bygging av veier, drenering eller annen form for tørrlegging, uttak, oppfylling og lagring av masse, utføring av kloakk eller andre konsentrerte forurensningstilførsler, henleggelse av avfall, gjødsling, kalking eller bruk av kjemiske bekjempingsmidler. Forsøpling er forbudt. Opplistingen av tiltak er ikke uttømmende. 4. Bruk av naturreservatet til teltleirer, idrettsarrangementer eller andre større arrangementer er forbudt. 4 Generelle unntak fra vernebestemmelsene Vernebestemmelsene i 3 er ikke til hinder for: 1. Sanking av bær og matsopp. 2. Jakt og fangst i samsvar med gjeldende lovverk. 3. Skadefelling av store rovdyr i samsvar med gjeldende lovverk. 15

16 4. Beiting. 5. Bålbrenning med tørrkvist eller medbrakt ved i samsvar med gjeldende lovverk. 6. Utsetting av saltsteiner. 7. Oppsetting av midlertidige mobile jakttårn for storviltjakt i en periode fra tre uker før jaktstart til tre uker etter avsluttet jakt. 5 Regulering av ferdsel All ferdsel skal skje varsomt og ta hensyn til vegetasjon, dyreliv og kulturminner. I naturreservatet gjelder følgende bestemmelser om ferdsel: 1. Motorisert ferdsel til lands og til vanns er forbudt, herunder start og landing med luftfartøy. 2. Utenom eksisterende veier/stier er bruk av sykkel, hest og kjerre samt ridning forbudt. 6 Generelle unntak fra ferdselsbestemmelsene Ferdselsbestemmelsene i 5 er ikke til hinder for: Gjennomføring av militær operativ virksomhet og tiltak i forbindelse med ambulanse-, politi-, brannvern-, rednings og oppsynsvirksomhet, samt gjennomføring av skjøtsels- og forvaltningsoppgaver som er bestemt av forvaltningsmyndigheten. Unntaket gjelder ikke øvingskjøring. Ferdselsbestemmelsene i 5 annet ledd er ikke til hinder for: 1. Nødvendig motorferdsel i forbindelse med uttransport av syke og skadde bufe i medhold av lov om dyrevelferd. Kjøretøy som benyttes skal være skånsomt mot markoverflaten. Det skal gis melding til ansvarlig oppsyn for verneområdet i forkant av kjøring. 2. Nødvendig motorferdsel i forbindelse med akutt utfall på eksisterende energi- og kraftanlegg. Det skal ved bruk av motorisert transport i etterkant sendes melding til forvaltningsmyndigheten. 3. Nødvendig uttransport av felt elg og hjort med lett terrenggående beltekjøretøy som ikke setter varige spor i terrenget. 4. Preparering av skiløype med løypemaskin langs trase inntegnet på vernekartet, etter dagens standard. 7 Spesifiserte dispensasjonsbestemmelser Forvaltningsmyndigheten kan etter søknad gi dispensasjon til: 1. Avgrenset bruk av naturreservatet for aktiviteter nevnt i 3 nr. 4 (teltleirer, arrangementer mv) 2. Oppgradering/fornyelse av kraftledninger som ikke faller inn under Istandsetting, vedlikehold og skjøtsel av kulturminner. 4. Oppsetting av nye gjerder i forbindelse med beiting. 5. Merking, rydding og vedlikehold av eksisterende stier og løyper. 6. Tiltak i forbindelse med forvaltning av vilt. 7. Nødvendig motorferdsel i forbindelse med aktiviteter etter: a. 7 nr 2 (oppgradering/fornyelse av kraftledninger) b. 7 nr 4 (oppsetting av gjerder) 8 Generelle dispensasjonsbestemmelser Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra forskriften dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig, jf naturmangfoldloven

17 9 Skjøtsel Forvaltningsmyndigheten, eller den forvaltningsmyndigheten bestemmer, kan foreta skjøtsel for å opprettholde eller oppnå den natur- eller kulturtilstand som er formålet med vernet. 10 Forvaltningsplan Det kan utarbeides forvaltningsplan med nærmere retningslinjer for forvaltning av naturreservatet. Forvaltningsplanen kan inneholde nærmere retningslinjer for gjennomføring av skjøtsel. 11 Forvaltningsmyndighet Direktoratet for naturforvaltning fastsetter hvem som skal ha forvaltningsmyndighet etter denne forskriften. 12 Ikrafttredelse Denne forskriften trer i kraft straks. 17

18 Forskrift om vern av Kolås naturreservat i Vestby kommune i Akershus fylke. Fastsatt ved kongelig resolusjon...med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr.100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) 34 jf. 37 og 62. Fremmet av Miljøverndepartementet. 1 Formål Formålet med naturreservatet er å bevare et område som inneholder truet, sjelden eller sårbar natur og som har særskilt betydning for biologisk mangfold. Området er dominert av rik og frodig edellauvskog. Variasjonen fra rike sumpskoger til mer soleksponerte skogtyper på tørrere mark gir en høy diversitet i habitater og artsmangfold. Naturreservatet ansees som velegnet for å øke sin verneverdi, primært gjennom fri utvikling. 2 Geografisk avgrensing Naturreservatet berører følgende gnr/bnr: 152/1 og 153/1 i Vestby kommune. Naturreservatet dekker et totalareal på ca 115 dekar. Grensene for naturreservatet går fram av kart i målestokk 1:2500 datert Miljøverndepartementet... De nøyaktige grensene for naturreservatet skal avmerkes i marka. Knekkpunktene skal koordinatfestes. Verneforskriften med kart oppbevares i Vestby kommune, hos Fylkesmannen i Oslo og Akershus, i Direktoratet for naturforvaltning og i Miljøverndepartementet. Det samme gjelder jordskiftekartet som lages etter grensemerking. 3 Vernebestemmelser I naturreservatet må ingen foreta noe som forringer verneverdiene angitt i verneformålet. I naturreservatet gjelder følgende vernebestemmelser: a) Vegetasjonen, herunder døde busker og trær, er vernet mot skade og ødeleggelse. Det er forbudt å fjerne planter og sopp (inkludert lav) eller deler av disse fra naturreservatet. Planting eller såing av trær og annen vegetasjon er forbudt. b) Dyrelivet, herunder reirplasser og hiområder, er vernet mot skade, ødeleggelse og unødig forstyrrelse. Utsetting av dyr er forbudt. c) Området er vernet mot ethvert tiltak som kan endre naturmiljøet, som f.eks. oppføring av bygninger, anlegg, gjerder, andre varige eller midlertidige innretninger, parkering av campingvogner, brakker e.l., framføring av luftledninger, jordkabler, kloakkledninger, bygging av veier, drenering eller annen form for tørrlegging, uttak, oppfylling og lagring av masse, utføring av kloakk eller andre konsentrerte forurensningstilførsler, henleggelse av avfall, gjødsling, kalking eller bruk av kjemiske bekjempingsmidler. Forsøpling er forbudt. Opplistingen av tiltak er ikke uttømmende. d) Bruk av naturreservatet til teltleirer, idrettsarrangementer eller andre større arrangementer er forbudt. e) Bålbrenning er forbudt. 18

19 4 Generelle unntak fra vernebestemmelsene Vernebestemmelsene i 3 annet ledd er ikke til hinder for: a) Sanking av bær og matsopp. b) Jakt, fangst og fiske i samsvar med gjeldende lovverk. c) Skadefelling av store rovdyr i samsvar med gjeldende lovverk. d) Beiting. e) Drift og vedlikehold av eksisterende vann- og avløpsanlegg. 5 Regulering av ferdsel All ferdsel skal skje varsomt og ta hensyn til vegetasjon, dyreliv og kulturminner. I naturreservatet gjelder følgende bestemmelser om ferdsel: 3. Motorisert ferdsel til lands og til vanns er forbudt, herunder start og landing med luftfartøy. 4. Utenom stier er bruk av sykkel, hest og kjerre samt ridning forbudt. 6 Generelle unntak fra ferdselsbestemmelsene Ferdselsbestemmelsene i 5annet ledd er ikke til hinder for: a) Gjennomføring av militær operativ virksomhet og tiltak i forbindelse med ambulanse-, politi-, brannvern-, rednings og oppsynsvirksomhet, samt gjennomføring av skjøtsels- og forvaltningsoppgaver som er bestemt av forvaltningsmyndigheten. Unntaket gjelder ikke øvingsvirksomhet. b) Nødvendig motorferdsel i forbindelse med uttransport av syke og skadde bufe. Kjøretøy som benyttes skal være skånsomt mot markoverflaten. Det skal gis melding til ansvarlig oppsyn for verneområdet i forkant av kjøring. c) Nødvendig uttransport av felt elg og hjort med lett beltekjøretøy som ikke setter varige spor i terrenget. 7 Spesifiserte dispensasjonsbestemmelser Forvaltningsmyndigheten kan etter søknad gi dispensasjon til: a) Avgrenset bruk av naturreservatet for aktiviteter nevnt i 3 nr. 4 (teltleirer, arrangementer mv) b) Istandsetting, vedlikehold og skjøtsel av kulturminner. c) Tiltak i forbindelse med forvaltning av vilt og fisk. d) Rydding av vegetasjon i kantsonen mot innmark og bebyggelse. e) Merking, rydding og vedlikehold av eksisterende stier og skogsveier. f) Nødvendig motorferdsel i forbindelse med 4e. 8 Generelle dispensasjonsbestemmelser Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra forskriften dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig, i samsvar med naturmangfoldloven Skjøtsel Forvaltningsmyndigheten, eller den forvaltningsmyndigheten bestemmer, kan iverksette tiltak for å opprettholde eller oppnå den natur- eller kulturtilstand som er formålet med vernet, i samsvar med naturmangfoldloven

20 10 Forvaltningsplan Det kan utarbeides forvaltningsplan med nærmere retningslinjer for forvaltning og skjøtsel av naturreservatet. Forvaltningsplanen kan inneholde nærmere retningslinjer for gjennomføring av skjøtsel. 11 Forvaltningsmyndighet Direktoratet for naturforvaltning fastsetter hvem som skal ha forvaltningsmyndighet etter denne forskriften. 12 Ikrafttredelse Denne forskriften trer i kraft straks. Samtidig oppheves forskrift om fredning for Kolås naturreservat i Vestby kommune fastsatt ved kgl.res. 17. september