SAKSPROTOKOLL - EVENTUELT - KOMMUNESTYRE

Transkript

1 SAKSPROTOKOLL - EVENTUELT - KOMMUNESTYRE Kommunestyret behandlet saken den , saksnr. 77/18 Behandling: Ordfører har mottatt 3 spørsmål til kommunestyret. Det foreslås å legge ut svarene på protokollen, heller enn å ta spørsmålene opp i kommunestyret. Forslaget ble vedtatt med 43 mot 2 stemmer (SV 2) Vedtak: 1. Spørsmål fra Døsen (KRF) I det siste har vi sett at det står dårlig til med tilfluktsrom i Norge, noen få kommuner har veldig god kapasitet mens de fleste andre kommunene har en dårlig dekningsgrad i forhold til innbyggere. I Norge er det ca tilfluktsrom, de fleste blir brukt til andre formål enn tilfluksrom, som arkiver, næringsvirksomheter, lager, treningsenter osv. Disse tilfluktsrommene dekker kun halvparten av Norges befolkning, og skal være operative innrn 72 timer. Flesteparten av befolkningen vet ikke hvor nærmeste tilfluktsrom er og over halvparten av befolkningen vet ikke hva varslings/fare signalene betyr.. Vi har levd med fred i mange år og har vel levd med tanken på at en krise ikke kan ramme Norge, men nå ser vi at verden er i endring, nye trusler og uro i verdensfreden gjør at også vi må være beredt hvis en krise skulle ramme landet. Kommer det et atom eller biologisk angrep, eller annen type angrep, hvor godt er vi rustet. Ønsker svar på følgende spørsmål. Hvordan er tilfluktsrom tilstanden i Karmøy Kommune? Blir det ført tilsyn med tilfluktsrommene? Når var det sist en omfattende beredskapsøvelse med tanke på evakuering/søke tilflukt i tilfluktsrom i Kommunen? Klarer kommunen å få alle tilfluktsrom operative innen 72 timer? Hvor mange av kommunens innbyggere er det plass til i våre tilfluktsrom? Hva vil kommunen gjøre fremover for å trygge innbyggerne slik at en vet hvor nærmeste tilfluktsrom er og hvor en skal søke tilflukt?

2 Og bør vi bli flinkere til å minne innbyggerne på hva varsel/fare signalene betyr? Og til slutt, hvis vårt strømnett/intetnett blir rammet, er vi da i stand til å varsle innbyggerne via feks Radio? Svar på spørsmål fra Døsen: Generelt kan vi si at fokus på tilfluktsrom gikk litt tilbake som følge av nedrustning, internasjonal forsoning og Berlinmurens fall på slutten av 1980-tallet og begynnelsen av 90-tallet. Det samme skjedd med Sivilforsvaret som er blitt kraftig nedbygget over noe tid. Og for den saks skyld også med generelle tanker om beredskap med tanke på krig, f.eks. ideen om «egenberedskap» som nå er i ferd med å vekkes til live igjen. Totalt i kommunen er det ca. 120 tilfluktsrom med i alt plasser. Av disse er 5 såkalte offentlige med plass til ca. 400 mennesker. Resten er «private». De offentlige tilfluktsromma skal gi plass for «allmenheten». De eies og holdes ved like av kommunen. De private tilfluktsromma er bygd og holdes ved like av huseiere for de som normalt oppholder seg på eiendommen der tilfluktsrommet er. En opptelling viser at det finnes tilfluktsrom i ca. 30 kommunale bygg, jevnt fordelt rundt i kommunen. De nyeste er Norheim skole og Åkra bo- og behandlingshjem. Det er Sivilforsvaret som har tilsyn med både offentlige og private tilfluktsrom. Siden Sivilforsvaret som nevnt er redusert, er også muligheten for å utføre denne oppgaven begrenset. En har derfor prioritert å etterse ti større anlegg i året. Det er sannsynlig at dette antallet vil øke i nær framtid etter at fokus på «totalforsvaret» har økt de siste åra. Sivilforsvaret oppgir generelt at tilstanden til tilfluktsromma er god, men det er lokale variasjoner som gjerne er knyttet til anleggenes alder. Anlegg som ble bygget før 1966 kan være i dårligere forfatning. Som det framgår av spørsmålet, skal et tilfluktsrom kunne ryddes, settes i stand og tas i bruk innen 72 timer. Om det alltid kan skje, er det helt umulig å gi noen garanti for, men vi må forutsette at lovverket følges og at avvik ved tilsyn lukkes. Sivilforsvaret antar at det vil være enkelt å sette mindre anlegg (under 300 plasser) raskt i drift, men at det kan være utfordringer å gjøre større anlegg operative. Så vidt kommunen kjenner til, har det ikke vært gjennomført tilfluktsroms øvelser i Karmøy på svært lenge, i alle fall ikke etter årtusenskiftet. Sivilforsvarsdistriktet opplyser at den eneste tilfluktsromøvelsen som har vært holdt på 2000-tallet, var i Stavanger i mai i år. Når det gjelder innbyggernes kunnskap om tilfluktsrom er mulig å innarbeide dette i revisjon av kommunens risiko- og sårbarhetsanalyse og tilhørende beredskapsplan som kommer til politisk behandling omkring årsskiftet Det samme gjelder sivilforsvarets varslingssystem. Det er et åpent spørsmål om hva kommunen og andre er i stand til å utrette ved et langvarig utfall av kritisk infrastruktur som strømnett og elektroniske kommunikasjonstjenester. Ved kriser

3 av en viss størrelse kan NRK og nærradioene pålegges å samarbeide med myndighetene. De nødvendige avtaler for slikt samarbeid foreligger. For Karmøy gjelder dette NRK Rogaland og Radio 102. Det er fylkesmann/politimester som anmoder medieorgana om å formidle kriseinformasjon. Spørsmålet er i noen grad aktualisert etter nedslukkingen av FN-nettet, med tanke på om utbredelsen av DAB er tilfredsstillende både på sender- og mottakersida. 2. Spørsmål fra Levinsen (SV) De siste månedene har beboerne rundt Avaldsnesområdet, Veldetun og Nygård spesielt opplevd stadig økende plager fra Husøyområdet. Det mest framtredende den siste tiden har vært store luktplager, spesielt etter den nye fiskeolje/-mel-fabrikken er kommet igang. Det er også til stadighet klissete støv som setter seg på hus og bilene til folk, som sannsynligvis blåser fra den nye bulkterminalen. Mange begynner å stille spørsmål til om dette er på kanten på regelverket, om dette vil få konsekvenser for videre utbygning, salg av eiendommer og ikke minst hva en kan forvente seg av lukt og støv problemer i fremover. 1. Er det blitt gjort en god nok jobb i forkant av nye utbygginger på Husøyområdet, har de negative konsekvensene blitt større enn forventet og hvilken konsekvens vil dette ha for videre utvikling i området? 2. I hvilken grad blir beboerne involvert i prosessen. Jeg kan referere til hva som stod i media 28. Februar 2018; fabrikken skulle være ren som et apotek og 99% luktfri, etter uttalelse fra daglig leder i Karmsund Protein AS. Hva har kommunestyret tenkt å gjøre i denne saken? Svar til spørsmål fra Levinsen: Husøy er regulert til næringsområde og havn, der havnen har status som nasjonal fiskerihavn. Lukten fra Husøy kommer i hovedsak fra fiskerelatert næring. Dette er en næring hvor det kan forventes utfordringer med lukt, både fra båter som kommer inn med fisk og fra produksjon av fiskemel og fiskefôr. Denne næringen har vært på Husøy i mange år, slik at utfordringen og problemet med lukt er ikke ny. Situasjonen i år har derimot vært noe ulik de tidligere årene, da det har blitt etablert en ny fabrikk på Husøy, Karmsund protein. Noe av luktproblemene kan rettes mot denne nye fabrikken, men det er også 3 andre virksomheter på Husøy innenfor tilsvarende næring. Alle disse fire virksomhetene har en utslippstillatelse fra Fylkesmannen. (BioMar, Karmsund protein, Karmsund fiskemel og Seagarden). Utslippstillatelsen gir høyest tillate utslipp til vann og luft, der utslipp til luft inkluderer lukt. Fylkesmannen stiller også en rekke andre krav som: - "Det skal gjennomføres en luktrisikovurdering"

4 - "Driftsplan som sikrer at luktulempene ved virksomheten blir begrenset" - "Driftslogg for luktrenseanlegg" - "System for registrering av innkomne luktklager" I og med at Fylkesmannen er forurensningsmyndighet er det også dem som er tilsynsmyndighet. Det vil si at det er Fylkesmannen som fører tilsyn og skal sørge for at virksomheten holder seg innen for de grenseverdiene og kravene som er satt i tillatelsen. Så for å svare på spørsmålet angående rutiner, tiltak og konsekvenser så er det Fylkesmannen som skal følge opp dette og ikke kommunen. Kommunen kan derimot komme med innspill i forbindelse med ny utslippstillatelse. Velforeningene ved Husøy har også fått mulighet til å uttale seg i forbindelse med ny utslippstillatelse til Karmsund fiskemel. I utslippstillatelsene fremgår det at virksomhetene skal være «99 % luktfri». I praksis betyr dette at virksomhetene må holde seg under grenseverdien 99 % av tiden per måned. Det betyr også at virksomhetene kan ha et lovlig utslipp av lukt over denne grensen 1 % av tiden per måned. Dette utgjør ca. 7 timer i måneden. Selv om lukten er ubehagelig så er den ikke farlig eller helseskadelig innenfor de verdiene som er satt. En utfordring på Husøy er at det er flere virksomheter som har potensiale for luktforurensing, slik at lukten kan bli sterkere og vare lenger uten at det overstiger enkeltbedriftene sin grense. Mange av lukthendelsen kan derfor være lovlig innenfor utslippstillatelsen som er gitt. Den nye fabrikken til Karmsund protein hadde i vår noen utfordringer i forbindelse med prøveproduksjon. Dette førte til lukt i perioden fra februar til mai. Luktprøvene som ble tatt i april viste lukt over grenseverdien, men luktprøven skal i følge fylkesmannen ikke ha vært høy nok til å forklare alle klagene som kommunen, fylkesmannen og virksomhetene har mottatt i denne perioden. I etterkant har Karmsund protein foretatt endringer og optimaliseringer av sin produksjon, noe som gav gode resultater på luktprøven som ble tatt i slutten av mai. Fabrikken vil nå bli kjørt etter de parameterne som ved tidspunktet for prøveuttaket. Bedriftene ønsker å bli bedre og redusere sine luktproblemer, da lukten gir dem et dårlig omdømme. Både Biomar og Karmsund Fiskemel har hatt gode resultater på sine luktprøver i vår, men av og til skjer det likevel hendelser som fører til lukt. Dette kan være driftsproblemer eller at det har kommet inn dårlige råvarer med båten. Problemet med lukt er også ofte knyttet til oppstart og nedkjøring av produksjon, som gjerne skjer hyppigere i perioder hvor det er liten tilgang på råstoff. Fiskemelfabrikkene trenger å ha tilstrekkelig med råstoff (fisk) for å starte produksjonen, der tilgangen på råstoff er lavest om sommeren. Dette er en utfordring med tanke på at råstoffet har kortere holdbarhet på grunn av varmen og dermed har potensiale til å lukte mer, i tillegg til at lukten oppleves som mer plagsomt når den skaper begrensninger og hindrer folk i å være utendørs på finværsdager. For å redusere belastningen jobber virksomhetene med optimaliseringer og forbedringer. De jobber også med løsninger for å kunne gi ut informasjon til de aktuelle velforeningene i forkant av eventuelle hendelser eller når hendelsen har oppstått, for å skape en økt dialog med velforeningen og mulig en økt forståelse for hvorfor det lukter.

5 Kommunen har ikke myndighet til å stille krav og gi pålegg til bedriftene etter forurensingsloven, men vi kan være med å skape dialog og gi informasjon til våre innbyggere. Nylig inviterte kommunen de aktuelle virksomhetene til et møte, sammen med Fylkesmannen. (Kommunen var representert ved Næringssjefen, Kommuneoverlege og miljørådgiver.) Formålet med dette møtet var å få en bedre forståelse for utfordringer og problemer, i tillegg til å etablere en dialog. For å forbedre situasjonen skal virksomhetene se på muligheten for å etablere et felles varslingssystem/klagesystem, slik at det blir enklere for naboer å rapportere inn klager. Kommunen vil invitere innbyggere til et informasjonsmøte i høst, hvor virksomhetene skal informere berørte innbyggere og velforening om situasjonen, tiltak og planer, i tillegg til å introdusere rutiner for rapportering av hendelser. 3. Spørsmål fra Simon Næsse (AP). Med klare og gode krav fra Karmøy kommune til våre avtalepartnere, blant annet ved nybygg og vedlikehold, så kan vi bidra til et mer seriøst og godt arbeidsliv for de som bor i vårt område. Vil ordføreren ta initiativ til å få en sak lagt frem for kommunestyret hvor våre regler for innkjøp blir sammenlignet med de kravene som vi finner i henholdsvis Rogalandsmodellen og Oslomodellen Se disse vedlagt. Svar til spørsmål fra Næsse: Administrasjonen fremmer sak til politisk behandling i løpet av høsten.