SENSORVEILEDNING FOR SKRIFTLIG EKSAMEN POL 1000: INNFØRING I STATSVITENSKAP: INTERNASJONAL OG KOMPARATIV POLITIKK, HØST 2018

Transkript

1 SENSORVEILEDNING FOR SKRIFTLIG EKSAMEN POL 1000: INNFØRING I STATSVITENSKAP: INTERNASJONAL OG KOMPARATIV POLITIKK, HØST 2018 Førsteamanuensis Gunnar Fermann (ansvarlig faglærer) E-post: gunnar.fermann@ntnu.no Tlf.: Førsteamanuensis Jostein Vik E-post: jostein.vik@ntnu.no Tlf.: Vitenskapelig assistent Lise Stokkeland E-post: lise.stokkeland@ntnu.no Tlf.: Studentene skal besvare seksten kortsvarsoppgaver (åtte i internasjonal politikk og åtte i komparativ politikk) innenfor rammen av fem timer. Dette gir i gjennomsnitt 18 minutter per oppgave. Dette må tas i betraktning ved karaktervurdering. Alle oppgaver veier like tungt i vurderingen, og studenten må bestå i både internasjonal politikk og komparativ politikk for å bestå eksamen. Hvor mange spørsmål som tåler å stå ubesvart eller til F innenfor hvert av de to emnene er et avveiningsspørsmål og må sees i lys av kvaliteten på de øvrige oppgavebesvarelsene innenfor samme emne. De oppgavespesifikke sensorveiledningene nedenfor er nettopp veiledende og skal ikke stå i veien for å belønne alternative besvarelser så lenge de innfrir kravet til relevans og demonstrerer faglig innsikt. Det bør gis rom for ulike tolkninger av oppgavene så lenge studenten ikke åpenbart er på avveie eller teksten går på tomgang. Ingen sensorveiledning kan erstatte sensors gode faglige skjønn. Fra 1997 har gjennomsnittskarakteren i kurset (POL 1000/POL 105) vært C. I et såpass stort kurs som POL 1000, vil det være overraskende om vi får en annen normalfordeling. 1

2 Eksamen med sensurveiledning i POL 1000: Innføring i statsvitenskap: Internasjonal politikk og komparativ politikk, Høst 2018 Besvar samtlige oppgaver i internasjonal politikk og i komparativ politikk. Du har i gjennomsnitt 18 minutter per oppgave. Dimensjoner besvarelsene etter dette. Answer all the questions below. Account for the fact that time allows for 18 minutes in average for each topic. Internasjonal politikk 1. Det faglige språket er bygget opp av definisjoner, typologier og teorier. Redegjør kort for disse byggestenene i studiet av statsvitenskap med begrepet «makt» som illustrerende eksempel. 1. Det faglege språket er bygd opp av definisjonar, typologiar og teoriar. Redegjør kort for desse byggestenane i studiet av statsvitskap med omgrepet «makt» som illustrerande døme. 1. The academic language of research consists of definitions, typologies, and theories. Account briefly for these building-bricks in the study of Political Science using the concept of power for illustrative purposes. I forelesninger har studentene ved flere anledninger blitt utfordret med forestillingen om at statsvitenskap er et fagspråk og at grammatikken i dette språket består av definisjoner, typologier og teoretiske perspektiver. Det kan forventes at studentene skal ha fanget opp at definisjoner formuleres for å klargjøre innholdet i fagbegreper og dermed setter oss i stand til å kjenne igjen et fenomen i den empiriske virkelighet. Typologier (klassifikasjonsapparater med kategorier) brukes til å identifisere og klassifisere sub-klasser/kategorier innenfor rammen av en bredere begrepsavklaring - så vi kan snakke faglig presist og settes i stand til å se nyanser innenfor samme klasse fenomen. Teorier består av et sett av ontologiske forutsetninger («værenslære») om systemets struktur, aktørene og samhandlingen mellom aktørene innenfor systemet som samlet utgjør en tolkningsramme vi fortolker, forklarer og forstår virkeligheten igjennom. Teorier gir et bidrag til å forstå og forklare sammenhenger mellom fenomener. For å eksemplifisere: For å kunne studere forholdet mellom makt og (internasjonal) fred, er det først nødvendig å klart definere maktbegrepet slik at vi er i stand til å gjenkjenne fenomenet når vi faktisk ser det. Her vil makt kunne defineres som A sin evne til å få B til å gjøre noe B ellers ikke ville gjort, eller mer generelt som en stats generelle kapasitet til å kontrollere andre staters atferd. Makt kan ses som evnen til å nå sine mål, eller som fordeling av maktkapabiliteter. Makt kan også gis en strukturell betydning som en føring for handling. En makt-typologi vil skille mellom ulike typer makt som militær, økonomisk, politiske og myk («soft») makt. Endelig vil oppdaterte studenter se at makt spiller en vesentlig rolle i realpolitiske teori om mellomstatlig samhandling som nettopp er beskrevet som maktkamp. Dette følger av realismens forutsetninger om at det internasjonale systemets struktur er anarkisk (uregulert), og av at statene søker overlevelse og sikkerhet. Realistene er opptatt av maktfordelingen mellom stater, og ser på maktbalansering som en sentral mekanisme i opprettholdelse af fred (som orden, stabilitet) i det mellomstatlige systemet. 2

3 2. Hvilke tre drivkrefter har bidratt til faglig teoriutvikling i studiet av internasjonal politikk? Forklar. 2. Kva for tre drivkrefter har bidrege til fagleg teoriutvikling i studiet av internasjonal politikk? Forklar. 2. What three forces have contributed to the dynamics in theory-development in the study of International Relations? Vektlagt i forelesning og pensum er (i) at nye utviklingstrekk globalt og i toneangivende land, (ii) import av ideer, tolkningsrammer og metoder fra omkringliggende fagdisipliner, og (iii) den dialektiske egendynamikken i enhver faglig debatt er drivere i den faglige teoriutviklingen i studiet av internasjonal politikk. Det forventes at studentene kan fylle litt kjøtt på disse beinstumpene (eksemplifisere). 3. Hva kjennetegner (definerer) en stat? Og hvilke tre kilder til legitim utøvelse av makt kan statens lederskap trekke på? 3. Kva kjennetegner (definerer) ein stat? Og kva for tre kjelder til legitim utøving av makt kan staten sin lederskap trekkje på? 3. What characterizes (defines) a state? And what three sources of legitimate execution of power may the political leadership of the state draw upon? En stat er definert som et sentralt og politisk uavhengig styringssystem (sentralmakt) med en permanent befolkning og med monopol på legitim maktbruk innenfor et avgrenset territorium. Max Weber skiller mellom tre kilder til autoritet som i varierende grad og sammensetning kan legitimere statens voldsmonopol i samfunnet: (i) tradisjonell autoritet (kilder kan være religion, sedvane, nedarvede posisjoner), (ii) karisma (kilder kan være utstråling, klokskap, kriger- og debattegenskaper..), og (iii) legal rasjonell autoritet (lovregulert maktutøvelse, separering av statsmaktene, regelmessige valg, kunnskapsbasert forvaltning...). 4. Redegjør kort for tre mekanismer hvorigjennom fred/orden/stabilitet kan etableres mellom stater, og klargjør disse mekanismenes teoretiske forutsetninger. 4. Grei kort ut om tre mekanismar hvorigjennom fred/orden/stabilitet kan etablerast mellom statar, og klargjer dei teoretiske føresetnadene til desse mekanismane. 4. Account for three mechanisms for bringing about peace/order/stability in international politics, and clarify the theoretical assumptions behind these mechanisms. Teorier om internasjonal politikk opererer med tildels svært forskjellige oppfatninger av hva fred mellom stater er (våpenhvile, stabilitet, positivt fredsbegrep) og gjennom hvilke mekanismer fred kan oppnås. Disse mekanismene er forskjellige fordi de må være i logisk overensstemmelse med (være avledninger av) teorienes ulike ontologiske forutsetninger om aktører, strukturer og samhandling i internasjonal politikk. Her følger et knippe: 3

4 for realistene går veien til fred gjennom maktbalanse og hegemonisk stabilisering for liberale institusjonalister går veien til fred gjennom internasjonal rett og internasjonale regimer for konstruktivister går veien til fred gjennom en ny forståelse av hva internasjonal politikk er og kan være for liberale republikanere går veien til fred gjennom demokratisering 5. Hvordan kan internasjonale institusjoner (regimer) bidra til mer og bedre samarbeid mellom stater? 5. Korleis kan internasjonale institusjonar (regime) bidra til meir og betre samarbeid mellom statar? 5. How may international institutions (regimes) facilitate cooperation among states? Her etterspørres innsikter fra det liberale institusjonalistiske perspektivet på internasjonal politikk. Internasjonale institusjoner/regimer etablerer og fremhever normer og regler for samhandling mellom stater på et avgrenset saksfelt (f.eks. internasjonal handel). Internasjonale regimer bidrar til å styrke og øke samarbeidet på et saksfelt ved å (i) redusere transaksjonsomkostninger for de deltakende stater, (ii) fremskaffe informasjon som reduserer usikkerhet, mistenksomhet og gratispassasjeratferd (juksing), og ved å (iii) styrke overholdelse av avtaler. 6. Definer utenrikspolitikk og redegjør kort for hva som skiller fenomenet utenrikspolitikk fra internasjonal politikk. 6. Definer utanrikspolitikk og redegjør kort for kva som skil fenomenet utenrikspolitikk frå internasjonal politikk. 6. Define Foreign Policy and clarify what distinguishes the phenomenon of foreign policy from international politics. Flere definisjoner av utenrikspolitikk er presentert i pensum og forelesninger: Utenrikspolitikk er statens («rikets») interessehevding overfor andre stater og øvrige globale omgivelser innenfor det handlingsrom som foreligger og lar seg skape gjennom kreativ politisk handling Utenrikspolitikk kan forstås som territorialstatens utad- og formålsrettede virksomhet der strategier velges og virkemidler anvendes i lys av statens kollektive selvforståelse (identitet), utenrikspolitiske målsettinger (interesser), maktmidler og de konkrete utfordringer staten står overfor Utenrikspolitikk er motivert handling innenfor et begrenset politisk handlingsrom enten dette forstås pro-aktivt som internt generert interessepolitikk, eller reaktivt som eksternt beveget tilpasningspolitikk Mens studiet av utenrikspolitikk er avgrenset til å kartlegge og forklare staters beslutningsprosesser, handlingsrom, intensjoner og atferd, handler studiet av internasjonal politikk om samhandlingen mellom stater og konsekvenser av slik interaksjon i form av internasjonal regimedannelse, endringer i den økonomiske arbeidsdelingen mellom stater, og forekomst av 4

5 mellomstatlig krig og fred. Sagt på annen måte: Straks utenrikspolitikken iverksettes i handling og blir del av den fortløpende samhandlingen mellom stater, er vi over i studiet av internasjonal politikk. Empirisk og teoretisk er det så åpenbart ikke vanntette skott mellom utenrikspolitikk og internasjonal politikk. I den virkelige verden glir de to emnene over i hverandre. Likefullt er det for mange forskningsformål helt nødvendig å sondre mellom utenrikspolitiske beslutningsprosesser og atferd på den ene side, og mellom statlig samhandling (internasjonal politikk) på den andre. 7. Under en gjesteforelesning ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) ble en norsk utenriksminister spurt om hvilke prinsipper som legges til grunn når den strategiske ledelsen i UD vurderer utenrikspolitiske initiativ og reaksjonsformer. Utenriksministeren svarte at om man først fant «at Norge kunne gjøre en forskjell», gjaldt det å vurdere hva «som er i norske interesser» å gjøre. Hvilke fire hovedoppgaver skal en utenrikspolitisk ledelse ivareta? 7. Under ein gjesteforelesning ved Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet (NTNU) vart ein norsk utanriksminister spurt om kva for prinsipp som blir lagt til grunn når den strategiske leiinga i UD vurderer utanrikspolitiske initiativ og reaksjonsformer. Utanriksministeren svarte at om ein først fann «at Noreg kunne gjere ein skilnad», gjaldt det å vurdere kva «som er i norske interesser» å gjere. Kva for fire hovedoppgaver skal ein utanrikspolitisk leiing ivareta? 7. During a guest-lecture at The Norwegian University of Science and Technology (NTNU) a Norwegian Minister of Foreign Affairs was asked on what grounds The Norwegian Ministry of Foreign Affairs react to international challenges. The Minister answered that if it was found that Norway could make a difference, it was crucial to evaluate what it was in the best interest of Norway to do. What four main tasks are the strategic leadership of any ministry of Foreign Affairs supposed to take care of? Den utenrikspolitiske ledelsen har som sentrale oppgaver å: avgrense, utnytte og mulige utvide det utenrikspolitiske handlingsrommet (definert som det sett av handlingsalternativer som er tilgjengelige for den utenrikspolitiske ledelsen etter at de eksterne og interne rammebetingelsene har øvd innflytelse på et beslutningsproblem) til landets beste prioritere statens interesser/utenrikspolitiske målsettinger innenfor det handlingsrom som måtte finnes. Slike interesser kan være territoriell sikkerhet og politisk uavhengighet, økonomisk sikkerhet og velferd, prestisje og omdømmeforsvar, og andre målsettinger komponere hensiktsmessige virkemiddelpakker. Slike virkemidler kan være diplomatiske tiltak, politisk propaganda, økonomiske virkemidler og hemmelige operasjoner og militær intervensjon i andre land/stater I undervisningen er dessuten utvikling av politisk legitimeringsargumentasjon (som egentlig er del av virkemiddelpakken laget for å ivareta de prioriterte utenrikspolitiske interessene/målene) fremhevet som en særlig viktig og krevende oppgave med den hensikt å bygge vinnende politiske koalisjoner for en utenrikspolitisk linje eller et vedtak. 5

6 8. Redegjør kort for de fire analysenivåene (forklaringsnivåene) i utenrikspolitisk analyse. Formuler én hypotese (en empirisk påstand, et forklaringsforslag) med utgangspunkt i ett av disse forklaringsnivåene som kan kaste lys over hvorfor den norske regjeringen i 2008 valgte det amerikanske jagerfly-konseptet F-35 som plattform i fremtidens norske flyvåpen. 8. Redegjør kort for dei fire analysenivåene (forklaringsnivåene) i utanrikspolitisk analyse. Formuler éin hypotese (ein empirisk påstand, eit forklaringsforslag) med utgangspunkt i éit av desse forklaringsnivåene som kan kaste ljos over kvifor den norske regjeringa i 2008 valde det amerikanske jagerfly-konseptet F-35 som plattform i framtidas norske flygvåpen. 8. Explain briefly the four levels of analyses in Foreign Policy Analysis. Suggest one hypothesis (empirical proposition) based on one of the four levels of analyses, which can throw light on why The Norwegian government decided to make the American F-36 fighter jet the backbone of the future Norwegian Air Force. Utenrikspolitisk analyse/upa (Foreign Policy Analysis) henter forklaring av utenrikspolitiske valg (mål og midler) og atferd fra en rekke forklarings-/analyse-nivåer. I kurset er det redegjort for forklaringer med utgangspunkt i egenskaper ved (i) stats- og styringsverket, (ii) beslutningstakerne, (iii) samfunnet og innenrikspolitiske forhold, og (iv) de globale omgivelsene. På hver av disse analysenivåene finnes det en rekke teorier som potensielt kan bidra til å belyse utenrikspolitiske problemstillinger. Essensen i flere av de er i undervisning og pensum fremstillt som reformuleringer av Rufus Miles lov om at «where you stand, depends on where you sit». I et forsøk på å forklare den norske beslutningen om å satse på det det amerikanske jagerflyet F-35 som fremtidens våpenplattform kan studenten f.eks. velge å formulere en hypotese langs én av følgende linjer: Den norske beslutningen om å satse på et amerikansk jagerfly (y) skyldtes våpenplattformens overlegne operative egenskaper (x1) (stats- og styringsverket) Den norske beslutningen om å satse på et amerikansk jagerfly (y) skyldtes at amerikanerne tilbød Norge industrisamarbeid i produksjon av flyet (x2) (innenrikspolitiske hensyn) Den norske beslutningen om å satse på et amerikansk jagerfly (y) skyldtes hensynet til Norges fremste allierte, USA (x3) (de globale omgivelsene, maktforhold) Den norske beslutningen om å satse på et amerikansk jagerfly (y) skyldtes sentrale beslutningstakeres tilbøyeligheter og lojaliteter (x4) (trekk ved beslutningstakerne) 6

7 Komparativ politikk 1. Beskriv to av de tre ulike begrepslogikkene Møller presenterer og vis hvordan disse kan brukes på begrepet demokrati 1. Beskriv to av dei tre ulike omgrepslogikkane Møller presenterer og vis korleis dei kan brukast på omgrepet demokrati 1. Describe two of the three types of conceptual logics Møller present in his book and show how these may be used on the concept democracy Møller har i sin bok en god beskrivelse av begreper som vitenskapens byggestener. Der beskriver han også tre ulike begrepslogikker: En aristotelisk, en wittgensteinsk og en radikal logikk (Lakoff). Studentene bør være i stand til å beskrive to av disse. Den aristoteliske logikken er slik at jo mere omfattende/presist et begrep er definert, jo færre empiriske tilfeller vil det være. Det vil for eksempel si at en omfattende kravspesifikasjon innebærer at få land vil kunne kalles demokratier, og omvendt. For å bruke et annet begrep Møller presenterer vil et tynt begrep innebære mange empiriske tilfeller, mens et tykt/bredt begrep innebærer at få empiriske tilfeller vil kunne finnes. Wittgensteins begrepslogikk snur dette på hodet. Jo flere karakteristikker ved begrepet, jo flere case vil kunne rommes. Dette skyldes at flere ulike kombinasjoner av de definerende egenskapene vil gjøre at et begrep kan falle inn under definisjonen slik som ulike medlemmer av en familie vil ha ulike måter å være like på. Den radikale logikken er slik at man starter med å definere et begrep omfattende for eksempel liberale demokratier og så vil andre demokratier kjennetegnes av hva de mangler. Oppgaven er relativt krevende og en god besvarelse vil kjennetegnes av at den på en overbevisende måte 1) klarer å beskrive to av logikkene, 2) og at de kan bruke logikkene på begrepet demokrati. Klarer de i tillegg 3) å sette de to logikker i sammenheng med Ogden-Richards trekant er dette bra. 2. Beskriv og diskuter hvordan Mills to klassiske komparative metoder skiller seg fra hverandre 2. Beskriv og drøft korleis Mill sine to klassiske samanliknande metodar skillar seg frå kvarandre 2. Describe and discuss how Mills two classical comparative methods differ Her bør en god besvarelse beskrive Mills samsvarsmetode og forskjellsmetode og vise hvordan de er forskjellige i valg av variabler og oppsett av det komparative designet. Det er ulike begrep på disse metodene i ulike deler av litteraturen. I Møllers bok brukes begrepene Most Dissimilar System Design (MDSD) og Most Similar Methods Design (MSSD) om det samme. Dersom studentene også viser at de kan brukes i kombinasjon, som Barrington Moore Jr. og Theda Skocpol har gjort, er det en styrke. 7

8 Det er også fint om de nevner fordeler og ulemper med en eller begge de komparative designene. 3. Hvordan kan krig og konflikt ha bidradd til utvikling av demokrati? 3. Korleis kan krig og konflikt ha ført til utvikling av demokrati? 3. How can war and conflict have contributed to the development of democracy? Møllers bok beskriver en rekke faktorer som på ulik måte har bidradd til utviklingen av de moderne representative demokratier. Flere av teoretikerne som gjennomgås befinner seg i det som benevnes som «War makes democracy» tradisjonen. Det er fint om noen av disse nevnes, men fokuset bør ligge på om de beskriver de mekanismer som Møller beskriver. Sentralt her er hvordan geopolitisk press medfører et behov for å mobilisere ressurser fra ulike samfunnsgrupper, samtidig som de mange og kryssende interesser (stater, ulike stendere og klasser, kirke/stat mv.) slik vi så det i Europa bidro til utvikling av representative institusjoner. Krigers betydning for teknologisk utvikling kan også nevnes. 4. Hva er en president? 4. Kva er ein president? 4. What is a president? Her er tanken at den gode kandidaten forstår at presidenter har ulike roller og funksjoner og at disse varierer mellom ulike politiske system. Demokratiske presidenter kan være symbolske statsoverhoder, men de kan også være regjeringssjef eller begge. I autoritære regimer vil presidenter ha en noe annen betydning. Siden dette er et såpass åpent spørsmål må det gis stort rom for å utforme gode svar på forskjellige måter. 5. Hva er de mest sentrale forskjellene på konservatisme og liberalisme? 5. Kva er dei mest sentrale forskjellane mellom konservatisme og liberalisme? 5. What are the key differences between conservatism and liberalism? Heywood beskriver godt og konsist ulike trekk ved de ulike ideologiene. Dette er en oppgave der vi ønsker en konkret beskrivelse av sentrale trekk ved de to ideologiene, og en tydeliggjøring av hvordan de er forskjellige. Her kan de gode besvarelsene også trekke inn sentrale tenkere innenfor hver av ideologiene. 6. Er populismen en ideologi? Begrunn svaret. 6. Er populismen ein ideologi? Grunngje svaret. 8

9 6. Is populism an ideology? Explain your answer. I denne oppgaven vil den gode besvarelsen sette sammen sentrale trekk ved ideologier med kjennetegn ved populismen. Sentrale trekk ved ideologier er at de sier noe om hvordan virkeligheten er, om hvordan den burde være, og hvordan man skal komme seg dit. Dette medfører også at skillet mellom det deskriptive og normative skilles ut. Det er også noe paradigmatisk ved ideologier som innebærer at det i liten grad finnes kriterier utenfor dem selv å vurdere dem opp imot. Populismen defineres på ulike måter i litteraturen. Dette finnes det stoff om i Østeruds pensumartikkel, og vi har på forelesning gått igjennom populisme i forbindelse med politisk kultur og identitetspolitikk. De gode studentene vil kunne finne enkelte trekk ved populismen som minner om ideologi, mens andre trekk vil være mindre sammenfallende. Her vil både evnen til å trekke inn stoff fra pensum og å sette det sammen til et begrunna standpunkt være tellende. 7. Hva er parlamentets funksjoner i moderne demokratier? 7. Kva er funksjonane hjå eit parlament i moderne demokrati? 7. What are the functions of a parliament in modern democracies? Boka til Hague, Harrop og McCormick ramser opp følgende funksjoner hos moderne parlamenter: representasjon, deliberasjon/diskusjon, lovgiving, budsjettarbeid (autorizing expenditure), utnevne regjeringer, kontrollere den utøvende makten. De gode studentene vil kunne disse og si noe om hva de ulike funksjonene innebærer. 8. Beskriv flertallsvalg og forholdstallsvalg, og drøft hvordan valgordning kan påvirke partisystem. 8. Beskriv fleirtalsval og forholdstalsval, og drøft korleis valordning kan påverke partisystem. 8. Describe plurality/majority elections and proportional elections, and discuss how electoral systems may influence party systems. Forholdstallsvalg kan være flertallsvalg i enmannskretser (single member plurality/first-past-the-post), eller det kan være majoritetsvalg i flere runder. Litteraturen indikerer at dette er valgordninger som favoriserer to-partisystemer. Samtidig har det i Storbritannia i det siste vært en utvikling i retning av at andre partier har fått økt betydning. Dette fordrer sannsynligvis at velgere enten er geografisk konsentrert og/eller at det er et stort innslag av protestvelgere. Forholdstallsvalg innebærer at partioppslutningen i befolkningen i større grad representeres proporsjonalt i parlamentet og dette favoriserer flerpartisystemer i større grad. Minstegrenser, størrelse på valgdistrikt, og metoder for mandatfordeling kan likevel påvirke hvor mange mandater de ulike partiene får. 9

10 10