15. august til 31 august Stående mast ruten gjennom Nederland.

Transkript

1 Reisebrev 2 Side 1 av 9 Drimmelen 31 august august til 31 august Stående mast ruten gjennom Nederland. Kart: Reisen så langt fra Stavanger 2 juli 2012 via Haugesund til Drimmelen i Holland 31 august. Vi reiser sakte med mange opplevelser og rolige dager. Torsdag 16 august gikk vi inn i kanalene i Delftzijl. "Det e løye me de", - det er alltid noe spesiellt med det en gjør for første gang. Vi gikk sakte inn i slusen etter et par andre lystbåter. Vi hadde kun ventet utenfor noen minutter, var nok heldig med tidspunktet vi ankom. Foran oss lå en hollandsk båt på 30 fot, den så mest ut som en forvokst tresko med mast og et langt baugspryd som stod nesten rett opp. Vi fulgte nøye med på hvordan de i den tradisjonelle båten gjorde tingene og prøvde å gjøre alt på samme måten som dem. Vi hadde gjort klar lange tauer og mange fendrer på begge sider av båten og vel inne i slusen fikk vi festet tauene til rør på sluseveggen. Da alle båtene hadde kommet inn i slusen lukket porten seg igjen bak oss og vannet sank ca to meter ned, - et klart bevis på at Nederland ligger lavere enn havflaten. Etter at sluseporten i den andre enden hadde åpnet seg tok vi inn fortøyningene og kjørte ut i kanalen innenfor. Vi bestemte oss for å følge etter den hollandske båten som gikk med ca 5 knop og se hvordan de oppførte seg, det viste seg å være lurt. Etter en stund kom en lav bro, vi hørte aktivitet på hollandsk i VHF'en og forstod at det måtte være den tradisjonelle hollandske båten som kalte opp brobetjeningen. Broen åpnet seg og vi fulgte etter gjennom. I løpet av de neste 25 kilometrene var det 7 broer, før to av dem måtte vi vente. Da kom vi i kontakt med ekteparet i båten vi fulgte etter. De var begge 75 år og i løpet av ventetiden lærte de oss mange nyttige ting og vi fikk svar på spørsmålene våre. Nederlenderne er jamen hyggelige folk. I rushtiden mellom 4 og halv seks blir ikke broene på hovedveiene åpnet på denne lille kanalen. De store kanalene for fraktelekterne går utenom byene. På kanalen i Nederland. Gjestehavnen i Groningen, med båten vi fulgte gjennom slusene og broene første dagen

2 Reisebrev 2 Side 2 av 9 Fredag 17 august 2012 I dag fikk vi koblet oss på NRK nettradio. Var kjekt å høre på rogalandslokalen for første gang på over en måned. Gikk på det berømte fredagsmarkedet i byen Groningen og kjøpte grønnsaker. Gikk videre fra havnen i totiden og gjennom den første broen som lå 100 meter fra havnen. De neste kilometrene var det mange broer. Vi gikk gjennom sentrum av byen og de første 1,5 kilometer var det 14 broer. Han som åpnet broene syklet fra bro til bro og åpnet og lukket etterhvert som vi beveget oss, det var oss og en annen båt som fulgte etter oss, vi følte oss ganske viktige i grunnen, når vi hørte bjellene ringe, bilene stoppe og bommene lukket seg, før broen åpnet seg og slapp oss gjennom. Etter byen kjørte vi for motor på elven som går fra byen Groningen til havet, fra gammel tid hovedferdsåren for frakt av varer til/fra byen og markedene der. De holdt på med skurtresking og langs bredden lå det lektere som ble lastet med korn. Kanalen var ikke bredere enn 20 meter på lange strekninger og hvis vi kom ut mot sidene så tok vi nedi noen plasser med vår dybde på ca 1,80 meter. Det var mykt mudder så vi satte oss ikke fast. Brovokteren sykler fra bro til bro og åpner broene Broen åpner Vi la til i Zoutkamp, tidligere hovedhavn for fiskebåtene før nye diker flyttet havet lenger ut. Lørdag 18 august 2012 Det skulle være fiskefestival i havnen denne dagen og vi bestemte oss til å bli over. Utover dagen dukket det opp boder på kaiene, popband rigget seg til og spilte. Vi gikk på fiskerimuseet i havnen og fikk se hvordan fisket foregikk i gammel tid. De brukte faktisk hundesleder i muddereret på lavvann for å sette ruser og ledegarn for ålefangst. Vi fikk kjøpt fire nye fendrer som var mye større enn de vi hadde. Det er en stor fordel med store fendrer i slusene og på venteplassene for broene. Festivalen hadde treskoseiling på programmet. Tresko hadde blitt rigget opp med seil og kjøl og regatta ble arrangert fra den ene kaikanten til den andre i havna. Dette skjedde rett bak vår båt. Treskobåtene ble kastet på vannet og seilte, noen den rette veien, andre motsatt vei. Etter en stund hoppet en haug unger uti og hjalp sine båter på vei. Båten vår med badestige og badeplattform ble brukt av ungene til å klatre opp igjen. På kaien ble det røkt og stekt fisk som det ble delt ut smaksprøver av. Det var både røkt ål og røkt knorr og ferske reker som er knøttsmå og en annen type enn dem vi har hjemme. Om kvelden spiste vi god fersk fisk på en restaurant. Seilkonkurranse med modellbåter på havnen, vår badeplattform ble brukt av ungene. Havnen i Zoutkamp

3 Reisebrev 2 Side 3 av 9 Søndag 19 august Dagen gikk med motor gjennom kanaler. Gjennom hager til folk. Det var flott vær og folk satt i hagen, syklet, gikk eller satt og fisket langs kanalene. Mange flotte hager. Gjennom byene snirklet kanalen seg i kryss og krage. Mange steder på kanalen var det grunt når vi kom ut mot sidene og noen ganger satt vi helt fast. Dette skjedde på de gamle elvene som slynget seg i buere fremover. Vi fant ut at det svarte seg å holde mest mulig yttersving, men når det kom møtende båter var ikke det alltid mulig. Bunnen var veldig myk og det virket som at ekkoloddet oppfattet mudderet som vann, for det viste OK dybde selv om vi kjente at vi tok nedi. De gangene vi satt fast var det lett å komme løs igjen. Mellom 12 og 13 var det pause for brovaktene og vi måtte vente. Vi la til siden for å fortøye på den avsatte venteplassen foran en bro. Vi kom til land med baugen, men akterenden pekte på skrått ut. Vel, vel, - vi fortøyde sånn og ventet. Like etter kom en nederlandsk seilbåt og gjorde det samme. Ved Leeuwarden broene var det betaling, da vi passerte sendte brovakten ned en tresko som hang i en snor på en stang, et skilt fortalte at avgiften var 5 euro for alle broene gjennom byen. Kom til Leeuwarden i sekstiden og så at det lå mange båter langs kanalbredden. Vi bestemte oss for å ligge der om natten. Da vi skulle legge til så var det for grunt også der, vi tenkte at vi kunne ikke ligge med akterenden ut her og lurte på hva vi skulle gjøre. Et par på en hollandsk flatbunnet kogg vinket oss bort og tilbød oss å ligge utenpå dem, Vi kjørte borttil og fortøyde, men vi sto på bunn og kom ikke nærmere enn en halv meter, fendrene var overflødige den natten. Det var varmt og et bad i kanalen som målte 24 grader var godt. Vannet i kanalene er farget brunt og det ser ikke særlig appetittlig ut for oss som er vant med klar sjø. Men langs hele kanalen vi har seilt på hittil bader både barn og voksne. Etterhvert kom flere båter, også dype seilbåter, vi så hvordan de gjorde det med fortøyning: De kjørte sakte på skrått inn mot bredden til de stoppet, ga deretter full gass slik at kjølen banet seg vei inn til stopp, de hoppet på land med tau for og akter, og vekselvis dro og vridde båten fram og tilbake i siksakk inn mot bredden før de fortøyde, - ja, ja - det er triks med det meste. Varm og fin dag langs kanalen, dyrene kjøler seg. En Japansk båt gikk foran oss nesten hele dagen. Mandag 20 august Motring gjennom kanalene. Stadig mye å se på. Sterk sol dagen før fikk oss til å rigge opp et laken som solseil, det ble hengt opp i sikkerhetsbøylen over sprayhooden og i stativet for vindmøllen og antennene akter. Forsøkte å seile på kanalen, det ble litt for spisst til tider så vi tok ned seil og fortsatte for motor. Hollenderne seiler stort sett når det er mulig på slør og lens, de fleste med rullegenoa, men også mange med storseil. Windexen har de stillet inn på ca 120 grader, noe vi da oppfatter at må være grensen for å seile på kanalene Det blir mye opp og ned med seil da broene ligger tett. Det står skilt om at seiling er forbudt medmindre motoren er i beredskap. La til i Lemmer i seilforeningen der. Her er det svært mange seilbåthavner innenfor slusene til Ijsselmeer, den store sjøen innenfor de ytterste dikene mot nordsjøen. Fin spasertur på et par kilometer inn til byen om kvelden. Varmt og godt og vi satte oss på en benk ved kanalen og spiste is og jordbær og så på folkelivet.

4 Reisebrev 2 Side 4 av 9 Seiling på kanalen Veteranskuter Tirsdag 21 august til torsdag 23 august Vi har kjørt motor i fire dager og trenger en hvile fra motordur og ligger over i Lemmer. Vi har på disse fire dagene kjørt 158 kilometer og gått gjennom 55 åpningsbruer og 4 sluser, ikke særlig langt, men masse opplevelser, veldig annerledes enn seilas på havet. Det er flere ting som er annerledes på kanalene: Navigasjon er enkelt, omtrent som for bilkjøring, det er bare å følge skiltingen der en kanal krysser en annen. Det er ingen bølger, blomstervasen kan stå på salongbordet hele dagen uten å falle i dørken, i hvert fall hvis en ikke kjører på grunn. Har kommet til at åpningsbruene i grunnen kan sammenlignes med fotgjengeroverganger, de fleste stedene på de kanalene vi har gått i er det en ventekai rett før broen hvor det er en knott vi kan trykke på for å få broen åpnet. Som regel så åpnes broen uten at vi trenger å trykke på knotten, de er enten operert av en brovokter på selve broen eller fjernoperert via videokamera og radar. Har kjørt nesten 50 timer med motoren og det er tid for første oljeskift på motor og gir samt bytte av oljefilter og dieselfilter. I samme slengen monterte vi et ekstra dieselfilter med vannutskiller. Vasket litt klær. Varmt hele dagen. Gikk til byen og handlet salat og jordbær. Kjøpte myggnett og en rustfri kjetting som vi vil sy fast langs kanten. Nettet kan da legges over inngangsluken når den står åpen Lemmer er en fin by, havnen er god og vi bestemte oss for å bli noen dager. Klippet til bokstaver til hjemmehavn "Stavanger" som skal stå under båtnavnet på hver side av båten. Ellinor syr myggnett og John syr sammen en en rift i storseilet. Vi har ikke vært mye plaget av mygg, men et par stikk har laget blemmer og det er best å gjøre det som må til for å unngå stikk. Seilreparasjon. Et toppdykkerpar med to unger bor i havnen og kan følges i sin gjøren og laden, de skifter på å passe ungene og er sjelden der samtidig.

5 Reisebrev 2 Side 5 av 9 Fredag 24 august Gikk fra Lemmer til Amsterdam i nitiden om morgenen. Turen gikk gjennom slusen i Lemmer og ut på Ijsselmeer, den store ferskvannsjøen innenfor de ytterste dikene mot Nordsjøen. Hele sjøen har dybder på 2-5 meter så en kan seile overallt. Midt over sjøen går et langt dike med sluser i hver ende ved land. Vi gikk gjennom den vestligste slusen i Enkhuisen. Det var mange båter i slusen vi talte 12 stykker. Slusen i Enkhuisen ved Ijsselmeer. Mange båter gikk gjennom samtidig. Førtøyningene må strammes eller slakkes mens slusen fylles eller tømmes. Ligger litt på skeivå. Det var ikke noen merkbar høydeforskjell i slusen. Ankom innløpet til Amsterdam og måtte vente for åpning av broen som hadde stengt for båter i rushtiden mellom 16 og 18, etter broen var det nok en sluse og også her fylltes den opp av mange seilbåter. Etter slusen var det en nautisk mil til Amsterdam sentrum hvor vi hadde tenkt å ligge i havnen Sixhaven som ligger rett overfor sentraljernbanestasjonen, men der var det fullt. Vi fortsatte videre innover, fulgte etter de andre båtene og havnet ved innløpet til staande mast ruten som går gjennom Amsterdam. Her er venteplasser langs kanalen, her må båtene som skal gjennom Amsterdam vente på en jernbanebro som kun åpner om natten. Vi la til der, det virket litt bakgateaktig og var usikre på om vi kunne gå fra båten. En nederlender på vår alder i en av de andre båtene frarådet det i kraftige ordelag, mens kameraten hans mente at det var ingen risiko. Vi tok sjansen, låste båten og gikk et par hundre meter og var straks inne i en flott storbygate med kafeer og butikker og masser av folk som syklet og gikk og satt på fortauskafeer. Vi spiste flotte og rimelige pizzaer og gikk en tur og kikket i butikkvinduer før vi gikk ombord og la oss. Det var fullt i gjestehavnen Sixhaven i sentrum, men vi la oss til ved jernbanebroen i enden av Haarlemmer Straat/Dijk. Morgenkaffe med sytøy.

6 Reisebrev 2 Side 6 av 9 Lørdag 25 og søndag 26 august Gikk og kjøpte en skikkelig innbruddsikker lås. Har tidligere laget aluminiumskarmer som er skrudd fast fra innsiden og som krever kraftig verktøy for å brekkes opp. Gikk tur i handlegatene og kikket og feiret 34 års bryllupdag. Mandag 27 august Klokken 0000 gjorde vi oss klare til å gå gjennom Amsterdam. Det ligger 7 andre båter som skal være med i konvoien. Jernbanebroen som må passeres åpner kun om natten når det er minst togtrafikk. Mens vi har ligget her over helgen har det ustanselig kjørt tog over broen. Vi har fått vite at broen åpner en eller annen gang mellom 0000 og 0430, så det er bare å vente. Vi holder oss våkne, det er kaldt så vi tar på oss varmekjeledressene, de såkalte Randabergbunadene. John har sågar Felleskjøpets grønne med gule logoer, mens Ellinor bruker den velbrukte barnehagedressen. Klokken 0200 hører vi at det blir aktivitet på VHF'en. Vi snakker med den nederlandske nabobåten som forteller hva som ble sagt på nederlandsk. Det passerer stadig tog. Etter en halv time hører vi ringing og ser at broen begynner å heve seg. Vi kaster loss og legger oss midt i konvoien med tre båter foran og tre båter bak. Vi kjører med 5 knop, det er bekmørkt og med mange forstyrrende lys. Det er utfordrende å holde rett avstand til båten foran. Hvis vi henger etter så presser de bak seg opp på siden av oss. Ved enkelte broer må konvoien stoppe og vente, da må vi kjøre sakte frem litt og sakte tilbake for ikke å dreie rundt. Gjennom Amsterdam passerer vi i løpet av ca en time 10 broer og vi fortsetter etter konvoien like til det er lyst før vi finner oss et sted å stoppe. Klokken 0700 køier vi og får oss noen timer søvn. Vi har da i løpet av natten kjørt 12 nautiske mil og passert 15 broer og en sluse. Siste toget før jernbanebroen åpnet, det er virkelig mørkt om natten og mange forstyrrende lys. Slusing om natten. Tirsdag 28 august til torsdag 30 august Lagt til ved stor Vetusforhandler for 50 timer service. Gått tur og vært på handlesenter med mange små butikker med forskjellige matvarer. Supermarkedet tok ikke Visa, dette er faktisk et problem her i Nederland, de vil bare ha andre kort som vi ikke har hørt om, i enkelte butikker i Haarlemmer straat i Amsterdam tok de heller ikke kontanter, noe vi opplevde da vi skulle kjøpe et brød til 2 euro, de ville bare ta Maestrokort, så vi måtte gå derfra uten brød. Fikk utført servicesjekk av motoren, alt er i orden. Gikk videre langs kanalen i fint vær. Passerte flere broer og 1 sluse. Vi kom til en stor bro rett før Dordrecht klokken 1700 og det viste seg at neste åpning var ikke før klokken Vi gikk derfor inn i en liten båthavn i Ablasserdam og fikk plass for natten. Var inne på internett og betalte e-fakturaer. Vi bruker telenor bredbånd som er begrenset til 30Mb pr dag, til bank, det er mye dyrere enn å bruke de nettverkene som kan finnes i havner og på McDonalds eller internettkafeer, men føler at det er tryggere. Det er faktisk få havner som har internett, og heller ikke mange kafeer, så det blir ikke så ofte vi er inne. Her i innlandet er det heller ikke behov for værmelding, så det er ikke det store savnet. Vi liker oss på kanalene, vi ser på naturen, alle de fine hagene, det frodige fuglelivet, ser fisk vake, mange som sitter og fisker, i det hele tatt er ferdselen på kanalene meget avslappende og avstressende.

7 Reisebrev 2 Side 7 av 9 Masser av vindmøller som ble brukt til regulering av vannstand i kanalene Flotte hager Fra Ablasserdam syklet vi tur til et område med et femtitalls gamle vindmøller, et Unesco prosjekt for bevaring av kulturarv. Vindmøllene ble tidligere brukt til å pumpe vann fra et nivå til et annet, det er på den måten vannet holdes ute fra Nederland. Den eldste var plassert på samme sted som en ennå eldre som var blitt ødelagt i Møllene er nå byttet ut med nye motorpumper som har en imponerende kapasitet på 1,5 millioner liter pr minutt. Havnen i Ablasserdam var en liten lokal båthavn hvor det var et miljø av pensjonister. De var meget hjelpsomme med råd og vink for den videre ferd. Vi fikk tips om en naturpark som er severdig. Vi må da gå gjennom et område som er utenfor den vanlige stående mastruten og vi fikk hjelp med telefonnummer og åpningstider til broene som må passeres for å gå der. I Nederland er det meste av informasjon kun på nederlandsk,også på internett, så vi har vært avhengig av å spørre oss fram. Det er jo hyggelig å prate med folk og alle vi har truffet er meget hjelpsomme og stolte av landet sitt. Fredag 31 august Skikkelig surt vær, det har blåst godt og regnet kattunger hele natten og morgenen og temperaturen er bare 12 grader, kunne nesten tro vi var hjemme. Ringte til brokontrollen for å få åpnet broen som sperrer utgangen fra havnen her i Alblasserdam en halv time før vi skulle gå. Tiden måtte passes til for en stor motorveibom som åpnet en gang i timen, første gang klokken Vi gikk ut da broen åpnet og ventet på den store broen, det var en større seilskute som skulle passere i motsatt retning først. Etter at vi hadde kommet gjennom ringte vi til en jernbanebro som trenger minimum 1,5 timer varsel for å kunne åpne. Samtidig bestilte vi åpning av en bilbro. Disse to broene er utenfor den vanlige Staande Mast Route. Den nærmeste faste åpningstid var klokken 1216 og vi hadde god tid til de kilometrene som var dertil. Det blåste kraftig så vi seilte forteste vi kunne til bilbroen som var den første. Der kunne vi ligge i le bak noen boligblokker og vente og spise lunch. Broene åpnet på sekundet på avtalt tid og like før hadde det passert tog, så det var tydelig at åpningen var tilpasset togtidene, det hadde vi jo også sett den natten vi gikk gjennom Amsterdam, så vi var forberedt og tilstrebet oss på å komme oss fortest mulig gjennom etter at det grønne lyset var kommet på, uten å gå på rødt lys. Dette er ikke alltid like lett, det er trangt, store lektere passerer tett på på den ene siden og bredden er tett på på andre siden, og i dag hadde vi forholdsvis sterk sidevind i tillegg. Etter broene fortsatte vi innover Nieuwe Merwede mot Biesbosch, her skulle vi gjennom en sluse for å gå gjennom Biesbosch nasjonalpark på en liten kanal. Slusen var liten og løftehøyden bare noen centimeter. Kanalen var gjennom et våtmarksområde hvor breddene bestod av siv og trær og busker. Det var store mengder med flere slags fugler og Ellinor satt klar med kikkerten hele tiden. Det var et nett av kanaler og det var ikke lett å finne samsvar mellom kart og terreng, - og vi kjørte feil.

8 Reisebrev 2 Side 8 av 9 Plutselig stoppet båten, ikke helt brått slik som hjemme hvor bunnen består av fjell, men ganske dempet. Vi har en finnekjøl som stikker 1,8 meter med vår last og i ferskvann og en 15 meter høy mast. Dette får båten til å utføre en snodig bevegelse: Baugen går ned og akterenden går opp med oss, ikke ulikt en broach. Vi trodde at vi var kommet for langt ut til siden og gikk inn mot midten, men der stoppet det på ny. Vi begynte å lure på om vi hadde kjørt feil. Kanalkartene våre har ikke koordinatsystem for GPS, så GPS'en var til ingen nytte. Vi snudde, men etter noen meter sto vi fast igjen, bakket og prøvde å gå tilbake samme vei vi var kommet, men sto fast gang på gang, vi var kommet inn i en labyrint. Vannet var grumset så det var umulig å se bunnen, har forresten ikke sett bunnen siden vi gikk fra Norderney i Tyskland. Etter en stund kom en mann forbi i en jolle, han prøvde å lose oss ut, men vi gikk på grunn gang på gang. Det merkelige var at vi hadde gått en kilometer inn i dette området før vi tok bunnen første gang, og hvorfor kom vi ikke tilbake. Etter å ha gått på kanalene med fast vannstand en stund så tok det litt tid før vi fant ut at det måtte være flo og fjære som var årsaken. På kanalen gikk det masse turistskip. Etter en meget fin tur videre la vi til på en flott marina i Drimmelen. Cruiseskip med passasjerlugarer er det mange av på de større kanalene

9 Reisebrev 2 Side 9 av 9 Fakta om Stående mast ruten gjennom Nederland. Stående mast ruten gjennom Nederland er et tilbud til seilbåter og andre høye båter som er for høye for broene på kanalene. Denne ruten, som går fra Delftzijl i nord og helt til den Belgiske grensen i syd, er beskrevet i en Nederlandsk kartbok som heter Staande Mast Route. ISBN Boken inneholder 36 karter som gir utførlige opplysninger om dybder, seilmerker, VHF kanaler for kontakt med broene, havner med serviceangivelser, dybder, med mere. På kanalkartene står målene i kilometer og ikke i nautiske mil. Ruten er meget brukt både av seilbåter og motorbåter og på enkelte deler brukes den også av frakteskip. Dersom en kommer fra Norge er det flere muligheter til å komme inn på ruten fra havet. På de grunneste delene av ruten er normal maksimumsdybde 1,8 meter, men normalt er det 0,15 meter dypere. Med vår dybde som her i ferskvann og forholdsvis tungt lastet er 1,80 meter så gikk det fint, vi tok nedi et par ganger når vi kom for nære bredden, men det var meget myk bunn, faktisk så myk at vi ikke kunne stole på ekkoloddet, det viste 1 meter dyp selv om vi tok nedi mudderet. Det er lov å seile på kanalene, men da skal motoren være i beredskap. På ruten er det noen få sluser og mange broer som skal passeres. På vår ferd fra Delftzijl til Doordrecht passerte vi ca 90 broer som måtte åpnes for oss og vi gikk gjennom 8 sluser. I tillegg måtte et par broer åpnes for å slippe oss inn i havner. For å komme ut i havet ved den Belgiske grensen fra Doordrecht, må nok en bro og en sluse passeres. Passeringen av broene var enkel, vi benyttet oss ofte av å følge etter andre båter, ellers så kalte vi opp brovakten på VHF, fortellte hvor vi var, hvor vi kom fra og bad om åpning. Noen steder var det trykknapper på brygger rett før slusene eller broene, akkurat som på gangfelt. Turen kan absolutt anbefales.