Bilde: Vindroret i aksjon. Den elektriske autopiloten brukes avskrudd for å holde hovedroret i midtstilling.

Transkript

1 Reisebrev 1 Side 1 av 8 Delfzijl 15 august 2012 Mandag 2. juli til 15. august Mandag 2 juli 2012 kom vi oss endelig avgårde på prøvetur etter mye forberedelser. Forberedelsene har bestått i alle slags vedlikehold og oppgraderingsarbeider på båt og motor. Vi er en uke forsinket fordi vi bestemte oss for å lage et vindror en autopilot som kun bruker vinden og båtens fart gjennom vannet for å styre båten. Med dette vindroret slipper vi å styre selv hele tiden, - vi har rett og slett et ekstra mannskap som ikke trenger hverken strøm eller mat. Den elektriske autopiloten som er ombord bruker en del strøm og vi vil bruke den når vi går for motor. Bilde: Vindroret i aksjon. Den elektriske autopiloten brukes avskrudd for å holde hovedroret i midtstilling. Prøveturen gikk til Haugesund og besøk til barnebarn. Vi hadde det kjekt! Det er nok dem vi vil savne mest når vi skal være borte så lenge. Etter prøveturen la vi båten i Tananger mens vi reiste hjem om dagene og ryddet opp, kjørte boss, laget ekstra slingrekanter for ting vi oppbevarer i køyene akter i båten og fikset andre ting som ennå ikke var ferdig.

2 Reisebrev 1 Side 2 av 8 Onsdag 11. juli kom vi oss avgårde fra Tananger, værmeldingene var gode og vi seilte sørover. Etter overnatting i Nålaugvika sør for Egersund seilte vi videre og la oss i havn på Lista for å vente på laglig bør mens ny VHF og AIS ble montert og testet. Disse nye remediene gjør at vi kan sende automatisk nødmelding bare ved å trykke på en knott og redningstjenesten vet hvor vi er til enhver tid. Vår posisjon kan finnes på: Dette virker når vi innen rekkevidde av en mottagerstasjon (Marinetraffic er basert på frivillige privatpersoner som oppretter mottagerstasjoner). Mandag 16 juli klokken 15 la vi i vei til Thyborøn i Danmark, det var fin slør med vestlig bris av varierende styrke hele veien, men med veldig rotete sjø med bølgesystemer fra tre forskjellige retninger. Ferdig førtøyd ved kai tirsdag klokken 1000 etter å ha seilt helt inn til havnemoloen. I Thyborøn ventet vi på været for å kunne seile videre på vestsiden av Danmark ned til Nederland. Ventetiden brukte vi på å slappe av etter alt strevet med klargjøring for tur, gikk lange turer på stranden, spiste is og røkt fisk og hadde det godt. Brukbart vær kom ikke og vi la derfor om planene og søndag 22 juli startet vi på seilas gjennom Limfjorden, på Østsiden av Danmark mot Kielerkanalen. På veien stoppet vi over i Ålborg og handlet manglende kart og tok en tur på Biltema og handlet nødvendige ting der. Var en fin tur med mye fint vær og passe vind for behagelig seilas. Vi seilte lange dager og gikk turer på land om kvelden.

3 Reisebrev 1 Side 3 av 8 Bilder: Seilas i Danmark Fredag 27 juli ankom vi slusene i Kiel og vi tenkte at vi skulle bruke god tid på å finne ut av hvordan dette virket og gå inn i slusene dagen etter. Da vi fortøyde i gjestehavnen utenfor slusene snakket vi med en nederlender som forklarte oss systemet. Han pekte på noen båter som lå utpå reden og drev. De venter på å bli sluset sa han og det er bare å vente til det er mulig å komme med. Vi kastet loss og etter en times tid var vi gjennom slusene, og hadde betalt de 7 euroene som det kostet. Vi gikk videre omtrent en tredjedel av Kielerkanalen og fortøyde i gjestehavn i Rendsburg. Det var kjempeflott vær og i havnen var det en uterestaurant hvor vi spiste god mat. Etterpå var vi på byens eldste kneipe fra 1640, tykke murvegger med murte buer nede i et kjellerhull. Lørdagen var vi på marked og handlet friske grønnsaker og tysk spekemat og ost på sitt beste. Søndagen gikk vi videre i regnvær og ankom Brunsbüttel hvor vi overnattet. Masse å se på langs kanalen. Store skip passerte oss hele tiden. Bilder: Gjennom kielerkanalen Mandag 30 juli 2012 Værmeldingen sa godt vær med østlig vind og vi hadde forhørt oss med lokalkjente om tidspunkter for tidevannstrømmer og fulgte andre båter som skulle til Cuxhaven da vi gikk gjennom slusene i Kielerkanalen. Vi gikk for motor i starten og hadde regnet med å kunne heise seil etter at utløpet var passert. Etterhvert økte strømmen og vinden dreide mot sørvest og fra ingensteds kom noen kraftige tordneværsbyger med

4 Reisebrev 1 Side 4 av 8 sterk vind midt i mot. Dette førte til steile bølger og vi boret baugen gjennom bølgene. Ikke noe dramatisk, men det rare var at vi hadde en GPS fart på 7,9 knop mot normalt 3 knop under slike forhold. Loggen viste 3,3 knop så strømmen har altså vært på 4,6 knop. Da vi ankom Cuxhaven og skulle passere klappbroen der så laget motoren løgne lyder og etter oss var det svart røyk og en bred svart sotstripe i vannet. Den tyske Hafenmeister som kom med sin høye kaptein-lue og sin «risen-grossen portemonè» nesten før vi hadde fortøyd, hjalp oss med kontakt med verksted. Mekaniker kom og etter å ha sett på motoren, røyken og soten og hørt på lyden så sa han at det ikke ville svare seg å reparere en så gammel motor. Vi ba om tilbud på ny motor. Siden vi allerede hadde planlagt å kjøpe ny motor i Spania så var det ikke noe å grine for. Det viste seg at det var en passe motor på lager i Nederland og at verkstedet kunne installere den kjapt. For å gjøre en lang historie kort: Vi installerte ny 28 hk Vetus/Mitsibishi motor med nytt seildrev med dobbel membran og seilte videre etterpå. Bilder: Fremdeles rester av sotstripen et par timer etter at motoren var stoppet. Båten på land. Bilder: Rotete i båten mens motoren ble installert.

5 Reisebrev 1 Side 5 av 8 Bilder: Den nye gule motoren (gullklumpen kallte Ellinor den) og den grønne gamle i bakgrunnen. Etter at motoren var ferdig installert og prøvekjørt ti dager etter at den gamle takket for seg, torsdag 9 august, la vi oss i gjestehavn sør for Cuxhaven for å vente på laglig vær for videre seilas sørover. Ventetiden brukte vi på sykkelturer og spaserturer og vi vasket klær. Cuxhaven har mange strender og er en turistby med hoteller og restauranter og handlegater. Bilde: Klesvask med syklene på dekk.

6 Reisebrev 1 Side 6 av 8 Søndag 12 august seilte vi fra Cuxhaven til Norderney, en av de tyske Frisiske øyer, en turistplass med mange hoteller og et stort sentrum med handlegater og fin strand. Vi reiste med strøm, bølger og vind med oss og kom fram i god tid før det ble mørkt. Vi hadde reist sammen med en hel skokk med andre båter som alle forlot havnen på samme tid, nettopp for å utnytte strømmen. Bilde: Kraftige strømvirvler ved bøyen viser strømmen. Vi talte 24 båter som gikk samme vei til samme tid. På Norderney gikk vi på stranden og slappet av og neste etappe ble planlagt og utregnet med tidevannstider retninger og styrker. Nabobåten med en nederlandsk familie ble konsultert og det endte med at vi skulle følge dem gjennom et område på innsiden av øyene. Dette er et enormt stort område som blir tørt på lavvann. På høyvann som er ca 2,5 meter over lavvann er det mulig å seile over dette området. Dagen etterpå, tirsdag 14 august, startet vi klokken Vi seilte gjennom en kvistet rute som var 4 nautiske mil lang. Ruten var faktisk kvistet med bjørkekvister. På veien viste dybdemåleren at vi på det minste kun hadde 20 cm vann under kjølen. Vi hadde også strømmen med, så farten var 6-7 knop og saktere kunne vi ikke gå for ikke å miste styringen. Spennende tur. På forhånd hadde vi fått forklart at vi seilte der en time før høyvann slik at dersom vi kjørte oss fast i den myke sanden så kunne vi bare snu og kjøre tilbake samme vei vi hadde kommet. Det ble heldigvis ikke nødvendig. Bilde: Den Nederlandske båten vi fulgte etter fra Norderney og forbi Borkum

7 Reisebrev 1 Side 7 av 8 Vi ankom Delfzijl i Nederland i kveldingen, fortøyde og leste videre på en av de hundre bøkene vi har tatt med oss. I dag onsdag 16 august har vi slappet av, gått i handlegatene, handlet, skrevet reisebrev og forberedt videre tur på kanalene i Nederland. Vi fikk en kartbok for «Staande Mastroute» av en tysk båt som hadde gått motsatt vei, - de igjen hadde fått den av en svensk båt i den andre enden. Vi får gi den videre når vi er ferdig med ruten. Bilde: Mens vi satt i båten, Ellinor studerte kanalkarter og beskrivelser og John skrev reisebrev, og like etter at vi hadde tatt bildene, så banket det på! Det var tollen, to hyggelige menn spurte og grov om hvor vi kom fra og hvor vi skulle, hvilke planer vi hadde for de neste årene og fikk se papirene som vi hadde skaffet: Registrering og eierbevis for båten fra Småbåtregisteret. Allt var i orden og vi slapp ransaking. De ga beskjed om at immigrasjonen også kanskje ville komme for å sjekke pass og mannskapslister.

8 Reisebrev 1 Side 8 av 8 Bilde: Båten har fått på navnet på sidene.