Wittig og beslektede metoder: C&SB, kap 2, del 4 (157)

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Wittig og beslektede metoder: C&SB, kap 2, del 4 (157)"

Transkript

1 Wittig og beslektede metoder: C&SB, kap 2, del 4 (157) Versjon: Bård elge off Forelesning:14/ C&SB kap 2, del 4 1

2 Innhold Syntese av alkener Wittig Wittig-Schlosser Wadsworth-orner-Emmons orner-wittig Julian olefinering Svovelylider Darzens glycidyl ester syntese Konjugert addisjon Georg Wittig (Nobelspris 1979) C&SB kap 2, del 4 2

3 Wittig reaksjonen: fosfor ylider (s 111) Wittig reaksjon: viktig metode for syntese av regiospesifikke alkener Fosfor ylid reagerer med karbonyl forbindelser (aldehyder/ketoner) Setter på et karbon (med dets substituenter) Milde betingelser Gode utbytter Bakdel: biproduktet, trialkylfosfin, oksid kan være vanskelig å fjerne C&SB kap 2, del 4 3

4 Wittig mekanisme P C P + Ylen - Betain P + C - + C Sykloaddisjon P + P Ylid xiafosfetan Nukleofil angrep av ylid/ylen på karbonyl gir betain Syklisering av betain gir oxiafosfetan mellomprodukt. Eliminering: dannelse av P= bindingen er den drivende kraft Alternativ mekanisme: direkte sykloaddisjon til oxifosfetan C&SB kap 2, del 4 4

5 Ylider kan reagere både med ketoner og aldehyder C&SB kap 2, del 4 5

6 Fremstilling av ylid Trifenylfosfin reagerer i S N 2 type reaksjon med alkyl halider til fosfonium saltet Deprotonering av fosfoniumsaltet med base gir ylid/ylen Valg av base avhenger av -gruppen (surhet til protonet) C&SB kap 2, del 4 6

7 Stabiliserte ylider Stabiliserte ylid har elektrontiltrekkende grupper (C, N 2, CN, CF 3 etc) Kan bruke svakere base i deprotonering: Na, NaEt Ylidet er mindre reaktiv (elektronene er mer stabilisert) Gir mest E-alkener eagerer bedre med aldehyder enn ketoner P + C 2 Et NaEt C 2 Et P + C - Stabilisert ylid C 2 Et + P 3 77 % utbytte 100 % trans Stabilisert ylid C&SB kap 2, del 4 7

8 Stabiliserte ylider og reaktivitet C Et 2 C P + + C 3 Et 2 C (80%) C 3 C Et 2 C P + + C 2 Et (25%) Stabiliserte ylider er ikke så reaktive. Krever god elektrofil Gode utbytter med aldehyder (mest elektrofil) Lavere utbytter med ketoner C&SB kap 2, del 4 8

9 Ustabiliserte ylider ar elektrondonerende grupper (alkyl, aryl, etc.) Må bruke sterk base for å danne ylidet: BuLi, LDA, NaN 2, NaMDS, etc Ylidet er mer reaktiv Gir mest Z-alkener (særlig når motionet er Na + /K + ) 3 C P + Br- NaN 2 N3 3 C C P + Ylid 3 C C Ylen P + 3 C C P Benzen C 3 98%, 87% Z + P() 3 C&SB kap 2, del 4 9

10 Wittig reaksjonen: stereoselektivitet Ustabilisert ylid 1 C - 2 +P P 3 Betain otasjon P Cis produkt Stereoselektivitet skyldes steriske effekter når det store ylidet møter karbonyl forbindelsen Mye anion karakter tidlig overgangstilstand gir Z (TS likner mer på substrat enn produkt) C&SB kap 2, del 4 10

11 Wittig stereokjemi Stabiliserte: sein overgangstilstand gir E (TS er mer produkt-lik) Stabilisert ylid 1 C - 3 P P 2 Betain otasjon 1-2 P Trans C&SB kap 2, del 4 11

12 Wittig reaksjonen: faktorer som påvirker E og Z Z-alken Ustabilisert ylid Natrium/Kalium baser gir mer Z-alkener (mer reaktiv) Andre ioner tilstede Løsningsmiddel og temperatur E-alkene Stabilisert ylid Li baser: mer E selektvitet-mer stabliisert C 3 Li og LiBr er benyttet. Koordinere til betain, senker reaktiviteten og gjør reaksjonen mer reversibel C&SB kap 2, del 4 12

13 Schlosser modifikasjon av Wittig reaksjonen Nytte: lage trans-alkener fra ikke-stabilisert ylid og aldehyd Ylidet lages som et litium halid kompleks eagere ved lav temperatur: slik at alkenet ikke kan dannes Deprotonere med fenyl litium som base Tilsette en proton donor Protonering skjer stereoselektivt og gir mest stabile mellomprodukt Varme opp og får reaksjonen til å gå ut og gir E-alken C&SB kap 2, del 4 13

14 Schlosser s tegning C&SB kap 2, del 4 14

15 Schlosser type: reaksjon med formaldehyd Gjør ylid addisjon ved lav temperatur slik at eliminering ikke skjer Deprotonerer med sterk base (Li) B-oxid ylidet er nukleofil og kan reagere med elektrofiler for eksempel formaldehyd Gir tilgang på allyliske alkoholer C&SB kap 2, del 4 15

16 Wadsworth-Emmons reaksjon: fosfonat anioner Ar + Et 2 C C - P Et Et Fosfonat karbanion 2 C Ar - P Et Et Et 2 C Trans Ar + - P Et Et Vann løselig Wadsworth-Emmons reaksjon Komplement/forbedring av Wittig reaksjonen: bruker fosfonat karbanion Fordeler (sett i forhold til Wittig) Fosfonat anioner er mer reaktive gså elektrontiltrekkende grupper tolereres i reaksjoner med ketoner Bi-produktet er løselig i vann (ulikt P 3 =) Billigere å fremstille Trans stereokjemi favoriseres vanligvis Mye brukt for å lage a,b-umettede estere C&SB kap 2, del 4 16

17 Lage fosfonat karbanionanion (Arbuzov reaksjoner) Trialkyl fosfit reagerer med et alkyl halid i SN2 type reaksjon. Den utgående gruppen virker som en ny nukleofil Deprotonering med baser gir fosfonat karbanion Baser: Na, BuLi, NaEt K, KF C&SB kap 2, del 4 17

18 Wadsworth-Emmons: eksempel Et 2 C P Et Et Na C Et 2 2 C P Et Et C C Et 2 C C 2 Et 91% utbytte Bare E-isomer Deprotonering med natriumhydrid gir fosfonat anion Adderer til aldehyd og gir trans-alken (mellomprodukt er ikke vist) C&SB kap 2, del 4 18

19 Z-alkener fra fosfonat-karbanioner Spesialkunnskap Valg av base: Bruk av KMDS og kron eter gir preferanse for Z-alkener K 2 C 3 i klorbenzen Tilsats av Na+ (NaI) Valg av ester på fosfonaten spiller inn: Z preferanse: C 2 CF 3, 2-metylfenyl, 2,6-diflurofenyl (Forklaring på fenomenene er ikke helt kartlagt) Si N - K+ Si KMDS (sterk base) C&SB kap 2, del 4 19

20 Eksempler Wittig rx med stabilisert ylid gir mest E Bruk av fosfonat ester med K + -base og kron eter gir Z. 3 P C 3 C 2 Et 3 C C 2 Et ed 3 C C 2 C 3 C 3 Et P Et C 2 Et KMDS, 18-crown-6 C 3 E/Z 95: 5 Et 2 C C 3 Z/E 84:16 C 3 ed C 3 E-santalol 2 C C 3 Z-santalol C 3 Fig s 165, santalol C&SB kap 2, del 4 20

21 Struktur av kron eter Kron eter er syliske etere som evner å binde ioner i sitt hulrom. Størrelsen av ringen angis med nummer på antall atomer og oksygen Ulike ringstørrelse har preferanse for ulike ioner Brukes som faseoverføringskatalysatorer 18-crown-6 Si N - Si K+ KMDS (sterk base) C&SB kap 2, del 4 21

22 Ingen begrensninger i hva Santalol kan brukes til.. Fragrance Sandalwood oil- Santalol is used in perfumery, both in India and Europe. eligious Use The wood of Chandan is used for holy havans. Incense from sandalwood has a calming effect and is conducive to clarity of mind. Thus, it is used for meditation. Sandalwood paste is used in the ritual bathing of indu Gods. The sandalwood paste is also used as a "Shringar" of indu Gods. The sandalwood paste is smeared on the foreheads of devotees of Vishnu and Shiva as a dot or tilak. This paste cools the "Agna Chakra" and centers the concentration powers of an individual. Cosmetics Sandalwood oil is an expensive oil and is used in skin products. The sandalwood paste is used for its cooling properties in case of skin burns. The paste is used to decrease effects of skin tanning and blotching. Sandalwood paste is also used to attain a clear, smooth and unblemished face. C&SB kap 2, del 4 22

23 Santalol Medicines In Ayurvedic medicine, the wood is grounded with water to form a paste that is applied to the foreheads of people suffering from fevers. The sandalwood paste is also mixed with coconut water and taken as a drink to decrease dehydration effects. An infusion of sandalwood powder made with water or rose water is used to treat headaches, scorpion stings, dry skin, dermatitis, psoriasis, prickly heat and other skin conditions. Sandalwood paste has also been used to treat warts and forms of skin cancer. Clinical trials are being carried out to investigate this. The infusion has also been used as a deodorant and as a mouthwash to treat bad breath. il from the heartwood is used as a skin lotion to treat itching and inflammatory conditions. Sandalwood is mixed with honey, sugar and rice-water to treat digestive disorders. The oil can be added to candles or burnt as incense in rooms with patients that have mental health problems or are very stressed as the perfume has a calming effect. Sandalwood oil is used to relieve tension and stress and so is used in aromatherapy. Santalol has antiseptic and antimicrobial properties C&SB kap 2, del 4 23

24 Deprotonering med hjelp av LiCl: Litsium komplekserer til oksygenene (fungerer som en Lewis-syre) Dette gjør -protonene mere sure. -Protonene kan da tas av med en svak base (amin) C&SB kap 2, del 4 24

25 orner-wittig reaksjonen (s 170) Bruker fosfin oksid (istedenfor fosfonat estere) Anionet reagerer med karbonylforbindelsen Mellomproduktet kan isoleres og renses Eliminering med base til alken er en syn prosess P C Fosfin oksid Li P C P Kan renses 1 Na P + P 1 1 C&SB kap 2, del 4 25

26 2.4.2 eaksjon av karbonyl med a- trimethylsilylcarbanioner (s ) Foreleses ikke i 2010 Tetraalkylsilaner kan deprotoneres med sterk base (n-buli) Anionet kan addere til karbonylforbindelser Eliminasjonen er syn under basiske betingelser og anti- under sure betingelser Peterson reaksjon C&SB kap 2, del 4 26

27 2.4.3 Julian olefinering (alken dannelse) s174 Metode for alken dannelse eaksjon mellom sulfonyl-stabilisert kabanion med karbonylforbindelser Klassisk variant: Mellomproduktet acyleres eduktiv eliminering av acylert produkt (mekanistiske steg er ikke vist for reduksjon) S Base S C - 1 S Cl C 2 Na(g) eller 1 S 1 2e - SmI 2 Fig s175, Julia olefination classic C&SB kap 2, del 4 27

28 Nyere varianter av Julian olefinering Sulfonylgruppen har heteroatom substituenter: Benzothiazoler Tetrazoler (Scheme 2.20 eks 3) Får laget en utgående gruppe internt, og slipper reduksjonsmiddel C&SB kap 2, del 4 28

29 Summary: Fremstiling av alkener Wittig: Ylid/ylen Stabiliserte og ustabiliserte ylider (reaktivitet og basevalg) Stabiliserte ylider gir mest E-alkener Stabiliserte ylider reagerer dårlig med ketoner Ustabiliserte ylider gir mest Z-alkener Schlosser modifikasjon gir transalkener Kjemi på Schlosser mellomprodukt Lage allyliske alkoholer C&SB kap 2, del 4 29

30 Summary Wadsworth Emmons Bruker fosfonatkarbanioner Mer reaktive mot ketoner Gir normalt trans alkener Na/K baser gir mer cis Li baser gir trans orner-wittig Bruker fosfin oksid Mellomprodukt kan isoleres og renses Julian olefinering: sulfonylstabilisert anion S C&SB kap 2, del 4 30

31 etrosyntese C&SB kap 2, del 4 31

32 Kap 2 del 5 C&SB kap 2, del 4 32

33 2.5.1: Svovel ylider Svovel ylider er nukleofile forbindelser Eksempel 1: dimetylsulfonium metylid Fremstilles ved deprotonering av kommersielt tilgjengelige sulfonium salter Dimetylsulfonium metylid er veldig reaktiv og lite stabil Fremstilles og brukes ved lav temperatur (0 o C) C&SB kap 2, del 4 33

34 Svovel ylid nr 2 3 C C 2 S + S + 3 C C - C 3 C 3 Dimetylsulfoxomium metylid Fremstilles ved deprotonering av kommersielt tilgjengelige sulfonium salt Dette stoffet er mer stabilt enn svovel ylidet vist på forrige side C&SB kap 2, del 4 34

35 Bruk av svovel ylider i dannelse av epoksider: Nytte: dannelse av epoksider fra ketoner og aldehyder Svovel ylidet angriper karbonylforbindelsen Alkoksidet er nukleofilt og angriper karbonet som har en god utgående gruppe De to svovel ylider reagerer analogt (Merk forskjellene fra fosfonium ylidene) (Flere metoder for syklopropanering i kap 10) C&SB kap 2, del 4 35

36 eaksjon med -umettede systemer + Forskjeller mellom reagensene: Dimetylsulfoxomium metylid kan addere til -umettede systemer og gi syklopropan-ringer NB: alkenet må være konjugert for å få syklopropanering med dette reagenset (se neste side) C&SB kap 2, del 4 36

37 Konkurranse mellom epoksid og syklopropan dannelse Addisjon til karbonyl er reversibel Addisjon til dobbelt bindingen er irreversibel Epoksid dannelse går seinere enn syklopropanering Syklopropanering favoriseres C 3 - C 3 S + C 3 Sakte C 3 ask C 3 C 3-2 C S + C 3 C 3 C 3 3 C S + - askt C 3 (-DMS) C&SB kap 2, del 4 37

38 Kinetisk og termodynamiske produkter Dimetylsulfonium metylid er reaktiv og kinetiske forhold bestemmer produkt-dannelse Aksial preferanse for angrep på sykloheksanoner Dimethylsulfoksonium metylid: reagerer seinere, reaksjonen er reversibel og termodynamiske forhold bestemmer produktet C&SB kap 2, del 4 38

39 eaksjon med alkyl halider Dimetylsulfonium metylid reagerer med allyliske og benzyliske halider til alkener. Primære alkylbromider og klorider er mindre reaktive og kan reageres ved tilsats av LiI (C 2 Br går til C 2 I) C&SB kap 2, del 4 39

40 2.5.2 Darzens reaksjon Dannelse av 2,3-epoxykarbonyl ved kondensasjon av en 2-halokarbonylforbindelse med et keton/aldehyd Må bruke ikke nukleofile baser. C&SB kap 2, del 4 40

41 Darzens reaksjon: mekanisme (s127) -aloester deprotoneres til enolat med sterisk hindret ikke nukleofil base Enolatet reageres med en karbonyl forbindelse (aldehyd/keton) Mellomproduktet- alkoksidet reagerer internt og skyver ut halidet i en intern nukleofil substitusjon Utbytte: avhengig av forbindelsene og betingelser: %. C&SB kap 2, del 4 41

42 Eksempel Darzen kondensasjon Sterisk hindret base deprotonerer etyl kloracetat Addisjon til ketonet gir alkoksid Alkoksidet angriper internt og gir epoksidet C&SB kap 2, del 4 42

43 2.6: Konjugert addisjon av karbon nukleofiler Konjugert addisjon/michael addisjon/1,4-addisjon -Karbonet til -umettede stoffer er elektrofilt Nukleofiler kan angripe -umetteded stoffer (C,C, C 2, CN, N 2, CF 3, etc) Konkurranse med 1,2-addisjon forekommer ofte C&SB kap 2, del 4 43

44 Konkurranse mellom 1,4- og 1,2-addisjon 1,2-addisjon: eaktive karbonylgrupper: aldehyder > ketoner eaktive nukleofiler favoriserer 1,2-addisjon (Grignard, Li) 1.4-addisjon Mindre basiske nukleofiler gir 1,4-preferanse (CN -, enolater) 1,4-Addisjonsproduktet er mest stabil For reversible reaksjoner favoriseres 1,4-addisjon C&SB kap 2, del 4 44

45 Konjugert addisjon (Michael-addisjon) B - B- (Base) + C - B + B- - C 2 - enolat Enolater addere til det elektrofile -karbonet Konjugert addisjon fungerer med katalytisk mengde base (basen gjenvinnes i siste steg) Alle steg er reversible og en har termodynamisk kontroll Får laget 1,5-dikarbonylstoffer C&SB kap 2, del 4 45

46 Eksempler: konjugerte addisjoner C&SB kap 2, del 4 46

47 Konjugert addisjon under aprotiske betingelser (s 186) For å få kontroll på regiokjemi kan det være nødvendig å jobbe i fravær av protonkilder (Typisk TF) Kinetiske betingleser 1 ekvivalent av base benyttes (typisk LDA) Protonering av enolat adduktet må gjøres i opparbeidelsen C&SB kap 2, del 4 47

48 Konjugert addisjon: syn og anti isomerer Når det er substituenter på både enolatet og akseptoren kan en få syn- og anti produkt C&SB kap 2, del 4 48

49 Syn og anti: E- og Z-enolater Stereokjemi forklares med kompleksering i overgangstilstanden Z-enolat favoriserer anti produkt (ved trans alkener) E-enolate favoriserer syn produkt (ved trans alkener) Som regel en blanding av anti/syn avhengig av substituenter og rx betingelser C&SB kap 2, del 4 49

50 Nitroalkener som elektrofiler i 1,4- addisjoner Nitroalkener er gode elektrofiler (akseptorer) i konjugert addisjon (Nitro gruppen trekker på elektroner og aktiverer) Ingen problem med angrep på nitro Nitrogruppen kan hydrolyseres til keton/aldehyd - Li + C 3 LDA N 2 C N 2 p: 4 (+) N 2 TF (-78 o C) C 3 C 3 10 % Cl C 3 C&SB kap 2, del 4 50

51 ydrolyse av nitrogrupper Ikke pensum Krever ganske tøffe betingelser: øy kons av syre øy temperatur Lang tid ef: Cundall, J. Chem. Soc C&SB kap 2, del 4 51

52 Nitriller som nukleofiler i konjugert addisjon Anioner fra nitriller kan fungere som nukleofiler i konjugert addisjon C&SB kap 2, del 4 52

53 Nitriller som nukleofiler i konjugert addisjon For fenylacetonitriller har en funnet en spesiell mekanisme Addisjon skjer først på karbonylgruppen (1,2) etterfulgt av isomerisering Spesialkunnskap - CN LDA - C CN CN Isomerisering CN - + CN Fig s 189, nitriller C&SB kap 2, del 4 53

54 Konjugert addisjon: to reaksjoner i rekke Under kinetisk kontroll (1 eq av base) vil 1,4-adduktet være et enolat helt til det er reagert med +. Mulig å gjøre to reaksjoner i rekke C&SB kap 2, del 4 54

55 Konjugert addisjon med enolat ekvivalenter Mukaiyama Michael addisjon Trimetylsilylenol eter som nukleofil eagerer raskt ved -78 o C ved bruk av Lewis syre Generelt lav selektivitet (syn/anti) med silyl enol etere C&SB kap 2, del 4 55

56 Ti(iPr) 4 øker selektiviteten Litium enolatet reageres med titan tetraisopropoksyd (Ti(iPr) 4 ) til et ate kompleks Gir høyere selektivitet Større gruppe på enolatet C&SB kap 2, del 4 56

57 Andre nukleofiler Silyl keten acetaler Tin enolater Enaminer C&SB kap 2, del 4 57

58 Kap Ikke pensum 2011 C&SB kap 2, del 4 58

59 2.6.5 Konjugert addisjon av organometalliske reagenser Vanligvis reagerer organolitsium stoffer ved 1,2-addisjon Men, salter av -umettede syrer og -umettede amider kan benyttes i konjugert addisjon Negativ ladning på karbonyl gjør dette stedet mindre elektrofilt C&SB kap 2, del 4 59

60 2.6.6 Cyanid i konjugert addisjon Cyanid anionet (CN - ) kan reagere i 1,4 addisjon Metode for å forlenge kjeden med et karbon Ulike cyaneringsmiddel finnes: KCN, NaCN, Et 3 Al-CN etc Nitrillen er en syntetisk ekvivalent til karboksylsyrer, amider, aminer etc BS: CN-blåsyre C&SB kap 2, del 4 60

61 CN Cyanide salts and liquid cyanide may be absorbed by the skin. Symptoms are dizziness, headache, palpitations and respiratory difficulty. These are later followed by vomiting, convulsions, respiratory failure, unconsciousness, and death. ydrogen cyanide reportedly was used by Iraq in the war against Iran and against the Kurds in northern Iraq during the 1980's. The Nazis used a form of hydrogen cyanide (Zyklon B) in the gas chambers of their concentration camps. C&SB kap 2, del 4 61

62 C&SB kap 2, del 4 62

63 Summary: Fremstiling av alkener Wittig: Ylid/ylen Stabiliserte og ustabiliserte ylider (reaktivitet og basevalg) Stabiliserte ylider gir mest E-alkener Stabiliserte ylider reagerer dårlig med ketoner Ustabiliserte ylider gir mest Z-alkener Schlosser modifikasjon gir transalkener Kjemi på Schlosser mellomprodukt Lage allyliske alkoholer C&SB kap 2, del 4 63

64 Summary Wadsworth Emmons Bruker fosfonatkarbanioner Mer reaktive mot ketoner Gir normalt trans alkener Na/K baser gir mer cis Li baser gir trans orner-wittig Bruker fosfin oksid Mellomprodukt kan isoleres og renses Julian olefinering: sulfonylstabilisert anion S C&SB kap 2, del 4 64

65 etrosyntese C&SB kap 2, del 4 65

66 Summary Svovel ylider x med aldehyder og ketoner gir epoksider Dimetylsulfoksonium metylid reagerer med a,b-umettede stoffer til syklopropaner x med alkyliodider gir alkener Darzen glycidyl ester syntese Lage epoksider fra a-haloestere + X 2 1 X= Br, Cl 2 1 Base C&SB kap 2, del 4 66

67 Summary: Konjugert addisjon Favorisert over 1,2-addisjon med svake nukleofiler og svake elektrofiler og termodynamiske betingelser Enolater: gir 1,5-dikarbonylforbindelser, og analoger Syn og anti-diasteromere Stereokjemi kan forutsies med syklisk modell 1,4-addisjon Syn-stereoisomer 2 Anti-stereoisomer C&SB kap 2, del 4 67

68 Summary: Konjugert addisjon Nitroalkener som elektrofil Nitriller som nukleofil Mukaiyama-Michael addisjon Cyanid i konjugert addisjon NaCN C&SB kap 2, del 4 68

69 etrosyntese Svovel ylider C 3 S C C S C C 2 C S C C 2 C 3 C&SB kap 2, del 4 69

70 etrosyntese C&SB kap 2, del 4 70

Eksamen TKJ TKJ Vår Ex juni 2008

Eksamen TKJ TKJ Vår Ex juni 2008 Eksamen TKJ4111-2008 TKJ 4111- Vår 2008 7 6 5 4 Ex juni 2008 3 2 1 0 A B C D E F ppgave 1-2008 Angi reaksjonsbetingelser (base, løsningsmiddel, etc) og mekanisme for fremstilling av produktene 1a og 1b

Detaljer

Mannich, Konvenagel, Claisen mm. C&SB, kap 2, del 3, s 139-157

Mannich, Konvenagel, Claisen mm. C&SB, kap 2, del 3, s 139-157 Mannich, Konvenagel, Claisen mm. C&SB, kap 2, del 3, s 139-157 Versjon: 12.03.2013 Bård elge off Forelesning: 12/3-2013 Kap 2, del 3 1 Innhold Mannich reaksjonen: b-aminoketoner Knovenagel kondensasjon

Detaljer

Løsninger eksamensoppgaver TKJ

Løsninger eksamensoppgaver TKJ Løsninger eksamensoppgaver TKJ4111-2009 Karakterer TKJ 4111 2009 5 4 Antall studenter 3 2 Series1 1 0 A B C D E F Karakter 1 Oppgave 1 a) Angi det mest sure proton i hver forbindelse: 2 Oppgave 1b) Ranger

Detaljer

TKJ4111: Kap. 10 del 4: Reaksjoner med frie-radikaler som mellomprodukt

TKJ4111: Kap. 10 del 4: Reaksjoner med frie-radikaler som mellomprodukt TKJ4111: Kap. 10 del 4: eaksjoner med frie-radikaler som mellomprodukt C&SB kap. 10 del 4: Versjon: 11.09.2014 Forelesning: Bård elge off C&SB,Kap 10, del 4 1 O O O adikal kjemi: Kjemisk nytte: Polymerisering

Detaljer

TKJ4111-Løsninger 2010 eksamen: oppgaver relevante for TKJ4150. Examen TKJ4111 vår Karakter

TKJ4111-Løsninger 2010 eksamen: oppgaver relevante for TKJ4150. Examen TKJ4111 vår Karakter 1 TKJ4111-Løsninger 2010 eksamen: oppgaver relevante for TKJ4150 Examen TKJ4111 vår 2010 12 Antall studenter 10 8 6 4 2 Series1 0 A B C D E F Karakter ppgave 1-2010 Nedenfor er vist de første steg i syntese

Detaljer

KAPITEL 22. SUBSTITUSJONSREAKSJONER α TIL KARBONYL.

KAPITEL 22. SUBSTITUSJONSREAKSJONER α TIL KARBONYL. KAPITEL 22. SUBSTITUSJNSREAKSJNER α TIL KARBNYL. 1. KET-ENL TAUTMERI Karbonylforbindelser med hydrogen bundet til α-karbonatomer er i likevekt med de korresponderende alkoholer. Likevekten kalles tautomeri

Detaljer

Gjennomgang av mekanismer i organisk gk

Gjennomgang av mekanismer i organisk gk Gjennomgang av mekanismer i organisk gk Audun Formo Buene Institutt for kjemi 21. november 2013 2 Innhold Innledning Motivasjon Mekanismer Diels Alder S N 1 eller E1 eller S N 2 eller E2??? Addisjonsreaksjoner

Detaljer

Eksamensoppgave i TKJ4150 Organisk syntese I

Eksamensoppgave i TKJ4150 Organisk syntese I Institutt for Kjemi Eksamensoppgave i TKJ4150 rganisk syntese I Faglig kontakt under eksamen: Anne Fiksdahl Tlf.: 73594094 Eksamensdato: 19/5-2015 Eksamenstid (fra-til): 9-13 Hjelpemiddelkode/Tillatte

Detaljer

Innhold. Forord... 11

Innhold. Forord... 11 Forord... 11 Kapittel 1 Introduksjon til organisk kjemi... 13 Introduksjon... 13 1.1 Hva er organisk kjemi?... 14 1.2 Hvorfor er organisk kjemi så viktig?... 15 1.3 Karbons unike bindingsdannelse... 19

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO Side 1 UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Kortfattet løsningsforslag Eksamen i: KJM 1110 Organisk kjemi I Eksamensdag: 14. juni 2018 Tid for eksamen: 14:30-18:30 Oppgavesettet

Detaljer

Løsninger:EKSAMEN I EMNE TKJ4111 ORGANISK KJEMI VK

Løsninger:EKSAMEN I EMNE TKJ4111 ORGANISK KJEMI VK orges teknisk-naturvitenskaplige universitet Institutt for kjemi Løsninger:EKSAME I EME TKJ4111 RGAISK KJEMI VK Faglig kontakt under eksamen: Bård elge off Tlf: 73593973 Eksamensdato: 21. mai 2007 Eksamenstid:

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO Side 1 UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet LØSNINGSFORSLAG Eksamen (utsatt prøve) i: KJM 1110 Organisk kjemi I Eksamensdag: 18. august 2016 Tid for eksamen: 14:30-18:30 Oppgavesettet

Detaljer

LØSNINGSFORSLAG EKSAMEN I TKJ4135 ORGANISK SYNTESE VK. Tirsdag 24. mai 2011 Tid: kl (TOTAL 100 p)

LØSNINGSFORSLAG EKSAMEN I TKJ4135 ORGANISK SYNTESE VK. Tirsdag 24. mai 2011 Tid: kl (TOTAL 100 p) NGES TEKNISK- NATUVITENSKAPEIGE UNIVESITET INSTITUTT F GANISK KJEMI ØSNINGSFSAG EKSAMEN I TKJ4135 GANISK SYNTESE VK Tirsdag 24. mai 2011 Tid: kl. 9.00-13.00 (TTA 100 p) ppgave 1. (16p x 2 = 32p) Svar ja

Detaljer

LØSNINGSFORSLAG UNIVERSITETET I OSLO

LØSNINGSFORSLAG UNIVERSITETET I OSLO LØSNINGSFORSLAG UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: KJM 1110 Organisk kjemi I Eksamensdag: 10. desember 2015 Tid for eksamen: 14:30-18:30 Oppgavesettet er på 4 sider

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO Side 1 UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Kortfattet løsningsforslag Eksamen i: KJM 1111 Organisk kjemi I Eksamensdag: 14. juni 2018 Tid for eksamen: 14:30-18:30 Oppgavesettet

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO Side 1 UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen (utsatt prøve) i: KJM 1110 Organisk kjemi I Eksamensdag: 18. august 2011 Tid for eksamen: 09:00-13:00 Oppgavesettet er på

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO Kort løsningsforslag Side 1 UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: KJM 1110 Organisk kjemi I Eksamensdag: 9. juni 2010 Tid for eksamen: 9:00-12:00 Oppgavesettet er

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO Side 1 UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: KJM 1110 Organisk kjemi I Eksamensdag: 11. juni 2014 Tid for eksamen: 9:00-13:00 Oppgavesettet er på 4 sider + 2 sider

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO Side 1 UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen (utsatt prøve) i: KJM 1110 Organisk kjemi I Eksamensdag: 19. august 2010 Tid for eksamen: 14:30-17:30 Oppgavesettet er på

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO Side 1 UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Løsningsforslag Eksamen (utsatt prøve) i: KJM 1110 Organisk kjemi I Eksamensdag: 17. august 2017 Tid for eksamen: 9:00-13:00 Oppgavesettet

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO Side 1 UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: KJM 1110 Organisk kjemi I Eksamensdag: 9. juni 2010 Tid for eksamen: 9:00-12:00 Oppgavesettet er på 4 sider + 2 sider

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO Side 1 UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen (utsatt prøve) i: KJM 1110 Organisk kjemi I Eksamensdag: 18. august 2011 Tid for eksamen: 09:00-13:00 Oppgavesettet er på

Detaljer

KJM3000 H-2018 løsningsforslag

KJM3000 H-2018 løsningsforslag KJM3000-2018 løsningsforslag 1a) 1 I første omgang ser vi kun på de kjemiske skiftene. Vi ser da at vi har et alken med to protoner. Disse kommer ved hhv. 6.84 og 6.87 ppm. Vi ser også at disse kobler

Detaljer

b. Gode utgående grupper, svake baser der den negative ladningen kan delokaliseres, øker hastigheten både av S N 1 og S N 2 reaksjoner.

b. Gode utgående grupper, svake baser der den negative ladningen kan delokaliseres, øker hastigheten både av S N 1 og S N 2 reaksjoner. 11.25 i 5. utgave og 11.25 i 6. utgave a. Hastigheten både av S N 1 og S N 2 reaksjoner påvirkes av bruk av polare løsningsmidler. Hastigheten S N 1 reaksjon øker fordi polare løsningsmidler stabiliserer

Detaljer

FLERVALGSOPPGAVER ORGANISK KJEMI

FLERVALGSOPPGAVER ORGANISK KJEMI FLERVALGSOPPGAVER ORGANISK KJEMI Hjelpemidler: Periodesystem Hvert spørsmål har et riktig svaralternativ. Når ikke noe annet er oppgitt kan du anta STP (standard trykk og temperatur). Organisk kjemi 1

Detaljer

(2S, 3S)-2,3-dibrompentan og (2R, 3R)-2,3-dibrompentan kan dannes fra Z-isomeren.

(2S, 3S)-2,3-dibrompentan og (2R, 3R)-2,3-dibrompentan kan dannes fra Z-isomeren. Løsningsforslag til eksamen i rganisk kjemi 9. desember 1998 side 1 Løsningsforslag. 1a. N l 1b ksidasjon med osmiumtetraoksid eller kaliumpermangant omdanner alkener til 1,2-dioler. De to hydroksylgruppene

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO Side 1 UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Løsningsforslag Eksamen i: KJM 1110 Organisk kjemi I Eksamensdag: 9. juni 2017 Tid for eksamen: 14:30-18:30 Oppgavesettet er på 4

Detaljer

KAPITEL 6. ALKENER: STRUKTUR OG REAKTIVITET.

KAPITEL 6. ALKENER: STRUKTUR OG REAKTIVITET. KAPITEL 6. ALKENER: STRUKTUR OG REAKTIVITET. 1. INDUSTRIELL FREMSTILLING OG BRUK AV ALKENER. Eten og propen er de to viktigste organiske kjemikalier som produseres industrielt. Eten, propen og buten syntetiseres

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO Side 1 UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: KJM 1110 Organisk kjemi I Eksamensdag: 10. juni 2011 Tid for eksamen: 9:00-13:00 Oppgavesettet er på 4 sider + 2 sider

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO Side 1 UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen (utsatt prøve) i: KJM 1110 Organisk kjemi I Eksamensdag: 19. august 2010 Tid for eksamen: 14:30-17:30 Oppgavesettet er på

Detaljer

C&SB Kap 11:TKJ4155 Aromatisk substitusjon reaksjoner: elektrofil substitusjon

C&SB Kap 11:TKJ4155 Aromatisk substitusjon reaksjoner: elektrofil substitusjon C&SB Kap 11:TKJ4155 Aromatisk substitusjon reaksjoner: elektrofil substitusjon Del 1 Versjon: 07.10.2014 Bård Helge Hoff C&SB kap 11, del 1 1 Introduksjon Kap 11 del 1 Elektrofil aromatisk substitusjon:

Detaljer

KAPITEL 19. ALDEHYDER OG KETONER: NUKLEOFILE ADDISJONSREAKSJONER.

KAPITEL 19. ALDEHYDER OG KETONER: NUKLEOFILE ADDISJONSREAKSJONER. KAPITEL 19. ALDEYDE G KETNE: NUKLEFILE ADDISJNSEAKSJNE. 1. NAVNSETTING AV ALDEYDE G KETNE Aldehyder navnsettes ved å legge til endelsen al til det korresponderende alkanet. ovedkjeden må inneholde -C gruppen.

Detaljer

KAPITEL 17. ALKOHOLER OG FENOLER.

KAPITEL 17. ALKOHOLER OG FENOLER. KAPITEL 17. ALKLER G FENLER. 1. NAVNSETTING AV ALKLER G FENLER Alkoholer klassifiseres som primære, sekundære eller tertiære avhengig av antall organiske grupper bundet til karbonet som bærer. Regler for

Detaljer

Fakultet for kjemi og. Kontaktperson : Rudolf Schmid, tlf.: Institutt for kjemi, Realfagbygg Stud nr. :

Fakultet for kjemi og. Kontaktperson : Rudolf Schmid, tlf.: Institutt for kjemi, Realfagbygg Stud nr. : NTNU biologi Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Fakultet for kjemi og Institutt for kjemi Kontaktperson : Rudolf Schmid, tlf.: 735 96203 Institutt for kjemi, Realfagbygg Stud nr. : Side 1 (av

Detaljer

Fakultet for. Kontaktperson : Rudolf Schmid Tlf.: (evt ) Institutt for kjemi, Realfagbygg, tel Stud nr.

Fakultet for. Kontaktperson : Rudolf Schmid Tlf.: (evt ) Institutt for kjemi, Realfagbygg, tel Stud nr. NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Fakultet for naturvitenskap og teknologi Institutt for kjemi Side 1 (av 6) Kontaktperson : Rudolf Schmid Tlf.: 735 96203 (evt.91375546) Institutt for

Detaljer

Organisk kjemi. Karbonforbindelsenes kjemi Unntak: Karbonsyre, blåsyre og saltene til disse syrene samt karbonoksidene

Organisk kjemi. Karbonforbindelsenes kjemi Unntak: Karbonsyre, blåsyre og saltene til disse syrene samt karbonoksidene Organisk kjemi Karbonforbindelsenes kjemi Unntak: Karbonsyre, blåsyre og saltene til disse syrene samt karbonoksidene Karbonets egenart Ingen andre grunnstoff har samme evne til å danne så mange stabile

Detaljer

Eksamensoppgave i TKJ4102 Organisk kjemi GK

Eksamensoppgave i TKJ4102 Organisk kjemi GK Institutt for kjemi Eksamensoppgave i TKJ4102 rganisk kjemi GK Faglig kontakt under eksamen: Førsteamanuensis Elisabeth Jacobsen Tlf.: 988 43 559 mobil, 73 59 62 56 kontor Eksamensdato: 4. desember 2013

Detaljer

Løsningsforslag til eksamen i TKJ4135 Organisk Syntese VK Lørdag 9. juni 2012

Løsningsforslag til eksamen i TKJ4135 Organisk Syntese VK Lørdag 9. juni 2012 Løsningsforslag til eksamen i TKJ4135 rganisk Syntese VK Lørdag 9. juni 2012 ppgave 1. (2px 12 = 24p) Svar ja eller nei på påstandene under: ja / nei: a) En vellykket Ring Closing Metathesis (RCM) forutsetter

Detaljer

OPPGAVE 1* A) Hvilken av følgende forbindelser er kirale? Marker alle kirale sentra med en stjerne (*).

OPPGAVE 1* A) Hvilken av følgende forbindelser er kirale? Marker alle kirale sentra med en stjerne (*). NRGES TEKNISK- side av 5 NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FR KJEMI Faglig kontakt under eksamen: Christer L. Øpstad 47 62 33 09 (mobil), 73 59 6 99 Institutt for kjemi, Realfagbygget Faglærer:

Detaljer

Faglig veileder: Hanne Thomassen Gruppe(r): lka. Fagnr: LO 424 K. Dato: 7. juni 2001

Faglig veileder: Hanne Thomassen Gruppe(r): lka. Fagnr: LO 424 K. Dato: 7. juni 2001 \~ -~ Fag: Organisk kjemi Fagnr: LO 424 K Faglig veileder: Hanne Thomassen Gruppe(r): lka. Dato: 7. juni 2001 Eksamensoppgaven Antall sider: 4 Antall består av oppgaver: 5 Tillatte hjelpemidler: Eksamenstid,

Detaljer

Aldolkondensasjon: Syntese av Tetrafenylsyklopentadienon

Aldolkondensasjon: Syntese av Tetrafenylsyklopentadienon Aldolkondensasjon: Syntese av Tetrafenylsyklopentadienon Eksperiment 13 Anders Leirpoll TMT4122 Lab 3. Plass 18B Utført 09.11.2011 I dette forsøket ble det gjennomført en aldolkondensasjon der det ble

Detaljer

Kap 4. Typer av kjemiske reaksjoner og løsningsstøkiometri

Kap 4. Typer av kjemiske reaksjoner og løsningsstøkiometri 1 Kap 4. Typer av kjemiske reaksjoner og løsningsstøkiometri Vandige løsninger; sterke og svake elektrolytter Sammensetning av løsninger Typer av kjemiske reaksjoner Fellingsreaksjoner (krystallisasjon)

Detaljer

KAPITEL 11. REAKSJONER MED HALOALKANER: NUKLEOFILE SUBSTITUSJONER OG ELIMINASJONER.

KAPITEL 11. REAKSJONER MED HALOALKANER: NUKLEOFILE SUBSTITUSJONER OG ELIMINASJONER. KAPITEL 11. REAKSJNER MED ALALKANER: NUKLEFILE SUBSTITUSJNER G ELIMINASJNER. 1. PPDAGELSE AV WALDEN INVERSJN T80 Walden oppdaget at (+) eplesyre og (-) eplesyre kan gå over i hverandre. Denne oppdagelsen

Detaljer

8. Ulike typer korrosjonsvern. Kapittel 10 Elektrokjemi. 1. Repetisjon av noen viktige begreper. 2. Elektrolytiske celler

8. Ulike typer korrosjonsvern. Kapittel 10 Elektrokjemi. 1. Repetisjon av noen viktige begreper. 2. Elektrolytiske celler 1 Kapittel 10 Elektrokjemi 1. Repetisjon av noen viktige begreper 2. Elektrolytiske celler 3. Galvaniske celler (i) Cellepotensial (ii) Reduksjonspotensialet (halvreaksjonspotensial) (iii) Standardhydrogen

Detaljer

Massespektrometri. Generell oppbygging Et massespektrometer er bygget opp av følgende hoveddeler:

Massespektrometri. Generell oppbygging Et massespektrometer er bygget opp av følgende hoveddeler: Massespektrometri I massespektrometri separeres ioner i en masseanalysator (massefilter) på grunnlag av forholdet mellom ionenes masse og ladning. Dette forholdet kalles ionenes massetall. Massetallet

Detaljer

I Emnekode SO 458 K. Dato: 14.12.05. (inkl. I Antall oppgaver: 5 I. Kalkulator som ikke kan kommunisere med andre Fonnelsamljng,

I Emnekode SO 458 K. Dato: 14.12.05. (inkl. I Antall oppgaver: 5 I. Kalkulator som ikke kan kommunisere med andre Fonnelsamljng, I I I I ~ høgskolen i oslo I Emne: INSTRUMENTET J, ANALYSE ra-ruppe( r) I.3KB EksamensoppgaveJL I Antall side! består av: forsiden): 9- Tillatte hjelpemidler: I Emnekode SO 458 K Dato: 14.12.05 (inkl.

Detaljer

Karbon Metan Aminosyrer Isotoper NaCl. Elektronskall Redusert Sur Salter Karbohydrater. Alkoholer Oksygen Blanding Elektronparbindinger

Karbon Metan Aminosyrer Isotoper NaCl. Elektronskall Redusert Sur Salter Karbohydrater. Alkoholer Oksygen Blanding Elektronparbindinger Karbon Metan Aminosyrer Isotoper NaCl Elektronskall Redusert Sur Salter Karbohydrater Indikatorer Katalysatorer Sur nedbør Umetta Alkoholer Oksygen Blanding Elektronparbindinger Hydrogen CO 2, SO x og

Detaljer

NORGES TEKNISK OPPGAVE 1. (R eller S) for de kirale molekylene.

NORGES TEKNISK OPPGAVE 1. (R eller S) for de kirale molekylene. NORGES TEKNISK side 1 av 6 NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITU1T FOR KJEMI lnstitutt for kjemi, Realfagbygget Fagl~rer: Professor Vassilia Partali Kontaktperson i eksamensdag: Dr. Susana Gonzalez tel:

Detaljer

3. Balansering av redoksreaksjoner (halvreaksjons metoden)

3. Balansering av redoksreaksjoner (halvreaksjons metoden) Kapittel 4 Oksidasjon og reduksjons reaksjoner (redoks reaksjoner) 1. Definisjon av oksidasjon og reduksjon 2. Oksidasjonstall og regler 3. Balansering av redoksreaksjoner (halvreaksjons metoden) Kapittel

Detaljer

Innhold. Forord... 11

Innhold. Forord... 11 Innhold Forord... 11 Kapittel 1 Atomet og periodesystemet... 13 1.1 Kjemi og atomet... 13 Atomet består av protoner, nøytroner og elektroner... 14 Grunnstoffer... 14 Atomnummer og massenummer... 15 Isotoper...

Detaljer

Eksamensoppgave i LGU53004 Naturfag Emne 1, Kjemi

Eksamensoppgave i LGU53004 Naturfag Emne 1, Kjemi Institutt for grunnskolelærerutdanning 1-7 Eksamensoppgave i LGU53004 Naturfag 2 5 10 Emne 1, Kjemi Faglig kontakt under eksamen: Kari Feren Tlf.: 73559875 / 48178852 Eksamensdato: 5. desember 2016 Eksamenstid

Detaljer

(12) Oversettelse av europeisk patentskrift

(12) Oversettelse av europeisk patentskrift (12) Oversettelse av europeisk patentskrift (11) NO/EP 2238132 B1 (19) NO NORGE (1) Int Cl. C07D 413/12 (06.01) A01N 43/80 (06.01) Patentstyret (21) Oversettelse publisert 12.12. (80) Dato for Den Europeiske

Detaljer

Den 35. internasjonale Kjemiolympiade i Aten, juli uttaksprøve. Fasit.

Den 35. internasjonale Kjemiolympiade i Aten, juli uttaksprøve. Fasit. Oppgave 1 A) d B) c C) b D) d E) a F) a G) c H) d I) c J) b Den 35. internasjonale Kjemiolympiade i Aten, juli 2003. 1. uttaksprøve. Fasit. Oppgave 2 A) a B) b C) a D) b Oppgave 3 Masseprosenten av hydrogen

Detaljer

Kjemien stemmer KJEMI 2

Kjemien stemmer KJEMI 2 Figur s. 90 Strukturformel Systematisk navn Begrunnelse for navn 3 2 3 3-metylbutansyre stoffet er en karboksylsyre og endelsen blir: -syre -atomet i den funksjonelle gruppen blir -atom nr. 1 og telles

Detaljer

Fasit til finalerunde Kjemiolympiaden 2002 Blindern 19. april 2002

Fasit til finalerunde Kjemiolympiaden 2002 Blindern 19. april 2002 asit til finalerunde Kjemiolympiaden 2002 lindern 19. april 2002 ppgave 1 (10%) a) Elektroner beveger seg fra blystaven mot hydrogenelektroden. lyionene beveger seg via saltbroen til hydrogenelektronden.

Detaljer

Fremstilling av propargylestere og anvendelse i gullkatalyserte reaksjoner

Fremstilling av propargylestere og anvendelse i gullkatalyserte reaksjoner Fremstilling av propargylestere og anvendelse i gullkatalyserte reaksjoner Jørn Eivind Tungen Industriell kjemi og bioteknologi Oppgaven levert: Juni 2011 Hovedveileder: Anne Fiksdahl, IKJ Norges teknisk-naturvitenskapelige

Detaljer

Bokmâl. Eksamen I emne TKJ4100. Organisk kj emi-grunnkurs. lnstitutt for kjemi Side 1 av 5 sider NTNU. Kontaktperson: 1. Amanuensis Odd R.

Bokmâl. Eksamen I emne TKJ4100. Organisk kj emi-grunnkurs. lnstitutt for kjemi Side 1 av 5 sider NTNU. Kontaktperson: 1. Amanuensis Odd R. Tif: 73594101 1. Amanuensis Odd R. Gautun Kontaktperson: NTNU lnstitutt for kjemi Side 1 av 5 sider Sensuren faller 8. januar 2010 Hjelpernidler: Godkjent lommekalkulator er tillatt. Bruk av andre elektroniske

Detaljer

OPPGAVE 1 A) Hvilke av følgende forbindelser er kirale? Marker alle kirale sentra med en stjerne (*).

OPPGAVE 1 A) Hvilke av følgende forbindelser er kirale? Marker alle kirale sentra med en stjerne (*). PPGAVE 1 A) vilke av følgende forbindelser er kirale? Marker alle kirale sentra med en stjerne (*). side 1 av 5 B) Angi strukturen og konfigurasjonen til (1R, 2S)-syklopentadiol og (1R, 2R)- syklopentadiol.

Detaljer

KAPITEL 2. POLARE BINDINGER OG KONSEKVENSEN AV DEM.

KAPITEL 2. POLARE BINDINGER OG KONSEKVENSEN AV DEM. KAPITEL 2. PLARE BIDIGER G KSEKVESE AV DEM. 1. PLARE KVALETE BIDIGER G ELEKTREGATIVITET T12 Elektronegativitet oen kjemiske bindinger er fullstendig ioniske og noen kovalente, men de fleste er polar kovalente.

Detaljer

Kjemiske bindinger. Som holder stoffene sammen

Kjemiske bindinger. Som holder stoffene sammen Kjemiske bindinger Som holder stoffene sammen Bindingstyper Atomer Bindingene tegnes med Lewis strukturer som symboliserer valenselektronene Ionebinding Kovalent binding Polar kovalent binding Elektronegativitet,

Detaljer

Kapittel 4 Ulike kjemiske reaksjoner og støkiometri i løsninger

Kapittel 4 Ulike kjemiske reaksjoner og støkiometri i løsninger Kapittel 4 Ulike kjemiske reaksjoner og støkiometri i løsninger 1. Vann som løsningsmiddel 2. Elektrolytter Sterke elektrolytter Svake elektrolytter Ikke-eletrolytter 3. Sammensetning av løsning Molaritet

Detaljer

Løsningsforslag eksamen kjemi2 V13

Løsningsforslag eksamen kjemi2 V13 Side 1 for Vurdering Løsningsforslag eksamen kjemi2 V13 Eksamen kjemi2 våren 2013 Del 1 Oppgave 1 O har -2, K har +1, til sammen (-2)*3+1=-5, altså har Cl +5, alternativ C Fullstendig forbrenning: kun

Detaljer

F F. Intramolekylære bindinger Kovalent binding. Kjemiske bindinger. Hver H opplever nå å ha to valenselektroner og med det er

F F. Intramolekylære bindinger Kovalent binding. Kjemiske bindinger. Hver H opplever nå å ha to valenselektroner og med det er Kjemiske bindinger Atomer kan bli knyttet sammen til molekyler for å oppnå lavest mulig energi. Dette skjer normalt ved at atomer danner kjemiske bindinger sammen for å få sitt ytterste skall fylt med

Detaljer

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG ØGSKLEN I SØR-TRØNDELAG INSTITUTT FR NÆRINGSMIDDELFAG Kand.nr. Fagnavn: rganisk- og næringsmiddelkjemi Fagnummer: F130N Eksamensdato: 14.05.2002 Kl. 09.00-14.00 Klasse(r): 1N. Vekttall: 3 Faglærer(e):

Detaljer

Eksamen i emnet TKJ4135 Organisk Syntese VK

Eksamen i emnet TKJ4135 Organisk Syntese VK NRGES TEKNISK- NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET Institutt for kjemi Faglig kontakt under eksamen: Institutt for kjemi; prof. Anne Fiksdahl, tlf.: 94094 / 95916454 Eksamen i emnet TKJ4135 rganisk Syntese

Detaljer

EKSAMEN I EMNET TKJ 4180 FYSIKALSK ORGANISK KJEMI

EKSAMEN I EMNET TKJ 4180 FYSIKALSK ORGANISK KJEMI TU orges teknisk-naturvitenskapelige universitet Fakultet for naturvitenskap og teknologi Institutt for kjemi Side 1 (9) Kontaktperson : Rudolf Schmid Institutt for kjemi, Realfagbygg Tlf.: 735 96203 (evt.

Detaljer

EKSAMEN I EMNET TKJ 4180 FYSIKALSK ORGANISK KJEMI

EKSAMEN I EMNET TKJ 4180 FYSIKALSK ORGANISK KJEMI NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Fakultet for naturvitenskap og teknologi Institutt for kjemi Side 1 (7) Kontaktperson : udolf Schmid Institutt for kjemi, ealfagbygg Tlf.: 735 96203

Detaljer

1. UTTAKSPRØVE. til den 44. Internasjonale Kjemiolympiaden 2012. i Washington DC, USA. Oppgaveheftet skal leveres inn sammen med svararket

1. UTTAKSPRØVE. til den 44. Internasjonale Kjemiolympiaden 2012. i Washington DC, USA. Oppgaveheftet skal leveres inn sammen med svararket Kjemi OL 1 UTTAKSPRØVE til den 44 Internasjonale Kjemiolympiaden 2012 i Washington DC, USA Dag: En dag i ukene 40-42 Varighet: 90 minutter Hjelpemidler: Lommeregner og Tabeller og formler i kjemi Maksimal

Detaljer

EKSAMEN I EMNET TKJ 4180 FYSIKALSK ORGANISK KJEMI

EKSAMEN I EMNET TKJ 4180 FYSIKALSK ORGANISK KJEMI NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Fakultet for naturvitenskap og teknologi Institutt for kjemi Side 1 (9) Kontaktperson : Rudolf Schmid Institutt for kjemi, Realfagbygg Tlf.: 735 96203

Detaljer

Undergrupper. Viser bindin gene mellom atomene H-atomene ved hvert C-atom skrives samlet. Den funksjonelle gruppen står for seg (oftest sist)

Undergrupper. Viser bindin gene mellom atomene H-atomene ved hvert C-atom skrives samlet. Den funksjonelle gruppen står for seg (oftest sist) Figur s. 90 Molekylformel 3 8 Antall atomer av hver type blir oppgitt Strukturformel Sammentrengt strukturformel Strekformel Systematisk navn eller Propan-1-ol 3 2 2 3 ( 2 ) 2 Viser bindin gene mellom

Detaljer

Syrer og baser. Et proton er et hydrogenatom som har mistet sitt eneste elektron. Det beskrives som H +, en positiv ladning.

Syrer og baser. Et proton er et hydrogenatom som har mistet sitt eneste elektron. Det beskrives som H +, en positiv ladning. Syrer og baser Det finnes flere definisjoner på hva syrer og baser er. Vi skal bruke definisjonen til Brønsted: En Brønsted syre er en proton donor. En Brønsted base er en proton akseptor. 1s 1+ Et proton

Detaljer

Resultatet blir tilgjengelig på studentweb første virkedag etter sensurfrist, dvs (se

Resultatet blir tilgjengelig på studentweb første virkedag etter sensurfrist, dvs (se Individuell skriftlig eksamen i NATURFAG 1, NA130-E 30 studiepoeng UTSATT EKSAMEN 25.05.10. Sensur faller innen 15.06.10. BOKMÅL Resultatet blir tilgjengelig på studentweb første virkedag etter sensurfrist,

Detaljer

FLERVALGSOPPGAVER SYRER OG BASER

FLERVALGSOPPGAVER SYRER OG BASER FLERVALGSOPPGAVER SYRER OG BASER Hjelpemidler: Periodesystem og kalkulator Hvert spørsmål har et riktig svaralternativ. Når ikke noe annet er oppgitt kan du anta STP (standard trykk og temperatur). Syrer

Detaljer

Angir sannsynligheten for å finne fordelingen av elektroner i rommet

Angir sannsynligheten for å finne fordelingen av elektroner i rommet Atom Orbitaler Angir sannsynligheten for å finne fordelingen av elektroner i rommet Matematisk beregning gir formen og orientering av s, p, d og f orbitaler Kun s og p orbitalene viktige i organisk kjemi

Detaljer

The regulation requires that everyone at NTNU shall have fire drills and fire prevention courses.

The regulation requires that everyone at NTNU shall have fire drills and fire prevention courses. 1 The law The regulation requires that everyone at NTNU shall have fire drills and fire prevention courses. 2. 3 Make your self familiar with: Evacuation routes Manual fire alarms Location of fire extinguishers

Detaljer

9 SYRER OG BASER. Syre: HCl H (aq) + Cl (aq) Her er Cl syreresten til HCl. Arrhenius' definisjon begrenser oss til vannløsninger.

9 SYRER OG BASER. Syre: HCl H (aq) + Cl (aq) Her er Cl syreresten til HCl. Arrhenius' definisjon begrenser oss til vannløsninger. 9 SYRER OG BASER 9.1 DEFINISJONER Historie. Begrepet syrer har eksistert siden tidlig i kjemiens historie. I denne gruppen plasserte man stoffer med bestemte egenskaper. En av disse egenskapene var sur

Detaljer

1. Oppgaver til atomteori.

1. Oppgaver til atomteori. 1. Oppgaver til atomteori. 1. Hva er elektronkonfigurasjonen til hydrogen (H)?. Fyll elektroner inn i energidiagrammet slik at du får elektronkonfigurasjonen til hydrogen. p 3. Hva er elektronkonfigurasjonen

Detaljer

NORSK FINALE for uttakning til 39. internasjonale kjemiolympiaden i Moskva, Russland, juli 2007

NORSK FINALE for uttakning til 39. internasjonale kjemiolympiaden i Moskva, Russland, juli 2007 Kjemi L NRSK FINALE for uttakning til 39. internasjonale kjemiolympiaden i Moskva, Russland, 15.-24. juli 2007 Fredag 23. mars 2007 Kl. 08.30-11.30 jelpemidler: Lommeregner og Tabeller i kjemi Maksimal

Detaljer

Studenter som har bestått midtsemestereksamen, kan sløyfe den første oppgave, som er merket med en stjerne

Studenter som har bestått midtsemestereksamen, kan sløyfe den første oppgave, som er merket med en stjerne NRGES TEKNISK- side av 5 NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FR KJEMI Faglig kontakt under eksamen: Institutt for kjemi, Realfagbygget Professor : Vassilia Partali 73 52 55 38 906 48 70 (mobil) jelpemidler:

Detaljer

Læreplan i kjemi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Læreplan i kjemi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Læreplan i kjemi - programfag i studiespesialiserende Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 3. april 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

FLERVALGSOPPGAVER ATOMER og PERIODESYSTEMET

FLERVALGSOPPGAVER ATOMER og PERIODESYSTEMET FLERVALGSOPPGAVER ATOMER og PERIODESYSTEMET Hjelpemidler: Periodesystem Atomer 1 Hvilket metall er mest reaktivt? A) sølv B) bly C) jern D) cesium Atomer 2 Hvilket grunnstoff høyest 1. ioniseringsenergi?

Detaljer

Fasit oppdatert 10/9-03. Se opp for skrivefeil. Denne fasiten er ny!

Fasit oppdatert 10/9-03. Se opp for skrivefeil. Denne fasiten er ny! Fasit odatert 10/9-03 Se o for skrivefeil. Denne fasiten er ny! aittel 1 1 a, b 4, c 4, d 4, e 3, f 1, g 4, h 7 a 10,63, b 0,84, c,35. 10-3 aittel 1 Atomnummer gir antall rotoner, mens masse tall gir summen

Detaljer

EKSAMEN I EMNET TKJ 4180 FYSIKALSK ORGANISK KJEMI

EKSAMEN I EMNET TKJ 4180 FYSIKALSK ORGANISK KJEMI NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Fakultet for naturvitenskap og teknologi Institutt for kjemi Side 1 (7) Kontaktperson : udolf Schmid Institutt for kjemi, ealfagbygg Tlf.: 735 96203

Detaljer

Auditorieoppgave nr. 1 Svar 45 minutter

Auditorieoppgave nr. 1 Svar 45 minutter Auditorieoppgave nr. 1 Svar 45 minutter 1 Hvilken ladning har et proton? +1 2 Hvor mange protoner inneholder element nr. 11 Natrium? 11 3 En isotop inneholder 17 protoner og 18 nøytroner. Hva er massetallet?

Detaljer

KAPITEL 1. STRUKTUR OG BINDINGER.

KAPITEL 1. STRUKTUR OG BINDINGER. KAPITEL 1. STRUKTUR OG BINDINGER. KAPITTEL 1. STRUKTUR OG BINDINGER. Året 1828 var, i følge lærebøker i organisk kjemi, en milepæl i utvikling av organisk kjemi. I det året fant Friedrich Wöhler (1800-1882)

Detaljer

Hvorfor studere kjemi?

Hvorfor studere kjemi? Hvorfor studere kjemi? Kjemi er vitenskapen om elektronenes gjøren og laden. For å forstå kjemi: Følg elektronene. Samtlige kjemiske reaksjoner kan deles i to hovedkategorier: 1) Redoksreaksjoner, reaksjoner

Detaljer

Nitrering: Syntese av en fotokrom forbindelse

Nitrering: Syntese av en fotokrom forbindelse Nitrering: Syntese av en fotokrom forbindelse Anders Leirpoll I forsøket ble det syntetisert 2-(2,4 -dinitrobenzyl)pyridin fra benzylpyridin. Før og etter omkrystallisering var utbytte på henholdsvis 109

Detaljer

Studenter som har bestått midtsemestereksamen, kan sløyfe den første oppgave, som er merket med en stjerne

Studenter som har bestått midtsemestereksamen, kan sløyfe den første oppgave, som er merket med en stjerne NRGES TEKNISK- side 1 av 5 NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FR KJEMI Faglig kontakt under eksamen: Institutt for kjemi, Realfagbygget Første amanuensis :Vassilia Partali : 73 59 62 09 90 64 87

Detaljer

Definisjoner Brønsted, 1923. En syre er et stoff som kan spalte av protoner En base er et stoff som kan ta opp protoner

Definisjoner Brønsted, 1923. En syre er et stoff som kan spalte av protoner En base er et stoff som kan ta opp protoner Syrer og baser Definisjoner Brønsted, 1923 En syre er et stoff som kan spalte av protoner En base er et stoff som kan ta opp protoner Syrer Genrelt uttrykk HB H + + B - syre H + + korresponderende base

Detaljer

EKSAMEN I EMNET TKJ 4180 FYSIKALSK ORGANISK KJEMI

EKSAMEN I EMNET TKJ 4180 FYSIKALSK ORGANISK KJEMI NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Fakultet for naturvitenskap og teknologi Institutt for kjemi Side 1 (5) Kontaktperson : Rudolf Schmid Institutt for kjemi, Realfagbygg Tlf.: 735 96203

Detaljer

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG INSTITUTT FOR NÆRINGSMIDDELFAG Kand.nr. Fagnavn: Organisk kjemi og næringsmiddelkjemi Fagnummer: FO130N Eksamensdato: 22.05.00 Kl. 09.00-14.00 Klasse(r): 1 N. Vekttall: 3 Faglærere:

Detaljer

Kjemiolympiaden uttak. Fasit.

Kjemiolympiaden uttak. Fasit. Kjemiolympiaden 2001. 1. uttak. asit. ppgave 1. 1) 2) 3) A 4) B 5) 6) B 7) D 8) D 9) 10) D 11) D ppgave 2. a) 340 mol b) 4 + 2 2 2 + 2 2 c) 183,6 mol 2. ppgave 3. a) l B l N b) 1=, 2=A, 3=B, 4=D, 5=, 6=G

Detaljer

(12) Translation of european patent specification

(12) Translation of european patent specification (12) Translation of european patent specification (11) NO/EP 28448 B1 (19) NO NORWAY (1) Int Cl. C07D 213/81 (06.01) Norwegian Industrial Property Office (21) Translation Published 1..26 (80) Date of The

Detaljer

Oppgave 1. Oppgave 2.

Oppgave 1. Oppgave 2. Oppgave 1. a. Tegn strukturformler for følgende forbindelser: (i) 4-aminobenzosyre (ii) -fenylbenzamid (iii) pentannitril (iv) propanal hydrazon. b. Tegn en ewman projeksjon langs bindingen C2 -C3 for

Detaljer

LEGEMIDLER OG ORGANISK KJEMI IDENTIFISERING AV AKTIVT STOFF I PARACETAMOL. Elevoppgave for den videregående skole Bruk av avansert instrumentering.

LEGEMIDLER OG ORGANISK KJEMI IDENTIFISERING AV AKTIVT STOFF I PARACETAMOL. Elevoppgave for den videregående skole Bruk av avansert instrumentering. LEGEMIDLER G RGANISK KJEMI IDENTIFISERING AV AKTIVT STFF I PARAETAML Elevoppgave for den videregående skole Bruk av avansert instrumentering. Kjemisk Institutt, Universitetet i Bergen Bergen Januar 2003

Detaljer

Kjemieksperimenter for mellomtrinnet. Ellen Andersson og Nina Aalberg Skolelaboratoriet, NTNU

Kjemieksperimenter for mellomtrinnet. Ellen Andersson og Nina Aalberg Skolelaboratoriet, NTNU Kjemieksperimenter for mellomtrinnet. Ellen Andersson og Nina Aalberg Skolelaboratoriet, NTNU Læreplan - formål «Å arbeide både praktisk og teoretisk i laboratorier og naturen med ulike problemstillinger

Detaljer

Eksperimentering med CO 2

Eksperimentering med CO 2 Eksperimentering med CO 2 Erik Fooladi, Høgskulen i Volda Øystein Foss, Universitetet i Oslo Hva er CO 2? Kullsyre Karbondioksid En gass eller? Består av to ulike grunnstoff: et atom karbon; C to atomer

Detaljer

Oppgave 1. (isononyl 7-metyloktyl) b. Tegn og navngi alle isomere alkener med molekylformel C5H10.

Oppgave 1. (isononyl 7-metyloktyl) b. Tegn og navngi alle isomere alkener med molekylformel C5H10. ppgave 1. a. Ftalsyre har formel som vist nedenfor. Ftalater har lenge blitt brukt som mykgjørere i plastikk. Tegn strukturen av følgende fire helseskadelige ftalater: di(2-etylheksyl)ftalat, bensyl butyl

Detaljer