Unge med innvandrerbakgrunn i arbeid og utdanning 2011

Transkript

1 Rapporter Reports 36/2013 Bjørn Olsen Unge med innvandrerbakgrunn i arbeid og utdanning 2011

2

3 Rapporter 36/2013 Bjørn Olsen Unge med innvandrerbakgrunn i arbeid og utdanning 2011 Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger

4 Rapporter I denne serien publiseres analyser og kommenterte statistiske resultater fra ulike undersøkelser. Undersøkelser inkluderer både utvalgsundersøkelser, tellinger og registerbaserte undersøkelser. Statistisk sentralbyrå Ved bruk av materiale fra denne publikasjonen skal Statistisk sentralbyrå oppgis som kilde. Publisert september 2013 ISBN (trykt) ISBN (elektronisk) ISSN Emne: Arbeid og lønn oginnvandring og innvandrere Standardtegn i tabeller Symbol Tall kan ikke forekomme. Oppgave mangler.. Oppgave mangler foreløpig Tall kan ikke offentliggjøres : Null - Mindre enn 0,5 av den brukte enheten 0 Mindre enn 0,05 av den brukte enheten 0,0 Foreløpig tall * Brudd i den loddrette serien Brudd i den vannrette serien Trykk: Statistisk sentralbyrå Desimaltegn,

5 Rapporter 36/2013 Unge med innvandrerbakgrunn i arbeid og utdanning 2011 Forord Rapporten er i hovedsak en oppdatering av den tidligere publiserte rapporten, Unge med innvandrerbakgrunn i arbeid og utdanning Unge med innvandrerbakgrunn i arbeid og utdanning sammenlignes med unge uten innvandringsbakgrunn. Her er innvandrere fra EØS/EU-landene utelatt samt de fra Nord-Amerika, Australia og New-Zealand. Det har vært årlig publisering siden temaet ble belyst for første gang i Samfunnsspeilet 4 /2006. Analysene bygger i hovedsak på grunndataene til de registerbaserte sysselsettingsstatistikkene som SSB publiserer. Rapporten er utarbeidet av rådgiver Bjørn Olsen, Seksjon for arbeidsmarkedsstatistikk. Barne- likestillings- og inkluderingsdepartementet har finansiert arbeidet. Statistisk sentralbyrå, 12. juni Hans Henrik Scheel Statistisk sentralbyrå 3

6 Unge med innvandrerbakgrunn i arbeid og utdanning 2011 Rapporter 36/2013 Sammendrag Rapporten belyser hvordan andelen som er i arbeid eller utdanning blant personer i alderen 16 til 34 år varierer med innvandrerbakgrunn. Det er tre grupper som sammenliknes: 1) De som har kommet til Norge som innvandrere fra følgende verdensregioner: Øst- Europa utenom EU, Asia, Afrika, Sør- og Mellom-Amerika og Oseania utenom Australia og New - Zealand. 2) De som er født i Norge av foreldre som er innvandrere fra de samme verdensregionene og 3) Personer uten innvandringsbakgrunn, dvs. majoritetsbefolkningen. Rapporten baserer seg på registerbaserte statistikker per 4. kvartal Tallene bekrefter hovedmønsteret fra tidligere undersøkelser ved at norskfødte med innvandrerforeldre ligger atskillig nærmere ungdom i majoritetsbefolkningen når det gjelder prosentandel i arbeid og utdanning enn det innvandrerne gjør. Avstanden til majoriteten er på 4,7 prosentpoeng blant de norskfødte og nærmere 24 prosentpoeng blant innvandrerne når vi betrakter aldersgruppen år under ett. Disse forskjellene er bare marginalt redusert i forhold til Det er imidlertid noen nyanser når vi ser på aldersgrupper, bl.a. er avstanden til majoriteten blant norskfødte over 25 år med innvandrerforeldre litt større enn for de yngre aldersgruppene. Dette skyldes i hovedsak et lavere sysselsettingsnivå blant kvinnene i denne gruppen. Når det gjelder innvandrergruppen, er avstanden til majoriteten stort sett den samme uansett aldersgruppe. For de som er innvandrere har imidlertid alder ved innvandringstidspunktet mye å si, da de som innvandret før skolepliktig alder har en andel aktive (dvs. i arbeid eller utdanning) omtrent på nivå med de norskfødte med innvandrerforeldre. Kjønnsforskjellene i andel aktive er små blant de norskfødte med innvandrerforeldre og i majoriteten når vi betrakter gruppene under ett. Blant de under 25 år går disse forskjellene i favør av kvinner, mens de går i mer tradisjonell retning, dvs. i favør av menn, blant de over 25 år. Dette gjør seg mest gjeldende i gruppen av norskfødte med innvandrerforeldre, men kjønnsforskjellene der er likevel på langt nær så store som i innvandrergruppen. Innvandrermenn har et betraktelig høyere sysselsettingsnivå enn innvandrerkvinnene i aldersgruppene over 19 år. Det er disse innvandrerkvinnene som utgjør gruppen med størst avstand til majoriteten hva andel aktive angår. Her finner vi en differanse på om lag 30 prosentpoeng i forhold til kvinner i majoriteten, mens differansen mellom innvandrermenn og majoritetsmenn er nesten det halve, dvs. ca. 16 prosentpoeng. Dette henger sammen med et særlig lavt nivå blant de innvandrerkvinnene som er gifte og har barn. De utgjør en relativt stor gruppe blant unge innvandrere, i og med at innvandrerkvinner gifter seg i yngre alder enn majoritetskvinner og norskfødte kvinner med innvandrerforeldre. Det er også en relativt stor andel familieinnvandrere blant disse kvinnene. Det er grunn til å merke seg at forskjeller i utdanningsnivå har større betydning enn innvandringsbakgrunn for om man er i arbeid eller under utdanning blant dem over 19 år. For innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre med utdanning utover obligatorisk nivå ligger andelen i arbeid eller utdanning et godt stykke over det vi finner blant majoriteten med kun obligatorisk utdanning. Dessuten er det for eksempel større forskjell i aktivitetsnivå mellom innvandrere med kun obligatorisk utdanning og innvandrere med videregående/høyere utdanning enn det er mellom majoriteten og innvandrere på samme utdanningsnivå. Det er personer med kun obligatorisk utdanning som har desidert lavest aktivitetsnivå i alle tre befolkningsgrupper. Da gruppene med innvandringsbakgrunn har høyere andeler med kun obligatorisk utdanning enn majoriteten blant dem over 19 år, er dette en viktig bakenforliggende årsak til forskjellene i aktivitetsnivå mellom befolkningsgruppene samlet sett i denne alderen. I særlig grad gjelder dette gruppen innvandrere som her er begrenset til dem med en botid på mer enn tre år i Norge, siden nyankomne innvandrere vanligvis befinner seg utenfor arbeidsstyrken og ordinær utdanning. 4 Statistisk sentralbyrå

7 Rapporter 36/2013 Unge med innvandrerbakgrunn i arbeid og utdanning 2011 Abstract This report describes how the share of young people aged years who are in employment or education varies with immigration background. The following three groups are compared: 1) Those who arrived in Norway as immigrants from Eastern-Europe outside the EU, from Asia, Africa and South- and Central- America, 2) those born in Norway with immigrant parents with background from the mentioned world regions and 3) people of non-immigrant background (i.e. the majority population). The report is based on register statistics for the 4th quarter The 2011 figures confirm the main pattern that emerged in our previous researches in the sense that the Norwegian-born with immigrant parents are much closer to the majority population than the immigrant group when it comes to the share that are in employment or in education. The difference in relation to the majority is 4.7 percentage points among the Norwegian- born with immigrant parents and almost 24 percentage points among immigrants when looking at the age group years of age as a whole. These differences are only marginally reduced compared to There are, however, some nuances within the various age groups, for instance a slightly larger gap to the majority among Norwegian- born with immigrant parents above 24 years of age compared to the younger ones. This is mostly due to a lower level of employment among the female Norwegian-born with immigrant parents. Immigrants have, however, mostly the same difference towards the majority population in all age groups. As the immigrant group is concerned, their age at the time of immigration is, however, important for the share of actives (i.e. in employment or education). If they immigrated as small children (before compulsory school), the share of actives is approximately the same as for Norwegian-born to immigrant parents. The differences between men and women are small among Norwegian-born with immigrant parents and among the majority when regarding the groups as a whole. Among those below 25 years of age the differences are in favour of the women, while we can observe more traditional differences, in favour of men, within the older group years of age. This tendency is most explicit among the Norwegian-born with immigrant parents, but the gender difference within this group is, however, not nearly so large as among the immigrants. Immigrant males have a considerably higher level of employment compared to the females among those above 19 years of age. These immigrant women constitute the group with the largest gap to the majority as the share of actives is concerned. The difference is about 30 percentage points compared to the majority women, while the difference among immigrant men and majority men is ca. 16 percentage points. This is due to a particular low level of participation in labour or employment among married immigrant women with children, who constitute a rather large group among immigrants. It should be noticed that differences in education level among those above 19 years of age are of greater importance than immigrant background as the shares of actives are concerned. We can observe higher shares of actives among Norwegianborn with immigrant parents and immigrants with education above compulsory level compared to the majority with compulsory education only. Moreover there is a larger gap between immigrants with compulsory education only and immigrants with higher education compared to the difference among immigrants and the majority at the same educational level. People with compulsory education only have in particular the lowest rates of actives within all three population groups. Since the groups with immigrant background have larger shares of only compulsory educated than the majority among those above 19 years of age, this is an important cause behind the differences in activity level between the population groups. Acknowledgement: The work is financed by the Ministry of Children, Equality and Social Inclusion. Statistisk sentralbyrå 5

8 Unge med innvandrerbakgrunn i arbeid og utdanning 2011 Rapporter 36/2013 Innhold Forord... 3 Sammendrag... 4 Abstract Innledning Hovedgrupper og definisjoner Problemstilling Fordelingsvariabler Datakilder og definisjoner av sysselsatte og ledige Demografiske særtrekk ved gruppene Over 70 prosent av de norskfødte med innvandrerforeldre er under 25 år Stor asiatisk dominans blant norskfødte med innvandrerforeldre Innvandrerkvinner har noe kortere botid enn menn, og de er flere Østeuropeiske innvandrere har lengre botid i Norge Familie og flukt vanligste innvandringsgrunn Forskjeller i aktivitetsnivået mellom hovedgruppene Svak økning blant dem med innvandrerbakgrunn Innvandrerkvinner har størst avstand til majoriteten Norskfødte under 25 år ligger fortsatt nært opptil majoriteten Atskillig mer likestilling blant norskfødte enn blant innvandrere Størst forskjell mellom befolkningsgruppene blant kvinner Kohortanalyse, status i 2006 og fem år senere Forskjeller mellom norskfødte med innvandrerforeldre og innvandrere mht. landbakgrunn Landbakgrunn har liten betydning for de norskfødte Størst forskjell blant dem med afrikansk og asiatisk bakgrunn Innvandrere fra Asia og Afrika har størst kjønnsforskjell Avstanden mellom befolkningsgruppene størst blant afrikanske kvinner Betydningen av alder ved innvandringstidspunktet De som innvandret som barn er nesten på nivå med de norskfødte Større kjønnsforskjeller blant de senere innvandrede Betydningen av sivilstand og samlivsstatus Små forskjeller mht. den faktiske samlivsstatusen Flere kvinner enn menn fra 25 til 34 år lever i parforhold med barn Gifte kvinner med innvandrerbakgrunn er mindre yrkesaktive Utdanningsnivå og aktivitetsstatuser Flere innvandrere har nå registrert utdanning Mange fortsatt under utdanning Lavest utdannede trekker snittet ned i alle tre befolkningsgrupper Nye innvandrergrupper med registrert utdanning Innvandrergruppen begrenset til dem med mer enn tre års botid Noe større forskjeller blant de eldste Størst kjønnsforskjell blant de lavest utdannede Gruppene utenfor arbeid og utdanning Mange innvandrere i ukjent inaktiv status Over 20 prosent av innvandrerkvinnene i ukjent inaktiv status De med kun obligatorisk utdanning overrepresentert på inaktive statuser Deltakelse på introduksjonsordninger som aktiv status Inaktive statuser og landbakgrunn (verdensregion) Referanse Figurregister Tabellregister Statistisk sentralbyrå

9 Rapporter 36/2013 Unge med innvandrerbakgrunn i arbeid og utdanning Innledning 1.1. Hovedgrupper og definisjoner Populasjonen omfatter de som ved utgangen av statistikkåret 2011 befant seg i alderen fra 16 til og med 34 år, og som alle er registrert bosatt i Norge. Det er tre befolkningsgrupper som inngår i analysen: 1) Norskfødte med to innvandrerforeldre. Det vil si barn av foreldre der begge er innvandrere, men som selv er født i Norge. Gruppens landbakgrunn bestemmes som regel av morens fødeland, eventuelt farens. I vår undersøkelse er det landbakgrunnen fra følgende verdensregioner som er med: Europa utenom EU/EØS, Asia, Afrika, Sør- og Mellom-Amerika og Oseania utenom Australia og New Zealand. 2) Innvandrere. Disse er født i utlandet av to utenlandsfødte foreldre og innvandret til Norge. Fødelandene til disse innvandrerne begrenser seg også til verdensregionene Europa utenom EU/EØS, Asia, Afrika, Sør- og Mellom-Amerika og Oseania utenom Australia og New Zealand. Utenlandsfødte med én utenlandsfødt forelder regnes ikke som innvandrer. 3) Uten innvandringsbakgrunn. Det vil si befolkningen for øvrig mellom 16 og 34 år eller majoriteten som verken er innvandrere eller født av innvandrerforeldre. Innvandrere fra EU/EFTA- land og Nord-Amerika etc. og norskfødte med innvandrerforeldre med denne landbakgrunnen holdes også utenfor her. De som har én utenlandsfødt forelder regnes imidlertid med blant de uten innvandringsbakgrunn. Når det gjelder innvandreres landbakgrunn benytter SSB bl.a. en todelt gruppering som er som følger: Landgruppe 1: EU/EFTA land, Nord-Amerika, Australia og New Zealand Landgruppe 2: Europa utenom EU/EFTA, Asia (inkl. Tyrkia), Afrika, Sør og Mellom-Amerika og Oseania utenom Australia og New Zealand. Som nevnt er det kun innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre fra landgruppe 2 som blir belyst i denne rapporten Problemstilling SSB har de siste årene gjort fem undersøkelser av ungdom med innvandrerbakgrunn og den tilknytningen de har til arbeidsliv og utdanningsinstitusjoner (Olsen 2006, 2008, 2010a, 2010b og 2011). Den foreliggende rapporten er en videreføring av disse undersøkelsene og tar utgangspunkt i tall for 4. kvartal Her vil som tidligere variabelen aktivitetsstatus stå sentralt. Denne favner både sysselsetting og om man er under utdanning samt kombinasjonen av disse to statusene, som er ganske utbredt blant ungdom. Summen av disse statusene gir totalandelen aktive for hver enkelt gruppe. Formålet ved analysen er å belyse forskjeller i andelen i jobb eller under utdanning for de tre gruppene av unge mellom 16 og 34 år. Hvilke variasjoner ser vi i aktivitetsnivået når vi forholder oss til de nevnte tre gruppene delt inn etter ulike egenskaper ved disse, og hvor store er avstandene i forhold til majoritetsbefolkningen i så henseende? Statistisk sentralbyrå 7

10 Unge med innvandrerbakgrunn i arbeid og utdanning 2011 Rapporter 36/2013 Undersøkelsen har først og fremst deltakelsen i arbeidsliv og utdanning som sitt hovedfokus. Da disse to institusjonene utgjør viktige arenaer for integrering i samfunnet, vil variabelen aktivitetsstatus i første rekke kunne belyse det integreringspotensialet som gjør seg gjeldende i de ulike ungdomsgruppene med innvandrerbakgrunn. Det er med andre ord ikke resultater i form av skoleprestasjoner og yrkeskarriérer som er temaet for denne framstillingen og heller ikke integrering i bred forstand Fordelingsvariabler Kjønn er en viktig variabel når vi skal se på ulikheter i andel aktive, framfor alt i enkelte innvandrergrupper der det er store kjønnsforskjeller i menns favør. Vi ser følgelig størst avstand til majoritetsbefolkningen blant innvandrerkvinner. Disse forskjellene henger mye sammen med noe ulikt mønster mht. sivilstand og familiesituasjon og en betydelig lavere sysselsetting blant gifte innvandrerkvinner med barn sammenliknet med majoritetskvinnene. Men også blant norskfødte kvinner med innvandrerforeldre er aktivitetsnivået en del lavere blant de over 24 år, om enn ikke i samme grad. Betydningen av samlivsstatus kommer vi nærmere inn på i kapittel 5. Utdanningsnivå spiller også en viktig rolle mht. aktivitetsnivået blant de over 19 år. Det vil bl.a. framgå at de med kun obligatorisk utdanning har en vesentlig lavere andel aktive enn gruppene med utdanning på videregående nivå eller på universitets/høyskolenivå. Dette gjør seg gjeldende i alle tre befolkningsgrupper uansett innvandrerbakgrunn og er en bakenforliggende årsak til de ulikhetene vi ser mellom befolkningsgruppene, bl.a. fordi de med innvandringsbakgrunn har flere med kun obligatorisk utdanning enn majoriteten. I særlig grad gjelder dette innvandrerne. Alder er naturligvis også en variabel av stor betydning. Aldersspennet år favner vidt forskjellige faser i unge menneskers liv mht. utdanningsløp, arbeidslivstilknytning og familieetablering. I det øvre alderssjiktet er det vel mer på sin plass å snakke om unge voksne, der de fleste har avsluttet sin utdanning og er fullt i gang med sitt yrkesaktive liv. Men dette er også en fase av livet der mange har stiftet familie og fått omsorgsansvar for små barn, noe som kan virke inn på yrkesaktiviteten særlig for kvinner. Av den grunn er variabler tilknyttet samlivsstatus også med i framstillingen. For innvandrergruppens vedkommende er også botiden i Norge av essensiell betydning for de mulighetene man opparbeider seg på arbeidsmarkedet. Landbakgrunn er også en variabel som vi skal se frambringer forskjeller innad i innvandrergruppen. I tillegg retter vi søkelyset mot de gruppene som ikke inngår i statusene vi betegner som aktive, dvs. de som verken er sysselsatte eller under utdanning på referansetidspunktet. Disse gruppene vil bl.a. bli belyst på bakgrunn av de offentlige ytelsene de eventuelt mottar Datakilder og definisjoner av sysselsatte og ledige Opplysningene om innvandringskategori, landbakgrunn, fødeland, botid i Norge, kjønn og alder er hentet fra Statistisk sentralbyrås Befolkningsstatistikksystem. De øvrige datakildene er: Sysselsatte: Den registerbaserte sysselsettingsstatistikken for innvandrere som publiseres årlig på SSBs nettsider ( Datagrunnlaget for denne statistikken er i hovedsak NAVs arbeidstakerregister samt selvangivelsesregisteret som gir data om selvstendig næringsdrivende. Dessuten benyttes lønns-og trekkoppgaveregisteret som gir opplysninger om 8 Statistisk sentralbyrå

11 Rapporter 36/2013 Unge med innvandrerbakgrunn i arbeid og utdanning 2011 mindre lønnstakerforhold som ikke er meldepliktige til Arbeidstakerregisteret. I tillegg har også vernepliktige og sivilarbeidere status som sysselsatte. Sysselsatte defineres på dette grunnlaget som personer som utførte inntektsgivende arbeid av minst én times varighet i referanseuken (i november), samt personer som har et slikt arbeid, men som var midlertidig fraværende pga. sykdom, ferie, lønnet permisjon eller lignende. Under utdanning: Opplysningene om personer med igangværende utdanning er hentet fra SSBs datafiler over befolkningens høyeste utdanning. Dette gjelder også opplysninger om (hittil) høyeste fullførte utdanning. Registrert arbeidsledige og deltakere på arbeidsmarkedstiltak. Bygger på data fra NAVs arbeidssøkerregister, ARENA. Registeret omfatter alle registrerte arbeidssøkere i Norge. Helt ledige er arbeidsføre personer som søker inntektsgivende arbeid ved NAV og ellers er disponible for det arbeidet som søkes. I tillegg må vedkommende ha vært uten inntektsgivende arbeid de siste to ukene. Ordinære tiltaksdeltakere er helt ledige som ved opptellingstidspunktet deltar på ordinære tiltak. De ordinære arbeidsmarkedstiltakene omfatter følgende tiltakstyper: Lønnstilskudd, Arbeidspraksis, Opplæring (AMO-kurs), Midlertidige sysselsettingstiltak, samt Forsøks- og andre tiltak. Øvrige inaktive grupper: Dvs. de som verken er i jobb, utdanning, registrert som ledige eller som deltakere på tiltak. Disse blir klassifisert på grunnlag av SSBs System for persondata (SFP) i den grad de kan gjenfinnes der. SFP baserer seg i hovedsak på diverse NAV- registre over ytelser som bl.a. arbeidsavklaringspenger, sosialhjelp, uførepensjon, enslig forsørgerstønad og kontantstøtte. Samlivsstatus: baserer seg på opplysninger om sivilstand og familiesituasjon hentet fra SSBs befolkningsstatistikk. Statistisk sentralbyrå 9

12 Unge med innvandrerbakgrunn i arbeid og utdanning 2011 Rapporter 36/ Demografiske særtrekk ved gruppene De to befolkningsgruppene med innvandrerbakgrunn vi tar for oss her, vil avvike noe i forhold til majoriteten når det bla. gjelder alderssammensetning og kjønnsfordeling, noe som kan påvirke aktivitetsnivået, og da sysselsettingen især. Når det gjelder de norskfødte med innvandrerforeldre, vil den lave gjennomsnittsalderen i denne befolkningsgruppen gi en overrepresentasjon i den yngste aldersgruppen mellom 16 og 19 år. Befolkningsgruppen vil selvsagt også være påvirket av innvandringsmønsteret på og 80 - tallet da foreldrene bosatte seg i Norge. Dette gir en sterk asiatisk dominans med Pakistan som den mest framtredende nasjonaliteten. Sammensetningen i innvandrergruppen er på den annen side påvirket av innvandringen på et noe senere stadium pga. den unge alderssammensetningen. Dessuten bidrar avgrensningen mht. landbakgrunn til noen skjevheter. Blant annet ser vi at det er noe høyere kvinneandel i den utvalgte innvandrergruppen, og at disse kvinnene har noe kortere botid. Familieinnvandring er særlig utbredt blant dem. I det følgende går vi litt nærmere inn på disse demografiske faktorene Over 70 prosent av de norskfødte med innvandrerforeldre er under 25 år Da denne framstillingen begrenser seg til personer med bakgrunn fra landgruppe 2 (dvs. Europa utenom EU/EFTA, Afrika, Asia og Sør- og Mellom- Amerika), vil ikke hele gruppen av norskfødte med innvandrerforeldre være inkludert. Som det går fram av vedleggstabell A1b, er det i denne sammenheng snakk om en gruppe bestående av personer som er norskfødte med innvandrerforeldre. Landbakgrunnen defineres her ut fra morens landbakgrunn. Norskfødte med bakgrunn fra landgruppe 1 teller personer og representerer følgelig et klart mindretall i denne befolkningsgruppen i alderen 16 til 34 år. Det må også presiseres at nedre aldersgrense er satt til 16 år i denne framstillingen, siden arbeidsmarkedstilknytning er et av de sentrale perspektivene. Barn og unge under denne aldersgrensen, som utgjør ganske mange blant norskfødte med innvandrerforeldre, inngår altså ikke i gruppen som belyses i denne rapporten. Den øvre aldersgrensen på 34 år gir ellers ganske små begrensninger. Kun 660 personer fra landgruppe 2 er 35 år og eldre. Blant dem i landgruppe 1 er det imidlertid flere i denne alderen, dvs Figur 2.1. Befolkningen år etter innvandrerbakgrunn og alder.. 4. kvartal år år år år Norskfødte med innvandererforeldre 1 Innvandrere 1 Befolkningen uten innvandrerbakgrunn 1 Med bakgrunn fra Øst-Europa utenom EU, Asia (inkl. Tyrkia), Afrika, Sør- og Mellom-Amerika og Oseania utenom Australia og New Zealand 10 Statistisk sentralbyrå

13 Rapporter 36/2013 Unge med innvandrerbakgrunn i arbeid og utdanning 2011 De norskfødte med innvandrerforeldre har en aldersprofil som klart avviker fra de andre to befolkningsgruppene som belyses her (figur 2.1). Ca. 40 prosent av dem befinner seg i aldersgruppen år mot 23 prosent i majoriteten og kun 12,6 i innvandrergruppen. En konsekvens av denne aldersskjevheten er at mange flere norskfødte med innvandrerforeldre står utenfor arbeidslivet og vil i hovedsak være i videregående utdanning. Dette vil trekke sysselsettingsnivået ned i denne gruppen når den betraktes under ett. Av den grunn kan norskfødte med innvandrerforeldre ikke sammenliknes med andre befolkningsgrupper i arbeidsmarkedssammenheng uten at det tas hensyn til alder når man kun forholder seg til sysselsetting. Imidlertid inngår også utdanning som aktiv status i denne undersøkelsen, noe som på den annen side vil trekke det totale aktivitetsnivået en del opp i denne befolkningsgruppen som har en uforholdsmessig stor andel åringer. Vi ser videre at 32 prosent av de norskfødte med innvandrerforeldre er i alderen 20 til 24 år. Her er avvikene i forhold til de andre to befolkningsgruppene ikke fullt så store, men til sammen er så mange som 72 prosent av de norskfødte under 25 år og befinner seg følgelig i et alderssjikt der utdanning står sentralt for mange og sysselsetting kun er en supplerende aktivitetsstatus. I de to aldersgruppene over 24 år får norskfødte med innvandrerforeldre dermed en underrepresentasjon, særlig i den eldste gruppen fra 30 til 34 år. Kun 11 prosent er i denne aldersgruppen, mens innvandrere har tre ganger så høy andel og majoriteten noe over det dobbelte. Ellers får vi en nokså jevn fordeling på aldersgruppene i majoritetsbefolkningen, dvs. på mellom 23 og 28 prosent. Innvandrere har derimot en klar hovedtyngde i aldersgruppene over 24 år. Til sammen befinner over 67 prosent seg i alderen 25 til 34 år, dvs. den mest yrkesaktive gruppen i vårt alderssegment. En konsekvens av en slik skjevhet er at denne befolkningsgruppen vil være mer påvirket av konjunkturer på arbeidsmarkedet enn de andre to når den betraktes under ett, og da særlig i forhold til de norskfødte med innvandrerforeldre Stor asiatisk dominans blant norskfødte med innvandrerforeldre Et annet særtrekk ved gruppen norskfødte med innvandrerforeldre er den store dominansen av de med asiatisk bakgrunn. Av figur 2.2 går det fram at hele 75 prosent har familiebakgrunn fra Asia. Også i innvandrerbefolkningen (i vårt alderssegment) er den asiatiske gruppen størst, men ikke fullt så dominerende med en andel på noe over 55 prosent. Den afrikanske gruppen er den nest største blant de norskfødte med innvandrerforldre men utgjør likevel ikke mer enn 12,7 prosent. De øvrige to, fra Øst-Europa (utenom EU) og Latin Amerika, blir nesten marginale i denne befolkningsgruppen med henholdsvis ca. 7,6 og 4,6 prosent. (Se også vedleggstabell A19 for absolutte tall og mer detaljerte fordelinger på alder og verdensregion). Vi ser ellers at gruppen fra Øst-Europa (utenom EU) er mer enn dobbel så stor blant innvandrerne, dvs. 17,3 prosent, og at den afrikanske gruppen også er ganske stor i forhold, med 21,7 prosent. Den latinamerikanske gruppen på 5,6 prosent er derimot like marginal blant innvandrere som de norskfødte. Det må imidlertid igjen understrekes at det ikke er hele innvandrerpopulasjonen fra disse verdensdelene som presenteres her, men de mellom 16 og 34 år. Landgrupper med en høy gjennomsnittsalder vil følgelig bli noe underrepresentert innenfor vår populasjon. (Se også vedleggstabell A20 for absolutte tall og mer detaljerte fordelinger på alder og verdensregion) Når det gjelder den sterke asiatiske dominansen blant norskfødte med innvandrerforeldre, skyldes dette at det er fra denne verdensregionen vi finner de mest etablerte innvandrergruppene. I særlig grad gjelder dette dem med pakistansk bakgrunn som blant de norskfødte utgjør over 30 prosent (tabell 2.1). De øvrige nasjonalitetene er betraktelig mindre, men vi ser at de med foreldre fra Vietnam utgjør 12,7 Statistisk sentralbyrå 11

14 Unge med innvandrerbakgrunn i arbeid og utdanning 2011 Rapporter 36/2013 prosent og dem med bakgrunn fra Tyrkia litt over 9 prosent. Til sammen har over halvparten (52 prosent) i denne befolkningsgruppen foreldrebakgrunn fra de tre nevnte landene. Figur 2.2. Innvandrere og norskfødte år med innvandrerforeldre etter verdensregion.. 4. kvartal Øst-Europa (utenom EU) Asia Afrika Sør- og Mellom Amerika Innvandrere Norskfødte med Innvandrerforeldre 1 1 Basert på morens landbakgrunn Tabell 2.1. Norskfødte år med innvandrerforeldre etter landbakgrunn 1. Absolutte tall og i prosent. 4. kvartal 2011 Pakistan ,4 Vietnam ,7 Tyrkia ,2 India ,9 Sri Lanka ,3 Marokko ,2 Chile ,8 Iran ,9 Somalia ,4 Kosovo ,4 Filippinene ,3 Bosnia-Hercegovina ,1 Andre ,5 1 Basert på morens landbakgrunn Innvandrerkvinner har noe kortere botid enn menn, og de er flere Som en følge av innvandringsmønsteret de siste årene og den avgrensningen som blir gjort i forhold til alder og landbakgrunn, får innvandrergruppen en noe høyere kvinneandel, dvs. 54,5 prosent mot nærmere 49 prosent i de andre to befolkningsgruppene (tabell 2.2). Ser vi på de enkelte aldersgruppene, er kvinneandelen blant innvandrere høyest i de to eldre aldersgruppene dvs. fra 25 år og oppover der kvinner utgjør over 56 og 57 prosent. Et annet særtrekk ved innvandrergruppen er at kvinner har noe kortere botid i Norge enn menn. I gjennomsnitt hadde innvandrermenn i vår populasjon ett år lengre botid enn kvinnene, henholdsvis 8 mot 7 år. Tar vi for oss de av innvandrerne som har en botid i Norge på under 7 år (figur 2.3), ser vi at kvinnene utgjør en høyere andel enn menn, 55,5 mot 49,4 prosent. Det går videre fram av figuren at innvandrerkvinner mellom 20 og 29 år avviker spesielt mye fra menn. Her er forskjellene på 12 og 13 prosentpoeng. Denne overrepresentasjonen av dem med kortere botid blant innvandrerkvinner i disse aldersgruppene vil bidra til å trekke 12 Statistisk sentralbyrå

15 Rapporter 36/2013 Unge med innvandrerbakgrunn i arbeid og utdanning 2011 aktivitetsnivået ned og utvide kjønnsulikheten mht. sysselsetting. Når vi samtidig tar i betraktning at det er en viss overvekt av kvinner i innvandrergruppen, og særlig blant dem mellom 25 og 29 år, vil også sysselsettingsnivået for innvandrere i alt til en viss grad bli påvirket av disse demografiske faktorene. Tabell 2.2. Personer år etter innvandringsbakgrunn, kjønn og alder.. 4. kvartal 2011 I alt år år år år Uten innvandringsbakgrunn Menn... 51,3 51,4 51,4 51,4 51,1 Kvinner... 48,7 48,6 48,6 48,6 48,9 Norskfødte med innvandrerforeldre 1 Menn... 51,5 51,7 50,6 52,5 51,8 Kvinner... 48,5 48,3 49,4 47,5 48,2 Innvandrere 1 Menn... 45,5 56,4 46,0 43,6 42,9 Kvinner... 54,5 43,6 54,0 56,4 57,1 1 Med landbakgrunn fra Øst-Europa utenom EU, Asia (inkl. Tyrkia), Afrika, Sør- og Mellom-Amerika og Oseania utenom Australia og New Zealand. Figur 2.3. Innvandrere 1 med botid på under 7 år etter kjønn og alder.. 4. kvartal Menn Kvinner I alt år år år år 1 Med landbakgrunn fra Øst-Europa utenom EU, Asia (inkl. Tyrkia), Afrika, Sør- og Mellom-Amerika og Oseania utenom Australia og New Zealand Østeuropeiske innvandrere har lengre botid i Norge Figur 2.4 viser prosentandelene innvandrere som har en botid på under 7 år i hver av de fire gruppene for verdensregioner. Vi ser her at den østeuropeiske gruppen klart skiller seg ut med en andel på ca. 40 prosent i dette botidsintervallet i motsetning til de øvrige tre som alle ligger et godt stykke over 50 prosent. Høyest andel har den afrikanske gruppen med 59,5 prosent med botid i Norge på under 7 år, men også den latinamerikanske gruppen er ganske lik med en tilsvarende andel på 57,6 prosent. Med andre ord er disse to gruppene atskillig mindre etablerte enn den østeuropeiske når vi holder oss til aldersgruppen år. Når vi ser på hvordan menn og kvinner innenfor hver av gruppene fordeler seg på botid på under 7 år (figur 2.5), går det fram at det er størst kjønnsforskjell i den østeuropeiske gruppen der menn har en andel på 33,5 prosent med botid på under 7 år mot 43 blant kvinner. Men de østeuropeiske kvinnene er likevel atskillig mer etablerte enn de øvrige innvandrerkvinnene som alle har rundt 60 prosent med en botid på under 7 år. Det kan ellers påpekes at asiatiske menn har en andel med botid på under 7 år på litt over 49 prosent mot 57,5 blant kvinnene. Også i den latinamerikanske gruppen er det viss forskjell i botid på henholdsvis 53,5 og 60,5. Statistisk sentralbyrå 13

16 Unge med innvandrerbakgrunn i arbeid og utdanning 2011 Rapporter 36/2013 Det er bare i den afrikanske gruppen at fordelingen er helt lik. Både menn og kvinner har her 59,5 prosent som altså er den høyeste andelen med botid på under 7 år. (Vedleggstabell A21 gir for øvrig mer detaljerte og fullstendige tall fordelt på botid, verdensregion og kjønn). Figur 2.4. Innvandrere år med botid på under 7 år etter landbakgrunn.. 4. kvartal I alt Øst-Europa(- EU) Asia Afrika Sør og Mellom- Amerika Figur 2.5. Innvandrere med botid på under 7 år etter landbakgrunn og kjønn.. 4. kvartal Menn Kvinner I alt Øst-Europa(- EU) Asia Afrika Sør og M-Amerika 2.5. Familie og flukt vanligste innvandringsgrunn Vi har opplysninger om innvandringsgrunn for alle innvandrere bosatt etter I vår innvandrerpopulasjon fra 16 til 34 år har 91,5 prosent opplysninger om dette. Vi ser at familieinnvandring og flukt er de mest utbredte grunnene til innvandring med andeler på henholdsvis 46 og 35 prosent (figur 2.6). De som har innvandret for å ta utdanning ligger på 12 prosent, mens arbeidsinnvandrere ikke utgjør flere enn litt over 6 prosent. Dette fordelingsmønsteret må ses på bakgrunn av sammensetningen i vår innvandrerpopulasjon hva alder og landbakgrunn angår. Det er svært få i vårt unge alderssegment med denne bakgrunnen som er arbeidsinn- 14 Statistisk sentralbyrå

17 Rapporter 36/2013 Unge med innvandrerbakgrunn i arbeid og utdanning 2011 vandrere, og som tidligere poengtert, er innvandrere fra EU - landene ikke inkludert i den østeuropeiske gruppen. Av den grunn vil arbeidsinnvandring ikke trekke sysselsettingsnivået opp blant dem. Figur 2.6. Innvandrere år etter innvandringsgrunn.. 4. kvartal Arbeid Familie Flukt Utdanning 1 Med landbakgrunn fra Øst-Europa utenom EU, Asia (inkl. Tyrkia), Afrika, Sør- og Mellom-Amerika og Oseania utenom Australia og New Zealand Det er imidlertid betydelige forskjeller i menns og kvinners innvandringsgrunn i vår populasjon. Blant kvinner er familieinnvandring desidert mest utbredt med en andel på 54 prosent, mot 36 prosent blant mennene (figur 2.7). Det er flukt som er vanligst blant innvandrermenn. Denne kategorien utgjorde her 46 prosent mot 26 prosent blant kvinnene. Den relativt store utbredelsen av familieinnvandring blant kvinnene kan være en faktor som især trekker sysselsettingsnivået ned blant dem med kortere botid, siden ekteskapsinngåelse og familieetablering er vanlig i denne gruppen, ikke minst i vårt alderssegment. En del innvandrerkvinner har dermed inngått ekteskap og stiftet familie i forbindelse med innvandringen til Norge. Av den grunn vil familierelaterte oppgaver sannsynligvis være de mest dominerende de første årene i et nytt land. Figur 2.7. Innvandrere år etter innvandringsgrunn og kjønn.. 4. kvartal Menn Kvinner Arbeid Familie Flukt Utdanning 1 Med landbakgrunn fra Øst-Europa utenom EU, Asia (inkl. Tyrkia), Afrika, Sør- og Mellom-Amerika og Oseania utenom Australia og New Zealand. Statistisk sentralbyrå 15

18 Unge med innvandrerbakgrunn i arbeid og utdanning 2011 Rapporter 36/ Forskjeller i aktivitetsnivået mellom hovedgruppene Vi skal i dette kapitlet se nærmere på forskjellene i aktivitetsnivået mellom de tre befolkningsgruppene som er gjenstand for vår undersøkelse. Vi vil gi en beskrivelse av forskjellene ut fra alder og kjønn. Innledningsvis vil vi belyse endringene i andel aktive i de ulike gruppene fra 2010 til Svak økning blant dem med innvandrerbakgrunn Tallene for 2011 viser kun en marginal økning i gruppen uten innvandrerbakgrunn (0,1 prosentpoeng). I de to gruppene med innvandrerbakgrunn ser vi derimot litt større utslag, dvs. en økning på 1 prosentpoeng i hver av dem (tabell 3.1). Forskjellene mellom menn og kvinner mht. disse endringstallene er ikke store, men blant innvandrerkvinner ser vi at økningen er 0,4 prosentpoeng sterkere enn hos mennene. I majoriteten var andelen aktive uendret blant kvinner, mens den gikk opp 0,3 prosentpoeng blant menn. Tabell 3.1. Andel aktive (sysselsatte eller under utdanning) i alt etter kjønn og innvandringsbakgrunn.. 4. kvartal Endring i prosentpoeng 4. kvartal Endring i prosentpoeng 4. kv Uten innvandringsbakgrunn Norskfødte med innvandrerforeldre 1 Innvandrere 1 Uten innvandringsbakgrunn Norskfødte med innvandrerforeldre 1 Innvandrere 1 I alt... 89,2 84,5 65,4 0,1 1,0 1,0 Menn... 89,3 84,2 71,8 0,3 0,9 0,8 Kvinner... 89,1 84,8 60,1 0,0 1,0 1,2 1 Med landbakgrunn fra Øst-Europa utenom EU, Asia (inkl. Tyrkia), Afrika, Sør- og Mellom-Amerika og Oseania utenom Australia. For de enkelte aldersgruppene er det imidlertid litt mer variasjon i endringstallene (Vedleggstabell A3). Gruppene som hadde sterkest økning var innvandrere mellom 16 og 19 år, samt norskfødte med innvandrerforeldre mellom 30 og 34 år, som begge hadde en økning i andel aktive på litt over 3 prosentpoeng. Det må også nevnes at norskfødte med innvandrerforeldre mellom 25 og 29 år hadde en økning på 2,3 prosentpoeng. Av de kjønnsfordelte tallene går det fram at innvandrergutter mellom 16 og 19 år hadde den største økningen i andel aktive av alle med 5,2 prosentpoeng. Dernest kom norskfødte menn mellom 30 og 34 år med innvandrerforeldre med 4,3 prosentpoeng Innvandrerkvinner har størst avstand til majoriteten De moderate økningene i gruppene med innvandrerbakgrunn i perioden fra 2010 til 2011 gir visse reduksjoner i nivåforskjellene i forhold til majoriteten, men ikke i en slik grad at vi kan snakke om noen innsnevring av betydning (tabell 3.2 og figur 3.1). Avstandene må kunne sies å bestå, og innvandrere har fortsatt en betydelig nivåforskjell i andel aktive i forhold til majoriteten sammenliknet med norskfødte med innvandrerforeldre. Mens sistnevnte gruppe kun har en differanse på om lag 4,7 prosentpoeng i forhold til majoriteten i 2011, er denne avstanden blant innvandrere fem ganger så stor, dvs. 23,8 prosentpoeng. Tabell 3.2. Differanser i andel aktive i forhold til befolkningen uten innvandringsbakgrunn. poeng. 4. kvartal 2010 og 2011 Norskfødte m. innvandrerforeldre 1 Innvandrere I alt... -5,6-4,7-24,7-23,8 Menn... -5,7-5,1-18,0-17,5 Kvinner... -5,3-4,3-30,2-29,0 1 Med landbakgrunn fra Øst-Europa utenom EU, Asia (inkl. Tyrkia), Afrika, Sør- og Mellom-Amerika og Oseania utenom Australia og New Zealand. 16 Statistisk sentralbyrå

19 Rapporter 36/2013 Unge med innvandrerbakgrunn i arbeid og utdanning 2011 Det går videre fram av tabell 3.2 og figur 3.1 at innvandrerkvinnene har størst differanse i forhold til majoriteten med nesten 29 prosentpoeng, mot 17,5 prosentpoeng blant innvandrermenn. Denne skjevheten indikerer også en stor kjønnsforskjell i innvandrergruppen mht. andel aktive, nærmere bestemt 71,8 prosent (menn) mot 60 prosent (kvinner). Blant de norskfødte med innvandrerforeldre er det omtrent full likestilling og følgelig mye den samme avstanden til majoriteten blant menn som for kvinner. Retter vi blikket mot de enkelte aldersgruppene, vil det derimot framkomme litt mer variasjon i dette bildet. Dette er temaet for de neste to avsnittene. Figur Andel aktive (sysselsatte eller under utdanning) år etter innvandrings bakgrunn og kjønn. I prosent av personer i alt i hver gruppe. 4. kvartal 2011 Uten innvandringsbakgrunn Norskfødte med innvandrerforeldre1 1 Innvandrere I alt Menn Kvinner 1 Med bakgrunn fra Øst-Europa utenom EU, Asia (inkl. Tyrkia), Afrika, Sør- og Mellom-Amerika og Oseania utenom Australia og New Zealand Norskfødte under 25 år ligger fortsatt nært opptil majoriteten Når man skal sammenlikne nivået mellom innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre, er det som nevnt viktig å ta hensyn til den skjeve aldersfordelingen i sistnevnte befolkningsgruppe, der nærmere 40 prosent befinner seg i alderen 16 til 19 år. Dessuten favner alderssegmentet i vår populasjon svært ulike faser i unge menneskers liv, fra tenåringer i videregående skole til godt etablerte yrkesaktive i begynnelsen av 30- årene med egen familie. Av den grunn vil en sammenlikning på tvers av våre tre befolkningsgrupper være mest formålstjenlig med utgangspunkt i de enkelte aldersgruppene, dvs. at man sammenlikner personer som befinner seg i samme fase av livet. I det følgende går vi nærmere inn på nivåforskjellene i andel aktive slik de trer fram i hver enkelt aldersgruppe (figur 3.2 og vedleggstabell A3). Et av hovedtrekkene ved det mønsteret vi har sett over tid, er nærheten mellom gruppen av norskfødte og majoritetsbefolkningen blant dem under 25 år. Dette har endret seg minimalt. Blant de yngste mellom 16 og 19 år er det kun 4 prosentpoeng som skiller mellom disse to gruppene, og det er naturligvis videregående utdanning som er den dominerende statusen uansett bakgrunn. Innvandrere i denne yngste aldersgruppen ligger et godt stykke under de to andre befolkningsgruppene med en differanse på nesten 22 prosentpoeng i forhold til majoritetsungdommen. I aldersgruppen 20 til 24 år begynner flere å ta steget ut i arbeidslivet, men mange er også beskjeftiget med høyere utdanning, ofte i kombinasjon med arbeid. Differansen i andel aktive mellom majoriteten og norskfødte er her på 5 prosentpoeng. For innvandrere er differansen i forhold til majoriteten på 23 prosentpoeng. Statistisk sentralbyrå 17

20 Unge med innvandrerbakgrunn i arbeid og utdanning 2011 Rapporter 36/2013 Figur 3.2. Andel aktive (sysselsatte eller under utdanning) etter alder og innvandringsbakgrunn. I prosent av personer i alt i hver gruppe. 4. kvartal Uten innvandringsbakgrunn Norskfødte med innvandrerforeldre1 1 Innvandrere år år år år 1 Med bakgrunn fra Øst-Europa utenom EU, Asia (inkl. Tyrkia), Afrika, Sør- og Mellom-Amerika og Oseania utenom Australia og New Zealand. Aldersgruppen 25 til 29 år preges av at flertallet har etablert seg i arbeidslivet. Sysselsetting er her den dominerende aktiviteten i alle grupper, selv om noen fortsatt er under utdanning, men da som regel i kombinasjon med jobb. I forhold til den yngre aldersgruppen er det her litt større avstand mellom norskfødte med innvandrerforeldre og dem uten innvandringsbakgrunn i andel aktive, på 7,5 prosentpoeng. For innvandrergruppens del får vi en differanse på 24,7 prosentpoeng i forhold til majoriteten. Norskfødte mellom 30 og 34 år med innvandrerforeldre er den minste gruppen, men denne aldersgruppen har vokst noe de siste årene og bestod i 2011 av personer. Andelen aktive blant disse ligger enda litt lavere enn i aldersgruppen under. Dermed er avstanden til majoritetsbefolkningen også litt større her, dvs. på 11 prosentpoeng. Når det gjelder innvandrere, er det snakk om en differanse på 22 prosentpoeng i forhold til majoritetsbefolkningen. Tendensen som gjør seg gjeldende blant de norskfødte med innvandrerforeldre er mye den samme som før. Det vil si at differansen i forhold til majoriteten øker noe ved 25- års alderen, men det er særlig blant dem mellom 30 og 34 år at vi ser en mer tydelig utvidelse av denne avstanden. Som påpekt i tidligere rapporter, henger dette mønsteret først og fremst sammen med et lavere aktivitetsnivå blant kvinnene. Dette går vi nærmere inn på i neste kapittel, der vi ser på andelene aktive for menn og kvinner i de ulike aldersgruppene. Når det gjelder innvandrergruppen, er forskjellene i aktivitetsnivået mellom aldersgruppene over 20 år mindre og avstanden til majoriteten dermed mye den samme uansett aldersgruppe Atskillig mer likestilling blant norskfødte enn blant innvandrere Figur 3.3 (og vedleggstabell A3) viser fordelingene i andel aktive for menn og kvinner i de tre befolkningsgruppene. I det følgende beskriver vi det mønsteret som særpreger hver enkelt aldersgruppe med hensyn på kjønnsforskjeller. 18 Statistisk sentralbyrå

21 Rapporter 36/2013 Unge med innvandrerbakgrunn i arbeid og utdanning 2011 Figur 3.3. Andel aktive (sysselsatte eller under utdanning) etter alder, innvandringsbakgrunn 1 og kjønn. I prosent av personer i alt i hver gruppe. 4. kvartal år år år år Uten innv. Bakgrunn Norskfødte m. innv. foreldre Innvandrere Uten innv. bakgrunn Norskfødte m. innv. foreldre Innvandrere Uten innv. bakgrunn Norskfødte m. innv. foreldre Innvandrere Uten innv. Bakgrunn Norskfødte m. innv. foreldre Innvandrere Menn Kvinner Med bakgrunn fra Øst-Europa utenom EU, Asia (inkl. Tyrkia), Afrika, Sør- og Mellom-Amerika og Oseania utenom Australia og New Zealand år år år år Blant de yngste mellom 16 og 19 år er kjønnsforskjellene ganske atypiske i den forstand at de går i kvinners favør i alle tre befolkningsgrupper. Størst er forskjellen i innvandrergruppen der jentene ligger 5 prosentpoeng over guttene mht. andel aktive. Forskjellene i de øvrige to gruppene er ellers nokså små. I neste aldersgruppe fra 20 til 24 år, ser vi også det samme mønsteret i majoriteten og blant de norskfødte med innvandrerforeldre. Her er kjønnsforskjellen størst i sistnevnte gruppe, 3,8 prosentpoeng i kvinners favør. I innvandrergruppen er derimot kjønnsforskjellene snudd i mer tradisjonell retning, i det menn ligger 10,7 prosentpoeng over kvinnene i andel aktive. I aldersgruppen 25 og 29 år ser vi at tradisjonelle kjønnsforskjeller avtegner seg i alle tre befolkningsgrupper, men det er betydelige variasjoner i disse ulikhetene, fra 1,2 prosentpoeng i majoriteten via 3 prosentpoeng blant norskfødte med innvandrerforeldre til hele 16 prosentpoeng i innvandrergruppen. I den eldste aldersgruppen fra 30 til 34 år ser vi en kjønnsdifferanse på over 8,5 prosentpoeng i menns favør blant norskfødte med innvandrerforeldre. I majoriteten er kjønnsulikheten også i denne aldersgruppen nokså moderat, på 2 prosentpoeng, mens den blant innvandrere ligger på 13,5 prosentpoeng, m.a.o. noe lavere enn i aldersgruppen under Størst forskjell mellom befolkningsgruppene blant kvinner Figur 3.4 viser differansene i andel aktive i prosentpoeng mellom norskfødte menn og kvinner med innvandrerforeldre og innvandrermenn og innvandrerkvinner på den ene siden og de respektive kjønn uten innvandringsbakgrunn på den andre. Vi ser at de er relativt moderate blant de yngste norskfødte med innvandrerforeldre mellom 16 og 19 år, dvs. 4,5 prosentpoeng blant menn og 3,6 blant kvinner. I aldersgruppen år er den noe større blant menn, 6,3 prosentpoeng og omtrent uendret blant kvinner. Dette bildet endrer seg imidlertid blant de fra 25 til 29 år, der menn har en differanse på 6,8 prosentpoeng mot 8,5 blant kvinner. Avstanden er dermed noe større her blant kvinner. I den eldste aldersgruppen er forskjellene enda større, 7,8 prosentpoeng blant menn og over 14 blant kvinner. Statistisk sentralbyrå 19

22 Unge med innvandrerbakgrunn i arbeid og utdanning 2011 Rapporter 36/2013 Vi ser med andre ord at norskfødte kvinner med innvandrerforeldre avviker mer fra majoriteten jo høyere opp i aldersgruppene vi kommer. For menn endrer disse avstandene seg lite. Det er likevel innvandrerkvinnene som avviker mest fra majoritetskvinnene slik vi har sett før. Blant de yngste er det riktignok innvandrergutter som har størst avstand til majoriteten, dvs. 23,3 prosentpoeng mot 19,4 blant jentene. Fra og med 20-års alderen endrer imidlertid dette bildet seg. I disse aldersgruppene ligger innvandrerkvinner fra 27 til 31 prosentpoeng under majoritetskvinnenes aktivitetsnivå, mens avstanden mellom innvandrermennene og majoritetsmennene ligger noe over 16 og 17 prosentpoeng. Figur 3.4 bekrefter at hovedtendensene fra tidligere undersøkelser ikke er særlig endret i Da vi ser økende kjønnsulikhet og større avstand til majoritetskvinnene i de aldersgruppene der inngåelse av ekteskap/samboerskap og barnefødsler gjør seg gjeldende, tyder dette på at mange kvinner med innvandringsbakgrunn gjør andre prioriteringer i denne fasen av livet enn kvinner i majoriteten. Dette kommer vi nærmere inn på i kapittel 6. Figur 3.4. Differanser i forhold til majoriteten etter alder, innvandringsbakgrunn 1 og kjønn. poeng. 4. kvartal år år Norskfødte m. innv. foreldre Innvandrere Norskfødte m. innv. foreldre Innvandrere Menn Kvinner år Norskfødte m. innv. foreldre Innvandrere år Norskfødte m. innv. foreldre Innvandrere Med bakgrunn fra Øst-Europa utenom EU, Asia (inkl. Tyrkia), Afrika, Sør- og Mellom-Amerika og Oseania utenom Australia og New Zealand Kohortanalyse, status i 2006 og fem år senere Da ulikhetene i aktivitetsnivået mellom aldersgruppene ser ut til å danne et mønster over tid, er det mye som tyder på at aktivitetsstatus endres med alderen. I tabell 3.3 har vi tatt utgangspunkt i den gruppen som var mellom 20 og 24 år ved utgangen av 2006 og sett på status i samme gruppe i 2011, altså fem år senere da de var i alderen 25 til 29 år. Blant dem mellom 20 og 24 år i 2006 er mønsteret i tråd med hovedtendensen vi har sett i våre undersøkelser til nå. Blant norskfødte med innvandrerforeldre har kvinnene en andel aktive som ligger 1 prosentpoeng over mennene, dvs. 82,4 mot mennenes 81,4 prosent, og i majoriteten er fordelingen henholdsvis 89,0 og 89,2, dvs. en svak overvekt blant kvinner også der. I innvandrergruppen ser vi derimot som forventet en betydelig differanse i menns favør på 15,5 prosentpoeng, 74,5 mot ca. 59 prosent blant kvinnene. Utdanning, som eventuelt tas i kombinasjon med sysselsetting, vil være en viktig aktivitetsstatus blant mange i det aktuelle alderssegmentet i alle tre befolkningsgrupper. 20 Statistisk sentralbyrå

23 Rapporter 36/2013 Unge med innvandrerbakgrunn i arbeid og utdanning 2011 Fem år senere, dvs. i 2011, er det visse endringer å spore i disse gruppene. I dette alderskullet vil sysselsetting være den dominerende aktivitetsstatusen. Blant de norskfødte med innvandrerforeldre har menn en økning på 0,5 prosentpoeng, mens det er en nedgang blant kvinner på 3,2 prosentpoeng. Dermed framkommer en mer tradisjonell, om enn ikke så stor, kjønnsdifferanse i denne befolkningsgruppen, på 2,7 prosentpoeng i menns favør. Samtidig ser vi at avstanden mellom norskfødte kvinner med innvanderforeldre og majoritetskvinnene har økt noe, fra 6,8 i 2006 til ca. 8 prosentpoeng i I majoriteten gikk andelen aktive menn ned med 0,7 prosentpoeng, mens kvinner hadde en større nedgang på 2,1 prosentpoeng, og vi får en svak differanse på 1,2 prosentpoeng i menns favør. Innvandrerne har imidlertid en utvikling som avviker mye fra de øvrige to gruppene, i hvert fall hva kvinnene angår. Her ser vi en markant økning blant kvinner på litt over 11 prosentpoeng mot bare 0,9 blant menn. Dette reduserer den relativt store kjønnsforskjellen i denne befolkningsgruppen, fra 15,5 til 5,3 prosentpoeng, samtidig som avstanden til de norskfødte kvinnene med innvandrerforeldre reduseres mye, fra ca. 30 til 17 prosentpoeng. Denne utviklingen blant innvandrerne er selvsagt et utslag av botidens betydning. I løpet av de fem årene som er gått, har flere fått styrket sine norskkunnskaper, fullført utdanningen og fått et sterkere fotfeste på arbeidsmarkedet. Det ser ut til at dette har hatt størst betydning for kvinnene i det kullet vi ser på her, samtidig som det må tas i betrakting at eventuelle barn er blitt fem år eldre og følgelig mindre omsorgskrevende. Tabell 3.3. Aktive (sysselsatte eller under utdanning) 21 til 24 år i 2006 og 26 til 29 år i 2011 etter innvandringsbakgrunn og kjønn. I prosent av personer i alt i hver gruppe år i år i 2011 Endring Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner Uten innv. bakgrunn... 89,0 89,2 88,3 87,1-0,7-2,1 Norskfødte m. innvandrerforeldre ,4 82,4 81,9 79,2 0,5-3,2 Innvandrere ,5 58,9 75,4 70,1 0,9 11,2 1 Med bakgrunn fra Øst-Europa utenom EU, Asia (inkl. Tyrkia), Afrika, Sør- og Mellom-Amerika og Oseania utenom Australia og New Zealand. Statistisk sentralbyrå 21

24 Unge med innvandrerbakgrunn i arbeid og utdanning 2011 Rapporter 36/ Forskjeller mellom norskfødte med innvandrerforeldre og innvandrere mht. landbakgrunn I dette kapitlet skal vi se nærmere på betydningen landbakgrunn har for aktivitetsnivået blant innvandrere og i gruppen norskfødte med innvandrerforeldre. I sistnevnte gruppe defineres landbakgrunnen på grunnlag av morens fødeland Landbakgrunn har liten betydning for de norskfødte I gruppen av innvandrere finner vi også i 2011 det høyeste aktivitetsnivået blant dem som har innvandret fra Øst-Europa (utenom EU) med 77,2 prosent (figur 4.1). Dernest kommer den latinamerikanske gruppen med 72 prosent aktive. Innvandrere fra Asia ligger noen prosentpoeng under dette nivået med en andel aktive på 65 prosent, mens de fra Afrika er nede i 55 prosent. Rangeringen av disse fire innvandrergruppene og nivåforskjellene dem imellom har ikke endret seg nevneverdig siden Den lave andelen i den afrikanske gruppen må til en viss grad ses på bakgrunn av at disse innvandrerne har kortest botid i Norge, men denne gruppen skiller seg likevel ikke så mye ut fra den latinamerikanske når det gjelder andel med botid på under 7 år (jmf. figur 2.4). Ser vi på endringene fra 2010 til 2011blant innvandrerne, så hadde alle gruppene en viss økning (vedleggstabell A4). Den var størst i den latinamerikanske gruppen (1,5 prosentpoeng) og svakest i den østeuropeiske (0,7 prosentpoeng). Blant norskfødte med innvandrerforeldre er nivåforskjellene mellom de fire undergruppene atskillig mindre, og nivået generelt mye høyere. Også i denne befolkningsgruppen har de med østeuropeisk bakgrunn høyest andel aktive med 89,8 prosent. Gruppen med asiatisk bakgrunn hadde nest høyest andel aktive, på 85 prosent, mens de øvrige to, Latin-Amerika og Afrika, er ganske like med henholdsvis 80,2 og 79,7 prosent aktive. Disse forskjellene har også vært ganske stabile. Blant de norskfødte var det kun den asiatiske gruppen som hadde en økning (1,1 prosentpoeng), mens de øvrige tre hadde en svak nedgang. Den var størst i den afrikanske gruppen, på 1,2 prosentpoeng. Figur 4.1. Andel aktive år etter verdensregion og innvandrerkategori.. 4. kvartal Øst-Europa utenom EU Asia Afrika Sør- og M. -Amerika Innvandrere Norskfødte med innvandrerforeldre 22 Statistisk sentralbyrå

25 Rapporter 36/2013 Unge med innvandrerbakgrunn i arbeid og utdanning Størst forskjell blant dem med afrikansk og asiatisk bakgrunn I figur 4.2 er andel aktive innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre gruppert sammen etter landbakgrunn. På den måten kommer forskjellene mellom de to befolkningsgruppene tydeligere fram. Vi ser de største kontrastene mellom gruppen av norskfødte og innvandrere blant dem med afrikansk bakgrunn. Hele 24,6 prosentpoeng skiller de to befolkningsgruppene. Også blant de asiatiske er det en markant forskjell, på ca. 20 prosentpoeng. I de øvrige to landgruppene er forskjellene mellom innvandrere og norskfødte noe mindre, dvs. 12,6 prosentpoeng (Øst-Europa utenom EU) og 8,2 prosentpoeng (Sør- og Mellom-Amerika). Disse forskjellene har også vært ganske stabile over lengre tid. Figur 4.2. Andel aktive (sysselsatte eller under utdanning) år etter verdensregion og innvandrerkategori. I prosent av personer i alt i hver gruppe. 4. kvartal Innvandrere Norskfødte med innvandrerforeldre 0 Øst-Europa utenom EU Asia Afrika Sør- og M. -Amerika 4.3. Innvandrere fra Asia og Afrika har størst kjønnsforskjell Ser vi på de kjønnsfordelte tallene for innvandrere i 2011, finner vi størst forskjell i menns favør blant de asiatiske med en differanse på nesten 16 prosentpoeng (figur 4.3). Ellers var det en differanse på rundt 10 prosentpoeng blant de afrikanske og latinamerikanske innvandrerne og 6 prosentpoeng blant de østeuropeiske. Figur 4.3. Andel aktive (sysselsatte eller under utdanning) år etter innvandrerkategori, verdensregion og kjønn. I prosent av personer i alt i hver gruppe. 4. kvartal 2011 Innvandrere Norskfødte osv. Sør- og M. Amerika Afrika Asia Øst-Europa(- EU) Sør- og M. Amerika Afrika Asia Øst-Europa(- EU) Kvinner Menn Statistisk sentralbyrå 23

26 Unge med innvandrerbakgrunn i arbeid og utdanning 2011 Rapporter 36/2013 Blant norskfødte med innvandrerforeldre kan vi som vanlig observere atskillig mindre kjønnsforskjeller, og som i de fleste tilfeller går i kvinners favør. Dette henger bl.a. sammen med den lavere gjennomsnittsalderen i denne befolkningsgruppen, hvilket innebærer at flere er under utdanning, og at kvinnene i mindre grad er småbarnsmødre sammenliknet med innvandrerkvinnene. Av de fire undergruppene er det den østeuropeiske som har størst kjønnsforskjell, på 4,3 prosentpoeng, men i dette tilfelle i kvinners favør. Også i den afrikanske og latinamerikanske gruppen er det en viss overvekt av aktive kvinner, på henholdsvis 3 og 2,6 prosentpoeng. Den asiatiske gruppen er den eneste der differansen går i menns favør, men den er ikke større enn 0,3 prosentpoeng Avstanden mellom befolkningsgruppene størst blant afrikanske kvinner Figur 4.4 viser forskjellene mellom befolkningsgruppene slik de trer fram for menn og kvinner etter landbakgrunn. Mønsteret som avtegnes her, har i likhet med de øvrige diagrammene i dette kapitlet en stor grad av stabilitet. Forskjellen mellom norskfødte med innvandrerforeldre og innvandrere er klart størst blant kvinner. I alle fire landgrupper ser vi dette mønsteret, men det er mest framtredende i den afrikanske og asiatiske gruppen. I førstnevnte gruppe er forskjellen i andel aktive mellom de to befolkningsgruppene på nesten 31 prosentpoeng blant kvinnene mot 18,5 blant mennene. I den asiatiske gruppen er differansen henholdsvis 26,8 og 11,3 prosentpoeng. I de øvrige to gruppene, dvs. med østeuropeisk og latinamerikansk bakgrunn, er det henholdsvis 17,4 og 13,7 prosentpoeng som skiller norskfødte kvinner fra innvandrerkvinner mot 7 og 1 prosentpoeng blant menn. Med andre ord er norskfødte menn med latinamerikanske foreldre svært like de som er innvandrere med samme landbakgrunn, men disse utgjør nokså marginale grupper i begge befolkningsgruppene her. Som tidligere kan vi konkludere at det er norskfødte kvinner med afrikansk og asiatisk bakgrunn som er mest ulike innvandrerkvinnene fra samme verdensregioner. Figur 4.4. Andel aktive (sysselsatte eller under utdanning) år etter verdensregion, kjønn og innvandrerkategori. I prosent av personer i alt i hver gruppe. 4. kvartal Innvandrere Norskfødte med innvandrerforeldre Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner Øst-Europa (utenom EU) Asia Afrika Sør- og M.- Amerika 24 Statistisk sentralbyrå

27 Rapporter 36/2013 Unge med innvandrerbakgrunn i arbeid og utdanning Betydningen av alder ved innvandringstidspunktet Den tiden man har oppholdt seg her i landet er en av de mest betydningsfulle bakgrunnsvariabler når det gjelder innvandreres muligheter på arbeidsmarkedet om vi ser bort fra arbeidsinnvandrere som knapt forekommer i vår populasjon. Flyktninger og familieinnvandrere utgjør som kjent majoriteten, og botiden i Norge står sentralt mht. sysselsetting og integrering generelt. Sett under ett favner denne innvandrergruppen alle, fra de nyankomne til de med mange år bak seg her i landet. Med andre ord snakker vi om en gruppe som er svært sammensatt mht. de muligheter de har hatt til å tilegne seg språk, kultur og relevant yrkeskompetanse. Da vi her primært tar for oss yngre mennesker, spiller botiden spesielt stor rolle. Jo yngre man er og jo lengre tid man har bodd i Norge, desto større del av livet har man tilbrakt her i landet. De innvandrerne som for eksempel har ankommet som småbarn, har hatt omtrent hele skolegangen her i Norge og vil følgelig ha mye av den samme bakgrunnen som norskfødte med innvandrerforeldre. Men også de som har innvandret litt senere i barndommen eller tidlig i tenårene og tilbrakt flere år i Norge, har en større del av livsløpet her i landet enn de som ankom i voksen alder på samme tidspunkt. Dette gjelder ikke minst den fasen av livet der man lettere tilegner seg språk og kunnskaper generelt. Det mønsteret som beskrives i det følgende vil i hovedtrekk være mye likt det vi har sett i tidligere beskrivelser av den betydningen alder ved innvandringstidspunktet har i de ulike aldersgruppene De som innvandret som barn er nesten på nivå med de norskfødte I tabell 5.1 har vi i stedet for å gruppere etter botid i Norge tatt utgangspunkt i alder ved innvandringstidspunktet for bedre å kunne belyse disse poengene. Tabellen viser forskjeller i aktivitetsnivået mellom gruppene ved ett gitt referansetidspunkt, dvs. per 4. kvartal Her framgår det tydelig at innvandring tidlig i barndommen har en positiv effekt på aktivitetsnivået, i og med at de som innvandret i alderen 0-6 år ligger nærmest opptil nivået til norskfødte med innvandrerforeldre. Dette gjelder særlig de yngste mellom 16 og 19 år og de eldste fra 30 til 34 år, der differansen mellom disse to befolkningsgruppene utgjør knappe 2 prosentpoeng. (Se også vedleggstabell A6 som inkluderer de absolutte tallene, dvs. selve størrelsen på gruppene). Gruppen som innvandret da de var mellom 7 og 15 år gamle ligger gjennomgående noe under nivået til den ovennevnte gruppen, men likevel høyt over gjennomsnittet for innvandrerne. Ellers ser vi at det blant dem mellom 30 og 34 år, som er gruppen med lengst botid her, er det bare 2 prosentpoeng som skiller i forhold til norskfødte med innvandrerforeldre. I neste gruppe, de som innvandret i alderen 16 og 19 år, er avstanden atskillig større i forhold til de norskfødte. De yngste i denne innvandrergruppen har naturligvis svært kort botid i Norge, men ser vi på dem over 19 år, framkommer det andeler aktive som ligger fra 3 til 7 prosentpoeng over gjennomsnittet for innvandrere i de respektive aldersgruppene. Det er særlig dem som er i slutten av 20- årene og i begynnelsen av 30-års alderen som i denne innvandrergruppen har en botid av en viss varighet (fra ca. 10 år og mer). Blant dem som innvandret da de var mellom 20 og 24 år, er det bare de over 30 år som har en lengre botid bak seg, og der finner vi en andel aktive som er 3,3 prosentpoeng over gjennomsnittet for innvandrere i denne eldste aldersgruppen. Men også aldersgruppen fra 25 til 29 år, som har et visst innslag av innvandrere med ganske kort botid, ligger noe over innvandrergjennomsnittet for denne Statistisk sentralbyrå 25

28 Unge med innvandrerbakgrunn i arbeid og utdanning 2011 Rapporter 36/2013 aldersgruppen, dvs. 2,6 prosentpoeng. De mellom 20 og 24 år har nylig innvandret og ligger langt under snittet for denne aldersgruppen. Innvandrere som ankom da de var mellom 25 og 29 år, blir en mindre gruppe i denne sammenheng. De i alderen 30 til 34 år hadde her en andel aktive 2,4 prosentpoeng over snittet for innvandrere denne aldersgruppen, mens gruppen som består av de nyankomne, ligger langt under gjennomsnittet. Det er her grunn til å presisere at mange i innvandrergruppene med kort botid vil være beskjeftiget med egne introduksjonsordninger for nyankomne flyktninger og familiegjenforente. Disse ordningene omfatter bl.a. norskopplæring og samfunnskunnskap og har inntil to års varighet. Denne deltakelsen, som kan betraktes som en aktiv status på linje med formell utdanning, blir nærmere belyst i avsnitt 7.3. Tabell 5.1. Aktive (sysselsatte eller under utdanning) norskfødte med innvandrerforeldre 1 og innvandrere år etter alder ved innvandring og alder i statistikkåret. I prosent av personer i alt i hver gruppe. 4. kvartal år år år år Norskfødte med innvandrerforeldre I alt... 89,6 83,1 80,2 76,9 Menn... 88,6 81,2 81,5 81,0 Kvinner... 90,6 85,0 78,6 72,5 Innvandrere I alt... 72,0 65,0 63,0 65,7 Menn... 69,8 70,8 71,9 73,4 Kvinner... 74,8 60,1 56,0 59,9 0-6 år I alt... 88,0 79,5 77,4 75,2 Menn... 86,6 77,3 77,3 77,3 Kvinner... 89,6 81,9 77,5 73, år I alt... 80,8 75,6 74,9 74,8 Menn... 80,5 74,6 75,3 76,2 Kvinner... 81,2 76,8 74,4 73, år I alt... 39,7 68,1 70,0 68,8 Menn... 40,4 71,9 72,4 71,8 Kvinner... 38,2 64,3 67,4 66, år I alt ,0 65,6 69,0 Menn ,8 77,1 73,3 Kvinner ,2 59,4 66, år I alt ,0 68,1 Menn ,3 78,3 Kvinner ,4 61,3 30 år + I alt ,6 Menn ,3 Kvinner ,1 1 Med landbakgrunn fra Øst-Europa utenom EU, Asia (inkl. Tyrkia), Afrika, Sør- og Mellom-Amerika og Oseania utenom Australia og New Zealand Større kjønnsforskjeller blant de senere innvandrede Når vi ser på de tilsvarende fordelingene for menn og kvinner i tabell 5.1, framkommer mye av de samme trekkene hos begge kjønn blant dem som innvandret som aller yngst fra 0 til 6 år ved at de ligger nært nivået blant norskfødte med innvandrerforeldre. Det er imidlertid kvinnene som gjennomgående ligger nærmest sistnevnte gruppe. Blant de som innvandret i alderen 7 til 15 år finner vi moderate kjønnsforskjeller i kvinners favør i gruppene under 25 år, mens dette bildet endres i menns favør blant de over, men også der dreier det seg om moderate forskjeller. Ellers ser vi at det er kvinnene som ligger høyest over innvandrernes gjennomsnitt. 26 Statistisk sentralbyrå

29 Rapporter 36/2013 Unge med innvandrerbakgrunn i arbeid og utdanning 2011 Gruppen som innvandret i alderen 16 til 19 år preges av tradisjonelle kjønnsdifferanser i menns favør i alle aldersgrupper. Den er størst blant dem mellom 20 og 24 år, på ca. 8 prosentpoeng. Imidlertid ligger kvinnene også her over innvandrerkvinnes gjennomsnitt i alle aldersgrupper unntatt den yngste. I neste innvandrergruppe, dvs. de som innvandret i alderen 20 til 24 år, er forskjellene mellom menn og kvinner atskillig større. Blant de nyankomne i samme alder var bare litt over 37 prosent av kvinnene aktive mot 57,8 prosent av mennene, med andre ord en differanse på 20 prosentpoeng. I aldersgruppen over, fra 25 til 29 år, ligger både menn og kvinner en del høyere, men kjønnsforskjellen er ikke vesentlig endret. I den eldste aldersgruppen, fra 30 til 34 år, der mange har en botid på over ti år, er nivået blant kvinner vesentlige høyere, på 66,4 prosent og avstanden til mennene nede i ca. 7 prosentpoeng. Blant de som innvandret da de var relativt voksne, dvs. fra 25 til 29 år, er det blant nyankomne menn en andel aktive på 64,3 prosent, men ikke mer enn 38,4 prosent blant kvinnene, dvs. en forskjell på hele 26 prosentpoeng. Blant dem mellom 30 og 34 år som har bodd i landet i noe lengre tid, er forskjellen ikke fullt så stor, men likevel betydelig med 78,3 prosent aktive blant menn og 61,3 prosent blant kvinner, dvs. en differanse på 17 prosentpoeng. Det er altså en klar tendens til at kjønnsforskjellen i menns favør er særlig stor i grupper med kortere botid. Dette gjelder i første rekke de gruppene som innvandret i tjueårsalderen. Men også blant dem som innvandret i barndommen og tidlig i tenårene har kvinner et noe lavere aktivitetsnivå fra 25 års -alderen, selv om kjønnsforskjellene på langt nær er så store der. Samme tendens har vi også sett blant norskfødte med innvandrerforeldre. Bakenforliggende faktorer som etter alt å dømme gjør seg gjeldende, er sivilstand og familiære forhold som vi skal se nærmere på i neste kapittel. Disse faktorene er for så vidt også nært forbundet med den utbredelsen familieinnvandring har blant innvandrerkvinnene i vår populasjon, jfr. avsnitt 2.4, der det gikk fram at 54 prosent av innvandrerkvinnene var familieinnvandrere. Over halvparten av kvinnene som innvandret i tjueårsalderen, inngikk dermed ekteskap og stiftet familie i forbindelse med innvandringen til Norge, og omsorgsoppgaver i hjemmet vil sannsynligvis dominere tilværelsen i kortere eller lengre tid. Særlig vil nok dette gjelde dem med afrikansk og asiatisk bakgrunn, der vi har sett at andelen i arbeid eller utdanning er lavest. Statistisk sentralbyrå 27

30 Unge med innvandrerbakgrunn i arbeid og utdanning 2011 Rapporter 36/ Betydningen av sivilstand og samlivsstatus I dette avsnittet tar vi for oss sivilstand og samlivsstatus, siden dette er faktorer som særlig kan ha innvirkning på yngre kvinners sysselsetting. Vi skal se nærmere på hvilke utslag slike variabler gir for sysselsettingsnivået blant kvinnelige innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre og i resten av befolkningen (avsnitt 6.3). Men først går vi nærmere inn på hvordan selve samlivsmønsteret arter seg i disse tre befolkningsgruppene (avsnitt 6.1 og 6.2). I grupperingen av variabelen samlivsstatus legger vi spesielt vekt på å få fram hvorvidt man lever i et parforhold og/eller har omsorgsansvar for barn. Denne klassifiseringen fanger ikke opp samboere uten felles barn, kun de med felles barn. Imidlertid finner vi få innvandrere i kategorien Samboere med felles barn, og undersøkelser viser for øvrig at samboerskap er en lite utbredt samlivsform blant dem, og da især de asiatiske og afrikanske innvandrerne (Daugstad 2006). Forskjeller i samlivsstatus mellom de tre befolkningsgruppene er også blitt belyst i tidligere rapporter, og de beskrivelsene som presenteres i avsnitt 6.1 og 6.2 avviker ikke nevneverdig fra de foregående Små forskjeller mht. den faktiske samlivsstatusen Figur 6.1 tar for seg de to aldersgruppene fra 25 til 34 år som er av størst interesse i denne sammenheng. Blant dem under 25 år er det bare hos innvandrerne at vi finner et visst innslag av gifte som har barn, på om lag 11 prosent. Ser vi på aldersgruppen år, er norskfødte med innvandreforeldre og de uten innvandringsbakgrunn ganske like mht. den andelen som lever i et parforhold med barn (henholdsvis 23 og 24,6 prosent). Derimot danner selve sivilstanden et større skille mellom disse to gruppene, idet over 15 prosent av de uten innvandringsbakgrunn lever i samboerskap med felles barn mot bare 2,3 prosent av de norskfødte med innvandrerforeldre. I innvandrergruppen finner vi en noe høyere andel i parforhold med barn, på 31 prosent, og de aller fleste av disse lever i ekteskap. Figur 6.1. Personer år i parforhold med barn etter alder, innvandringsbakgrunn 1 og sivilstatus. I prosent av personer i alt i hver gruppe. 4. kvartal 2011 Innvandrere år år Norskfødte med innvandrerforeldre Uten innvandrerbakgrunn Innvandrere Norskfødte med innvandrerforeldre Uten innvandrerbakgrunn Gift, medbarn Samboer, med felles barn Med bakgrunn fra Øst-Europa utenom EU, Asia (inkl. Tyrkia), Afrika, Sør- og Mellom-Amerika og Oseania utenom Australia og New Zealand. Blant de litt eldre, år, lever omtrent halvparten i parforhold med barn i alle tre befolkningsgrupper, men igjen ser vi at de uten innvandringsbakgrunn skiller 28 Statistisk sentralbyrå

31 Rapporter 36/2013 Unge med innvandrerbakgrunn i arbeid og utdanning 2011 seg ut med en stor andel i samboerskap, dvs. 22 av i alt 49,7 prosent i parforhold med barn. Blant dem med innvandrerbakgrunn er ikke denne andelen større enn litt over 4 prosent Flere kvinner enn menn fra 25 til 34 år lever i parforhold med barn Det er imidlertid forskjeller mellom menns og kvinners samlivsstatus i disse to utvalgte aldersgruppene. I følge figur 6.2 er det en klar overvekt av kvinner som lever i parforhold med barn blant dem i alderen 25 til 29 år uansett innvandrerbakgrunn. Kvinner i majoriteten og de norskfødte med innvandrerforeldre er ganske like i så henseende med andeler på rundt 30 prosent i parforhold med barn, men med store forskjeller hva selve sivilstanden angår. Innvandrerkvinner ligger derimot på 39 prosent, og i hovedsak dreier det seg her om gifte med barn. I aldersgruppen 30 til 34 år er det nesten ikke forskjeller mellom kvinnene i de tre ulike befolkningsgruppene når det gjelder parforhold med barn. Andelene ligger rundt 57 prosent i alle tre gruppene, men også her avviker majoritetsgruppen med en atskillig større andel i samboerskap enn de med innvandrerbakgrunn, dvs. 23,7 prosent mot ca. 4 prosent i de andre to. Når det gjelder menn i parforhold med barn, er nivået en del lavere i alle tre befolkningsgrupper og i begge aldersgrupper. I aldersgruppen år er menn i de tre befolkningsgruppene ganske like om vi ser bort fra selve sivilstanden. Menn uten innvandringsbakgrunn og de norskfødte med innvandrerforeldre ligger henholdsvis på 18,5 og 17 prosent, mens innvandrermenn ligger litt over 20 prosent i parforhold med barn. Når vi ser på kjønnsforskjellen innenfor denne alderspopulasjonen, er det særlig innvandrergruppen som peker seg ut, idet kvinner nesten har en dobbel så høy andel i parforhold med barn enn menn, dvs. 39,3 mot 20,6 prosent. I de øvrige to gruppene er differansen relativt sett ikke fullt så stor med litt under 13 prosentpoeng i hver. Figur 6.2. Personer år i parforhold med barn etter innvandringsbakgrunn 1, alder, kjønn og sivilstatus. I prosent av personer i alt i hver gruppe. 4. kvartal Samboer, med felles barn Gift, medbarn Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner Uten innv. bakgrunn Norskfødte m. innvandrerforeldre Innvandrere Uten innv. bakgrunn Norskfødte m. innvandrerforeldre år år Innvandrere 1 Med bakgrunn fra Øst-Europa utenom EU, Asia (inkl. Tyrkia), Afrika, Sør- og Mellom-Amerika og Oseania utenom Australia og New Zealand. Statistisk sentralbyrå 29

32 Unge med innvandrerbakgrunn i arbeid og utdanning 2011 Rapporter 36/2013 I aldersgruppen år er det også blant menn høyere andeler som lever i parforhold med barn sammenliknet med de yngre. Her er majoritetsmenn og innvandrermenn mest like med andeler på henholdsvis 43 og 41,3 prosent, mens de norskfødte mennene med innvandrerforeldre ligger litt over dette med en andel på 47,3 prosent. Også her skiller menn i majoriteten seg ut med 20,5 prosent i samboerskap mot bare ca. 5 prosent i de øvrige to gruppene. Forskjellen mellom menn og kvinner i alderen 30 til 34 år er minst i gruppen norskfødte med innvandrerforeldre, der kvinner ligger 10,3 prosentpoeng høyere enn menn. I de øvrige to gruppene er det en differanse på ca. 13,6 prosentpoeng (uten innvandrerbakgrunn) og 16,2 prosentpoeng (innvandrere) Gifte kvinner med innvandrerbakgrunn er mindre yrkesaktive Figur 6.3 (og vedleggstabell A7) tar kun for seg andel sysselsatte, siden denne statusen er den dominerende i de to eldste aldersgruppene som beskrives her. Også de som eventuelt kombinerer jobb og utdanning er inkludert her. Det må ellers understrekes at de som befinner seg i lønnet omsorgspermisjon, regnes med blant de sysselsatte. Det går klart fram av disse tallene at sysselsetting er langt mindre vanlig blant gifte kvinner med barn blant dem med innvandrerbakgrunn enn ellers. Mens kvinner i alderen 25 til 29 år i denne samlivsstatusen i majoritetsbefolkningen har en andel sysselsatte på over 83 prosent, er denne andelen 67,5 prosent blant kvinnelige norskfødte med innvandrerforeldre og helt nede i 46,2 prosent blant innvandrerkvinner. Heller ikke blant kvinner mellom 30 og 34 år er dette bildet særlig endret. Her finner vi andeler på 87,7 prosent (majoritetsbefolkningen), 69,6 prosent (norskfødte med innvandrerforeldre) og 55 prosent (innvandrere). Vi ser m.a.o. at nivået her ligger en del høyere blant innvandrerkvinnene i forhold til de yngre (ca. 9 prosentpoeng), noe som må antas å henge sammen med at flere i denne aldersgruppen har noe eldre barn. Avstanden til majoritetskvinnene er imidlertid ikke så mye mindre, siden nivået blant dem også er noe høyere i denne aldersgruppen. For øvrig ser vi at norskfødte kvinner med innvandrerforeldre har omtrent samme sysselsettingsandel som de yngre. Figur 6.3. Sysselsatte år i parforhold med barn etter kjønn, alder og innvandringskategori 1. I prosent av personer i alt i hver gruppe. 4. kvartal 2011 Innvandrere år år Norskfødte m. innvandrerforeldre Uten innvandrerbakgrunn Innvandrere Norskfødte m. innvandrerforeldre Uten innvandrerbakgrunn Kvinner Menn Med bakgrunn fra Øst-Europa utenom EU, Asia (inkl. Tyrkia), Afrika, Sør- og Mellom-Amerika og Oseania utenom Australia og New Zealand. 30 Statistisk sentralbyrå

33 Rapporter 36/2013 Unge med innvandrerbakgrunn i arbeid og utdanning 2011 Kjønnsforskjeller i sysselsetting blant gifte med barn er et annet framtredende trekk. Dette gjelder alle grupper, om enn i noe ulik grad. Tar vi for oss de fra 25 til 29 år, er det en forskjell på 10,4 prosentpoeng i menns favør i majoritetsbefolkningen. I gruppen av norskfødte med innvandrerforeldre er denne differansen på 18,3 prosentpoeng, mens den blant innvandrere er nesten tre ganger så høy som i majoriteten, dvs. 29 prosentpoeng. Går vi til neste aldersgruppe, 30 til 34 år, er kjønnsforskjellene i sysselsetting noe mindre i alle tre befolkningsgrupper. I majoritetsbefolkningen er den på 7,2 prosentpoeng og 13,8 blant norskfødte med innvandrerforeldre og blant innvandrerne finner vi en differanse på 22,6 prosentpoeng i menns favør. Sistnevnte differanse er følgelig også her tre ganger så stor som i majoriteten. Vi ser med andre ord tydelige utslag av et tradisjonelt kjønnsrollemønster i disse tallene som heller ikke majoritetsbefolkningen er helt uberørt av, selv om utslagene er mest markante i innvandrergruppen. Men vi ser også at norskfødte med innvandrerforeldre som lever i parforhold med barn, klart skiller seg ut fra majoritetsbefolkningen når det gjelder sysselsetting. Statistisk sentralbyrå 31

34 Unge med innvandrerbakgrunn i arbeid og utdanning 2011 Rapporter 36/ Utdanningsnivå og aktivitetsstatuser Vi skal i dette kapitlet se nærmere på hvilken betydning utdanningsnivået har for utbredelsen av de aktive statusene vi har tatt for oss i det foregående. Personer under 20 år er holdt utenfor denne oversikten, da en svært stor andel i denne aldersgruppen fortsatt er under utdanning og obligatorisk utdanning er den eneste hittil fullførte. Men også blant dem over 20 år vil det fortsatt være en del under utdanning, som dermed vil utgjøre den aktive statusen som belyses. Dette vil bli nærmere poengtert i avsnitt 7.3. Innledningsvis vil vi belyse fordelingen på (hittil) høyeste fullførte utdanningsnivå innad i de tre befolkningsgruppene. Det mønsteret som framkommer her avviker lite fra tidligere beskrivelser Flere innvandrere har nå registrert utdanning Når vi ser på hvordan de tre befolkningsgruppene fordeler seg på utdanningsnivåene (registrert som høyeste fullførte per 4. kvartal 2011), går det fram at ca. 23 prosent av innvandrerne står uten opplysninger om dette i våre registre (vedleggstabell A9). Sammenliknet med året før, da hele 46 prosent hadde uregistrert utdanning, er dette en betydelig reduksjon. Dette må ses på bakgrunn av SSBs spørreundersøkelse i 2011 blant personer i denne gruppen, der de fleste har tatt utdanning i utlandet eller innvandret etter Siden de andre to befolkningsgruppene bare har en marginal andel med uregistrert utdanning, må vi fortsatt begrense oss til innvandrerne med kjente opplysninger om dette når vi skal gjøre sammenlikninger Dette har vi gjort i figur 7.1 som viser høyeste fullførte utdanning. Innvandrerne har en dobbel så høy andel med kun obligatorisk utdanning som majoriteten, henholdsvis 44 mot 22 prosent. Norskfødte med innvandrerforeldre befinner seg omtrent midt imellom disse to gruppene, ca. 33 prosent med kun obligatorisk utdanning. Figur 7.1. Personer år med registrert utdanning etter innvandringsbakgrunn 1, kjønn og høyeste fullførte utdanning. 4. kvartal Universitet/høyskole Mellomutdanning Kun obligatorisk utd. I alt Menn Kvinner I alt Menn Kvinner I alt Menn Kvinner Uten innvandrerbakgrunn Norskfødte m. innv. foreldre Innvandrere 1 Med bakgrunn fra Øst-Europa utenom EU, Asia (inkl. Tyrkia), Afrika, Sør- og Mellom-Amerika og Oseania utenom Australia og New Zealand. Når det gjelder mellomutdanning (dvs. fullført videregående utdanning), ligger norskfødte med innvandrerforeldre nært opptil majoriteten. Andelene er henholdsvis 39,6 og 42,7 prosent, mens innvandrerne befinner seg et godt stykke under med 25 prosent med mellomutdanning som høyeste fullførte. Hva universitet og høyskoleutdanning angår, er det derimot mindre forskjeller mellom gruppene. Innvandrere og majoriteten ligger her ganske likt, henholdsvis 31 og 35 prosent, 32 Statistisk sentralbyrå

35 Rapporter 36/2013 Unge med innvandrerbakgrunn i arbeid og utdanning 2011 mens norskfødte med innvandrerforeldre har 27,6 prosent med fullført utdanning på dette nivået. Her må det imidlertid tas i betraktning at gjennomsnittsalderen i denne gruppen er lavere, og at færre dermed har rukket å fullføre lengre utdanning. Menn har flere med kun obligatorisk utdanning enn kvinner i alle de tre befolkningsgruppene. Størst forskjell er det blant de norskfødte med innvandrerforeldre, der menn har en andel på 39,5 prosent mot 25,8 prosent blant kvinnene. Ellers har kvinner gjennomgående noe høyere andeler med universitets- og høyskoleutdanning. Her det størst forskjell i majoriteten, der kvinner har 44 prosent mot 27 prosent blant menn, dvs. en forskjell på 17 prosentpoeng. Når det gjelder mellomutdanning, er forskjellen mellom kjønnene mindre. Forskjellen er størst i majoriteten med 10 prosentpoeng høyere andel blant menn. Blant norskfødte med innvandrerforeldre er det kvinner som har høyest andel, med litt over 5 prosentpoeng, mens hos innvandrere er andelene med mellomutdanning helt like blant menn og kvinner Mange fortsatt under utdanning Fordelingene på utdanningsnivå representerer som tidligere nevnt ikke de endelige nivåene for alle grupper. På grunn av aldersavgrensningen fra 20 til 34 år, vil noen fortsatt være under utdanning. I tabell 7.1 blir disse gruppene belyst. Her er alle som på referansetidspunktet sto oppført med statuskode under utdanning spesifisert, enten det har vært eneste aktive status eller i kombinasjon med sysselsetting. Vi ser for eksempel at det blant dem med mellomutdanning som høyeste fullførte utdanning i majoritetsgruppen, er det ca. 29 prosent som har en igangværende utdanning, fortrinnsvis på et høyere nivå. Her er det til dels store forskjeller mellom befolkningsgruppene, idet de norskfødte med innvandrerforeldre har en tilsvarende andel som er 17 prosentpoeng høyere. Det vil si at 46 prosent i denne gruppen med mellomutdanning utdanner seg for et høyere nivå. En bakenforliggende årsak til denne høye utdanningsraten er selvsagt den skjeve aldersfordelingen i gruppen norskfødte med innvandrerforeldre, da de som er mellom 20 og 24 år utgjør halvparten i aldersgruppen 20 til 34 år (se vedleggstabell A1b). Ellers har innvandrere med mellomutdanning en andel med igangværende utdanning på 23,2 prosent. Tabell 7.1. Personer år under utdanning etter innvandringsbakgrunn, kjønn og høyeste fullførte utdanningsnivå. I prosent av personer i alt i hver gruppe. 4. kvartal 2011 Kun obligatorisk utd. Mellomutd. Universitet/ høyskole Uregistrert Uten innv. bakgrunn I alt... 13,3 28,8 29,4 - Menn... 12,8 23,9 29,9 - Kvinner... 14,0 35,3 29,2 - Norskfødte m. innvandrerforeldre 1 I alt... 13,8 46,6 40,3 - Menn... 14,0 44,5 41,4 - Kvinner... 13,6 48,6 39,4 - Innvandrere 1 I alt... 13,3 23,2 23,4 18,1 Menn... 12,5 22,4 26,5 21,9 Kvinner... 14,1 23,7 21,5 15,4 1 Med landbakgrunn fra Øst-Europa utenom EU, Asia (inkl. Tyrkia), Afrika, Sør- og Mellom-Amerika og Oseania utenom Australia og New Zealand. Blant dem med innvandrerbakgrunn er det relativt små forskjeller mellom menn og kvinner med fullført mellomutdanning som fortsatt er under utdanning. Det er en viss overvekt av kvinner (på 4 prosentpoeng) blant norskfødte med innvandrerforeldre, mens blant innvandrere er det nesten likt. Forskjellen er derimot større i gruppen uten innvandringsbakgrunn, der kvinner har en andel under utdanning som ligger ca. 9 prosentpoeng over mennene. Statistisk sentralbyrå 33

36 Unge med innvandrerbakgrunn i arbeid og utdanning 2011 Rapporter 36/2013 Også blant dem med utdanning på universitets- og høyskolenivå er det noen som fortsatt er under utdanning. Det dreier seg om de som har fullført et lavere nivå, og som sikter mot et høyere nivå. Også i denne sammenheng er det de norskfødte med innvandrerforeldre som har høyest andel med 40,3 prosent, mens majoriteten ligger på 29,4 prosent og innvandrere litt under med 23,4 prosent. På dette nivået er det bare mindre forskjeller mellom menn og kvinner. Den er størst blant innvandrere med 5 prosentpoeng i menns favør. Det framgår også av tabellen at en viss andel av dem som ikke har fullført noen utdanning utover obligatorisk nivå, har en igangværende utdanning, fortrinnsvis en mellomutdanning. Her er det minimale forskjeller mellom befolkningsgruppene. Andelene under utdanning ligger alle på litt over 13 prosent, og kjønnsforskjellen er liten i disse gruppene. For øvrig ser vi at det blant innvandrere med uregistrert utdanning er en andel på 18 prosent som er under utdanning. Blant dem hadde menn høyest andel, dvs. 22 mot 15,4 prosent blant kvinner Lavest utdannede trekker snittet ned i alle tre befolkningsgrupper Vi skal i det følgende se nærmere på utdanningens betydning for aktivitetsnivået blant de over 19 år i de ulike gruppene slik vi har gjort i tidligere undersøkelser. Da mange i det yngre sjiktet fortsatt er under utdanning slik vi har sett i det foregående, vil den registrerte høyeste utdanningen være midlertidig og igangværende utdanning utgjøre den viktigste aktive statusen. Figur 7.2. Andel aktive (sysselsatte eller under utdanning) år (med registrert utdanning) etter høyeste fullførte utdanning og innvandringsbakgrunn 1. I prosent av personer i alt i hver gruppe. 4. kvartal Uten innvandrerbakgrunn Norskfødte m. innv. foreldre Innvandrere I alt Kun obligatorisk utd. Mellomutdanning Universitet/Høyskole 1 Med bakgrunn fra Øst-Europa utenom EU, Asia (inkl. Tyrkia), Afrika, Sør- og Mellom-Amerika og Oseania utenom Australia og New Zealand. I figur 7.2 tar vi for oss de tre befolkningsgruppene fra 20 til 34 år, og her framgår utdanningens betydning for aktivitetsnivået med stor tydelighet. Det er gruppen med kun obligatorisk utdanning som har desidert lavest andeler i arbeid eller utdanning i alle tre befolkningsgrupper. Dermed trekker de lavest utdannede gjennomsnittet ned i sine respektive befolkningsgrupper. Dette gjør seg sterkest gjeldende blant innvandrere, siden de har den høyeste andelen med kun obligatorisk utdanning (på 44 prosent). Majoriteten vil på den annen side være minst berørt av denne effekten, mens de norskfødte med innvandrerforeldre vil påvirkes noe av dette. 34 Statistisk sentralbyrå

37 Rapporter 36/2013 Unge med innvandrerbakgrunn i arbeid og utdanning 2011 Det går et skarpt skille mellom dem med kun obligatorisk utdanning på den ene siden og dem med utdanning på mellomnivå eller høyere på den andre i alle tre befolkningsgrupper. Mellom de to gruppene med mellomutdanning og høyere utdanning er det bare mindre avstander. Figuren illustrerer med andre ord betydningen av å fullføre videregående utdanning, uansett hvilken bakgrunn man måtte ha. Som tidligere ser vi at de forskjellene vi kan observere mellom de tre befolkningsgruppene i alt, reduseres når vi tar hensyn til utdanningsnivå. For de norskfødtes vedkommende ser vi at nivåforskjellen i forhold til majoriteten går ned fra 5,5 prosentpoeng for de to befolkningsgruppene i alt til mellom 2,1, 2,8 og 4,5 prosentpoeng når vi forholder oss til disse befolkningsgruppene på samme utdanningsnivå (etter stigende nivå). Samme tendens gjør seg også gjeldende i innvandrergruppen for to av utdanningsgruppene. Vi ser at avstanden til majoriteten går ned fra 19,5 prosentpoeng til 10,8 og 15,2 prosentpoeng for gruppene på henholdsvis obligatorisk nivå og mellomnivå, mens avstanden til majoriteten er omtrent den samme blant de på høyskole- og universitetsnivå som for innvandrergruppen i alt. Dette skyldes at innvandrergruppen med registrert utdanning i 2011 årgangen har et noe lavere aktivitetsnivå enn de vi tidligere har belyst, og særlig gjelder dette dem med høyere utdanning, men også til en viss grad dem med mellomutdanning. Dette ser vi også gjøre seg gjeldende gjennom større avstander til majoriteten og norskfødte med innvandrerfordre enn de vi tidligere har observert. Denne nivåsenkningen i innvandrergruppen må ses på bakgrunn av de nye opplysningene om utdanning som er innhentet gjennom utvalgsundersøkelsen om utdanning tatt i utlandet (omtalt i avsnitt 7.1). Disse nye gruppene blir nærmere belyst i det følgende avsnitt Nye innvandrergrupper med registrert utdanning Fra 2011 har vi fått utdanningsdata for nye grupper av innvandrere. Disse er nokså forskjellige fra de øvrige, i og med at utdanningen er tatt i utlandet, og at hele 56,7 prosent av dem har en botid i Norge på under 4 år (tabell 7.2.) Det er nok i særlig grad det sistnevnte forholdet som bidrar til å trekke aktivitetsnivået ned i den innvandrerpopulasjonen vi nå har utdanningsopplysninger om. Tabell 7.2. Innvandrere år med registrert utdanning etter botid og fullføringsland. Absolutte tall og i prosent. 4. kvartal 2011 I alt Norge Utlandet I alt Under 4 år år år år Over 15 år I alt ,0 100,0 100,0 Under 4 år... 28,0 5,5 56,7 4-6 år... 15,9 12,5 20, år... 19,7 24,4 13, år... 13,5 19,2 6,4 Over 15 år... 22,8 38,5 2,8 1 Med bakgrunn fra Øst-Europa utenom EU, Asia (inkl. Tyrkia), Afrika, Sør- og Mellom-Amerika. Kilde. Statistsk sentralbyrå. Når det gjelder fordelingen på fullføringsland blant innvandrere (med registrert utdanning), viser tabell 7.3 at 44 prosent har tatt sin høyeste fullførte utdanning i utlandet, og at denne andelen er høyest blant dem med universitet eller høyskoleutdanning, på nesten 59 prosent. Et utslag av dette ser vi i figur 7.2. der avstanden mellom innvandrere og majoriteten er størst blant dem på universitets- og høyskolenivå. Når vi betrakter andelene i arbeid eller utdanning etter hvorvidt utdanningen er tatt i Norge eller utlandet (tabell 7.4), er det ikke ubetydelige forskjeller som framkommer mellom disse gruppene. For innvandrergruppen i alt er det en forskjell på 19,5 prosentpoeng i andel aktive i favør av gruppen med Norge som fullførings- Statistisk sentralbyrå 35

38 Unge med innvandrerbakgrunn i arbeid og utdanning 2011 Rapporter 36/2013 land. Ser vi på de enkelte utdanningsnivåene, er denne forskjellen størst på det høyeste nivået. Innvandrere som fullførte universitets- eller høyskoleutdanningen i Norge ligger 27,6 prosentpoeng over de som fullførte denne i utlandet. Forskjellen er heller ikke så mye mindre på mellomutdanningsnivå med ca. 25 prosentpoeng. Tabell 7.3. Innvandrere år med registrert utdanning etter utdanningsnivå og fullføringsland. Absolutte tall og i prosent. 4. kvartal 2011 I alt Norge Utlandet I alt Norge Utlandet Absolutte tall I alt ,0 56,0 44,0 Kun obligatorisk utdanning ,0 60,7 39,3 Mellomutdanning ,0 65,8 34,2 Universitet/Høyskole ,0 41,2 58,8 1 Med landbakgrunn fra Øst-Europa utenom EU, Asia (inkl. Tyrkia), Afrika, Tabell 7.4. Aktive (sysselsatte eller under utdanning) innvandrere år med registrert utdanning etter utdanningsnivå og fullføringsland. Absolutte tall og i prosent av personer i alt i hver gruppe. 4. kvartal 2011 I alt Norge Utlandet I alt Norge Utlandet Absolutte tall I alt ,5 77,0 57,5 Kun obligatorisk utdanning ,3 65,4 49,9 Mellomutdanning ,5 85,0 60,1 Universitet/Høyskole ,0 91,2 63,6 Med landbakgrunn fra Øst-Europa utenom EU, Asia (inkl. Tyrkia), Afrika, 7.5. Innvandrergruppen begrenset til dem med mer enn tre års botid Da det først og fremst er den uforholdsmessige store andelen med kort botid blant de utenlandsutdannede som trekker ned nivået i innvandrergruppen, bør denne botidsgruppen holdes utenfor når man skal vurdere utdanningens betydning for aktivitetsnivået. Figur 7.3 viser forskjellene mellom de tre befolkningsgruppene der innvandrergruppen er begrenset til dem med botid på mer enn 3 år. Av disse innvandrerne har 73 prosent fullført utdanningen i Norge. Figur 7.3. Andel aktive (sysselsatte eller under utdanning) år (med registrert utdanning) etter høyeste fullførte utdanning og innvandringsbakgrunn. I prosent av personer i alt i hver gruppe. 4. kvartal Uten innvandrerbakgrunn Norskfødte m. innv. foreldre1 1 Innvandrere2 2 I alt Kun obligatorisk utd. Mellomutdanning Universitet/Høyskole 1 Med bakgrunn fra Øst-Europa utenom EU, Asia (inkl. Tyrkia), Afrika, Sør- og Mellom-Amerika og Oseania utenom Australia og New Zealand. 2 Med botid på mer enn 3 år og bakgrunn fra Øst-Europa utenom EU, Asia (inkl. Tyrkia), Afrika, Sør- og Mellom- Amerika og Oseania utenom Australia og New Zealand. 36 Statistisk sentralbyrå

39 Rapporter 36/2013 Unge med innvandrerbakgrunn i arbeid og utdanning 2011 Vi ser en tydelig nivåhevning i innvandrergruppen, især blant de høyest utdannede, og følgelig reduserte avstander til majoriteten. For innvandrergruppen i alt er det her en differanse på 13,5 prosentpoeng i forhold til majoriteten. Ser vi på de enkelte utdanningsnivåene, finner vi differanser i forhold til majoriteten et godt stykke under dette i alle tre grupper; kun obligatorisk utdanning (6,5 prosentpoeng), mellomutdanning (9,4 prosentpoeng) og universitet/høyskoleutdanning (8,8 prosentpoeng). Med andre ord er dette et mønster mer i tråd med det som tidligere er observert i forbindelse med utdanningens betydning. Dermed ser vi også innad i innvandrergruppen at forskjellene i andel aktive mellom lavt kontra middels/høyere utdannede, på ca. 20 prosentpoeng, er atskillig større enn forskjellene i forhold til majoriteten blant dem på samme utdanningsnivå. Blant de norskfødte med innvandrerforeldre er denne tendensen enda tydeligere. Her ligger også differansen mellom lavt kontra middels/høyere utdannede på rundt 20 prosentpoeng, mens differansene i forhold til majoriteten i gruppene på samme utdanningsnivå som tidligere nevnt, ligger på mellom 2 og 4,5 prosentpoeng. Følgelig kan vi fortsatt konstatere at forskjeller i utdanningsnivå skaper større ulikhet enn innvandringsbakgrunn i det alderssegmentet vi tar for oss her gitt at innvandregruppen avgrenses til dem med botid i Norge på mer enn 3 år. Som en konsekvens av dette ser vi også fortsatt at aktivitetsnivået blant innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre som har utdanning utover obligatorisk nivå, ligger et godt stykke over majoriteten som kun har obligatorisk utdanning (dvs. fra om lag 12 til 20 prosentpoeng) Noe større forskjeller blant de eldste I figur 7.4, som viser samme fordeling etter innvandrerbakgrunn og utdanningsnivå som den foregående figuren, er populasjonen delt i to ved 25 år. Dermed får vi et skille mellom dem som fortsatt har et visst innslag av igangværende utdanning, dvs år, og den gruppen der de aller fleste har avsluttet sin utdanning og sysselsetting er hovedaktivitet, dvs. fra år. Av denne figuren går det fram at aktivitetsnivået er noe lavere i den eldste aldersgruppen. Dette gjør seg gjeldende i alle de tre befolkningsgruppene og de underliggende utdanningsnivåene, men mest blant dem med innvandrerbakgrunn slik at avstandene til majoriteten blir noe større her. Figur 7.4. Andel aktive (sysselsatte eller under utdanning) år (med registrert utdanning) etter alder, høyeste fullførte utdanning og innvandringsbakgrunn. I prosent av personer i alt i hver gruppe. 4. kvartal 2011 Uten innvandrerbakgrunn Norskfødte m. innvandrerforeldre1 1 Innvandrere2 2 I alt år Kun obligigatorisk utdanning Mellom-- utdanning Universitet/Høyskole I alt år Kun obligigatorisk utdanning Mellomutdanning Universitet/Høyskole Med bakgrunn fra Øst-Europa utenom EU, Asia (inkl. Tyrkia), Afrika, Sør- og Mellom-Amerika og Oseania utenom Australia og New Zealand. 2 Med botid på mer enn 3 år og bakgrunn fra Øst-Europa utenom EU, Asia (inkl. Tyrkia), Afrika, Sør- og Mellom-Amerika og Oseania utenom Australia og New Zealand. Statistisk sentralbyrå 37

40 Unge med innvandrerbakgrunn i arbeid og utdanning 2011 Rapporter 36/2013 Avstanden til majoriteten blant dem på samme utdanningsnivå er likevel også her mindre enn den vi kan observere for befolkningsgruppene sett under ett uavhengig av utdanning. Vi ser videre at også i denne eldste aldersgruppen ligger dem med innvandrerbakgrunn og mellomutdanning/høyere utdanning et godt stykke over majoriteten med kun obligatorisk utdanning. Følgelig teller utdanningsnivået også i denne aldersgruppen mer enn innvandrerbakgrunn når vi ser på andeler i arbeid og utdanning, men det gjør seg ikke like sterkt gjeldende som i aldersgruppen fra år pga. det lavere nivået blant dem med innvandrerbakgrunn. Det er først og fremst blant kvinnene at aktivitetsnivået går ned i aldersgruppen 25 til 34 år (se vedleggstabell A10), noe som også er poengtert tidligere. Denne tendensen kan vi observere i alle utdanningsgrupper, men er sterkest blant dem mellomutdanning og kun obligatorisk utdanning Størst kjønnsforskjell blant de lavest utdannede Når vi sammenlikner andel aktive menn og kvinner i alderen år under ett på de ulike utdanningsnivåene (figur 7.5), er mønsteret ganske likt innad i hver av befolkningsgruppene. Vi ser at kjønnsforskjellene (alle i menns favør) er størst blant dem med kun obligatorisk utdanning, men forskjellene mellom de ulike befolkningsgruppene på dette nivået er ikke spesielt store, fra 7,7 prosentpoeng (innvandrere) til 5,7 prosentpoeng (norskfødte med innvandrerforeldre), mens majoriteten lå på 6,2 prosentpoeng. Også når det gjelder dem med fullført mellomutdanning, er kjønnsforskjellen størst i innvandrergruppen, 4,7 prosentpoeng, og minst blant norskfødte med innvandrerforeldre med kun 0,9 prosentpoeng, mens majoriteten hadde en differanse på 2,4 prosentpoeng. Ulikheten mellom befolkningsgruppene er m.a.o. større på dette nivået. På det høyeste utdanningsnivået har innvandrere en kjønnsforskjell på 5,5 prosentpoeng, mens majoriteten hadde minst forskjell, på 0,9 prosentpoeng. Norskfødte med innvandrerforeldre hadde her en differanse på 3,3 prosentpoeng. Figur 7.5. Andel aktive (sysselsatte eller under utdanning) år i alt (med registrert utdanning) etter kjønn, høyeste fullførte utdanning og innvandringsbakgrunn. I prosent av personer i alt i hver gruppe. 4. kvartal 2011 Uten innv. bakgrunn 1 Norskfødte m. innv. foreldre. 2 Innvandrere Kun obligatorisk utdanning Mellomutdanning Universitet/Høyskole Kun obligatorisk utdanning Mellomutdanning Univiversitet/Høyskole Kun obligatorisk utdanning Mellomutdanning Universitet/Høyskole Menn Kvinner Med bakgrunn fra Øst-Europa utenom EU, Asia (inkl. Tyrkia), Afrika, Sør- og Mellom-Amerika og Oseania utenom Australia og New Zealand 2 Med botid på mer enn 3 år og bakgrunn fra Øst-Europa utenom EU, Asia (inkl. Tyrkia), Afrika, Sør- og Mellom- Amerika og Oseania utenom Australia og New Zealand. For øvrig ser vi at utdanningsnivå har samme betydning blant menn og kvinner som vi kunne konstatere for befolkningsgruppene i alt i figur 7.3. Det vil si at 38 Statistisk sentralbyrå

41 Rapporter 36/2013 Unge med innvandrerbakgrunn i arbeid og utdanning 2011 forskjellene i andel aktive mellom lavt kontra middels/høyere utdannede er atskillig større innad i befolkningsgruppene enn de er mellom majoritet og innvandrere/ norskfødte med innvandrerforeldre på samme utdanningsnivå. Videre ser vi at menn og kvinner med innvandrerbakgrunn og middels/høyere utdanning har en andel aktive som ligger et godt stykke over majoriteten med kun obligatorisk utdanning. Et annet aspekt ved figur 7.5 er at utdanning også går på tvers av kjønnsmessige skillelinjer, idet vi ser at kvinner med innvandrerbakgrunn og utdanning utover obligatorisk nivå også ligger et godt stykke over menn i majoriteten med kun obligatorisk utdanning. Når vi deler befolkningsgruppene i to alderssegmenter, ser vi at kjønnsforskjellene antar ulike former avhengig av hvilken aldersgruppe vi forholder oss til. Blant de yngste, fra 20 til 24 år (figur 7.6), er kjønnsforskjellene atskillig mindre enn i den eldre gruppen, og i noen tilfeller går de også i kvinners favør. Dette er bl.a. et gjennomgående trekk ved de som har fullført mellomutdanning. I alle tre befolkningsgrupper har kvinner en andel aktive som ligger litt over mennene, og differansen er størst blant norskfødte med innvandrerforeldre, på 2,5 prosentpoeng. Ellers går kjønnsforskjellene i mer tradisjonell retning, dvs. i menns favør, men de må kunne betraktes som nokså moderate. De er størst blant de lavest utdannede, og det er gruppen uten innvandrerbakgrunn som har størst kjønnsulikhet med en differanse på 4,7 prosentpoeng. Blant de høyest utdannede er det bare marginale kjønnsforskjeller i majoriteten og blant norskfødte med innvandrerforeldre. Innvandrere avviker imidlertid fra dette mønsteret med en differanse 3,6 prosentpoeng i menns favør. Figur 7.6. Uten innv. bakgrunn Andel aktive (sysselsatte eller under utdanning) år i alt (med registrert utdanning) etter kjønn, høyeste fullførte utdanning og innvandringsbakgrunn. I prosent av personer i alt i hver gruppe. 4. kvartal 2011 Kun obligatorisk utdanning Mellomutdanning Universitet/Høyskole 1 Norskfødte m. innv. foreldre. 2 Innvandrere Kun obligatorisk utdanning Mellomutdanning Univiversitet/Høyskole Kun obligatorisk utdanning Mellomutdanning Universitet/Høyskole Menn Kvinner Med bakgrunn fra Øst-Europa utenom EU, Asia (inkl. Tyrkia), Afrika, Sør- og Mellom-Amerika og Oseania utenom Australia og New Zealand 2 Med botid på mer enn 3 år og bakgrunn fra Øst-Europa utenom EU, Asia (inkl. Tyrkia), Afrika, Sør- og Mellom- Amerika og Oseania utenom Australia og New Zealand I aldersgruppen år framkommer et noe annet mønster (figur 7.7). Samtlige kjønnsforskjeller i andel aktive går i menns favør, og de er gjennomgående større. Også her er de størst blant de lavest utdannede, og blant dem er det de norskfødte med innvandrerforeldre som ligger høyest, på 12,3 prosentpoeng. Dernest kommer innvandrere og majoriteten med henholdsvis 9,5 og 7,7 prosentpoeng. I gruppene der kjønnsforskjellene enten var helt marginale eller gikk i kvinners favør blant de yngste, ser vi her blant de eldre betydelige forskjeller. Blant norskfødte med Statistisk sentralbyrå 39

42 Unge med innvandrerbakgrunn i arbeid og utdanning 2011 Rapporter 36/2013 innvandrerforeldre med mellomutdanning er det her en differanse i andel aktive på nesten 8 prosentpoeng i menns favør. I innvandrergruppen er denne differansen på 6,8 prosentpoeng og i majoriteten 5,6. Også blant de høyest utdannede har kjønnsforskjellene økt betraktelig. I begge gruppene med innvandrerbakgrunn ligger den noe i overkant av 5 prosentpoeng, mens den i majoriteten er relativt lav, på 1,3 prosentpoeng. Figur 7.7. Andel aktive (sysselsatte eller under utdanning) år i alt (med registrert utdanning) etter kjønn, høyeste fullførte utdanning og innvandringsbakgrunn. I prosent av personer i alt i hver gruppe. 4. kvartal 2011 Uten innv. bakgrunn 1 Norskfødte m. innv. foreldre. 2 Innvandrere Kun obligatorisk utdanning Mellomutdanning Universitet/Høyskole Kun obligatorisk utdanning Mellomutdanning Univiversitet/Høyskole Kun obligatorisk utdanning Mellomutdanning Universitet/Høyskole Menn Kvinner Med bakgrunn fra Øst-Europa utenom EU, Asia (inkl. Tyrkia), Afrika, Sør- og Mellom-Amerika og Oseania utenom Australia og New Zealand 2 Med botid på mer enn 3 år og bakgrunn fra Øst-Europa utenom EU, Asia (inkl. Tyrkia), Afrika, Sør- og Mellom- Amerika og Oseania utenom Australia og New Zealand Dette endrede mønsteret i kjønnsforskjeller blant de fra 25 til 34 år indikerer en lavere andel i arbeid og utdanning blant kvinner i denne aldersgruppen sammenliknet med de yngre, noe som også ble konstatert i kapitel 3.4. Tabell 7.5 viser forskjellene i andel aktive mellom disse aldersgruppene for menn og kvinner innenfor de ulike utdanningsnivåene. I aldersgruppen år ser vi et atskillig lavere nivå blant kvinnene i forhold til de yngre enn det vi ser hos mennene. Dette gjør seg gjeldende på alle utdanningsnivå, men mønsteret er ikke helt entydig i så henseende. Størst avvik i forhold til de yngre er det blant norskfødte kvinner med mellomutdanning med en forskjell på nærmere 15 prosentpoeng. Også innvandrerkvinner på samme utdanningsnivå har noenlunde lik differanse mellom aldersgruppene, dvs. 13,7 prosentpoeng, mens kvinner uten innvandrerbakgrunn hadde 8 prosentpoeng i forskjell. Blant de med kun obligatorisk utdanning har norskfødte kvinner med innvandrerforeldre i alderen år en andel aktive som ligger 12 prosentpoeng under den yngre aldersgruppen, mens de tilsvarende differansene for innvandrerkvinner og majoritetskvinner var omtrent 7 prosentpoeng i hver gruppe. Blant kvinner med universitets-/høyskoleutdanning i alderen år er forskjellene i forhold til de yngre minst i majoriteten, på 3 prosentpoeng. Blant kvinner med innvandrerbakgrunn på dette nivået lå disse differansene nært opptil 8 prosentpoeng i begge grupper. 40 Statistisk sentralbyrå

43 Rapporter 36/2013 Unge med innvandrerbakgrunn i arbeid og utdanning 2011 Tabell 7.5. Andel aktive (sysselsatte eller under utdanning) år (med registrert utdanning) etter innvandringsbakgrunn, høyeste fullførte utdanning, kjønn og alder. I prosent av personer i alt i hver gruppe. 4. kvartal 2011 Differanser år og år år år poeng Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner Uten innvandrerbakgrunn Kun obligatorisk utdanning... 74,2 69,5 71,3 63,6-2,9-5,9 Mellomutdanning... 93,7 94,4 92,0 86,4-1,7-8,0 Universitet/Høyskole... 96,6 96,9 95,2 93,9-1,4-3,0 Norskfødte m. innv. foreldre. 1 Kun obligatorisk utdanning... 70,6 69,4 69,6 57,3-1,0-12,1 Mellomutdanning... 91,1 93,6 86,7 78,8-4,4-14,8 Univiversitet/Høyskole... 94,2 94,0 91,4 86,2-2,8-7,8 Innvandrere 2 Kun obligatorisk utdanning... 67,1 65,1 67,5 58,0 0,4-7,1 Mellomutdanning... 89,4 89,5 82,6 75,8-6,8-13,7 Universitet/Høyskole... 94,3 90,7 88,8 83,1-5,5-7,6 1 Med bakgrunn fra Øst-Europa utenom EU, Asia (inkl. Tyrkia), Afrika, Sør- og Mellom-Amerika og Oseania utenom Australia og New Zealand 2 Med botid på mer enn 3 år og bakgrunn fra Øst-Europa utenom EU, Asia (inkl. Tyrkia), Afrika, Sør- og Mellom- Amerika og Oseania utenom Australia og New Zealand. Statistisk sentralbyrå 41

44 Unge med innvandrerbakgrunn i arbeid og utdanning 2011 Rapporter 36/ Gruppene utenfor arbeid og utdanning Vi skal i dette kapitlet gå nærmere inn på de gruppene som ikke inngår i statusen aktive det vil si de som verken er sysselsatt eller under utdanning på referansetidspunktet. Andelen inaktive er som forventet klart minst i majoritetsbefolkningen, på ca.11 prosent (tabell 8.1). Blant norskfødte med innvandrerforeldre er denne andelen på 15,5 prosent, mens de inaktive utgjør mer enn dobbelt så mange i innvandrergruppen, dvs. 34,6 prosent. Vi skal i det følgende belyse gruppen inaktive, bl.a. med utgangspunkt i hvilke offentlige ytelser de eventuelt mottar. Som i de i de foregående kapitlene, vil bl.a. kjønn, utdanningsnivå, botid og verdensregion stå sentralt i beskrivelsene Mange innvandrere i ukjent inaktiv status En kobling til SSBs System for persondata (SFP) gjør det i en viss utstrekning mulig å belyse de gruppene som står utenfor sysselsetting og utdanning på grunnlag av opplysninger om mottak av diverse stønader og ytelser. Det må understrekes at personene i vårt datamateriale kun får tildelt én status. Denne anses som den viktigste eller er den eneste kjente statusen, enten de er aktive eller inaktive. Sysselsatte eller personer under utdanning som mottar diverse ytelser/stønader, vil i denne framstillingen kun stå oppført blant de aktive. De som er arbeidsledige og mottar tilleggsytelser, vil heller ikke komme med andre steder enn i gruppen ledige. I tabell 8.1 er samtlige grupper tatt med som omfattes av populasjonen 16 til 34 år. De som er sysselsatte eller under utdanning er her slått sammen til én gruppe med fellesbetegnelsen Aktiv status. De øvrige gruppene står følgelig utenfor sysselsetting og utdanning og er definert som inaktive. Da mange av de opplistede ytelsene er helserelaterte eller forutsetter opparbeidede rettigheter, vil vi finne mange smågrupper blant de inaktive som følge av den unge populasjon. Av de kjente, registrerte inaktive statusene er det de helt arbeidsledige som er den største, og det er særlig innvandrergruppen som skiller seg ut med en andel på 4,2 prosent. Befolkningen uten innvandringsbakgrunn hadde 1,5 prosent i denne gruppen og de norskfødte med innvandrerforeldre, 2,1 prosent. I alle tre grupper har det vært en viss nedgang siden Da det dreier seg om yngre personer, vil nivået ligge noe høyere enn når vi betrakter alle i yrkesaktiv alder under ett, siden det her vil være forholdsvis flere som er i ferd med å etablere seg på arbeidsmarkedet. For gruppen norskfødte med innvandrerforeldre vil imidlertid aldersavgrensningen vi bruker ikke ha noe å si for ledighetsnivået, da de aller fleste uansett er mellom 16 og 34 år. Det må også føyes til at langt fra alle unge arbeidsledige har opparbeidet seg rettigheter til arbeidsledighetstrygd, og at flere av den grunn ikke registrerer seg som ledige. Vi ser ellers at deltakelse på arbeidsmarkedstiltak ikke er særlig utbredt i vårt alderssegment. Det er kun innvandrerne som har en andel på litt over én prosent. Andre inaktive kategorier som har en viss representasjon i vår alderspopulasjon er arbeidsavklaringspenger, og i dette tilfelle er det majoriteten som har høyest andel, på 1,9 prosent. Innvandrere hadde 1,5 prosent i denne kategorien og de norskfødte med innvandrerforeldre, 1,3 prosent. Når det gjelder de øvrige kjente inaktive kategoriene, er det kun i innvandrergruppen vi finner noen på over én prosent. Dette gjelder ytelser som sosialhjelp og kontantstøtte, begge med en andel på 1,8 prosent blant innvandrere. Disse to kategoriene er helt marginale i de øvrige to befolkningsgruppene, men det er grunn til å minne om at vi her kun forholder oss til de som ikke kan gjenfinnes i andre aktive eller inaktive statuser, og som har de nevnte ytelsene som de eneste registrerte. Det er m.a.o. ikke mottakergruppene i sin helhet som belyses her, da disse to ytelsene som regel utgjør et supplement til andre inntektskilder. 42 Statistisk sentralbyrå

45 Rapporter 36/2013 Unge med innvandrerbakgrunn i arbeid og utdanning 2011 Vi ser for øvrig at 4 prosent av innvandrerne deltok på introduksjonsordninger. Dette er den nest største av de kjente inaktive statusene i denne befolkningsgruppen. Denne deltakelsen som bl.a. omfatter språkopplæring og samfunnskunnskap, må snarere kunne betraktes som en aktiv status på linje med formell utdanning. Om denne prosentandelen føyes til de aktive, kommer vi opp i 69,4 prosent aktive i innvandrergruppen. I avsnitt 8.3 blir dette nærmere belyst. De resterende ikke-aktive gruppene går under samlebetegnelsen Ukjent status og er, som konstatert i tidligere rapporter, de desidert største inaktive kategoriene i alle tre befolkningsgrupper. Det er også her vi finner de mest markante skillene. Som vi ser av tabell 8.1, utgjør denne gruppen 3,8 prosent av majoritetsbefolkningen mot 16,7 prosent i innvandrergruppen som dermed er mer enn fire ganger så stor. De norskfødte med innvandrerforeldre befinner seg midt i mellom med en andel på 8 prosent. I gruppen med ukjent status inngår altså bosatte personer uten statusopplysninger i våre kilderegistre. Denne gruppen vil bl.a. omfatte hjemmeværende og personer i ikke-registrert arbeid som for eksempel familiearbeid uten lønn, svart arbeid og svært korte, sporadiske arbeidsforhold. Dessuten vil vi her finne arbeidsledige som ikke er registrert hos NAV og i tillegg personer som har utvandret uten å ha meldt fra om dette. Vi må regne med at vi i gruppen med ukjent inaktiv status finner mange av de minst integrerte. Dette er personer som vi må anta er avhengig av bistand fra familien eller av inntekter ervervet utenom det ordinære arbeidsmarkedet. (Se også vedleggstabellene A11-A13 for mer detaljerte tall for inaktive fordelt på aldersgrupper). Tabell 8.1. Personer år etter statuskode og innvandringsbakgrunn. Absolutte tall og i prosent. 4. kv Uten innvandringsbakgrunn Norskfødte med Innvandrere 1 innvandrerforeldre 1 I alt Aktiv status Inaktive i alt Av dette: Helt ledige Arbeidsmarkedstiltak Arbeidsavkl.penger Varig uførepensjon Nedsatt arbeidsevne Sosialhjelp Enslig forsørgerst Kontantstøtte Introduksjonsordning Andre ytelser Ukjent status I alt ,0 100,0 100,0 Aktiv status... 89,2 84,5 65,4 Inaktive i alt... 10,8 15,5 34,6 Av dette: Helt ledige... 1,5 2,1 4,2 Arbeidsmarkedstiltak... 0,3 0,6 1,2 Arbeidsavkl.penger... 1,9 1,3 1,5 Varig uførepensjon... 0,9 0,8 0,4 Nedsatt arbeidsevne... 1,0 0,6 1,1 Sosialhjelp... 0,5 0,5 1,8 Enslig forsørgerst.... 0,2 0,1 0,4 Kontantstøtte... 0,2 0,4 1,8 Introduksjonsordning ,0 Andre ytelser... 0,6 1,0 1,5 Ukjent status... 3,8 8,0 16,7 1 Med landbakgrunn fra Øst-Europa utenom EU, Asia (inkl. Tyrkia), Afrika, Sør- og Mellom-Amerika og Oseania utenom Australia og New Zealand. Kilde: Statisktis sentralbyrå. Statistisk sentralbyrå 43

46 Unge med innvandrerbakgrunn i arbeid og utdanning 2011 Rapporter 36/ Over 20 prosent av innvandrerkvinnene i ukjent inaktiv status Kjønn har som kjent stor betydning når vi ser på aktivitetsnivået blant innvandrere. I tabell 8.2 har vi fordelt statusgruppene på kjønn. Som tidligere poengtert, er aktivitetsnivået høyest i majoritetsbefolkningen, og det er tilnærmet full likestilling mellom kjønnene. De norskfødte med innvandrerforeldre ligger om lag 4 og 5 prosentpoeng under majoriteten mht. andel aktive, og her er det kun en marginal differanse i kvinners favør når vi betrakter gruppen under ett. Innvandrere står i skarp kontrast til dette mønsteret med større kjønnsforskjeller og et atskillig lavere aktivitetsnivå, særlig blant kvinner. Gruppen inaktive utgjør til sammen nesten 40 prosent av innvandrerkvinnene i populasjonen mellom 16 og 34 år mot ca. 11 prosent av majoritetskvinnene og litt over 15 prosent blant de norskfødte kvinnene med innvandrerforeldre. Innvandrermenn har en samlet andel på 28,2 prosent i inaktive statuser mot 10,7 blant majoritetsmenn og 15,8 blant norskfødte menn med innvandrerforeldre. Som det går fram av oversikten, er det en viss overvekt av arbeidsledige menn i alle tre befolkningsgrupper, men nivåforskjellene mellom dem er store, fra 1,7 prosent i majoriteten via 2,5 prosent blant norskfødte til 4,5 prosent blant innvandrermenn. For kvinnenes vedkommende var andelene ledige henholdsvis 1,3, 1,7 og 4,0 prosent. I forhold til 2010 har det vært en viss nedgang i ledigheten i alle grupper. Når det gjelder arbeidsavklaringspenger, ser vi imidlertid en svak overvekt av kvinner i majoriteten og blant de norskfødte med innvandrerforeldre, men andelene er likevel ganske små. I innvandrergruppen har menn noe høyere andel. Ellers er det få kjønnsforskjeller av betydning når det gjelder mange av de øvrige inaktive statusene. Det kan nevnes at blant innvandrere har kvinner noe høyere andel deltakere på arbeidsmarkedstiltak enn menn (1,4 mot 1,0 prosent) og menn noe høyere andel mottakere av sosialhjelp (2,0 mot 1,6 prosent). Innvandrerkvinner kommer ut med høyest andel mottakere av kontantstøtte, på. 3,2 prosent mot kun 0,4 blant majoritetskvinner og 0,9 prosent blant de norskfødte kvinnene med innvandrerforeldre. Som tidligere nevnt, omfatter denne mottakergruppen kun de inaktive som har kontantstøtte som eneste kjente, registrerte ytelse. Hva den største inaktive gruppen, Ukjent status angår, er det knapt noen kjønnsforskjell i majoritetsgruppen og blant de norskfødte med innvandrerforeldre. Derimot finner vi en betraktelig høyere andel kvinner enn menn blant innvandrere i denne kategorien, dvs. 21 mot 11,4 prosent. Tabell 8.2. Personer år etter statuskode, innvandringsbakgrunn og kjønn.. 4. kvartal 2011 Uten innvandrings bakgrunn Norskfødte med innvandrerforeldre 1 Innvandrere 1 Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner I alt 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 Aktiv status... 89,3 89,1 84,2 84,8 71,8 60,1 Inaktive i alt... 10,7 10,9 15,8 15,2 28,2 39,9 Av dette: Helt ledige... 1,7 1,3 2,5 1,7 4,5 4,0 Arbeidsmarkedstiltak... 0,4 0,3 0,7 0,5 1,0 1,4 Arbeidsavklaringspenger... 1,6 2,1 1,2 1,4 1,7 1,3 Varig uførepensjon... 0,9 0,8 0,9 0,7 0,5 0,3 Nedsatt arbeidsevne... 1,0 1,0 0,6 0,5 1,0 1,1 Sosialhjelp... 0,6 0,3 0,7 0,3 2,0 1,6 Enslig forsørgerstønad... 0,0 0,4-0,2 0,0 0,8 Kontantstøtte... 0,0 0,4 0,0 0,9 0,1 3,2 Introduksjonsordning ,1 3,8 Andre ytelser... 0,6 0,5 1,1 1,0 1,7 1,2 Ukjent status... 3,9 3,7 8,0 8,0 11,4 21,1 1 Med landbakgrunn fra Øst-Europa utenom EU, Asia (inkl. Tyrkia), Afrika, Sør- og Mellom-Amerika og Oseania utenom Australia og New Zealand. 44 Statistisk sentralbyrå

47 Rapporter 36/2013 Unge med innvandrerbakgrunn i arbeid og utdanning De med kun obligatorisk utdanning overrepresentert på inaktive statuser Som poengtert tidligere, vil det framfor alt være i gruppene med kun obligatorisk utdanning at vi finner en viss utbredelse av inaktive statuser. Sett under ett utgjør disse inaktive statusene i befolkningen uten innvandringsbakgrunn fra 20 til 34 år på nevnte utdanningsnivå ca. 30 prosent, blant de norskfødte med innvandrerforeldre, 32 prosent og 36,4 prosent blant innvandrerne (tabell 8.3). Sistnevnte gruppe er her begrenset til dem med en botid i Norge på over 3 år. Forskjellene i aktivitetsnivået befolkningsgruppene imellom er med andre ord ikke fullt så store her sammenliknet med de ulikhetene vi har sett mellom gruppene totalt uavhengig av utdanningsnivå, der det særlig er stor avstand mellom innvandrere og majoriteten. Et vesentlig aspekt ved tabell 8.3 er et gjennomgående høyere nivå på alle de inaktive statusene blant dem med kun obligatorisk utdanning i forhold til totalgjennomsnittet for befolkningsgruppene. Når det gjelder gruppen med utdanning utover obligatorisk nivå i alderen 20 til 34 år, ligger de en del under dette gjennomsnittet i alle tre befolkningsgruppene, og nivået er lavest blant dem med universitets- eller høyskoleutdanning (Vedleggstabell A14 - A16). De med kun obligatorisk utdanning i majoritetsbefolkningen har mer enn dobbel så høy andel ledige som totalgjennomsnittet, 4,2 mot 1,7 prosent. Dette skyldes at de lavest utdannede utgjør en relativt liten andel av befolkningsgruppen totalt slik at gjennomsnittet ikke påvirkes noe særlig av dem. Også norskfødte med innvandrerforeldre har en betydelig forskjell i så henseende, om enn ikke fullt så stor, 5,8 (lavest utdannede) mot 3,1 prosent (totalt). Forskjellen i innvandrergruppen som har høyest andel med kun obligatorisk utdanning, er noe mindre, 8,1 mot 5.8 prosent. Tabell 8.3. Personer år i alt og med kun obligatorisk utdanning etter statuskode og innvandringsbakgrunn.. 4. kvartal 2011 Uten innvandringsbakgrunn I alt Kun obligatorisk utdanning Norskfødte med innvandrerforeldre 1 Innvandrere 2 I alt Kun obligatorisk utdanning I alt Kun obligatorisk utdanning I alt ,0 100,0 100,0 100, ,0 Aktiv status... 87,9 70,1 81,1 68,0 72,6 63,6 Inaktive i alt... 12,1 29,9 18,9 32,0 27,4 36,4 Av dette: Helt ledige... 1,7 4,2 3,1 5,8 5,8 8,1 Arbeidsmarkedstiltak... 0,3 0,8 0,7 1,4 1,3 1,9 Arbeidsavkl.penger... 2,3 7,0 2,1 4,3 2,6 4,0 Varig uførepensjon... 1,1 3,9 1,3 3,0 0,7 1,2 Nedsatt arbeidsevne... 1,3 4,0 0,9 2,0 1,8 2,9 Sosialhjelp... 0,5 2,0 0,7 1,6 1,9 3,3 Enslig forsørgerst.... 0,2 0,8 0,2 0,3 0,6 0,9 Kontantstøtte... 0,3 0,6 0,7 1,2 2,1 2,5 Intoduksjonsordning - - 0,2 0,2 Andre ytelser... 0,6 1,1 0,8 1,3 1,2 1,5 Ukjent status... 3,7 5,5 8,4 11,0 9,2 9,8 1 Med landbakgrunn fra Øst-Europa utenom EU, Asia (inkl. Tyrkia), Afrika, Sør- og Mellom-Amerika og Oseania utenom Australia og New Zealand 2 Med botid over 3 år og landbakgrunn fra Øst-Europa utenom EU, Asia (inkl. Tyrkia), Afrika, Sør- og Mellom-Amerika og Oseania utenom Australia og New Zealand. Når det gjelder arbeidsavklaringspenger, er andelen som mottar dette i majoriteten (20-34 år) med kun obligatorisk utdanning på hele 7 prosent, som er den største gruppen blant de inaktive her. Dette nivået er tre ganger så høyt som gjennomsnittet, og det ligger også høyt over de tilsvarende andelene blant de norskfødte med innvandrerforeldre (4,3 prosent) og innvandrere (4,0 prosent) på samme utdanningsnivå. Også begge disse gruppene har dobbel så høy andel mottakere av arbeidsavklaringspenger som gjennomsnittet i sine respektive befolkningsgrupper. Kategoriene varig uførepensjon og nedsatt arbeidsevne har mye av det samme fordelingsmønsteret, men nivået ligger generelt en del lavere enn for mottakere av Statistisk sentralbyrå 45

48 Unge med innvandrerbakgrunn i arbeid og utdanning 2011 Rapporter 36/2013 arbeidsavklaringspenger. De lavest utdannede som mottar sosialhjelp, følger også det beskrevne mønsteret mht. avviket fra befolkningsgruppenes gjennomsnitt. Når det gjelder mottakere av kontantstøtte (som eneste kjente status), er det bare innvandrere som har en viss andel, men her avviker ikke de med kun obligatorisk utdanning så mye fra gruppens gjennomsnitt. Blant dem med kun obligatorisk utdanning utgjør gruppen med ukjent inaktiv status 5,5 prosent i majoriteten og 11 blant de norskfødte med innvandrerforeldre. I innvandrergruppen utgjør tilsvarende andel 9,8 prosent. Det er med andre ord blant de norskfødte med kun obligatorisk utdanning at denne ukjente gruppen er den største blant de inaktive Deltakelse på introduksjonsordninger som aktiv status Når det gjelder innvandrergruppen, er det mye som skulle tilsi at de som deltar på introduksjonsordningene er aktive på linje med de som er under formell utdanning. Introduksjonsordningen tilbyr nyankomne flyktninger med bosettingstillatelse språkopplæring og samfunnskunnskap på full tid i inntil to år. Det knytter seg også en stønad til deltakelsen, og tilbudet er først og fremst rettet mot personer over 18 år og gjelder også familiegjenforente. Alle kommuner som bosetter flyktninger, har plikt til å tilby et slikt program. Denne ordningen har som mål å bidra til en lettere og raskere integrering av nyankomne flyktninger i det norske samfunnet. En slik deltakelse som bl.a. tar sikte på å styrke mulighetene på arbeidsmarkedet og i utdanningsinstitusjonene, må kunne betraktes som en grunnutdanning for nyankomne innvandrere og følgelig som en aktiv status på linje med formell utdanning. Deltakerne på introduksjonsordninger inngår i utgangspunktet blant de inaktive, siden de ikke er sysselsatte eller deltar i formell utdanning, og noen vil også være mottakere av sosialhjelp og forsørgertillegg for enslige. Dem dette gjelder, er i vårt materiale trukket ut av de to statusene og gitt deltakelse på introduksjonsordninger som gjeldende status. Det kan også forekomme at noen deltakere er i lønnet arbeid eller deltar på ordinære arbeidsmarkedstiltak. Dette vil imidlertid dreie seg om et mindretall, og disse vil her være registrert i de to nevnte, opprinnelige statusene og ikke blant deltakere på introduksjonsordninger. Tabell 8.4. Innvandrere år etter aktivitetsstatus (inkl. introduksjonsordning), botid og kjønn. Absolutte tall og i prosent. 4. kvartal 2011 Med botid 0-3 år I alt Menn Kvinner I alt Menn Kvinner Absolutte tall Aktive i alt Aktiv status (opprinnelig) Introduksjonsordning Aktive i alt... 69,4 75,9 63,9 60,8 73,6 50,8 Aktiv status (opprinnelig)... 65,4 71,8 60,1 50,3 62,1 41,2 Introduksjonsordning... 4,0 4,1 3,8 10,5 11,5 9,6 1 Med bakgrunn fra Øst-Europa utenom EU, Asia (inkl. Tyrkia), Afrika, Sør- og Mellom-Amerika. I tabell 8.4 er deltakere på introduksjonsordningene skilt ut som egen kategori. Det dreier seg her om en gruppe innvandrere på i alt som opprinnelig i vårt materiale var klassifisert som inaktive. Til sammen utgjør de nevnte deltakerne 4,0 prosent av innvandrerne mellom 16 og 34 år. Når de føyes til andelen aktive, får vi en forhøyet andel på 69,4 prosent aktive innvandrere. Innvandrermenn får med dette tilskuddet en andel aktive på ca. 76 prosent (+ 4,1 prosentpoeng) mot ca. 64 blant kvinner (+ 3,8 prosentpoeng). Blant innvandrere i vår undersøkelse må det dermed sies at deltakelse på introduksjonsordninger bare utgjør et moderat tilskudd til andelen aktive. Men denne ordningen er som kjent forbeholdt flyktninger og familiegjenforente i den første bosettingsfasen. Det blir dermed større utslag av 46 Statistisk sentralbyrå

49 Rapporter 36/2013 Unge med innvandrerbakgrunn i arbeid og utdanning 2011 introduksjonsordningene når vi begrenser innvandrergruppen til de med en botid fra 0 til 3 år, som favner de aller fleste på introduksjonsordninger. Det går tydelig fram av tabell 8.4 at denne avgrensningen av innvandrergruppen gir større utslag i aktivitetsnivået, som i utgangspunktet er langt lavere her enn for innvandrere totalt. Ved å trekke deltakere på introduksjonsordninger ut av den inaktive gruppen og ta dem inn som del av de aktive statusene, høynes aktivitetsnivået med 10,5 prosentpoeng fra 50,3 til 60,8 prosent. Ellers ser vi at forskjellen i deltakerandelen for menn og kvinner heller ikke i denne gruppen er spesielt stor, dvs. henholdsvis 11,5 og 9,6 prosent, slik at menns aktivitetsnivå i denne gruppen dermed høynes til litt over 73,6 prosent og kvinners nivå til 50,8 prosent. Tabell 8.5. Innvandrere år etter aktivitetsstatus (inkl. introduksjonsordning), verdensregion og kjønn. Absolutte tall og i prosent. 4. kvartal 2011 Asia Afrika I alt Menn Kvinner I alt Menn Kvinner Aktive i alt Aktiv status (opprinnelig) Introduksjonsordning Aktive i alt... 68,0 76,8 60,9 65,7 70,1 61,4 Aktiv status (opprinnelig)... 65,1 73,9 58,1 55,1 59,7 50,5 Introduksjonsordning... 2,9 2,9 2,8 10,6 10,4 10,9 En avgrensning av landbakgrunn vil også gi seg tydelige utslag for enkelte undergrupper, da introduksjonsordningen er rettet mot flyktninger som de siste årene i hovedsak er kommet fra Asia og Afrika. Deltakelse på introduksjonsordninger fra innvandrere utenom disse to verdensregionene er helt marginal. Vi ser av tabell 8.5 at deltakerandelen er særlig høy blant dem fra Afrika, dvs. på 10,6 prosent, mens den blant de asiatiske innvandrerne (flyktningene) bare utgjør en tredel, dvs. om lag 3 prosent. Når disse andelene føyes til de aktive, blir forskjellen i aktivitetsnivået mellom disse to gruppene en del mindre, 65,7 (Afrika) og 68,0 prosent (Asia). Ellers ser vi av tabellen at det er helt marginale kjønnsforskjeller i deltakelsen i begge gruppene Inaktive statuser og landbakgrunn (verdensregion) Som tidligere poengtert er det forskjeller i aktivitetsnivået mellom unge innvandrere avhengig av hvor de kommer fra. Dette ser vi også avspeile seg i fordelingene på de utvalgte inaktive statusene i tabell 8.6 der spesielt innvandrere fra Afrika skiller seg ut fra gjennomsnittet i flere henseende. De har høyest andel ledige og på tiltak, og nivået er særlig høyt blant menn, til sammen 7,2 prosent mot 5,5 for innvandrermenn i alt. Vi ser også at de afrikanske innvandrerne har en andel sosialhjelpsmottakere (som eneste kjente ytelse) på 4,1 prosent, som er mer enn dobbelt så høyt som gjennomsnittet for innvandrere. Hva afrikanske kvinner angår, skiller de seg ut med særlig høye andeler som mottar kontantstøtte og enslig forsørgerstønad. Tar vi også med den høye andelen sosialhjelpsmottakere blant disse kvinnene, får vi en samlet andel på over 11 prosent som mottar disse ytelsene. Dette er dobbelt så høyt som innvandrerkvinnenes gjennomsnitt for disse ytelsene samlet. Når vi betrakter den største inaktive statusen, den ukjente, er det bare mindre forskjeller å spore mellom landgruppene, om vi ser bort fra den østeuropeiske som klart skiller seg ut med lavest andel, på litt over 10 prosent, mens de øvrige tre ligger mellom 15,6 og ca. 19 prosent. Som kjent spiller forskjeller i botid inn når vi ser på ulikheten mellom disse landgruppene. Innvandrere fra Øst-Europa (utenom EU) er den innvandrergruppen med størst andel med en botid på 10 år og mer. Kjønnsforskjellene følger stort sett det samme mønsteret vi har observert for innvandrergruppen under ett. Det vil si at kvinner gjennomgående har høyere andel ukjent inaktiv status enn menn. Forskjellen er størst i den asiatiske gruppen der Statistisk sentralbyrå 47

50 Unge med innvandrerbakgrunn i arbeid og utdanning 2011 Rapporter 36/2013 kvinner har dobbelt så høy andel som menn, dvs. 25 mot 11,3 prosent. De asiatiske kvinnene har følgelig høyest andel i denne ukjente kategorien blant innvandrerkvinner. Tabell 8.6. Innvandrere år etter kjønn, aktivitetsstatus og verdensregion. Absolutte tall og i prosent. 4. kvartal 2011 I alt Øst-Europa (utenom EU) Asia Afrika Sør- og Mellom- Amerika I alt Aktiv status... 65,4 77,2 65,1 55,1 72,0 Introduksjonsordning... 4,0 0,4 2,9 10,6 0,0 Aktive i alt... 69,4 77,6 68,0 65,7 72,0 Helt ledige... 4,2 4,2 4,0 5,1 3,7 Arbeidsmarkedstiltak... 1,2 1,0 1,3 1,4 0,9 Arbeidsavklaringspenger... 1,5 1,9 1,5 1,2 1,1 Nedsatt arbeidsevne... 1,1 1,0 1,0 1,5 0,7 Sosialhjelp... 1,8 0,9 1,2 4,1 0,8 Enslig forsørgerst,... 0,4 0,3 0,3 0,9 0,5 Kontantstøtte... 1,8 1,3 1,7 2,6 0,9 Ukjent status... 16,7 10,4 18,9 15,6 18,0 Menn Aktiv status... 71,8 80,6 73,9 59,7 78,1 Introduksjonsordning... 4,1 0,3 2,9 10,4 0,0 Aktive i alt... 75,9 80,9 76,8 70,1 78,1 Helt ledige... 4,5 4,4 4,1 5,9 3,7 Arbeidsmarkedstiltak... 1,0 1,0 0,9 1,3 0,6 Arbeidsavklaringspenger... 1,7 1,9 1,8 1,4 1,0 Nedsatt arbeidsevne... 1,0 0,9 0,9 1,5 0,5 Sosialhjelp... 2,0 1,3 1,5 3,9 0,8 Enslig forsørgerst,... 0,0-0,0 0,0 - Kontantstøtte... 0,1 0,1 0,1 0,1 - Ukjent status... 11,4 7,8 11,3 13,7 13,9 Kvinner Aktiv status... 60,1 74,5 58,1 50,5 67,9 Introduksjonsordning... 3,8 0,4 2,8 10,9 0,0 Aktive i alt... 63,9 74,9 60,9 61,4 67,9 Helt ledige... 4,0 4,0 4,0 4,2 3,8 Arbeidsmarkedstiltak... 1,4 1,0 1,5 1,5 1,0 Arbeidsavklaringspenger... 1,3 1,9 1,3 1,0 1,2 Nedsatt arbeidsevne... 1,1 1,0 1,1 1,5 0,9 Sosialhjelp... 1,6 0,6 1,0 4,3 0,8 Enslig forsørgerst,... 0,8 0,5 0,5 1,8 0,9 Kontantstøtte... 3,2 2,3 3,0 5,1 1,5 Ukjent status... 21,1 12,6 25,0 17,5 20,8 1 Inkludert innvandrere fra Oseania utenom Australia og New Zealand. Når vi betrakter de inaktive statusene fordelt etter innvandrernes botid i Norge (vedleggstabell A18), er det i de fleste tilfellene nokså lite variasjon mellom botidsgruppene, men for enkelte kategorier ser vi et tydelig skille mellom gruppen med kortest botid, 0-3 år og de fra 4-6 års botid. Dette gjelder kategorier som helt ledige, arbeidsavklaringspenger, nedsatt arbeidsevne, der andelene er markant høyere i gruppen med 4-6 års botid i Norge. Også når det gjelder ukjent status går det et tydelig skille her, men i dette tilfellet er andelen lavere etter 3 års botid. Hva helt ledige angår, kunne man kanskje også forvente at andelen gikk ned etter 3 års botid, men den økningen vi ser har sammenheng med at mange nyankomne innvandrere går gjennom en tilpasningsfase utenfor arbeidsstyrken ved å delta i introduksjonsordninger, språkopplæring, yrkeskvalifisering etc. før de blir disponible på arbeidsmarkedet som aktive jobbsøkere. Det er også verdt å merke seg at kjønnsforskjellene mht. den ukjente statusen er betraktelig redusert i gruppene med en botid på 7 år og mer. Ser vi på de med kortest botid, har menn en andel på 18,5 prosent, mens kvinnene er oppe i hele 38,5 prosent. Dette tyder på at svært mange unge innvandrerkvinner er avhengig av forsørgelse fra familie eller ektefelle de første årene i Norge. Betrakter vi gruppen med botid på 4 til 6 år, har kvinner fortsatt dobbelt så høy andel med uregistrert inaktiv status, men nivået er atskillig lavere hos begge kjønn, dvs. 13 prosent for kvinner og 6,8 blant menn. Etter 6 års botid ser vi altså en tendens til utjevning av disse forskjellene. 48 Statistisk sentralbyrå

51 Rapporter 36/2013 Unge med innvandrerbakgrunn i arbeid og utdanning 2011 Referanse Daugstad, Gunnlaug (2006): Grenseløs kjærlighet? Familieinnvandring og ekteskapsmønstre i det flerkulturelle Norge, Rapporter 2006/39. SSB. Olsen Bjørn (2006): Unge innvandrere i arbeid og utdanning. Er innvandrerungdom en marginalisert gruppe?, i Samfunnsspeilet 4/2006, SSB. Olsen, Bjørn (2008): Innvandrerungdom og etterkommere i arbeid og utdanning. Hvor forskjellige er unge med ikke-vestlig bakgrunn fra majoriteten? Rapporter 2008/33. SSB. Olsen, Bjørn (2010a): Unge med innvandrerbakgrunn i arbeid og utdanning. Rapporter 9/2010. SSB. Olsen, Bjørn (2010b): Unge med innvandrerbakgrunn i arbeid og utdanning Rapporter 57/2010. SSB. Olsen, Bjørn (2011): Unge med innvandrerbakgrunn i arbeid og utdanning Rapporter 29/2011. SSB. Olsen, Bjørn (2012): Unge med innvandrerbakgrunn i arbeid og utdanning Rapporter 21/2012. SSB. Statistisk sentralbyrå 49

52 Unge med innvandrerbakgrunn i arbeid og utdanning 2011 Rapporter 36/2013 Vedlegg A: Tabeller Tabell A1a. Befolkningen uten innvandringsbakgrunn etter kjønn, aktivitetsstatus og alder. Absolutte tall og i prosent. 4. kvartal 2011 I alt år år år år Absoluttte tall I alt Sysselsatt Jobb/utdanning Kun utdanning Helt ledig Annet Menn I alt Sysselsatt Jobb/utdanning Kun utdanning Helt ledig Annet Kvinner I alt Sysselsatt Jobb/utdanning Kun utdanning Helt ledig Annet I alt ,0 100,0 100,0 100,0 100,0 Sysselsatt... 50,1 9,3 41,8 68,7 79,3 Jobb/utdanning... 21,5 36,9 29,4 13,2 6,2 Kun utdanning... 17,6 47,5 16,8 5,8 2,2 Helt ledig... 1,5 0,6 1,8 1,9 1,5 Annet... 9,3 5,8 10,1 10,4 10,7 Menn I alt ,0 100,0 100,0 100,0 100,0 Sysselsatt... 52,5 9,0 46,6 70,9 81,8 Jobb/utdanning... 19,4 35,1 25,1 12,1 5,2 Kun utdanning... 17,4 49,1 15,7 5,2 1,7 Helt ledig... 1,7 0,7 2,2 2,0 1,6 Annet... 9,0 6,2 10,3 9,7 9,6 Kvinner I alt ,0 100,0 100,0 100,0 100,0 Sysselsatt... 47,6 9,7 36,8 66,3 76,7 Jobb/utdanning... 23,7 38,8 34,0 14,4 7,3 Kun utdanning... 17,8 45,8 17,9 6,4 2,8 Helt ledig... 1,3 0,5 1,5 1,7 1,4 Annet... 9,6 5,3 9,8 11,2 11,8 50 Statistisk sentralbyrå

53 Rapporter 36/2013 Unge med innvandrerbakgrunn i arbeid og utdanning 2011 Tabell A1b. Norskfødte med innvandrerforeldre 1 etter kjønn, aktivitetsstatus og alder. Absolutte tall og i prosent. 4. kvartal 2011 I alt år år år år Absoluttte tall I alt Sysselsatt Jobb/utdanning Kun utdanning Helt ledig Annet Menn I alt Sysselsatt Jobb/utdanning Kun utdanning Helt ledig Annet Kvinner I alt Sysselsatt Jobb/utdanning Kun utdanning Helt ledig Annet I alt ,0 100,0 100,0 100,0 100,0 Sysselsatt... 31,6 7,2 34,6 59,2 68,1 Jobb/utdanning... 22,7 24,5 30,5 14,4 6,6 Kun utdanning... 30,2 57,8 18,1 6,5 2,1 Helt ledig... 2,1 0,6 2,8 3,6 3,5 Annet... 13,4 9,8 14,1 16,2 19,6 Menn I alt ,0 100,0 100,0 100,0 100,0 Sysselsatt... 33,1 7,8 36,6 60,6 71,9 Jobb/utdanning... 20,8 22,6 26,6 15,0 7,0 Kun utdanning... 30,2 58,2 18,1 5,9 2,1 Helt ledig... 2,5 0,8 3,6 4,1 3,7 Annet... 13,3 10,7 15,2 14,4 15,4 Kvinner I alt ,0 100,0 100,0 100,0 100,0 Sysselsatt... 29,9 6,6 32,5 57,7 64,1 Jobb/utdanning... 24,8 26,5 34,5 13,7 6,2 Kun utdanning... 30,1 57,5 18,0 7,2 2,2 Helt ledig... 1,7 0,4 1,9 3,1 3,3 Annet... 13,5 9,0 13,0 18,3 24,2 1 Med landbakgrunn fra Øst-Europa utenom EU, Asia (inkl. Tyrkia), Afrika, Sør- og Mellom-Amerika og Oseania utenom Australia og New Zealand. Statistisk sentralbyrå 51

54 Unge med innvandrerbakgrunn i arbeid og utdanning 2011 Rapporter 36/2013 Tabell A1c. Innvandrere 1 etter kjønn, aktivitetsstatus og alder. Absolutte tall og i prosent. 4. kvartal 2011 I alt år år år år Absoluttte tall I alt Sysselsatt Jobb/utdanning Kun utdanning Helt ledig Annet Menn I alt Sysselsatt Jobb/utdanning Kun utdanning Helt ledig Annet Kvinner I alt Sysselsatt Jobb/utdanning Kun utdanning Helt ledig Annet I alt ,0 100,0 100,0 100,0 100,0 Sysselsatt... 41,1 8,8 32,1 45,4 54,3 Jobb/utdanning... 11,8 17,4 17,8 10,9 6,9 Kun utdanning... 12,5 45,8 15,1 6,6 4,5 Helt ledig... 4,2 1,1 4,2 4,6 5,1 Annet... 30,3 26,9 30,8 32,4 29,2 Menn I alt ,0 100,0 100,0 100,0 100,0 Sysselsatt... 46,1 9,7 37,4 53,6 62,0 Jobb/utdanning... 12,4 15,5 17,9 12,1 7,6 Kun utdanning... 13,3 44,6 15,4 6,3 3,8 Helt ledig... 4,5 1,2 5,1 5,1 5,2 Annet... 23,6 29,0 24,1 23,0 21,4 Kvinner I alt ,0 100,0 100,0 100,0 100,0 Sysselsatt... 37,0 7,7 27,5 39,1 48,6 Jobb/utdanning... 11,2 19,8 17,7 10,0 6,3 Kun utdanning... 11,9 47,3 14,9 6,9 5,0 Helt ledig... 4,0 1,1 3,4 4,2 5,0 Annet... 35,9 24,1 36,5 39,8 35,1 1 Med landbakgrunn fra Øst-Europa utenom EU, Asia (inkl. Tyrkia), Afrika, Sør- og Mellom-Amerika og Oseania utenom Australia og New Zealand. Kilde: Statistisk sentrlabyrå. 52 Statistisk sentralbyrå

55 Rapporter 36/2013 Unge med innvandrerbakgrunn i arbeid og utdanning 2011 Tabell A2. Aktive (sysselsatte eller under utdanning) år etter aktivitetsstatus og innvandrerbakgrunn.. 4. kv Uten innv. bakgrunn Endring Norskfødte m. innvandrerforeldre 1 Innvandrere 1 Uten innv. bakgrunn Norskfødte m. innvandrerforeldre 1 Innvandrere 1 Uten innv. bakgrunn Norskfødte m. innandrerforeldre 1 Innvandrere 1 I alt 89,0 83,8 64,3 89,2 84,5 65,4 0,2 0,7 1,1 Sysselsatt... 50,2 31,1 40,6 50,1 31,6 41,1-0,1 0,5 0,5 Jobb/utdanning... 21,3 23,3 11,8 21,5 22,7 11,8 0,2-0,6 0,0 Kun utdanning... 17,5 29,4 11,9 17,6 30,2 12,5 0,1 0,8 0,6 Menn I alt... 88,9 83,5 70,3 89,3 84,1 71,8 0,4 0,6 1,5 Sysselsatt... 52,4 32,5 45,3 52,5 33,1 46,1 0,1 0,6 0,8 Jobb/utdanning... 19,1 21,6 12,4 19,4 20,8 12,4 0,3-0,8 0,0 Kun utdanning... 17,4 29,4 12,6 17,4 30,2 13,3 0,0 0,8 0,7 Kvinner I alt... 89,0 84,1 59,4 89,1 84,8 60,1 0,1 0,7 0,7 Sysselsatt... 47,8 29,6 36,7 47,6 29,9 37,0-0,2 0,3 0,3 Jobb/utdanning... 23,6 25,1 11,4 23,7 24,8 11,2 0,1-0,3-0,2 Kun utdanning... 17,6 29,4 11,3 17,8 30,1 11,9 0,2 0,7 0,6 Kilde: Statistisk Sentralbyrå. Tabell A3. Aktive (sysselsatte eller under utdanning) etter innvandringsbakgrunn, kjønn og alder. I prosent av personer i alt i hver gruppe. 4 kvartal år år Endring år år Uten innvandringsbakgrunn I alt... 93,5 87,7 87,3 87,6 93,7 88,1 87,7 87,8 0,2 0,4 0,4 0,2 Menn... 92,8 86,8 87,7 88,7 93,1 87,5 88,3 88,8 0,3 0,7 0,6 0,1 Kvinner... 94,2 88,7 86,9 86,4 94,2 88,7 87,1 86,8 0,0 0,0 0,2 0,4 Norskfødte med innvandreforeldre 1... I alt... 90,1 82,4 77,9 73,8 89,6 83,1 80,2 76,9-0,5 0,7 2,3 3,1 Menn... 89,4 80,1 80,2 76,7 88,6 81,2 81,5 81,0-0,8 1,1 1,3 4,3 Kvinner... 90,9 84,7 75,4 70,6 90,6 85,0 78,6 72,5-0,3 0,3 3,2 1,9 Innvandrere 1... I alt... 68,7 65,1 62,3 64,1 72,0 65,0 63,0 65,7 3,3-0,1 0,7 1,6 Menn... 64,6 70,3 71,5 71,7 69,8 70,8 71,9 73,4 5,2 0,5 0,4 1,7 Kvinner... 74,0 60,5 55,2 58,5 74,8 60,1 56,0 59,9 0,8-0,4 0,8 1,4 1 Med landbakgrunn fra Øst-Europa utenom EU, Asia (inkl. Tyrkia), Afrika, Sør- og Mellom-Amerika og Oseania utenom Australia og New Zealand år år år år år år år år Tabell A4. Aktive (sysselsatte eller under utdanning) år etter innvandringsbakgrunn, verdensregion og kjønn. I prosent av personer i alt i hver gruppe. 4. kvartal Innvandrere Endring i prosentpoeng Norskfødte m. innv. foreldre Endring i prosentpoeng Øst-Europa (utenom EU) I alt... 76,5 77,2 0,7 90,0 89,8-0,2 Menn... 79,0 80,6 1,6 88,1 87,6-0,5 Kvinner... 74,5 74,5 0,0 91,8 91,9 0,1 Asia I alt... 63,7 65,1 1,4 83,9 85,0 1,1 Menn... 71,6 73,9 2,3 84,1 85,2 1,1 Kvinner... 57,2 58,1 0,9 83,7 84,9 1,2 Afrika I alt... 54,1 55,1 1,0 80,9 79,7-1,2 Menn... 59,0 59,7 0,7 78,6 78,2-0,4 Kvinner... 49,4 50,5 1,1 83,4 81,3-2,1 Sør- og Mellom-Amerika I alt... 70,5 72,0 1,5 81,1 80,2-0,9 Menn... 76,5 78,1 1,6 80,7 79,0-1,7 Kvinner... 66,5 67,9 1,4 81,5 81,6 0,1 Statistisk sentralbyrå 53

56 Unge med innvandrerbakgrunn i arbeid og utdanning 2011 Rapporter 36/2013 Tabell A5. Aktive (sysselsatte eller under utdanning) år etter verdensregion, kjønn, alder og innvandringsbakgrunn. I prosent av personer i alt i hver gruppe. 4. kvartal 2011 Innvandrere Norskfødte med innvandrerforeldre 1 Differanse: norskfødte - innvandrere år år år år år år år år år år år år Øst-Europa utenom EU I alt... 86,4 77,2 74,9 75,8 91,9 87,4 83,9 85,7 5,5 10,2 9,0 9,9 Menn... 85,0 77,9 80,1 81,3 89,4 83,7 86,2 85,7 4,4 5,8 6,1 4,4 Kvinner... 88,0 76,6 71,2 72,0 94, ,9 85,7 6,5 14,4 10,7 13,7 Asia I alt... 70,5 64,6 62,7 65,8 90,6 84,6 80,8 75,9 20,1 20,0 18,1 10,1 Menn... 67,0 74,8 75,7 75,1 89,6 83,4 82,4 81,1 22,6 8,6 6,7 6,0 Kvinner... 75,8 56,3 53,4 59,3 91,6 85,8 79,1 70,2 15,8 29,5 25,7 10,9 Afrika I alt... 64,6 53,5 52,0 55,4 83,7 75,9 74,9 78,4 19,1 22,4 22,9 23,0 Menn... 64,6 54,8 57,4 63,1 83, ,2 77,6 19,0 16,2 17,8 14,5 Kvinner... 64,6 52,3 46,5 47,7 83, ,5 79,3 19,2 28,7 28,0 31,6 Sør-/M. Amerika I alt... 76,1 67,0 72,0 72,8 87,3 75,9 75,2 79,3 11,2 8,9 3,2 6,5 Menn... 81,1 71,1 77,7 80, ,8 74,2 79,1 6,9 1,7-3,5-1,2 Kvinner... 71,5 63,7 68,4 68,2 86,6 79,1 76,9 79,5 15,1 15,4 8,5 11,3 1 Gruppert etter morens fødeland. Tabell A6. Aktive innvandrere 1 (sysselsatte eller under utdanning) etter alder ved innvandring og alder i statistikkåret. Absolutte tall og i prosent av personer i alt i hver gruppe. 4. kvartal år år år år år år år år Absolutte tall I alt ,0 65,0 63,0 65,7 Menn ,8 70,8 71,9 73,4 Kvinner ,8 60,1 56,0 59,9 0-6 år I alt ,0 79,5 77,4 75,2 Menn ,6 77,3 77,3 77,3 Kvinner ,6 81,9 77,5 73, år I alt ,8 75,6 74,9 74,8 Menn ,5 74,6 75,3 76,2 Kvinner ,2 76,8 74,4 73, år I alt ,7 68,1 70,0 68,8 Menn ,4 71,9 72,4 71,8 Kvinner ,2 64,3 67,4 66, år I alt ,0 65,6 69,0 Menn ,8 77,1 73,3 Kvinner ,2 59,4 66, år I alt ,0 68,1 Menn ,3 78,3 Kvinner ,4 61,3 30 år + I alt ,6 Menn ,3 Kvinner ,1 1 Med landbakgrunn fra Øst-Europa utenom EU, Asia (inkl. Tyrkia), Afrika, Sør- og Mellom-Amerika og Oseania utenom Australia og New Zealand. 54 Statistisk sentralbyrå

57 Rapporter 36/2013 Unge med innvandrerbakgrunn i arbeid og utdanning 2011 Tabell A år Sysselsatte år etter innvandringsbakgrunn, alder, kjønn og samlivsstatus. Absolutte tall og i prosent av personer i alt i hver gruppe. 4. kv I alt Parforhold med barn Gift, uten barn Enslig, med barn Enslig, uten barn Uten innvandrerbakgrunn Menn Kvinner Norskfødte med innvandrerforeldre 1 Menn Kvinner Innvandrere 1 Menn Kvinner år Uten innvandrerbakgrunn Menn Kvinner Norskfødte med innvandrerforeldre 1 Menn Kvinner Innvandrere 1 Menn Kvinner år Uten innvandrerbakgrunn Menn... 83,0 93,6 92,4 81,0 80,1 74,8 Kvinner... 80,7 83,2 88,0 63,8 81,2 80,8 Norskfødte med innvandrerforeldre 1 Menn... 75,7 85,8 88,2 75,0 71,8 50,0 Kvinner... 71,4 67,5 88,3 41,6 72,9 100,0 Innvandrere 1 Menn... 65,7 75,2 76,7 63,5 61,9 36,2 Kvinner... 49,1 46,2 57,4 35,2 53,2 16, år Uten innvandrerbakgrunn Menn... 87,1 94,9 92,4 85,3 80,1 87,6 Kvinner... 84,0 87,7 88,1 73,6 80,4 82,7 Norskfødte med innvandrerforeldre 1 Menn... 78,9 83,4 88,7 50,0 72,5 - Kvinner... 70,3 69,6 88,9 53,1 73,0 - Innvandrere 1 Menn... 69,6 77,6 80,1 69,2 61,1 49,5 Kvinner... 54,9 55,0 63,9 44,4 56,2 24,1 1 Med bakgrunn fra Øst-Europa utenom EU, Asia (inkl. Tyrkia), Afrika, Sør- og Mellom-Amerika og Oseania utenom Australia og New Zealand. Annet Statistisk sentralbyrå 55

58 Unge med innvandrerbakgrunn i arbeid og utdanning 2011 Rapporter 36/2013 Tabell A8. Sysselsatte etter innvandrerbakgrunn, kjønn og samlivsstatus. I prosent av personer i alt i hver gruppe. 4. kv Uten innvandrerbakgrunn Parforhold med barn Endring i prosentpoeng Enslige uten barn Endring i prosentpoeng år Menn... 92,8 93,6 0,8 79,5 80,1 0,6 Kvinner... 82,8 83,2 0,4 81,2 81,2 0, år Menn... 94,8 94,9 0,1 80,1 80,1 0,0 Kvinner... 87,1 87,7 0,6 80,4 80,4 0,0 Norskfødte m. innvandrerforeldre år Menn... 85,2 85,8 0,6 70,0 71,8 1,8 Kvinner... 64,7 67,5 2,8 71,4 72,9 1, år Menn... 81,5 83,4 1,9 65,5 72,5 7,0 Kvinner... 66,4 69,6 3,2 72,5 73,0 0,5 Innvandrere år Menn... 74,9 75,2 0,3 60,7 61,9 1,2 Kvinner... 45,6 46,2 0,6 52,0 53,2 1, år Menn... 76,2 77,6 1,4 59,8 61,1 1,3 Kvinner... 54,5 55,0 0,5 54,0 56,2 2,2 1 Med bakgrunn fra Øst-Europa utenom EU, Asia (inkl. Tyrkia), Afrika, Sør- og Mellom-Amerika og Oseania utenom Australia og New Zealand. Tabell A9. Personer år etter innvandringsbakgrunn, kjønn og høyeste fullførte utdanning. Absolutte tall og i prosent. 4. kvartal I alt Kun obligatorisk utdanning Absolutte tall Mellomutdanning Universitet/ høyskole Uoppgitt Uten innvandringsbakgrunn I alt Menn Kvinner Norskfødte m. innvandrerforeldre 1 I alt Menn Kvinner Innvandrere 1 I alt Menn Kvinner Uten innvandringsbakgrunn I alt ,0 22,0 42,6 35,0 0,4 Menn ,0 25,4 47,4 26,8 0,4 Kvinner ,0 18,4 37,5 43,7 0,4 Norskfødte m. innvandrerforeldre 1 I alt ,0 31,8 38,4 26,7 3,1 Menn ,0 38,2 36,1 22,5 3,3 Kvinner ,0 25,0 40,8 31,2 3,0 Innvandrere 1 I alt ,0 34,1 19,2 23,9 22,8 Menn ,0 38,4 19,6 21,0 20,9 Kvinner ,0 30,7 18,9 26,2 24,3 1 Med bakgrunn fra Øst-Europa utenom EU, Asia (inkl. Tyrkia), Afrika, Sør- og Mellom-Amerika og Oseania utenom Australia og New Zealand. 56 Statistisk sentralbyrå

59 Rapporter 36/2013 Unge med innvandrerbakgrunn i arbeid og utdanning 2011 Tabell A10. Aktive 1 (sysselsatte eller under utdanning) år etter kjønn, alder, utdanningsnivå og innvandringsbakgrunn.. 4. kvartal Absolutte tall og i prosent av personer i alt i hver gruppe. 4. kvartal 2011 Uten innvandringsbakgrunn Norskfødte med innvandrerforeldre 2 Absolutte tall Innvandrere 3 Uten innvandringsbakgrunn Norskfødte med innvandrerforeldre 2 Innvandrere 3 Menn år I alt ,8 82,7 76,7 Kun oblig.utd, ,2 70,6 67,1 Mellomutdanning ,7 91,1 89,4 Univ,/Høyskole ,6 94,2 94, år I alt ,6 82,2 76,9 Kun oblig.utd, ,3 69,6 67,5 Mellomutdanning ,0 86,7 82,6 Univ,/Høyskole ,2 91,4 88,8 Kvinner år I alt ,0 86,9 78,3 Kun oblig.utd, ,5 69,4 65,1 Mellomutdanning ,4 93,6 89,5 Univ,/Høyskole ,9 94,0 90, år I alt ,0 77,2 70,8 Kun oblig.utd, ,6 57,3 58,0 Mellomutdanning ,4 78,8 75,8 Univ,/Høyskole ,9 86,2 83,1 1 Kun med registrert utdanning. 2 Med bakgrunn fra Øst-Europa utenom EU, Asia (inkl. Tyrkia), Afrika, Sør- og Mellom-Amerika og Oseania utenom Australia og New Zealand. 3 Med botid på mer enn 3 år bakgrunn fra Øst-Europa utenom EU, Asia (inkl. Tyrkia), Afrika, Sør- og Mellom-Amerika og Oseania utenom Australia og New Zealand Statistisk sentralbyrå 57

60 Unge med innvandrerbakgrunn i arbeid og utdanning 2011 Rapporter 36/2013 Tabell A 11. Personer uten innvandringsbakgrunn år etter kjønn, aktivitetsstatus og alder. Absolutte tall og i prosent. 4. kv I alt år år år år I alt år år år år Absolutte tall I alt ,0 100,0 100,0 100,0 100,0 Aktiv status ,2 93,7 88,1 87,7 87,8 Inaktive i alt ,8 6,3 11,9 12,3 12,2 Av dette: Helt ledige ,5 0,6 1,8 1,9 1,5 Arbeidsmarkedstiltak ,3 0,5 0,4 0,2 0,1 Arbeidsavklaringspenger ,9 0,3 1,8 2,5 2,8 Varig uførepensjon ,9 0,1 0,7 1,1 1,7 Nedsatt arbeidsevne ,0 0,2 1,3 1,4 1,2 Sosialhjelp ,5 0,2 0,6 0,5 0,4 Enslig forsørgerstønad ,2 0,1 0,3 0,2 0,1 Kontantstøtte ,2 0,0 0,2 0,3 0,3 Andre ytelser ,6 0,4 0,4 0,7 0,8 Ukjent status ,8 4,0 4,3 3,6 3,2 Menn I alt ,0 100,0 100,0 100,0 100,0 Aktiv status ,3 93,1 87,5 88,3 88,8 Inaktive i alt ,7 6,9 12,5 11,7 11,2 Av dette: Helt ledige ,7 0,7 2,2 2,0 1,6 Arbeidsmarkedstiltak ,4 0,6 0,5 0,2 0,2 Arbeidsavklaringspenger ,6 0,2 1,6 2,2 2,3 Varig uførepensjon ,9 0,1 0,7 1,1 1,7 Nedsatt arbeidsevne ,0 0,3 1,4 1,3 1,1 Sosialhjelp ,6 0,2 0,7 0,6 0,6 Enslig forsørgerstønad ,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Kontantstøtte ,0-0,0 0,0 0,0 Andre ytelser ,6 0,4 0,6 0,8 0,8 Ukjent status ,9 4,4 4,8 3,3 2,8 Kvinner I alt ,0 100,0 100,0 100,0 100,0 Aktiv status ,1 94,2 88,7 87,1 86,8 Inaktive ,9 5,8 11,3 12,9 13,2 Av dette: Helt ledige ,3 0,5 1,5 1,7 1,4 Arbeidsmarkedstiltak ,3 0,4 0,3 0,2 0,1 Arbeidsavklaringspenger ,1 0,3 2,0 2,8 3,3 Varig uførepensjon ,8 0,1 0,6 1,0 1,6 Nedsatt arbeidsevne ,0 0,2 1,2 1,4 1,3 Sosialhjelp ,3 0,2 0,5 0,3 0,3 Enslig forsørgerstønad ,4 0,2 0,6 0,5 0,3 Kontantstøtte ,4 0,1 0,4 0,6 0,6 Andre ytelser ,5 0,3 0,3 0,6 0,7 Ukjent status ,7 3,5 3,7 3,8 3,5 58 Statistisk sentralbyrå

61 Rapporter 36/2013 Unge med innvandrerbakgrunn i arbeid og utdanning 2011 Tabell A12. Norskfødte år med innvandrerforeldre 1 etter kjønn, aktivitetsstatus og alder. Absolutte tall og i prosent. 4. kv I alt år år år år I alt år år år år Absolutte tall I alt ,0 100,0 100,0 100,0 100,0 Aktiv status ,5 89,6 83,1 80,2 76,9 Inaktive i alt ,5 10,4 16,9 19,8 23,1 Av dette: Helt ledige ,1 0,6 2,8 3,6 3,5 Arbeidsmarkedstiltak ,6 0,4 0,8 0,6 0,3 Arbeidsavklaringspenger ,3 0,1 1,2 2,3 4,3 Varig uførepensjon ,8 0,1 1,0 1,4 2,2 Nedsatt arbeidsevne ,6 0,1 0,7 1,1 1,3 Sosialhjelp ,5 0,2 0,7 0,6 0,8 Enslig forsørgerstønad ,1 0,0 0,2 0,2 0,1 Kontantstøtte ,4 0,0 0,3 1,3 1,1 Andre ytelser ,0 1,4 0,6 0,8 1,4 Ukjent status ,0 7,4 8,8 7,8 8,1 Menn I alt ,0 100,0 100,0 100,0 100,0 Aktiv status ,2 88,6 81,2 81,5 81,0 Inaktive i alt ,8 11,4 18,8 18,5 19,0 Av dette: Helt ledige ,5 0,8 3,6 4,1 3,7 Arbeidsmarkedstiltak ,7 0,5 0,9 0,7 0,3 Arbeidsavklaringspenger ,2 0,1 1,2 2,4 2,9 Varig uførepensjon ,9 0,1 1,2 1,5 1,8 Sosialhjelp ,6 0,1 0,8 1,2 1,2 Enslig forsørgerstønad ,7 0,4 0,9 0,9 1,1 Kontantstøtte ,0-0,0 0,0 0,1 Andre ytelser ,1 1,4 0,7 1,2 1,2 Ukjent status ,0 8,0 9,4 6,4 6,9 Kvinner I alt ,0 100,0 100,0 100,0 100,0 Aktiv status ,8 90,6 85,0 78,6 72,5 Inaktive ,2 9,4 15,0 21,4 27,5 Av dette: Helt ledige ,7 0,4 1,9 3,1 3,3 Arbeidsmarkedstiltak ,5 0,3 0,6 0,5 0,3 Arbeidsavklaringspenger ,4 0,1 1,1 2,3 5,8 Varig uførepensjon ,7 0,0 0,7 1,2 2,6 Nedsatt arbeidsevne ,5 0,1 0,6 1,0 1,4 Sosialhjelp ,3 0,1 0,5 0,3 0,4 Enslig forsørgerstønad ,2 0,0 0,3 0,4 0,2 Kontantstøtte ,9 0,0 0,6 2,7 2,3 Andre ytelser ,0 1,4 0,5 0,5 1,7 Ukjent status ,0 6,9 8,1 9,4 9,5 1 Med bakgrunn fra Øst-Europa utenom EU, Asia (inkl. Tyrkia), Afrika, Sør- og Mellom-Amerika og Oseania utenom Australia og New Zealand. Statistisk sentralbyrå 59

62 Unge med innvandrerbakgrunn i arbeid og utdanning 2011 Rapporter 36/2013 Tabell A13. Innvandrere år etter kjønn, aktivitetsstatus og alder. Absolutte tall og i prosent. 4. kv I alt år år år år I alt år år år år Absolutte tall I alt ,0 100,0 100,0 100,0 100,0 Aktiv status ,4 72,0 65,0 63,0 65,7 Inaktive i alt ,6 28,0 35,0 37,0 34,3 Av dette: Helt ledige ,2 1,1 4,2 4,6 5,1 Arbeidsmarkedstiltak ,2 0,8 1,4 1,2 1,3 Arbeidsavklaringspenger ,5 0,1 0,9 1,5 2,4 Varig uførepensjon ,4 0,0 0,4 0,4 0,5 Nedsatt arbeidsevne ,1 0,1 0,9 1,1 1,5 Sosialhjelp ,8 1,2 2,3 1,7 1,7 Enslig forsørgerstønad ,4 0,2 0,5 0,5 0,5 Kontantstøtte ,8 0,1 1,4 2,1 2,3 Introduksjonsordning ,0 3,7 4,5 4,4 3,3 Andre ytelser ,5 4,8 0,6 1,0 1,2 Ukjent status ,7 15,8 17,8 18,5 14,6 Menn I alt ,0 100,0 100,0 100,0 100,0 Aktiv status ,8 69,8 70,8 71,9 73,4 Inaktive i alt ,2 30,2 29,2 28,1 26,6 Av dette: Helt ledige ,5 1,2 5,1 5,1 5,2 Arbeidsmarkedstiltak ,0 1,0 1,6 0,9 0,9 Arbeidsavklaringspenger ,7 0,1 1,2 1,8 2,7 Varig uførepensjon ,5 0,0 0,5 0,6 0,6 Nedsatt arbeidsevne ,0 0,1 1,1 1,2 1,3 Sosialhjelp ,0 1,3 2,9 1,9 1,8 Enslig forsørgerstønad , ,0 0,0 Kontantstøtte ,1-0,0 0,1 0,1 Introduksjonsordning ,1 4,8 4,3 4,3 3,4 Andre ytelser ,7 4,8 0,8 1,3 1,3 Ukjent status ,4 16,8 11,6 10,9 9,2 Kvinner I alt ,0 100,0 100,0 100,0 100,0 Aktiv status ,1 74,8 60,1 56,0 59,9 Inaktive ,9 25,2 39,9 44,0 40,1 Av dette: Helt ledige ,0 1,1 3,4 4,2 5,0 Arbeidsmarkedstiltak ,4 0,5 1,2 1,5 1,6 Arbeidsavklaringspenger ,3 0,0 0,6 1,2 2,3 Varig uførepensjon ,3 0,0 0,3 0,4 0,4 Nedsatt arbeidsevne ,1 0,1 0,7 1,1 1,7 Sosialhjelp ,6 1,1 1,9 1,5 1,6 Enslig forsørgerstønad ,8 0,4 0,9 0,8 0,8 Kontantstøtte ,2 0,2 2,6 3,7 3,9 Introduksjonsordning ,8 2,3 4,7 4,4 3,2 Andre ytelser ,2 4,7 0,5 0,8 1,1 Ukjent status ,1 14,6 23,2 24,3 18,6 1 Med bakgrunn fra Øst-Europa utenom EU, Asia (inkl. Tyrkia), Afrika, Sør- og Mellom-Amerika og Oseania utenom Australia og New Zealand. 60 Statistisk sentralbyrå

63 Rapporter 36/2013 Unge med innvandrerbakgrunn i arbeid og utdanning 2011 Tabell A14. Personer uten innvandringsbakgrunn år etter kjønn, aktivitetsstatus og utdanningsnivå. Absolutte tall og i prosent. 4. kv I alt Kun obligatorisk utdanning Mellomutdanning Universitet/ Høyskole Absolutte tall Uoppgitt I alt Kun obligatorisk utdanning Mellom- Universitet/ utdanning Høyskole Uoppgitt I alt ,0 100,0 100,0 100,0 100,0 Aktiv status ,9 70,1 91,7 94,9 44,1 Inaktive i alt ,1 29,9 8,3 5,1 55,9 Av dette: Helt ledige ,7 4,2 1,4 0,6 2,2 Arbeidsmarkedstiltak ,3 0,8 0,2 0,0 0,4 Arbeidsavklaringspenger ,3 7,0 1,5 0,4 5,8 Varig uførepensjon ,1 3,9 0,4 0,0 17,5 Nedsatt arbeidsevne ,3 4,0 0,7 0,2 4,5 Sosialhjelp ,5 2,0 0,1 0,0 3,6 Enslig forsørgerstønad ,2 0,8 0,1 0,0 0,8 Kontantstøtte ,3 0,6 0,2 0,2 0,8 Andre ytelser ,6 1,1 0,6 0,4 1,0 Ukjent status ,7 5,5 3,1 3,2 19,3 Menn I alt ,0 100,0 100,0 100,0 100,0 Aktiv status ,1 72,6 92,7 95,4 45,1 Inaktive i alt ,9 27,4 7,3 4,6 54,9 Av dette: Helt ledige ,0 4,4 1,4 0,6 2,6 Arbeidsmarkedstiltak ,3 0,8 0,2 0,1 0,6 Arbeidsavklaringspenger ,0 5,7 1,0 0,3 5,5 Varig uførepensjon ,2 3,7 0,3 0,0 17,8 Nedsatt arbeidsevne ,3 3,7 0,6 0,1 5,1 Sosialhjelp ,7 2,2 0,2 0,0 3,8 Enslig forsørgerstønad ,0 0,0 0,0 0,0 0,2 Kontantstøtte ,0 0,0 0,0 0,0 0,3 Andre ytelser ,7 1,2 0,6 0,5 1,0 Ukjent status ,7 5,5 3,0 3,0 17,9 Kvinner I alt ,0 100,0 100,0 100,0 100,0 Aktiv status ,6 66,4 90,3 94,5 42,7 Inaktive ,4 33,6 9,7 5,5 57,3 Av dette: Helt ledige ,5 3,9 1,4 0,6 1,6 Arbeidsmarkedstiltak ,2 0,8 0,2 0,0 0,1 Arbeidsavklaringspenger ,7 8,8 2,1 0,5 6,2 Varig uførepensjon ,1 4,3 0,5 0,1 17,2 Nedsatt arbeidsevne ,3 4,5 1,0 0,2 3,7 Sosialhjelp ,4 1,7 0,1 0,0 3,4 Enslig forsørgerstønad ,5 2,0 0,3 0,0 1,6 Kontantstøtte ,6 1,4 0,5 0,3 1,4 Andre ytelser ,6 0,9 0,6 0,4 0,9 Ukjent status ,7 5,4 3,1 3,3 21,1 Statistisk sentralbyrå 61

64 Unge med innvandrerbakgrunn i arbeid og utdanning 2011 Rapporter 36/2013 Tabell A15. Norskfødte år med innvandrerforeldre 1 etter kjønn, aktivitetsstatus og utdanningsnivå. Absolutte tall og i prosent. 4. kv I alt Kun obligatorisk utdanning Mellomutdanning Universitet/ Høyskole Absolutte tall Uoppgitt I alt Kun obligatorisk utdanning Mellom- Universitet/ utdanning Høyskole Uoppgitt I alt ,0 100,0 100,0 100,0 100,0 Aktiv status ,1 68,0 88,9 90,4 39,8 Inaktive i alt ,9 32,0 11,1 9,6 60,2 Av dette: Helt ledige ,1 5,8 2,1 1,4 3,4 Arbeidsmarkedstiltak ,7 1,4 0,4 0,2 1,1 Arbeidsavklaringspenger ,1 4,3 1,2 0,6 2,5 Varig uførepensjon ,3 3,0 0,3 0,1 7,4 Nedsatt arbeidsevne ,9 2,0 0,5 0,1 1,3 Sosialhjelp ,7 1,6 0,1 0,1 3,8 Enslig forsørgerstønad ,2 0,3 0,1 0,1 0,4 Kontantstøtte ,7 1,2 0,5 0,5 0,9 Andre ytelser ,8 1,3 0,7 0,4 0,4 Ukjent status ,4 11,0 5,2 6,2 38,9 Menn I alt ,0 100,0 100,0 100,0 100,0 Aktiv status ,3 70,2 89,4 92,3 45,2 Inaktive i alt ,7 29,8 10,6 7,7 54,8 Av dette: Helt ledige ,7 6,5 2,3 1,3 3,8 Arbeidsmarkedstiltak ,8 1,3 0,5 0,2 1,3 Arbeidsavklaringspenger ,9 3,4 0,9 0,5 4,2 Varig uførepensjon ,4 2,7 0,3 0,1 7,9 Nedsatt arbeidsevne ,0 2,0 0,4 0,1 0,4 Sosialhjelp ,0 2,0 0,2-4,6 Kontantstøtte ,0 0,1 0,0 - - Andre ytelser ,9 1,4 0,7 0,5 0,8 Ukjent status ,1 10,5 5,2 5,0 31,8 Kvinner I alt ,0 100,0 100,0 100,0 100,0 Aktiv status ,0 64,5 88,5 89,0 33,5 Inaktive ,0 35,5 11, ,5 Av dette: Helt ledige ,5 4,8 1,9 1,4 2,9 Arbeidsmarkedstiltak ,6 1,5 0,3 0,1 1,0 Arbeidsavklaringspenger ,3 5,8 1,5 0,6 0,5 Varig uførepensjon ,2 3,5 0,2 0,0 6,8 Nedsatt arbeidsevne ,9 2,1 0,5 0,1 2,4 Sosialhjelp ,4 1,0 0,1 0,1 2,9 Enslig forsørgerstønad ,3 0,8 0,2 0,1 1,0 Kontantstøtte ,5 3,1 0,9 0,8 1,9 Andre ytelser ,7 1,1 0,7 0,4 - Ukjent status ,7 11,9 5,2 7,1 47,1 1 Med bakgrunn fra Øst-Europa utenom EU, Asia (inkl. Tyrkia), Afrika, Sør- og Mellom-Amerika og Oseania utenom Australia og New Zealand. 62 Statistisk sentralbyrå

65 Rapporter 36/2013 Unge med innvandrerbakgrunn i arbeid og utdanning 2011 Tabell A16. Innvandrere år (med botid på over 3 år) etter kjønn, aktivitetsstatus og utdanningsnivå. Absolutte tall og i prosent. 4. kv I alt Kun obligatorisk utdanning Mellomutdanning Universitet/ Høyskole Absolutte tall Uoppgitt I alt Kun obligatorisk utdanning Mellom- Universitet/ utdanning Høyskole Uoppgitt I alt ,0 100,0 100,0 100,0 100,0 Aktiv status ,6 63,6 82,3 86,1 58,0 Inaktive i alt ,4 36,4 17,7 13,9 42,0 Av dette: Helt ledige ,8 8,1 4,2 2,9 6,5 Arbeidsmarkedstiltak ,3 1,9 0,7 0,7 1,5 Arbeidsavklaringspenger ,6 4,0 2,1 0,6 2,9 Varig uførepensjon ,7 1,2 0,4 0,1 0,8 Nedsatt arbeidsevne ,8 2,9 1,0 0,3 2,3 Sosialhjelp ,9 3,3 0,6 0,2 2,8 Enslig forsørgerstønad ,6 0,9 0,3 0,1 0,9 Kontantstøtte ,1 2,5 1,2 0,9 4,5 Introduksjonsordning ,2 0,2 0,0 0,1 0,7 Andre ytelser ,2 1,5 1,0 0,7 1,5 Ukjent status ,2 9,8 6,1 7,2 17,8 Menn I alt ,0 100,0 100,0 100,0 100,0 Aktiv status ,8 67,4 84,8 89,5 66,5 Inaktive i alt ,2 32,6 15,2 10,5 33,5 Av dette: Helt ledige ,2 8,4 4,3 2,9 6,9 Arbeidsmarkedstiltak ,0 1,7 0,6 0,1 0,6 Arbeidsavklaringspenger ,0 4,3 2,0 0,6 3,7 Varig uførepensjon ,9 1,4 0,4 0,1 1,2 Nedsatt arbeidsevne ,7 2,6 0,9 0,2 2,0 Sosialhjelp ,3 3,8 0,8 0,3 2,8 Enslig forsørgerstønad ,0 0,0 0,0 - - Kontantstøtte ,1 0,1 0,1 0,1 0,1 Introduksjonsordning ,1 0,1-0,0 0,2 Andre ytelser ,5 1,8 1,2 0,8 1,7 Ukjent status ,5 8,3 4,9 5,4 14,2 Kvinner I alt ,0 100,0 100,0 100,0 100,0 Aktiv status ,8 59,7 80,1 84,0 53,0 Inaktive ,2 40,3 19,9 16,0 47,0 Av dette: Helt ledige ,4 7,7 4,2 2,9 6,3 Arbeidsmarkedstiltak ,5 2,1 0,8 1,0 2,0 Arbeidsavklaringspenger ,4 3,7 2,2 0,7 2,3 Varig uførepensjon ,6 1,1 0,4 0,1 0,6 Nedsatt arbeidsevne ,9 3,1 1,1 0,4 2,4 Sosialhjelp ,5 2,7 0,5 0,2 2,7 Enslig forsørgerstønad ,1 1,9 0,6 0,2 1,5 Kontantstøtte ,7 5,1 2,2 1,5 7,1 Introduksjonsordning ,3 0,3 0,1 0,1 0,9 Andre ytelser ,0 1,2 0,9 0,6 1,3 Ukjent status ,7 11,3 7,0 8,4 19,8 1 Med bakgrunn fra Øst-Europa utenom EU, Asia (inkl. Tyrkia), Afrika, Sør- og Mellom-Amerika og Oseania utenom Australia og New Zealand. Statistisk sentralbyrå 63

66 Unge med innvandrerbakgrunn i arbeid og utdanning 2011 Rapporter 36/2013 Tabell A17. Innvandrere år etter kjønn, aktivitetsstatus og verdensregion. Absolutte tall og i prosent. 4. kvartal 2011 I alt Øst- Europa (utenom EU) Absolutte tall Asia Afrika Sør- og M. Amerika I alt Øst- Europa (utenom EU) Asia Afrika Sør- og M. Amerika I alt ,0 100,0 100,0 100,0 100,0 Aktiv status ,4 77,2 65,1 55,1 72,0 Helt ledige ,2 4,2 4,0 5,1 3,7 Arbeidsmarkedstiltak ,2 1,0 1,3 1,4 0,9 Arbeidsavklaringspenger ,5 1,9 1,5 1,2 1,1 Varig uførepensjon ,4 0,5 0,4 0,4 0,2 Nedsatt arbeidsevne ,1 1,0 1,0 1,5 0,7 Sosialhjelp ,8 0,9 1,2 4,1 0,8 Enslig forsørgerstønad ,4 0,3 0,3 0,9 0,5 Kontantstøtte ,8 1,3 1,7 2,6 0,9 Introduksjonsordning ,0 0,4 2,9 10,6 0,0 Andre ytelser ,5 1,0 1,6 1,5 1,0 Ukjent status ,7 10,4 18,9 15,6 18,0 Menn I alt ,0 100,0 100,0 100,0 100,0 Aktiv status ,8 80,6 73,9 59,7 78,1 Helt ledige ,5 4,4 4,1 5,9 3,7 Arbeidsmarkedstiltak ,0 1,0 0,9 1,3 0,6 Arbeidsavklaringspenger ,7 1,9 1,8 1,4 1,0 Varig uførepensjon ,5 0,6 0,5 0,4 0,4 Nedsatt arbeidsevne ,0 0,9 0,9 1,5 0,5 Sosialhjelp ,0 1,3 1,5 3,9 0,8 Enslig forsørgerstønad ,0-0,0 0,0 - Kontantstøtte ,1 0,1 0,1 0,1 - Introduksjonsordning ,1 0,3 2,9 10,4 0,0 Andre ytelser ,7 1,3 2,1 1,6 1,0 Ukjent status ,4 7,8 11,3 13,7 13,9 Kvinner I alt ,0 100,0 100,0 100,0 100,0 Aktiv status ,1 74,5 58,1 50,5 67,9 Helt ledige ,0 4,0 4,0 4,2 3,8 Arbeidsmarkedstiltak ,4 1,0 1,5 1,5 1,0 Arbeidsavklaringspenger ,3 1,9 1,3 1,0 1,2 Varig uførepensjon ,3 0,4 0,4 0,3 0,1 Nedsatt arbeidsevne ,1 1,0 1,1 1,5 0,9 Sosialhjelp ,6 0,6 1,0 4,3 0,8 Enslig forsørgerstønad ,8 0,5 0,5 1,8 0,9 Kontantstøtte ,2 2,3 3,0 5,1 1,5 Introduksjonsordning ,8 0,4 2,8 10,9 0,0 Andre ytelser ,2 0,8 1,3 1,5 1,0 Ukjent status ,1 12,6 25,0 17,5 20,8 1 Inkludert innvandrere fra Oseania utenom Australia og New Zealand 64 Statistisk sentralbyrå

67 Rapporter 36/2013 Unge med innvandrerbakgrunn i arbeid og utdanning 2011 Tabell A18. Innvandrere år etter kjønn, aktivitetsstatus og botid. Absolutte tall og i prosent. 4. kvartal 2011 I alt 0-3 år 4-6 år 7-9 år 10 år + I alt 0-3 år 4-6 år 7-9 år 10 år + Absolutte tall I alt ,0 100,0 100,0 100,0 100,0 Aktiv status ,4 50,3 72,4 72,9 75,8 Helt ledige ,2 2,6 5,4 6,2 4,7 Arbeidsmarkedstiltak ,2 1,2 1,7 1,5 0,9 Arbeidsavklaringspenger ,5 0,1 0,9 2,0 3,1 Varig uførepensjon ,4 0,0 0,1 0,4 1,0 Nedsatt arbeidsevne ,1 0,3 1,3 1,8 1,6 Sosialhjelp ,8 1,8 2,0 2,0 1,5 Enslig forsørgerstønad ,4 0,2 0,7 0,6 0,4 Kontantstøtte ,8 1,7 2,8 2,2 1,1 Introduksjonsordning ,0 10,5 0,7 0,0 0,0 Andre ytelser ,5 1,5 1,4 1,8 1,3 Ukjent status ,7 29,8 10,5 8,4 8,6 Menn I alt ,0 100,0 100,0 100,0 100,0 Aktiv status ,8 62,1 80,1 76,5 76,3 Helt ledige ,5 2,7 5,5 6,6 5,1 Arbeidsmarkedstiltak ,0 0,9 1,1 1,3 0,9 Arbeidsavklaringspenger ,7 0,2 1,2 2,2 3,3 Varig uførepensjon ,5 0,0 0,1 0,4 1,2 Nedsatt arbeidsevne ,0 0,3 1,1 1,5 1,6 Sosialhjelp ,0 1,8 2,2 2,4 1,9 Enslig forsørgerstønad ,0-0,0 0,0 0,0 Kontantstøtte ,1 0,0 0,1 0,1 0,1 Introduksjonsordning ,1 11,5 0,2-0,0 Andre ytelser ,7 1,8 1,6 2,3 1,5 Ukjent status ,4 18,5 6,8 6,7 8,1 Kvinner I alt ,0 100,0 100,0 100,0 100,0 Aktiv status ,1 41,2 67,3 69,9 75,2 Helt ledige ,0 2,4 5,3 5,9 4,3 Arbeidsmarkedstiltak ,4 1,4 2,1 1,7 0,8 Arbeidsavklaringspenger ,3 0,1 0,8 1,9 3,0 Varig uførepensjon ,3 0,0 0,1 0,3 0,9 Nedsatt arbeidsevne ,1 0,3 1,5 2,0 1,6 Sosialhjelp ,6 1,7 1,8 1,8 1,0 Enslig forsørgerstønad ,8 0,4 1,2 1,2 0,9 Kontantstøtte ,2 3,0 4,7 3,9 2,2 Introduksjonsordning ,8 9,6 0,9 0,0 - Andre ytelser ,2 1,3 1,3 1,5 1,0 Ukjent status ,1 38,5 12,9 9,8 9,0 1 Med bakgrunn fra Øst-Europa utenom EU, Asia (inkl. Tyrkia), Afrika, Sør- og Mellom-Amerika og Oseania utenom Australia og New Zealand. Statistisk sentralbyrå 65

68 Unge med innvandrerbakgrunn i arbeid og utdanning 2011 Rapporter 36/2013 Tabell A19. Norskfødte med innvandrerforeldre etter kjønn, landbakgrunn og alder. Absolutte tall og i prosent. 4. kvartal 2011 I alt år år år år I alt Øst-Europa(- EU) Asia Afrika Sør- og M.Amerika Menn I alt Øst-Europa(- EU) Asia Afrika Sør- og M.Amerika Kvinner I alt Øst-Europa(- EU) Asia Afrika Sør- og M.Amerika I alt ,0 100,0 100,0 100,0 100,0 Øst-Europa(- EU)... 7,6 11,8 4,9 3,5 6,4 Asia... 75,1 68,9 76,5 83,2 80,8 Afrika... 12,7 15,1 11,8 10,7 9,7 Sør- og M.Amerika... 4,6 4,2 6,8 2,6 3,1 Menn I alt ,0 100,0 100,0 100,0 100,0 Øst-Europa(- EU)... 7,3 11,5 4,8 3,2 5,6 Asia... 75,2 68,9 76,6 83,6 81,4 Afrika... 12,7 15,3 11,9 10,2 9,8 Sør- og M.Amerika... 4,7 4,3 6,8 3,0 3,2 Kvinner I alt ,0 100,0 100,0 100,0 100,0 Øst-Europa(- EU)... 7,9 12,1 5,0 3,9 7,2 Asia... 75,0 69,0 76,5 82,9 80,2 Afrika... 12,6 14,8 11,8 11,2 9,5 Sør- og M.Amerika... 4,5 4,1 6,7 2,1 3,1 I alt ,0 39,8 32,4 16,7 11,2 Øst-Europa(- EU) ,0 61,9 20,9 7,7 9,4 Asia ,0 36,5 33,0 18,5 12,1 Afrika ,0 47,2 30,2 14,0 8,6 Sør- og M.Amerika ,0 36,2 47,1 9,2 7,5 Menn I alt ,0 39,9 31,8 17,0 11,3 Øst-Europa(- EU) ,0 63,0 20,9 7,4 8,7 Asia ,0 36,5 32,4 18,8 12,2 Afrika ,0 48,0 29,7 13,6 8,7 Sør- og M.Amerika ,0 36,3 45,4 10,8 7,5 Kvinner I alt ,0 39,6 33,0 16,3 11,1 Øst-Europa(- EU) ,0 60,8 21,0 8,0 10,2 Asia ,0 36,4 33,6 18,0 11,9 Afrika ,0 46,4 30,8 14,4 8,4 Sør- og M.Amerika ,0 36,0 48,9 7,5 7,5 66 Statistisk sentralbyrå

69 Rapporter 36/2013 Unge med innvandrerbakgrunn i arbeid og utdanning 2011 Tabell A20. Innvandrere etter kjønn, landbakgrunn og alder. Absolutte tall og i prosent. 4. kvartal 2011 I alt år år år år I alt Øst-Europa(- EU) Asia Afrika Sør- og M,Amerika Oseania Menn I alt Øst-Europa(- EU) Asia Afrika Sør- og M,Amerika Oseania Kvinner I alt Øst-Europa(- EU) Asia Afrika Sør- og M,Amerika Oseania I alt ,0 100,0 100,0 100,0 100,0 Øst-Europa(- EU)... 17,3 16,9 21,3 16,6 15,6 Asia... 55,4 55,7 53,4 55,9 55,9 Afrika... 21,7 23,7 21,4 21,7 21,2 Sør- og M,Amerika... 5,6 3,7 3,8 5,8 7,2 Menn I alt ,0 100,0 100,0 100,0 100,0 Øst-Europa(- EU)... 16,8 15,9 21,5 16,1 14,8 Asia... 54,3 59,6 51,9 53,7 54,0 Afrika... 23,9 21,3 22,8 25,0 24,7 Sør- og M,Amerika... 5,0 3,1 3,7 5,2 6,4 Kvinner I alt ,0 100,0 100,0 100,0 100,0 Øst-Europa(- EU)... 17,6 18,1 21,2 16,9 16,2 Asia... 56,2 50,6 54,7 57,7 57,4 Afrika... 19,9 26,9 20,3 19,1 18,6 Sør- og M,Amerika... 6,2 4,4 3,9 6,3 7,8 I alt ,0 12,6 20,4 33,0 34,0 Øst-Europa(- EU) ,0 12,3 25,2 31,7 30,8 Asia ,0 12,6 19,7 33,3 34,4 Afrika ,0 13,7 20,1 32,9 33,2 Sør- og M,Amerika ,0 8,2 13,9 34,3 43,7 Menn I alt ,0 15,6 20,7 31,7 32,1 Øst-Europa(- EU) ,0 14,8 26,5 30,3 28,4 Asia ,0 17,1 19,7 31,3 31,9 Afrika ,0 13,9 19,7 33,2 33,2 Sør- og M,Amerika ,0 9,8 15,6 33,2 41,4 Kvinner I alt ,0 10,0 20,2 34,1 35,6 Øst-Europa(- EU) ,0 10,3 24,2 32,8 32,7 Asia ,0 9,0 19,6 35,0 36,3 Afrika ,0 13,5 20,5 32,7 33,3 Sør- og M,Amerika ,0 7,1 12,7 35,0 45,2 1 Unntatt Austrakia og New Zealand. Statistisk sentralbyrå 67

70 Unge med innvandrerbakgrunn i arbeid og utdanning 2011 Rapporter 36/2013 Tabell A21. Innvandrere år etter kjønn, landbakgrunn og botid. Absolutte tall og i prosent. 4. kvartal 2011 I alt Øst-Europa (- EU) Asia Afrika Sør- og Mellom- Amerika I alt Under 4 år år år år Over 15 år Menn I alt Under 4 år år år år Over 15 år Kvinner I alt Under 4 år år år år Over 15 år I alt Under 4 år... 36,9 24,3 38,6 41,7 40,1 4-6 år... 15,9 14,5 15,3 17,8 17, år... 18, , år... 12,1 15,8 11,4 12,1 8,1 Over 15 år... 16,4 27,4 15,7 8,4 20,8 Menn I alt Under 4 år... 35,5 21,7 36,1 42,7 40,2 4-6 år... 13,9 11,8 13,3 16,8 13, år... 18,7 17,1 19,5 19,4 12, år... 13,1 17,6 12,8 11,9 8,2 Over 15 år... 18,8 31,8 18,3 9,2 25,8 Kvinner I alt Under 4 år... 38,1 26,4 40,5 40,7 40,1 4-6 år... 17,5 16, ,8 20, år... 18,7 18,7 18,6 20,6 14, år... 11,2 14,3 10,3 12,3 8 Over 15 år... 14,5 23,9 13,7 7,5 17,5 1 Inkl. 20 innvandrere fra Oseania utenom Australia og New Zealand. 68 Statistisk sentralbyrå

71 Rapporter 36/2013 Unge med innvandrerbakgrunn i arbeid og utdanning 2011 Figurregister 2.1. Befolkningen år etter innvandrerbakgrunn og alder.. 4. kvartal Innvandrere og norskfødte år med innvandrerforeldre etter verdensregion. 4. kvartal Innvandrere med botid på under 7 år etter kjønn og alder.. 4. kvartal Innvandrere år med botid på under 7 år etter landbakgrunn.. 4. kvartal Innvandrere med botid på under 7 år etter landbakgrunn og kjønn.. 4. kvartal Innvandrere år etter innvandringsgrunn.. 4. kvartal Innvandrere år etter innvandringsgrunn og kjønn.. 4. kvartal Andel aktive (sysselsatte eller under utdanning) år etter innvandrings bakgrunn og kjønn. I prosent av personer i alt i hver gruppe. 4. kvartal Andel aktive (sysselsatte eller under utdanning) etter alder og innvandringsbakgrunn. I prosent av personer i alt i hver gruppe. 4. kvartal Andel aktive (sysselsatte eller under utdanning) etter alder, innvandringsbakgrunn 1 og kjønn. I prosent av personer i alt i hver gruppe. 4. kvartal Differanser i forhold til majoriteten etter alder, innvandringskategori 1 og kjønn. poeng. 4. kvartal Andel aktive år etter verdensregion og innvandrerkategori.. 4. kvartal Andel aktive (sysselsatte eller under utdanning) år etter verdensregion og innvandrerkategori. I prosent av personer i alt i hver gruppe. 4. kvartal Andel aktive (sysselsatte eller under utdanning) år etter innvandrerkategori, verdensregion og kjønn. I prosent av personer i alt i hver gruppe. 4. kvartal Andel aktive (sysselsatte eller under utdanning) år etter verdensregion, kjønn og innvandrerkategori. I prosent av personer i alt i hver gruppe. 4. kvartal Personer år i parforhold med barn etter alder, innvandringsbakgrunn og sivilstatus. I prosent av personer i alt i hver gruppe. 4. kvartal Personer år i parforhold med barn etter innvandringsbakgrunn, alder, kjønn og sivilstatus. I prosent av personer i alt i hver gruppe. 4. kvartal Sysselsatte år i parforhold med barn etter kjønn, alder og innvandringskategori. I prosent av personer i alt i hver gruppe. 4. kvartal Personer år med registrert utdanning etter innvandringsbakgrunn, kjønn og høyeste fullførte utdanning. 4. kvartal Andel aktive (sysselsatte eller under utdanning) år (med registrert utdanning) etter høyeste fullførte utdanning og innvandringsbakgrunn. I prosent av personer i alt i hver gruppe. 4. kvartal Andel aktive (sysselsatte eller under utdanning) år (med registrert utdanning) etter høyeste fullførte utdanning og innvandringsbakgrunn. I prosent av personer i alt i hver gruppe. 4. kvartal Andel aktive (sysselsatte eller under utdanning) år (med registrert utdanning) etter alder, høyeste fullførte utdanning og innvandringsbakgrunn. I prosent av personer i alt i hver gruppe. 4. kvartal Andel aktive (sysselsatte eller under utdanning) år i alt (med registrert utdanning) etter kjønn, høyeste fullførte utdanning og innvandringsbakgrunn. I prosent av personer i alt i hver gruppe. 4. kvartal Andel aktive (sysselsatte eller under utdanning) år i alt (med registrert utdanning) etter kjønn, høyeste fullførte utdanning og innvandringsbakgrunn. I prosent av personer i alt i hver gruppe. 4. kvartal Andel aktive (sysselsatte eller under utdanning) år i alt (med registrert utdanning) etter kjønn, høyeste fullførte utdanning og innvandringsbakgrunn. I prosent av personer i alt i hver gruppe. 4. kvartal Statistisk sentralbyrå 69

72 Unge med innvandrerbakgrunn i arbeid og utdanning 2011 Rapporter 36/2013 Tabellregister 2.1. Norskfødte år med innvandrerforeldre etter landbakgrunn. Absolutte tall og i prosent. 4. kvartal Personer år etter innvandringsbakgrunn, kjønn og alder.. 4. kvartal Andel aktive (sysselsatte eller under utdanning) i alt etter kjønn og innvandringsbakgrunn.. 4. kvartal Endring i prosentpoeng 4. kvartal Differanser i andel aktive i forhold til befolkningen uten innvandringsbakgrunn. poeng. 4. kvartal 2010 og Aktive (sysselsatte eller under utdanning) 21 til 24 år i 2006 og 26 til 29 år i 2011 etter innvandringsbakgrunn og kjønn. I prosent av personer i alt i hver gruppe Aktive (sysselsatte eller under utdanning) norskfødte med innvandrerforeldre 1 og innvandrere år etter alder ved innvandring og alder i statistikkåret. I prosent av personer i alt i hver gruppe. 4. kvartal Personer år under utdanning etter innvandringsbakgrunn, kjønn og høyeste fullførte utdanningsnivå. I prosent av personer i alt i hver gruppe. 4. kvartal Innvandrere år med registrert utdanning etter botid og fullføringsland. Absolutte tall og i prosent. 4. kvartal Innvandrere år med registrert utdanning etter utdanningsnivå og fullføringsland. Absolutte tall og i prosent. 4. kvartal Aktive (sysselsatte eller under utdanning) innvandrere år med registrert utdanning etter utdanningsnivå og fullføringsland. Absolutte tall og i prosent av personer i alt i hver gruppe. 4. kvartal Andel aktive (sysselsatte eller under utdanning) år (med registrert utdanning) etter innvandringsbakgrunn, høyeste fullførte utdanning, kjønn og alder. I prosent av personer i alt i hver gruppe. 4. kvartal Personer år etter statuskode og innvandringsbakgrunn. Absolutte tall og i prosent. 4. kv Personer år etter statuskode, innvandringsbakgrunn og kjønn.. 4. kvartal Personer år i alt og med kun obligatorisk utdanning etter statuskode og innvandringsbakgrunn.. 4. kvartal Innvandrere år etter aktivitetsstatus (inkl. introduksjonsordning), botid og kjønn. Absolutte tall og i prosent. 4. kvartal Innvandrere år etter aktivitetsstatus (inkl. introduksjonsordning), verdensregion og kjønn. Absolutte tall og i prosent. 4. kvartal Innvandrere år etter kjønn, aktivitetsstatus og verdensregion. Absolutte tall og i prosent. 4. kvartal Vedlegg A1a. Befolkningen uten innvandringsbakgrunn etter kjønn, aktivitetsstatus og alder. Absolutte tall og i prosent. 4. kvartal A1b. Norskfødte med innvandrerforeldre 1 etter kjønn, aktivitetsstatus og alder. Absolutte tall og i prosent. 4. kvartal A1c. Innvandrere 1 etter kjønn, aktivitetsstatus og alder. Absolutte tall og i prosent. 4. kvartal A2. Aktive (sysselsatte eller under utdanning) år etter aktivitetsstatus og innvandrerbakgrunn.. 4. kv A3. Aktive (sysselsatte eller under utdanning) etter innvandringsbakgrunn, kjønn og alder. I prosent av personer i alt i hver gruppe. 4 kvartal A4. Aktive (sysselsatte eller under utdanning) år etter innvandringsbakgrunn, verdensregion og kjønn. I prosent av personer i alt i hver gruppe. 4. kvartal A5. Aktive (sysselsatte eller under utdanning) år etter verdensregion, kjønn, alder og innvandringsbakgrunn. I prosent av personer i alt i hver gruppe. 4. kvartal A6. Aktive innvandrere 1 (sysselsatte eller under utdanning) etter alder ved innvandring og alder i statistikkåret. Absolutte tall og i prosent av personer i alt i hver gruppe. 4. kvartal A.7. Sysselsatte år etter innvandringsbakgrunn, alder, kjønn og samlivsstatus. Absolutte tall og i prosent av personer i alt i hver gruppe. 4. kv A8. Sysselsatte etter innvandrerbakgrunn, kjønn og samlivsstatus. I prosent av personer i alt i hver gruppe. 4. kv A9. Personer år etter innvandringsbakgrunn, kjønn og høyeste fullførte utdanning. Absolutte tall og i prosent. 4. kvartal A10. Aktive 1 (sysselsatte eller under utdanning) år etter kjønn, alder, utdanningsnivå og innvandringsbakgrunn.. 4. kvartal Absolutte tall og i prosent av personer i alt i hver gruppe. 4. kvartal A 11. Personer uten innvandringsbakgrunn år etter kjønn, aktivitetsstatus og alder. Absolutte tall og i prosent. 4. kv Statistisk sentralbyrå

73 Rapporter 36/2013 Unge med innvandrerbakgrunn i arbeid og utdanning 2011 A12. Norskfødte år med innvandrerforeldre etter kjønn, aktivitetsstatus og alder. Absolutte tall og i prosent. 4. kv A13. Innvandrere år etter kjønn, aktivitetsstatus og alder. Absolutte tall og i prosent. 4. kv A14. Personer uten innvandringsbakgrunn år etter kjønn, aktivitetsstatus og utdanningsnivå. Absolutte tall og i prosent. 4. kv A15. Norskfødte år med innvandrerforeldre 1 etter kjønn, aktivitetsstatus og utdanningsnivå. Absolutte tall og i prosent. 4. kv A16. Innvandrere år (med botid på over 3 år) etter kjønn, aktivitetsstatus og utdanningsnivå. Absolutte tall og i prosent. 4. kv A17. Innvandrere år etter kjønn, aktivitetsstatus og verdensregion. Absolutte tall og i prosent. 4. kvartal A18. Innvandrere år etter kjønn, aktivitetsstatus og botid. Absolutte tall og i prosent. 4. kvartal A19. Norskfødte med innvandrerforeldre etter kjønn, landbakgrunn og alder. Absolutte tall og i prosent. 4. kvartal A20. Innvandrere etter kjønn, landbakgrunn og alder. Absolutte tall og i prosent. 4. kvartal A21. Innvandrere år etter kjønn, landbakgrunn og botid. Absolutte tall og i prosent. 4. kvartal Statistisk sentralbyrå 71

74 B Returadresse: Statistisk sentralbyrå NO-2225 Kongsvinger Statistisk sentralbyrå 36/2013 Avsender: Statistisk sentralbyrå Postadresse: Postboks 8131 Dep NO-0033 Oslo Besøksadresse: Kongens gate 6, Oslo Oterveien 23, Kongsvinger E-post: Internett: Telefon: ISBN (trykt) ISBN (elektronisk) ISSN Unge med innvandrerbakgrunn i arbeid og utdanning 2011 Design: Siri Boquist