Bjørn Olsen Flyktninger og arbeidsmarkedet 4. kvartal 2007

Transkript

1 Rapporter 2008/53 Bjørn Olsen Flyktninger og arbeidsmarkedet 4. kvartal 2007 Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger

2 Rapporter I denne serien publiseres hovedsakelig primærstatistikk, statistikk fra statistiske regnskapssystemer og resultater fra spesielle tellinger og undersøkelser. Serien har først og fremst referanse- og dokumentasjonsformål. Presentasjonen skjer vesentlig i form av tabeller, figurer og nødvendig informasjon om datamaterialet, innsamlings- og bearbeidingsmetoder, samt begreper og definisjoner. I tillegg gis det en kort oversikt over hovedresultatene. Serien omfatter også Statistisk årbok. Statistisk sentralbyrå, desember 2008 Standardtegn i tabeller Symbol Ved bruk av materiale fra denne publikasjonen, Tall kan ikke forekomme. skal Statistisk sentralbyrå oppgis som kilde. Oppgave mangler.. Oppgave mangler foreløpig... ISBN Trykt versjon Tall kan ikke offentliggjøres : ISBN Elektronisk versjon Null - ISSN Mindre enn 0,5 av den brukte enheten 0 Mindre enn 0,05 av den brukte enheten 0,0 Emne Foreløpige tall * 06 Brudd i den loddrette serien Brudd i den vannrette serien Trykk: Statistisk sentralbyrå Desimalskilletegn,

3 Rapporter 2008/53 Flyktninger og arbeidsmarkedet 4. kvartal 2007 Sammendrag Bjørn Olsen Flyktninger og arbeidsmarkedet 4. kvartal 2007 I 4. kvartal 2007 var det i alt registrert sysselsatte blant flyktninger (15-74 år) som som har ankommet etter 1986, noe som utgjør en andel på 54 prosent av denne gruppen. Siden 4. kvartal 2006 har antall sysselsatte flyktninger økt med og andelen sysselsatte steget med 3,5 prosentpoeng. I hele befolkningen lå andelen sysselsatte på 71,6 prosent i 4. kvartal 2007 og i hele innvandrergruppen på 63,3 prosent. Ser vi på de mest yrkesaktive aldersgruppene, var det blant de mellom 25 og 39 år en sysselsetting på 83,4 prosent i hele befolkningen, mens den blant flyktninger lå på 59,3 prosent, m.a.o. en differanse på 24 prosentpoeng. Mye av den samme differansen finner vi også i aldersgruppen mellom 40 og 54 år. Flyktninger fra Chile hadde høyest andel sysselsatte med 73,2 prosent. Dernest kom de fra Kroatia og Sri Lanka, begge grupper med en andel på 70,5 prosent. Disse tre gruppene lå med andre ord på nivå med hele befolkningen. Lavest andeler hadde flyktninger fra Somalia med 35,7 prosent sysselsatte. Ulik botid i Norge er noe av bakgrunnen for disse forskjellene i sysselsetting. Blant flyktninger totalt hadde menn en sysselsetting på 59 prosent og kvinner 47,6 i 4. kvartal I hele befolkningen var disse tallene respektive 74,8 og 68,4 prosent. Vi finner betydelig kjønnsulikhet i menns favør blant flyktninger fra Afghanistan, Irak og Somalia. I førstnevnte gruppe hadde menn et dobbelt så høyt sysselsettingsnivå som kvinnene. På den annen side forekommer det flyktninggrupper med mindre kjønsforskjell enn i hele befolkningen. Dette gjelder bla. de fra Bosnia- Hercegovina, Iran, Etiopia, Vietnam, Kosovo og Chile. De fylkesvise tallene viser høyest sysselsettingsprosent blant flyktninger bosatt i Finnmark og Rogaland på henholdsvis 62,7 og 62 prosent. Nord-Trøndelag hadde det lavest nivået med 42,8 prosent. I 4. kvartal 2007 var i alt flyktninger registrert som helt arbeidsledige, noe som tilsvarer en ledighetsprosent på 4,7 målt i prosent av befolkningen år. Dette var 1,5 prosentpoeng lavere enn 4. kvartal året før. I hele befolkningen var den registrerte ledigheten 1,1 prosent. Flyktninger fra Somalia og Irak hadde høyest registrert ledighet med respektive 8,2 og 6,2 prosent. Lavest ledighet finner vi blant flyktninger fra Bosnia-Hercegovina og Chile med henholdsvis 2,8 og 3,0 prosent. I alt flyktninger var registrert som deltakere på ordinære arbeidsmarkedstiltak i 4. kvartal Disse utgjorde 53 prosent av alle deltakere som var innvandrere. Målt i prosent av befolkningen i de respektive gruppene år, hadde flyktninger en andel deltakere på 2,9 mot 1,4 prosent blant innvandrere i alt. I befolkningen totalt var deltakerandelen på 0,3 prosent. Vi finner høyest andel deltakere på arbeidsmarkedstiltak blant flyktninger fra Somalia og Afghanistan med henholdsvis 5,2 og 4,7 prosent i 4. kvartal Når vi legger sammen andel arbeidsledige og de på tiltak, får vi en såkalt bruttoledighet som viser 7,6 prosent blant flyktninger mot 4,2 prosent blant innvandrere i alt. I hele befolkningen lå denne andelen på 1,4 prosent. Det var flyktninger fra Somalia som hadde den høyeste andelen bruttoledige med 13,4 prosent. Dernest kom gruppene fra Irak og Afghanistan med henholdsvis 9,8 og 9,2 prosent. Prosjektstøtte: Arbeidet er utført som et oppdrag for Arbeids- og inkluderingsdepartementet. Statistisk sentralbyrå 3

4 Flyktninger og arbeidsmarkedet 4. kvartal 2007 Rapporter 2008/53 Innhold 1. Innledning Ny aldersdefinisjon for sysselsatte Definisjon av flyktning Omfang på statistikken Datagrunnlag Om vurdering av tallmaterialet Befolkningstall Flyktninger fordelt etter bosettingskull Flyktninger fordelt etter alder og kjønn Sysselsetting Sysselsettingsprosent etter bosettingsår (flyktningkull) Sysselsatte etter fødeland Sysselsettingsprosenter etter kjønn Sysselsettingsprosenter etter alder Sysselsettingen i fylkene Sysselsatte flyktninger etter næringsgruppe Sysselsatte etter arbeidstid Registrerte arbeidsledige og deltakere på arbeidsmarkedstiltak Registrerte arbeidsledige flyktninger etter fødeland Flyktninger på arbeidsmarkedstiltak Helt arbeidsledige og på tiltak ("bruttoledighet") Vedlegg A Figurregister Tabellregister Statistisk sentralbyrå

5 Rapporter 2008/53 Flyktninger og arbeidsmarkedet 4. kvartal Innledning 1.1. Ny aldersdefinisjon for sysselsatte I dette notatet presenteres arbeidsmarkedsstatistikk for flyktninger som var bosatt i Norge pr. 4. kvartal (november) Statistikken gjelder flyktninger registrert som sysselsatte samt helt arbeidsledige og deltakere på ordinære arbeidsmarkedstiltak. Som sysselsatt regnes både lønnstakere og selvstendig næringsdrivende, og her er nedre aldersgrense 15 år og den øvre 74 år. Også i den generelle omtalen av bosatte innvandrere baserer vi oss på denne aldersavgrensningen Definisjon av flyktning En flyktning er i denne statistikken definert som en person som har fått innvilget opphold i landet som flyktning eller fått oppholdstillatelse på humanitært grunnlag. Familiegjenforente til disse personene blir også regnet som flyktninger. Med flyktningkull mener vi flyktninger som ble bosatt i en kommune i en gitt periode Omfang på statistikken Statistikken over flyktninger omfatter de som var registrert som bosatt i Norge pr. november 2007 (uke 45), og som hadde vedtak om bosetting i en kommune i perioden Datagrunnlag Sysselsatte: Det foreliggende notatet baserer seg på den registerbaserte sysselsettingsstatistikken som publiseres årlig på SSBs internettsider. I tillegg til NAVs Arbeidstakerregister omfatter datagrunnlaget også selvstendig næringsdrivende som hentes inn via selvangivelsesregisteret. Dessuten innsamles opplysninger om mindre lønnstakerforhold som ikke er meldepliktige til Arbeidstakerregisteret, fra Lønns- og trekkoppgaveregisteret. I tillegg er også vernepliktige og sivilarbeidere inkludert i statistikkgrunnlaget som sysselsatte. Registrerte helt arbeidsledige og deltakere på arbeidsmarkedstiltak bygger på data fra NAVs register over personer registrert som helt arbeidsledige eller på ordinære arbeidsmarkedstiltak. Opplysningene om hvem som er flyktninger er hentet fra Utlendingsdirekoratets Datasystem for utlendings- og flyktningsaker (DUF). Opplysningene om fødeland, kjønn, alder og bostedsfylke er hentet fra Statistisk sentralbyrås Befolkningsstatistikksystem Om vurdering av tallmaterialet Sammenligning av flyktninger med innvandrere i alt og alle bosatte I denne rapporten gjør vi enkelte sammenligninger mellom flyktninger og innvandrere i alt og hele befolkningen i alderen 15(16)-74 år. Statistikken over innvandrere omfatter alle som er definert som innvandrer, dvs. personer født i utlandet av to utenlandsfødte foreldre uavhengig av hvilket tidspunkt man bosatte seg i Norge. Dette betyr at alle innvandrere registrert i Folkeregisteret i den aktuelle aldersgruppen er med i datagrunnlaget, mens bare en gruppe av flyktningene, dvs. de som ble bosatt i en kommune en gang mellom 1987 og 2007, er inkludert. Dette medfører at man ikke uten videre kan sammenligne tallene for flyktninger med tallene for innvandrere. Det er sannsynlig at flyktningene som ble bosatt før 1987, i gjennomsnitt har en lavere arbeidsledighets- og tiltaksprosent og en høyere sysselsettingsandel enn de som ble bosatt de senere årene. Statistisk sentralbyrå 5

6 Flyktninger og arbeidsmarkedet 4. kvartal 2007 Rapporter 2008/53 Dette betyr at statistikken som her presenteres, ikke gir et fullstendig bilde av arbeidsmarkedssituasjonen for alle flyktninger som er bosatt i Norge. Konsekvenser av at enkelte grupper omfatter svært få personer En del sysselsettings-, arbeidsledighets- og tiltaksprosenter er beregnet for svært små grupper i tabellene, noe som kan gi stor variasjon fra år til år. Særtrekk ved flyktningene og ved statistikken som er utarbeidet i) Mange flyktninger, spesielt de nyankomne, er i den første tilpasningsfasen til det norske samfunn. I denne fasen er mange beskjeftiget med introduksjonsordninger for flyktninger som innebærer norskopplæring og samfunnskunnskap med inntil to års varighet. Denne aktiviteten inngår foreløpig ikke i de dataregisterne som ligger til grunn for denne rapporten. En relativt stor andel av flyktningene deltar også på ulike arbeidsmarkedstiltak, da flyktningene er en prioritert gruppe i arbeidsmarkedspolitikken. De gis derfor fortrinnsrett til enkelte tilrettelagte tiltak for å bli bedre kvalifisert for arbeidsmarkedet. Denne aktiviteten dekkes som nevnt av dataregistre fra NAV. ii) Beregningen av botid for flyktninger i denne rapporten er ulik beregningen av botid for innvandrere i den ordinære arbeidsmarkedsstatistikken. Flyktningene er fordelt i kull etter hvilket år de ble bosatt i en kommune. I den ordinære arbeidsmarkedsstatistikken for innvandrere beregnes botid fra første registrerte oppholdsdato i Norge. Denne datoen vil representere et tidligere tidspunkt enn den datoen flyktningene bosetter seg i en kommune. En del flyktninger (i hovedsak asylsøkere) har vært på statlig mottak i tiden før de ble bosatt i en kommune, mens andre flyktninger (i hovedsak overføringsflyktninger og familiegjenforeninger til disse) er blitt bosatt direkte i en kommune. Som en følge av dette har en del flyktninger en viss botid i Norge som ikke er registrert i statistikken, og denne botiden kan variere mellom flyktninggruppene. En flyktning med ett års beregnet botid i denne statistikken, kan derfor være registrert med for eksempel to års botid i den ordinære arbeidsmarkedsstatistikken for innvandrere. Vi har ikke gjort en kontroll av disse forskjellene, men det er grunn til å tro at de i en del tilfeller kan utgjøre ett eller kanskje to års beregnet botid. 6 Statistisk sentralbyrå

7 Rapporter 2008/53 Flyktninger og arbeidsmarkedet 4. kvartal Befolkningstall Antall flyktninger i alderen år bosatt i en norsk kommune i årene etter 1986 utgjorde personer i 4. kvartal Dette er en økning på personer i forhold til året før, noe som utgjør en vekst på 7,6 prosent. Av de større flyktninggruppene var det de fra Afganistan som hadde størst økning med 18 prosent, dvs. 714 personer (tabell 2.1). Dernest kom den somaliske gruppen med en økning på 8 prosent, dvs. 813 personer. Blant de andre, litt mindre flyktninggruppene, kan det nevnes at de fra Russland økte antall bosatte med over 30 prosent, dvs. 599 personer i denne perioden. Foruten økt innvandring kan også vekst i flyktningpopulasjonen fra 15 til 74 år framkomme gjennom aldersforskyvninger ved at det eldste fødselskullet går ut av denne populasjonen og et nytt, større fødselskull trer inn som det yngste. For øvrig har også redusert dødelighet og utvandring betydning for disse tallene. I nesten alle grupper i tabell 2.1 finner vi en viss økning med unntak av de mest etablerte gruppene der det er en tilnærmet stabilitet. Dette gjelder bl. a. de fra Vietnam, Sri lanka og Chile. Flyktningene fra Irak utgjør nå den største gruppen av flyktninger bosatt i Norge etter Denne gruppen bestod av bosatte personer i 4. kvartal 2007 og hadde en økning på ca. 6 prosent fra samme kvartal året før. Dernest kommer de fra Bosnia-Hercegovina med bosatte, men veksten i denne gruppen har stagnert. Ellers utgjør flyktninger fra Somalia og Iran relativt store grupper med henholdsvis og bosatte. I den iranske gruppen har det bare vært en marginal økning det siste året. Totalt var det 10 nasjonaliteter som hver hadde mer enn 2000 bosatte flyktninger her i landet. Disse utgjorde 77,5 prosent av alle flyktninger i alderen 15 til 74 år som har bosatt seg i en kommune etter I 4. kvartal 2007 utgjorde flyktningpopulasjonen bosatt etter 1986, 26 prosent av antall innvandrere i alderen år i Norge. Flyktningenes andel av hele befolkningen i alderen år var på 2,5 prosent. Statistisk sentralbyrå 7

8 Flyktninger og arbeidsmarkedet 4. kvartal 2007 Rapporter 2008/53 Tabell 2.1. Flyktninger i alderen år bosatt i årene etter utvalgte fødeland. 4. kvartal 2006 og Endringer Prosent I alt ,6 Irak ,3 Bosnia-Hercegovina ,1 Somalia ,9 Iran ,3 Kosovo ,8 Vietnam ,3 Sri Lanka ,6 Afghanistan ,1 Chile ,3 Russland ,0 Etiopia ,7 Tyrkia ,7 Kroatia ,2 Eritrea ,7 Myanmar ,0 Makedonia ,8 Libanon ,8 Pakistan ,7 Serbia ,2 Zaire ,3 Syria ,5 Liberia ,7 Det palestinske omr ,6 Burundi ,9 Sudan ,0 Rwanda ,8 Algerie ,9 Polen ,0 Ghana ,4 Kina , Flyktninger fordelt etter bosettingskull I tabell 2.2 har vi gruppert de største innvandrernasjonalitetene etter toårige bosettingskull. På den måten framkommer de ulike gruppenes fordeling etter botid i Norge. Den mest etablerte flyktninggruppen her i landet (av de med bosetting etter 1986) er de fra Chile, der 91 prosent var bosatte før Gruppen fra Vietnam hører også med til de mer etablerte flyktningene her i landet. Til sammen hadde en andel på 70 prosent bosatt seg i samme periode. Også flyktninger fra Sri Lanka har en forholdsvis stor konsentrasjon rundt de tidligste bosettingskullene fra 1986 til 1992 der 59,4 prosent befinner seg. Majoriteten i disse gruppene har følgelig en botid på 16 år eller mer. Går vi til den andre enden av bosettingsskalaen, finner vi hele 87 prosent av flyktningene fra Afghanistan bosatt etter årtusenskiftet. Når det gjelder den største flyktninggruppen, dvs. de fra Irak, ble 59 prosent i denne gruppen bosatt etter årtusenskiftet. Også flyktningene fra Somalia har omtrent den samme andelen bosatte i løpet av denne perioden. Flyktninggruppen fra Balkan befinner seg i en mellomposisjon mht. bosettingsperiode. Den største gruppen her, de fra Bosnia-Hercegovina, er særlig konsentrert rundt kullene fra 1994 og 1995 med hele 80 prosent bosatte. Flyktningene fra Kosovo har en større spredning i så henseende, i det om lag halvparten bosatte seg i perioden Statistisk sentralbyrå

9 Rapporter 2008/53 Flyktninger og arbeidsmarkedet 4. kvartal 2007 Tabell 2.2. Flyktninger år etter bosettingskull og utvalgte fødeland. 4. kvartal 2007 I alt Bosnia- Hercegovina Kosovo Somalia Afghanistan Sri Lanka Irak Iran Vietnam Chile I alt I alt ,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100, ,4 0,1 3,3 0,7 0,2 8,9 0,5 10,6 7,8 29, ,66 0,1 3,6 4,1 1,3 27,8 2,5 25,6 34,9 47, ,47 0,3 4,1 6,3 2,4 22,7 3,5 12,4 27,6 13, ,86 3,1 6,1 8,5 1,0 11,7 7,0 8,4 20,6 3, ,82 79,9 39,3 5,3 0,2 7,5 3,7 3,1 5,7 2, ,61 7,4 2,4 5,5 0,8 7,6 6,9 7,2 1,8 0, ,44 3,5 10,9 11,0 6,8 5,1 16,7 10,1 0,3 0, ,12 3,6 13,1 15,5 19,9 3,6 29,0 9,4 0,2 1, ,72 1,5 11,2 20,0 30,4 2,8 19,5 8,3 0,0 0, ,76 0,4 4,0 12,7 25,2 1,2 5,5 3,5 0,3 0, ,14 0,2 1,9 10,3 11,9 1,2 5,2 1,3 0, Flyktninger fordelt etter alder og kjønn Flyktningbefolkningen har en noe avvikende sammensetning mht. alder og kjønn i forhold til den totale norske befolkning i alderen år. Ser vi først på aldersfordelingen (figur 2.1), har flyktningene markant høyere andeler i de to yngste aldersgruppene under 40 år i forhold til befolkningen som helhet, henholdsvis 63 kontra 45,5 prosent. Det er særlig gruppen mellom 25 og 39 år som er den største blant flyktninger med en andel på nærmere 38 prosent mot 28,3 prosent i hele befolkningen. Personer i den eldste aldersgruppen utgjorde derimot bare 7,5 prosent blant flyktninger, mens denne andelen i hele befolkningen var nesten fire ganger så høy, dvs. 26 prosent. gur 2.1. Befolkningen totalt og flyktningbefolkningen (bosatt etter 1986) år etter alder. Prosent. 4. kvartal 2007 Prosent år år år år Befolkningen totalt Flyktningbefolkningen Statistisk sentralbyrå 9

10 Flyktninger og arbeidsmarkedet 4. kvartal 2007 Rapporter 2008/53 Fordelingen på kjønn (tabell 2.3) viser en klar overvekt av menn i flyktningbefolkningen. Mens andelen menn og kvinner i hele befolkningen var noenlunde lik, dvs. 50,6 kontra 49,4 prosent, var fordelingen blant flyktninger totalt på 55,7 og 44,3 prosent. Ser vi på aldersfordelingene, var det særlig stor mannsdominans blant flyktninger i aldersgruppen 40 til 54 år med nesten 60 prosent menn og 40 prosent kvinner. Tabell 2.3. Befolkningen totalt og flyktningbefolkningen (bosatt etter 1986), etter kjønn og alder år. 4. kvartal 2007 Befolkningen totalt Flyktningbefolkningen I alt Menn Kvinner I alt Menn Kvinner I alt år år år år I alt ,0 50,6 49,4 100,0 55,7 44, år ,0 51,2 48,8 100,0 54,2 45, år ,0 50,8 49,2 100,0 54,2 45, år ,0 51,1 48,9 100,0 59,7 40, år ,0 49,5 50,5 100,0 52,9 47,1 10 Statistisk sentralbyrå

11 Rapporter 2008/53 Flyktninger og arbeidsmarkedet 4. kvartal Sysselsetting I alt flyktninger bosatt etter 1986 var registrert som sysselsatte i 4. kvartal Disse utgjorde 54 prosent av alle flyktninger som bosatte seg etter Siden 4. kvartal året før har antall sysselsatte i denne gruppen økt med og andelen sysselsatte steget med 3,5 prosentpoeng. I hele befolkningen lå sysselsettingen på 71,6 prosent i 4. kvartal 2007 og blant innvandrere i alt på 63,3 prosent. I sistnevnte gruppe var det en økning i andel sysselsatte på 3,2 prosentpoeng, mens det i hele befolkningen var en økning på 1,6 prosentpoeng (tabell 3.1.). Av de 54 prosent sysselsatte flyktningene utgjorde selvstendig næringsdrivende 2,1 prosentpoeng. I hele befolkningen var denne andelen 4,7 prosent og blant innvandrere totalt 3,7 prosent. Blant flyktningene var det de fra Serbia og Iran som hadde høyest andel selvstendig næringsdrivende med andeler litt i overkant av 4 prosent (vedleggstabell 1 gir mer detaljerte tall om lønnstakere kontra selvstendige). Flyktninger fra Chile hadde høyest andel sysselsatte med 73,2 prosent. Dernest kom de fra Sri Lanka og Kroatia, begge grupper med en andel på 70,5 prosent. Med andre ord er det her snakk om grupper som befinner seg omtrent på nivå med hele befolkningen når det gjelder sysselsetting. Flyktninger fra Somalia og Irak var blant de større gruppene med lavest andeler sysselsatte, med henholdsvis 35,7 og 45,8 prosent. Tabell 3.1. Sysselsatte i befolkningen, blant innvandrere og flyktninger bosatt etter Etter utvalgte fødeland. Absolutte tall og i prosent av befolkningen år i hver gruppe. 4. kvartal 2006 og Endring i prosentpoeng Sysselsatte i hele befolkningen ,0 71,6 1,6 Sysselsatte innvandrere i alt ,1 63,3 3,2 Sysselsatte flyktninger i alt ,5 54 3,5 Irak ,1 45,8 4,7 Somalia ,5 35,7 3,2 Bosnia-Hercegovina ,2 2,2 Iran ,4 58,3 3,9 Kosovo ,9 58,7 3,8 Vietnam ,8 64,5 2,7 Afghanistan ,4 52 9,6 Sri Lanka ,5 70,5 2 Chile ,2 73,2 3 Russland ,1 44,5 7,4 Etiopia ,7 64,3 5,6 Eritrea ,8 58,1 0,3 Tyrkia ,8 57,7 3,9 Kroatia ,7 70,5 2,8 Serbia ,8-2,2 Makedonia ,6 56,7 0, Sysselsettingsprosent etter bosettingsår (flyktningkull) Tabell 3.2 som belyser sysselsettingsprosenten i flyktninggruppen totalt etter bosettingsår, viser en stigende tendens i den nåværende sysselsettingen når man beveger seg tilbake i tid mht. flyktningenes bosetting. Vi finner lavest sysselsetting blant de nylig bosatte. Dette er et utslag av at disse gruppene befinner seg i en tilpasningsfase til det norske samfunn og i hovedsak er beskjeftiget med introduksjonsordninger for flyktninger med bl.a. språkopplæring og samfunnskunnskap (i regi av kommunene) og ellers diverse kvalifiseringstiltak (i regi av NAV). De vil følgelig ha en større andel ikke-sysselsatte enn andre mer etablerte grupper. Statistisk sentralbyrå 11

12 Flyktninger og arbeidsmarkedet 4. kvartal 2007 Rapporter 2008/53 De som bosatte seg på slutten av 1980-tallet representerer på den annen side de mest etablerte gruppene og ligger klart høyest mht. sysselsetting. Men sammenhengen mellom botid og sysselsetting er ikke helt entydig. Gruppen som bosatte seg i 1994 hadde i 4. kvartal 2007 en sysselsetting på 66 prosent som er på nivå med den mest etablerte flyktninggruppen bosatt i I hovedsak dreier dette seg om flyktninger fra Bosnia-Hercegovina som ser ut til å ha fått lettere innpass på arbeidsmarkedet enn andre grupper. Dette kan skyldes utdanningsressursene i denne gruppen og eventuelt den "nasjonale dugnad" som kommunene ble oppfordret til av sentrale myndigheter da denne relativt store gruppen krigsflyktninger ankom Norge på midten av tallet. De har også hatt konjunkturene på sin side hvis de ble aktive jobbsøkere for fullt to, tre år etter ankomsten til Norge. Også flyktningkullene for årene 1997 og 1998 bryter med lineariteten ved at de har lavere sysselsetting enn kullene som bosatte seg i årene 1999 til Dette kan skyldes tilfeldige sammensetningseffekter, i og med at flyktningkullene fra 1997 og 1998 er blant de minste i denne populasjoen. De utgjør til sammen flyktninger, hvorav ca. 44 prosent har bakgrunn fra Irak eller Somalia. Et viktig moment er imidlertid at disse kullene etter noen år med norskopplæring og eventuell utdanning/yrkeskvalifisering først ble arbeidssøkere i en periode med økende ledighet og dermed kan ha hatt større problemer med å komme inn på arbeidsmarkedet enn senere kull som begynte å søke arbeid under en gryende høykonjunktur. Sammensetningen mht. landbakgrunn er mye den samme også i disse kullene, i det flyktninger fra Irak og Somalia utgjør ca. 45 prosent. Tabell 3.2. Flyktninger år som er sysselsatte etter bosettingskull. Absolutte tall og i prosent av flyktninger i alt innen hvert bosettingskull. 4. kvartal 2006 og Prosent I alt ,5 54 Bosatt ,2 66, ,1 64, ,5 63, ,2 61, ,1 60, ,1 57, ,8 54, , ,4 56, ,1 52, ,8 47, ,2 49, ,3 53, ,4 55, ,3 52, ,2 47, ,4 50, ,4 52, ,6 41, ,4 25, , Sysselsatte etter fødeland. Ser vi på sysselsettingsprosenten i de største landgruppene (figur 3.1), framkommer den høyeste andelene sysselsatte som nevnt, blant flyktninger fra Chile med 73,2 prosent. Flyktninger fra Kroatia og Sri Lanka lå også tett opp til dette med 70,5 prosent sysselsatte i begge grupper. Flyktninger fra Bosnia-Hercegovina, Vietnam og Etiopia befinner seg også i et forholdsvis høyt sjikt med andeler på rundt 64 og 65 prosent. Dette er litt over gjennomsnittet for innvandrere i alt som ligger på 63,3 prosent. Lavest andeler hadde flyktninger fra Somalia med 35,7 prosent sysselsatte. Denest kommer gruppen fra Russland med 44,5 prosent sysselesatte og de fra Irak med 45,8 prosent. 12 Statistisk sentralbyrå

13 Rapporter 2008/53 Flyktninger og arbeidsmarkedet 4. kvartal 2007 Til dels ser vi her en avspeiling av flyktningenes fordeling på bosettingskull i avsnitt 2.1 (jf. tabell 2.2) der flyktninger fra Chile og Sri Lanka var blant de med lengst botid i Norge, og som følgelig må anses som de mest etablerte på arbeidsmarkedet. Det samme gjelder også de fra Vietnam og de fra Bosnia-Hercegovina, selv om sistnevnte gruppe i overveiende grad bosatte seg midt på 1990-tallet. De fra Kroatia er derimot ikke fullt så etablerte, i det majoriteten bosatte seg i årene 1999 og Når det gjelder de fra Somalia og Irak, finner vi andeler på henholdsvis 38 og 30 prosent bosatt etter 2001, men det er likevel den russiske gruppen som har desidert flest nykommere med hele 93 prosent bosatte i samme periode dvs. fra 2002 til Ellers finner vi også en ikke ubetydelig andel nyankomne i den afghanske gruppen med en andel på 67,5 prosent bosatt i nevnte periode. Denne gruppen hadde likevel noe høyere andel sysselsatte med 52 prosent, og det var også de som hadde størst økning i sysselsettingen blant alle flyktningene fra 4. kvartal 2006 til 2007 med hele 9,6 prosentpoeng (tabell 3.1). Ser vi på utviklingen ellers, hadde gruppen fra Russland også en betydelig vekst på 7,4 prosentpoeng fra 37,1 til 44,5 prosent i perioden 4. kvartal 2006 til For øvrig hadde gruppene fra Etiopia og Irak en økning på henholdsvis 5,6 og 4,7 prosentpoeng som var en sterkere vekst enn for flyktninggruppen sett under ett som var på 3,5 prosentpoeng. Figur 3.1. Sysselsatte i befolkningen, blant innvandrere og flyktninger bosatt etter 1986 etter utvalgte fødeland. I prosent av befolkningen år i hver gruppe. 4. kvartal 2007 Sysselsatte flyktninger i alt Sysselsatte innvandrere i alt Sysselsatte i hele befolkningen Somalia Russland Irak Afghanistan Tyrkia Eritrea Iran Kosovo Serbia Etiopia Vietnam Bosnia-Hercegovina Kroatia Sri Lanka Chile Sysselsettingsprosent 3.3. Sysselsettingsprosenter etter kjønn Figur 3.2 viser andelen sysselsatte blant menn og kvinner for en del utvalgte større flyktninggrupper. Blant flyktninger totalt hadde menn en sysselsetting på 59 prosent og kvinner 47,6 i 4. kvartal I hele befolkningen var disse tallene respektive 74,8 og 68,4 prosent og blant innvandrere i alt, henholdvis 69,2 og 57,3 prosent. Statistisk sentralbyrå 13

14 Flyktninger og arbeidsmarkedet 4. kvartal 2007 Rapporter 2008/53 Betrakter vi de enkelte nasjonalitetene, finner vi høyest sysselsetting blant menn fra Chile og Sri Lanka med andeler på 76 og 74,7 prosent, noe som er helt på nivå med hele den norske mannlige befolkning. Menn fra Somalia og Irak hadde lavest andeler med henholdsvis 45 og 53,7 prosent sysselsatte. Blant kvinner hadde de fra Chile og Kroatia høyest sysselsetting med henholdsvis 70,1 og 66,8 prosent. Chilenske kvinner ligger følgelig over landsgjennomsnittet for kvinner og mer enn 20 prosentpoeng over gjennomsnittet for flyktningkvinner. Lavest andel sysselsatte kvinner finner vi blant de fra Somalia og Afghanistan med henholdsvis 24,6 og 32,3 prosent. Vi finner også en lav sysselsetting blant kvinner fra Irak som hadde en andel på 33,3 prosent. Ser vi på kjønnsforskjellene i sysselsettingen, var den i hele befolkningen på 6,4 prosetpoeng i menns favør. For flyktninger i alt var denne differansen på 11,4 prosentpoeng. Likevel finner vi flyktninggrupper med mindre kjønnsforskjeller enn i befolkningen totalt. Dette gjelder ikke minst gruppen fra Bosnia-Hercegovina, der menn kun hadde 1,6 prosentpoeng høyere sysselsettingsandel enn kvinner. Ellers hadde flyktninger fra land som Iran, Etiopia, Vietnam, Kosovo og Chile en differanse på under 6 prosentpoeng i menns favør. I sterk kontrast til disse gruppene finner vi flyktninger fra Afghanistan der menn lå hele 32 prosentpoeng over kvinnene og følgelig hadde dobbelt så høy sysselsetting. Også i gruppene fra Somalia og Irak er det betydelige forskjeller på menns og kvinners sysselsettingsandeler på over 20 prosentpoeng i hver gruppe (se også vedleggstabell 2). Figur 3.2. Sysselsatte i alt, innvandrere og flyktninger etter kjønn og utvalgte fødeland. I prosent av personer i alt år i hver gruppe. 4. kvartal 2007 Sysselsatte flyktninger Sysselsatte innvandrere Sysselsatte i hele befolkningen Chile Kroatia Bosnia-Hercegovina Sri Lanka Etiopia Vietnam Kosovo Iran Eritrea Tyrkia Irak Afghanistan Somalia Kvinner Menn Sysselsettingsprosent 14 Statistisk sentralbyrå

15 Rapporter 2008/53 Flyktninger og arbeidsmarkedet 4. kvartal Sysselsettingsprosenter etter alder. Som tidligere nevnt, lå sysselsettingsandelen blant flyktninger i alt i 4. kvartal 2007 på 54 prosent, en andel som var 17,6 prosentpoeng lavere enn andel sysselsatte i hele befolkningen (71,6 prosent). Tar vi for oss de to aldersgruppene som må anses som de mest yrkesaktive, øker denne avstanden til sysselsatte i hele befolkningen (tabell 3.3). I gruppen mellom 25 og 39 år, var det i 4. kvartal 2007 en sysselsetting på 83,4 prosent i hele befolkningen, mens den blant flyktninger lå på 59,3 prosent, m.a.o. en differanse på 24 prosentpoeng. Mye den samme differansen finner vi også i aldersgruppen mellom 40 og 54 år. Her var sysselsettingsprosenten i hele befolkningen på 84,3 og 58,2 blant flyktninger, dvs. en differanse på 26 prosentpoeng. Tabell 3.3. Sysselsatte i hele befolkningen, blant innvandrere og flyktninger etter alder. Absolutte tall og i prosent av personer i alt. 4. kvartal 2006 og Hele befolkningen Innvandrere Flyktninger Hele befolkningen Innvandrere Flyktninger I ALT år år år år I ALT... 69,98 60,1 50,5 71,6 63, år... 54,27 44,8 42,7 60,02 51,2 49, år... 82,62 65,8 56,1 83, , år... 83, ,3 84, , år... 51,27 43,6 24,3 52,7 44,6 26, Sysselsettingen i fylkene Betrakter vi de fylkesvise fordelingene for sysselsatte flyktninger etter bosted, er det en klar tendens til konsentrasjon rundt Akershus og Oslo, der vi finner 38 prosent av de sysselsatte flyktningene bosatt mot 23,6 prosent av sysselsatte totalt (vedleggstabell 4). Størst konsentrasjon i denne regionen hadde de sysselsatte flyktningene fra Sri Lanka med en andel bosatte på nærmere 66 prosent. Men også de fra Iran og Somalia finner vi i særlig grad bosatt i Oslo/Akershus med andeler på henholdsvis 54,4 og 50 prosent. De syselsatte fra Bosnia-Hercegovina og Kosovo hadde minst konsentrasjon i denne regionen med andeler bosatte på henholdsvis 23,4 og 24,8 prosent, mao. en konsentrasjon omtrent på nivå med hele den sysselsatte befolkningen (på 23,6 prosent). Tall for andel sysselsatte flyktninger pr. bostedsfylke (figur 3.3 og tabell 3.4) viser høyest sysselsettingsprosent i Finnmark og Rogaland på henholdsvis 62,7 og 62 prosent. Akershus og Sogn og Fjordane var også to fylker med et relativt høyt sysselsettingsnivå, begge med ca. 59 prosent flyktninger i arbeid. Nord-Trøndelag hadde det lavest nivået med 42,8 prosent. Endringstallene fra 4. kvartal 2006 til 2007 (tabell 3.4) viser en sysselsettingsøkning i så godt som alle fylker. Sterkest økning ser vi i Finnmark der andelen flyktninger i arbeid gikk opp med hele 9 prosentpoeng. Statistisk sentralbyrå 15

16 Flyktninger og arbeidsmarkedet 4. kvartal 2007 Rapporter 2008/53 Tabell 3.4. Sysselsatte flyktninger etter fylke i prosent av personer i alt år. 4. kvartal 2006 og 2007 Sysselsatte flyktninger Prosent Sysselsatte flyktninger Prosent Endringer i prosentpoeng I alt , ,5 01-Østfold , ,2 02-Akershus , ,1 3,2 03-Oslo , ,1 04-Hedmark , ,3 1,9 05-Oppland , ,3 2,2 06-Buskerud , ,7 3,5 07-Vestfold , ,9 4,3 08-Telemark , ,5 4,4 09-Aust-Agder , ,7 6,3 10-Vest-Agder , ,8 2,7 11-Rogaland , ,1 12-Hordaland , ,7 3,9 14-Sogn og Fjordan , , Møre og Romsdal , , Sør-Trøndelag , ,9 3,5 17-Nord-Trøndelag , ,8 5,4 18-Nordland , ,5 19-Troms , ,5-0,2 20-Finnmark , ,7 9,2 1 Inkl. uoppgitt fylke. Figur 3.3. Sysselsatte flyktninger etter fylke i prosent av personer i alt år. 4. kvartal 2007 I alt 01-Østfold 02-Akershus 03-Oslo 04-Hedmark 05-Oppland 06-Buskerud 07-Vestfold 08-Telemark 09-Aust-Agder 10-Vest-Agder 11-Rogaland 12-Hordaland 14-Sogn og Fjordan 15-Møre og Romsdal 16-Sør-Trøndelag 17-Nord-Trøndelag 18-Nordland 19-Troms Romsa 20-Finnmark Finnmárku Sysselsettingsprosent 3.6. Sysselsatte flyktninger etter næringsgruppe. Vedleggstabell 5 og 6 viser det mønsteret som framkommer når sysselsatte flyktninger fordeles på de næringsgruppene de jobber i. Her kan man betrakte sysselsatte flyktninger i alt samt grupper basert på utvalgte fødeland i forhold til det mønsteret som gjør seg gjeldende blant sysselsatte i hele befolkningen. I mange tilfeller er fordelingene omtrent sammenfallende, men når det gjelder noen næringsgrupper finner vi visse avvikende fordelinger mellom sysselsatte i alt og sysselsatte flyktninger. Tar vi først for oss industrien, er det særlig nærings- og nytelsesmiddelindustrien som peker seg ut. 2,1 prosent av alle sysselsatte på landsbasis jobber innenfor disse næringsgruppene. Blant sysselsatte flyktninger var denne andelen på 4,4 prosent, men det er i noen enkeltgrupper at vi finner spesielt høye andeler sys- 16 Statistisk sentralbyrå

17 Rapporter 2008/53 Flyktninger og arbeidsmarkedet 4. kvartal 2007 selsatt i denne næringen. Dette gjelder især flyktninger fra Vietnam og Sri Lanka som hadde andeler på respektive 9 og 7 prosent. Hotell- og restaurantvirksomhet er en næringsgruppe der sysselsatte flyktninger har en enda større tendens til overrepresentasjon i forhold til sysselsatte i befolkningen totalt. Vi finner 9,6 prosent av de sysselsatte flyktningene i denne næringen mot 3,3 prosent for sysselsatte totalt. Med andre ord er andelen blant flyktninger tre ganger så stor. Blant enkeltgrupper var det flyktninger fra Tyrkia som hadde desidert høyest andel sysselsatte i denne næringsgruppen med 23,2 prosent. Ellers hadde sysselsatte flyktninger fra Afghanistan, Irak og Vietnam relativt høye andeler på mellom 12 og 14 prosent i hotell- og restaurantvirksomhet. Hva næringsgruppen rengjøringsvirksomhet angår, framkommer den mest avvikende fordelingen mellom sysselsatte flyktninger og sysselsatte totalt. Vi finner 0,8 prosent av alle sysselsatte i denne næringsgruppen, mens de sysselsatte flyktningene hadde en andel på 6,4 prosent sysselsatt her, dvs. en andel som er åtte ganger så høy. Flyktninger fra Sri Lanka hadde den desidert høyeste andelen med 13,7 prosent av de sysselsatte. Gruppene fra Somalia, Irak og Kosovo var også sterkt representert med andeler på litt over 9 prosent i hver gruppe. Til sammen arbeider ca. 20 prosent av flyktningene i de tre næringsgruppene nevnt ovenfor. Majoriteten, dvs. 80 prosent, er sysselsatt i annen virksomhet, men sammenliknet med hele den sysselsatte befolkningen som til sammen har en andel på 6 prosent i disse næringsgruppene, blir avviket stort. Når det gjelder helse- og sosialtjenester, har sysselsatte flyktninger med en andel på 21 prosent ikke spesielt stort avvik i forhold til sysselsatte i alt med 19 prosent, men ser vi på visse enkeltgrupper, framkommer det større avvik. Dette gjelder flyktninger fra Etiopia især der 41 prosent jobbet innenfor helse- og sosialtjenestene. Også sysselsatte flyktninger fra Iran og Chile hadde realtivt høye andeler med 27 prosent i hver gruppe Sysselsatte etter arbeidstid Ca. 62 prosent av de sysselsatte flyktningene hadde en avtalt arbtidstid på 30 timer eller mer pr. uke i 4. kvartal 2007, mens den tilsvarende andelen i den sysselsatte befolkningen totalt var på 70,6 prosent (tabell 3.5). Ser vi på de kjønnsfordelte tallene, var andelen mannlige flyktninger i arbeid 30 timer eller mer pr. uke på 70 prosent mens denne andelen i den totale mannlige yrkesbefolkning lå på 81,6 prosent. Blant kvinner var tallene henholdsvis 49 og 58,2 prosent. Tabell 3.5. Sysselsatte i alt og flyktninger som er sysselsatte etter kjønn og avtalt arbeidstid pr. uke. Absolutte tall og i prosent. 4. kvartal 2007 Sysselsatte i alt Sysselsatte flyktninger Sysselsatte i alt Prosent Sysselsatte flyktninger Begge kjønn i alt timer ,2 28, timer ,3 9,4 30 timer og mer ,6 61,8 Menn i alt timer ,6 23, timer ,9 6,2 30 timer og mer ,6 70 Kvinner i alt timer ,5 36, timer ,3 14,3 30 timer og mer ,2 49 Statistisk sentralbyrå 17

18 Flyktninger og arbeidsmarkedet 4. kvartal 2007 Rapporter 2008/53 Vedleggstabell 7 viser hvordan utvalgte sysselsatte flyktninggrupper fordeler seg på arbeidstid. Av denne tabellen framgår det at flyktninger fra Vietnam hadde høyest andel med avtalt arbeidstid på 30 timer eller mer pr. uke med 73 prosent. Også flyktninger fra Bosnia-Hercegovina, Sri Lanka og Chile lå høyt i denne sammenheng med andeler på mellom 68 og 70 prosent. Lavest andel med 30 timer eller mer pr. uke hadde sysselsatte flyktninger fra Afghanistan med 48,8 prosent. Ellers finner vi en andel på 53 prosent blant flyktninger fra Somalia. En arbeidsuke på 30 timer eller mer er med andre ord mest utbredt i de gruppene der sysselsettingen i utgangspunktet er høyest. De er også i dette henseende nokså like sysselsatte i alt. De kjønnsfordelte tallene viser stort sett samme tendens som totaltallene. Blant menn var det høyest andel med 30 timer eller mer pr. uke blant sysselsatte fra Bosnia-Hercegovina og Vietnam, der begge grupper lå på rundt 81 prosent, noe som omtrent samsvarer med menn i hele befolkningen. Også sysselsatte menn fra Chile og Sri Lanka hadde høye andeler i denne sammenheng, med respektive 79,2 og 77,2 prosent. Menn fra Afghanistan hadde lavest andel med ca 55,2 prosent. Blant sysselsatte kvinner var det de fra Vietnam som hadde den høyeste andelen som jobbet 30 timer eller mer pr. uke, med 64,2 prosent. Denne andelen ligger 6 prosentpoeng over nivået for sysselsatte kvinner i hele befolkningen. Dernest kom kvinner fra Bosnia-Hercegovina med 60 prosent og de fra Chile med 54,3 prosent. Lavest andel hadde kvinner fra Afghanistan og Somalia med henholdsvis 29,4 og 34 prosent med arbeidsuke på 30 timer eller mer. 18 Statistisk sentralbyrå

19 Rapporter 2008/53 Flyktninger og arbeidsmarkedet 4. kvartal Registrerte arbeidsledige og deltakere på arbeidsmarkedstiltak 4.1. Registrerte arbeidsledige flyktninger etter fødeland. I 4. kvartal 2007 var i alt flyktninger registrert som helt arbeidsledige. Denne gruppen utgjorde 44,6 prosent av de registrerte ledige innvandrerne. Flyktningene hadde en ledighetsprosent på 4,7 målt i prosent av befolkningen år. Dette var 1,9 prosentpoeng høyere enn ledigheten for innvandrere totalt (tabell 4.1). I hele befolkningen var den registrerte ledigheten 1,1 prosent når denne nevneren brukes. Flyktninger fra Somalia og Irak hadde høyest registrert ledighet med respektive 8,2 og 6,2 prosent. Lavest ledighet finner vi blant flyktninger fra Bosnia-Hecegovina og Chile med henholdsvis 2,8 og 3 prosent. Ellers var det enkelte grupper som bare lå noen desimaler over 3 prosent. Dette gjaldt bl.a. flyktninger fra Vietnam, Eritrea og Sri Lanka. Endringstallene fra 4. kvartal 2006 til 2007 viser en nedgang på 1,5 prosentpoeng i registrert ledighet blant flyktninger i alt. Betrakter vi enkeltgrupper, var det flyktningene fra Tyrkia og Irak som hadde størst nedgang med henholdsvis 3,0 og 2,1 prosentpoeng. Tabell 4.1. Registrerte helt arbeidsledige flyktninger etter utvalgte fødeland samt ledige totalt og de som er innvandrere. Absolutte tall og i prosent av befolkningen år. 4. kvartal Endring Prosent Endring i prosentpoeng Arbeidsledige totalt ,2 1,5 1,1-0,4 Arbeidsledige inn vandrere i alt ,1 3,7 2,8-0,9 Arbeidsledige som er flyktninger i alt ,1 6,2 4,7-1,5 Bosnia-Hercegovina ,8 3,8 2,8-1 Irak ,7 8,3 6,2-2,1 Somalia ,9 9,3 8,2-1,1 Iran ,6 5,2 3,9-1,3 Vietnam ,3 4,5 3,4-1,1 Sri Lanka ,4 5 3,5-1,5 Kosovo ,6 6,1 4,4-1,7 Chile ,3 4,1 3-1,1 Afghanistan ,4 6,1 4,5-1,6 Kroatia ,3 5,7 4,1-1,6 Tyrkia ,8 7,5 4,5-3 Eritrea ,3 4,9 3,4-1,5 Etiopia ,7 6,1 4,3-1,8 Andre ,1 5,9 4,5-1,4 Tall for menn og kvinner (vedleggstabell 8) viser en høyere registrert ledighet blant flyktningmenn enn blant kvinner, henholdsvis 5,5 mot 3,8 prosent i 4. kvartal Disse forskjellene er først og fremst et utslag av en lavere aktivitet blant kvinner i denne befolkningsgruppen mht. jobbsøking. Da disse kvinnene også har lavere sysselsetting, finner vi følgelig en større andel flyktningkvinner utenfor arbeidsstyrken enn blant menn Flyktninger på arbeidsmarkedstiltak I alt flyktninger var registrert som deltakere på ordinære arbeidsmarkedstiltak i 4. kvartal Disse utgjorde 53 prosent av alle deltakere som var innvandrere. Målt i prosent av befolkningen i de respektive gruppene, hadde flyktninger en andel deltakere på 2,9 mot 1,4 prosent blant innvandrere i alt (tabell 4.2). I befolkningen totalt var deltakerandelen kun 0,3 prosent. Det faktum at flyktninger har en høyere grad av deltakelse på slike tiltak enn innvandrere generelt, henger sammen med at mange av disse tiltakene er spesielt tilrettelagt for flyktninger for å styrke Statistisk sentralbyrå 19

20 Flyktninger og arbeidsmarkedet 4. kvartal 2007 Rapporter 2008/53 deres jobbkompetanse på det norske arbeidsmarkedet. Fra 4. kvartal 2006 til 2007 gikk antallet deltakere opp med 200 i denne gruppen, men prosentandelen var uendret. Betrakter er vi fordelingen for de utvalgte flyktninggruppene i tabell 4.2, finner vi høyest andel deltakere på arbeidsmarkedstiltak blant flyktninger fra Somalia og Afghanistan med henholdsvis 5,2 og 4,7 prosent i 4. kvartal Lavest deltakernivå hadde flyktningene fra Chile og Bosnia-Hercegovina med henholdsvis 0,6 og 0,9 prosent. Av disse tallene framgår det tydelig at arbeidsmarkedstiltak i særlig grad retter seg mot de minst etablerte flyktninggruppene. Den somaliske gruppen var for øvrig den eneste av de større flyktninggruppene som hadde økning i deltakerandelen fra 4. kvartal 2006, da vi ser en oppgang på 0,7 prosentpoeng. Tabell 4.2. Flyktninger som er deltakere på ordinære arbeidsmarkedstiltak etter utvalgte fødeland samt deltakere totalt og de som er innvandrere. Absolutte tall og i prosent av befolkningen år. 4. kvartal Endring Prosent Endring i prosentpoeng Deltakere i alt ,4 0,4 0,3-0,1 Innvandrere som er deltakere i alt ,4 1,5 1,4-0,1 Flyktninger som er deltakere i alt ,5 2,9 2,9 0 Bosnia-Hercegovina ,3 1,2 0,9-0,3 Irak ,2 3,7 3,6-0,1 Somalia ,6 4,5 5,2 0,7 Iran ,4 2,6 2,1-0,5 Vietnam ,5 1,2 1,1-0,1 Sri Lanka ,7 1,5 1,2-0,3 Kosovo ,5 2,2 1,8-0,4 Chile ,1 0,6-0,5 Afghanistan ,3 5,1 4,7-0,4 Kroatia ,4 2,1 1,4-0,7 Tyrkia ,3 1,3 1,7 0,4 Eritrea ,5 2 3,7 1,7 Etiopia ,5 3,1 3,2 0,1 Andre ,2 4,1 4,3 0,2 Med hensyn til fordelinger for menn og kvinner (vedleggstabell 9), viser tallene for deltakere på arbeidsmarkedstiltak helt like andeler i flyktninggruppen, nemlig 2,9 prosent for begge kjønn. I absolutte tall var deltakerantallet henholdsvis og Blant kvinner var det en økning i andelen deltakere fra 4. kvartal 2006 til 2007 på 0,4 prosentpoeng, mens den gikk ned blant mennene med 0,3 prosentpoeng. I absolutte tall gikk antall deltakere for kvinner opp med 238, mens det var en nedgang på 38 blant menn. Blant menn var det de fra Somalia og Afghanistan som hadde høyest andel deltakere på tiltak med respektive 5,9 og 4,9 prosent. Blant kvinnene var det de fra Irak og Afghanistan som hadde høyest andeler, med 4,7 og 4,4 prosent. Somaliske kvinner lå også ganske høyt med 4,2 prosent deltakere på tiltak Helt arbeidsledige og på tiltak ("bruttoledighet") I figur 4.1 er de registrert helt arbeidsledige og deltakerne på arbeidsmarkedstiltak slått sammen slik at den såkalte bruttoledigheten framkommer i de ulike gruppene. Som ventet går det fram av figuren at flyktninger hadde høyere bruttoledighet enn innvandrergruppen totalt i 4. kvartal 2007 med 7,6 mot 4,2 prosent. I hele befolkningen lå bruttoledigheten på 1,4 prosent. Det var flyktninger fra Somalia som hadde den høyeste andelen bruttoledighet med 13,4 prosent. Dernest kom gruppene fra Irak og Afghanistan med henholdsvis 9,8 og 9,2 prosent. Lavest bruttoledighet finner vi blant de fra Chile og Bosnia-Hercegovina med henholdsvis 3,6 og 3,7 20 Statistisk sentralbyrå

21 Rapporter 2008/53 Flyktninger og arbeidsmarkedet 4. kvartal 2007 prosent. Flyktninger fra Vietnam og Sri Lanka befant seg også i et lavere sjikt med en bruttoledighet på rundt 4,5 prosent i hver gruppe. Figur 4.1. Registrert helt arbeidsledige og deltakere på tiltak som er flyktninger etter landbakgrunn samt arbeidsledige og deltakere i alt og de som er innvandrere. I prosent av personer i alt år i hver gruppe. 4. kvartal 2007 Arbeidsledige/deltakere totalt Arbeidsledige/deltakere innvandrere Arbeidsledige/deltakere flyktninger Etiopia Eritrea Tyrkia Kroatia Afghanistan Chile Kosovo Sri Lanka Vietnam Iran Somalia Irak Bosnia-Hercegovina Arbeidsledige På tiltak Prosent Statistisk sentralbyrå 21

22 Flyktninger og arbeidsmarkedet 4. kvartal 2007 Rapporter 2008/53 Vedleggstabeller Vedlegg A Tabell A.1. Sysselsatte etter flyktningstatus, sysselsettingsstatus, kjønn og landbakgrunn. Absolutte tall og i prosent av personer i alt år. 4. kv Syss. totalt I alt Menn Kvinner Selvst. Syss. totalt Selvst. Syss. totalt Lønnstakere Lønnstakere Lønnstakere Hele befolkningen Innvandrere i alt Flyktninger i alt Russland Bosnia-Hercegovina Kosovo Etiopia Somalia Afghanistan Sri Lanka Irak Iran Vietnam Chile Selvst. Hele befolkningen... 71,6 66,9 4,7 74,8 68,1 6,7 68,4 65,6 2,7 Innvandrere i alt... 63,3 59,7 3,7 69,2 64,5 4,7 57,3 54,7 2,6 Flyktninger i alt ,9 2, ,1 2,9 47,6 46,5 1,1 Russland... 44,5 44,3 0,2 50,2 49,8 0,4 38,7 38,6 0,1 Bosnia-Hercegovina... 65,2 63,7 1, ,9 2,1 64,3 63,5 0,8 Kosovo... 58,7 57,6 1,1 61,3 59,6 1,7 55,7 55,2 0,5 Etiopia... 64,3 63,7 0,6 66,5 65,6 0,9 61,9 61,6 0,3 Somalia... 35,7 34,5 1, ,3 1,7 24,6 23,9 0,7 Afghanistan ,6 1,4 32,3 31,9 0,4 Sri Lanka... 70,5 68,3 2,2 74,7 71,7 3 62,7 61,9 0,8 Irak... 45,8 43,4 2,4 53,7 50,2 3,5 33,3 32,6 0,7 Iran... 58,3 54,3 4 60,3 54,8 5,5 55,4 53,6 1,8 Vietnam... 64,5 60,9 3,6 67,3 64,4 2,9 61,8 57,6 4,2 Chile... 73,2 70,7 2,5 75,8 72,6 3,2 70,1 68,5 1,6 22 Statistisk sentralbyrå