Notater. Bjørn Mathisen. Flyktninger og arbeidsmarkedet 4. kvartal /11 Notater 2001

Transkript

1 2001/11 Notater 2001 Bjørn Mathisen Notater Flyktninger og arbeidsmarkedet 4. kvartal 1999 Avdeling for økonomisk statistikk/seksjon for arbeidsmarkedsstatistikk Emnegruppe: 06.01

2

3 ,QQKROG 6DPPHQGUDJ,QQOHGQLQJ 1.1 Innhold i notatet Definisjon av flyktning Omfang på statistikken Datagrunnlag Om vurdering av tallmaterialet...5 3UHVHQWDVMRQDYWDOOPDWHULDOHW 2.1 Flyktninger fordelt etter bosettingskull Flyktninger fordelt etter kjønn og alder Flyktninger som er arbeidstakere Arbeidstakerprosenten etter bosettingsår (flyktningekull) Arbeidstakerprosenter etter kjønn og alder Arbeidstakere fordelt etter bostedsfylke Arbeidstakerprosent etter bostedsfylke Næringsfordelingen blant flyktninger Flyktninger som er arbeidstakere etter avtalt arbeidstid pr. uke Flyktninger som er registrert som helt arbeidsledige Flyktninger på ordinære arbeidsmarkedstiltak Flyktninger på attføringstiltak Total andel flyktninger som er helt ledig eller på arbeidsmarkedstiltak («bruttoledighet») HGOHJJVWDEHOOHU 'HVLVWXWJLWWHSXEOLNDVMRQHQHLVHULHQ1RWDWHU 1

4

5 6DPPHQGUDJ Over 2000 flere flyktninger * var i jobb ved utgangen av november 1999 enn ved samme tidspunkt året før. I samme periode økte tallet på registrerte helt arbeidsledige flyktninger med 499 personer, mens antallet tiltaksdeltakere falt med 72. I 4. kvartal 1999 hadde 42,4 prosent av alle flyktninger i alderen år et arbeidstakerforhold, mot 43,9 prosent året før, en nedgang på 1,5 prosentpoeng. Sterkest vekst i sysselsettingen blant de største flyktninggruppene hadde flyktningene fra Vietnam og Bosnia-Hercegovina. Den største nedgangen hadde flyktningene fra Jugoslavia. Andelen flyktninger i arbeid varierer betydelig. Høyest yrkesdeltakelse har flyktninger fra Sri Lanka og Chile. Disse to gruppene har høyere arbeidstakerprosent enn for hele befolkningen samlet. Lavest andel i arbeid finner vi blant irakiske og somaliske flyktninger. Som for de norskfødte, er arbeidstakerprosenten for flyktningene høyere blant menn enn kvinner, men forskjellene er likevel mer markant enn for totalbefolkningen. I 1999 hadde 46,9 prosent av de mannlige og 36,5 prosent av de kvinnelige flyktningene et arbeidstakerforhold. Den største kjønnsforskjellen i sysselsettingsnivå er det blant flyktninger fra Somalia, mens forskjellen var minst blant flyktningene fra Etiopia og Iran. Botid og bosettingstidspunkt er, ved siden av den generelle konjunktursituasjonen, svært viktig for nivået på sysselsettingen blant flyktninger (og innvandrere generelt). Det ser ut til at nyankomne flyktningkull i siste halvdel av 1990 årene har raskere fått tatt del i arbeidslivet. Alle landets fylker, med unntak av Oslo, Akershus og Vestfold, hadde en nedgang i arbeidstakerprosenten blant flyktninger. Men man må da merke seg at i de nevnte tre fylkene bor 45 prosent av alle flyktninger som var arbeidstakere. Flyktninger bosatt i Nordland og Finmark hadde størst nedgang i arbeidstakerprosenten siste år. Yrkesdeltakelsen blant flyktninger er høyest i Sogn og Fjordane, mens den er lavest i Nord-Trøndelag. Selv om situasjonen på arbeidsmarkedet har blitt bedre det siste året, så har de fleste flyktninggrupper et betraktelig høyere ledighets- og tiltaksnivå enn totalbefolkningen. I 1999 var 12 prosent av flyktningene registeret enten som helt ledig eller på arbeidsmarkedstiltak. Den høyeste bruttoledigheten (ledige + tiltak) finnes blant somaliske flyktninger, mens den er lavest blant de som kommer fra Chile. * Av de bosatt etter

6 ,QQOHGQLQJ,QQKROGLQRWDWHW I dette notatet presenteres arbeidsmarkedsstatistikk for flyktninger i alderen år som var bosatt i Norge pr. 4. kvartal (november) Statistikken gjelder flyktninger registrert som arbeidstakere, helt arbeidsledige eller på arbeidsmarkedstiltak. 'HILQLVMRQDYIO\NWQLQJ En flyktning er i denne statistikken definert som en person med utenlandsk fødeland bosatt i Norge, som har fått innvilget opphold i landet som flyktning eller fått oppholdstillatelse på humanitært grunnlag. Familiegjenforente til disse personene blir også regnet som flyktninger. Med flyktningkull mener vi flyktninger som ble bosatt i en kommune i en gitt periode. 2PIDQJSnVWDWLVWLNNHQ Statistikken over flyktninger omfatter de som var registrert som bosatt i Norge pr. november 1999, og som hadde vedtak om bosetting i en kommune i perioden 'DWDJUXQQODJ $UEHLGVOHGLJKHWVVWDWLVWLNNHQ og statistikken for SHUVRQHUSnDUEHLGVPDUNHGVWLOWDN bygger på data fra Arbeidsdirektoratets register over personer registrert som helt arbeidsledige eller på arbeidsmarkedstiltak ved arbeidskontorene. $UEHLGVWDNHUVWDWLVWLNNHQ bygger på tall fra arbeidstakerregisteret som Rikstrygdeverket og trygdekontorene er ansvarlig for. Registeret holdes a jour ved at arbeidsgiverne er pålagt å sende melding til trygdekontoret hver gang et arbeidsforhold starter eller opphører. Arbeidstakerstatistikken gir tall for alle som er sysselsatt som arbeidstakere (ansatte), unntatt vernepliktige. I tillegg mangler vi tall for selvstendig næringsdrivende og familiearbeidere for at statistikken skal dekke alle sysselsatte. Opplysningene om hvem som er flyktninger er hentet fra 8WOHQGLQJVGLUHNWRUDWHWV IO\NWQLQJUHJLVWHU )/<5(*. Opplysningene om fødeland, kjønn, alder og bostedsfylke er hentet fra 6WDWLVWLVN VHQWUDOE\UnV %HIRONQLQJVVWDWLVWLNNV\VWHP. 4

7 2PYXUGHULQJDYWDOOPDWHULDOHW 6DPPHQOLJQLQJDYIO\NWQLQJHUPHGLQQYDQGUHUHLDOWRJDOOHERVDWWH I denne rapporten gjør vi enkelte sammenligninger mellom flyktninger og innvandrere i alt/hele befolkningen, i alderen år. Statistikken over innvandrere omfatter alle som er definert som innvandrer 1, uavhengig av hvilket tidspunkt personene ble bosatt i Norge. Statistikken over alle bosatte i Norge omfatter hele befolkningen, uavhengig av tidspunktet de ble bosatt. Dette betyr at alle innvandrere/alle bosatte er med i datagrunnlaget mens bare en gruppe av flyktningene (de som ble bosatt i en kommune en gang mellom 1987 og 1999) er med. Dette er en viktig årsak til at en ikke uten videre kan sammenligne tallene for flyktninger med tallene for innvandrere/alle bosatte. Det er trolig at flyktningene som ble bosatt før 1987 i gjennomsnitt har en lavere arbeidsledighets- og tiltaksprosent og en høyere arbeidstakerandel, enn de som ble bosatt i 1987 og senere. Dette betyr at statistikken som her presenteres ikke gir et fullstendig bilde av arbeidsmarkedssituasjonen for alle flyktninger som er bosatt i Norge. RQVHNYHQVHUDYDWHQNHOWHJUXSSHURPIDWWHUVY UWInSHUVRQHU En del arbeidstaker-, arbeidsledighets- og tiltaksprosenter er beregnet for svært små grupper i tabellene, noe som kan medføre stor variasjon fra år til år. 6 UWUHNNYHGIO\NWQLQJHQHRJYHGVWDWLVWLNNHQVRPHUXWDUEHLGHW i) Mange flyktninger, spesielt de helt nyankomne, er i en første tilpasningsfase til det norske samfunn og arbeidsmarked. I denne fasen er mange beskjeftiget med norskopplæring, og en relativt stor andel av flyktningene deltar på ulike arbeidsmarkedstiltak. Flyktningene er en prioritert gruppe i arbeidsmarkedspolitikken. De gis derfor fortrinnsrett til enkelte tilrettelagte tiltak for å bli bedre kvalifisert for arbeidsmarkedet. ii) Beregningen av botid for flyktninger i denne rapporten er ulik beregningen av botid for innvandrere i den ordinære arbeidsmarkedsstatistikken. Flyktningene er fordelt i kull etter hvilket år de ble bosatt i en kommune. Vi har laget egne tall for flyktningkullene , , , , , og I den ordinære arbeidsmarkedsstatistikken for innvandrere beregnes botid fra første registrerte oppholdsdato i Norge. Denne datoen vil være før datoen for når flyktningene bosetter seg i en kommune. En del flyktninger (i hovedsak asylsøkere) har vært på statlig mottak i tiden før de ble bosatt i en kommune, mens andre flyktninger (i hovedsak overføringsflyktninger og familiegjenforeninger til disse) er blitt bosatt direkte i en kommune. Som en følge av dette har en del flyktninger en viss botid i Norge som ikke er registrert i statistikken, og denne botiden kan variere flyktninggrupper i mellom. En flyktning med ett års beregnet botid i denne statistikken kan derfor være registrert med for eksempel to års botid i den ordinære arbeidsmarkedsstatistikken for innvandrere. Vi har ikke gjort en kontroll av disse forskjellene, men det er grunn til å tro at de i en del tilfeller kan utgjøre ett, kanskje to års beregnet botid. 1 I arbeidsmarkedsstatistikken har man valgt å ta utgangspunkt i JHQHUDVMRQVLQQYDQGUHUHÃXWHQÃQRUVNI GWHÃIRUHOGUHÃnår man skal beskrive innvandrerbefolkningens situasjon på arbeidsmarkedet. Grunnen til at 2. generasjonsinnvandrere ikke er med i tallmaterialet, er at relativt få av dem er over 16 år. I 4. kvartal 2000 utgjorde eksempelvis 2. generasjonsinnvandrerne i yrkesaktiv alder personer. 5

8 3UHVHQWDVMRQDYWDOOPDWHULDOHW Antallet flyktninger i alderen år som har blitt bosatt i en kommune i årene etter 1986 utgjorde personer i 4. kvartal Dette er en økning på i overkant av personer i forhold til samme tidspunkt i Klart størst økning i tallet på flyktninger i yrkesaktiv alder (16-74 år) har det vært blant dem som kom fra Jugoslavia. Det har vært en tilbakegang i tallet på flyktninger fra Vietnam og Iran. )LJXU Økning i antallet flyktninger i alderen år fra 1998 til Utvalgte fødeland. Vietnam Iran Tyrkia Syria Eritrea Pakistan Chile Sudan Etiopia Afghanistan Bosnia-Hercegovina Sri Lanka Somalia Irak Jugolsavia Antall personer Flyktningene fra Bosnia-Hercegovina utgjør den største gruppen av flyktninger bosatt i Norge etter Totalt var det 10 land som hadde flere enn 1000 bosatte flyktninger her i landet, og disse utgjorde om lag 90 prosent av alle flyktninger i yrkesaktiv alder som har blitt bosatt i en kommune etter I 4. kvartal 1999 utgjorde flyktningpopulasjonen bosatt etter 1986 omlag 25prosent av antallet førstegenerasjonsinnvandrere i Norge. Flyktningenes andel av hele befolkningen i alderen år var på 1,6 prosent. 2 Vekst i antall personer i yrkesaktiv alder (16-74 år) fra et år til et annet skyldes som regel enten økt innvandring og/eller en aldersforskyvning (for hvert observasjonsår rykker det eldste fødselskullet ut og et nytt fødselskull kommer inn som det yngste). Redusert utvandring og dødshyppighet vil selvfølgelig også ha betydning for vekst i tallet på personer i yrkesaktiv alder. 6

9 7DEHOO Flyktninger i alderen år som ble bosatt i en kommune en gang i årene 1987 til 1999, etter fødeland og kjønn. Alle land med flere enn 100 personer. 4.kvartal Flyktninger Fødeland i alt Menn Kvinner I Alt Bosnia-Hercegovina Jugoslavia Iran Irak Somalia Vietnam Sri Lanka Chile Tyrkia Etiopia Kroatia Libanon Pakistan Afghanistan Polen Syria Eritrea Ghana Sudan India Kenya Romania Uganda )O\NWQLQJHUIRUGHOWHWWHUERVHWWLQJVNXOO Hele 12 prosent av flyktningene ble bosatt i en kommune i løpet av året Vel 8 prosent ble bosatt i toårsperioden prosent ble bosatt i årene I periodene og ble henholdsvis 22 og 13 prosent av flyktningene bosatt i kommunene. 18 prosent av flyktningene ble bosatt i årene , mens 15 prosent ble bosatt i Hvis vi tar utgangspunkt i de enkelte kullene, er det store variasjoner mellom de ulike fødeland. Vi finner f.eks. hele 95 prosent av de chilenske flyktningene i årskullet 1990 eller tidligere, mens flyktningene fra Bosnia-Hercegovina er konsentrert om året 1994 (over 60 prosent) og de påfølgende årene. Årskullene kan dessuten være forskjellig sammensatt med tanke på kjønn og alder. Flyktningenes utdanningsnivå og yrkeskompetanse vil også kunne variere med årskull og fødeland. Når man vurderer situasjonen på arbeidsmarkedet for flyktningene som er bosatt i perioden , fordelt etter fødeland, er det derfor viktig å ta hensyn til variasjoner i innvandringen fra år til år. 7

10 )O\NWQLQJHUIRUGHOWHWWHUNM QQRJDOGHU Andel menn blant flyktningene i yrkesaktiv alder er noe høyere enn i befolkningen for øvrig (hhv. 57 og 43 prosent for menn og kvinner). I 1999 var det bare blant flyktningene fra Bosnia-Hercegovina, Vietnam og Polen at det var en høyere andel kvinner enn menn. Flyktningene fra Bosnia-Hercegovina er dessuten den gruppen som har en fordeling på kjønn som likner mest på den vi finner i befolkningen generelt. Den høyest mannsandelen blant de største flyktninggruppene har flyktningene fra Sri Lanka. Blant disse var det over dobbelt så mange menn som kvinner. Totalt finner vi at 71 prosent av flyktningene i yrkesaktiv alder er i aldersgruppen år, mot 61 prosent i hele befolkningen. Tar vi utgangspunkt i de enkelte flyktningeland, var det flest personer innenfor denne aldersgruppen, relativt sett, fra Sri Lanka og Etiopia. Sterkest representert blant ungdom (16-24 år) var flyktningene fra Somalia, Vietnam og Tyrkia. Blant de eldste (55-74 år) var andelen høyest blant flyktningene fra Bosnia-Hercegovina og Vietnam. Det er viktig å ta hensyn til alders- og kjønnsfordelingen blant flyktningene når man skal vurdere yrkesdeltakelse, ledighets- og tiltaksnivå. I befolkningen generelt er det slik at yrkesdeltakelsen er lavere for kvinner enn menn, og lavere for de yngste og eldste aldersgruppene. Hvis den norskfødte del av befolkningen hadde hatt den samme kjønns- og aldersfordeling som flyktningepopulasjonen, ville bildet av at flyktninger har lavere yrkesdeltakelse og høyere ledighetsprosenter enn totalbefolkningen vært betydelig forsterket. )O\NWQLQJHUVRPHUDUEHLGVWDNHUH I 4. kvartal 1999 var det flyktninger i alderen år som hadde et arbeidstakerforhold. Dette er en økning på eller 12 prosent i forhold til samme tidspunkt året før. Den største økningen i tallet på arbeidstakere var det blant flyktningene fra Bosnia-Hercegovina og Jugoslavia. Økningen var også stor for flyktninger fra Vietnam, Iran og Somalia. Vi har i dette tallmaterialet ikke kontrollert for at enkelte personer kan være definert som både arbeidstaker og deltaker på ulike sysselsettingstiltak. Pr. 4. kvartal 1999 var det flest arbeidstakere som er flyktninger blant dem som kom fra Bosnia- Hercegovina, Sri Lanka, Iran og Jugoslavia (tabell 2.2). For å kunne sammenligne landgrupper er det interessant å ta utgangspunkt i hvor mange personer det er innenfor hver flyktningegruppe som er i arbeid, sett i forhold til det totale antallet personer i gruppen. Dette målet på yrkesdeltakelse kaller vi i denne sammenheng for «arbeidstakerprosenten». Totalt 42,4 prosent av alle flyktningene i yrkesaktiv alder var registrert som arbeidstakere i Dette er en reduksjon på 1,5 prosentpoeng i forhold til samme periode året før. Den største økningen ble registrert blant de som kom fra Uganda og Kenya. Blant de store flyktninggruppene var økningen størst for flyktninger fra Vietnam og Bosnia-Hercegovina. Størst nedgang i arbeidstakerprosenten hadde flyktningene fra Jugoslavia. Til sammenligning var det en økning i sysselsettingsprosenten for hele gruppen førstegenerasjons-innvandrere på 2,2 prosentpoeng. Det er relativt store variasjoner i nivået på sysselsettingen når vi tar utgangspunkt i de enkelte fødeland. Størst yrkesdeltakelse er det blant flyktningene fra Sri Lanka og Chile. Arbeidstakerprosenten for flyktninger fra Sri Lanka og Chile er faktisk høyere enn den er for alle bosatte. Lavest arbeidstakerprosent har de som kommer fra Irak og Somalia. 8

11 )LJXU Endringer i arbeidstakerprosenten fra 1998 til 1999 for flyktninger, innvandrere i alt og alle bosatte. Utvalgte fødeland. Vietnam Bosnia-Hercegovina Innvandrere i alt Somalia Iran Alle bosatte Tyrkia Irak Chile Flyktninger i alt Etiopia Sri Lanka Jugoslavia Endring i prosentpoeng )LJXU Arbeidstakerprosenten for flyktninger, innvandrere i alt og alle bosatte. Utvalgte fødeland 4. kvartal Alle bosatte Innvandrere i alt Flyktninger i alt Jugoslavia Bosnia- Hercegovina Tyrkia Irak Iran Sri Lanka Vietnam Etiopia Somalia Chile Arbeidstakerprosent 9

12 $UEHLGVWDNHUSURVHQWHQHWWHUERVHWWLQJVnUIO\NWQLQJHNXOO Botid og bosettingstidspunkt i Norge er viktig med tanke på nivået på sysselsettingen blant flyktninger (og innvandrere). Yrkesdeltakelsen var i 4. kvartal 1999 klart lavest for de nyankomne flyktningene. Bare 10,7 prosent av flyktningene som ble bosatt i en kommune i 1999 var i arbeid ved utgangen av året, mens yrkesdeltakelsen var høyest for de som ble bosatt i 1987 med 59,5 prosent. Som vi ser av tabell 2.3 er arbeidstakerprosenten lav for de første årene flyktningene er bosatte i Norge. Det er mange årsaker til at flyktningene har vanskeligheter med å få arbeid i den første tiden de lever i Norge. Språkproblemer er trolig en viktig årsak. Det kan dessuten være vanskelig å få tilpasset utdanning og yrkeskompetanse fra hjemlandet til norske forhold. Flyktningene vil trolig i begynnelsen av deres opphold i Norge også mangle kjennskap til norsk kultur og arbeidsliv og vil befinne seg i en første tilpasningsfase til det norske samfunn og arbeidsmarked. I denne fasen er mange beskjeftiget med norskopplæring, og relativt mange vil etterhvert delta på ulike arbeidsmarkedstiltak for å bli bedre kvalifisert for arbeidsmarkedet. I vurderingen av utviklingen i arbeidstakerprosenter for flyktninger er det viktig å ta hensyn til variasjoner i innvandringen fra år til år. I år med særlig stor innvandring fra et land, vil arbeidstakerprosenten for dette landet falle. På slutten av 80-tallet utgjorde for eksempel iranere og chilenere den største gruppen av flyktninger, mens det var flest flyktninger fra Vietnam og Somalia først på 90-tallet. Senere har flyktningene fra Balkan utgjort en stor del av flyktningene bosatt i Norge. I 1994 kom det mange flyktninger fra Bosnia-Hercegovina, mens det i 1999 kom mange fra Jugoslavia (Kosovo). 7DEHOO Flyktninger i alderen år som er arbeidstakere etter flyktningekull. I prosent av personer i alt. 4. kvartal År I alt 38,2 43,9 42,4 flyktningkull ,7 flyktningkull ,5 19,5 flyktningkull ,7 13,3 20,9 flyktningkull ,7 28,7 36,6 flyktningkull ,1 37,9 43,0 flyktningkull ,0 49,7 54,1 flyktningkull ,3 38,8 42,2 flyktningkull ,5 40,8 43,6 flyktningkull ,4 46,8 49,1 flyktningkull ,0 49,2 50,5 flyktningkull ,3 52,2 52,4 flyktningkull ,4 53,7 53,3 flyktningkull ,5 60,9 59,5 10

13 $UEHLGVWDNHUSURVHQWHUHWWHUNM QQRJDOGHU Som for de norskfødte, er arbeidstakerprosenten for flyktninger høyere blant menn enn kvinner, men forskjellen er likevel mer markant enn for nordmenn. I 4. kvartal 1999 hadde 46,9 prosent av de mannlige og 36,5 prosent av de kvinnelige flyktningene et arbeidstakerforhold. Innenfor alle flyktningegrupper var yrkesdeltakelsen høyere for menn enn kvinner. Størst yrkesdeltakelse blant mennene finner vi blant de som kommer fra Sri Lanka. Chilenske kvinner hadde høyest arbeidstakerprosent blant kvinnene tett fulgt av kvinnene fra Sri Lanka. Den laveste arbeidstakerprosenten, både for menn og kvinner, finner vi blant flyktningene fra Irak og Somalia. For disse to landene finner vi også den største kjønnsforskjellen i sysselsettingsnivå. Kjønnsforskjellen var minst blant etiopere (vedleggstabell 2 og 3). De relativt store forskjellene i yrkesdeltakelsen mellom kjønnene blant flyktningene kan dels være kulturelt betinget, med tanke på hva slags oppfatning man har av hva kvinnerollen skal være. Det er likevel vanskelig å se at dette kan forklare den store forskjellen i arbeidstakerprosent og kjønnsfordeling mellom nabolandene Somalia og Etiopia og mellom Iran og Irak. Mens yrkesdeltakelsen i flyktningpopulasjonen falt blant menn økte den noe for kvinner. For den norskfødte delen av befolkningen var det en økning for både menn og kvinner. Størst for kvinner. Det samme gjaldt for innvandrere generelt. Veksten i arbeidstakerprosenten for innvandrere generelt var betydelig større enn innenfor de to førstnevnte gruppene. Totalt falt arbeidstakerprosenten med 3,3 prosentpoeng blant mannlige flyktninger siste år. Tilsvarende tall for menn i totalbefolkningen og blant innvandrere totalt var på henholdsvis en vekst på 0,1 og 1,5 prosentpoeng. Arbeidstakerprosenten for flyktningkvinner økte med 0,9 prosentpoeng siste år, mens økningen var på 0,5 og 3,0 prosentpoeng for henholdsvis norskfødte kvinner og innvandrerkvinner. Med utgangspunkt i de enkelte flyktningegrupper, var veksten i sysselsettingen blant mannlige flyktninger størst for de fra Bosnia-Hercegovina og Vietnam. Menn fra Jugoslavia hadde størst tilbakegang i arbeidstakerprosenten selv om de hadde en stor nominell økning i antallet sysselsatte. Dette skyldes den store tilgangen av nye flyktninger det siste året. Blant kvinnene økte arbeidstakerprosenten for flyktninger mest for de fra Bosnia-Hercegovina og Vietnam. På samme måte som for mennene var det en tilbakegang i arbeidstakerprosenten for kvinnene fra Bosnia- Hercegovina. 11

14 )LJXU Flyktninger i alderen år som er arbeidstakere etter kjønn. Prosent av personer i alt. Utvalgte fødeland. 4. kvartal Alle bosatte Innvandrere i alt Flyktninger i alt Jugoslavia Bosnia-Hercegovina Tyrkia Irak Iran Kvinner Menn Sri Lanka Vietnam Etiopia Somalia Chile Arbeidstakerprosent Yrkesdeltakelsen blant flyktninger er lavere innenfor alle aldersgrupper sammenlignet med totalbefolkningen og innvandrere i alt (tabell 2.3). Blant flyktninger var økningen i arbeidstakerprosenten størst for de i alderen år. Dette gjaldt også for innvandrere generelt. Totalt økte arbeidstakerprosenten for flyktninger i denne aldersgruppen med 3,8 prosentpoeng siste år. For flyktningene mellom 25 og 54 år var det en økning på 2,1 prosentpoeng, mens veksten var på 1,9 prosentpoeng for de eldre arbeidstakerne (55-74 år). 7DEHOO Arbeidstakerprosenten for alle bosatte, innvandrere i alt og flyktninger i alt fordelt etter alder. 4. kvartal 1998 og år år år Alle bosatte 48,4 48,4 75,7 75,3 34,4 35,6 $YÃGHWWH Innvandrere i alt 40,6 45,3 59,0 61,3 35,5 36,3 $YÃGHWWH Flyktninger i alt 33,6 37,4 50,4 52,5 9,4 11,3 12

15 $UEHLGVWDNHUHIRUGHOWHWWHUERVWHGVI\ONH 30 prosent av flyktningene som er i arbeid er bosatt i Oslo. Tilsvarende tall for innvandrere generelt er 32 prosent, mens 12 prosent av de norskfødte arbeidstakerne er bosatt i hovedstaden. Det er i særlig grad de afrikanske flyktningene som er bosatt i Oslo. I 4. kvartal 1999 var over halvparten av de afrikanske flyktningene som hadde en jobb bosatt i Oslo. En stor andel av arbeidstakerne som er flyktninger fra Iran er bosatt i Akershus (se vedleggstabell 8), mens arbeidstakerne fra Tyrkia er den mest overrepresenterte gruppen Rogaland og Sør-Trøndelag. I Finnmark og Møre og Romsdal finner vi en relativt stor del av flyktningene fra Sri Lanka. Mange av disse arbeider innenfor fiskeindustrien. I Hordaland og Vest-Agder finner vi relativt mange chilenske arbeidstakere. De bosniske arbeidstakerne er den flyktningegruppe som er mest spredt utover i landets fylker. De er jevnere fordelt på fylkene enn befolkningen for øvrig. Videre utgjør de den mest underrepresenterte gruppen i Oslo. $UEHLGVWDNHUSURVHQWHWWHUERVWHGVI\ONH Selv om mange av flyktningene er bosatt i Oslo, så er det flere fylker der yrkesdeltakelsen blant flyktningene er større enn i hovedstaden. Den høyeste arbeidstakerprosenten i 1999 finner vi i Sogn og Fjordane. Deretter følger Møre og Romsdal og Akershus. Lavest yrkesdeltakelse har flyktninger bosatt i Nord- Trøndelag. )LJXU Arbeidstakerprosenter etter bostedsfylke. Flyktninger i alt. 4.kvartal Arbeidstakerprosent Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Rom sdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnm ark Hele landet 13

16 1 ULQJVIRUGHOLQJHQEODQWIO\NWQLQJHU I forhold til resten av arbeidstakerne er flyktninger spesielt overrepresentert i næringene nærings- og nytelsemiddelindustri, hotell- og restaurantvirksomhet og rengjøringsvirksomhet (se vedleggstabell 5). Det er relativt store variasjoner de enkelte fødeland i mellom. Relativt mange av flyktningene fra Asia arbeider i nærings- og nytelsemiddelindustrien. Totalt arbeidet 16 prosent av arbeidstakerne fra Sri Lanka i denne industrien i Det var også relativt mange av de vietnamesiske arbeidstakerne som jobbet i denne industrien. 12 prosent av de vietnamesiske flyktningene arbeidet innenfor denne næringen i Tallet for norskfødte arbeidstaker er 3 prosent. Flyktninger er underrepresentert innen bygge- og anleggsvirksomhet, med unntak for flyktninger fra Bosnia-Hercegovina. Disse flyktningene hadde en lik andel arbeidstakere innenfor bygge- og anleggsvirksomhet som norskfødte (6 prosent). Innen hotell- og reataurantvirksomhet finner vi relativt mange fra Tyrkia. 22 prosent av disse flyktningene arbeidet i denne næringen i 1999 mot 3 prosent av befolkningen totalt. Flyktninger fra Tyrkia hadde videre den nest største andelen ansatte innen rengjøringsvirksomhet med 16 prosent. Sri Lanka lå rett over med 18 prosent. For alle arbeidstakere i Norge var andelen sysselsatt i denne næringen 1 prosent. Mange av de etiopiske og iranske flyktningene er sysselsatt innen helse- og sosialtjenesten. Hele 34 prosent av arbeidstakerne fra Etiopia og 27 prosent av de fra Iran finnes innenfor denne næringen. Svakest representert i denne næringen er flyktninger fra Tyrkia (11 prosent). For hele arbeidsstyrken i Norge er andelen 17 prosent, slik at flyktningene er svakt overrepresentert innenfor næringen med 19 prosent. )O\NWQLQJHUVRPHUDUEHLGVWDNHUHHWWHUDYWDOWDUEHLGVWLGSUXNH 3 I 1999 hadde 65 prosent av de sysselsatte flyktningene en heltidsjobb (30 timer eller mer pr. uke). Tall for innvandrere i alt og befolkningen for øvrig viser at henholdsvis 72 og 74 prosent arbeidet heltid i Med utgangspunkt i de enkelte nasjonaliteter viser det seg at andelen som jobber heltid er lavest blant flyktninger fra Somalia (se vedleggstabell 13). Høyest andel heltidsarbeidende er det blant flyktninger fra Vietnam. Andelen heltidsansatte mannlige og kvinnelige flyktninger var på henholdsvis 75 og 49 prosent i Tall for alle bosatte var henholdsvis 89 og 57 prosent for menn og kvinner. Det var flest bosniske og chilenske menn som arbeidet heltid i Lavest andel hadde somaliske menn. Også blant kvinnene var heltidsandelen størst blant dem som kommer fra Vietnam, etterfulgt av kvinner fra Etiopia. Lavest andel heltidsansatte var det blant kvinner fra Somalia og Irak. 3 Oppdateringen av opplysninger om avtalt arbeidstid i arbeidstakerregisteret kan være noe mangelfull, men det rokker likevel ikke ved det mønsteret som her påpekes. 14

17 7DEHOO Arbeidstakere i alderen år etter kjønn og avtalt arbeidstid pr. uke. Alle bosatte, innvandrere i alt og flyktninger i alt. 4. kvartal Prosent. I alt Menn Kvinner $OOHERVDWWH Deltid (4-29 timer pr uke) Heltid (30 timer eller mer pr. uke) ,QQYDQGUHUHLDOW Deltid (4-29 timer pr uke) Heltid (30 timer eller mer pr. uke) )O\NWQLQJHUERVDWW Deltid (4-29 timer pr uke) Heltid (30 timer eller mer pr. uke) )O\NWQLQJHUVRPHUUHJLVWUHUWVRPKHOWDUEHLGVOHGLJH Ved utgangen av november 1999 var det registrert helt arbeidsledige flyktninger. Dette er en oppgang på 499 personer i forhold til samme tidspunkt året før. Tross i den nominelle oppgangen så de fleste store flykninggruppene en nedgang i ledighetstallene. Nedgangen, i prosentpoeng, var størst blant flyktninger fra Jugoslavia og Somalia. Totalt 7,6 prosent av alle flyktninger i yrkesaktiv alder (16-74 år) var registrert helt ledig ved utgangen av november Det er den samme prosentvise ledigheten som ved tilsvarende tidspunkt året før. Kjønnsfordelt var det en nedgang i ledighetsprosenten fra 1998 til 1999 på 0,3 prosentpoeng for kvinner, mens det var en tilsvarende økning for menn. Ledighetsprosenten er allikevel markant høyere for menn enn for kvinner, hhv. 9,0 og 5,7. Samtidig har vi sett at mannlige flyktninger har en høyere yrkesdeltakelse. Følgelig er andelen utenfor registerarbeidsstyrken, det vil si summen av arbeidstakere og registrerte ledige, høyere blant kvinner enn blant menn. Det er bare blant flyktningene fra Sri Lanka at ledighetsprosenten er høyere for kvinner enn for menn. Den høyeste registrerte arbeidsledigheten finner vi blant menn fra Somalia, Etiopia og Vietnam. Blant kvinnene var ledigheten høyest for dem fra Sri Lanka. Ledigheten blant menn var lavest blant de fra Sri Lanka, mens ledigheten blant kvinnene var lavest for kvinner fra Irak. 15

18 )LJXU Registrerte helt arbeidsledige flyktninger, innvandrere i alt og alle bosatte etter kjønn. Utvalgte fødeland i prosent av personer i alt. 4. kvartal Alle bosatte Innvandrere i alt Flyktninger i alt Jugoslavia Bosnia-Hercegovina Tyrkia Irak Kvinner Menn Iran Sri Lanka Vietnam Etiopia Somalia Chile Ledighetsprosent )O\NWQLQJHUSnRUGLQ UHDUEHLGVPDUNHGVWLOWDN Det har vært en liten reduksjon i antallet flyktninger som deltar på ordinære arbeidsmarkedstiltak i løpet av Totalt flyktninger var registrert som deltakere på ordinære arbeidsmarkedstiltak ved utgangen av november Dette er en nedgang på 72 i forhold til samme tidspunkt året før. De fleste nasjonalitetene hadde en nedgang i antallet tiltaksdeltakere siste år. Unntakene var Jugoslavia, Irak og Somalia. Størst nedgang i antall tiltaksdeltakere var det blant flyktningene fra Bosnia- Hercegovina med 209 personer. (se vedleggstabell 12). Andelen flyktninger på tiltak utgjorde 4,4 prosent i 1999, en nedgang på 0,9 prosentpoeng fra året før. De jugoslaviske flyktningene hadde størst oppgang i det absolutte tallet på tiltaksdeltakere, samtidig som de hadde nedgang i tiltaksprosenten til 5,7 målt i prosent av Jugoslaviske flyktninger i yrkesaktiv alder. Nedgangen i tiltaksprosenten var litt større for kvinner enn menn med 1,24 mot 0,7 prosentpoeng. For 4. kvartal 1999 var andelen tiltaksdeltakere 4,5 for menn og 4,2 for kvinner. Høyest andel menn på tiltak i 1999, var det blant flyktningene fra Somalia og Irak, mens andelen var lavest blant menn fra Tyrkia og Chile. Blant kvinnene var det relativt flest på tiltak fra Jugoslavia. Lavest andel hadde kvinnen fra Chile. 16

19 )O\NWQLQJHUSnDWWI ULQJVWLOWDN 4 Ved utgangen av november 1999 var 682 personer eller 1,6 prosent av flyktningepopulasjonen på attføringstiltak. Dette er en reduksjon på 258 personer eller 0,7 prosentpoeng i forhold til samme tidspunkt året før. Andelen deltakere på attføringstiltak er høyest blant jugoslaviske og etiopiske flyktninger, mens den er lavest for de fra Tyrkia og Sri Lanka. 7DEHOO Personer på attføringstiltak som er flyktninger, innvandrere i alt og alle bosatte. Utvalgte fødeland. 4. kvartal 1998 og Personer på Personer på Personer på attføringstiltak i Personer på attføringstiltak i attføringstiltak prosent av personer attføringstiltak prosent av personer Fødeland i alt i alt Alle bosatte , ,6 Innvandrere i alt , ,8 Flyktninger bosatt 940 2, ,6 AV DETTE Jugoslavia 125 3,6 85 2,3 Bosnia-Hercegovina 189 2, ,5 Tyrkia 13 1,2 16 1,4 Irak 64 2,2 42 1,2 Iran 141 2, ,1 Sri Lanka 53 1,4 45 1,2 Vietnam 114 2,9 80 2,0 Etiopia 39 3,8 24 2,3 Somalia 89 2,5 53 1,4 Chile 47 1,7 43 1,5 7RWDODQGHOIO\NWQLQJHUVRPHUKHOWOHGLJHOOHUSnDUEHLGVPDUNHGVWLOWDN EUXWWROHGLJKHWª Totalt var 12 prosent av flyktningene i yrkesaktiv alder registrert enten som helt ledig eller på et ordinært arbeidsmarkedstiltak ved utgangen av november Dette er en nedgang på ett prosentpoeng i forhold til året før. De fleste flyktninggruppene hadde en nedgang i bruttoledigheten (ledige + tiltak). Størst nedgang hadde flyktningene fra Bosnia-Hercegovina med 2,7 prosentpoeng. Nedgangen for flyktningene fra Etiopia, Iran og Jugoslavia var også stor. For flyktningene fra Chile, Sri Lanka og Irak var det en liten oppgang. 4 'HOWDNHUHÃSnÃÃDWWI ULQJVWLOWDN Dette er personer som får attføringsmessig bistand i arbeidsmarkedsetaten, og som i øyeblikket ikke er disponible i det ordinære arbeidsmarkedet. 17

20 )LJXU Registrerte helt arbeidsledige og personer på ordinære arbeidsmarkedstiltak i alderen år som er flyktninger, innvandrere i alt og alle bosatte. I prosent av personer i alt. Utvalgte fødeland. Utgangen av november Alle bosatte Innvandrere i alt Flyktninger i alt Jugoslavia Bosnia-Hercegovina Tyrkia Irak Ledige Tiltak Iran Sri Lanka Vietnam Etiopia Somalia Chile Prosent 18

21 9HGOHJJVWDEHOOHU Tabell 1. Arbeidstakere i alderen år som er flyktninger etter fødeland, flyktningekull og alder. Prosent av personer i alt 4. kvartal 1998 og Sør- År Bosnia- Amerika Antall år bosatt Øst- Jugo- Herce- Sri- Mellom- Alder I alt Europa slavia govina Asia 1) Tyrkia Irak Iran Lanka Vietnam Afrika Etiopia Somalia Amerika Chile I alt år år år flyktningekull år år år flyktningekull år år år flyktningekull år år år flyktningekull år år år flyktningekull år år år flyktningekull år år år flyktningekull år år år I alt år år år flyktningekull år år år flyktningekull år år år flyktningekull år år år flyktningekull år år år flyktningekull år år år flyktningekull år år år flyktningekull år år År ) Tyrkia medregnet. 19

22 Tabell 2. Arbeidstakere i alderen år som er flyktninger etter fødeland, flyktningekull og alder. Prosent av personer i alt. Menn. 4.kvartal 1998 og Sør- År Bosnia- Amerika Antall år bosatt Øst- Jugo- Herce- Sri- Mellom- Alder I alt Europa slavia govina Asia 1) Tyrkia Irak Iran Lanka Vietnam Afrika Etiopia Somalia Amerika Chile MENN I ALT år år år flyktningekull år år år flyktningekull år år år flyktningekull år år år flyktningekull år år år flyktningekull år år år flyktningekull år år år flyktningekull år år år MENN I ALT år år år flyktningekull år år år flyktningekull år år år flyktningekull år år år flyktningekull år år år flyktningekull år år år flyktningekull år år år flyktningekull år år år ) Tyrkia medregnet. 20

23 Tabell 3. Arbeidstakere i alderen år som er flyktninger etter fødeland,flyktningekulle og alder. Prosent av personer i alt. Kvinner. 4. kvartal 1998 og Sør- År Bosnia- Amerika Antall år bosatt Øst- Jugo- Herce- Sri- Mellom- Alder I alt Europa slavia govina Asia 1) Tyrkia Irak Iran Lanka Vietnam Afrika Etiopia Somalia Amerika Chile KVINNER I ALT år år år flyktningekull år år år flyktningekull år år år flyktningekull år år år flyktningekull år år år flyktningekull år år år flyktningekull år år år flyktningekull år år år KVINNER I ALT år år år flyktningekull år år år flyktningekull år år År flyktningekull år år år flyktningekull år år år flyktningekull år år år flyktningekull år år år flyktningekull år år år ) Tyrkia medregnet. 21