Flyktninger og arbeidsmarkedet, 4. kvartal 2010

Transkript

1 Rapporter Reports 9/2012 Bjørn Olsen Flyktninger og arbeidsmarkedet, 4. kvartal 2010

2 Rapporter 9/2012 Bjørn Olsen Flyktninger og arbeidsmarkedet, 4. kvartal 2010 Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger

3 Rapporter I denne serien publiseres analyser og kommenterte statistiske resultater fra ulike undersøkelser. Undersøkelser inkluderer både utvalgsundersøkelser, tellinger og registerbaserte undersøkelser. Statistisk sentralbyrå Standardtegn i tabeller Symbol Ved bruk av materiale fra denne publikasjonen Tall kan ikke forekomme. skal Statistisk sentralbyrå oppgis som kilde. Oppgave mangler.. Oppgave mangler foreløpig ISBN (trykt) Tall kan ikke offentliggjøres : ISBN (elektronisk) Null - ISSN Mindre enn 0,5 av den brukte enheten 0 Mindre enn 0,05 av den brukte enheten 0,0 Emne: 06 Foreløpig tall * Publisert mars 2012 Brudd i den loddrette serien Trykk: Statistisk sentralbyrå Brudd i den vannrette serien Desimaltegn,

4 Rapporter 9/2012 Flyktninger og arbeidsmarkedet, 4. kvartal 2010 Forord Rapporten, Flyktninger og arbeidsmarkedet 4. kvartal 2010, er utarbeidet på oppdrag av Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet og bygger på tidligere utgivelser for årgangene 2002 til 2008.Siste utgitte rapport: De tidligere utgitte rapportene baserte seg på flyktningkullene bosatt før I den foreliggende rapporten er flyktningpopulasjonen utvidet til å gjelde alle flyktningkull innenfor vår faste aldersavgrensning mellom 15 og 74 år. Rapporten er utarbeidet av rådgiver Bjørn Olsen, Seksjon for arbeidsmarkedsstatistikk. Statistisk sentralbyrå 3

5 Flyktninger og arbeidsmarkedet, 4. kvartal 2010 Rapporter 9/2012 Sammendrag Formålet med rapporten er å beskrive situasjonen på arbeidsmarkedet for flyktninger i alderen år som var bosatt i Norge i 4. kvartal Tall for flyktninger sammenliknes med innvandrergruppen som helhet, der flyktninger inngår som undergruppe, og med hele befolkningen i samme alder. Flyktninger er i denne rapporten de som har kommet til Norge av fluktgrunner, inkludert også familieinnvandrede til disse. I den foreliggende rapporten er nå alle flyktningkull inkludert, ikke bare de som ble bosatt etter 1986 som i tidligere rapporter. I 4. kvartal 2010 var det i alt registrert sysselsatte flyktninger, noe som utgjør en sysselsettingsandel på 50,8 prosent blant flyktningene. Siden 4. kvartal 2009 har denne andelen gått ned med 1,2 prosentpoeng. I hele befolkningen var andelen sysselsatte på 69,1 prosent og i innvandrergruppen totalt, 61,6 prosent. Det var en noe svakere nedgang i sysselsettingen i disse to populasjonene, på henholdsvis 0,6 og 0,1 prosentpoeng. Flyktninger fra Sri Lanka hadde høyest andel sysselsatte med 69,6 prosent. Dernest kom de fra Chile med 67,6 prosent sysselsatte. Også flyktninger fra Bosnia- Hercegovina og Vietnam hadde relativt høy sysselsetting på henholdsvis 64 og 63 prosent. Flyktninger fra Somalia hadde lavest andel sysselsatte, med 30 prosent. Også flyktninger fra Eritrea lå ganske lavt med 37,8 prosent. Flyktninger fra Irak og Afghanistan befinner seg også i det nedre sjiktet med henholdsvis 41 og 42 prosent sysselsatte. Blant mannlige flyktninger var andelen sysselsatte 54 prosent og blant kvinner 47 prosent i 4. kvartal I hele befolkningen var disse tallene respektive 71,6 og 66,5 prosent. I flyktninggruppene fra Afghanistan, Irak og Somalia var kjønnsforskjellen i menns favør spesielt stor, på mellom 14 og 18 prosentpoeng. På den annen side har flyktninger fra land som Kroatia, Bosnia-Hercegovina, Iran, Etiopia og Chile mindre kjønnsulikhet enn befolkningen totalt. Av de sysselsatte flyktningene hadde 63,6 prosent heltidsarbeid (her definert som en avtalt arbeidstid på 30 timer eller mer pr. uke), mens den tilsvarende andelen i den sysselsatte befolkningen totalt var på 71,4 prosent. Heltidsarbeid er mest utbredt i de flyktninggruppene der sysselsettingen i utgangspunktet er høyest. I alt av flyktningene var overføringsflyktninger i 4. kvartal Denne gruppen velges årlig ut av norske utlendingsmyndigheter i samarbeid med FN ut fra en kvote på Overføringsflyktningene utgjorde ca. 15 prosent av flyktningbefolkningen i alderen år. De største gruppene hadde bakgrunn fra Iran, Vietnam, Irak, Myanmar og Afghanistan. Andelen sysselsatte blant overføringsflyktninger var på 48 prosent, hvilket er 2,8 prosentpoeng under totalgjennomsnittet for flyktninger. Av de større gruppene overføringsflyktninger var det de fra Chile og Vietnam som hadde høyest sysselsetting med henholdsvis 64 og 62,6 prosent sysselsatte. De fra Somalia og Eritrea, hadde lavest sysselsetting med andeler på henholdsvis 25,4 og 27,2 prosent. 4 Statistisk sentralbyrå

6 Rapporter 9/2012 Flyktninger og arbeidsmarkedet, 4. kvartal 2010 Abstract This report describes the labour market situation for refugees years old settled in Norway in the 4 th. quarter of The figures for the refugees are compared to the immigrant group as a whole, where refugees are included, and the entire Norwegian population. Refugees in this report are people who have immigrated to Norway because of flight. Family immigrants with these refugees are also regarded as refugees. All refugees aged years are now included in this report and not only those settled after 1986 as in the earlier reports. In the 4 th quarter of 2010 a total of refugees were registered as employed. They constituted 50.8 per cent of this population group. Since the 4 th quarter of 2009, this rate of employed refugees has decreased with 1.2 percentage points. In the whole Norwegian population the employment rate was 69.1 per cent and among immigrants in total, 61.6 per cent. The employment rates within these two populations decreased slightly with 0.6 and 0.1 percentage points respectively. Refugees from Sri Lanka had the highest employment rate at 69.6 per cent. Then came refugees from Chile with 67.6 per cent. Also refugees from Bosnia- Herzegovina and Vietnam had a high level of employment at 64 and 63 per cent respectively. The lowest rates were recorded among refugees from Somalia at 30 per cent and Eritrea at 37.8 per cent. Refugees from Iraq and Afghanistan also lie on a low level, at 41 and 42 per cent respectively. Among refugees in total men had an employment rate of 54 per cent and women 47 per cent in the 4 th. quarter of For the entire population these figures were 71.6 and 66.5 per cent respectively. In the refugee groups from Afghanistan, Iraq and Somalia the differences in employement rates between men and women were particular large, between 14 and 18 percentage points in men s favour. On the other side, we find refugees from Croatia, Bosnia-Herzegovina, Iran, Ethiopia and Chile who have smaller gender differences than the Norwegian population as a whole. Among the employed refugees 63.6 per cent were in full-time employment (defined as 30 hours or more per week), while the corresponding rate in the entire employed population was 71.4 per cent. Full-time work is most common among refugees with a high level of employment. A number of of the refugees were resettlement-refugees in the 4 th quarter of This group of refugees is selected each year by the Norwegian foreign authorities in cooperation with the UN. The quota per year is refugees. The resettlement-refugees constituted about 15 per cent of the refugee population aged years, and the largest groups came from Iran, Vietnam, Myanmar and Afghanistan. The employment rate among resettlement-refugees was 48 per cent, a rate which is 2.8 percentage points below the total refugee average. Among the larger groups of settlement refugees, those from Chile and Vietnam had the highest employment rates at 64 and 62.6 per cent respectively. The groups from Somalia and Eritrea had the lowest rates at 25.4 and 27.2 per cent. Acknowledgement: The work is financed by the Ministry of Children, Equality and Social Inclusion Statistisk sentralbyrå 5

7 Flyktninger og arbeidsmarkedet, 4. kvartal 2010 Rapporter 9/2012 Innhold Forord... 3 Sammendrag... 4 Abstract Innledning Utvidelse av flyktningpopulasjonen Definisjoner Datagrunnlag Befolkningstall Flyktninger fordelt etter bosettingskull Flyktninger fordelt etter alder og kjønn Sysselsetting Sysselsetting etter fødeland Sysselsettingsprosent etter bosettingsår (flyktningkull) Sysselsettingsprosenter etter kjønn Sysselsettingsprosenter etter alder Sysselsettingen i fylkene Sysselsatte flyktninger etter næringsgruppe Sysselsatte etter arbeidstid Registrerte arbeidsledige og deltakere på arbeidsmarkedstiltak Registrerte arbeidsledige flyktninger etter fødeland Flyktninger på arbeidsmarkedstiltak Helt arbeidsledige og på tiltak (bruttoledighet) Overføringsflyktninger, befolkningstall Landbakgrunn Bosettingskull Alder og kjønn Overføringsflyktninger og sysselsetting Landbakgrunn Bosettingsår Kjønn Alder Bostedsfylker Næringsgrupper Arbeidstid Overføringsflyktninger, ledighet og arbeidsmarkedstiltak Arbeidsledige etter fødeland Arbeidsmarkedstiltak Helt ledige og på tiltak (bruttoledighet) Referanser Vedlegg A: Tabeller Figurregister Tabellregister Statistisk sentralbyrå

8 Rapporter 9/2012 Flyktninger og arbeidsmarkedet, 4. kvartal Innledning 1.1. Utvidelse av flyktningpopulasjonen Statistikken over flyktninger omfatter dem som var registrert som bosatt i Norge pr. november 2010 (uke 45) i alderen 15 til 74 år. I motsetning til tidligere rapporter (Olsen 2011) er nå alle flyktningkull inkludert og ikke lenger bare kullene bosatt etter Med vår aldersavgrensning er kullet fra 1946 nå det eldste i vår flyktningpopulasjon. Flyktninger Overføringsflyktninger Sysselsatte Helt ledige Ordinære tiltaksdeltakere Sysselsatte Registrerte helt arbeidsledige og deltakere på arbeidsmarkedstiltak Flyktninger Fødeland, kjønn, alder og bostedsfylke 1.2. Definisjoner Personer med flyktningbakgrunn og omfatter de som har kommet til Norge av fluktgrunner, inkludert også familieinnvandrede til disse. Også de som opprinnelig kom av andre grunner, men som senere har fått en flyktningtillatelse, er telt med. Med fluktgrunner menes at vedkommende har fått beskyttelse i Norge uten hensyn til om personen har fått flyktningstatus etter Genèvekonvensjonen. Barn som flyktninger har fått etter at de kom til Norge, er ikke regnet med. Flyktninger som får komme til Norge etter et organisert vedtak, vanligvis i samarbeid med FNs Høykommissær for flyktninger (UNHCR). Etter forslag fra Regjeringen fastsetter Stortinget en kvote for hvor mange overføringsflyktninger Norge kan ta imot hvert år. Tidligere ble denne gruppen ofte kalt for kvoteflyktninger eller FN-flyktninger. Personer som utførte inntektsgivende arbeid av minst én times varighet i referanseuken, samt personer som har et slikt arbeid, men som var midlertidig fraværende pga. sykdom, ferie, lønnet permisjon e.l. Personer som er inne til førstegangs militær- eller siviltjeneste regnes som sysselsatte. Personer på sysselsettingstiltak med lønn fra arbeidsgiver klassifiseres også som sysselsatte. Arbeidsføre personer som søker inntektsgivende arbeid ved NAV og ellers er disponible for det arbeidet som søkes. I tillegg må vedkommende ha vært uten inntektsgivende arbeid de siste to ukene. Helt ledige som ved opptellingstidspunktet deltar på ordinære arbeidsmarkedstiltak. Disse omfatter følgende tiltakstyper: Lønnstilskudd, Arbeidspraksis, Opplæring (AMO-kurs), Midlertidige sysselsettingstiltak, samt Forsøks- og andre tiltak Datagrunnlag Den foreliggende rapporten baserer seg på den registerbaserte sysselsettingsstatistikken for innvandrere som publiseres årlig på SSBs internettsider. I tillegg til NAVs Arbeidstakerregister omfatter datagrunnlaget også selvstendig næringsdrivende som hentes inn via Selvangivelsesregisteret. Dessuten innsamles opplysninger om mindre lønnstakerforhold som ikke er meldepliktige til Arbeidstakerregisteret, fra Lønns- og trekkoppgaveregisteret. I tillegg er også vernepliktige og sivilarbeidere inkludert som sysselsatte i statistikkgrunnlaget. Bygger på data fra NAVs register over personer registrert som helt arbeidsledige eller på ordinære arbeidsmarkedstiltak. Denne statistikken for innvandrere publiseres kvartalsvis av SSB. Opplysningene om hvem som er flyktninger er basert på koblinger mellom data fra Utlendingsdirektoratets Utlendingsdatabasen (UDB) og Statistisk sentralbyrås befolkningsstatistikksystem. UDB er database for alle saker som gjelder søknad om besøk og opphold i Norge samt om de som oppholder seg i asylmottak. Disse opplysningene er hentet fra Statistisk sentralbyrås Befolkningsstatistikksystem. Statistisk sentralbyrå 7

9 Flyktninger og arbeidsmarkedet, 4. kvartal 2010 Rapporter 9/ Befolkningstall Antall flyktninger i alderen år som har bosatt seg i en norsk kommune utgjorde personer i 4. kvartal 2010 (tabell 2.1). Dette er en økning på personer i forhold til året før, noe som tilsvarer en vekst på 5,3 prosent. Flyktninger fra Eritrea var gruppen med størst vekst, på 35 prosent (1 329 personer). Dernest kom flyktninger fra Afghanistan med en økning på nesten 18 prosent (1 257 personer). Det må også nevnes at flyktninger fra Etiopia og Det palestinske området hadde en økning på ca. 11 prosent hver. Foruten økt innvandring kan vekst i flyktningpopulasjonen fra 15 til 74 år også framkomme gjennom aldersforskyvninger ved at det eldste fødselskullet går ut av denne populasjonen og et nytt, større fødselskull trer inn som det yngste. For øvrig har også redusert dødelighet og utvandring betydning for disse tallene. I nesten alle grupper i tabell 2.1 finner vi en viss økning, med unntak av de mest etablerte gruppene som f. eks. de fra Vietnam, Chile, Bosnia-Hercegovna og Polen, der det var en marginal nedgang. Flyktningene fra Irak utgjør den største gruppen av flyktninger i alderen år bosatt i Norge. Denne gruppen bestod av bosatte personer i 4. kvartal Flyktninger fra Somalia er den nest største gruppen, med bosatte. Ellers utgjør flyktninger fra Bosnia-Hercegovina, Iran og Vietnam relativt store grupper med over bosatte i hver gruppe. Til sammen representerer disse 5 nasjonalitetene nesten halvparten av alle flyktninger mellom 15 og 74 år. I 4. kvartal 2010 utgjorde flyktningpopulasjonen 31 prosent av alle innvandrere i alderen år i Norge. Flyktningenes andel av hele befolkningen i samme alder var på 3,8 prosent. Tabell 2.1 Flyktninger i alderen år etter utvalgte (største) fødeland. 4. kvartal Endringer Endring i prosent I alt ,3 Av dette: Irak ,9 Somalia ,7 Bosnia-Hercegovina ,1 Iran ,7 Vietnam ,6 Kosovo ,7 Afghanistan ,7 Sri Lanka ,5 Chile ,8 Eritrea ,4 Russland ,3 Etiopia ,7 Tyrkia ,4 Myanmar ,7 Pakistan ,0 Det palestinske område ,8 Kroatia ,0 Polen ,7 Kongo ,6 Libanon ,2 Makedonia , Flyktninger fordelt etter bosettingskull I tabell 2.2 har vi gruppert de største nasjonalitetene etter toårige bosettingskull. På den måten framkommer de ulike gruppenes fordeling etter botid i Norge. Den mest etablerte flyktninggruppen her i landet er de fra Chile, der 75 prosent var bosatt før Gruppen fra Vietnam hører også med til de godt etablerte flyktningene her i landet med nesten 50 prosent bosatt før Av andre flyktninger med relativt lang botid i Norge kan nevnes de fra Sri Lanka og Iran med henholdsvis 46 og 40 prosent bosatt før Statistisk sentralbyrå

10 Rapporter 9/2012 Flyktninger og arbeidsmarkedet, 4. kvartal 2010 Går vi til den andre enden av bosettingsskalaen, finner vi ca. 64 prosent av flyktningene fra Afghanistan bosatt etter Blant de somaliske flyktningene ble 41 prosent bosatt i denne perioden. Når det gjelder den største flyktninggruppen, den irakiske, ble 29 prosent i denne gruppen bosatt etter Tar vi også med dem som bosatte seg i 2000 og 2001, kommer andelen opp i 47 prosent, og for somaliernes vedkommende, 57 prosent. Flyktninggruppen fra Balkan befinner seg i en mellomliggende posisjon mht. bosettingsperiode. Den største gruppen her, de fra Bosnia-Hercegovina, er sterkt konsentrert i kullene 1993 og 1994 med over 63 prosent bosatte. Flyktningene fra Kosovo har en litt større spredning på bosettingskullene. I alt 65 prosent bosatte seg i løpet av 1990 årene. Tabell 2.2. Flyktninger år etter bosettingskull og utvalgte fødeland. Absolutte tall og i prosent. 4. kvartal 2010 Bosnia- Hercegovina Kosovo Afghanistan I alt Somalia I alt Før Sri Lanka Irak Iran Vietnam Chile I alt ,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 Før ,8 0,1 0,1 0,1 0,5 9,7 0,2 4,1 39,5 23, ,8 0,3 6,0 2,8 0,9 22,4 1,9 24,6 10,0 51, ,3 0,3 6,1 4,5 1,6 14,1 1,6 11,1 16,0 12, ,2 3,9 15,6 5,6 0,8 10,3 4,6 8,3 12,9 2, ,1 63,5 13,7 5,1 0,3 7,1 3,3 4,9 6,0 1, ,1 15,4 5,8 3,8 0,3 6,9 3,9 3,4 2,3 1, ,0 3,5 3,3 8,0 1,1 8,3 8,9 9,2 2,3 1, ,9 4,9 26,4 13,2 8,3 6,0 28,7 8,8 2,3 1, ,1 3,3 7,4 15,7 22,6 5,7 17,8 10,4 3,1 1, ,3 1,9 5,4 14,5 22,9 3,5 8,6 7,4 2,1 1, ,8 1,4 4,3 9,5 13,0 2,1 6,5 2,6 2,1 0, ,9 1,2 5,0 12,4 14,9 3,2 9,1 3,4 1,4 0, ,8 0,4 1,0 4,7 12,8 0,8 4,7 1,7 0, Flyktninger fordelt etter alder og kjønn Flyktningbefolkningen har en noe avvikende sammensetning mht. alder og kjønn i forhold til den totale norske befolkning i alderen år. Ser vi først på aldersfordelingen (figur 2.1), har flyktningene markant høyere andel i aldersgruppen år sammenliknet med befolkningen totalt, dvs. over 39 prosent mot 27 prosent. Personer i den eldste aldersgruppen utgjorde derimot bare 9,7 prosent blant flyktninger, mens denne andelen i hele befolkningen var nesten tre ganger så høy, dvs. 27 prosent. Statistisk sentralbyrå 9

11 Flyktninger og arbeidsmarkedet, 4. kvartal 2010 Rapporter 9/2012 Figur Befolkningen totalt og flyktningbefolkningen år etter alder.. 4. kvartal år år år år Befolkningen totalt Flyktningbefolkningen Fordelingen på kjønn (tabell 2.3) viser en klar overvekt av menn i flyktningbefolkningen. Mens andelen menn og kvinner i hele befolkningen var noenlunde lik, ca. 51 mot 49 prosent, var fordelingen blant flyktninger totalt på ca. 54 og 46 prosent. Det var særlig stor mannsdominans blant flyktninger i alderen år med om lag 57 prosent menn og 43 prosent kvinner. Tabell 2.3. Befolkningen totalt og flyktningbefolkningen etter kjønn og alder. Absolute tall og i prosent. 4. kvartal 2010 Befolkningen totalt Flyktningbefolkningen I alt Menn Kvinner I alt Menn Kvinner I alt år år år år I alt ,8 49, ,7 46, år ,3 48, ,6 45, år ,0 49, ,2 49, år ,3 48, ,3 42, år ,7 50, ,2 45,9 10 Statistisk sentralbyrå

12 Rapporter 9/2012 Flyktninger og arbeidsmarkedet, 4. kvartal Sysselsetting I alt flyktninger var registrert som sysselsatte i 4. kvartal 2010 (tabell 3.1). Disse utgjorde 50,8 prosent av alle flyktninger mellom 15 og 74 år. I hele befolkningen lå sysselsettingen på 69,1 prosent og blant innvandrere i alt, 61,6 prosent i 4. kvartal Siden 4. kvartal året før har andelen sysselsatte gått ned med 1,2 prosentpoeng blant flyktninger, mens det i innvandrergruppen totalt bare var en nedgang på 0,1 prosentpoeng. I hele befolkningen gikk sysselsettingen ned med 0,6 prosentpoeng. Selvstendig næringsdrivende utgjorde 2,5 prosent blant flyktningene. I hele befolkningen var denne andelen 4,4 prosent og blant innvandrere 3,3 prosent (Vedleggstabell A1). Blant flyktningene var det dem fra Iran og Vietnam som hadde høyeste andeler selvstendig næringsdrivende med henholdsvis 4,5 og 4,1 prosent, som altså er på nivå med befolkningen totalt mht. selvstendig næringsvirksomhet. Vedleggstabell A1 gir mer detaljerte tall om sysselsattes fordeling på lønnstakere og selvstendige Sysselsetting etter fødeland Flyktninger fra Sri Lanka hadde høyest andel sysselsatte med 69,6 prosent og ligger følgelig så vidt over nivået for hele befolkningen (figur 3.1). Også flyktninger fra Chile befant seg på et høyt nivå med 67,6 prosent sysselsatte. Det kan også nevnes at flyktninger fra Bosnia-Hercegovina og Vietnam hadde sysselsettingsprosenter langt over gjennomsnittet for flyktninger med henholdsvis 64 og 63 prosent i arbeid. Flyktninger fra Somalia hadde lavest andel sysselsatte med 30 prosent. Også flyktninger fra Eritrea lå ganske lavt med 37,8 prosent. Flyktninger fra Irak og Afghanistan, befinner seg også i det nedre sjiktet med henholdsvis 41 og 42 prosent sysselsatte. En viktig bakenforliggende årsak til disse forskjellene er bl.a. ulik botid i Norge, noe vi belyser nærmere i neste avsnitt. De fleste flyktninggrupper hadde nedgang i sysselsettingen fra 2009 til Av tabell 3.1 ser vi at reduksjonen var størst i gruppen fra Sudan på 7,2 prosentpoeng. Blant de noe større gruppene var det dem fra Eritrea og Afghanistan som hadde størst nedgang med henholdsvis 4,6 og 3,6 prosentpoeng. En viktig årsak til denne tilbakegangen er den store økningen av bosatte i disse to gruppene det siste året, jamfør tabell 2.1. Figur 3.1 Sysselsatte i befolkningen, blant innvandrere og flyktninger etter utvalgte fødeland. I prosent av befolkningen år i hver gruppe. 4. kvartal 2010 Sysselsatte i hele befolkningen Sysselsatte innvandrere i alt Sysselsatte flyktninger i alt Sri Lanka Chile Bosnia-Hercegovina Vietnam Kosovo Etiopia Iran Russland Afghanistan Irak Eritrea Somalia Sysselsettingsprosent Statistisk sentralbyrå 11

13 Flyktninger og arbeidsmarkedet, 4. kvartal 2010 Rapporter 9/2012 Tabell 3.1. Sysselsatte i befolkningen, blant innvandrere og flyktninger, etter utvalgte fødeland. Absolutte tall og i prosent av befolkningen år i hver gruppe. 4. kvartal 2009 og Endring i prosentpoeng Sysselatte i hele befolkningen ,7 69,1-0,6 Sysselsatte innvandrere i alt ,7 61,6-0,1 Av dette: Syselsatte flyktninger i alt ,0 50,8-1,2 Av dette: Irak ,5 41,3-1,2 Somalia ,5 30,0-1,5 Iran ,2 55,1-1,1 Bosnia-Hercegovina ,2 64,3 0,1 Vietnam ,7 63,3-0,4 Afghanistan ,9 42,3-3,6 Kosovo ,6 57,5 0,9 Sri Lanka ,1 69,6 0,5 Eritrea ,4 37,8-4,6 Chile ,6 67,6 0,0 Russland ,8 46,6-0,2 Etiopia ,3 56,0-2,3 Tyrkia ,7 54,2-1,5 Kroatia ,0 67,0-1,0 Pakistan ,1 47,2-0,9 Kongo ,5 45,5 1,0 Polen ,4 69,3-0,1 Makedonia ,4 59,1 0,7 Syria ,4 40,6 0,2 Libanon ,4 41,0-0,4 Sudan ,7 36,5-7,2 Serbia ,5 56,1-1,4 India ,3 61,9-2,4 Ghana ,5 67,4-0,1 Algerie ,7 47,4 1,7 Rwanda ,8 55,8-2,0 Uganda ,4 61,1-1,3 Romania ,1 69,6-1,5 Colombia ,8 65,9-0,9 Kenya ,2 51,0-0, Sysselsettingsprosent etter bosettingsår (flyktningkull) Figur 3.2 som belyser forskjeller i sysselsettingsandelene per 4. kvartal 2010 i de ulike flyktningkullene, viser en stigende tendens i sysselsettingsnivået når man beveger seg tilbake i tid mht. flyktningenes bosetting (dvs. at man følger kurven fra høyre mot venstre). Det er lavest sysselsetting blant de nylig bosatte. Dette er et utslag av at disse gruppene befinner seg i en tilpasningsfase til det norske samfunn og i hovedsak er beskjeftiget med introduksjonsordninger for flyktninger i regi av kommunene (innført i 2004) med bl.a. språkopplæring, samfunnskunnskap og diverse yrkeskvalifisering (Enes og Henriksen 2012). De vil følgelig ha en større andel ikke-sysselsatte enn andre mer etablerte grupper (se også tabell 3.2). De som bosatte seg på 1980-tallet ligger høyest mht. sysselsetting, dvs. på mellom ca. 60 (1989) og 66,5 prosent ( ). Med andre ord er dette godt etablerte flyktninggrupper i Norge, men for de som bosatte seg aller tidligst, dvs. i årene før 1980, er sysselsettingsnivået lavere, på 53,5 prosent. Dette henger sammen med en høyere gjennomsnittsalder i disse eldste bosettingskullene, som går helt tilbake til 1946 i vår populasjon. Mange vil her trolig være alderspensjonister eller uføretrygdede. Blant de minst etablerte, dvs. de med bosetting i årene like før 2010, er sysselsettingsnivået som ventet desidert lavest, fra 21 prosent (2009) til 42 prosent (2007). De relativt store forskjellene i de tidligste kullene viser særlig økt aktivitet på arbeidsmarkedet etter to- tre års botid i Norge, dvs. etter at introduksjonsprogrammene for flyktninger er gjennomført. 12 Statistisk sentralbyrå

14 Rapporter 9/2012 Flyktninger og arbeidsmarkedet, 4. kvartal 2010 Figur 3.2. Flyktninger år som er sysselsatte etter bosettingskull. I prosent av flyktninger i alt i hvert bosettingskull. 4. kvartal Tabell 3.2. Flyktninger år som er sysselsatte etter bosettingskull. Absolutte tall og i prosent av flyktninger i alt innenfor hvert bosettingskull. 4. kvartal 2009 og Endring Endring i prosentpoeng I alt ,0 50,8-1, ,7 53,5-0, ,4 64,9-0, ,4 66,5-0, ,2 64,1-0, ,8 62,1-0, ,7 60,2-1, ,5 61,3-0, ,7 57,3-0, ,7 61,0-0, ,6 63,1 0, ,7 61,3-0, ,1 53,6 0, ,7 53,1 0, ,4 51,0 0, ,7 49,1-0, ,6 53,5-1, ,5 51,4-2, ,4 51,9-0, ,6 47,6-1, ,5 52,7-0, ,3 52,1-0, ,7 49,2 2, ,9 43,4 4, ,4 41,8 5, ,6 36,5 8, ,3 21,2 9, ,9 - Går vi videre bakover i tid mht. bosettingskull, er imidlertid ikke sammenhengen mellom botid og sysselsettingsnivå helt lineær. Vi ser for eksempel at sysselsettingsnivået for og kullene avviker fra et slikt mønster ved at de ligger lavere enn de kullene som bosatte seg etter dem. Dette kan ha sammenheng med konjunkturmessige variasjoner i og med at disse kullene bosatte seg i Norge rett før en konjunkturnedgang. En annen medvirkende årsak kan være sammensetningen i noen av disse kullene. Dette gjelder kanskje i særlig grad kullet, som har en andel flyktninger fra Afghanistan, Somalia og Irak på til sammen 56 prosent, mot 45 prosent og 34 prosent i de to etterfølgende kullene. Statistisk sentralbyrå 13

15 Flyktninger og arbeidsmarkedet, 4. kvartal 2010 Rapporter 9/2012 En annen, motsatt sammensetingseffekt ser vi i og kullene som har en sysselsetting på over 60 prosent, og som ligger på nivå med mange av kullene fra tallet. Kullene fra 1993 og 1994 domineres av flyktninger fra Bosnia- Hercegovina, med andeler på henholdsvis 60 og 52,5 prosent. Det relativt høye sysselsettingsnivået vi ser i de to kullene kan skyldes utdanningsressursene blant de bosniske flyktningene og eventuelt den "nasjonale dugnad" som kommunene ble oppfordret til av sentrale myndigheter da de bosatte seg i Norge på den tiden. Det må også føyes til at disse kullene har hatt konjunkturene på sin side etter at de bosatte seg i Norge Sysselsettingsprosenter etter kjønn Figur 3.3 viser andelen sysselsatte blant menn og kvinner for en del utvalgte større flyktninggrupper. Blant flyktninger totalt hadde menn en sysselsetting på 54 prosent og kvinner 47 i 4. kvartal I hele befolkningen var disse tallene respektive 71,6 og 66,5 prosent og blant innvandrere i alt 65,8 og 57 prosent. Høyest sysselsetting var det blant menn fra Sri Lanka og Chile med andeler på henholdsvis 75,2 og 70 prosent. Menn fra Sri Lanka overstiger følgelig nivået i hele den norske mannlige befolkning. Ellers ser vi at menn fra Kroatia og Vietnam ligger over snittet for innvandrermenn med en sysselsetting på henholdsvis 66,8 og 66,2 prosent. Menn fra Somalia og Eritrea hadde lavest andeler med henholdsvis 36,6 og 39,4 prosent sysselsatte. Blant kvinner hadde de fra Kroatia og Chile høyest sysselsetting med henholdsvis 67,2 og 65 prosent. De kroatiske kvinnene ligger følgelig litt over gjennomsnittet for kvinner totalt og 20 prosentpoeng over gjennomsnittet for flyktningkvinner. Vi kan videre konstatere at også kvinner fra Bosnia-Hercegovina ligger høyt med en sysselsetting på 64 prosent. Det samme gjelder dem fra Sri Lanka og Vietnam med respektive 63,3 og 60,6 prosent sysselsatte. Lavest sysselsetting finner vi blant kvinner fra Somalia med 22,3 prosent og dernest dem fra Afghanistan og Irak som begge har en andel på litt over 30 prosent i arbeid. Figur 3.3. Sysselsatte i alt, innvandrere og flyktninger etter kjønn og utvalgte fødeland. I prosent av personer i alt år i hver gruppe. 4. kvartal 2010 Sysselsatte i hele befolkningen Sysselsatte innvandrere Sysselsatte flyktninger Sri Lanka Chile Kroatia Vietnam Bosnia-Hercegovina Kosovo Tyrkia Etiopia Iran Afghanistan Irak Eritrea Somalia Kvinner Menn Ser vi på kjønnsforskjellene i sysselsettingen, var den i hele befolkningen på 5 prosentpoeng i menns favør. For flyktninger i alt var denne differansen på 7,2 prosentpoeng, men vi kan likevel observere grupper med en atskillig mindre kjønnsforskjell enn dette. Ikke minst gjelder dette gruppene fra Kroatia og Bosnia- 14 Statistisk sentralbyrå

16 Rapporter 9/2012 Flyktninger og arbeidsmarkedet, 4. kvartal 2010 Hercegovina med en forskjell i sysselsettingen på under ett prosentpoeng. Vi ser videre en kjønnsforskjell mindre enn i befolkningen totalt blant flyktninger fra Iran, Etiopia og Chile. For øvrig har flyktninger fra Vietnam omtrent den samme kjønnsdifferansen som i hele befolkningen. I skarp kontrast til disse gruppene finner vi flyktninger fra Afghanistan og Irak, der menn lå henholdsvis 18 og 15,6 prosentpoeng over kvinnenes sysselsettingsnivå. Også i gruppen fra Somalia er det en betydelig forskjell på over 14 prosentpoeng i menns favør (se også vedleggstabell A2). Med andre ord bidrar også en lav yrkesdeltakelse blant kvinner til det lave sysselsettingsnivået vi finner i disse flyktninggruppene, foruten en relativt kort botid i Norge Sysselsettingsprosenter etter alder Som tidligere nevnt, lå sysselsettingsandelen blant flyktninger i alt mellom 15 og 74 år i 4. kvartal 2010 på 50,8 prosent. Dette en andel som ligger 18,3 prosentpoeng under sysselsettingsnivået i hele befolkningen (på 69,1 prosent). Tar vi for oss de to aldersgruppene som må anses som de mest yrkesaktive, øker imidlertid denne avstanden til sysselsatte i hele befolkningen (tabell 3.3). I gruppen mellom 25 og 39 år, var det i 4. kvartal 2010 en sysselsetting på 81 prosent i hele befolkningen, mens den blant flyktninger lå på 56 prosent. Med andre ord ser vi her en differanse på 25 prosentpoeng. Omtrent den samme differansen finner vi også i aldersgruppen mellom 40 og 54 år. Tabell 3.3. Sysselsatte i hele befolkningen, blant innvandrere og flyktninger etter alder. Absolutte tall og i prosent av personer i alt. 4. kvartal 2009 og Hele befolkningen Innvandrere Flyktninger Hele befolkningen Innvandrere Flyktninger I alt år år år år I alt... 69,7 61,7 52,0 69,1 61,6 50, år... 53,6 44,7 41,1 53,2 44,4 38, år... 81,8 67,4 57,1 81,1 67,4 56, år... 83,8 68,6 58,5 83,3 68,4 57, år... 52,8 45,2 32,5 52,4 45,1 33, Sysselsettingen i fylkene Betrakter vi de fylkesvise fordelingene for sysselsatte flyktninger etter bosted, er det en klar tendens til konsentrasjon rundt Akershus og Oslo, der nesten 42 prosent av de sysselsatte flyktningene er bosatt mot ca. 24 prosent av de sysselsatte totalt (vedleggstabell A4). Størst konsentrasjon i denne regionen hadde de sysselsatte flyktningene fra Sri Lanka med en andel bosatte på nesten 69 prosent. Men også de fra Iran, Etiopia og Somalia har en høy konsentrasjon i Oslo/Akershus-området med andeler på over 50 prosent i hver gruppe. De sysselsatte fra Bosnia-Hercegovina og Kosovo hadde færrest bosatte i denne regionen med henholdsvis 25,5 og 29,6 prosent. Tall for andel sysselsatte flyktninger etter bostedsfylke (figur 3.4 og tabell 3.4) viser høyest sysselsetting i Rogaland og Akershus i 4. kvartal 2010 med henholdsvis 57,7 og 56,7 prosent. Også Finnmark ligger nært opptil dette nivået med 54,4 prosent sysselsatte flyktninger. Nord-Trøndelag hadde det laveste sysselsettingsnivået blant flyktninger, på 37,3 prosent. Endringstallene fra 4. kvartal 2009 til 2010 (tabell 3.4) viser nedgang i sysselsettingen blant flyktninger i alle fylker. Møre og Romsdal og Nord-Trøndelag hadde størst nedgang med respektive 3,8 og 3,6 prosentpoeng. Statistisk sentralbyrå 15

17 Flyktninger og arbeidsmarkedet, 4. kvartal 2010 Rapporter 9/2012 Tabell 3.4. Sysselsatte flyktninger etter fylke. Absolutte tall og i prosent av personer i alt år. 4. kvartal 2009 og Sysselsatte flyktninger Sysselsatte flyktninger Endring i prosentpoeng I alt , ,8-1,2 01-Østfold , ,8-0,6 02-Akershus , ,7-2,2 03-Oslo , ,5-0,9 04-Hedmark , ,5-2,4 05-Oppland , ,6-1,0 06-Buskerud , ,1-1,4 07-Vestfold , ,1-1,8 08-Telemark , ,2-1,3 09-Aust-Agder , ,8-0,5 10-Vest-Agder , ,0-0,9 11-Rogaland , ,7-0,8 12-Hordaland , ,6-1,0 14-Sogn og Fjordane , ,2-2,2 15-Møre og Romsdal , ,9-3,8 16-Sør-Trøndelag , ,8-0,5 17-Nord-Trøndelag , ,3-3,6 18-Nordland , ,9-0,8 19-Troms , ,7-1,0 20-Finnmark , ,4-1,9 Figur 3.4. Sysselsatte flyktninger etter fylke i prosent av personer i alt år. 4. kvartal 2010 I alt 01-Østfold 02-Akershus 03-Oslo 04-Hedmark 05-Oppland 06-Buskerud 07-Vestfold 08-Telemark 09-Aust-Agder 10-Vest-Agder 11-Rogaland 12-Hordaland 14-Sogn og Fjordan 15-Møre og Romsdal 16-Sør-Trøndelag 17-Nord-Trøndelag 18-Nordland 19-Troms 20-Finnmark Sysselsettingsprosent 3.6. Sysselsatte flyktninger etter næringsgruppe Vedleggstabell A5og A6 viser det mønsteret som framkommer når sysselsatte flyktninger fordeles på de næringsgruppene de jobber i. Her kan man sammenlikne sysselsatte flyktninger i alt samt grupper basert på utvalgte fødeland med det mønsteret som gjør seg gjeldende blant sysselsatte i hele befolkningen. Når det gjelder de største næringsgruppene som industri, varehandel og helse- og sosialtjenester, er det bare marginale forskjeller mellom flyktninger og hele den den sysselsatte befolkningen. For enkelte mindre næringsgrupper er det imidlertid betydelige avvik i andel sysselsatte som for eksempel rengjøringsvirksomhet og landtransport med passasjerer som sysselsetter en atskillig høyere andel flyktninger enn befolkningen totalt. Andelene er henholdsvis. 6,0 mot 0,9 prosent (rengjøringsvirksomhet) og 4,3 mot 1,1 prosent (landtransport med passasjerer). Innenfor noen 16 Statistisk sentralbyrå

18 Rapporter 9/2012 Flyktninger og arbeidsmarkedet, 4. kvartal 2010 av de utvalgte flyktninggruppene ser vi enda større avvik. Bl.a. har flyktninger fra Tyrkia hele 12 prosent sysselsatt i rengjøringsvirksomhet. Også flyktninger fra Sri Lanka og Irak har høye andeler innenfor rengjøring, med henholdsvis 9,7 og 8,3 prosent. Ser vi på landtransport med passasjerer, er det flyktninger fra Irak og Somalia som avviker mest fra gjennomsnittet med andeler på henholdsvis 11,4 og 8,6 prosent sysselsatt i denne næringen. Serveringsvirksomhet er også en næringsvirksomhet med betydelige avvik i andel sysselsatte. Totalt er 2,1 prosent sysselsatt i denne næringen mot 6,7 prosent blant flyktninger. Av de underliggende flyktninggruppene er det særlig den somaliske som peker seg ut med en andel sysselsatte på hele 24 prosent i denne næringsgruppen. Av andre grupper med relativt høye andeler, kan nevnes de fra Chile og Afghanistan, som begge har nærmere 12 prosent sysselsatt i serveringsvirksomhet. Går vi til næringsgrupper som finansiering- og forsikringsvirksomhet og informasjon og kommunikasjon, ser vi derimot en klar underrepresentasjon i flyktninggruppen. Her har sysselsatte i hele befolkningen andeler som er tre- fire ganger så høye som blant flyktningene: 2,0 mot 0,5 prosent (finans og forsikring) og 3,4 mot 1,4 prosent (informasjon og kommunikasjon). Når det gjelder næringsgrupper som eiendomsdrift /teknisk tjenesteyting er andelen blant sysselsatte totalt mer enn dobbel så høy som blant flyktninger, dvs. 5,9 mot 2,8 prosent Sysselsatte etter arbeidstid Av de sysselsatte flyktningene hadde 63,6 prosent heltidsarbeid (her definert som en avtalt arbeidstid på 30 timer eller mer pr. uke) i 4. kvartal 2010, mens den tilsvarende andelen i den sysselsatte befolkningen totalt var på 71,4 prosent (tabell 3.5). Ser vi på de kjønnsfordelte tallene, var andelen mannlige flyktninger i heltidsarbeid på 71,2 prosent, mens denne andelen i den totale mannlige yrkesbefolkning lå på 81,5 prosent. Blant kvinner var tallene henholdsvis 53,5 og 60,2 prosent. Med andre ord avviker mannlige flyktninger mer fra sysselsatte i alt enn det de kvinnelige gjør mht. heltidsarbeid. Tabell 3.5. Sysselsatte i alt og flyktninger som er sysselsatte etter kjønn og avtalt arbeidstid pr. uke. Absolutte tall og i prosent. 4. kvartal 2010 Sysselsatte i alt Sysselsatte flyktninger Sysselsatte i alt Sysselsatte flyktninger Begge kjønn I alt ,0 100, timer ,3 26, timer ,3 10,0 30 timer og mer ,4 63,6 Menn I alt ,0 100, timer ,1 22, timer ,4 6,8 30 timer og mer ,5 71,2 Kvinner I alt ,0 100, timer ,1 32, timer ,7 14,2 30 timer og mer ,2 53,5 Av vedleggstabell A7 går det fram at flyktninger fra Vietnam hadde høyest andel i heltidsarbeid, med 77 prosent og ligger følgelig over nivået for hele den sysselsatte befolkningen med nesten 6 prosentpoeng. Ser vi på flyktningene fra Chile og Bosnia-Hercegovina, ligger også de over nivået for hele den sysselsatte befolkningen med heholdsvis 73,6 og 72,4 prosent. Det må også føyes til at flyktninger fra Sri Lanka ligger nært opptil gjennomsnittet for alle sysselsatte med 70,3 prosent. Statistisk sentralbyrå 17

19 Flyktninger og arbeidsmarkedet, 4. kvartal 2010 Rapporter 9/2012 Lavest andel med 30 timer eller mer pr. uke hadde sysselsatte flyktninger fra Somalia og Afghanistan med andeler på respektive 50 og 52,4 prosent. Heltidsarbeid er følgelig mest utbredt i de gruppene der sysselsettingen i utgangspunktet er høyest. Vi ser med andre ord en viss proporsjonalitet mellom sysselsettingsnivået og utbredelsen av heltidsarbeid blant flyktninger. Dette innebærer at vi i gruppene med lavest sysselsetting også finner færrest med heltid, noe som enda mer understreker deres marginale posisjon på arbeidsmarkedet. De kjønnsfordelte tallene viser stort sett samme tendens som totaltallene. Blant menn var det høyest andel i heltid blant sysselsatte fra Vietnam med 85,7 prosent, og dernest dem fra og Chile og Bosnia-Hercegovina med litt over 80 prosent i hver gruppe. Menn fra Afghanistan og Somalia hadde lavest andeler med noe under 60 prosent i hver gruppe. Blant sysselsatte kvinner var det dem fra Vietnam som hadde den høyeste andelen heltidsarbeidende, med 67,5 prosent. Denne andelen ligger 7 prosentpoeng over nivået for sysselsatte kvinner i hele befolkningen. Dernest kom kvinner fra Bosnia- Hercegovina og Chile med litt over 63 prosent hver og følgelig noe over totalsnittet for kvinner. Lavest andel hadde sysselsatte kvinner fra Somalia og Afghanistan med henholdsvis 32,6 og 35,5 prosent med en arbeidsuke på 30 timer eller mer. 18 Statistisk sentralbyrå

20 Rapporter 9/2012 Flyktninger og arbeidsmarkedet, 4. kvartal Registrerte arbeidsledige og deltakere på arbeidsmarkedstiltak Registrerte arbeidsledige flyktninger etter fødeland I 4. kvartal 2010 var flyktninger registrert som helt arbeidsledige (tabell 4.1). Denne gruppen utgjorde 41 prosent av de registrerte ledige innvandrerne. Flyktningene hadde en ledighetsprosent på 6,3 målt som andel av flyktningbefolkningen år. Dette var 1,6 prosentpoeng høyere enn ledigheten for innvandrere totalt (4,7 prosent). I hele befolkningen var den registrerte ledigheten 1,9 prosent basert på denne beregningsmåten. Ledigheten blant flyktningene var med andre ord mer enn tre ganger så høy. Flyktninger fra Somalia og Irak hadde høyest registrert ledighet med respektive 9,6 og 8,5 prosent. Ledighetsprosenten i disse to gruppene er følgelig mer enn fire ganger så høy som ledigheten totalt. Lavest ledighet finner vi blant flyktninger fra Eritrea med 3,1 prosent. Dette lave nivået må imidlertid ses i sammenheng med den store befolkningstilveksten vi har sett i denne gruppen fra 2009 til 2010 (jmf tabell 2.1) Vi må regne med at ganske få i denne gruppen av nyankomne har registrert seg som arbeidssøkere allerede ved utgangen av Ser vi bort fra denne gruppen, finner vi lavest ledighetsnivå i de mer etablerte flyktninggruppene som de fra Bosnia-Hercegovina med 3,7 prosent og Kroatia og Sri Lanka med henholdsvis 4,3 og 4,5 prosent. Disse tre gruppene ligger dermed også under nivået for innvandrere totalt. Endringstallene fra 4. kvartal 2009 til 2010 viser en økning på 0,4 prosentpoeng i registrert ledighet blant flyktninger totalt. Flyktninger fra Irak hadde sterkest økning, på 1,2 prosentpoeng. I innvandrergruppen totalt gikk ledigheten opp med 0,3 prosentpoeng, mens den var uendret for befolkningen sett under ett. Tabell 4.1. Registrerte helt arbeidsledige flyktninger etter fødeland samt ledige totalt og de som er innvandrere. Absolutte tall og i prosent av personer i alt år i hver gruppe. 4. kvartal Endring Endring i prosentpoeng Arbeidsledige totalt ,3 1,9 1,9 0,0 Arbeidsledige innvandrere i alt ,1 4,4 4,7 0,3 Arbeidsledige flyktninger i alt ,8 5,9 6,3 0,4 Bosnia-Hercegovina ,9 3,5 3,7 0,2 Irak ,2 7,3 8,5 1,2 Somalia ,2 9,1 9,6 0,5 Iran ,2 4,8 4,9 0,1 Vietnam ,6 5,2 4,7-0,5 Sri Lanka ,7 4,1 4,5 0,4 Kosovo ,7 6,3 6,2-0,1 Chile ,1 4,9 5,4 0,5 Afghanistan ,9 5,8 6,1 0,3 Kroatia ,0 4,7 4,3-0,4 Tyrkia ,2 6,4 6,5 0,1 Eritrea ,2 2,7 3,1 0,4 Etiopia ,2 5,2 5,1-0,1 Andre ,8 6,1 6,6 0,5 Tall for menn og kvinner (vedleggstabell A8) viser høyere registrert ledighet blant flyktningmenn enn blant kvinner, henholdsvis 7,2 mot 5,2 prosent i 4. kvartal Disse forskjellene er først og fremst et utslag av en lavere aktivitet blant kvinner i denne befolkningsgruppen mht. jobbsøking. Da disse kvinnene dessuten har lavere sysselsetting enn mennene, finner vi følgelig en større andel flyktningkvinner utenfor arbeidsstyrken enn menn. Også i hele befolkningen var ledigheten høyest blant menn, dvs. 2,3 prosent mot kvinnenes 1,5 prosent. Statistisk sentralbyrå 19

21 Flyktninger og arbeidsmarkedet, 4. kvartal 2010 Rapporter 9/ Flyktninger på arbeidsmarkedstiltak Nærmere flyktninger var registrert som deltakere på ordinære arbeidsmarkedstiltak i 4. kvartal 2010 (tabell 4.2). Disse utgjorde halvparten av alle deltakere som var innvandrere. Målt i prosent av befolkningen år i de respektive gruppene, hadde flyktninger en andel deltakere på 2,3 mot 1,4 prosent blant innvandrere i alt. I befolkningen totalt var deltakerandelen kun 0,4 prosent. Det faktum at flyktninger har en høyere grad av deltakelse på slike tiltak enn innvandrere generelt, henger sammen med at mange av disse tiltakene er spesielt tilrettelagt for flyktninger for å styrke deres kompetanse på det norske arbeidsmarkedet. Fra 4. kvartal 2009 til 2010 gikk antallet deltakere ned med i denne gruppen, og deltakerandelen ned med 1 prosentpoeng. Også blant innvandrere og i befolkningen totalt var det en viss nedgang i arbeidsmarkedstiltak det siste året. Fordelingen for de utvalgte flyktninggruppene i tabell 4.2, viser høyest andel deltakere på arbeidsmarkedstiltak blant flyktninger fra Etiopia og Somalia, med henholdsvis 3,9 og 3,7 prosent. Lavest deltakernivå hadde flyktningene fra Bosnia- Hercegovina og Chile med 0,8 prosent i hver gruppe. Av disse tallene framgår det tydelig at arbeidsmarkedstiltak i særlig grad retter seg mot de mindre etablerte flyktninggruppene. Tabell 4.2. Flyktninger som er deltakere på ordinære arbeidsmarkedstiltak etter utvalgte fødeland samt deltakere totalt og de som er innvandrere. Absolutte tall og i prosent av personer i alt år i hver gruppe. 4. kvartal Endring Endring i prosentpoeng Deltakere i alt ,4 0,6 0,4-0,2 Innvandrere som er deltakere i alt ,4 2,0 1,4-0,6 Av dette: Flyktninger som er deltakere i alt ,8 3,3 2,3-1 Bosnia-Hercegovina ,8 1,1 0,8-0,3 Irak ,5 4,2 2,9-1,3 Somalia ,9 3,7-2,2 Iran ,8 2,4 1,6-0,8 Vietnam ,3 1,6 1,1-0,5 Sri Lanka ,1 2,3 1,8-0,5 Kosovo ,2 2,7 1,8-0,9 Chile ,8 1,4 0,8-0,6 Afghanistan ,6 4,3 2,4-1,9 Kroatia ,1 0,9-0,2 Tyrkia ,8 2,1 1,3-0,8 Eritrea ,8 3,6 2,8-0,8 Etiopia ,8 4,3 3,9-0,4 Andre ,7 4,2 3,1-1,1 Fordelinger på kjønn (vedleggstabell A 9) viser en litt høyere deltakerandel blant flyktningkvinner enn menn, dvs. 2,6 mot 2,1 prosent. Blant menn var det de fra Etiopia og Somalia som hadde høyest andeler deltakere på tiltak med respektive 4,1 og ca. 3,5 prosent. Blant kvinnene var det de fra Somalia og Irak som hadde høyest deltakerandel, med 3,9 prosent i hver gruppe. De fra Etiopia lå også tett opptil med en deltakerandel på 3,8 prosent Helt arbeidsledige og på tiltak (bruttoledighet) I figur 4.1 er de registrert helt arbeidsledige og deltakerne på arbeidsmarkedstiltak slått sammen slik at den såkalte bruttoledigheten framkommer i de ulike gruppene. Som ventet, viser figuren at flyktninger hadde høyere bruttoledighet enn innvandrergruppen som helhet i 4. kvartal 2010 med 8,6 mot 6,1 prosent. I hele befolkningen lå bruttoledigheten på 2,3 prosent. Sett på bakgrunn av tallene for ledighet og tiltak i det foregående, er det ikke uventet gruppen fra Somalia som har høyest bruttoledighet, på 13,3 prosent. Dernest kommer flyktningene fra Irak med 11,4 prosent. Lavest bruttoledighet finner vi blant dem fra Bosnia-Hercegovina og Kroatia med henholdsvis 4,5 og 5,2 prosent. 20 Statistisk sentralbyrå

22 Rapporter 9/2012 Flyktninger og arbeidsmarkedet, 4. kvartal 2010 Figur 4.1. Registrert helt arbeidsledige og deltakere på tiltak som er flyktninger etter landbakgrunn samt arbeidsledige og deltakere i alt og de som er innvandrere. I prosent av personer i alt år i hver gruppe. 4. kvartal 2010 Arbeidsledige/deltakere totalt Arbeidsledige/deltakere innvandrere Arbeidsledige/deltakere flyktninger Somalia Irak Etiopia Afghanistan Kosovo Tyrkia Iran Sri Lanka Chile Eritrea Vietnam Kroatia Bosnia-Hercegovina Arbeidsledige På tiltak Statistisk sentralbyrå 21

23 Flyktninger og arbeidsmarkedet, 4. kvartal 2010 Rapporter 9/ Overføringsflyktninger, befolkningstall Hvert år tar Norge i mot et visst antall overføringsflyktninger, eller kvoteflyktninger som de også blir omtalt som. Dette er flyktninger som verken har utsikt til å returnere til sine hjemland eller til å bli integrert i det landet de først har flyktet til. De siste årene har Norge hatt en kvote på overføringsflyktninger per år, og de velges ut av norske utlendingsmyndigheter i samarbeid med FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) 1. Til sammen har over flyktninger kommet som kvoteflyktninger siden denne ordningen ble innført på 1970 tallet. Det har lenge vært antatt at denne gruppen er mindre ressursterk enn øvrige flyktninger, og at de dermed har større problemer med å etablere seg på arbeidsmarkedet. Denne antakelsen blir langt på vei bekreftet i en tidligere SSB undersøkelse der det blir påvist noe lavere sysselsetting i gruppen av overføringsflyktninger enn blant flyktninger totalt (Aalandslid, 2008). Vi skal i det følgende beskrive nærmere situasjonen på arbeidsmarkedet for gruppen av overføringsflyktninger per 4. kvartal Datagrunnlaget er det samme som er benyttet i de foregående kapitler med overføringsflyktninger skilt ut som egen gruppe. Aldersavgensningen er også den samme, dvs år, hvilket innebærer at ikke hele gruppen av overføringsflyktninger blir belyst. En annen SSB-rapport gir et bredere bilde av overføringsflyktninger i Norge (Henriksen, 2012). Der beskrives overføringsflyktningers demografi mer inngående, det vil si hvem de er, når de kom, hvor de bor, hvordan de bor, deres kjønnsfordeling, etc. Dessuten beskrives hele gruppens demografi og ikke bare dem i yrkesaktiv alder (15-74 år). Rapporten vil også se på overføringsflyktningers inntekter. Henriksens rapport belyser også sysselsetting og ledighet som blant annet baserer seg på materiale fra kapittel 6 og 7 i denne rapporten. Utover dette vektlegger Henriksen i noe større grad kjønnsforskjeller i sysselsetting, forskjeller mellom kommuner og ulikheter mellom overføringsflyktninger og gruppen med asylbakgrunn Landbakgrunn Litt over overføringsflyktninger i alderen 15 til 74 år var bosatt i Norge ved utgangen av Disse utgjorde ca. 15 prosent av flyktningbefolkningen i den aktuelle alderen. De øvrige flyktninggruppene er: asyltilfeller (46 prosent), familieinvvandrede til flyktninger (26 prosent) og annet/uspesifisert (13 prosent). Tabell 5.1 viser at over halvparten av overføringsflyktningene kommer fra Iran, Vietnam og Irak. Til sammen utgjør de over overføringsflyktninger, men det er likvel ikke disse nasjonalitetene som har sterkest dominans av overføringsflyktninger. Det har derimot de litt mindre gruppene fra Bhutan, Myanmar og Liberia som består av henholdsvis 95, 84 og 81 prosent overføringsflyktninger. Også i gruppene fra Indonesia, Kongo og Kambodsja utgjør overføringsflyktninger et flertall med andeler på mellom ca. 60 og 74 prosent. Når vi ser på endringene i gruppen av overføringsflyktninger det siste året (tabell 5.2), har det vært en vekst på litt over fem prosent, eller personer. Overføringsflyktninger fra Eritrea har hatt størst vekst, på over 50 prosent, men som overføringsflyktninger utgjør de likevel en ganske liten gruppe med ikke mer enn 224 bosatte. Ellers ser vi at de større gruppene fra Myanmar og Afghanistan har økninger på litt over 10 prosent hver Statistisk sentralbyrå

24 Rapporter 9/2012 Flyktninger og arbeidsmarkedet, 4. kvartal 2010 Tabell 5.1. Flyktninger i alt og overføringsflyktninger år etter utvalgt landbakgrunn. 4. kvartal 2010 I alt Av dette: overføringsflyktninger I prosent av flyktninger i alt I alt ,7 Av dette: Iran ,5 Vietnam ,7 Irak ,7 Myanmar ,9 Afghanistan ,8 Kongo ,3 Liberia ,2 Etiopia ,9 Burundi ,6 Kroatia ,6 Sudan ,8 Somalia ,6 Polen ,1 Eritrea ,4 Bhutan ,3 Kambodsja ,4 Chile ,0 Bosnia-Hercegovina ,2 Sierra Leone ,5 Indonesia ,4 Tabell 5.2. Overføringsflyktninger år bosatt i Norge etter landbakgrunn. 4. kvartal 2009 og Endring vis Endring I alt ,2 Iran ,0 Vietnam ,8 Irak ,3 Myanmar ,2 Afghanistan ,7 Kongo ,2 Liberia ,6 Etiopia ,8 Burundi ,8 Kroatia ,8 Sudan ,8 Somalia ,7 Polen ,2 Eritrea ,4 Bhutan ,5 Rwanda ,8 Kambodsja ,0 Chile ,0 Bosnia-Hercegovina ,3 Sierra Leone ,2 Indonesia ,0 Andre , Bosettingskull De tidligste kullene av overføringsflyktningene i vår populasjon bosatte seg i Norge i 1973, men årskullene før 1989 er relativt små (tabell 5.3). De største kullene bosatte seg tidlig på tallet og i årene mellom 1999 og Når vi betrakter de utvagte landgruppene, er det imidlertid store variasjoner i bosettingsår. Den desidert mest etablerte gruppen av overføringsflyktninger er de fra Vietnam, der hele 65 prosent bosatte seg for over 20 år siden. Gruppen fra Myanmar utgjør det andre ytterpunktet mht. bosetting, i det over 80 prosent ble bosatt de siste 5 årene ( ). Også gruppen fra Kongo har en relativ sen etablering her i landet med 65 prosent bosatte i samme periode. Ellers finner vi noen grupper med en sterk konsentrasjon i tiden rundt årtusenskiftet. Dette gjelder for eksempel overføringsflyktninger fra Afghanistan og Etiopia som har andeler bosatte på henholdsvis 76 og 65 prosent i perioden Når det gjelder overføringsflyktninger fra Irak, bosatte majoriteten i denne gruppen seg i løpet av 1990-tallet, dvs. en andel på litt over 60 prosent. Gruppen fra Iran har mer Statistisk sentralbyrå 23

25 Flyktninger og arbeidsmarkedet, 4. kvartal 2010 Rapporter 9/2012 spredning på bosettingskullene, men vi finner de aller fleste bosatt før 2003 og med en viss konsentrasjon i perioden på til sammen 45,5 prosent. Gruppen med mest konsentrert bosetting i denne oversikten er overføringsflyktningene fra Liberia, der hele 97 prosent ble bosatt i årene 2003 og Tabell 5.3. Overføringsflyktninger etter bosettingskull og landbakgrunn. Absolutte tall og i prosent. 4. kvartal 2010 I alt Afghanistan Etiopia Irak Iran Liberia Myanmar Vietnam Kongo I alt I alt ,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100, ,6-0,6 0,1 0, , ,0 1,3 1,0 0,8 6, ,9 1, ,4 2,3 2,4 3,8 11,7-0,1 23, ,4 1,1 0,8 19,3 13, ,9 0, ,9 0,5 0,2 10,2 7, , ,3 0,4 2,4 11,4 3, , ,0 3,6 4,5 20,5 16,5-0,1 0,2 0, ,5 33,4 33,3 9,0 13,2 0,3-0,1 8, ,2 42,6 32,0 7,7 15,8 0,5 1,5-8, ,8 6,6 7,8 3,4 7,9 97,1 17,3-15, ,0-2,7 0,1 0,4 1,9 30,6 1,0 34, ,3 0,9 1,4 5,0 0,4 0,2 33,3 0,3 25, ,5 7,5 10,8 8,6 3,2-17,2 0,1 4, Alder og kjønn Aldersmessig er det ikke så stor forskjell mellom overføringsflyktninger og flyktninger generelt. Figur 5.1 viser noe høyere andel i den yngste aldersgruppen, 15 til 24 år, blant overføringsflyktninger (23,7 mot 19,7 prosent), men på den annen side noen færre mellom 25 og 39 år (ca. 34 mot 39 prosent). I de to eldre aldersgruppene er det knapt noen forskjell. I forhold til befolkningen totalt kan vi med andre ord si at overføringsflyktninger avviker mer enn flyktninger generelt når det gjelder de yngste mellom 15 og 24 år og noe mindre mht. de mellom 25 og 39 år. Når det gjelder den kjønnsmessige fordelingen (tabell 5.4), ser vi en enda støre overvekt av menn blant overføringsflyktninger enn flyktninger i alt, ca. 55 prosent menn mot 45 prosent kvinner, dvs. en forskjell på 10 prosentpoeng. Blant flyktninger i alt er forskjellen på 7,4 prosentpoeng (53,7 mot 46,3 prosent). Mannsdominansen er spesielt stor blant overføringsflyktninger i aldersgruppen år der det er en forskjell på over 20 prosentpoeng (60,3 mot 39,7). 24 Statistisk sentralbyrå

26 Rapporter 9/2012 Flyktninger og arbeidsmarkedet, 4. kvartal 2010 Figur Befolkningen totalt og flyktningbefolkningen, herunder overføringsflyktninger etter alder.. 4. kvartal år år år år Befolkningen totalt Flyktningbefolkningen Overføringsflyktniger Tabell 5.4. Befolkningen totalt, flyktninger og overføringsflyktninger etter kjønn og alder. Absolutte tall og i prosent. 4. kvartal Befolkningen totalt Flyktninger Overføringsflyktninger I alt Menn Kvinner I alt Menn Kvinner I alt Menn Kvinner Absolutte tall I alt år år år år I alt ,0 50,8 49,2 100,0 53,7 46,3 100,0 54,9 45, år.. 100,0 51,3 48,7 100,0 54,6 45,4 100,0 50,9 49, år.. 100,0 51,0 49,0 100,0 50,2 49,8 100,0 51,6 48, år.. 100,0 51,3 48,7 100,0 57,3 42,7 100,0 60,3 39, år. 100,0 49,7 50,3 100,0 54,2 45,9 100,0 57,5 42,5 Statistisk sentralbyrå 25

27 Flyktninger og arbeidsmarkedet, 4. kvartal 2010 Rapporter 9/ Overføringsflyktninger og sysselsetting Nærmere overføringsflyktninger var sysselsatt i 4. kvartal Disse utgjorde en andel på 48 prosent av denne flyktninggruppen. Sammenliknet med totalsnittet for flyktninger på 50,8 prosent, ligger overføringsflyktninger følgelig 2,8 prosentpoeng under mht. sysselsetting (tabell 6.1). Denne avstanden er dermed blitt noe redusert i forhold til 2005, da det ble konstatert en differanse på 5 prosentpoeng, dvs. 43 mot 48 prosent (Aalandslid, 2008). Figur 6.1 Sysselsatte i befolkningen, blant innvandrere og overføringsflyktninger etter utvalgte fødeland. I prosent av befolkningen år i hver gruppe. 4. kvartal 2010 Alle syselsatte Innvandrere i alt Flyktninger i alt Overføringsflyktninger i alt Polen Vietnam Burundi Rwanda Liberia Etiopia Iran Kroatia Afghanistan Myanmar Kongo Irak Landbakgrunn Overføringsflyktninger fra Polen hadde høyest sysselsetting med 71, 8 prosent (figur 6.1 og tabell 6.1). Ellers finner vi relativt høy sysselsetting blant dem fra Chile og Vietnam med henholdsvis 64 og 62,6 prosent sysselsatte. Med andre ord ligger også de på et nivå høyt over snittet for flyktninger i alt, og de overgår også snittet for hele innvandrergruppen. Som det har gått fram i det foregående, er chilenere og vietnamesere etablerte grupper med lang botid i Norge. Det samme gjelder også de polske overføringsflyktningene. De fra Polen og Chile utgjør imidlertid ikke spesielt store grupper blant overføringsflyktninger. Flyktninger fra Det afrikanske horn, dvs. Somalia og Eritrea, hadde lavest sysselsetting blant overføringsflyktningene med andeler på henholdsvis 25,4 og 27,2 prosent. Disse gruppene er på langt nær så etablerte som de ovennevnte, men det er likevel forskjeller mellom disse to. Ser vi på gruppen fra Eritrea, var det så mange som 65 prosent som ble bosatt i Norge etter 2006 mot bare 24 prosent blant somalierne. Denne gruppen er med andre mer etablert enn den eritreiske blant overføringsflyktningene med en andel på 64 prosent bosatt før Når det gjelder endringer i sysselsettingen fra 2009 til 2010, hadde overføringsflyktninger omtrent den samme nedgangen som flyktninger i alt, dvs. 1,3 prosentpoeng. Av de litt større gruppene ( med mer enn 200 bosatte) var det gruppen fra Etiopia som hadde størst nedgang i sysselsettingen med 3,8 prosentpoeng. Men det var også grupper som hadde økning, og den var størst blant dem fra Myanmar med 5 prosentpoeng. 26 Statistisk sentralbyrå

28 Rapporter 9/2012 Flyktninger og arbeidsmarkedet, 4. kvartal 2010 Tabell 6.1 Sysselsatte i befolkningen, blant innvandrere og flyktninger. Etter utvalgte fødeland. Absolutte tall og i prosent av befolkningen år i hver gruppe. 4. kvartal 2009 og Endring i prosentpoeng Sysselatte i hele befolkningen ,7 69,1-0,6 Sysselsatte innvandrere i alt ,7 61,6-0,1 Syselsatte flyktninger i alt ,0 50,8-1,2 Av dette: Sysselsatte overføringsflyktninger ,3 48,0-1,3 Av dette: Vietnam ,8 62,6-1,2 Iran ,2 51,8-2,4 Irak ,7 33,9-1,8 Myanmar ,5 41,5 5,0 Afghanistan ,6 42,1-3,5 Liberia ,2 57,3 3,1 Kongo ,4 40,7 1,3 Etiopia ,1 53,3-3,8 Polen ,8 71,8 0,0 Burundi ,6 58,1 6,5 Kroatia ,5 48,7-9,8 Rwanda ,1 57,6-7,5 Sudan ,0 56,5 16,5 Chile ,7 64,1 1,4 Kambodsja ,8 35,5-13,3 Indonesia ,0 61,3-1,7 Bosnia-Hercegovina ,9 51,5-0,4 Sierra Leone ,3 52,4-3,9 Somalia ,6 25,4-3,2 Eritrea ,5 27,2-9, Bosettingsår Ser vi på sysselsettingsnivået i de ulike flyktningkullene per 4. kvartal 2010 (figur 6.2 og tabell 6.2), er det mye det samme mønsteret vi kan gjenkjenne fra avsnitt 3.2. De tidligste kullene fra og tidlig på tallet ligger klart høyest, mens de nyetablerte befinner seg på et lavt nivå. Vi ser imidlertid store forskjeller i sysselsetting blant de senere kullene. Blant de nyankomne i 2009 og 2010 er det selvsagt ytterst få i arbeid allerede ved utgangen av 2010, i og med at svært mange vil være deltakere i introduksjonsprogrammet for flyktninger. Men kullene som etablerte seg i årene fra 2003 til 2006, befinner seg på et relativt høyt sysselsettingsnivå. Mange av dem har deltatt i introduksjonsordningene og nytt godt av gunstige konjunkturer da de ble aktive jobbsøkere. Figur 6.2. Sysselsatte overføringsflyktninger etter bosettingskull. I prosent av befolkningen år i hver gruppe. 4. kvartal Statistisk sentralbyrå 27

29 Flyktninger og arbeidsmarkedet, 4. kvartal 2010 Rapporter 9/2012 De som etablerte seg i årene har ikke helt det samme sysselsettingsnivået som kullene i årene etter, men de ligger likevel betraktelig høyere enn kullene fra 1995 til 1998 som man kunne forvente lå høyere. Disse kullene har sysselsettingsandeler nede i 34,5 prosent ( ) og 42,3 prosent ( ). Dette kan ikke forklares ved konjunktursituasjonen, i og med at Norge hadde en sysselsettingsvekst på slutten av 1990 tallet som ihvertfall skulle ha kommet kullet til gode. Dette er imidlertid en liten gruppe, bestående av 664 personer. Da dette kullet dessuten har en sterk irakisk dominans (på 57 prosent), ser vi muligens her en sammensetningseffekt, i og med at flyktninger fra Irak generelt har relativt lav sysselsetting. Tabell 6.2. Sysselsatte overføringsflyktninger etter bosettingskull. Absolutte tall og i prosent av befolkningen år i hver gruppe. 4. kvartal Endring Endring i prosentpoeng I alt ,3 48,0-1, ,5 64,3-0, ,3 58,9-1, ,0 60,1-0, ,4 57,8-1, ,7 51,0 0, ,5 34,5 0, ,1 42,3 0, ,0 51,7-1, ,3 48,1-2, ,2 55,5 0, ,1 48,9 4, ,1 33,0 11, , Kjønn Mannlige overføringsflyktninger har en sysselsettingsandel på 50,6 prosent og ligger dermed 3,5 prosentpoeng under gjennomsnittet for flyktningmenn totalt (figur 6.3). Når det gjelder kvinnene, hadde de en sysselsetting på 44,8 prosent som er 2,1 prosentpoeng under flyktningkvinnenes gjennomsnitt. Disse sysselsettingsandelene gir en noe lavere kjønnsdifferanse blant overføringsflyktninger enn i flyktninggruppen totalt, dvs. 5,8 mot 7,2 prosentpoeng. Blant menn hadde overføringsflyktningene fra Polen desidert høyest sysselsetting med 73,6 prosent, som ligger noe over gjennomsnittet for menn i hele befolkningen. Dernest kom menn fra Vietnam med en andel sysselsatte på 64,2 prosent. Menn fra Irak og Kongo ligger lavest i den oversikten som figur 6.3 gir, med henholdsvis 36 og 40,6 prosent. For kvinnenes del er det også de polske som ligger høyest med en sysselsetting på 69,7 prosent, dvs. over totalgjennomsnittet for hele den kvinnelige befolkningen. Ellers ser vi at kvinner fra Vietnam og Kroatia ligger litt i overkant av 60 prosent. De fra Rwanda og Liberia ligger nært opptil dette nivået (henholdsvis 59 og 57,5 prosent). Kvinnene fra Irak og Afghanistan hadde lavest sysselsetting blant overføringsflyktningene med respektive 31 og 35,7 prosent. Betrakter vi de gruppevise kjønnsforskjellene i sysselsetting, er det størst kjønnsulikhet blant overføringsflyktninger fra Afghanistan med nesten 15 prosentpoeng i menns favør. Minst forskjell i så henseende er det i gruppene fra Liberia og Kongo der vi kan observere nesten full likestilling mht. sysselsetting. I figur 6.3 forekommer det også kjønnsforskjeller i kvinners favør. Dette gjelder de fra landene: Burundi (5,5 prosentpoeng), Kroatia (4 prosentpoeng) og Rwanda (3 prosentpoeng). Figur 6.3 omfatter ikke alle grupper av overføringsflyktninger i og med at det er satt en nedre grense på 100 sysselsatte i denne oversikten. I vedleggstabell A10 er noen flere grupper inkludert, og der finner vi overføringsflyktninger som har enda lavere sysselsetting enn de som er beskrevet i figur 6.3. Dette gjelder først og 28 Statistisk sentralbyrå

30 Rapporter 9/2012 Flyktninger og arbeidsmarkedet, 4. kvartal 2010 fremst gruppene fra Somalia og Eritrea der menn hadde sysselsettingsandeler på henholdsvis 26,6 og 30,7 prosent og kvinner 24 prosent i begge grupper. Figur 6.3. Sysselsatte i alt, innvandrere og overføringsflyktninger etter kjønn og utvalgte fødeland. I prosent av personer i alt år i hver gruppe. 4. kvartal 2010 Alle sysselsatte Innvandrere i alt Flyktninger i alt Overføringsflyktninger i alt Polen Vietnam Etiopia Liberia Kroatia Rwanda Iran Afghanistan Burundi Myanmar Kongo Irak Kvinner Menn Alder Som tidligere nevnt, ligger sysselsettingsandelen blant overføringsflyktninger 2,8 prosentpoeng undcr gjennomsnittet for flyktninger i alt. Denne flyktninggruppen har dermed noe større avstand til den totale befolkningens sysselsettingsnivå, dvs. at de ligger 21 prosentpoeng under. Figur 6.4 viser sysselsettingsforskjeller mellom befolkningsgruppene innenfor hvert enkelt aldersintervall. Her går det fram at overføringsflyktningene i alderen år har en sysselsettingsandel på 51 prosent, som er 6 prosentpoeng under gjennomsnittet for flyktninger i samme alder. Med andre ord ser vi størst avvik i forhold til hele befolkningen i denne aldersgruppen. Oveføringsflyktninger ligger her hele 32 prosentpoeng under totalgjenomsnittet på 83,3 prosent. I aldersgruppene under 40 år er det bare mindre avvik mellom overføringsflyktninger og flyktninggruppen totalt. Blant de eldste, mellom 55 og 74 år, ser vi igjen at overføringsflyktninger ligger om lag 6 prosentpoeng under flyktninggjennomsnittet, men denne aldersgruppen er imidlertid den minste blant overføringsflyktningene med ikke mer enn 570 sysselsatte personer. Statistisk sentralbyrå 29

31 Flyktninger og arbeidsmarkedet, 4. kvartal 2010 Rapporter 9/2012 Figur 6.4. Proset Sysselsatte i hele befolkningen, blant innvandrere og flyktninger etter alder. I prosent av personer i alt i hver gruppe. 4. kvartal 2010 Hele befolkningen Innvandrere Flyktninger Overføringsflyktninger I alt år år år år 6.5. Bostedsfylker Av sysselsatte overføringsflyktninger finner vi 38 prosent bosatt i Oslo og Akershus (Vedleggstabell A11 og A12). Dette er bare 4 prosentpoeng under bosettingsandelen for sysselsatte flyktninger totalt i denne sentrale regionen. Noen grupper av overføringsflyktninger har imidlertid en høyere bokonsentrasjon der. Dette gjelder særlig de fra Iran som har 53 prosent av de sysselsatte bosatt i Oslo og Akershus. Men også sysselsatte fra Vietnam, Etiopia og Afghanistan har hver rundt 45 prosent bosatt i denne regionen. Lavest bosettingsandel har gruppen fra Liberia med kun 9 prosent i Oslo og Akershus. Heller ikke de sysselsatte overføringsflyktningene fra Kongo og Myanmar kan sies å ha noe særlig sentralisert bosettingsmønster med andeler bosatte på 14 og og 17,5 prosent. Vi kan konstatere at det er gruppene med kortest botid som er de minst sentraliserte mht. bosetting, hvilket er i tråd med funnene i Aalandslids studie av overføringsflyktninger (Aalandslid 2008). Dette henger sammen med at overføringsflyktninger i mindre grad enn andre flyktninger er med på å velge ut bostedskommune selv. De har dessuten mindre kjennskap til kommune-norge enn andre flyktninger som kan ha bodd på mottak over lengre tid. Ser vi på andel sysselsatte overføringsflyktninger i de enkelte fylker, finner vi høyest sysselsetting i Rogaland og Akershus med henholdsvis 54,8 og 53,8 prosent sysselsatte (figur 6.5). Det var også i disse fylkene at det var høyest sysselsetting blant flyktninger generelt. Det kan ellers nevnes at oveføringsflyktninger i Oslo og Vest-Agder lå omtrent på snittet for flyktninger i alt med 51,4 prosent sysselsatte i hvert fylke. Lavest sysselsetting er det i Finnmark og Hedmark med noe over 36 prosent i hvert fylke. Endringstallene i tabell 6.3 viser nedgang i sysselsettingen blant overføringsflyktninger i 15 av fylkene, og den var størst i Møre og Romsdal og Hordaland, begge fylker med 3,4 prosentpoeng. De øvrige fem fylkene hadde økning. Her var det først og fremst Nordland som skilte seg ut med en økning på 4,3 prosentpoeng i andel sysselsatte overføringsflyktninger. 30 Statistisk sentralbyrå

32 Rapporter 9/2012 Flyktninger og arbeidsmarkedet, 4. kvartal 2010 Figur 6.5. Sysselsatte overføringsflyktninger etter bostedsfylke i prosent av personer i alt år. 4. kvartal 2010 I alt 01-Østfold 02-Akershus 03-Oslo 04-Hedmark 05-Oppland 06-Buskerud 07-Vestfold 08-Telemark 09-Aust-Agder 10-Vest-Agder 11-Rogaland 12-Hordaland 14-Sogn og Fjordan 15-Møre og Romsdal 16-Sør-Trøndelag 17-Nord-Trøndelag 18-Nordland 19-Troms 20-Finnmark Tabell 6.3. Sysselsatte overføringsflyktninger etter bostedsfylke. Absolutte tall og i prosent av personer i alt år. 4. kvartal 2009 og Endring i prosentpoeng I alt , ,0-1,3 01-Østfold , ,8-2,4 02-Akershus , ,8-2,2 03-Oslo , ,4-0,7 04-Hedmark , ,7-2,1 05-Oppland , ,5 1,9 06-Buskerud , ,3-0,1 07-Vestfold , ,6-2,1 08-Telemark , ,3-0,9 09-Aust-Agder , ,9-3,6 10-Vest-Agder , ,4-1,5 11-Rogaland , ,8-1,6 12-Hordaland , ,4-3,4 14-Sogn og Fjordane , ,6-0,9 15-Møre og Romsdal , ,3-3,4 16-Sør-Trøndelag , ,2 0,8 17-Nord-Trøndelag , ,9 1,4 18-Nordland , ,0 4,3 19-Troms , ,2-2,4 20-Finnmark , ,6 2, Næringsgrupper Tabell 6.4 viser at det ikke er særlig forskjell på overføringsflyktninger og flyktninger generelt når det gjelder fordeling på næringsgrupper. Der vi kan konstatere forskjeller, er de mindre enn ett prosentpoeng. Eneste unntaket er rengjøringsvirksomhet, der 3,4 prosent av overføringsflyktninger jobber mot 6 prosent i flyktninggruppen i alt. Statistisk sentralbyrå 31

33 Flyktninger og arbeidsmarkedet, 4. kvartal 2010 Rapporter 9/2012 Tabell 6.4. Sysselsatte i alt og sysselsatte flyktninger etter næring. Absolutte tal og i prosent. 4. kvartal 2010 Sysselsatte i alt Flyktninger Overføringsflyktninger Sysselsatte i alt Flyktninger Overføringsflyktninger I alt ,0 100, Jordbruk, skogbruk og fiske ,9 0,5 0, Utvinning og bergverksdrift ,1 0,7 0, Industri ,0 10,2 11, Elektrisitet, vann, avløp, renovasjon ,1 0,5 0, Bygge- og anleggsvirksomhet ,5 3,5 3, Varehandel, reparasjon av motorvogner ,5 14,5 16,7 Av dette: 47 Detaljhandel ,4 10,1 11, Transport og lagring ,6 8,2 7,6 Av dette: 49.3 Landtransport med passasjerer ,1 4,3 4,2 55 Overnattingsvirksomhet ,0 2,2 1,8 56 Serveringsvirksomhet ,1 6,7 6, Informasjon og kommunikasjon ,4 1,4 1, Finansierings- og forsikringsvirksomhet ,0 0,5 0, Eiendomsdrift, teknisk tjenesteyting ,9 2,8 3, Forretningsmessig tjenesteyting ,8 12,0 9,4 Av dette: 78.2 Utleie av arbeidskraft ,4 2,0 1, Rengjøringsvirksomhet ,9 6,0 3,4 84 Off.adm.,forsvar, sosialforsikr ,0 3,5 3,6 85 Undervisning ,0 4,7 4, Helse- og sosialtjenester ,9 24,6 24, Private tjenester ellers, internasj. org ,7 2,9 3 Uoppgitt ,6 0,6 0, Arbeidstid Sysselsatte overføringsflyktninger har en noe lavere andel i heltidsarbeid (definert som 30 timer eller mer pr. uke) enn flyktninger totalt, dvs. 60 mot 63,6 prosent (tabell 6.5). Det er særlig kvinnelige overføringsflyktninger som avviker mest. Blant dem har 47,4 prosent en avtalt arbeidstid på 30 timer eller mer per uke mot 53,5 prosent for flyktningkvinner i alt. For menn var disse andelene henholdsvis 69,2 mot 71,2 prosent. På den måten føyer gruppen av overføringsflyktninger seg inn i et mønster vi har sett avtegne seg i det foregående, dvs. at gruppene med lavest sysselsettingsprosent også har færrest heltidsarbeidende. Betrakter vi noen utvalgte nasjonaliteter (Vedleggstabell A13) er det gruppen fra Vietnam som også i denne sammenheng skiller seg ut med høyest andel i heltidsarbeid på hele 77 prosent. Fra denne gruppen er det langt ned til dem med nest høyest andel, de fra Iran, med litt i underkant av 60 prosent. Gruppen fra Irak ligger også nært opptil dette nivået med 58,7 prosent i heltidsjobb. Overføringsflyktningene med lavest andel i heltidsarbeid blant våre utvalgte grupper, er de fra Kongo og Liberia med henholdsvis 40 og 41,5 prosent. På dette nivået er det dermed ingen klar proporsjonalitet mellom sysselsettingsnivå og andel i heltidsarbeid, om vi ser bort fra den vietnamesiske gruppen og de fra Kongo. Mannlige overføringsflyktninger følger samme mønsteret som for gruppen totalt, dvs. høyest andel i heltidsarbeid blant de fra Vietnam og Iran (85 og 65 prosent) og lavest blant de fra Kongo og Liberia (49 og 51,6 prosent). Når det gjelder kvinner, er nivået generelt mye lavere i alle grupper. Også her hadde de vietnamesiske høyest heltidsandel på 66 prosent, mens de fra Etiopia lå nest høyest, med 52 prosent. Kvinnene med færrest i heltidsarbeid var de fra Myanmar og Kongo med andeler helt nede i 27,5 og 29,6 prosent. 32 Statistisk sentralbyrå

34 Rapporter 9/2012 Flyktninger og arbeidsmarkedet, 4. kvartal 2010 Tabell 6.5. Sysselsatte i alt og flyktninger som er sysselsatte etter kjønn og avtalt arbeidstid pr. uke. Absolutte tall og i prosent. 4. kvartal 2010 Sysselsatte i alt Flyktninger Sysselsatte i alt Flyktninger Overføringsflyktninger Overføringsflyktninger I alt I alt ,0 100,0 100, timer ,3 26,4 30, timer ,3 10,0 9,5 30 timer og mer ,4 63,6 60,0 Menn I alt ,0 100,0 100, timer ,1 22,0 24, timer ,4 6,8 6,4 30 timer og mer ,5 71,2 69,2 Kvinner I alt ,0 100,0 100, timer ,1 32,3 38, timer ,7 14,2 13,8 30 timer og mer ,2 53,5 47,4 Statistisk sentralbyrå 33

35 Flyktninger og arbeidsmarkedet, 4. kvartal 2010 Rapporter 9/ Overføringsflyktninger, ledighet og arbeidsmarkedstiltak I 4. kvartal 2010 var overføringsflyktninger registrert ledige. Disse utgjorde 5,4 prosent av denne befolkningsgruppen mellom 15 og 74 år (tabell 7.1.). Dette er en ledighetsprosent som ligger 0,9 prosentpoeng under gjennomsnittet for flyktninggruppen totalt. Da overføringsflyktninger samtidig har en lavere sysselsettingsprosent, innebærer det at denne gruppen har en lavere andel i arbeidsstyrken enn flyktninger i alt Arbeidsledige etter fødeland Overføringsflyktninger fra Liberia hadde høyest registrert ledighet med 9,6 prosent. De fra Sudan lå også høyt, på nesten 9 prosent. Gruppene fra Vietnam og Myanmar lå lavest med henholdsvis 4,4 og 4,5 prosent ledige. Sammenliknet med 4. kvartal året før, gikk ledighetsprosenten opp med 0,4 prosentpoeng i gruppen av overføringsflyktninger. Dette er samme økning som for flyktninger totalt. Tabell 7.1. Registrerte arbeidsledige etter flyktningbakgrunn og landbakgrunn. Absolutte tall og i prosent av personer i alt i hver gruppe. 4. kvartal Endring i prosentpoeng Hele befolkningen , , ,9 0,0 Innvandrere i alt , , ,7 0,3 Flyktninger i alt , , ,3 0,4 Av dette: Overføringsflyktninger i alt , , ,4 0,4 Av dette: Iran , , ,5 0,5 Vietnam , , ,4-0,5 Irak , , ,8 0,8 Myanmar ,1 69 4,0 86 4,5 0,5 Afghanistan ,2 50 4,4 66 5,3 0,9 Kongo ,8 48 6,4 58 7,2 0,8 Liberia ,5 43 7,6 57 9,6 2,0 Etiopia ,7 33 7,2 28 5,7-1,5 Sudan ,2 16 7,1 23 8,9 1,8 Burundi ,0 15 5,2 25 8,4 3, Arbeidsmarkedstiltak Når det gjelder arbeidsmarkedstiltak, var det i alt 445 overføringsflyktninger som deltok på slike i 4. kvartal Dette utgjør en deltakerandel på 2,2 prosent i denne gruppen som omtrent er på nivå med flyktninger totalt. Deltakerandelen blant overføringsflyktninger gikk ned med 1,2 prosentpoeng fra 4. kvartal Overføringsflyktninger fra Myanmar hadde høyest deltakerandel, på 5,8 prosent, mens flyktninger fra Vietnam, den mest etablerte gruppen, kun hadde 0,6 prosent som deltakere på arbeidsmarkedstiltak. 34 Statistisk sentralbyrå

36 Rapporter 9/2012 Flyktninger og arbeidsmarkedet, 4. kvartal 2010 Tabell 7.2. Deltakere på arbeidsmarkedstiltak etter flyktningbakgrunn og landbakgrunn. Absolutte tall og i prosent av personer i alt i hver gruppe. 4. kvartal Endring i prosentpoeng Hele befolkningen , , ,4-0,2 Innvandrere i alt , , ,4-0,6 Flyktninger i alt , , ,3-1,0 Av dette: 0,0 Overføringsflyktninger i alt , , ,2-1,2 Av dette: Myanmar , ,8-2,2 Iran , ,4 56 1,3-1,1 Irak , ,7-1,3 Vietnam ,0 51 1,3 24 0,6-0,7 Kongo ,1 46 6,2 41 5,1-1,1 Afghanistan ,9 39 3,5 17 1,4-2,1 Liberia ,0 36 6,4 27 4,6-1,8 Etiopia ,6 20 4,3 23 4,7 0,4 Burundi ,1 17 5,9 14 4,7-1, Helt ledige og på tiltak (bruttoledighet) Tallene for registrert arbeidsledighet og deltakelse på arbeidsmarkedstiltak gir til sammen en bruttoledighet på 7,6 prosent, som er 1 prosentpoeng lavere enn i flyktninggruppen i alt. Overføringsflyktningene fra Liberia hadde høyest andel bruttoledige, på 14,2 prosent. Dernest kom gruppen fra Burundi med 13 prosent. Som ventet var det den vietnamesiske gruppen som hadde lavest bruttoledighet, med 5 prosent. Figur 7.1. Registrert helt arbeidsledige og deltakere på tiltak blant overføringsflyktninger etter landbakgrunn. I prosent av personer i alt år i hver gruppe. 4. kvartal 2010 I alt Liberia Sudan Burundi Kongo Irak Etiopia Iran Afghanistan Myanmar Vietnam Arbeidsledige På tiltak Statistisk sentralbyrå 35

37 Flyktninger og arbeidsmarkedet, 4. kvartal 2010 Rapporter 9/2012 Referanser Enes, Anette W. og Henriksen, Kristin (2012): Monitor for introduksjonsordningen Rapporter 1/2012. SSB. Henriksen, Kristin (2012): Overføringsflyktninger i Norge. Rapport under utgivelse februar SSB. Olsen, Bjørn (2011): Flyktninger og arbeidsmarkedet 4. kvartal Rapporter 1/2011. SSB. Aalandslid, Vebjørn (2008): Overføringsflyktningers integrering i det norske samfunn. Rapporter 4/2008. SSB. 36 Statistisk sentralbyrå

38 Rapporter 9/2012 Flyktninger og arbeidsmarkedet, 4. kvartal 2010 Vedlegg A: Tabeller Tabell A.1. Sysselsatte etter flyktningstatus, sysselsettingsstatus, kjønn og landbakgrunn. Absolutte tall og i prosent av personer i alt år. 4. kvartal 2010 I alt Menn Kvinner Syss. totalt Lønntakere Selvst. Syss. totalt Lønntakere Selvst. Syss. totalt Lønntakere Selvst. Hele befolkningen Innvandrere i alt Av dette: Flyktninger i alt Av dette: Russland Bosnia-Hercegovina Kosovo Eritrea Etiopia Somalia Afghanistan Sri Lanka Irak Iran Vietnam Chile Hele befolkningen... 69,1 64,7 4,4 71,6 65,6 6,1 66,5 63,9 2,6 Innvandrere i alt... 61,6 58,3 3,3 65,8 61,6 4,2 57,1 54,7 2,4 Av dette: Flyktninger i alt... 50,8 48,3 2,5 54,2 50,8 3,4 46,9 45,4 1,5 Av dette: Russland... 46,6 45,4 1,2 46,9 45,3 1,6 46,4 45,5 0,9 Bosnia-Hercegovina... 64,4 62,5 1,9 64,8 62 2,8 63,9 62,9 1,0 Kosovo... 57,5 55,4 2,1 60,8 57,7 3,1 53,7 52,7 1,0 Eritrea... 37,8 37,5 0,3 39,4 39 0,4 36,1 35,9 0,2 Etiopia... 56,0 55,3 0,7 58,1 56,7 1,4 53,8 53,8 - Somalia... 30,0 29,2 0,8 36,6 35,6 1,0 22,2 21,8 0,4 Afghanistan... 42,2 40,8 1,4 48,7 46,8 1,9 30,6 30 0,6 Sri Lanka... 69,6 67,1 2,5 75,2 71,7 3,5 63,4 62 1,4 Irak... 41,3 38,2 3,1 47,8 43,3 4,5 32,2 31,1 1,1 Iran... 55,2 50,7 4,5 56,6 50,6 6,0 53,5 50,9 2,6 Vietnam... 63,3 59,2 4,1 66,2 62,4 3,8 60,6 56,2 4,4 Chile... 67,6 64,7 2,9 69,8 65,7 4,1 65,1 63,5 1,6 Statistisk sentralbyrå 37

39 Flyktninger og arbeidsmarkedet, 4. kvartal 2010 Rapporter 9/2012 Tabell A.2. Sysselsatte i alt, sysselsatte innvandrere og flyktninger etter kjønn og fødeland. Absolutte tall og i prosent av personer i alt år i hver gruppe. 4. kvartal 2009 og Endring i prosentpoeng I alt Hele befolkningen , ,1-0,6 Innvandrere , ,6-0,1 Av dette: Flyktninger , ,8-1,2 Bosnia-Hercegovina , ,3 0,1 Irak , ,3-1,2 Somalia , ,0-1,5 Iran , ,1-1,1 Vietnam , ,3-0,4 Sri Lanka , ,6 0,5 Kosovo , ,5 0,9 Chile , ,6 0,0 Afghanistan , ,3-3,6 Kroatia , ,0-1,0 Tyrkia , ,2-1,5 Eritrea , ,8-4,6 Etiopia , ,0-2,3 Andre , ,8-0,1 Menn Hele befolkningen , ,6-0,8 Innvandrere , ,8-0,1 Av dette: Flyktninger , ,1-1,8 Bosnia-Hercegovina , ,8-0,1 Irak , ,8-1,4 Somalia , ,6-2,9 Iran , ,6-1,4 Vietnam , ,2-0,2 Sri Lanka , ,2-0,2 Kosovo , ,8 0,5 Chile , ,9 0,5 Afghanistan , ,7-5,0 Kroatia , ,8-1,7 Tyrkia , ,4-2,4 Eritrea , ,4-5,2 Etiopia , ,1-3,4 Andre , ,2-0,1 Kvinner Hele befolkningen , ,5-0,5 Innvandrere , ,1 0,0 Av dette: 0,0 Flyktninger , ,9-0,7 Bosnia-Hercegovina , ,9 0,4 Irak , ,2-0,8 Somalia , ,3 0,0 Iran , ,4-0,5 Vietnam , ,6-0,6 Sri Lanka , ,3 1,3 Kosovo , ,7 1,5 Chile , ,0-0,6 Afghanistan , ,7-1,9 Kroatia , ,2-0,2 Tyrkia , ,8-0,1 Eritrea , ,1-3,9 Etiopia , ,8-1,2 Andre , ,4 0,1 38 Statistisk sentralbyrå

40 Rapporter 9/2012 Flyktninger og arbeidsmarkedet, 4. kvartal 2010 Tabell A.3. Flyktninger som er sysselsatte etter utvalgte fødeland og bostedsfylke. Absolutte tall. 4. kvartal 2010 Flyktninger Sysselsatte syssel som er i alt satte Bosnia- Hercegovina Afghanistan Viet- Sri- Soma- Kosovo Tyrkia Irak Iran nam Lanka Etiopia lia Chile Hele landet Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Tabell A.4. Flyktninger som er sysselsatte etter fødeland og bostedsfylke.. 4. kvartal 2010 Flyktninger Sysselsatte syssel som er i alt satte Bosnia- Hercegovina Afghanistan Viet- Sri- Soma- Kosovo Tyrkia Irak Iran nam Lanka Etiopia lia Chile Hele landet ,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 01-Østfold... 5,2 6,3 14,1 11,4 2,0 2,2 11,3 5,2 7,5 0,8 1,5 5,0 2,6 02-Akershus... 11,2 13,2 13,6 8,9 13,8 6,8 12,2 21,7 17,6 15,4 7,4 8,2 11,0 03-Oslo... 12,7 28,6 16,0 16,5 27,2 31,8 22,6 34,5 28,8 53,3 44,1 42,9 24,0 04-Hedmark... 3,7 2,0 2,8 3,0 2,1 1,7 1,9 2,2 2,5-1,1 2,3 1,7 05-Oppland... 3,7 2,4 2,7 4,4 2,3 1,7 2,5 2,4 1,8 0,2 0,9 2,6 1,3 06-Buskerud... 5,3 6,0 10,1 7,1 10,0 3,6 7,4 6,0 5,4 2,7 2,4 4,4 5,8 07-Vestfold... 4,5 4,0 6,4 6,9 3,1 2,3 7,3 2,3 5,9 0,8 0,9 2,6 1,1 08-Telemark... 3,3 3,0 5,3 3,0 2,4 1,2 2,9 2,9 2,5 0,5 1,1 3,8 3,2 09-Aust-Agder... 2,1 1,7 2,7 2,6 1,9 0,3 1,1 1,4 1,2 0,1 1,0 0,9 0,9 10-Vest-Agder... 3,4 4,6 7,5 5,6 4,1 1,4 3,6 3,0 4,8 0,5 3,4 1,8 11,0 11-Rogaland... 9,2 8,5 9,3 10,0 6,2 21,0 6,4 6,2 8,7 4,1 14,3 6,0 7,6 12-Hordaland... 10,0 7,2 3,1 7,0 4,8 5,2 7,4 4,6 7,6 7,1 10,5 6,2 20,2 14-Sogn og Fjordane.. 2,2 1,0 0,2 1,4 1,1 0,4 0,8 0,4-2,9 0,4 1,1 3,1 15-Møre og Romsdal.. 5,2 2,3 1,4 4,0 2,4 1,6 2,7 0,9 0,7 6,1 1,0 2,0 1,1 16-Sør-Trøndelag... 6,0 4,1 2,1 5,0 5,6 14,8 3,8 3,7 4,4 2,2 3,1 2,3 3,5 17-Nord-Trøndelag... 2,6 0,8 0,8 0,8 1,1 0,7 0,9 0,8 0,3 0,1 1,5 0,9 0,1 18-Nordland... 4,7 2,1 1,1 1,6 5,0 2,5 2,8 0,8-1,2 2,2 3,0 1,0 19-Troms... 3,2 1,3 0,6 0,5 2,0 0,5 1,4 0,8 0,1 0,9 2,7 2,0 0,6 20-Finnmark... 1,5 0,9 0,4 0,2 2,9 0,4 1,0 0,1-1,0 0,5 2,0 0,2 Statistisk sentralbyrå 39

41 Flyktninger og arbeidsmarkedet, 4. kvartal 2010 Rapporter 9/2012 Tabell A5. Sysselsatte i alt og sysselsatte flyktninger etter næringsgrupper og utvalgte fødeland. Absolutte tall. 4. kvartal 2010 Sysselsatte flyktninger i alt Bosnia- Hercegovina Sysselsatte i alt Vietnam Sri Lanka Somalia Tyrkia Irak Chile Iran Etiopia Afghanistan Kosovo I alt Jordbruk, skogbruk og fiske Utvinning og bergverksdrift Industri Elektrisitet, vann, avløp, renovasjon Bygge- og anleggsvirksomhet Varehandel, reparasjon av motorvogner Av dette: 47 Detaljhandel Transport og lagring Av dette: 49.3 Landtransport med passasjerer Overnattingsvirksomhet Serveringsvirksomhet Informasjon og kommunikasjon Finansierings- og forsikringsvirksomhet Eiendomsdrift, teknisk tjenesteyting Forretningsmessig tjenesteyting Av dette: 78.2 Utleie av arbeidskraft Rengjøringsvirksomhet Off.adm.,forsvar, sosialforsikr Undervisning Helse- og sosialtjenester Private tjenester ellers, internasj. org Uoppgitt Statistisk sentralbyrå

42 Rapporter 9/2012 Flyktninger og arbeidsmarkedet, 4. kvartal 2010 Tabell A6. Sysselsatte i alt og sysselsatte flyktninger etter næringsgrupper og utvalgte fødeland.. 4. kvartal 2010 Sysselsatte flyktninger i alt Bosnia- Hercegovina Sysselsatte i alt Vietnam Sri Lanka Somalia Tyrkia Irak Chile Iran Etiopia Afghanistan Kosovo I alt ,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100, Jordbruk, skogbruk og fiske... 2,9 0,5 0,2 0,8 0,3 0,2 0,2 0,9 0,3 0,3 0,1 0,7 0, Utvinning og bergverksdrift... 2,1 0,7 0,9 0,8 0,9 0,4 0,3 0,4 0,4 1,8 1,2 0,2 0, Industri... 9,0 10,2 14,6 22,2 4,2 6,4 9,2 5,9 9,8 10,8 5,6 8,4 11, Elektrisitet, vann, avløp, renovasjon... 1,1 0,5 0,8 0,9 0,3 0,3 0,3 0,6 0,4 0,6 0,3 0,3 0, Bygge- og anleggsvirksomhet... 7,5 3,5 5,4 3,0 1,1 2,9 1,4 0,8 2,6 4,7 1,8 4,5 8, Varehandel, reparasjon av motorvogner 14,5 14,5 17,0 17,1 7,1 12,8 9,1 9,8 19,5 8,6 17,1 21,8 16,9 Av dette: 47 Detaljhandel.. 8,4 10,1 11,8 9,7 4,6 9,6 5,1 7,0 13,2 5,6 13,2 18,1 13, Transport og lagring 5,6 8,2 5,3 4,8 6,8 12,0 9,1 16,1 9,8 4,6 9,7 9,8 7,8 Av dette: 49.3 Landtransport med passasjerer 1,1 4,3 2,0 0,8 3,4 8,6 3,2 11,4 6,1 1,5 6,5 5,6 4,0 55 Overnattingsvirksomhet 1,0 2,2 2,0 1,5 2,7 1,5 2,5 1,6 1,8 3,1 0,9 2,2 2,3 56 Serveringsvirksomhet.. 2,1 6,7 2,5 10,2 3,4 23,9 3,5 2,6 11,8 4,4 6,0 11,7 4, Informasjon og kommunikasjon... 3,4 1,4 2,0 2,5 1,0 0,4 1,5 0,7 0,7 1,6 2,4 0,5 0, Finansierings- og forsikringsvirksomhet... 2,0 0,5 0,9 1,0 0,1 0,4 0,5 0,1 0,1 0,7 0,8-0, Eiendomsdrift, teknisk tjenesteyting... 5,9 2,8 4,2 3,7 2,2 1,7 2,1 2,2 2,5 2,6 3,8 1,7 1, Forretningsmessig tjenesteyting... 4,8 12,0 8,2 6,2 15,4 13,6 17,2 16,6 12,9 13,5 6,3 12,8 15,3 Av dette: 78.2 Utleie av arbeidskraft... 1,4 2,0 1,4 1,7 2,0 1,3 1,1 3,3 1,6 2,0 1,9 1,9 2, Rengjøringsvirksomhet... 0,9 6,0 2,8 1,4 9,7 6,6 12,1 8,3 7,6 6,8 1,5 7,3 8,3 84 Off.adm.,forsvar, sosialforsikr.... 6,0 3,5 6,0 2,9 3,9 2,1 3,9 2,8 2,0 3,0 4,4 2,3 2,4 85 Undervisning... 8,0 4,7 5,7 3,0 4,5 3,6 6,6 5,3 3,6 6,7 5,3 2,3 3, Helse- og sosialtjenester... 19,9 24,6 20,7 14,3 44,1 15,2 30,5 29,9 17,9 29,6 30,2 18,3 21, Private tjenester ellers, internasj. org.... 3,7 2,9 3,3 4,2 2,1 1,5 1,7 2,3 3,2 2,8 3,4 2,2 2,8 Uoppgitt... 0,6 0,6 0,4 0,9 0,1 0,9 0,5 1,4 0,5 0,6 0,8 0,4 0,4 Statistisk sentralbyrå 41

43 Flyktninger og arbeidsmarkedet, 4. kvartal 2010 Rapporter 9/2012 Tabell A.7. Flyktninger som er sysselsatte etter fødeland og avtalt arbeidstid pr. uke. Absolutte tall og i prosent. 4. kvartal 2010 Sysselsatte i alt Flyktninger som er sysselsatte Kosovo Bosnia- Hercegovina Afghanistan Tyrkia Irak Iran Vietnam Sri- Lanka Etiopia Somalia Begge kjønn I alt timer timer timer og mer Menn I alt timer timer timer og mer Kvinner I alt timer timer timer og mer Begge kjønn I alt ,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100, timer... 20,3 26,4 24,4 19,8 37,3 25,4 32,0 25,9 16,1 17,3 32,4 37,4 16, timer... 8,3 10,0 10,0 7,8 10,3 8,0 9,4 9,2 7,0 12,3 12,1 12,6 10,0 30 timer og mer... 71,4 63,6 65,6 72,4 52,4 66,6 58,6 64,9 76,9 70,3 55,5 50,1 73,6 Menn I alt ,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100, timer... 15,1 22,0 17,3 14,7 33,1 22,6 27,2 21,3 11,1 12,5 26,5 30,8 12, timer... 3,4 6,8 5,6 4,1 8,6 5,6 7,3 6,0 3,2 8,2 10,2 10,1 5,6 30 timer og mer... 81,5 71,2 77,1 81,2 58,3 71,7 65,5 72,6 85,7 79,2 63,3 59,1 81,9 Kvinner I alt ,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100, timer... 26,1 32,3 33,7 24,9 49,3 30,4 41,7 31,8 21,5 23,8 38,7 49,9 21, timer... 13,7 14,2 15,8 11,5 15,2 12,2 13,7 13,3 11,0 17,8 14,2 17,4 15,4 30 timer og mer... 60,2 53,5 50,4 63,6 35,5 57,3 44,5 55,0 67,5 58,4 47,1 32,6 63,3 Chile 42 Statistisk sentralbyrå

44 Rapporter 9/2012 Flyktninger og arbeidsmarkedet, 4. kvartal 2010 Tabell A8. Registrerte helt arbeidsledige i alt og de som er flyktninger etter fødeland. Absolutte tall og i prosent av personer i alt år i hver gruppe. 4. kvartal Endring Endring i prosentpoeng I alt ,3 1,9 1,9 0,0 Av dette: Arbeidsledige flyktninger i alt ,8 5,9 6,3 0,4 Bosnia-Hercegovina ,9 3,5 3,7 0,2 Irak ,2 7,3 8,5 1,2 Somalia ,2 9,1 9,6 0,5 Iran ,2 4,8 4,9 0,1 Vietnam ,6 5,2 4,7-0,5 Sri Lanka ,7 4,1 4,5 0,4 Kosovo ,7 6,3 6,2-0,1 Chile ,1 4,9 5,4 0,5 Afghanistan ,9 5,8 6,1 0,3 Kroatia ,0 4,7 4,3-0,4 Tyrkia ,2 6,4 6,5 0,1 Eritrea ,2 2,7 3,1 0,4 Etiopia ,2 5,2 5,1-0,1 Andre ,8 6,1 6,6 0,5 Menn ,5 2,3 2,3 0,0 Av dette: Arbeidsledige flyktninger i alt ,6 7,0 7,2 0,2 Bosnia-Hercegovina ,4 4,7 4,5-0,2 Irak ,7 8,0 9,1 1,1 Somalia ,0 11,8 12,0 0,2 Iran ,3 5,3 5,4 0,1 Vietnam ,0 6,0 5,0-1,0 Sri Lanka ,8 3,4 3,6 0,2 Kosovo ,1 6,9 6,6-0,3 Chile ,5 6,3 6,5 0,2 Afghanistan ,8 7,2 6,7-0,5 Kroatia ,3 5,8 5,7-0,1 Tyrkia ,1 7,2 7,3 0,1 Eritrea ,5 3,1 3,9 0,8 Etiopia ,7 6,7 6,2-0,5 Andre ,6 7,6 7,8 0,2 Kvinner ,1 1,4 1,5 0,1 Av dette: Arbeidsledige flyktninger i alt ,9 4,5 5,2 0,7 Bosnia-Hercegovina ,4 2,4 2,9 0,5 Irak ,4 6,4 7,7 1,3 Somalia ,8 5,9 6,9 1,0 Iran ,1 4,1 4,3 0,2 Vietnam ,1 4,4 4,3-0,1 Sri Lanka ,9 4,9 5,5 0,6 Kosovo ,2 5,5 5,8 0,3 Chile ,5 3,2 4,1 0,9 Afghanistan ,5 3,6 5,1 1,5 Kroatia ,6 3,5 2,7-0,8 Tyrkia ,9 5,4 5,5 0,1 Eritrea ,8 2,2 2,2 0,0 Etiopia ,7 3,7 4,0 0,3 Andre ,0 4,5 5,4 0,9 Statistisk sentralbyrå 43

45 Flyktninger og arbeidsmarkedet, 4. kvartal 2010 Rapporter 9/2012 Tabell A9. Deltakere på ordinære arbeidsmarkedstiltak i alt og de som er flyktninger etter fødeland. Absolutte tall og i prosent av personer i alt år i hver gruppe. 4. kvartal Endring Endring i prosentpoeng I alt ,4 0,6 0,4-0,2 Av dette: Arbeidsledige flyktninger i alt ,8 3,3 2,3-1,0 Bosnia-Hercegovina ,8 1,1 0,8-0,3 Irak ,5 4,2 2,9-1,3 Somalia ,0 5,9 3,7-2,2 Iran ,8 2,4 1,6-0,8 Vietnam ,3 1,6 1,1-0,5 Sri Lanka ,1 2,3 1,8-0,5 Kosovo ,2 2,7 1,8-0,9 Chile ,8 1,4 0,8-0,6 Afghanistan ,6 4,3 2,4-1,9 Kroatia ,0 1,1 0,9-0,2 Tyrkia ,8 2,1 1,3-0,8 Eritrea ,8 3,6 2,8-0,8 Etiopia ,8 4,3 3,9-0,4 Andre ,7 4,2 3,1-1,1 Menn ,4 0,6 0,4-0,2 Av dette: Arbeidsledige flyktninger i alt ,5 3,1 2,1-1,0 Bosnia-Hercegovina ,8 1,1 0,8-0,3 Irak ,8 3,3 2,1-1,2 Somalia ,3 5,9 3,5-2,4 Iran ,6 2,1 1,3-0,8 Vietnam ,9 1,2 0,7-0,5 Sri Lanka ,9 1,2 0,8-0,4 Kosovo ,9 2,5 1,7-0,8 Chile ,9 1,3 1,0-0,3 Afghanistan ,6 3,8 2,2-1,6 Kroatia ,2 1,3 0,8-0,5 Tyrkia ,7 1,4 1,0-0,4 Eritrea ,2 3,8 3,3-0,5 Etiopia ,6 4,6 4,1-0,5 Andre ,5 4,2 2,9-1,3 Kvinner ,4 0,6 0,4-0,2 Av dette: Arbeidsledige flyktninger i alt ,1 3,6 2,6-1,0 Bosnia-Hercegovina ,9 1,1 0,8-0,3 Irak ,5 5,4 3,9-1,5 Somalia ,7 6,0 3,9-2,1 Iran ,1 2,7 1,9-0,8 Vietnam ,8 2,0 1,4-0,6 Sri Lanka ,6 3,6 2,9-0,7 Kosovo ,6 3,1 2,0-1,1 Chile ,7 1,5 0,7-0,8 Afghanistan ,5 4,9 2,9-2,0 Kroatia ,7 0,9 1,0 0,1 Tyrkia ,4 3,0 1,7-1,3 Eritrea ,4 3,4 2,2-1,2 Etiopia ,0 3,9 3,8-0,1 Andre ,0 4,2 3,2-1,0 44 Statistisk sentralbyrå

46 Rapporter 9/2012 Flyktninger og arbeidsmarkedet, 4. kvartal 2010 Tabell A10. Sysselsatte i alt, innvandrere, flyktninger og overføringsflyktninger år etter utvalgte land og kjønn. 4. kvartal 2010 I alt Menn Kvinner I alt Menn Kvinner Differanse menn - kvinner poeng Hele befolkningen ,1 71,6 66,5 5,1 Innvandrere i alt ,6 65,8 57,1 8,7 Flyktninger i alt ,8 54,1 46,9 7,2 Av dette: Overføringsflyktninger i alt ,0 50,6 44,8 5,8 Vietnam ,6 64,2 60,5 3,7 Iran ,8 54,1 48,6 5,5 Irak ,9 36,0 31,0 5,0 Myanmar ,5 45,0 37,3 7,7 Afghanistan ,1 50,6 35,7 14,9 Liberia ,3 57,1 57,5-0,4 Kongo ,7 40,6 40,8-0,2 Etiopia ,3 57,2 48,4 8,8 Polen ,8 73,6 69,7 3,9 Kroatia ,1 56,4 60,4-4,0 Burundi ,7 45,8 51,3-5,5 Rwanda ,6 56,0 59,1-3,1 Kambodsja ,5 53,5 59,5-6,0 Chile ,1 72,9 55,6 17,3 Sudan ,5 44,5 26,6 17,9 Indonesia ,3 70,8 46,8 24,0 Bosnia-Hercegovina ,5 57,1 46,6 10,5 Sierra Leone ,4 64,0 44,6 19,4 Somalia ,4 26,6 24,2 2,4 Eritrea ,2 30,7 24,4 6,3 Tabell A11. Sysselsatte flyktninger og overføringsflyktninger etter utvalgte fødeland og bostedsfylke. Absolutte tall. 4. kvartal 2010 Flyktninger som er sysselsatte Overføringsflyktninger Afghanistan Etiopia Irak Iran Liberia Myanmar Vietnam Kongo Hele landet Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Statistisk sentralbyrå 45

47 Flyktninger og arbeidsmarkedet, 4. kvartal 2010 Rapporter 9/2012 Tabell A12. Sysselsatte flyktninger og overføringsflyktninger etter utvalgte fødeland og bostedsfylke.. 4. kvartal 2010 Sysselsatte i alt Flyktninger som er sysselsatte Overføringsflyktninger Afghanistan Etiopia Irak Iran Liberia Myanmar Vietnam Kongo Hele landet ,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 01-Østfold... 5,2 6,3 6,5 1,7 3,8 9,6 8,0 1,2 1,5 8,5 8,6 02-Akershus... 11,2 13,2 14,2 18,8 1,5 10,9 22,1 2,7 9,7 16,5 5,2 03-Oslo... 12,7 28,6 24,1 26,5 44,1 26,8 30,8 6,5 7,8 29,6 8,6 04-Hedmark... 3,7 2,0 2,0 0,4 0,4 0,8 1,7 1,5 3,4 3,1 3,7 05-Oppland... 3,7 2,4 2,1 1,0-2,9 1,9 1,2 4,3 1,7 2,1 06-Buskerud... 5,3 6,0 6,9 19,6 1,9 8,3 6,7 10,7 5,2 3,9 12,5 07-Vestfold... 4,5 4,0 3,4 2,3 0,4 7,4 2,4 1,5-5,9 2,8 08-Telemark... 3,3 3,0 3,3 0,2-2,8 2,8 4,2 6,6 3,4 1,5 09-Aust-Agder... 2,1 1,7 3,0 3,3 1,9 1,5 1,4-12,9 1,6 6,7 10-Vest-Agder... 3,4 4,6 4,7 4,8 2,7 3,8 3,8 5,3 6,5 4,0 2,1 11-Rogaland... 9,2 8,5 9,0 2,1 22,2 7,9 5,2 2,1 19,5 8,8 3,4 12-Hordaland... 10,0 7,2 6,9 3,6 12,3 6,4 4,4 13,6 4,5 6,4 8,6 14-Sogn og Fjordane... 2,2 1,0 0,5 1,5-0,2 0,4 3,3-0,1-15-Møre og Romsdal... 5,2 2,3 2,6 3,5 1,9 4,3 1,1 5,0 7,4 0,6 4,0 16-Sør-Trøndelag... 6,0 4,1 5,2 7,5 1,1 2,7 4,7 7,7 3,8 5,4 10,4 17-Nord-Trøndelag... 2,6 0,8 1,5-3,1 0,8 0,8 7,4 2,8 0,4 4,6 18-Nordland... 4,7 2,1 1,8 1,2 0,8 2,1 0,8 9,5 1,4 0,0 4,9 19-Troms... 3,2 1,3 1,6 0,8 1,9 0,5 1,0 11,0 2,7 0,1 2,8 20-Finnmark... 1,5 0,9 0,8 1,3-0,4-5, ,6 Tabell A 13. Sysselsatte i alt, flyktninger og overføringsflyktninger etter kjønn, avtalt arbeidstid pr. uke og utvalgte fødeland. Absolutte tall og i prosent. 4. kvartal 2010 Sysselsatte i alt Flyktninger Overføringsflyktninger Afghanistan Etiopia Irak Iran Liberia Myanmar Vietnam Kongo I alt I alt timer timer timer og mer Menn I alt timer timer timer og mer Kvinner I alt timer timer timer og mer I alt I alt ,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100, timer... 20,3 26,4 30,4 41,5 32,6 34,3 30,4 40,9 42,0 16,3 49, timer... 8,3 10,0 9,5 12,1 10,7 7,0 9,8 17,5 10,2 6,5 10,7 30 timer og mer 71,4 63,6 60,0 46,4 56,7 58,7 59,7 41,5 47,8 77,2 40,1 Menn I alt ,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100, timer... 15,1 22,0 24,4 35,4 28,4 29,8 24,8 35,3 30,8 11,4 41, timer... 3,4 6,8 6,4 9,0 11,6 5,1 6,7 13,1 7,2 3,7 9,1 30 timer og mer 81,5 71,2 69,2 55, ,1 68,4 51,6 62,0 84,9 49,1 Kvinner I alt ,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100, timer... 26,1 32,3 38,8 47,8 38,7 41,6 39,3 45,7 58,0 23,5 57, timer... 13,7 14,2 13,8 15,4 9,4 10,2 14,7 21,2 14,5 10,5 12,5 30 timer og mer 60,2 53,5 47,4 36,8 51,9 48,2 46,0 33,2 27,5 66,0 29,6 46 Statistisk sentralbyrå

48 Rapporter 9/2012 Flyktninger og arbeidsmarkedet, 4. kvartal 2010 Figurregister 2.1. Befolkningen totalt og flyktningbefolkningen år etter alder.. 4. kvartal Sysselsatte i befolkningen, blant innvandrere og flyktninger etter utvalgte fødeland. I prosent av befolkningen år i hver gruppe. 4. kvartal Flyktninger år som er sysselsatte etter bosettingskull. I prosent av flyktninger i alt i hvert bosettingskull. 4. kvartal Sysselsatte i alt, innvandrere og flyktninger etter kjønn og utvalgte fødeland. I prosent av personer i alt år i hver gruppe. 4. kvartal Sysselsatte flyktninger etter fylke i prosent av personer i alt år. 4. kvartal Registrert helt arbeidsledige og deltakere på tiltak som er flyktninger etter landbakgrunn samt arbeidsledige og deltakere i alt og de som er innvandrere. I prosent av personer i alt år i hver gruppe. 4. kvartal Befolkningen totalt og flyktningbefolkningen, herunder overføringsflyktninger etter alder.. 4. kvartal Sysselsatte i befolkningen, blant innvandrere og overføringsflyktninger etter utvalgte fødeland. I prosent av befolkningen år i hver gruppe. 4. kvartal Sysselsatte overføringsflyktninger etter bosettingskull. I prosent av befolkningen år i hver gruppe. 4. kvartal Sysselsatte i alt, innvandrere og overføringsflyktninger etter kjønn og utvalgte fødeland. I prosent av personer i alt år i hver gruppe. 4. kvartal Sysselsatte i hele befolkningen, blant innvandrere og flyktninger etter alder. I prosent av personer i alt i hver gruppe. 4. kvartal Sysselsatte overføringsflyktninger etter bostedsfylke i prosent av personer i alt år. 4. kvartal Registrert helt arbeidsledige og deltakere på tiltak blant overføringsflyktninger etter landbakgrunn. I prosent av personer i alt år i hver gruppe. 4. kvartal Statistisk sentralbyrå 47

49 Flyktninger og arbeidsmarkedet, 4. kvartal 2010 Rapporter 9/2012 Tabellregister 2.1 Flyktninger i alderen år etter utvalgte (største) fødeland. 4. kvartal Flyktninger år etter bosettingskull og utvalgte fødeland. Absolutte tall og i prosent. 4. kvartal Befolkningen totalt og flyktningbefolkningen etter kjønn og alder. 4. kvartal Sysselsatte i befolkningen, blant innvandrere og flyktninger, etter utvalgte fødeland. Absolutte tall og i prosent av befolkningen år i hver gruppe. 4. kvartal 2009 og Flyktninger år som er sysselsatte etter bosettingskull. Absolutte tall og i prosent av flyktninger i alt innenfor hvert bosettingskull. 4. kvartal 2009 og Sysselsatte i hele befolkningen, blant innvandrere og flyktninger etter alder. Absolutte tall og i prosent av personer i alt. 4. kvartal 2009 og Sysselsatte flyktninger etter fylke. Absolutte tall og i prosent av personer i alt år. 4. kvartal 2009 og Sysselsatte i alt og flyktninger som er sysselsatte etter kjønn og avtalt arbeidstid pr. uke. Absolutte tall og i prosent. 4. kvartal Registrerte helt arbeidsledige flyktninger etter fødeland samt ledige totalt og de som er innvandrere. Absolutte tall og i prosent av personer i alt år i hver gruppe. 4. kvartal Flyktninger som er deltakere på ordinære arbeidsmarkedstiltak etter utvalgte fødeland samt deltakere totalt og de som er innvandrere. Absolutte tall og i prosent av personer i alt år i hver gruppe. 4. kvartal Flyktninger i alt og overføringsflyktninger år etter utvalgt landbakgrunn. 4. kvartal Overføringsflyktninger år bosatt i Norge etter landbakgrunn. 4. kvartal 2009 og Overføringsflyktninger etter bosettingskull og landbakgrunn. Absolutte tall og i prosent. 4. kvartal Befolkningen totalt, flyktninger og overføringsflyktninger etter kjønn og alder. Absolutte tall og i prosent. 4. kvartal Sysselsatte i befolkningen, blant innvandrere og flyktninger. Etter utvalgte fødeland. Absolutte tall og i prosent av befolkningen år i hver gruppe. 4. kvartal 2009 og Sysselsatte overføringsflyktninger etter bosettingskull. Absolutte tall og i prosent av befolkningen år i hver gruppe. 4. kvartal Sysselsatte overføringsflyktninger etter bostedsfylke. Absolutte tall og i prosent av personer i alt år. 4. kvartal 2009 og Sysselsatte i alt og sysselsatte flyktninger etter næring. Absolutte tal og i prosent. 4. kvartal Sysselsatte i alt og flyktninger som er sysselsatte etter kjønn og avtalt arbeidstid pr. uke. Absolutte tall og i prosent. 4. kvartal Registrerte arbeidsledige etter flyktningbakgrunn og landbakgrunn. Absolutte tall og i prosent av personer i alt i hver gruppe. 4. kvartal Deltakere på arbeidsmarkedstiltak etter flyktningbakgrunn og landbakgrunn. Absolutte tall og i prosent av personer i alt i hver gruppe. 4. kvartal Vedelgg A.1. Sysselsatte etter flyktningstatus, sysselsettingsstatus, kjønn og landbakgrunn. Absolutte tall og i prosent av personer i alt år. 4. kv A.2. Sysselsatte i alt, sysselsatte innvandrere og flyktninger etter kjønn og fødeland. Absolutte tall og i prosent av personer i alt år i hver gruppe. 4. kvartal 2009 og A.3. Flyktninger som er sysselsatte etter utvalgte fødeland og bostedsfylke. Absolutte tall. 4. kvartal A.4. Flyktninger som er sysselsatte etter fødeland og bostedsfylke.. 4. kvartal A5. Sysselsatte i alt og sysselsatte flyktninger etter næringsgrupper og utvalgte fødeland. Absolutte tall. 4. kvartal A6. Sysselsatte i alt og sysselsatte flyktninger etter næringsgrupper og utvalgte fødeland.. 4. kvartal A.7. Flyktninger som er sysselsatte etter fødeland og avtalt arbeidstid pr. uke. Absolutte tall og i prosent. 4. kvartal A8. Registrerte helt arbeidsledige i alt og de som er flyktninger etter fødeland. Absolutte tall og i prosent av personer i alt år i hver gruppe. 4. kvartal A9. Deltakere på ordinære arbeidsmarkedstiltak i alt og de som er flyktninger etter fødeland. Absolutte tall og i prosent av personer i alt år i hver gruppe. 4. kvartal A10. Sysselsatte i alt, innvandrere, flyktninger og overføringsflyktninger år etter utvalgte land og kjønn. 4. kvartal Statistisk sentralbyrå

50 Rapporter 9/2012 Flyktninger og arbeidsmarkedet, 4. kvartal 2010 A11. Sysselsatte flyktninger og overføringsflyktninger etter utvalgte fødeland og bostedsfylke. Absolutte tall. 4. kvartal A12. Sysselsatte flyktninger og overføringsflyktninger etter utvalgte fødeland og bostedsfylke.. 4. kvartal A 13. Sysselsatte i alt, flyktninger og overføringsflyktninger etter kjønn, avtalt arbeidstid pr. uke og utvalgte fødeland. Absolutte tall og i prosent. 4. kvartal Statistisk sentralbyrå 49

51

52 B NO-2225 Returadresse: Statistisk sentralbyrå Kongsvinger Statistisk sentralbyrå 9/2012 Statistisk sentralbyrå Oslo: Postboks 8131 Dep NO-0033 Oslo Telefon: Telefaks: Kongsvinger: NO-2225 Kongsvinger Telefon: Telefaks: E-post: Internett: ISBN (trykt) ISBN (elektronisk) ISSN Pris kr 188,00 inkl. mva Flyktninger og arbeidsmarkedet, 4. kvartal 2010 Design: Siri Boquist/Crestock