Bjørn Olsen Flyktninger og arbeidsmarkedet 4. kvartal 2008

Transkript

1 Rapporter 2/2010 Bjørn Olsen Flyktninger og arbeidsmarkedet 4. kvartal 2008 Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger

2 Rapporter I denne serien publiseres analyser og kommenterte statistiske resultater fra ulike undersøkelser. Undersøkelser inkluderer både utvalgsundersøkelser, tellinger og registerbaserte undersøkelser. Statistisk sentralbyrå, januar 2010 Ved bruk av materiale fra denne publikasjonen skal Statistisk sentralbyrå oppgis som kilde. ISBN Trykt versjon ISBN Elektronisk versjon ISSN Emne: 06 Trykk: Statistisk sentralbyrå Standardtegn i tabeller Symbol Tall kan ikke forekomme. Oppgave mangler.. Oppgave mangler foreløpig Tall kan ikke offentliggjøres : Null - Mindre enn 0,5 av den brukte enheten 0 Mindre enn 0,05 av den brukte enheten 0,0 Foreløpig tall * Brudd i den loddrette serien Brudd i den vannrette serien Desimaltegn,

3 Rapporter 2/2010 Flyktninger og arbeidsmarkedet 4. kvartal 2008 Forord Rapporten Flyktninger og arbeidsmarkedet 4. kvartal 2008, er utarbeidet på oppdrag av Arbeids- og inkluderingsdepartementet og bygger på tidligere utgivelser for årgangene 2002 til Siste utgitte rapport: Rapporten er utarbeidet av rådgiver Bjørn Olsen, Seksjon for arbeidsmarkedsstatistikk. Statistisk sentralbyrå 3

4

5 Rapporter 2/2010 Flyktninger og arbeidsmarkedet 4. kvartal 2008 Sammendrag I denne rapporten beskrives situasjonen på arbeidsmarkedet for flyktninger som var bosatt i Norge pr. 4. kvartal Tall for flyktninger sammenliknes med innvandrergruppen som helhet (der flyktninger inngår som undergruppe) og med hele befolkningen. En flyktning er definert som en person som har fått innvilget opphold i landet som flyktning eller fått oppholdstillatelse på humanitært grunnlag. Familiegjenforente til disse personene blir i denne rapporten også regnet som flyktninger. Datagrunnlaget gjør at vi må begrense oss til de som bosatte seg i Norge etter I 4. kvartal 2008 var det i alt registrert sysselsatte flyktninger (15 74 år) av de som ble bosatt etter Siden 4. kvartal 2007 har antall sysselsatte flyktninger økt med ca , noe som gir en økning i andelen sysselsatte på 0,8 prosentpoeng. I innvandrergruppen totalt var det en økning på 0,9 prosentpoeng i denne perioden, mens sysselsettingsandelen var uendret i hele befolkningen. Dette var en langt svakere økning for alle grupper sammenliknet med økningen fra 2006 til Andelen sysselsatte blant flyktninger var i 4. kvartal 2008 på 54,7 prosent. I hele befolkningen var andelen sysselsatte på 71,6 prosent og i innvandrergruppen totalt, 64,2 prosent. Flyktninger fra Chile hadde høyest andel sysselsatte med 74,6 prosent og lå dermed over nivået i hele befolkningen. Dernest kom de fra Sri Lanka og Kroatia, begge grupper med en andel på litt over 70 prosent. Lavest andeler hadde flyktninger fra Somalia med 36 prosent sysselsatte og de fra Irak med 47,5 prosent. Ulik botid i Norge er noe av bakgrunnen for disse store forskjellene i sysselsetting. Blant flyktninger var andelen sysselsatte blant menn 59,2 og blant kvinner 49 prosent i 4. kvartal I hele befolkningen var disse tallene respektive 74,5 og 68,5 prosent. I flyktninggruppene fra Afghanistan, Irak og Somalia var forskjellen mellom menns og kvinners sysselsettingsandel særlig stor. På den annen side forekommer det flyktninggrupper som er mer likestilte enn befolkningen totalt hva sysselsetting angår. Dette gjelder bl.a. de fra Kroatia, Bosnia-Hercegovina, Iran, Etiopia, Vietnam og Chile. I 4. kvartal 2008 var 5 prosent av flyktningbefolkningen registrert arbeidsledig (målt i prosent av befolkningen år). Dette var 0,3 prosentpoeng høyere enn 4. kvartal året før. I hele befolkningen var den registrerte ledigheten 1,3 prosent (basert på befolkningen som nevner). Flyktninger fra Somalia og Irak hadde høyest registrert ledighet med respektive 8,3 og 6,1 prosent. Lavest ledighet finner vi blant flyktninger fra Bosnia-Hercegovina og Chile med henholdsvis 2,7 og 2,8 prosent, noe som også ligger under gjennomsnittet for innvandrergruppen totalt som var på 3,1 prosent. Når vi legger sammen andel registrerte arbeidsledige og de på arbeidsmarkedstiltak, får vi en såkalt bruttoledighet som viser 7,9 prosent blant flyktninger mot 4,5 prosent blant innvandrere i alt. I hele befolkningen lå denne andelen på 1,7 prosent. Det var flyktninger fra Somalia som hadde den høyeste andelen bruttoledige med 13,4 prosent. Dernest kom gruppene fra Irak og Afghanistan med henholdsvis 9,5 og 8,5 prosent. Statistisk sentralbyrå 5

6 Flyktninger og arbeidsmarkedet 4. kvartal 2008 Rapporter 2/2010 Abstract This report describes the labour market situation for refugees settled in Norway in the 4th. quarter of The figures for the refugees are compared to the immigrant group as a whole (where refugees are included) and the entire Norwegian population. A refugee is defined as a person who is granted resident permit in Norway as a refugee or for humanitarian reasons. Family reunified with these refugees are also regarded as refugees in this report. The available data sources for this research limit the refugee population to those who settled in Norway after In the 4th quarter of 2008 a total of refugees of the refugee population settled after 1986, were registered as employed. Since the 4th quarter of 2007, the number of emloyed refugees has increased with 3 400, which constituted a growth of 0.8 percentage points. Among immigrants as a whole, the growth was 0.9 percentage points during this period, while the rate of employment was unchanged in the whole population. The growth was much weaker compared to the growth from 2006 to A share of 54.7 per cent were employed among the refugees in the 4th quarter of In the entire Norwegian population 71.6 per cent were employed, and among the immigrant population in total, 64.2 per cent. Refugees from Chile had the highest employment rate at 74.6 per cent and thus surpass the level for the whole population. Also refugees from Croatia and Sri Lanka had a high level of employment at 70 per cent in each group. The lowest rates were recorded among refugees from Somalia and Iraq at 36 and 47.5 per cent respectively. Different duration of residence in Norway explain to some degree these differences in employment rates. Among refugees in total men had an employment rate of 59.2 per cent and women 49 per cent. For the entire population these figures were 74.5 and 68.5 per cent respectively. In the refugee groups from Afghanistan, Iraq and Somalia the differences in employement rates between men and women were particular large. On the other side, we find groups who have smaller gender differences than the population as a whole, as for instance those from Croatia, Bosnia-Herzegovina, Iran, Ethiopia, Vietnam and Chile. In the 4th. quarter of 2008, 5 per cent of the refugees were registered unemployed (as a percentage of the population years of age), which was 0.3 percentage points higher than the rate in the corresponding quarter of the previous year. In the entire Norwegian population the unemployment rate was 1.3 per cent (when the population is used as denominator). Refugees from Somalia and Iraq had the highest rates at 8.3 and 6.1 per cent respectively. The lowest rates were recorded among immigrants from Bosnia-Herzegovina and Chile at 2.7 and 2.8 per cent respectively, slightly below the average among immigrants in total, at 3.1 per cent. The gross unemployment rate (registered unemployed and participants in ordinary labour market schemes put together) was 7.9 per cent among refugees versus 4.5 per cent among immgrants in total in the 4th quarter of In the Norwegian population as a whole, the gross unemployment rate was 1.7 per cent. Refugees from Somalia had the highest gross unemployment rate at 13.4 per cent. Then, in the next place we find rates at 9.5 and 8.5 among refugees from Iraq and Afghanistan. 6 Statistisk sentralbyrå

7 Rapporter 2/2010 Flyktninger og arbeidsmarkedet 4. kvartal 2008 Innhold Forord... 3 Sammendrag... 5 Abstract Innledning Aldersavgrensningen Definisjon av flyktning Omfang på statistikken Datagrunnlag Om vurdering av tallmaterialet Befolkningstall Flyktninger fordelt etter bosettingskull Flyktninger fordelt etter alder og kjønn Sysselsetting Sysselsettingsprosenter etter bosettingsår (flyktningkull) Sysselsettingsprosenter etter fødeland Sysselsettingsprosenter etter kjønn Sysselsettingsprosenter etter alder Sysselsettingen i fylkene Sysselsatte flyktninger etter næringsgruppe Sysselsatte etter arbeidstid Registrerte arbeidsledige og deltakere på arbeidsmarkedstiltak Registrerte arbeidsledige flyktninger etter fødeland Flyktninger på arbeidsmarkedstiltak Helt arbeidsledige og på tiltak ("bruttoledighet") Vedlegg A: Tabeller Figur- og tabellregister Statistisk sentralbyrå 7

8 Flyktninger og arbeidsmarkedet 4. kvartal 2008 Rapporter 2/ Innledning 1.1. Aldersavgrensningen I denne rapporten presenteres arbeidsmarkedsstatistikk for flyktninger som var bosatt i Norge pr. 4. kvartal (november) Statistikken gjelder flyktninger registrert som sysselsatte, helt arbeidsledige eller som deltakere på ordinære arbeidsmarkedstiltak. Som sysselsatt regnes både lønnstakere og selvstendig næringsdrivende. Nedre aldersgrense er 15 år og den øvre er 74 år. Også i den generelle omtalen av bosatte flyktninger baserer vi oss på denne aldersavgrensningen Definisjon av flyktning En flyktning er i denne statistikken definert som en person som har fått innvilget opphold i landet som flyktning eller fått oppholdstillatelse på humanitært grunnlag. Familiegjenforente til disse personene blir også regnet som flyktninger. Med flyktningkull mener vi flyktninger som ble bosatt i en kommune i en gitt periode Omfang på statistikken Statistikken over flyktninger omfatter de som var registrert som bosatt i Norge pr. november 2008 (uke 47), og som hadde vedtak om bosetting i en kommune i perioden Datagrunnlag Sysselsatte: Den foreliggende rapporten baserer seg på den registerbaserte sysselsettingsstatistikken som publiseres årlig på SSBs internettsider. I tillegg til NAVs Arbeidstakerregister omfatter datagrunnlaget også selvstendig næringsdrivende som hentes inn via Selvangivelsesregisteret. Dessuten innsamles opplysninger om mindre lønnstakerforhold som ikke er meldepliktige til Arbeidstakerregisteret, fra Lønns- og trekkoppgaveregisteret. I tillegg er også vernepliktige og sivilarbeidere inkludert som sysselsatte i statistikkgrunnlaget. Registrerte helt arbeidsledige og deltakere på arbeidsmarkedstiltak bygger på data fra NAVs register over personer registrert som helt arbeidsledige eller på ordinære arbeidsmarkedstiltak. Opplysningene om hvem som er flyktninger er hentet fra Utlendingsdirekoratets Datasystem for utlendings- og flyktningsaker (DUF). Opplysningene om fødeland, kjønn, alder og bostedsfylke er hentet fra Statistisk sentralbyrås Befolkningsstatistikksystem Om vurdering av tallmaterialet Sammenligning av flyktninger med innvandrere i alt og alle bosatte I denne rapporten gjør vi enkelte sammenligninger mellom flyktninger og innvandrere i alt og hele befolkningen i alderen år. Statistikken over innvandrere omfatter alle som er definert som innvandrer, dvs. personer født i utlandet av to utenlandsfødte foreldre uavhengig av hvilket tidspunkt man bosatte seg i Norge. Dette betyr at alle innvandrere registrert i Folkeregisteret i den aktuelle aldersgruppen er med i datagrunnlaget, mens bare en gruppe av flyktningene, dvs. de som ble bosatt i en kommune en gang mellom 1987 og 2008, er inkludert. Dette medfører at man ikke uten videre kan sammenligne tallene for flyktninger med tallene for innvandrere i alt. Det er sannsynlig at flyktningene som ble bosatt før 1987, i gjennomsnitt har en lavere arbeidsledighetsog tiltaksprosent og en høyere sysselsettingsandel enn de som ble bosatt de senere 8 Statistisk sentralbyrå

9 Rapporter 2/2010 Flyktninger og arbeidsmarkedet 4. kvartal 2008 årene. Dette betyr at statistikken som her presenteres, ikke gir et fullstendig bilde av arbeidsmarkedssituasjonen for alle flyktninger som er bosatt i Norge. Konsekvenser av at enkelte grupper omfatter svært få personer En del sysselsettings-, arbeidsledighets- og tiltaksprosenter er beregnet for svært små grupper i enkelte av tabellene, noe som kan gi stor variasjon fra år til år. Særtrekk ved flyktningene og ved statistikken som er utarbeidet i. Mange flyktninger, spesielt de nyankomne, er i den første tilpasningsfasen til det norske samfunn. I denne fasen er mange beskjeftiget med introduksjonsordninger for flyktninger som innebærer norskopplæring og samfunnskunnskap med inntil to års varighet. Denne aktiviteten inngår foreløpig ikke i de dataregisterne som ligger til grunn for denne rapporten. En relativt stor andel av flyktningene deltar også på ulike arbeidsmarkedstiltak, da flyktningene er en prioritert gruppe i arbeidsmarkedspolitikken. De gis derfor fortrinnsrett til enkelte tilrettelagte tiltak for å bli bedre kvalifisert for arbeidsmarkedet. Denne aktiviteten dekkes som nevnt av dataregistre fra NAV. ii. Beregningen av botid for flyktninger i denne rapporten er ulik beregningen av botid for innvandrere i den ordinære arbeidsmarkedsstatistikken. Flyktningene er fordelt i kull etter hvilket år de ble bosatt i en kommune. I den ordinære arbeidsmarkedsstatistikken for innvandrere beregnes botid fra første registrerte oppholdsdato i Norge. Denne datoen vil representere et tidligere tidspunkt enn den datoen flyktningene bosetter seg i en kommune. En del flyktninger (i hovedsak asylsøkere) har vært på statlig mottak i tiden før de ble bosatt i en kommune, mens andre flyktninger (i hovedsak overføringsflyktninger og familiegjenforeninger til disse) er blitt bosatt direkte i en kommune. Som en følge av dette har en del flyktninger en viss botid i Norge som ikke er registrert i statistikken, og denne botiden kan variere mellom flyktninggruppene. En flyktning med ett års beregnet botid i denne statistikken kan derfor være registrert med for eksempel to års botid i den ordinære arbeidsmarkedsstatistikken for innvandrere. Statistisk sentralbyrå 9

10 Flyktninger og arbeidsmarkedet 4. kvartal 2008 Rapporter 2/ Befolkningstall Antall flyktninger i alderen år bosatt i en norsk kommune i årene etter 1986 utgjorde personer i 4. kvartal Dette er en økning på personer i forhold til året før, noe som tilsvarer en vekst på 5,6 prosent. Av de større flyktninggruppene var det de fra Afghanistan som hadde størst økning med 10,4 prosent, dvs. 483 personer (tabell 2.1). Dernest kom den somaliske gruppen med en økning på 7 prosent, dvs. 779 personer. Den irakiske gruppen økte med 6,5 prosent, noe som utgjorde en vekst på 834 personer. Blant de andre, litt mindre flyktninggruppene økte antall bosatte fra Eritrea med 28,6 prosent, dvs. 386 personer i denne perioden. Foruten økt innvandring kan også vekst i flyktningpopulasjonen fra 15 til 74 år framkomme gjennom aldersforskyvninger ved at det eldste fødselskullet går ut av denne populasjonen og et nytt, større fødselskull trer inn som det yngste. For øvrig har også redusert dødelighet og utvandring betydning for disse tallene. I nesten alle grupper i tabell 2.1 finner vi en viss økning, med unntak for de mest etablerte gruppene som f. eks. de fra Vietnam og Chile der gruppestørrelsen var uendret. Flyktningene fra Irak utgjør nå den største gruppen av flyktninger i alderen 15 til 74 år bosatt i Norge etter Denne gruppen bestod av bosatte personer i 4. kvartal Flyktninger fra Somalia er den nest største gruppen, bestående av i alt bosatte. Ellers utgjør flyktninger fra Bosnia-Hercegovina og Iran relativt store grupper med henholdsvis og bosatte. I den bosniske gruppen har det imidlertid bare vært en marginal økning det siste året. Totalt var det 10 nasjonaliteter som hver hadde mer enn 2000 bosatte flyktninger her i landet. Disse utgjorde 77 prosent av alle flyktninger i alderen 15 til 74 år som har bosatt seg i en kommune etter I 4. kvartal 2008 utgjorde flyktningpopulasjonen bosatt etter 1986, ca. 25 prosent av antall innvandrere i alderen år i Norge. Flyktningenes andel av hele befolkningen i samme alder var på 2,6 prosent. Tabell 2.1. Flyktninger i alderen år bosatt i årene etter utvalgte fødeland 4 kvartal 2007 og Endringer Prosentvis endring I alt ,6 Av dette: Irak ,5 Somalia ,0 Bosnia-Hercegovina ,6 Iran ,1 Kosovo ,6 Vietnam ,0 Afghanistan ,4 Sri Lanka ,6 Chile ,0 Russland ,0 Etiopia ,9 Eritrea ,6 Tyrkia ,8 Kroatia ,7 Zaire ,1 Makedonia ,8 Libanon ,8 Syria ,6 Pakistan ,2 Sudan ,3 Serbia ,4 10 Statistisk sentralbyrå

11 Rapporter 2/2010 Flyktninger og arbeidsmarkedet 4. kvartal 2008 Tabell 2.2. Flyktninger år etter bosettingskull og utvalgte fødeland. Absolutte tall og i prosent. 4. kvartal 2008 Av dette: I alt Bosnia- Hercegovina Kosovo Somalia Afghanistan Sri Lanka Irak Iran Vietnam Chile I alt I alt ,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100, ,9 0,1 3,8 1,9 0,7 23,5 1,8 22,5 22,3 58, ,5 0,3 3,5 5,6 2,1 22,8 2,3 19,1 34,5 30, ,3 0,3 4,7 6,7 1,3 18,5 6,4 10,9 26,3 3, ,3 66,2 23,1 6,8 0,3 8,6 3,7 4,2 10,7 3, ,0 22,5 20,2 4,6 0,2 8,4 4,5 4,0 3,2 1, ,9 3,2 3,0 7,1 1,9 5,6 8,7 10,0 1,6 0, ,0 4,6 13,3 13,5 9,2 4,1 26,4 7,7 0,1 0, ,0 1,9 15,9 17,8 29,4 3,8 25,7 11,2 0,1 0, ,3 0,7 5,7 16,9 29,3 1,3 8,3 6,5 0,2 0, ,4 0,2 3,6 9,6 14,7 0,9 5,4 1,8 0,8 0, ,3 0,1 3,2 9,4 10,9 2,5 6,9 2,1 0,2 0, Flyktninger fordelt etter bosettingskull I tabell 2.2 har vi gruppert de største nasjonalitetene etter toårige bosettingskull. På den måten framkommer de ulike gruppenes fordeling etter botid i Norge. Den mest etablerte flyktninggruppen her i landet i vår populasjon av bosatte etter 1986, er de fra Chile, der 92,5 prosent var bosatt før Gruppen fra Vietnam hører også med til de mer etablerte flyktningene her i landet. Til sammen hadde en andel på 83 prosent i denne gruppen bosatt seg før Også flyktninger fra Sri Lanka har en forholdsvis stor konsentrasjon rundt de tidligste bosettingskullene fra 1986 til og med 1992 der 65 prosent befinner seg. Majoriteten i disse gruppene har følgelig en botid på 16 år eller mer pr. november Går vi til den andre enden av bosettingsskalaen, finner vi hele 84 prosent av flyktningene fra Afghanistan bosatt etter år Når det gjelder den største flyktninggruppen, dvs. de fra Irak, ble 46 prosent i denne gruppen bosatt i samme periode. Blant flyktninger fra Somalia hadde en andel på 54 prosent bosatt seg etter år Flyktninggruppen fra Balkan befinner seg i en mellomliggende posisjon mht. bosettingsperiode. Den største gruppen her, de fra Bosnia-Hercegovina, er særlig konsentrert rundt kullene fra 1993 til 1996 da hele 89 prosent bosatte seg i Norge. Flyktningene fra Kosovo har en litt større spredning i så henseende, i det 43 prosent bosatte seg i samme periode. Noen år senere, dvs. i perioden , finner vi også en viss bosettingskonsentrasjon i denne gruppen da en andel på 29 prosent bosatte seg Flyktninger fordelt etter alder og kjønn Flyktningbefolkningen har en noe avvikende sammensetning mht. alder og kjønn i forhold til den totale norske befolkning i alderen år. Ser vi først på aldersfordelingen (figur 2.1), har flyktningene markant høyere andeler i de to yngste aldersgruppene under 40 år i forhold til befolkningen som helhet, henholdsvis 62 mot 45 prosent. Det er særlig gruppen mellom 25 og 39 år som er den største blant flyktninger med en andel på nærmere 38 prosent mot 28 prosent i hele befolkningen. Personer i den eldste aldersgruppen utgjorde derimot bare 8 prosent Statistisk sentralbyrå 11

12 Flyktninger og arbeidsmarkedet 4. kvartal 2008 Rapporter 2/2010 blant flyktninger, mens denne andelen i hele befolkningen var nesten fire ganger så høy, dvs. 26 prosent. Figur Befolkningen totalt og flyktningbefolkningen (bosatt etter 1986) år etter alder. Prosent. 4. kvartal år år år år Befolkningen totalt Flyktningbefolkningen Fordelingen på kjønn (tabell 2.3) viser en klar overvekt av menn i flyktningbefolkningen. Mens andelen menn og kvinner i hele befolkningen var noenlunde lik, dvs. 50,7 kontra 49,3 prosent, var fordelingen blant flyktninger totalt på 55,6 og 44,4 prosent. Ser vi på aldersfordelingene, var det særlig stor mannsdominans blant flyktninger i aldersgruppen 40 til 54 år med nesten 60 prosent menn og 40 prosent kvinner. Tabell 2.3. Befolkningen totalt og flyktningbefolkningen (bosatt etter 1986) etter kjønn og alder år. 4. kvartal 2008 Befolkningen totalt Flyktningbefolkningen I alt Menn Kvinner I alt Menn Kvinner I alt år år år år I alt ,0 50,7 49,3 100,0 55,6 44, år ,0 51,2 48,8 100,0 53,8 46, år ,0 51,0 49,0 100,0 54,0 46, år ,0 51,2 48,8 100,0 59,6 40, år ,0 49,6 50,4 100,0 53,6 46,4 12 Statistisk sentralbyrå

13 Rapporter 2/2010 Flyktninger og arbeidsmarkedet 4. kvartal Sysselsetting Litt over flyktninger bosatt etter 1986 var registrert som sysselsatte i 4. kvartal Disse utgjorde 54,7 prosent av alle flyktninger bosatt etter Siden 4. kvartal året før har antall sysselsatte i denne gruppen økt med ca og andelen sysselsatte steget med 0,8 prosentpoeng. Dette er en mye svakere vekst enn i perioden 2006 til 2007 da andelen sysselsatte flyktninger gikk opp med 3,2 prosentpoeng. I hele befolkningen lå sysselsettingen på 71,6 prosent i 4. kvartal 2008 og blant innvandrere i alt på 64,2 prosent. I sistnevnte gruppe var det en økning i andel sysselsatte på 0,9 prosentpoeng i forhold til året før, mens sysselsettingen i hele befolkningen var uendret (tabell 3.1). Av de 54,7 prosent sysselsatte flyktningene utgjorde selvstendig næringsdrivende 2,2 prosentpoeng. I hele befolkningen var denne andelen 4,9 prosent og blant innvandrere totalt, 3,7 prosent. Blant flyktningene var det de fra Iran og Vietnam som hadde høyeste andeler selvstendig næringsdrivende med henholdsvis 4,5 og 3,9 prosent (vedleggstabell A1 gir mer detaljerte tall om lønnstakere og selvstendige). Flyktninger fra Chile hadde høyest andel sysselsatte med 74,6 prosent og ligger følgelig over nivået i hele befolkningen. Ellers finner vi høye sysselsettingsandeler blant de fra Sri Lanka og Kroatia på litt over 70 prosent i begge grupper. Flyktninger fra Somalia hadde lavest andel sysselsatte, med om lag 36 prosent. Den største flyktninggruppen, dvs. de fra Irak, lå også relativt lavt med 47,5 prosent. Tabell 3.1 Sysselsatte i befolkningen, blant innvandrere og flyktninger bosatt etter Etter utvalgte fødeland. Absolutte tall og i prosent av befolkningen år i hver gruppe. 4. kvartal 2007 og Endring i prosentpoeng Sysselsatte i hele befolkningen ,6 71,6 0,0 Sysselsatte innvandrere i alt ,3 64,2 0,9 Av dette: Sysselsatte flyktninger i alt ,9 54,7 0,8 Av dette: Irak ,8 47,5 1,7 Somalia ,6 35,9 0,3 Bosnia-Hercegovina ,3 66,1 0,8 Iran ,4 59,4 1,0 Kosovo ,6 59,0 0,4 Vietnam ,5 64,7 0,2 Afghanistan ,9 53,0 1,1 Sri Lanka ,5 70,7 0,2 Chile ,2 74,6 1,4 Russland ,8 48,0 3,2 Etiopia ,4 64,7 0,3 Eritrea ,0 54,4-3,6 Tyrkia ,7 55,5-2,2 Kroatia ,1 70,6-0,5 Zaire ,6 42,8 6,2 Makedonia ,7 61,5 3,8 Libanon ,4 43,1 0,7 Syria ,0 44,3 3,3 Pakistan ,4 53,5 3, Sysselsettingsprosenter etter bosettingsår (flyktningkull) Tabell 3.2 som belyser sysselsettingsprosenten i flyktninggruppen totalt etter bosettingsår, viser en stigende tendens i den nåværende sysselsettingen (dvs. pr. november 2008) når man beveger seg tilbake i tid mht. flyktningenes bosetting. Vi finner lavest sysselsetting blant de nylig bosatte. Dette er et utslag av at disse gruppene befinner seg i en tilpasningsfase til det norske samfunn og i hovedsak er beskjeftiget med introduksjonsordninger for flyktninger med bl.a. språkopplæring Statistisk sentralbyrå 13

14 Flyktninger og arbeidsmarkedet 4. kvartal 2008 Rapporter 2/2010 og samfunnskunnskap (i regi av kommunene) og ellers diverse kvalifiseringstiltak (i regi av NAV). De vil følgelig ha en større andel ikke-sysselsatte enn andre mer etablerte grupper. De som bosatte seg på slutten av 1980-tallet og tidlig på 1990-tallet, representerer på den annen side de mest etablerte gruppene og ligger klart høyest mht. sysselsetting. Men sammenhengen mellom botid og sysselsetting er ikke helt entydig. Gruppen som bosatte seg i 1994 hadde i 4. kvartal 2008 en sysselsetting på nesten 66 prosent som er omtrent på nivå med de mest etablerte flyktninggruppen bosatt i 1987 og I hovedsak dreier dette seg om flyktninger fra Bosnia-Hercegovina som ser ut til å ha fått lettere innpass på arbeidsmarkedet enn andre grupper. Dette kan skyldes utdanningsressursene i denne gruppen og eventuelt den "nasjonale dugnad" som kommunene ble oppfordret til av sentrale myndigheter da denne relativt store gruppen krigsflyktninger ankom Norge på midten av tallet. De har også hatt konjunkturene på sin side hvis de ble aktive jobbsøkere for fullt to, tre år etter ankomsten til Norge. Også flyktningkullene for årene 1996 til 1998 bryter med lineariteten ved at de har lavere sysselsetting enn kullene som bosatte seg i årene 1999 til Dette kan skyldes tilfeldige sammensetningseffekter, i og med at flyktningkullene fra 1996 og 1998 er blant de minste i denne populasjoen. De utgjør til sammen flyktninger, hvorav ca. 40 prosent har bakgrunn fra Irak eller Somalia. Et viktig moment er imidlertid at disse kullene etter noen år med norskopplæring og eventuell utdanning/yrkeskvalifisering først ble arbeidssøkere i en periode med økende ledighet og dermed kan ha hatt større problemer med å komme inn på arbeidsmarkedet enn senere kull som begynte å søke arbeid under en gryende høykonjunktur. Tabell 3.2. Flyktninger år som er sysselsatte etter bosettingskull. Absolutte tall og i prosent av flyktninger i alt innen hvert bosettingskull. 4. kvartal 2007 og 2008 Prosent I alt ,9 54,7 Bosatt: ,7 67, ,8 65, ,6 63, ,8 62, ,3 60, ,1 59, ,7 56, ,0 65, ,8 57, ,6 52, ,7 48, ,3 51, ,8 55, ,3 56, ,2 52, ,0 50, ,9 54, ,8 55, ,3 49, ,8 36, ,7 28, , Sysselsettingsprosenter etter fødeland Ser vi på sysselsettingsprosenten i de største landgruppene (figur 3.1), framkommer den høyeste andelene sysselsatte som nevnt, blant flyktninger fra Chile med 74,6 prosent. Flyktninger fra Kroatia og Sri Lanka lå også tett opp til dette nivået med andeler på litt over 70 prosent i begge grupper. Flyktninger fra Bosnia-Hercegovina, Vietnam og Etiopia befinner seg også i et forholdsvis høyt sjikt med andeler på rundt 65 og 66 prosent. Lavest andeler hadde flyktninger fra Somalia 14 Statistisk sentralbyrå

15 Rapporter 2/2010 Flyktninger og arbeidsmarkedet 4. kvartal 2008 med om lag 36 prosent sysselsatte. Dernest kommer gruppen fra Irak og Russland med henholdsvis 47,5 og 48 prosent sysselsatte. Til en viss grad ser vi her en avspeiling av flyktningenes fordeling på bosettingskull i avsnitt 2.1 (jf. tabell 2.2) der flyktninger fra Chile og Sri Lanka var blant de med lengst botid i Norge, og som følgelig må anses som de mest etablerte på arbeidsmarkedet. Det samme gjelder også de fra Vietnam og de fra Bosnia- Hercegovina, selv om sistnevnte gruppe i overveiende grad bosatte seg midt på 1990-tallet. Flyktninger fra Etiopia har større spredning på bosettingskullene, men 66 prosent var bosatt i Norge før årtusenskiftet. Når det gjelder de fra Somalia og Irak, finner vi andeler på henholdsvis 36 og 20,6 prosent bosatt etter 2002, men det er likevel den russiske gruppen som har desidert flest nykommere der hele 86,5 prosent bosatte seg i samme periode, dvs. fra 2003 til Ellers finner vi også en ikke ubetydelig andel nyankomne i den afghanske gruppen med en andel på 55 prosent bosatt i nevnte periode. Denne gruppen hadde likevel en høyere sysselsettingsprosent enn de somaliske og irakiske flyktningene, med 53 prosent i arbeid, noe som er hele 17 prosentpoeng over nivået i den somaliske gruppen. Figur 3.1. Sysselsatte i befolkningen, blant innvandrere og flyktninger bosatt etter 1986 etter utvalgte fødeland. I prosent av befolkningen år i hver gruppe. 4. kvartal 2008 Sysselsatte flyktninger i alt Sysselsatte innvandrere i alt Sysselsatte i hele Somalia Irak Russland Afghanistan Eritrea Tyrkia Serbia Kosovo Iran Etiopia Vietnam Bosnia-Hercegovina Kroatia Sri Lanka Chile Sysselsettingsprosent 3.3. Sysselsettingsprosenter etter kjønn Figur 3.2 viser andelen sysselsatte blant menn og kvinner for en del utvalgte større flyktninggrupper. Blant flyktninger totalt hadde menn en sysselsetting på 59,2 prosent og kvinner 49,1 i 4. kvartal I hele befolkningen var disse tallene respektive 74,5 og 68,5 prosent og blant innvandrere i alt, henholdvis 69,3 og 58,7 prosent. Betrakter vi de enkelte nasjonalitetene, finner vi høyest sysselsetting blant menn fra Chile og Sri Lanka med andeler på 77 og 75,3 prosent som overstiger nivået i hele den norske mannlige befolkning. Menn fra Somalia og Irak hadde lavest andeler med henholdsvis 44,5 og 54 prosent sysselsatte. Ellers ser vi at menn fra Kroatia, Vietnam, Etiopia og Afghanistan befinner seg i et sjikt godt over gjennomsnittet for flyktningmenn. Det er spesielt bemerkelsesverdig at de afghanske mennene befinner seg på dette sysselsettingsnivået når man tar i betraktning denne gruppens korte botid i Norge. Statistisk sentralbyrå 15

16 Flyktninger og arbeidsmarkedet 4. kvartal 2008 Rapporter 2/2010 Blant kvinner hadde de fra Chile og Kroatia høyest sysselsetting med henholdsvis 71,7 og 71 prosent. Disse kvinnene ligger følgelig over landsgjennomsnittet for kvinner totalt og mer enn 20 prosentpoeng over gjennomsnittet for flyktningkvinner. Vi kan videre konstantere at også kvinner fra Bosnia-Hercegovina, Vietnam, Sri Lanka og Etiopia ligger på et relativt høyt sysselsettingsnivå med andeler på godt over 60 prosent. Lavest andel sysselsatte kvinner finner vi blant de fra Somalia og Afghanistan med henholdsvis 25,7 og 36,5 prosent. Vi finner også en lav sysselsetting blant kvinner fra Irak som hadde en andel på 37,2 prosent. Ser vi på kjønnsforskjellene i sysselsettingen, var den i hele befolkningen på 6 prosetpoeng i menns favør. For flyktninger i alt var denne differansen på 10 prosentpoeng. Likevel finner vi flyktninggrupper med mindre kjønnsforskjeller enn i befolkningen totalt. Dette gjelder ikke minst gruppen fra Kroatia der kvinner lå 0,5 prosentpoeng over menn i sysselsetting. Vi ser også en moderat differanse blant flyktninger fra Bosnia-Hercegovina, der menn kun hadde 2,5 prosentpoeng høyere sysselsettingsandel enn kvinner. Ellers hadde flyktninger fra land som Iran, Etiopia, Vietnam og Chile differanser på under 6 prosentpoeng i menns favør. I sterk kontrast til disse gruppene finner vi flyktninger fra Afghanistan der menn lå hele 27 prosentpoeng over kvinnenes sysselsettingsnivå. Også i gruppene fra Somalia og Irak er det betydelige forskjeller på menns og kvinners sysselsettingsandeler på henholdsvis 18,8 og 16,8 prosentpoeng (se også vedleggstabell A 2). Figur 3.2. Sysselsatte i alt, innvandrere og flyktninger etter kjønn og utvalgte fødeland. I prosent av personer i alt år i hver gruppe. 4. kvartal 2008 Sysselsatte flyktninger Sysselsatte innvandrere Sysselsatte i hele befolkningen Somalia Irak Eritrea Iran Kosovo Tyrkia Afghanistan Etiopia Bosnia-Hercegovina Vietnam Kroatia Sri Lanka Chile Kvinner Menn Sysselsettingsprosent 3.4. Sysselsettingsprosenter etter alder. Som tidligere nevnt, lå sysselsettingsandelen blant flyktninger i alt i 4. kvartal 2008 på 54,7 prosent, en andel som var 17 prosentpoeng lavere enn for sysselsatte i hele befolkningen (på 71,6 prosent). Tar vi for oss de to aldersgruppene som må anses som de mest yrkesaktive, øker denne avstanden til sysselsatte i hele befolkningen (tabell 3.3). I gruppen mellom 25 og 39 år, var det i 4. kvartal 2008 en sysselsetting på 83,6 prosent i hele befolkningen, mens den blant flyktninger lå på 60,3 prosent, m.a.o. en differanse på 23,3 prosentpoeng. Mye den samme differansen finner vi også i aldersgruppen mellom 40 og 54 år. Her var sysselsettingsprosenten i hele befolkningen på 84,6 og 59 blant flyktninger, dvs. en differanse på 25,6 prosentpoeng. 16 Statistisk sentralbyrå

17 Rapporter 2/2010 Flyktninger og arbeidsmarkedet 4. kvartal 2008 Tabell 3.3. Sysselsatte i hele befolkningen, blant innvandrere og flyktninger etter alder. Absolutte tall og i prosent av personer i alt i hver gruppe. 4. kvartal 2007 og Hele Befolkningen Innvandrere Flyktninger Hele befolkningen Innvandrere Flyktninger I alt år år år år I alt... 71,6 63,3 53,9 71,6 64,2 54, år... 60,0 51,2 49,1 58,6 50,7 49, år... 83,4 69,0 59,2 83,6 69,9 60, år... 84,3 70,0 58,2 84,6 70,6 59, år... 52,7 44,6 26,8 53,2 45,7 28, Sysselsettingen i fylkene Betrakter vi de fylkesvise fordelingene for sysselsatte flyktninger etter bosted, er det en klar tendens til konsentrasjon rundt Akershus og Oslo, der vi finner nærmere 38 prosent av de sysselsatte flyktningene bosatt mot 23,7 prosent av sysselsatte totalt (vedleggstabell A4). Størst konsentrasjon i denne regionen hadde de sysselsatte flyktningene fra Sri Lanka med en andel bosatte på over 66 prosent. Men også de fra Iran og Somalia finner vi i særlig grad bosatt i Oslo/Akershus med andeler på henholdsvis 54,4 og 50,4 prosent. De sysselsatte fra Kosovo og Bosnia-Hercegovina hadde minst konsentrasjon i denne regionen med andeler bosatte på henholdsvis 25 og 24 prosent, m.a.o. en konsentrasjon omtrent på nivå med hele den sysselsatte befolkningen. Tall for andel sysselsatte flyktninger pr. bostedsfylke (figur 3.3 og tabell 3.4) viser høyest sysselsetting i Rogaland og Sogn og Fjordane på rundt 63 prosent i hvert fylke. Ellers finner vi også et høyt nivå i Akershus og Møre og Romsdal som begge hadde en andel sysselsatte flyktninger på 60 prosent. Nord-Trøndelag hadde det laveste sysselsettingsnivået blant flyktninger på ca. 47 prosent. Ellers finner vi en sysselsetting på litt over 48 prosent i Hedmark og Østfold. Tabell 3.4. Sysselsatte flyktninger etter fylke. Absolutte tall og i prosent av personer i alt år i hver gruppe. 4. kvartal 2007 og Sysselsatte flyktninger Prosent Sysselsatte flyktninger Prosent Endring i prosentpoeng I alt , ,7 0,8 01-Østfold , ,6 1,6 02-Akershus , ,0 0,9 03-Oslo , ,2 0,3 04-Hedmark , ,4 1,2 05-Oppland , ,7 1,4 06-Buskerud , ,2 0,3 07-Vestfold , ,6-0,4 08-Telemark , ,9 2,3 09-Aust-Agder , ,2 0,4 10-Vest-Agder , ,9 2,0 11-Rogaland , ,1 1,2 12-Hordaland , ,5-0,2 14-Sogn og Fjordan , ,8 4,1 15-Møre og Romsdal , ,0 1,6 16-Sør-Trøndelag , ,8 0,0 17-Nord-Trøndelag , ,9 4,0 18-Nordland , ,8 0,7 19-Troms , ,9 1,7 20-Finnmark , ,9-5,7 Endringstallene fra 4. kvartal 2007 til 2008 (tabell 3.4) viser nokså sprikende tendenser, fra økning på 4 prosentpoeng i flyktningenes sysselsetting i både Sogn og Fjordane og i Nord-Trøndelag til en nedgang på 5,7 prosentpoeng i Finnmark. Ellers ser vi bare mindre endringer i de øvrige fylkene, for det meste små økninger. Statistisk sentralbyrå 17

18 Flyktninger og arbeidsmarkedet 4. kvartal 2008 Rapporter 2/2010 Figur 3.3. Sysselsatte flyktninger etter fylke i prosent av personer i alt år i hver gruppe. 4. kvartal 2008 I alt 01-Østfold 02-Akershus 03-Oslo 04-Hedmark 05-Oppland 06-Buskerud 07-Vestfold 08-Telemark 09-Aust-Agder 10-Vest-Agder 11-Rogaland 12-Hordaland 14-Sogn og Fjordan 15-Møre og 16-Sør-Trøndelag 17-Nord-Trøndelag 18-Nordland 19-Troms 20-Finnmark Sysselsettingsprosent 3.6. Sysselsatte flyktninger etter næringsgruppe. Vedleggstabell A5 og A6 viser det mønsteret som framkommer når sysselsatte flyktninger fordeles på de næringsgruppene de jobber i. Her kan man betrakte sysselsatte flyktninger i alt samt grupper basert på utvalgte fødeland i forhold til det mønsteret som gjør seg gjeldende blant sysselsatte i hele befolkningen. I mange tilfeller er fordelingene omtrent sammenfallende, men når det gjelder noen næringsgrupper, finner vi visse avvikende fordelinger mellom sysselsatte i alt og sysselsatte flyktninger. Tar vi først for oss industrien, er det særlig nærings- og nytelsesmiddelindustrien som peker seg ut. Av alle sysselsatte på landsbasis jobber 2 prosent innenfor denne næringsgruppen. Blant sysselsatte flyktninger var denne andelen på 4,3 prosent, men det er i noen enkeltgrupper at vi finner spesielt høye andeler sysselsatte i denne næringen. Dette gjelder især flyktninger fra Vietnam og Sri Lanka som hadde andeler på respektive 9,4 og ca. 7 prosent. Hotell- og restaurantvirksomhet er en næringsgruppe der sysselsatte flyktninger har en enda større tendens til overrepresentasjon i forhold til sysselsatte i befolkningen totalt. Vi finner 8,8 prosent av de sysselsatte flyktningene i denne næringen mot 3,2 prosent for sysselsatte totalt. Med andre ord er andelen blant flyktninger nesten tre ganger så stor. Blant enkeltgrupper var det flyktninger fra Tyrkia som hadde desidert høyest andel sysselsatte i denne næringsgruppen med 23,5 prosent. Ellers hadde sysselsatte flyktninger fra Irak, Vietnam og Afghanistan relativt høye andeler på mellom 12 og 14 prosent i hotell- og restaurantvirksomhet. Hva næringsgruppen rengjøringsvirksomhet angår, framkommer den mest avvikende fordelingen mellom sysselsatte flyktninger og sysselsatte totalt. Vi finner 0,8 prosent av alle sysselsatte i denne næringsgruppen, mens de sysselsatte flyktningene hadde en andel på 6 prosent sysselsatt her, dvs. en andel som er mer en syv ganger så høy. Flyktninger fra Sri Lanka hadde den desidert høyeste andelen med 12,5 prosent av de sysselsatte. Gruppene fra Somalia, Etiopia, Irak og Kosovo var også sterkt representert med andeler på mellom 8 og 9 prosent. Til sammen arbeider 19 prosent av flyktningene i de tre næringsgruppene nevnt ovenfor. Majoriteten, dvs. 81 prosent, er sysselsatt i annen virksomhet, men sammenliknet med hele den sysselsatte befolkningen som til sammen har en andel på 6 prosent i disse næringsgruppene, blir avviket stort. 18 Statistisk sentralbyrå

19 Rapporter 2/2010 Flyktninger og arbeidsmarkedet 4. kvartal 2008 Når det gjelder den største næringsgruppen (på to-siffer nivå), dvs. helse- og sosialtjenester, har sysselsatte flyktninger med en andel på 21,8 prosent ikke spesielt stort avvik i forhold til sysselsatte i alt med 19 prosent. Ser vi på visse enkeltgrupper, framkommer det imidlertid større avvik. Dette gjelder flyktninger fra Etiopia især der 42 prosent jobbet innenfor helse- og sosialtjenestene. Også sysselsatte flyktninger fra Chile, Somalia og Iran hadde relativt høye andeler fra 26 til 27,6 prosent Sysselsatte etter arbeidstid Ca. 64 prosent av de sysselsatte flyktningene hadde en avtalt arbtidstid på 30 timer eller mer pr. uke i 4. kvartal 2008, mens den tilsvarende andelen i den sysselsatte befolkningen totalt var på 72,2 prosent (tabell 3.5). Ser vi på de kjønnsfordelte tallene, var andelen mannlige flyktninger i arbeid 30 timer eller mer pr. uke på 72,2 prosent mens denne andelen i den totale mannlige yrkesbefolkning lå på 82,8 prosent. Blant kvinner var tallene henholdsvis 51,4 og 60,3 prosent. Tabell 3.5. Sysselsatte i alt og flyktninger som er sysselsatte etter kjønn og avtalt arbeidstid pr. uke. Absolutte tall og i prosent. 4. kvartal 2008 Sysselsatte i alt Sysselsatte flyktninger Sysselsatte i alt Prosent Sysselsatte flyktninger Begge kjønn I alt ,0 100, timer ,5 26, timer ,3 9,5 30 timer og mer ,2 63,9 Menn I alt ,0 100, timer ,1 21, timer ,1 6,1 30 timer og mer ,8 72,2 Kvinner I alt ,0 100, timer ,6 33, timer ,1 14,7 30 timer og mer ,3 51,4 Vedleggstabell A7 viser hvordan utvalgte sysselsatte flyktninggrupper fordeler seg på arbeidstid. Av denne tabellen framgår det at flyktninger fra Vietnam hadde høyest andel med avtalt arbeidstid på 30 timer eller mer pr. uke med 75,7 prosent. Også flyktninger fra Bosnia-Hercegovina, Chile og Sri Lanka lå høyt i denne sammenheng med andeler på mellom 71 og 72 prosent. Lavest andel med 30 timer eller mer pr. uke hadde sysselsatte flyktninger fra Somalia og Afghanistan med andeler på litt over 55 prosent. En arbeidsuke på 30 timer eller mer er med andre ord mest utbredt i de gruppene der sysselsettingen i utgangspunktet er høyest. Disse flyktningene er også i dette henseende nokså like sysselsatte i alt. De kjønnsfordelte tallene viser stort sett samme tendens som totaltallene. Blant menn var det høyest andel med 30 timer eller mer pr. uke blant sysselsatte fra Vietnam med 83,4 prosent, og tilsvarende andeler på litt over 81 prosent blant menn fra Bosnia-Hercegovina og Chile. Menn fra Afghanistan hadde lavest andel med 62 prosent. Blant sysselsatte kvinner var det de fra Vietnam som hadde den høyeste andelen som jobbet 30 timer eller mer pr. uke, med 67,8 prosent. Denne andelen ligger 7,5 prosentpoeng over nivået for sysselsatte kvinner i hele befolkningen. Dernest kom kvinner fra Bosnia-Hercegovina med 62,3 prosent og de fra Chile med 59,2 prosent. Med andre ord har disse flyktningkvinnene mye samme sysselsettingsmønster som kvinner i hele befolkningen. Lavest andel hadde sysselsatte kvinner fra Somalia og Afghanistan med henholdsvis 36,4 og 37 prosent med arbeidsuke på 30 timer eller mer. Statistisk sentralbyrå 19

20 Flyktninger og arbeidsmarkedet 4. kvartal 2008 Rapporter 2/ Registrerte arbeidsledige og deltakere på arbeidsmarkedstiltak 4.1. Registrerte arbeidsledige flyktninger etter fødeland I 4. kvartal 2008 var i alt flyktninger registrert som helt arbeidsledige (tabell 4.1). Denne gruppen utgjorde 38,7 prosent av de registrerte ledige innvandrerne. Flyktningene hadde en ledighetsprosent på 5 målt som andel av befolkningen år. Dette var 1,9 prosentpoeng høyere enn ledigheten for innvandrere totalt (på 3,1 prosent). I hele befolkningen var den registrerte ledigheten 1,3 prosent når denne nevneren brukes. Flyktninger fra Somalia og Irak hadde høyest registrert ledighet med respektive 8,3 og 6,1 prosent. Lavest ledighet finner vi blant flyktninger fra Bosnia-Hecegovina og Chile med henholdsvis 2,7 og 2,8 prosent. Disse to gruppene ligger følgelig også under gjennomsnittet for innvandrere i alt. Endringstallene fra 4. kvartal 2007 til 2008 viser en svak økning på 0,3 prosentpoeng i registrert ledighet blant flyktninger totalt. Det var ellers ikke særlig større endringer i gruppene enkeltvis. Tabell 4.1. Registrerte helt arbeidsledige flyktninger etter utvalgte fødeland samt ledige totalt og de som er innvandrere. Absolutte tall og i prosent av befolkningen år. 4. kvartal Prosent Endring i Endring prosentpoeng Arbeidsledige totalt ,5 1,1 1,3 0,2 Arbeidsledige innvandrere i alt ,7 2,7 3,1 0,4 Av dette: Arbeidsledige flyktninger i alt ,1 4,7 5,0 0,3 Bosnia-Hercegovina ,8 2,8 2,7-0,1 Irak ,3 6,2 6,1-0,1 Somalia ,3 8,2 8,3 0,1 Iran ,2 3,9 4,0 0,1 Vietnam ,5 3,4 3,8 0,4 Sri Lanka ,9 3,5 3,4-0,1 Kosovo ,1 4,4 4,5 0,1 Chile ,1 2,9 2,8-0,1 Afghanistan ,1 4,5 4,9 0,4 Kroatia ,8 4,1 3,8-0,3 Tyrkia ,4 4,5 5,3 0,8 Eritrea ,8 3,4 3,2-0,2 Etiopia ,1 4,3 4,4 0,1 Andre ,8 4,5 5,2 0,7 Tall for menn og kvinner (vedleggstabell A8) viser en høyere registrert ledighet blant flyktningmenn enn blant kvinner, henholdsvis 5,9 mot 3,7 prosent i 4. kvartal Disse forskjellene er først og fremst et utslag av en lavere aktivitet blant kvinner i denne befolkningsgruppen mht. jobbsøking. Da disse kvinnene dessuten har lavere sysselsetting, finner vi følgelig en større andel flyktningkvinner utenfor arbeidsstyrken enn menn Flyktninger på arbeidsmarkedstiltak I alt flyktninger var registrert som deltakere på ordinære arbeidsmarkedstiltak i 4. kvartal 2008 (tabell 4.2). Disse utgjorde omtrent halvparten av alle deltakere som var innvandrere. Målt i prosent av befolkningen i de respektive gruppene, hadde flyktninger en andel deltakere på 2,9 mot 1,4 prosent blant innvandrere i alt. I befolkningen totalt var deltakerandelen kun 0,4 prosent. Det faktum at flyktninger har en høyere grad av deltakelse på slike tiltak enn innvandrere generelt, henger sammen med at mange av disse tiltakene er spesielt tilrettelagt for flyktninger for å styrke deres jobbkompetanse på det norske arbeidsmarkedet. Fra 4. kvartal 2007 til 2008 gikk antallet deltakere opp med kun 79 i denne gruppen, og prosentandelen var uendret. 20 Statistisk sentralbyrå

21 Rapporter 2/2010 Flyktninger og arbeidsmarkedet 4. kvartal 2008 Betrakter er vi fordelingen for de utvalgte flyktninggruppene i tabell 4.2, finner vi høyest andel deltakere på arbeidsmarkedstiltak blant flyktninger fra Somalia med 5,1 prosent. Dernest kommer gruppen fra Afghanisten med 3,6 prosent. Lavest deltakernivå hadde flyktningene fra Bosnia-Hercegovina med 0,7 prosent, og de fra Chile og Kroatia med 0,8 prosent i hver gruppe. Av disse tallene framgår det tydelig at arbeidsmarkedstiltak i særlig grad retter seg mot de minst etablerte flyktninggruppene. Det var for øvrig små endringer i de fleste flyktninggruppene med unntak av den afghanske der deltakerandelen gikk ned med 1,2 prosentpoeng. Tabell 4.2. Flyktninger som er deltakere på ordinære arbeidsmarkedstiltak etter utvalgte fødeland samt deltakere totalt og de som er innvandrere. Absolutte tall og i prosent av befolkningen år. 4. kvartal Prosent Endring i prosentpoeng Deltakere i alt ,4 0,3 0,4 0,1 Innvandrere som er deltakere i alt ,5 1,4 1,4 0,0 Av dette: Flyktninger som er deltakere i alt ,0 2,9 2,9 0,0 Bosnia-Hercegovina ,2 0,9 0,7-0,2 Irak ,7 3,6 3,4-0,2 Somalia ,5 5,1 5,1 0,0 Iran ,6 2,1 1,6-0,5 Vietnam ,2 1,1 1,1 0,0 Sri Lanka ,5 1,2 1,2 0,0 Kosovo ,2 1,8 2,1 0,3 Chile ,1 0,6 0,8 0,2 Afghanistan ,3 4,8 3,6-1,2 Kroatia ,1 1,4 0,8-0,6 Tyrkia ,3 1,7 1,8 0,1 Eritrea ,1 3,7 3,4-0,3 Etiopia ,2 3,2 2,9-0,3 Andre ,2 4,3 4,4 0,1 Med hensyn til fordelinger for menn og kvinner (vedleggstabell A 9), viser tallene for deltakere på arbeidsmarkedstiltak litt høyere deltakerandel blant flyktningkvinner, dvs. 3 prosent mot mennenes 2,8 prosent. I forhold til 4. kvartal året før var deltakerandelene for menn og kvinner omtrent uendret. I de abolutte tallene var det derimot en viss økning, dvs. 876 flere deltakere blant menn og en økning på 489 blant kvinner. Blant menn var det de fra Somalia og Afghanistan som hadde høyest andeler deltakere på tiltak med respektive 5,3 og 3,9 prosent. Blant kvinnene var det de fra Somalia og Irak som hadde høyest andeler med 4,9 og 4,4 prosent Helt arbeidsledige og på tiltak ("bruttoledighet") I figur 4.1 er de registrert helt arbeidsledige og deltakerne på arbeidsmarkedstiltak slått sammen slik at den såkalte bruttoledigheten framkommer i de ulike gruppene. Som ventet, går det fram av figuren at flyktninger hadde høyere bruttoledighet enn innvandrergruppen som helhet i 4. kvartal 2008 med 7,9 mot 4,5 prosent. I hele befolkningen lå bruttoledigheten på 1,7 prosent. Det var flyktninger fra Somalia som hadde den høyeste andelen bruttoledighet med 13,4 prosent. Dernest kom gruppene fra Irak og Afghanistan med henholdsvis 9,5 og 8,5 prosent. Lavest bruttoledighet finner vi blant de fra Bosnia-Hercegovina og Chile med henholdsvis 3,4 og 3,6 prosent. Statistisk sentralbyrå 21