Rapporter. Bjørn Olsen Unge med innvandrerbakgrunn i arbeid og utdanning 2013 Eksklusive EØS-/EU-innvandrere. Reports 2015/7

Transkript

1 Rapporter Reports 2015/7 Bjørn Olsen Unge med innvandrerbakgrunn i arbeid og utdanning 2013 Eksklusive EØS-/EU-innvandrere

2

3 Rapporter 2015/7 Bjørn Olsen Unge med innvandrerbakgrunn i arbeid og utdanning 2013 (Eksklusive EØS-/EU-innvandrere) Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger

4 Rapporter I denne serien publiseres analyser og kommenterte statistiske resultater fra ulike undersøkelser. Undersøkelser inkluderer både utvalgsundersøkelser, tellinger og registerbaserte undersøkelser. Statistisk sentralbyrå Ved bruk av materiale fra denne publikasjonen skal Statistisk sentralbyrå oppgis som kilde. Publisert februar 2015 ISBN (trykt) ISBN (elektronisk) ISSN Trykk: Statistisk sentralbyrå Standardtegn i tabeller Symbol Tall kan ikke forekomme. Oppgave mangler.. Oppgave mangler foreløpig Tall kan ikke offentliggjøres : Null - Mindre enn 0,5 av den brukte enheten 0 Mindre enn 0,05 av den brukte enheten 0,0 Foreløpig tall * Brudd i den loddrette serien Brudd i den vannrette serien Desimaltegn,

5 Rapporter 2015/7 Unge med innvandrerbakgrunn i arbeid og utdanning Forord Rapporten er i hovedsak en oppdatering av den tidligere publiserte rapporten Unge med innvandrerbakgrunn i arbeid og utdanning Unge med innvandrerbakgrunn i arbeid og utdanning sammenlignes med unge uten innvandringsbakgrunn. Her er innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre fra EØS/EU-landene utelatt samt dem fra Nord-Amerika, Australia og New - Zealand. Det har vært årlig publisering siden temaet ble belyst for første gang i Samfunnsspeilet 4 /2006. Analysene bygger i hovedsak på grunndataene til de registerbaserte sysselsettingsstatistikkene som SSB publiserer. Rapporten er utarbeidet av rådgiver Bjørn Olsen, Seksjon for arbeidsmarkedsstatistikk. Barne- likestillings- og inkluderingsdepartementet har finansiert arbeidet. Statistisk sentralbyrå, 18. januar Hans Henrik Scheel Statistisk sentralbyrå 3

6 Unge med innvandrerbakgrunn i arbeid og utdanning Rapporter 2015/7 Sammendrag Rapporten belyser hvordan andelen som er i arbeid eller utdanning blant personer i alderen 16 til 34 år varierer med innvandrerbakgrunn. Det er tre grupper som sammenliknes: 1) De som har kommet til Norge som innvandrere fra følgende verdensregioner: Øst- Europa utenom EU, Asia, Afrika, Sør- og Mellom-Amerika og Oseania utenom Australia og New - Zealand. 2) De som er født i Norge av foreldre som er innvandrere fra de samme verdensregionene og 3) Personer uten innvandringsbakgrunn, dvs. majoritetsbefolkningen. Rapporten bygger på registerbaserte statistikker per 4. kvartal Tallene bekrefter hovedmønsteret fra tidligere undersøkelser ved at norskfødte med innvandrerforeldre ligger atskillig nærmere ungdom i majoritetsbefolkningen når det gjelder andelen som er i arbeid eller utdanning enn det innvandrerne gjør. For aldersgruppen år sett under ett er forskjellen i forhold til majoriteten 4,9 prosentpoeng for norskfødte med innvandrerforeldre, mens den er på 24 prosentpoeng for de som selv er innvandrere. Imidlertid ligger innvandrere som innvandret før skolepliktig alder, omtrent på nivå med norskfødte med innvandrerforeldre. Det er noen nyanser når vi ser på mer detaljerte aldersgrupper, bl.a. er avstanden til majoriteten mht. andel aktive blant norskfødte over 24 år med innvandrerforeldre litt større enn for de yngre aldersgruppene. For aldersgruppen år er den på 8,6 prosentpoeng, og for dem i alderen år nesten 10 prosentpoeng som følge av noe lavere andeler aktive i disse aldersgruppene. Denne tendensen ser vi hos begge kjønn, men er sterkest blant gifte kvinner med barn. Andelen aktive blant disse norskfødte kvinnene med innvandrerforeldre ligger ca. 14 prosentpoeng lavere enn hos kvinner i majoriteten i samme alder og samlivsstatus. Kjønnsforskjellen i andel aktive er liten blant norskfødte med innvandrerforeldre og går i favør av kvinner når vi betrakter gruppen år under ett. Blant dem over 30 år går forskjellen imidlertid i menns favør, men er likevel moderat sammenliknet med innvandrergruppen, dvs. 4,4 mot 13,4 prosentpoeng. I majoritetsbefolkningen ligger menn 2,4 prosentpoeng over kvinner i aldersgruppen år. Innvandrermenn har et betraktelig høyere aktivitetsnivå enn innvandrerkvinnene i aldersgruppene over 19 år og ligger følgelig mye nærmere majoriteten. I disse aldersgruppene finner vi blant innvandrerkvinnene differanser på prosentpoeng i forhold til kvinner i majoriteten, mens differansene mellom innvandrermenn og majoritetsmenn er på prosentpoeng. Kjønnsforskjellene er imidlertid ganske moderate blant dem som innvandret før de fylte 15 år. Blant dem som innvandret senere, er kjønnsforskjellene større, særlig blant dem som innvandret etter fylte 20 år, der andelen aktive blant kvinner er spesielt lav. Da disse innvandrerkvinnene utgjør 60 prosent av alle innvandrerkvinner i vår populasjon, trekker de snittet ned for innvandrerkvinner totalt. Utdanningsnivå har fortsatt større betydning enn innvandringsbakgrunn for om man er i arbeid eller under utdanning blant dem over 19 år. Det er større forskjell i aktivitetsnivå mellom innvandrere med kun obligatorisk utdanning og innvandrere med videregående/høyere utdanning enn det er mellom majoriteten og innvandrere på samme utdanningsnivå. Det samme gjelder for gruppen norskfødte med innvandrerforeldre. Dessuten ligger aktivitetsnivået for innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre med utdanning utover obligatorisk nivå et godt stykke over det vi finner blant majoriteten med kun obligatorisk utdanning. Det er personer med kun obligatorisk utdanning som har desidert lavest aktivitetsnivå i alle tre befolkningsgrupper. Da gruppene med innvandringsbakgrunn har høyere andeler med kun obligatorisk utdanning enn majoriteten blant dem over 19 år, er dette en viktig medvirkende årsak til forskjellene mellom befolkningsgruppene. 4 Statistisk sentralbyrå

7 Rapporter 2015/7 Unge med innvandrerbakgrunn i arbeid og utdanning Abstract This report describes how the share of young people aged years in employment and education varies with immigration background. The following three groups are compared: 1) Those who arrived in Norway as immigrants from Eastern-Europe outside the EU, from Asia, Africa and South- and Central-America; 2) those born in Norway to immigrant parents with background from the mentioned world regions and 3) people of non-immigrant background (i.e. the majority population). The report is based on register statistics for the 4th quarter The 2013 figures confirm the main pattern in our previous researches in the sense that the Norwegian-born to immigrant parents are much closer to the majority population than the immigrant group when looking at the share that are in employment or in education. The difference in relation to the majority is 4.9 percentage points among the Norwegian- born to immigrant parents and 24 percentage points among immigrants when looking at the group years of age as a whole. Immigrants, who immigrated before compulsory school, are, however, approximately on the same level as the Norwegian-born to immigrant parents. There are some nuances within the various age groups, for instance slightly larger gaps to the majority in the share of actives (in job or education) among Norwegian- born to immigrant parents above 24 years of age compared to the younger ones. Within the age group years the gap is 8.6 percentage points and among those aged years almost 10 percentage points, due to lower shares of actives within these age groups. This tendency appears among both sexes, but is strongest among married women with children. The share of actives among these Norwegian-born women with immigrant parents is about 14 percentage points lower than the share among majority women at the same age and civil status. The gender gap is small among Norwegian-born to immigrant parents and is in favour of women when regarding the group years as a whole. But within the age group years, the gender difference is in favour of men, but it is, however, moderate compared to the immigrant group, i.e. 4.4 percentage points versus 13.4 percentage points. In the majority men lie 2.4 percentage points above women within this age group. Immigrant males have a considerably higher level of activity compared to the females among those above 19 years of age and hence are closer to the majority. The difference between immigrant women and majority women is about percentage points, while the difference among immigrant men and majority men is about percentage points. The gender gap is, however, quite moderate among those who immigrated before 15 years of age. Among the later immigrants the gender gap is larger, especially among those who immigrated after 20 years of age, where the shares of actives are considerably low among women. Since these immigrant women constitute 60 per cent of all the immigrant women in our population, they thus reduce the average of immigrant women. It should be noticed that differences in education level among those above 19 years of age still are of greater importance than immigrant background as the shares of actives are concerned. We can observe a larger gap between immigrants with compulsory education only and immigrants with higher education compared to the difference among immigrants and the majority at the same educational level. Moreover there are higher shares of actives among Norwegian-born to immigrant parents and immigrants with education above compulsory level compared to the majority with compulsory education only. It is people with compulsory education only who in particular have the lowest rates of actives within all three population groups. Since the groups with immigrant background have larger shares of only compulsory educated than the majority among those above 19 years of age, this is an important cause behind the differences in activity level between the population groups. Statistisk sentralbyrå 5

8 Unge med innvandrerbakgrunn i arbeid og utdanning Rapporter 2015/7 Innhold Forord... 3 Sammendrag... 4 Abstract Innledning Problemstilling Hovedgrupper og definisjoner Fordelingsvariabler Datakilder og definisjoner av sysselsatte og ledige Demografiske særtrekk ved gruppene Over 70 prosent av de norskfødte med innvandrerforeldre er under 25 år Stor asiatisk dominans blant norskfødte med innvandrerforeldre Innvandrerkvinner har noe kortere botid enn menn, og de er flere Afrikanske innvandrere har kortest botid i Norge Familie og flukt vanligste innvandringsgrunn Forskjeller i aktivitetsnivået mellom hovedgruppene Svak nedgang i alle tre befolkningsgrupper Innvandrerkvinner har størst avstand til majoriteten Norskfødte under 25 år ligger fortsatt nært opptil majoriteten Atskillig mer likestilling blant norskfødte enn blant innvandrere Større avstand til majoriteten blant norskfødte osv. over 25 år Kohortanalyse, status i 2008 og fem år senere Forskjeller mellom norskfødte med innvandrer-foreldre og innvandrere mht. landbakgrunn Landbakgrunn har liten betydning for de norskfødte Størst forskjell blant dem med afrikansk og asiatisk bakgrunn Innvandrere fra Asia har størst kjønnsforskjell Avstanden mellom befolkningsgruppene størst blant afrikanske kvinner Betydningen av alder ved innvandringstidspunktet De som innvandret som barn er nesten på nivå med de norskfødte Større kjønnsforskjeller blant de senere innvandrede Betydningen av sivilstand og samlivsstatus Små forskjeller mht. den faktiske samlivsstatusen Flere kvinner enn menn fra 25 til 34 år lever i parforhold med barn Gifte kvinner med innvandrerbakgrunn er mindre yrkesaktive Utdanningsnivå og aktivitetsstatuser Høy andel med kun obligatorisk utdanning blant innvandrere Mange fortsatt under utdanning Lavest utdannede trekker snittet ned i alle tre befolkningsgrupper Nye innvandrergrupper med registrert utdanning Innvandrergruppen begrenset til dem med mer enn tre års botid Noe større forskjeller blant de eldste Størst kjønnsforskjell blant de lavest utdannede Økte kjønnsforskjeller blant dem over 24 år Fordelinger på næringsgrupper og yrker Varehandel er størst blant norskfødte med innvandrerforeldre Tradisjonell kjønnsdeling i alle tre befolkningsgrupper Salgs- og serviceyrker mest utbredt blant dem med innvandrerbakgrunn Kjønnsdelte yrker er mye utbredt i alle tre befolkningsgrupper Yrkesgrupper etter utdanningsnivå Gruppene utenfor arbeid og utdanning Mange innvandrere i ukjent inaktiv status Nærmere 23 prosent av innvandrerkvinnene i ukjent inaktiv status De med kun obligatorisk utdanning overrepresentert på inaktive statuser Deltakelse på introduksjonsordninger som aktiv status Innvandrere fra Afrika har høyest andel på mange inaktive statuser Færre med ukjent status etter 3 års botid Referanse Vedlegg A: Tabeller Figurregister Tabellregister Statistisk sentralbyrå

9 Rapporter 2015/7 Unge med innvandrerbakgrunn i arbeid og utdanning 1. Innledning 1.1. Problemstilling Formålet med analysen er å beskrive forskjeller i andelen som er i jobb eller under utdanning (dvs. andel aktive) for tre befolkningsgrupper av unge mellom 16 og 34 år. Dette gjelder norskfødte med innvandrerforeldre, innvandrere og befolkningen ellers, dvs. majoriteten. Hvilke variasjoner ser vi i aktivitetsnivået når vi forholder oss til de tre gruppene delt inn etter ulike egenskaper ved disse? Av særskilt interesse i denne sammenheng er avstanden mellom majoritetsbefolkningen og de to gruppene med innvandrerbakgrunn. SSB har de siste årene gjort flere undersøkelser av ungdom med innvandrerbakgrunn og den tilknytningen de har til arbeidsliv og utdanningsinstitusjoner (Olsen 2006, 2008, 2010a, 2010b, 2011, 2012 og 2013). Den foreliggende rapporten er en videreføring av disse undersøkelsene og tar utgangspunkt i tall for 4. kvartal Her vil som tidligere variabelen aktivitetsstatus stå sentralt. Denne favner både sysselsetting og om man er under utdanning, samt kombinasjonen av disse to statusene, som er ganske utbredt blant ungdom. Summen av disse statusene gir totalandelen aktive for hver enkelt gruppe. Undersøkelsen har først og fremst deltakelsen i arbeidsliv og utdanning som sitt hovedfokus. Da disse to institusjonene utgjør viktige arenaer for integrering i samfunnet, vil variabelen aktivitetsstatus i første rekke kunne belyse det integreringspotensialet som gjør seg gjeldende i de ulike ungdomsgruppene med innvandrerbakgrunn. Det er med andre ord ikke resultater i form av skoleprestasjoner og yrkeskarrierer som er temaet for denne framstillingen, og heller ikke integrering i bred forstand Hovedgrupper og definisjoner Populasjonen omfatter dem som ved utgangen av statistikkåret 2013 befant seg i alderen fra 16 til og med 34 år, og som var registrert bosatt i Norge. Det er tre befolkningsgrupper som inngår i analysen: 1. Norskfødte med to innvandrerforeldre. Det vil si barn av foreldre der begge er innvandrere, men som selv er født i Norge. Gruppens landbakgrunn bestemmes som regel av morens fødeland, eventuelt farens. I vår undersøkelse er det landbakgrunnen fra følgende verdensregioner som er med: Europa utenom EU/EØS, Asia, Afrika, Sør- og Mellom-Amerika og Oseania utenom Australia og New - Zealand. 2. Innvandrere. Disse er født i utlandet av to utenlandsfødte foreldre og innvandret til Norge. Fødelandene til disse innvandrerne begrenser seg også til de ovennevnte verdensregionene. Utenlandsfødte med én utenlandsfødt forelder regnes ikke som innvandrer. 3. Uten innvandringsbakgrunn. Det vil si befolkningen for øvrig mellom 16 og 34 år, eller majoriteten, som verken er innvandrere eller født av innvandrerforeldre. Innvandrere fra EU/EFTA- land og Nord-Amerika etc. og norskfødte med innvandrerforeldre med denne landbakgrunnen holdes også utenfor her. De som har én utenlandsfødt forelder regnes imidlertid med blant dem uten innvandringsbakgrunn. Når det gjelder innvandreres landbakgrunn benytter SSB bl.a. en todelt gruppering som er som følger: «EU, Nord-Amerika etc.» som omfatter EU/EFTA landene, Nord-Amerika, Australia og New Zealand. Statistisk sentralbyrå 7

10 Unge med innvandrerbakgrunn i arbeid og utdanning Rapporter 2015/7 «Asia, Afrika etc.» som omfatter Europa utenom EU/EFTA, Asia (inkl. Tyrkia), Afrika, Sør og Mellom-Amerika og Oseania utenom Australia og New Zealand. Som nevnt er det kun innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre fra «Asia, Afrika etc.» som blir belyst i denne rapporten Fordelingsvariabler Kjønn er en viktig variabel når vi skal se på ulikheter i andel aktive, framfor alt i enkelte innvandrergrupper der det er store kjønnsforskjeller i menns favør. Vi ser følgelig størst avstand til majoritetsbefolkningen blant innvandrerkvinner. Disse forskjellene henger mye sammen med noe ulikt mønster mht. sivilstand og samlivsstatus og en betydelig lavere sysselsetting blant gifte innvandrerkvinner med barn sammenliknet med majoritetskvinnene. Men også blant norskfødte kvinner med innvandrerforeldre er aktivitetsnivået en del lavere blant dem som lever i parforhold med barn, om enn ikke i samme grad. Betydningen av samlivsstatus kommer vi nærmere inn på i kapittel 6. Utdanningsnivå spiller også en viktig rolle mht. aktivitetsnivået blant dem over 19 år. Det vil bl.a. framgå at de med kun obligatorisk utdanning har en vesentlig lavere andel aktive enn gruppene med utdanning på videregående nivå eller på universitets-/høyskolenivå. Dette gjør seg gjeldende i alle tre befolkningsgrupper uansett innvandrerbakgrunn og er en viktig bakenforliggende årsak til de ulikhetene vi ser mellom befolkningsgruppene, bl.a. fordi de med innvandringsbakgrunn har flere med kun obligatorisk utdanning enn majoriteten. I særlig grad gjelder dette innvandrerne. Alder er naturligvis også en variabel av stor betydning. Aldersspennet år favner vidt forskjellige faser i unge menneskers liv mht. utdanningsløp, arbeidslivstilknytning og familieetablering. I det øvre alderssjiktet er det vel mer på sin plass å snakke om unge voksne, der de fleste har avsluttet sin utdanning og er fullt i gang med sitt yrkesaktive liv. Men dette er også en fase av livet der mange har stiftet familie og fått omsorgsansvar for små barn, noe som kan virke inn på yrkesaktiviteten særlig for kvinner. Av den grunn er variabler tilknyttet samlivsstatus også med i framstillingen. For innvandrergruppens vedkommende er også botiden i Norge av essensiell betydning for de mulighetene man opparbeider seg på arbeidsmarkedet. Landbakgrunn er også en variabel som vi skal se frambringer forskjeller innad i innvandrergruppen. I tillegg retter vi søkelyset mot de gruppene som ikke inngår i statusene vi betegner som aktive, dvs. de som verken er sysselsatte eller under utdanning på referansetidspunktet. Disse gruppene vil bl.a. bli belyst på bakgrunn av de offentlige ytelsene de eventuelt mottar. Ellers belyser vi nå for første gang i denne rapportserien fordelinger på nærings- og yrkesgrupper blant sysselsatte i de tre befolkningsgruppene Datakilder og definisjoner av sysselsatte og ledige Opplysningene om innvandringskategori, landbakgrunn, fødeland, botid i Norge, kjønn og alder er hentet fra Statistisk sentralbyrås Befolkningsstatistikksystem. De øvrige datakildene er: Sysselsatte Den registerbaserte sysselsettingsstatistikken for innvandrere som publiseres årlig på SSBs nettsider ( Datagrunnlaget for denne statistikken er i hovedsak NAVs arbeidstakerregister samt selvangivelsesregisteret som gir data om selvstendig næringsdrivende. Dessuten benyttes lønns-og trekkoppgaveregisteret som gir opplysninger om mindre 8 Statistisk sentralbyrå

11 Rapporter 2015/7 Unge med innvandrerbakgrunn i arbeid og utdanning lønnstakerforhold som ikke er meldepliktige til Arbeidstakerregisteret. I tillegg har også vernepliktige status som sysselsatte. Sysselsatte defineres på dette grunnlaget som personer som utførte inntektsgivende arbeid av minst én times varighet i referanseuken (i november), samt personer som har et slikt arbeid, men som var midlertidig fraværende pga. sykdom, ferie, lønnet permisjon eller lignende. Under utdanning Registrert arbeidsledige og deltakere på arbeidsmarkedstiltak Helt ledige Ordinære tiltaksdeltakere Øvrige inaktive grupper Samlivsstatus Næringsgrupper Yrkesgrupper Opplysningene om personer med igangværende utdanning er hentet fra SSBs datafiler over befolkningens høyeste utdanning. Dette gjelder også opplysninger om (hittil) høyeste fullførte utdanning. Bygger på data fra NAVs arbeidssøkerregister, ARENA. Registeret omfatter alle registrerte arbeidssøkere i Norge. Arbeidsføre personer som søker inntektsgivende arbeid ved NAV og ellers er disponible for det arbeidet som søkes. I tillegg må vedkommende ha vært uten inntektsgivende arbeid de siste to ukene. Helt ledige som ved opptellingstidspunktet deltar på ordinære tiltak. De ordinære arbeidsmarkedstiltakene omfatter følgende tiltakstyper: Lønnstilskudd, Arbeidspraksis, Opplæring (AMO-kurs), Midlertidige sysselsettingstiltak, samt Forsøksog andre tiltak. De som verken er i jobb, utdanning, er registrert som ledige eller som deltakere på tiltak. Disse blir klassifisert på grunnlag av SSBs System for persondata (SFP) i den grad de kan gjenfinnes der. SFP baserer seg i hovedsak på diverse NAVregistre over ytelser som bl.a. arbeidsavklaringspenger, sosialhjelp, uførepensjon, enslig forsørgerstønad og kontantstøtte. Baserer seg på opplysninger om sivilstand og familiestatus hentet fra SSBs befolkningsstatistikk. Enhetsregisteret og Virksomhets- og foretaksregisteret. Arbeidstakerregisteret 2. Demografiske særtrekk ved gruppene De to befolkningsgruppene med innvandrerbakgrunn vi tar for oss her, vil avvike noe i forhold til majoriteten når det bl.a. gjelder alderssammensetningen og til en viss grad også kjønnsfordelingen. Disse skjevhetene kan påvirke aktivitetsnivået, og da sysselsettingen især. Når det gjelder de norskfødte med innvandrerforeldre, vil den lave gjennomsnittsalderen i denne befolkningsgruppen gi en overrepresentasjon i den yngste aldersgruppen mellom 16 og 19 år. Denne befolkningsgruppen vil selvsagt også være påvirket av innvandringsmønsteret på og 80 - tallet da foreldrene bosatte seg i Norge. Dette gir en sterk asiatisk dominans, med Pakistan som den mest framtredende nasjonaliteten. Innvandrergruppen er på den annen side mer heterogen, men avgrensningen mht. landbakgrunn og alder gir noen skjevheter. Blant annet ser vi at det er noe høyere kvinneandel i den utvalgte innvandrergruppen, og at disse kvinnene har noe kortere botid. Familieinnvandring er særlig utbredt blant dem. I det følgende går vi litt nærmere inn på disse demografiske faktorene. Statistisk sentralbyrå 9

12 Unge med innvandrerbakgrunn i arbeid og utdanning Rapporter 2015/ Over 70 prosent av de norskfødte med innvandrerforeldre er under 25 år Da denne framstillingen begrenser seg til personer med bakgrunn fra Europa utenom EU/EFTA, Afrika, Asia og Sør- og Mellom- Amerika, vil ikke hele gruppen av norskfødte med innvandrerforeldre være inkludert. Som det går fram av tabell 2.1, er det i denne sammenheng snakk om en utvalgt gruppe bestående av personer definert som norskfødte med innvandrerforeldre. Landbakgrunnen fastsettes her som nevnt ut fra morens landbakgrunn. Norskfødte med bakgrunn fra de øvrige verdensregionene teller personer og representerer følgelig et klart mindretall i denne befolkningsgruppen i alderen 16 til 34 år. Det må også presiseres at nedre aldersgrense er satt til 16 år i denne framstillingen, siden arbeidsmarkedstilknytning er et av de sentrale perspektivene. Dette begrenser denne gruppen en del. Den øvre aldersgrensen på 34 år gir imidlertid ganske små begrensninger. Til sammen er 1746 personer fra Asia, Afrika etc. 35 år og eldre. De norskfødte med innvandrerforeldre har en aldersprofil som klart avviker fra de andre to befolkningsgruppene som belyses her (figur 2.1). Litt over 37 prosent av dem befinner seg i aldersgruppen år mot ca. 23 prosent i majoriteten og bare litt over 12 prosent i innvandrergruppen. En konsekvens av denne aldersskjevheten er at mange flere norskfødte med innvandrerforeldre står utenfor arbeidslivet og vil i hovedsak være i videregående utdanning. Dette trekker sysselsettingsnivået ned i denne gruppen når den betraktes under ett. Av den grunn kan norskfødte med innvandrerforeldre ikke sammenliknes med andre befolkningsgrupper i arbeidsmarkedssammenheng uten at det tas hensyn til alder. Imidlertid inngår også utdanning som aktiv status i denne undersøkelsen, noe som dermed vil trekke det totale aktivitetsnivået en del opp i denne befolkningsgruppen, som har en uforholdsmessig stor andel åringer. Figur 2.1. Befolkningen år etter innvandrerbakgrunn og alder. 4. kvartal år år år år Norskfødte med med Innvandrere1 Befolkningen uten innvandererforeldre1 innvandrerbakgrunn 1 Med bakgrunn fra Øst-Europa utenom EU, Asia (inkl. Tyrkia), Afrika, Sør- og Mellom-Amerika og Oseania utenom Australia og New Zealand Vi ser videre at over 34 prosent av de norskfødte med innvandrerforeldre er i alderen 20 til 24 år. Her er avvikene i forhold til de andre to befolkningsgruppene ikke fullt så stor, men til sammen er så mange som 71 prosent av de norskfødte under 25 år, som er et alderssjikt der utdanning står sentralt for mange og sysselsetting er en supplerende aktivitet. I de to aldersgruppene over 24 år får norskfødte med innvandrerforeldre dermed en underrepresentasjon, særlig den eldste gruppen fra 30 til 34 år. Kun 11 prosent er i denne aldersgruppen, mens innvandrere har en andel på nesten 36 prosent og majoriteten 24 prosent. 10 Statistisk sentralbyrå

13 Rapporter 2015/7 Unge med innvandrerbakgrunn i arbeid og utdanning Innvandrere har derimot en nesten speilvendt fordeling på aldersgruppene med en klar hovedtyngde blant dem over 24 år. Til sammen befinner nærmere 68 prosent seg i alderen 25 til 34 år, dvs. den mest yrkesaktive gruppen i vårt alderssegment. En konsekvens av en slik skjevhet er at denne befolkningsgruppen vil være mer påvirket av konjunkturer på arbeidsmarkedet enn de andre to når den betraktes under ett, og da særlig i forhold til de norskfødte med innvandrerforeldre. Når det gjelder majoritetsbefolkningen, ser vi på den annen side en nokså jevn fordeling på de fire aldersgruppene, på mellom 23 og 28 prosent i hver gruppe Stor asiatisk dominans blant norskfødte med innvandrerforeldre Et annet særtrekk ved gruppen norskfødte med innvandrerforeldre er den store dominansen av dem med asiatisk bakgrunn. Av figur 2.2 går det fram at hele 74 prosent har familiebakgrunn fra Asia. Også i innvandrerbefolkningen (i vårt alderssegment) er den asiatiske gruppen størst, men ikke fullt så dominerende med en andel på litt over 54 prosent. Den afrikanske gruppen er den nest største blant de norskfødte med innvandrerforeldre, men utgjør likevel ikke mer enn knapt 14 prosent. De øvrige to landgruppene, fra Øst-Europa (utenom EU) og Latin Amerika, er ganske små i denne befolkningsgruppen med henholdsvis 8,2 og 4,5 prosent. Figur Innvandrere og norskfødte år med innvandrerforeldre etter verdensregion. 4. kvartal 2012 Øst-Europa (utenom EU) Asia Afrika Sør- og Mellom Amerika Norskfødte med Innvandrerforeldre1 1 1 Basert på morens landbakgrunn Innvandrere Vi ser ellers at gruppen fra Øst-Europa (utenom EU) er nesten dobbel så stor blant innvandrerne som blant de norskfødte med innvandrerforeldre, dvs. omtrent 16 prosent, og at den afrikanske gruppen også er ganske stor i forhold, med nesten 25 prosent. Den latinamerikanske gruppen på 5,5 prosent er derimot like marginal blant innvandrere som de norskfødte. Det må imidlertid igjen understrekes at det ikke er hele innvandrerpopulasjonen fra disse verdensdelene som presenteres her, men dem mellom 16 og 34 år. For øvrig viser tabell 2.1 at den asiatiske dominansen blant norskfødte med innvandrerforeldre er spesielt stor i aldersgruppene over 24 år, der nærmere 82 prosent har denne bakgrunnen. Blant de yngste år, er det asiatiske innslaget minst, på 67,5 prosent. Når det gjelder sammensetningen i landgruppene med hensyn på alder (horisontal prosentuering), kan det være verdt å merke seg at over 60 prosent i den østeuropeiske gruppen er mellom 16 og 19 år. Statistisk sentralbyrå 11

14 Unge med innvandrerbakgrunn i arbeid og utdanning Rapporter 2015/7 Tabell 2.1. Norskfødte år med innvandrerforeldre etter verdensregion 1 og alder. Absolutte tall og i prosent. 4. kvartal år år år år Øst-Europa(utenom EU) Asia Afrika Sør- og Mellom-Amerika ,0 100,0 100,0 100,0 100,0 Øst-Europa(utenom EU)... 8,1 13,3 6,4 2,8 4,0 Asia... 73,9 67,5 74,2 81,6 81,9 Afrika... 13,7 15,9 13,4 11,0 11,4 Sør- og Mellom-Amerika... 4,4 3,3 6,0 4,5 2, ,0 37,3 34,1 17,5 11,1 Øst-Europa(utenom EU) ,0 61,4 27,0 6,1 5,5 Asia ,0 34,1 34,3 19,3 12,3 Afrika ,0 43,3 33,4 14,1 9,2 Sør- og Mellom-Amerika ,0 28,2 47,0 18,1 6,8 1 Basert på morens landbakgrunn Når det gjelder innvandrergruppen, er sammensetningen mht. landbakgrunn innenfor hver av aldersgruppene stort sett sammenfallende med fordelingen for innvandrergruppen totalt (tabell 2.2). Det samme gjelder også aldersfordelingen innad i landgruppene (horisontal prosentuering) med noen unntak for den latinamerikanske gruppen. Tabell 2.2. Innvandrere år, etter landbakgrunn og alder. Absolutte tall og i prosent. 4. kvartal år år år år Øst-Europa(utenom EU) Asia Afrika Sør- og Mellom-Amerika Oseania ,0 100,0 100,0 100,0 100,0 Øst-Europa(utenom EU)... 15,0 12,5 17,6 15,6 14,1 Asia... 52,4 55,3 53,1 50,6 52,6 Afrika... 27,8 28,8 26,0 29,2 27,1 Sør- og Mellom-Amerika... 4,7 3,4 3,3 4,7 6, ,0 12,1 19,8 32,5 35,7 Øst-Europa(utenom EU) ,0 9,9 23,1 32,9 34,1 Asia ,0 11,9 19,4 32,3 36,4 Afrika ,0 14,5 20,2 32,6 32,7 Sør- og Mellom-Amerika ,0 8,9 12,5 31,9 46,8 1 Unntatt Australia og NewZealand Tabell 2.3. Norskfødte år med innvandrerforeldre etter landbakgrunn 1. Absolutte tall og i prosent. 4. kvartal ,0 Pakistan ,4 Vietnam ,9 Tyrkia ,2 Sri Lanka ,3 India ,4 Marokko ,1 Chile ,5 Somalia ,3 Iran ,2 Bosnia-Hercegovina ,9 Kosovo ,8 Filippinene ,1 Andre ,0 1 Basert på morens landbakgrunn Den sterke asiatiske dominansen blant norskfødte med innvandrerforeldre skyldes at det er fra denne verdensregionen vi finner de mest etablerte innvandrergruppene. I særlig grad gjelder dette dem med pakistansk bakgrunn, som blant de norskfødte utgjør over 27 prosent (tabell 2.3). De øvrige nasjonalitetene er betraktelig mindre, men vi ser at de med foreldre fra Vietnam utgjør omtrent 13 prosent og de med 12 Statistisk sentralbyrå

15 Rapporter 2015/7 Unge med innvandrerbakgrunn i arbeid og utdanning bakgrunn fra Tyrkia litt over 9 prosent. Til sammen har halvparten i denne befolkningsgruppen foreldrebakgrunn fra de tre nevnte landene. (Vedleggstabell A3 gir en mer utførlig oversikt over nasjonalitetene blant norskfødte med innvandrerforeldre). Når det gjelder innvandrergruppen, er det større spredning på nasjonalitetene (tabell 2.4), og det er ingen som dominerer på samme måte som blant de norskfødte med innvandrerforeldre. Gruppen fra Somalia utgjør den største her med litt over 10 prosent. Dernest kommer de fra Irak og Filippinene på rundt 7 prosent hver. De tre største nasjonaliteten utgjør altså om lag en fjerdedel av innvandrergruppen innenfor vårt alderssegment. (Vedleggstabell A4 gir en mer utførlig oversikt over nasjonaliteter blant innvandrere). Tabell 2.4. Innvandrere år etter landbakgrunn. Absolutte tall og i prosent. 4. kvartal ,0 Somalia ,2 Irak ,3 Filippinene ,0 Afghanistan ,8 Russland ,0 Pakistan ,7 Iran ,5 Thailand ,4 Eritrea ,1 Kosovo ,4 Bosnia-Hercegovina ,3 India ,9 Tyrkia ,8 Vietnam ,7 Kina ,7 Etiopia ,2 Andre , Innvandrerkvinner har noe kortere botid enn menn, og de er flere Som en følge av innvandringsmønsteret de siste årene og den avgrensningen som er gjort i forhold til alder og landbakgrunn, får innvandrergruppen en noe høyere kvinneandel, dvs. 53,7 prosent mot 48,6 prosent kvinner i begge de andre befolkningsgruppene (tabell 2.5). Ser vi på de enkelte aldersgruppene, er kvinneandelen blant innvandrere høyest i de to eldste aldersgruppene, dvs. fra 25 år og oppover, der kvinner utgjør rundt 56 prosent. Tabell 2.5. Personer år etter innvandringsbakgrunn, kjønn og alder.. 4. kvartal år år år år Uten innvandringsbakgrunn Menn... 51,4 51,4 51,5 51,3 51,2 Kvinner... 48,6 48,6 48,5 48,7 48,8 Norskfødte med innvandrerforeldre 1 Menn... 51,4 51,3 51,7 51,2 51,5 Kvinner... 48,6 48,7 48,3 48,8 48,5 Innvandrere 1 Menn... 46,3 54,5 48,9 44,0 44,1 Kvinner... 53,7 45,5 51,1 56,0 55,9 1 Med landbakgrunn fra Øst-Europa utenom EU, Asia (inkl. Tyrkia), Afrika, Sør- og Mellom-Amerika og Oseania utenom Australia og New Zealand Et annet særtrekk ved innvandrergruppen er at kvinner har noe kortere botid i Norge enn menn. Tar vi for oss de av innvandrerne som har en botid i Norge på under 7 år (figur 2.3), ser vi at kvinnene har en høyere andel enn menn, 56 mot 53 prosent. I aldersgruppen år er dette avviket i botid spesielt stort. Her har kvinner med botid på under 7 år en andel på 64,5 prosent, noe som er nesten 10 prosentpoeng høyere enn tilsvarende andel blant menn. Den høye andelen kvinner med kort botid i denne aldersgruppen vil bidra til å trekke aktivitetsnivået ned blant Statistisk sentralbyrå 13

16 Unge med innvandrerbakgrunn i arbeid og utdanning Rapporter 2015/7 innvandrerkvinnene generelt og utvide kjønnsulikheten, siden innvandrerkvinner i denne aldersgruppen utgjør over en tredel av alle innvandrerkvinner. Figur 2.3. Innvandrere år med botid på under 7 år etter kjønn og alder. 4. kvartal Menn Kvinner år år år år 1 Med landbakgrunn fra Øst-Europa utenom EU, Asia (inkl. Tyrkia), Afrika, Sør- og Mellom-Amerika og Oseania utenom Australia og New Zealand 2.4. Afrikanske innvandrere har kortest botid i Norge Ser vi på innvandrergruppen i alt, bærer den preg av at Norge har hatt en høy innvandring de siste årene. Over 37 prosent har en botid på under 4 år (figur 2.4). I særlig grad er den afrikanske gruppen preget av mange nyinnvandrede, da denne gruppen har 46 prosent med botid på under fire år. I hovedsak snakker vi her om innvandrere fra Somalia og Eritrea. Tar vi også med gruppen med botid på mellom 4 og 6 år, ser vi at den afrikanske gruppen har nærmere 63 prosent med en botid på under 7 år i Norge. Det går videre fram av figuren at gruppen fra Latin-Amerika har en tilsvarende andel på 58 prosent og den asiatiske 55 prosent. Gruppen fra Øst-Europa har til sammen 39,6 prosent med botid på under 7 år og er m.a.o. den mest etablerte av disse gruppene. Ser vi på det lengste botidsintervallet, har 26,6 prosent av den østeuropeiske gruppen en botid på over 15 år mot 15 prosent for innvandrergruppen totalt. Til sammenlikning har den afrikanske gruppen ikke mer enn 7,7 prosent med så lang botid i Norge. Figur 2.4. Innvandrere år etter verdensregion og botid. 4. kvartal Under 4 år 4-6 år 7-10 år år Over 15 år Øst-Europa (- EU) Asia Afrika Sør og M-Amerika 14 Statistisk sentralbyrå

17 Rapporter 2015/7 Unge med innvandrerbakgrunn i arbeid og utdanning (Vedleggstabell A1 og A2 gir mer detaljerte og fullstendige tall fordelt på botid, kjønn, alder og verdensregion) Familie og flukt vanligste innvandringsgrunn Vi har opplysninger om innvandringsgrunn for alle innvandrere bosatt etter I vår innvandrerpopulasjon fra 16 til 34 år har 93 prosent opplysninger om dette. Figur 2.5 viser at familieinnvandring og flukt er de mest utbredte grunnene til innvandring med andeler på henholdsvis 43,8 og 36 prosent. De som har innvandret for å ta utdanning, ligger på 12,6 prosent, mens arbeidsinnvandrere ikke utgjør mer enn litt over 7 prosent. Dette fordelingsmønsteret må ses på bakgrunn av sammensetningen i vår innvandrerpopulasjon. Som tidligere poengtert, er innvandrere fra EU - landene ikke inkludert i den østeuropeiske gruppen. Av den grunn vil arbeidsinnvandring være heller marginalt i vår innvandrerpopulasjon som dessuten har aldersmessige begrensninger. Figur 2.5. Innvandrere år etter innvandringsgrunn. 4. kvartal Arbeid Familie Flukt Utdanning 1 Med landbakgrunn fra Øst-Europa utenom EU, Asia (inkl. Tyrkia), Afrika, Sør- og Mellom-Amerika og Oseania utenom Australia og New Zealand Figur 2.6. Innvandrere år etter innvandringsgrunn og kjønn. 4. kvartal Menn Kvinner Arbeid Familie Flukt Utdanning 1 Med landbakgrunn fra Øst-Europa utenom EU, Asia (inkl. Tyrkia), Afrika, Sør- og Mellom-Amerika og Oseania utenom Australia og New Zealand Statistisk sentralbyrå 15

18 Unge med innvandrerbakgrunn i arbeid og utdanning Rapporter 2015/7 Det er imidlertid betydelige forskjeller i menns og kvinners innvandringsgrunn i vår populasjon (figur 2.6). Blant kvinner er familieinnvandring desidert mest utbredt med en andel på 52 prosent, mot 34,3 prosent blant mennene. Det er flukt som er vanligst blant innvandrermenn i vår populasjon. Denne kategorien utgjorde her 46,2 prosent, mot 27,3 prosent blant kvinnene. Den relativt store utbredelsen av familieinnvandring blant kvinnene kan være en faktor som trekker sysselsettingsnivået ned blant dem med kortere botid, siden ekteskapsinngåelse og familieetablering er vanlig i denne gruppen, ikke minst i vårt alderssegment. En del innvandrerkvinner har dermed inngått ekteskap og stiftet familie i forbindelse med innvandringen til Norge. Av den grunn vil familierelaterte oppgaver sannsynligvis være de mest dominerende de første årene i et nytt land. (Se også vedleggstabell A5). 3. Forskjeller i aktivitetsnivået mellom hovedgruppene Vi skal i dette kapitlet se nærmere på forskjellene i aktivitetsnivået mellom de tre befolkningsgruppene som er gjenstand for vår undersøkelse. Vi vil gi en beskrivelse av forskjellene ut fra alder og kjønn. Innledningsvis vil vi belyse endringene i andel aktive i de ulike gruppene fra 2012 til Svak nedgang i alle tre befolkningsgrupper Tallene for 2013 viser en svak nedgang i andel aktive i alle tre befolkningsgrupper det siste året. Den er minst blant norskfødte med innvandrerforeldre, på kun 0,1 prosentpoeng. Ellers ser vi av de kjønnsfordelte tallene at norskfødte kvinner med innvandrerforeldre var de eneste med en viss økning, på 0,4 prosentpoeng. Det framgår også av tabellen at innvandrerkvinner hadde uendret nivå fra Tabell 3.1. Aktive (sysselsatte eller under utdanning) i alt etter kjønn og innvandringsbakgrunn.. 4. kvartal Endring i prosentpoeng 4. kvartal Endring i prosentpoeng 4. kv Uten innvandrings bakgrunn - Norskfødte med innvandrerforeldre 1 Uten innvandringsbakgrunn Norskfødte med innvandrerforeldre 1 Innvandrere Innvandrere... 89,1 84,2 65,1-0,3-0,1-0,4 Menn... 89,4 83,5 71,3-0,3-0,6-0,8 Kvinner... 88,9 85,0 59,8-0,2 0,4 0,0 1 Med landbakgrunn fra Øst-Europa utenom EU, Asia (inkl. Tyrkia), Afrika, Sør- og Mellom-Amerika og Oseania utenom Australia og New Zealand Når det gjelder de enkelte aldersgruppene (vedleggstabell A10), hadde innvandrere i alderen år størst nedgang i andel aktive på 1,2 prosentpoeng. Det var i første rekke blant menn i denne gruppen at andel aktive gikk ned, med 2,1 prosentpoeng. Ellers ser vi at norskfødte menn med innvandrerforeldre i denne aldersgruppen også hadde en viss reduksjon, på 1,9 prosentpoeng, mens derimot kvinnene i samme gruppe hadde en økning på 1,2 prosentpoeng. Et gjennomgående trekk for øvrig er størst stabilitet innenfor det yngste alderssjiktet fra år Innvandrerkvinner har størst avstand til majoriteten De små endringene fra 2012 til 2013 for hovedgruppene i alt har bare gitt marginale økninger i nivåforskjellene i andelen aktive mellom majoriteten og de to gruppene med innvandrerbakgrunn. Innvandrere har som tidligere en betydelig nivåforskjell i andel aktive i forhold til majoriteten sammenliknet med norskfødte med innvandrerforeldre. Mens sistnevnte gruppe har en differanse på knapt 5 prosentpoeng i forhold til majoriteten i 2013, er denne avstanden blant innvandrere nesten fem ganger så stor, dvs. 24 prosentpoeng (tabell 3.2). Nivåforskjellene mellom gruppene har vært stabile trekk gjennom flere år. 16 Statistisk sentralbyrå

19 Rapporter 2015/7 Unge med innvandrerbakgrunn i arbeid og utdanning Tabell 3.2. Differanser i andel aktive i forhold til befolkningen uten innvandringsbakgrunn. poeng. 4. kvartal 2012 og 2013 Norskfødte m. innvandrerforeldre 1 Innvandrere ,1-4,9-24,0-24,0 Menn... -5,6-5,9-17,6-18,1 Kvinner... -4,5-3,9-29,3-29,1 1 Med landbakgrunn fra Øst-Europa utenom EU, Asia (inkl. Tyrkia), Afrika, Sør- og Mellom-Amerika og Oseania utenom Australia og New Zealand Det går videre fram av tabell 3.2 og figur 3.1 at innvandrerkvinnene har størst differanse i forhold til majoriteten med 29 prosentpoeng, mot 18 prosentpoeng blant innvandrermenn. Denne skjevheten, som også har vært svært stabil, indikerer en stor kjønnsforskjell i innvandrergruppen mht. andel aktive, nærmere bestemt 71,3 prosent (menn) mot 59,8 prosent (kvinner). Blant de norskfødte med innvandrerforeldre er det tilnærmet likestilling og følgelig ikke noe særlig forskjell i avstanden til majoriteten blant menn og kvinner. Den lille kjønnsdifferansen vi finner i denne gruppen samlet går i kvinners favør, slik at kvinnene får noe mindre avstand til majoriteten enn menn (3.9 mot 5,9 prosentpoeng). Retter vi blikket mot de enkelte aldersgruppene, vil det derimot framkomme litt mer variasjon i dette bildet. Dette er temaet for de neste to avsnittene. Figur Aktive (sysselsatte eller under utdanning) år etter innvandringsbakgrunn og kjønn. I prosent av personer i alt i hver gruppe. 4. kvartal 2013 Uten innvandringsbakgrunn Norskfødte med innvandrerforeldre1 1 Innvandrere Menn Kvinner 1 Med bakgrunn fra Øst-Europa utenom EU, Asia (inkl. Tyrkia), Afrika, Sør- og Mellom-Amerika og Oseania utenom Australia og New Zealand 3.3. Norskfødte under 25 år ligger fortsatt nært opptil majoriteten Når man skal sammenlikne nivået mellom majoriteten, innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre, er det som nevnt viktig å ta hensyn til den skjeve aldersfordelingen i sistnevnte befolkningsgruppe, der nærmere 40 prosent befinner seg i alderen 16 til 19 år. Dessuten favner aldersinndelingen i vår populasjon svært ulike faser i unge menneskers liv, fra tenåringer i videregående skole til godt etablerte yrkesaktive i begynnelsen av 30- årene med egen familie. Av den grunn vil det være mest formålstjenlig å ta utgangspunkt i de enkelte aldersgruppene når man skal sammenlikne på tvers av de tre befolkningsgruppene, dvs. at man sammenlikner personer som befinner seg i samme fase av livet. I det følgende går vi nærmere inn på nivåforskjellene i andel aktive slik de trer fram i hver enkelt aldersgruppe (figur 3.2 og vedleggstabell A10). Et av hovedtrekkene ved det mønsteret vi har sett over tid, er nærheten mellom gruppen av Statistisk sentralbyrå 17

20 Unge med innvandrerbakgrunn i arbeid og utdanning Rapporter 2015/7 norskfødte og majoritetsbefolkningen blant dem under 25 år. Dette har endret seg minimalt. Blant de yngste mellom 16 og 19 år er det kun 4 prosentpoeng som skiller mellom disse to gruppene, og det er naturligvis videregående utdanning som er den dominerende statusen uansett bakgrunn. Innvandrere i denne yngste aldersgruppen ligger et godt stykke under de to andre befolkningsgruppene med en differanse på ca. 20 prosentpoeng i forhold til majoritetsungdommen. I aldersgruppen 20 til 24 år begynner flere å ta steget ut i arbeidslivet, men mange er også beskjeftiget med høyere utdanning, ofte i kombinasjon med arbeid. Differansen i andel aktive mellom majoriteten og norskfødte er her på 5 prosentpoeng. For innvandrere er differansen i forhold til majoriteten litt over 23 prosentpoeng. Figur Aktive (sysselsatte eller under utdanning) etter alder og innvandringsbakgrunn. I prosent av personer i alt i hver gruppe. 4. kvartal 2013 Uten innvandringsbakgrunn Norskfødte med innvandrerforeldre1 1 Innvandrere år år år år 1 Med bakgrunn fra Øst-Europa utenom EU, Asia (inkl. Tyrkia), Afrika, Sør- og Mellom-Amerika og Oseania utenom Australia og New Zealand Aldersgruppen 25 til 29 år preges av at flertallet har etablert seg i arbeidslivet. Sysselsetting er her den dominerende aktiviteten i alle grupper, selv om noen fortsatt er under utdanning, men da som regel i kombinasjon med jobb. I forhold til den yngre aldersgruppen er det her litt større avstand mellom norskfødte med innvandrerforeldre og dem uten innvandringsbakgrunn i andel aktive, på 8,6 prosentpoeng. For innvandrergruppens del får vi en differanse på 26,4 prosentpoeng i forhold til majoriteten. Norskfødte mellom 30 og 34 år med innvandrerforeldre er den minste gruppen, men denne aldersgruppen har vokst noe de siste årene og bestod i 2013 av personer. Andelen aktive blant disse ligger enda litt lavere enn i aldersgruppen under. Dermed er avstanden til majoritetsbefolkningen også litt større her, på nesten 10 prosentpoeng. For innvandrere er det snakk om en differanse på omtrent 22 prosentpoeng i forhold til majoritetsbefolkningen. Tendensen som gjør seg gjeldende blant de norskfødte med innvandrerforeldre, er den samme som tidligere konstatert. Det vil si at differansen i forhold til majoriteten øker noe ved 25- års alderen. Når det gjelder innvandrergruppen, er det også her minst avstand til majoriteten i den yngste aldersgruppen. Deretter øker den litt, men blant de eldste mellom 30 og 34 år går den ned igjen. 18 Statistisk sentralbyrå

21 Rapporter 2015/7 Unge med innvandrerbakgrunn i arbeid og utdanning 3.4. Atskillig mer likestilling blant norskfødte enn blant innvandrere I det følgende beskriver vi det mønsteret som særpreger hver enkelt aldersgruppe med hensyn på kjønnsforskjeller (figur 3.3 og vedleggstabell A10). Figur 3.3. Aktive (sysselsatte eller under utdanning) etter alder, innvandringsbakgrunn og kjønn. I prosent av personer i alt i hver gruppe. 4. kvartal år år år år Uten innv. bakgrunn Norskfødte m. innv. foreldre1 1 Innvandrere1 1 Uten innv. bakgrunn Norskfødte m. innv. foreldre1 1 Innvandrere1 1 Uten innv. bakgrunn Norskfødte m. innv. foreldre1 1 Innvandrere1 1 Uten innv. bakgrunn Norskfødte m. innv. foreldre1 1 Innvandrere1 1 Menn Kvinner Med bakgrunn fra Øst-Europa utenom EU, Asia (inkl. Tyrkia), Afrika, Sør- og Mellom-Amerika og Oseania utenom Australia og New Zealand år år år år Blant de yngste mellom 16 og 19 år er kjønnsforskjellene ganske små, men også atypiske i den forstand at de går i kvinners favør i alle tre befolkningsgrupper. Størst er forskjellen i innvandrergruppen, der jentene ligger 2,5 prosentpoeng over guttene mht. andel aktive. I neste aldersgruppe, fra 20 til 24 år, ser vi også det samme mønsteret i majoriteten og blant de norskfødte med innvandrerforeldre. Her er kjønnsforskjellen størst i sistnevnte gruppe med 3,1 prosentpoeng i kvinners favør. I innvandrergruppen er derimot kjønnsforskjellene snudd i mer tradisjonell retning, idet menn ligger 9,3 prosentpoeng over kvinnene i andel aktive. I aldersgruppen 25 og 29 år er kjønnsforskjellen i innvandrergruppen enda større, på nærmere 15 prosentpoeng, mens den er atskillig mer moderat i de andre to. I majoritetsbefolkningen ligger menn 1,5 prosentpoeng over kvinnene, mens norskfødte kvinner med innvandrerforeldre også her ligger så vidt over mennene, med 1,2 prosentpoeng. I den eldste aldersgruppen fra 30 til 34 år går kjønnsforskjellene i menns favør i alle tre befolkningsgrupper. Også her er den desidert størst blant innvandrere, 13,4 prosentpoeng, og henholdsvis 4,4 og 2,4 prosentpoeng i blant norskfødte med innvandrerforeldre og i majoriteten Større avstand til majoriteten blant norskfødte osv. over 25 år Figur 3.4 viser differansene i andel aktive i prosentpoeng mellom menn og kvinner med og uten innvandrerbakgrunn. Vi ser at forskjellene i forhold til majoritetsbefolkningen er relativt moderate blant de yngste norskfødte med innvandrerforeldre mellom 16 og 19 år, dvs. 4,8 prosentpoeng blant menn og 3,3 blant kvinner. I aldersgruppen år er de litt større, dvs. 5,9 prosentpoeng blant menn og 4,1 blant kvinner. I aldersgruppen over, 25-29, år ligger avstanden til Statistisk sentralbyrå 19

22 Unge med innvandrerbakgrunn i arbeid og utdanning Rapporter 2015/7 majoriteten en del høyere hos begge kjønn, nesten 10 prosentpoeng blant menn og 7,2 blant kvinnene. Blant de eldste, år, er avstanden til majoriteten litt mindre blant menn, på 9 prosentpoeng, mens den blant kvinner i denne aldersgruppen er noe større, på 11 prosentpoeng. Vi ser med andre ord at norskfødte menn med innvandrerforeldre har større avstand til majoriteten enn det kvinnene har blant dem under 30 år. Dette forholder seg derimot omvendt blant de eldste mellom 30 og 34 år. Her ser vi også at kvinnene har økt avstanden til majoriteten ganske mye sammenliknet med de yngre aldersgruppene. Det vil si at andel aktive i denne eldste aldersgruppen er en del lavere. I forhold til aldersgruppen år ligger norskfødte kvinner med innvandrerforeldre i alderen år 8,7 prosentpoeng lavere, mens den tilsvarende forskjellen blant mennene ikke er større enn 1,5 prosentpoeng (figur 3.3). Det er som før innvandrerkvinner som har størst avstand til majoriteten. Blant de yngste innvandrerne år er forskjellen i andel aktive i forhold til majoriteten riktignok ganske lik mellom kjønnene, dvs. på rundt 20 prosentpoeng, men i aldersgruppene over er bildet ganske annerledes. Her ligger menns differanse i forhold til menn i majoriteten på mellom ca. 16 og 19 prosentpoeng, mens de tilsvarende differansene for innvandrerkvinner befinner seg på mellom 26,6 og 32 prosentpoeng. Figur 3.4. Differanser i forhold til majoriteten etter alder, innvandringskategori og kjønn. 4. kvartal poen år Norskfødte m. m. innv. innv. Foreldre1 foreldre 1 Innvandrere1 1 Menn Kvinner år Norskfødte m. m. innv. innv. Foreldre1 foreldre 1 Innvandrere år Norskfødte m. m. innv. Foreldre1 foreldre 1 Innvandrere år Norskfødte m. m. innv. innv. Foreldre1 foreldre 1 Innvandrere poeng 1 Med bakgrunn fra Øst-Europa utenom EU, Asia (inkl. Tyrkia), Afrika, Sør- og Mellom-Amerika og Oseania utenom Australia og New Zealand 3.6. Kohortanalyse, status i 2008 og fem år senere Da ulikhetene i aktivitetsnivået mellom aldersgruppene ser ut til å danne et mønster over tid, er det mye som tyder på at aktivitetsstatus endres med alderen. I tabell 3.3 har vi tatt utgangspunkt i den gruppen som var mellom 20 og 24 år ved utgangen av 2008 og sett på status i samme gruppe i 2013, altså fem år senere da de var i alderen 25 til 29 år. Blant dem mellom 20 og 24 år i 2008 er mønsteret i tråd med hovedtendensen vi har sett i våre undersøkelser til nå. Blant norskfødte med innvandrerforeldre har kvinnene en andel aktive som ligger mer enn 4 prosentpoeng over mennene, dvs. 85,8 mot mennenes 81,6 prosent, og i majoriteten er fordelingen henholdsvis 90,2 og 89,0 prosent, dvs. en viss overvekt blant kvinner også der. I innvandrergruppen ser vi derimot som forventet en betydelig differanse i menns favør på 12,6 20 Statistisk sentralbyrå

23 Rapporter 2015/7 Unge med innvandrerbakgrunn i arbeid og utdanning prosentpoeng, 76,2 mot ca. 63,6 prosent blant kvinnene. Utdanning, som eventuelt tas i kombinasjon med sysselsetting, vil være en viktig aktivitetsstatus blant mange i det aktuelle alderssegmentet i alle tre befolkningsgrupper. Fem år senere, dvs. i 2013, er sysselsetting den dominerende statusen, og vi kan konstatere en nedgang i majoriteten og blant norskfødte med innvandrerforeldre. I en viss utstrekning må dette tilskrives konjunkturmessige forhold, da det må antas at mange i kullet har gått fra utdanning til arbeid og følgelig vært nykommere på arbeidsmarkedet i en periode med sysselsettingsnedgang. I tillegg må vi også anta at endringer i livsfase spiller inn, da mange i slutten av tjueårene etablerer parforhold og får barn. I både majoriteten og blant norskfødte med innvandrerforeldre er det nemlig kvinner som har størst nedgang, og det er i den sistnevnte gruppen at den er sterkest, på 5,4 prosentpoeng. Men også norskfødte menn med innvandrerforeldre har hatt en nedgang - på 3 prosentpoeng - slik at kvinnene i denne befolkningsgruppen fortsatt ligger noe over mennene mht. andel aktive. Menn i majoriteten har bare hatt en marginal nedgang i denne perioden, mens kvinnene gikk ned 3,2 prosentpoeng i andel aktive, slik at vi får en moderat kjønnsdifferanse i menns favør. Innvandrerne viser imidlertid en utvikling som avviker mye fra de øvrige to gruppene, og i særlig grad gjelder dette kvinnene. Blant dem ser vi en markant økning på 7,2 prosentpoeng i andel aktive. Også hos innvandrermenn er det økning, men denne er atskillig mer moderat, på 0,5 prosentpoeng. Dermed halveres også den store kjønnsforskjellen i innvandrergruppen, fra 12,6 prosentpoeng i 2008 til ca. 6 prosentpoeng i Denne utviklingen i innvandrergruppen er selvsagt et utslag av botidens betydning. I løpet av de fem årene som er gått, har mange gjennomført introduksjonsprogrammet, fått styrket sine norskkunnskaper og eventuelt fullført utdanningen og dermed fått et sterkere fotfeste på arbeidsmarkedet. Denne fasen ser ut til å ha vært særlig viktig for kvinnene. Tabell 3.3. Aktive (sysselsatte eller under utdanning) 20 til 24 år i 2008 og 25 til 29 år i 2013 etter innvandringsbakgrunn og kjønn. I prosent av personer i alt i hver gruppe. Endring i prosentpoeng år i år i 2013 Endring Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner Uten innv. bakgrunn... 89,0 90,2 88,6 87,0-0,4-3,2 Norskfødte m. innvandrerforeldre1)... 81,6 85,8 78,6 80,4-3,0-5,4 Innvandrere1)... 76,2 63,6 76,7 70,8 0,5 7,2 1 Med bakgrunn fra Øst-Europa utenom EU, Asia (inkl. Tyrkia), Afrika, Sør- og Mellom-Amerika og Oseania utenom Australia og New Zealand 4. Forskjeller mellom norskfødte med innvandrerforeldre og innvandrere mht. landbakgrunn I dette kapitlet skal vi se nærmere på betydningen landbakgrunn har for aktivitetsnivået blant innvandrere og i gruppen norskfødte med innvandrerforeldre. I sistnevnte gruppe defineres landbakgrunnen på grunnlag av morens fødeland Landbakgrunn har liten betydning for de norskfødte I gruppen av innvandrere finner vi også i 2013 det høyeste aktivitetsnivået blant dem som har innvandret fra Øst-Europa (utenom EU) med 77,5 prosent (figur 4.1). Dernest kommer den latinamerikanske gruppen med 71,8 prosent aktive. Innvandrere fra Asia ligger noen prosentpoeng under dette nivået med en andel aktive på 67,2 prosent, mens de fra Afrika er nede i 51,3 prosent. Rangeringen av Statistisk sentralbyrå 21

24 Unge med innvandrerbakgrunn i arbeid og utdanning Rapporter 2015/7 disse fire innvandrergruppene og nivåforskjellene dem imellom har ikke endret seg nevneverdig over tid. Den lave andelen aktive i den afrikanske gruppen må bl.a. ses på bakgrunn av at disse innvandrerne har kortest botid (jmf. figur 2.4) samt den høye andelen i denne gruppen med kun obligatorisk utdanning på nærmere 62 prosent (vedleggstabell A23). På tilsvarende måte må det høye nivået blant de østeuropeiske relateres til at dette er gruppen med lengst botid i Norge, og at de har den laveste andelen med kun obligatorisk utdanning, på ca. 29 prosent. Ser vi på endringene fra 2012 til 2013 blant innvandrerne, var det bare den afrikanske gruppen som hadde en nedgang i andel aktive, på 1,4 prosentpoeng, mens de øvrige tre hadde marginale økninger på rundt 0,5 prosentpoeng (vedleggstabell A13). I den afrikanske gruppen var det i hovedsak menn som hadde en større nedgang i andel aktive (på 2,4 prosentpoeng). Figur Aktive (sysselsatte eller under utdanning) år etter verdensregion og innvandrerkategori. I prosent av personer i alt i hver gruppe. 4. kvartal 2013 Øst-Europa utenom EU Asia Afrika Sør- og M. -Amerika Innvandrere Norskfødte med innvandrerforeldre Blant norskfødte med innvandrerforeldre er som tidligere nivåforskjellene mellom de fire landgruppene atskillig mindre, og nivået generelt mye høyere (figur 4.1). Også i denne befolkningsgruppen har de med østeuropeisk bakgrunn høyest andel aktive med nærmere 88 prosent. Gruppen med asiatisk bakgrunn hadde nest høyest andel aktive, med 85 prosent, mens de øvrige to, Latin-Amerika og Afrika, ligger ganske likt på rundt 80 prosent aktive. Disse forskjellene har også vært ganske stabile Det høye nivået blant dem med østeuropeisk bakgrunn må i en viss grad ses i relasjon til alderssammensetningen i denne gruppen, da over 60 prosent er mellom 16 og 19 år (jmf. tabell 2.1). Med andre ord har denne gruppen flere i videregående utdanning enn de øvrige, noe som bidrar til å trekke aktivitetsnivået opp. Blant de norskfødte hadde gruppene med østeuropeisk og latinamerikansk bakgrunn størst nedgang i andel aktive på rundt 1 prosentpoeng. I den førstnevnte gruppe var det særlig blant menn at andelen aktive gikk ned, med ca. 4 prosentpoeng. I de øvrige to landgruppene var det kun marginale endringer (vedleggstabell A13) Størst forskjell blant dem med afrikansk og asiatisk bakgrunn I figur 4.2 er andel aktive innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre gruppert sammen etter landbakgrunn. På den måten kommer forskjellene mellom 22 Statistisk sentralbyrå

25 Rapporter 2015/7 Unge med innvandrerbakgrunn i arbeid og utdanning de to befolkningsgruppene tydeligere fram. Vi ser de største kontrastene mellom gruppen av norskfødte og innvandrere blant dem med afrikansk bakgrunn. Nærmere 28 prosentpoeng skiller de to befolkningsgruppene. Også blant de asiatiske er det en markant forskjell, på nærmere 18 prosentpoeng. I de øvrige to landgruppene er forskjellene mellom innvandrere og norskfødte noe mindre, dvs. 10,4 prosentpoeng (Øst-Europa utenom EU) og 8,4 prosentpoeng (Sør- og Mellom- Amerika). Dette skyldes et høyere nivå blant innvandrere med denne landbakgrunnen. Disse forskjellene mellom befolkningsgruppene har også vært ganske stabile over tid. Figur Aktive (sysselsatte eller under utdanning) år etter verdensregion og innvandrerkategori. I prosent av personer i alt i hver gruppe. 4. kvartal 2013 Innvandrere Norskfødte med innvandrerforeldre Øst-Europa utenom EU Asia Afrika Sør- og M. -Amerika 4.3. Innvandrere fra Asia har størst kjønnsforskjell Ser vi på kjønnsforskjellene i andel aktive blant innvandrere i 2013, finner vi størst forskjell i menns favør blant de asiatiske med en differanse på over 17 prosentpoeng (figur 4.3). Ellers var det en differanse på 9,4 prosentpoeng blant de latinamerikanske innvandrerne og rundt 7 prosentpoeng blant dem fra Afrika og Øst-Europa alle i menns favør. Figur 4.3. Aktive (sysselsatte eller under utdanning) år etter innvandrerkategori, verdensregion og kjønn. I prosent av personer i alt i hver gruppe. 4. kvartal 2013 Innvandrere Norskfødte osv.1 Sør- og M. Amerika Afrika Asia Øst-Europa(- EU) Sør- og M. Amerika Afrika Asia Øst-Europa(- EU) Kvinner Menn Statistisk sentralbyrå 23

26 Unge med innvandrerbakgrunn i arbeid og utdanning Rapporter 2015/7 Blant norskfødte med innvandrerforeldre går derimot kjønnsforskjellene i kvinners favør i samtlige fire grupper. Denne forskjellen er størst i den østeuropeiske og afrikanske gruppen, der kvinner hadde en overvekt på rundt 6 prosentpoeng. Blant dem fra Latin-Amerika er kjønnsforskjellen atskillig mindre (1,3 prosentpoeng), og helt marginal i den asiatiske gruppen. Det må for øvrig minnes om at det kun er den asiatiske gruppen som har en viss størrelse blant norskfødte med innvandrerforeldre. De øvrige tre er relativt små, og tilfeldige sammensetninger kan influere på disse tallene Avstanden mellom befolkningsgruppene størst blant afrikanske kvinner Figur 4.4 viser forskjellene i andel aktive mellom norskfødte med innvandrerforeldre og innvandrere slik de trer fram for henholdsvis menn og kvinner for hver av de fire landgruppene. Mønsteret som avtegnes her, har i likhet med de øvrige diagrammene i dette kapitlet en stor grad av stabilitet. Forskjellen mellom norskfødte med innvandrerforeldre og innvandrere er klart størst blant kvinner. I alle fire landgrupper ser vi dette mønsteret, men det er mest framtredende i den afrikanske og asiatiske gruppen. I førstnevnte gruppe er forskjellen i andel aktive mellom de to befolkningsgruppene på nesten 34,5 prosentpoeng blant kvinnene mot 21,6 blant mennene. I den asiatiske gruppen er differansen henholdsvis 25,6 mot kun 8,3 prosentpoeng. Figur Aktive (sysselsatte eller under utdanning) år etter verdensregion, kjønn og innvandrerkategori. I prosent av personer i alt i hver gruppe. 4. kvartal 2013 Innvandrere Norskfødte med innvandrerforeldre Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner Øst-Europa (utenom EU) Asia Afrika Sør- og M.- Amerika I de øvrige to gruppene, dvs. med østeuropeisk og latinamerikansk bakgrunn, er det henholdsvis 16,7 og 13 prosentpoeng som skiller norskfødte kvinner fra innvandrerkvinner. Blant menn er det ikke mer enn to, tre prosentpoeng som skiller. Med andre ord er norskfødte menn med denne landbakgrunnen svært like dem som er innvandrere, men de utgjør nokså marginale grupper i denne populasjonen. 5. Betydningen av alder ved innvandringstidspunktet Den tiden man har oppholdt seg her i landet er en av de mest betydningsfulle bakgrunnsvariablene når det gjelder innvandreres muligheter på arbeidsmarkedet, om vi ser bort fra arbeidsinnvandrere som knapt forekommer i vår populasjon. Flyktninger og familieinnvandrere utgjør som kjent majoriteten, og botiden i Norge 24 Statistisk sentralbyrå

27 Rapporter 2015/7 Unge med innvandrerbakgrunn i arbeid og utdanning står sentralt mht. sysselsetting og integrering generelt. Sett under ett favner innvandrergruppen alle, fra de nyankomne til dem med mange år bak seg her i landet. Med andre ord snakker vi om en gruppe som er svært sammensatt mht. de muligheter de har hatt til å tilegne seg språk, kultur og relevant yrkeskompetanse. Da vi her primært tar for oss yngre mennesker, spiller botiden en spesielt stor rolle. Jo yngre man er og jo lengre tid man har bodd i Norge, desto større del av livet har man tilbrakt her i landet. De innvandrerne som for eksempel har ankommet som småbarn, har hatt omtrent hele skolegangen her i Norge og vil følgelig ha mye av den samme bakgrunnen som norskfødte med innvandrerforeldre. Men også de som har innvandret litt senere i barndommen eller tidlig i tenårene og tilbrakt flere år i Norge, har en større del av livsløpet her i landet enn dem som ankom i voksen alder på samme tidspunkt. Dette gjelder ikke minst den fasen av livet der man lettere tilegner seg språk og kunnskaper generelt. Det mønsteret som beskrives i det følgende vil i hovedtrekk være mye likt det vi har sett i tidligere beskrivelser av den betydningen alder ved innvandringstidspunktet har i de ulike aldersgruppene De som innvandret som barn er nesten på nivå med de norskfødte I tabell 5.1 har vi i stedet for å gruppere etter botid i Norge tatt utgangspunkt i alder ved innvandringstidspunktet for bedre å kunne belyse disse poengene. Tabellen viser forskjeller i aktivitetsnivået mellom gruppene ved ett gitt referansetidspunkt, dvs. per 4. kvartal Her framgår det tydelig at innvandring tidlig i barndommen har en positiv effekt på aktivitetsnivået, i og med at de som innvandret i alderen 0-6 år ligger nærmest opptil nivået til norskfødte med innvandrerforeldre. Dette gjelder alle aldersgrupper, og i særlig grad dem over 24 år som har bodd lengst i Norge. (Se også vedleggstabell A15 som inkluderer de absolutte tallene). Gruppen som innvandret da de var mellom 7 og 15 år gamle ligger gjennomgående noe under nivået til den ovennevnte gruppen men likevel høyt over gjennomsnittet for innvandrerne. Ellers ser vi at det blant dem mellom 30 og 34 år, som er gruppen med lengst botid her, er det bare 2,3 prosentpoeng som skiller i forhold til norskfødte med innvandrerforeldre. I neste gruppe, de som innvandret i alderen år, er avstanden atskillig større i forhold til de norskfødte. De yngste i denne innvandrergruppen har naturligvis svært kort botid i Norge, men ser vi på dem over 19 år, framkommer det andeler aktive som ligger fra ca. 3 til 9 prosentpoeng over gjennomsnittet for innvandrere i de respektive aldersgruppene. Blant dem som innvandret da de var mellom 20 og 24 år, er det bare de over 30 år som har en lengre botid bak seg, og der finner vi en andel aktive som er 5,3 prosentpoeng over gjennomsnittet for denne eldste aldersgruppen. Men også aldersgruppen fra 25 til 29 år, som har et visst innslag av innvandrere med ganske kort botid, ligger 3 prosentpoeng over gjennomsnittet for denne aldersgruppen. De mellom 20 og 24 år har nylig innvandret og ligger dermed langt under snittet. Blant innvandrere som ankom da de var mellom 25 og 29 år, hadde de i alderen 30 til 34 år en andel aktive ca. 2 prosentpoeng over snittet for denne aldersgruppen, mens gruppen som består av de nyankomne, ligger langt under gjennomsnittet. Det er her grunn til å presisere at mange i innvandrergruppene med kort botid vil være beskjeftiget med egne introduksjonsordninger for nyankomne flyktninger og familiegjenforente. Disse ordningene omfatter bl.a. norskopplæring og samfunnskunnskap og har inntil to års varighet. Denne deltakelsen, som kan betraktes som en aktiv status på linje med formell utdanning, blir nærmere belyst i avsnitt 7.3. Statistisk sentralbyrå 25

28 Unge med innvandrerbakgrunn i arbeid og utdanning Rapporter 2015/7 Tabell 5.1. Aktive (sysselsatte eller under utdanning) norskfødte med innvandrerforeldre og innvandrere1) år etter alder ved innvandring og alder i statistikkåret. I prosent av personer i alt i hver gruppe. 4. kvartal år år år år Norskfødte med innvandrerforeldre... 90,0 82,6 79,2 77,8 Menn... 89,0 81,1 78,6 79,9 Kvinner... 91,0 84,2 79,8 75,5 Innvandrere... 74,1 64,4 61,4 65,8 Menn... 73,0 69,2 69,7 73,3 Kvinner... 75,5 59,9 54,9 59,9 0-6 år... 87,1 79,0 78,3 77,2 Menn... 86,5 76,4 77,9 79,4 Kvinner... 87,7 81,8 78,7 74, år... 82,4 75,3 74,0 75,5 Menn... 81,9 73,9 74,9 76,6 Kvinner... 83,0 76,8 73,0 74, år... 39,0 72,4 70,2 68,4 Menn... 39,8 77,0 73,6 71,3 Kvinner... 37,9 65,7 66,6 65, år ,7 64,5 71,1 Menn ,7 75,7 76,0 Kvinner ,0 58,3 68, år ,5 67,7 Menn ,1 78,2 Kvinner ,3 60,2 30 år ,8 Menn ,4 Kvinner ,7 1 Med landbakgrunn fra Øst-Europa utenom EU, Asia (inkl. Tyrkia), Afrika, Sør- og Mellom-Amerika og Oseania utenom Australia og New Zealand 5.2. Større kjønnsforskjeller blant de senere innvandrede Når vi ser på de tilsvarende fordelingene for menn og kvinner i tabell 5.1, framkommer mye av de samme trekkene hos begge kjønn blant dem som innvandret som aller yngst fra 0 til 6 år ved at de ligger nært nivået blant norskfødte med innvandrerforeldre Dette innebærer moderate kjønnsforskjeller i kvinners favør med unntak av de eldste fra 30 til 34 år der menn ligger 4,5 prosentpoeng over. Blant de som innvandret i alderen 7 til 15 år finner vi moderate kjønnsforskjeller, i kvinners favør blant dem under 25 år og i menns favør blant dem over. Ellers ser vi at kvinnene i denne gruppen ligger høyt over innvandrerkvinnens gjennomsnittet. Gruppen som innvandret i alderen 16 til 19 år har gjennomgående kjønnsdifferanser i menns favør. Den er størst blant dem mellom 20 og 24 år, på litt over 11 prosentpoeng. Imidlertid ligger kvinnene også her over innvandrerkvinnes gjennomsnitt i alle aldersgrupper unntatt den yngste. For øvrig er det relativt moderate kjønnsforskjeller i de to eldste aldersgruppene (dvs. 6-7 prosentpoeng). I neste innvandrergruppe, de som innvandret i alderen 20 til 24 år, er forskjellene mellom menn og kvinner ganske store blant dem i tjueårsalderen (ca. 13 og 17 prosentpoeng), men noe mindre når vi kommer til den eldste gruppen som har noe lengre botid i Norge (7,5 prosentpoeng). Blant de som innvandret da de var relativt voksne, dvs. fra 25 til 29 år, er det blant nyankomne menn en andel aktive på 59 prosent, men ikke mer enn litt over 37 prosent blant kvinnene, dvs. en forskjell på hele 22 prosentpoeng. Blant dem 26 Statistisk sentralbyrå

29 Rapporter 2015/7 Unge med innvandrerbakgrunn i arbeid og utdanning mellom 30 og 34 år som har bodd i landet i noe lengre tid, er forskjellen bare litt mindre, på 18 prosentpoeng (78,2 mot 60,2 prosent). Det må ellers nevnes at det relativt lave aktivitetsnivået blant kvinner som innvandret etter fylte 20 år har innvirkning på gjennomsnittsnivået for innvandrerkvinner i alt, i og med at de utgjør 60 prosent av alle innvandrerkvinner i vår populasjon. Litt over halvparten av disse relativt nyinnvandrede kvinnene er familieinnvandrere. 6. Betydningen av sivilstand og samlivsstatus I dette avsnittet tar vi for oss sivilstand og samlivsstatus, siden dette er faktorer som særlig kan ha innvirkning på yngre kvinners sysselsetting. Vi skal se nærmere på hvilke utslag slike variabler gir for sysselsettingsnivået blant kvinnelige innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre og i resten av befolkningen (avsnitt 6.3). Men først går vi nærmere inn på hvordan selve samlivsmønsteret arter seg i disse tre befolkningsgruppene (avsnitt 6.1 og 6.2). I grupperingen av variabelen samlivsstatus legger vi spesielt vekt på å få fram hvorvidt man lever i et parforhold med omsorgsansvar for barn. Denne klassifiseringen fanger ikke opp samboere uten felles barn, kun de med felles barn. Imidlertid finner vi få innvandrere i kategorien Samboere med felles barn, og undersøkelser viser for øvrig at samboerskap er en lite utbredt samlivsform blant dem, og da især de asiatiske og afrikanske innvandrerne (Daugstad 2006). Forskjeller i samlivsstatus mellom de tre befolkningsgruppene er også blitt belyst i tidligere rapporter, og de beskrivelsene som presenteres i avsnitt 6.1 og 6.2 avviker ikke nevneverdig fra de foregående Små forskjeller mht. den faktiske samlivsstatusen Figur 6.1 tar for seg de to aldersgruppene fra 25 til 34 år som er av størst interesse i denne sammenheng. Blant dem under 25 år er det bare hos innvandrerne at vi finner et visst innslag av gifte som har barn, nærmere bestemt 7,5 prosent i aldersgruppen år (vedleggstabell A19). Ser vi på aldersgruppen år i figur 6.1, er det blant innvandrerne vi finner flest i et parforhold med barn, dvs. litt over 29 prosent der ektepar utgjør hovedvekten (ca. 26 prosentpoeng). Dernest kommer personer uten innvandrerbakgrunn med en andel i parforhold med barn på til sammen ca. 24 prosent. Imidlertid har denne gruppen en ganske ulik profil hva den formelle sivilstanden angår, i og med at samboerforhold er hovedgruppen her (på 15 prosentpoeng). Norskfødte med innvandrerforeldre ligger noe under majoriteten med en andel i parforhold med barn på ca. 19 prosent. I likhet med innvandrerne er det ektepar som utgjør flertallet (på ca. 17 prosentpoeng). Blant de litt eldre, år, lever omtrent halvparten i parforhold med barn i alle tre befolkningsgrupper, men igjen ser vi at de uten innvandringsbakgrunn skiller seg ut med en stor andel i samboerskap på ca. 23 prosentpoeng. Blant dem med innvandrerbakgrunn er ikke denne andelen større enn ca. 5 prosentpoeng i hver gruppe. Statistisk sentralbyrå 27

30 Unge med innvandrerbakgrunn i arbeid og utdanning Rapporter 2015/7 Figur 6.1. Personer år i parforhold med barn etter alder, innvandringsbakgrunn og sivilstand. I prosent av personer i alt i hver gruppe. 4. kvartal år Uten innvandrerbakgrunn Norskfødte med innvandrerforeldre1 1 Gift, medbarn Samboer, medfelles barn Innvandrere1 1 Uten innvandrerbakgrunn år Norskfødte med innvandrerforeldre1 1 Innvandrere Med bakgrunn fra Øst-Europa utenom EU, Asia (inkl. Tyrkia), Afrika, Sør- og Mellom-Amerika og Oseania utenom Australia og New Zealand 6.2. Flere kvinner enn menn fra 25 til 34 år lever i parforhold med barn Det er imidlertid forskjeller mellom menns og kvinners samlivsstatus i disse to utvalgte aldersgruppene. I følge figur 6.2 er det en klar overvekt av kvinner som lever i parforhold med barn blant dem i alderen 25 til 29 år uansett innvandrerbakgrunn. Innvandrerkvinner ligger høyest med en andel på 37,7 prosent mot 30 prosent i majoriteten og 24 prosent blant de norskfødte med innvandrerforeldre. Også her har avviker majoritetsgruppen fra de øvrige to gruppene men en høy samboerandel. I aldersgruppen 30 til 34 år er det omtrent ikke forskjeller mellom kvinnene i de tre ulike befolkningsgruppene når det gjelder parforhold med barn. Andelene ligger rundt 56 prosent i alle tre gruppene men med store forskjeller mht. sivilstand. Når det gjelder menn i parforhold med barn, er nivået en del lavere i alle tre befolkningsgrupper og i begge aldersgrupper. I aldersgruppen år er menn i de tre befolkningsgruppene nokså like om vi ser bort fra selve sivilstanden. Menn uten innvandringsbakgrunn og innvandrermenn ligger begge på om lag 18 prosent, mens norskfødte menn med innvandrerforeldre har en andel på 14 prosent i parforhold med barn. Når vi ser på kjønnsforskjellen innenfor denne alderspopulasjonen, er det særlig innvandrergruppen som peker seg ut, idet kvinner nesten har en dobbel så høy andel i parforhold med barn enn menn. I de øvrige to gruppene er differansen relativt sett ikke fullt så stor. I aldersgruppen år er det også blant menn høyere andeler som lever i parforhold med barn sammenliknet med de yngre. Også i denne aldersgruppen er det relativt små forskjeller mellom gruppene. Norskfødte menn med innvandrerforeldre ligger her høyest med ca. 45 prosent og med majoritetsmenn tett opptil på ca. 43 prosent. Innvandrermenn ligger noen får prosentpoeng under på 39,5 prosent. Forskjellen mellom menn og kvinner i alderen 30 til 34 år er nokså lik blant norskfødte med innvandrerforeldre og i majoriteten (henholdsvis 11 og 13 prosentpoeng) og litt større blant innvandrere, på 17 prosentpoeng. I sistnevnte gruppe er den relative forskjellen mellom menn og kvinner følgelig ikke fullt så stor som blant de yngre mellom år. (Se også vedleggstabellene A17-A19 som viser alle kategorier av samlivsstatus og de absolutte tallene). 28 Statistisk sentralbyrå

31 Rapporter 2015/7 Unge med innvandrerbakgrunn i arbeid og utdanning Figur Personer år i parforhold med barn etter innvandringsbakgrunn, alder, kjønn og sivilstand. I prosent av personer i alt i hver gruppe. 4. kvartal 2013 Samboer, med felles barn Gift, med barn Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner Uten innv. Norskfødte m. 1 Innvandrere1 Uten innv. Norskfødte m. 1 Innvandrere1 bakgrunn innvandrerforeldre1 1 bakgrunn innvandrerforeldre år år 1 Med bakgrunn fra Øst-Europa utenom EU, Asia (inkl. Tyrkia), Afrika, Sør- og Mellom-Amerika og Oseania utenom Australia og New Zealand 6.3. Gifte kvinner med innvandrerbakgrunn er mindre yrkesaktive Figur 6.3 (og vedleggstabell A20) tar kun for seg andel sysselsatte, siden denne statusen er den dominerende i de to eldste aldersgruppene som beskrives her. Også de som eventuelt kombinerer jobb og utdanning er inkludert. Det må ellers understrekes at de som befinner seg i lønnet omsorgspermisjon, regnes med blant de sysselsatte. Det går klart fram av disse tallene at sysselsetting er langt mindre vanlig blant gifte kvinner med barn blant dem med innvandrerbakgrunn enn ellers. Mens kvinner i alderen 25 til 29 år i denne samlivsstatusen i majoritetsbefolkningen har en andel sysselsatte på nærmere 83 prosent, er denne andelen 68 prosent blant kvinnelige norskfødte med innvandrerforeldre og litt over 44 prosent blant innvandrerkvinner. Blant kvinner mellom 30 og 34 år er sysselsettingsnivået høyere i alle tre grupper sammenliknet med den yngre, men forskjellene mellom dem er ikke mye endret. Her finner vi andeler på 87,3 prosent (majoritetsbefolkningen), ca. 74 prosent (norskfødte med innvandrerforeldre) og ca.55 prosent (innvandrere). Det høyere sysselsettingsnivået i denne aldersgruppen må antas å henge sammen med at flere her har noe eldre barn. Det er særlig blant innvandrerkvinnene at forskjellen er størst mellom de to aldersgruppene (ca. 11 prosentpoeng). Kjønnsforskjeller i sysselsetting blant gifte med barn er et annet framtredende trekk. Dette gjelder alle grupper, om enn i noe ulik grad. Tar vi for oss de fra 25 til 29 år, er det en forskjell på litt over 11 prosentpoeng i menns favør i majoritetsbefolkningen. I gruppen av norskfødte med innvandrerforeldre er denne differansen på 16,4 prosentpoeng, mens den blant innvandrere er nesten tre ganger så høy som i majoriteten, dvs. på litt over 31 prosentpoeng. Går vi til neste aldersgruppe, 30 til 34 år, er kjønnsforskjellene i sysselsetting noe mindre i alle tre befolkningsgrupper. I majoritetsbefolkningen er den på litt over 8 prosentpoeng og 11,5 blant norskfødte med innvandrerforeldre. Blant innvandrerne finner vi en differanse på 24,3 prosentpoeng i menns favør, som også her om lag tre ganger så stor som i majoriteten. Statistisk sentralbyrå 29

32 Unge med innvandrerbakgrunn i arbeid og utdanning Rapporter 2015/7 Vi ser med andre ord tydelige utslag av et tradisjonelt kjønnsrollemønster i disse tallene som heller ikke majoritetsbefolkningen er helt uberørt av, selv om utslagene er mest markante i innvandrergruppen. Men vi ser også at norskfødte kvinner med innvandrerforeldre som lever i parforhold med barn, klart skiller seg ut fra majoritetskvinnene med sysselsettingsandeler som ligger ca. 14 og 15 prosentpoeng under dem. Figur 6.3. Sysselsatte år i parforhold med barn etter kjønn, alder og innvandringskategori. I prosent av personer i alt i hver gruppe. 4. kvartal 2013 Uten innvandrerbakgrunn år Norskfødte med innvandrerforeldre1 1 Innvandrere1 1 Menn Kvinner Uten innvandrerbakgrunn år Norskfødte med innvandrerforeldre1 1 Innvandrere Med bakgrunn fra Øst-Europa utenom EU, Asia (inkl. Tyrkia), Afrika, Sør- og Mellom-Amerika og Oseania utenom Australia og New Zealand 7. Utdanningsnivå og aktivitetsstatuser Vi skal i dette kapitlet se nærmere på hvilken betydning utdanningsnivået har for utbredelsen av de aktive statusene vi har tatt for oss i det foregående. Personer under 20 år er holdt utenfor denne oversikten, da en svært stor andel i denne aldersgruppen fortsatt er under utdanning, og obligatorisk utdanning er den eneste hittil fullførte. Men også blant dem over 20 år vil det fortsatt være en del under utdanning, som dermed vil utgjøre den aktive statusen som belyses. Dette vil bli nærmere beskrevet i avsnitt 7.3. Innledningsvis tar vi for oss fordelingen på (hittil) høyeste fullførte utdanningsnivå innad i de tre befolkningsgruppene. Det mønsteret som framkommer her, avviker lite fra tidligere resultater Høy andel med kun obligatorisk utdanning blant innvandrere Når vi ser på hvordan de tre befolkningsgruppene fordeler seg på utdanningsnivåene registrert som høyeste fullførte per. 4. kvartal 2013, går det fram at ca. 22 prosent av innvandrerne står uten opplysninger om dette i våre registre (vedleggstabell A22a). Siden de andre to befolkningsgruppene bare har en marginal andel med uregistrert utdanning i forhold, må vi begrense oss til innvandrerne med kjente opplysninger om dette når vi skal gjøre sammenlikninger. Dette er gjort i figur 7.1 som viser høyeste fullførte utdanning. Innvandrerne har dobbel så høy andel med kun obligatorisk utdanning som majoriteten, henholdsvis 44,0 mot 22,3 prosent. Norskfødte med innvandrerforeldre befinner seg omtrent midt imellom disse to gruppene, med 32,4 prosent med kun obligatorisk utdanning. Når det gjelder videregående utdanning, ligger norskfødte med innvandrerforeldre nært opptil majoriteten. Andelene er henholdsvis 37,3 og 41,4 prosent, mens innvandrerne befinner seg et godt stykke under med 23,5 prosent med videregående som 30 Statistisk sentralbyrå

33 Rapporter 2015/7 Unge med innvandrerbakgrunn i arbeid og utdanning høyeste fullførte blant dem med registrert utdanning. Hva universitet og høyskoleutdanning angår, er det derimot mindre forskjeller mellom gruppene. Innvandrere og norskfødte osv. ligger her ganske likt med henholdsvis 32,5 (innvandrere) og 30,4 prosent, mens majoriteten har 36,3 prosent med fullført utdanning på dette nivået. Her må det imidlertid bemerkes at gjennomsnittsalderen blant norskfødte med innvandrerforeldre er lavere, og at færre dermed har rukket å fullføre lengre utdanning. Menn har flere med kun obligatorisk utdanning enn kvinner i alle de tre befolkningsgruppene. Størst forskjell er det blant de norskfødte med innvandrerforeldre, der menn har en andel på 39 prosent mot 25,2 prosent blant kvinnene, men det er likevel innvandrermenn som har høyest andel med over 49 prosent på dette nivået. Innvandrerkvinner hadde 39,5 prosent med kun obligatorisk utdanning. Ellers har kvinner gjennomgående noe høyere andeler med universitets- og høyskoleutdanning. Her er det størst forskjell i majoriteten, der kvinner har 45,4 prosent mot 27,6 prosent blant menn, dvs. en forskjell på nesten 18 prosentpoeng. Hva videregående utdanning angår, er forskjellen mellom kjønnene nokså små i de to gruppene med innvandrerbakgrunn, mens det er en forskjell på om lag 10 prosentpoeng i majoriteten, dvs. 46,6 prosent blant menn og ca. 36 blant kvinnene. Når det gjelder landgruppene innad i innvandrerbefolkningen, går det fram at afrikanske innvandrere har flest med kun obligatorisk utdanning, med andel på nærmere 62 prosent (vedleggstabell A23). Innvandrere fra Asia har litt over 42 prosent i samme kategori, mens innvandrerne fra Latin-Amerika Øst-Europa og Øst-Europa har atskillig færre på det laveste utdanningstrinnet, henholdsvis 31,8 og 28,6 prosent. De to sistnevnte innvandrergruppene har for øvrig andeler med universitets/-høyskoleutdanning på over 40 prosent. Dette er et nivå som overstiger majoriteten som har litt over 36 prosent på dette utdanningsnivået. Figur Personer år med registrert utdanning etter innvandringsbakgrunn, kjønn og høyeste fullførte utdanning. 4. kvartal 2013 Universitet/høyskole Videregående utd. Kun obligatorisk utd Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner 1 1 Uten innvandrerbakgrunn Norskfødte m. innv. foreldre1 Innvandrere1 1 Med bakgrunn fra Øst-Europa utenom EU, Asia (inkl. Tyrkia), Afrika, Sør- og Mellom-Amerika og Oseania utenom Australia og New Zealand 7.2. Mange fortsatt under utdanning Fordelingene på utdanningsnivå representerer som tidligere nevnt ikke de endelige nivåene for alle grupper. På grunn av aldersavgrensningen fra 20 til 34 år, vil noen fortsatt være under utdanning. I tabell 7.1 blir disse gruppene belyst. Her er alle som på referansetidspunktet sto oppført med statuskode under utdanning spesifisert, enten det har vært eneste aktive status eller i kombinasjon med sysselsetting. Statistisk sentralbyrå 31

34 Unge med innvandrerbakgrunn i arbeid og utdanning Rapporter 2015/7 Det er norskfødte med innvandrerforeldre som har flest under utdanning, noe som naturlig nok er et utslag av alderssammensetningen i denne gruppen. Nesten halvparten av dem med fullført videregående er under utdanning. I tillegg ser vi at over 40 prosent med en fullført grad på universitet/høyskole utdanner seg for et høyere nivå. Det er for øvrig små kjønnsforskjeller mht. disse andelene under utdanning. Ellers går det fram at majoriteten har en andel under utdanning som ligger om lag 5 prosentpoeng over innvandrerne både blant dem på videregående og høyere nivå. I disse gruppene er det bare i majoriteten på videregående nivå at det er kjønnsforskjeller av betydning. Her ser vi at andelen som utdanner seg til et høyere nivå, er over 11 prosentpoeng høyere blant kvinner. Det går også fram av tabellen at rundt 14 og 15 prosent av dem med kun obligatorisk utdanning utdanner seg videre. Her er det nesten ikke noen forskjell mellom de tre befolkningsgruppene og mellom kjønnene. For øvrig ser vi at det blant innvandrere med uregistrert utdanning er en andel på 11,7 prosent som er under utdanning. Blant dem hadde menn litt høyere andel, dvs. 13,6 mot 10,3 prosent blant kvinner. Tabell 7.1. Personer år under utdanning etter innvandringsbakgrunn, kjønn og (hittil) høyeste fullførte utdanningsnivå. I prosent av personer i alt i hver gruppe. 4. kvartal 2013 Kun obligatorisk utd. Videregående utd. Universitet/høyskole Uregistrert Uten innv. bakgrunn... 14,6 30,5 30,3 - Menn... 14,2 25,7 30,9 - Kvinner... 15,3 37,1 29,9 - Norskfødte m. innvandrerforeldre ,1 48,0 40,7 - Menn... 14,0 46,9 41,5 - Kvinner... 14,3 49,1 40,2 - Innvandrere ,5 25,3 25,1 11,7 Menn... 15,6 25,5 27,0 13,6 Kvinner... 15,4 25,1 23,9 10,3 1 Med landbakgrunn fra Øst-Europa utenom EU, Asia (inkl. Tyrkia), Afrika, Sør- og Mellom-Amerika og Oseania utenom Australia og New Zealand 7.3. Lavest utdannede trekker snittet ned i alle tre befolkningsgrupper Vi skal i det følgende se nærmere på utdanningens betydning for aktivitetsnivået blant dem over 19 år i de ulike gruppene. Da mange i det yngre sjiktet fortsatt er under utdanning slik vi har sett i det foregående, vil den registrerte høyeste utdanningen være midlertidig og igangværende utdanning utgjøre den viktigste aktive statusen. I figur 7.2 tar vi for oss de tre befolkningsgruppene fra 20 til 34 år, og her framgår utdanningens betydning for aktivitetsnivået med stor tydelighet. Det er gruppen med kun obligatorisk utdanning som har desidert lavest andeler i arbeid eller utdanning i alle tre befolkningsgrupper. Dermed trekker de lavest utdannede gjennomsnittet ned i sine respektive befolkningsgrupper. Dette gjør seg sterkest gjeldende blant innvandrere, siden de har den høyeste andelen med kun obligatorisk utdanning (på 44 prosent). Majoriteten vil på den annen side være minst berørt av denne effekten, mens de norskfødte med innvandrerforeldre vil påvirkes noe av dette. 32 Statistisk sentralbyrå

35 Rapporter 2015/7 Unge med innvandrerbakgrunn i arbeid og utdanning Figur Aktive (sysselsatte eller under utdanning) år (med registrert utdanning) etter høyeste fullførte utdanning og innvandringsbakgrunn. I prosent av personer i alt i hver gruppe. 4. kvartal 2013 Uten innvandrerbakgrunn Norskfødte m. innv. foreldre1 1 Innvandrere Kun obligatorisk utd. Videregående utd. Universitet/Høyskole 1 Med bakgrunn fra Øst-Europa utenom EU, Asia (inkl. Tyrkia), Afrika, Sør- og Mellom-Amerika og Oseania utenom Australia og New Zealand Det går et skarpt skille mellom dem med kun obligatorisk utdanning på den ene siden og dem med videregående utdanning eller høyere på den andre i alle tre befolkningsgrupper. Mellom de to gruppene med videregående og høyere utdanning er det bare mindre avstander mht. andel aktive. Figuren illustrerer med andre ord betydningen av å fullføre videregående skole, uansett hvilken bakgrunn man måtte ha. Som tidligere ser vi at de forskjellene vi kan observere mellom de tre befolkningsgruppene i alt, reduseres når vi tar hensyn til utdanningsnivå. For de norskfødtes vedkommende ser vi at nivåforskjellen i forhold til majoriteten går ned fra 5,7 prosentpoeng til mellom 2 og 4,5 prosentpoeng når vi forholder oss til dem på samme utdanningsnivå. Samme tendens gjør seg også gjeldende i innvandrergruppen. Vi ser at avstanden til majoriteten går ned fra 18,4 prosentpoeng til 11 og 14 prosentpoeng for gruppene på henholdsvis obligatorisk og videregående nivå, mens avstanden til majoriteten er på litt over 16 prosentpoeng blant dem på høyskole- og universitetsnivå. Imidlertid er det mange innvandrere med kortere botid i Norge blant dem med registrerte opplysninger om utdanning, i og med at mye av dette datamaterialet skriver seg fra utvalgsundersøkelsen om utdanning tatt i utlandet. Denne ble gjennomført i 2011og omfattet personer med utdanning tatt i utlandet som innvandret etter Disse nye gruppene vil bli nærmere belyst i det følgende avsnitt Nye innvandrergrupper med registrert utdanning Fra 2011 har vi fått utdanningsdata for nye grupper av innvandrere. Disse er nokså forskjellige fra de øvrige, i og med at utdanningen er tatt i utlandet, og at hele 58,7 prosent av dem har en botid i Norge på under 4 år (tabell 7.2.) Det er i særlig grad det sistnevnte forholdet som bidrar til å trekke aktivitetsnivået ned i den innvandrerpopulasjonen vi nå har utdanningsopplysninger om. Statistisk sentralbyrå 33

36 Unge med innvandrerbakgrunn i arbeid og utdanning Rapporter 2015/7 Tabell 7.2. Innvandrere år med registrert utdanning etter botid og fullføringsland. Absolutte tall og i prosent. 4. kvartal 2013 Norge Utlandet Under 4 år år år år Over 15 år ,0 100,0 100,0 Under 4 år... 29,8 5,5 58,7 4-6 år... 16,0 12,0 20, år... 18,9 24,1 12, år... 14,1 21,5 5,2 Over 15 år... 21,2 36,9 2,5 1 Med bakgrunn fra Øst-Europa utenom EU, Asia (inkl. Tyrkia), Afrika, Sør- og Mellom-Amerika. Når det gjelder fordelingen på fullføringsland blant innvandrere (med registrert utdanning), viser tabell 7.3 at over 44 prosent har tatt sin høyeste fullførte utdanning i utlandet, og at denne andelen er høyest blant dem med universitet eller høyskoleutdanning, på 57,6 prosent. Tabell 7.3. Innvandrere år med registrert utdanning etter utdanningsnivå og fullføringsland. Absolutte tall og i prosent. 4. kvartal 2013 Norge Utlandet Norge Utlandet ,0 55,6 44,4 Kun obligatorisk utdanning ,0 60,4 39,6 Videregående utdanning ,0 65,0 35,0 Universitet/Høyskole ,0 42,4 57,6 1 Med landbakgrunn fra Øst-Europa utenom EU, Asia (inkl. Tyrkia), Afrika, Sør- og Mellom-Amerika. Når vi betrakter andelene i arbeid eller utdanning etter hvorvidt utdanningen er tatt i Norge eller utlandet (tabell 7.4), er det ikke ubetydelige forskjeller som framkommer mellom disse gruppene. For innvandrergruppen i alt er det en forskjell på 18 prosentpoeng i andel aktive i favør av gruppen med Norge som fullføringsland. Ser vi på de enkelte utdanningsnivåene, ligger innvandrere som fullførte universitets- eller høyskoleutdanningen i Norge 22,5 prosentpoeng over de som fullførte denne i utlandet. Forskjellen er omtrent den samme på med ca. 21 prosentpoeng og 19 prosentpoeng på grunnskolenivå. Tabell 7.4. Aktive (sysselsatte eller under utdanning) innvandrere1) år med registrert utdanning etter utdanningsnivå og fullføringsland. Absolutte tall og i prosent av personer i alt i hver gruppe. 4. kvartal 2013 Norge Utlandet Norge Utlandet ,5 77,5 59,5 Kun obligigatorisk utdanning ,2 65,7 46,7 Videregående utdanning ,1 85,3 64,6 Universitet/Høyskole ,5 91,5 69,0 1 Med landbakgrunn fra Øst-Europa utenom EU, Asia (inkl. Tyrkia), Afrika, Sør- og Mellom-Amerika Innvandrergruppen begrenset til dem med mer enn tre års botid Da det først og fremst er den store andelen med kort botid blant de utenlandsutdannede som trekker ned nivået i innvandrergruppen, bør denne botidsgruppen holdes utenfor når man skal vurdere utdanningens betydning for aktivitetsnivået. Figur 7.3 viser forskjellene mellom de tre befolkningsgruppene der innvandrergruppen er begrenset til dem med botid på mer enn 3 år. Av disse innvandrerne har 72 prosent fullført utdanningen i Norge. 34 Statistisk sentralbyrå

37 Rapporter 2015/7 Unge med innvandrerbakgrunn i arbeid og utdanning Figur Aktive (sysselsatte eller under utdanning) år (med registrert utdanning) etter høyeste fullførte utdanning og innvandringsbakgrunn. I prosent av personer i alt i hver gruppe. 4. kvartal 2013 Uten innvandrerbakgrunn Norskfødte m. innv. foreldre1 1 Innvandrere Kun obligatorisk utd. Videregående utd. Universitet/Høyskole 1 Med bakgrunn fra Øst-Europa utenom EU, Asia (inkl. Tyrkia), Afrika, Sør- og Mellom-Amerika og Oseania utenom Australia og New Zealand. 2 Med botid på mer enn 3 år og bakgrunn fra Øst-Europa utenom EU, Asia (inkl. Tyrkia), Afrika, Sør- og Mellom- Amerika og Oseania utenom Australia og New Zealand. Vi ser en tydelig nivåheving i andel aktive i innvandrergruppen, især blant de høyest utdannede, og følgelig reduserte avstander til majoriteten. For innvandrergruppen i alt er det her en differanse på 12,7 prosentpoeng i forhold til majoriteten. Ser vi på de enkelte utdanningsnivåene, finner vi differanser i forhold til majoriteten et godt stykke under dette i alle tre grupper. For dem med kun obligatorisk utdanning er det 5 prosentpoeng som skiller, mens det for videregående og universitet/høyskoleutdanning er en forskjell på litt under 9 prosentpoeng på begge nivåer. Dermed ser vi også i innvandrergruppen at forskjellene i andel aktive mellom lavt kontra videregående/høyere utdannede, på rundt. 20 prosentpoeng, er atskillig større enn forskjellene i forhold til majoriteten blant dem på samme utdanningsnivå. Blant de norskfødte med innvandrerforeldre er denne tendensen enda tydeligere. Her ligger differansen mellom lavt kontra middels/høyere utdannede på over 20 prosentpoeng, mens differansene i forhold til majoriteten i gruppene på samme utdanningsnivå som tidligere nevnt, ligger på mellom 2 og 4,5 prosentpoeng. Følgelig kan vi fortsatt konstatere at forskjeller i utdanningsnivå skaper større ulikhet enn innvandringsbakgrunn i det alderssegmentet vi tar for oss her, gitt at innvandrergruppen avgrenses til dem med botid i Norge på mer enn 3 år. Som en konsekvens av dette ser vi også fortsatt at aktivitetsnivået blant innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre som har utdanning utover obligatorisk nivå, ligger et godt stykke over majoriteten som kun har obligatorisk utdanning (dvs. fra 14 til 21 prosentpoeng) Noe større forskjeller blant de eldste I figur 7.4, som viser samme fordeling etter innvandrerbakgrunn og utdanningsnivå som den foregående figuren, er populasjonen delt i to ved 25 år. Dermed får vi et skille mellom dem som fortsatt har et visst innslag av igangværende utdanning, dvs år, og den gruppen der de aller fleste har avsluttet sin utdanning, og sysselsetting er hovedaktivitet, dvs. fra år. Av denne figuren går det fram at aktivitetsnivået er noe lavere i den eldste aldersgruppen. Dette gjør seg gjeldende i alle de tre befolkningsgruppene og de underliggende utdanningsnivåene, men mest blant dem med innvandrerbakgrunn slik at avstandene til majoriteten blir noe større der. Statistisk sentralbyrå 35

38 Unge med innvandrerbakgrunn i arbeid og utdanning Rapporter 2015/7 Avstanden til majoriteten blant dem på samme utdanningsnivå er likevel også i denne eldste aldersgruppen, år, i de fleste tilfeller mindre enn den vi kan observere for befolkningsgruppene sett under ett uavhengig av utdanning. Vi ser videre at også i denne aldersgruppen er forskjellene større mellom lavt kontra middels-/høyere utdannede innad i gruppene med innvandrerbakgrunn enn forskjellene er i forhold til majoriteten blant dem på samme utdanningsnivå. Dessuten ligger de med innvandrerbakgrunn og videregående/høyere utdanning også her et godt stykke over majoriteten med kun obligatorisk utdanning (se også vedleggstabell A24). Figur 7.4. Aktive (sysselsatte eller under utdanning) år (med registrert utdanning) etter alder, høyeste fullførte utdanning og innvandringsbakgrunn. I prosent av personer i alt i hver gruppe. 4. kvartal 2013 Uten innvandrerbakgrunn Norskfødte m. innvandrerforeldre1 1 Innvandrere år Kun obligatorisk utdanning Videregående utd. Universitet/Høyskole år Kun obligatorisk utdanning Videregående utd. Universitet/Høyskole Med bakgrunn fra Øst-Europa utenom EU, Asia (inkl. Tyrkia), Afrika, Sør- og Mellom-Amerika og Oseania utenom Australia og New Zealand 2 Med botid på mer enn 3 år og bakgrunn fra Øst-Europa utenom EU, Asia (inkl. Tyrkia), Afrika, Sør- og Mellom- Amerika og Oseania utenom Australia og New Zealand 7.7. Størst kjønnsforskjell blant de lavest utdannede Når vi sammenlikner andel aktive menn og kvinner i alderen år på de ulike utdanningsnivåene (figur 7.5), er mønsteret ganske likt innad i hver av befolkningsgruppene. Vi ser at kjønnsforskjellene (alle i menns favør) er størst blant dem med kun obligatorisk utdanning, men forskjellene i kjønnsdifferanse mellom innvandrere og majoriteten på dette nivået er ikke spesielt store, henholdsvis 8,8 og 6,1 prosentpoeng, mens norskfødte med innvandrerforeldre har ikke større forskjell enn 2,3 prosentpoeng på dette nivået. Blant dem med fullført videregående utdanning er kjønnsforskjellene i andel aktive på 5 og 3 prosentpoeng innenfor henholdsvis innvandrer- og majoritetsgruppen og bare 1,5 blant norskfødte med innvandrerforeldre. På det høyeste utdanningsnivået har innvandrere en kjønnsforskjell på 6,6 prosentpoeng, mens majoriteten og norskfødte med innvandrerforeldre ikke hadde større forskjell enn noe over 1 prosentpoeng hver. For øvrig ser vi at utdanningsnivå har samme betydning blant menn og kvinner som vi kunne konstatere for befolkningsgruppene i alt i figur 7.3. Det vil si at forskjellene i andel aktive mellom lavt kontra videregående/høyere utdannede er atskillig større innad i befolkningsgruppene enn de er mellom majoritet og innvandrere/norskfødte med innvandrerforeldre på samme utdanningsnivå. Videre ser vi at menn og kvinner med innvandrerbakgrunn og videregående/høyere utdanning har en andel aktive som ligger et godt stykke over majoriteten med kun 36 Statistisk sentralbyrå

39 Rapporter 2015/7 Unge med innvandrerbakgrunn i arbeid og utdanning obligatorisk utdanning. Et annet aspekt ved figur 7.5 er at utdanning også går på tvers av kjønnsmessige skillelinjer, idet vi ser at kvinner med innvandrerbakgrunn og utdanning utover obligatorisk nivå også ligger et godt stykke over menn i majoriteten med kun obligatorisk utdanning. Figur 7.5. Aktive (sysselsatte eller under utdanning) år i alt (med registrert utdanning) etter kjønn, høyeste fullførte utdanning og innvandringsbakgrunn. I prosent av personer i alt i hver gruppe. 4. kvartal 2013 Kvinner Menn Norskfødte m. innv. foreldre.1 Innvandrere2 Uten innv. bakgrunn Universitet/Høyskole Videregående utd. Kun obligatorisk utdanning Univiversitet/Høyskole Videregående utd. Kun obligatorisk utdanning Universitet/Høyskole Videregående utd. Kun obligatorisk utdanning Med bakgrunn fra Øst-Europa utenom EU, Asia (inkl. Tyrkia), Afrika, Sør- og Mellom-Amerika og Oseania utenom Australia og New Zealand 2 Med botid på mer enn 3 år og bakgrunn fra Øst-Europa utenom EU, Asia (inkl. Tyrkia), Afrika, Sør- og Mellom- Amerika og Oseania utenom Australia og New Zealand 7.8. Økte kjønnsforskjeller blant dem over 24 år Når vi deler befolkningsgruppene i to alderssegmenter, ser vi at kjønnsforskjellene varierer mye avhengig av hvilken aldersgruppe vi forholder oss til (figur 7.6). Blant de yngste, fra 20 til 24 år, er kjønnsforskjellene atskillig mindre enn i den eldre gruppen, og blant dem med fullført utdanning utover obligatorisk nivå er det tilnærmet full likestilling mellom kjønnene uansett innvandrerbakgrunn. I aldersgruppen år framkommer imidlertid større kjønnsforskjeller som alle går i menns favør (figur 7.7). Også her er de størst blant de lavest utdannede, og blant dem er det innvandrere som har størst differanse, på litt over 10 prosentpoeng. Dernest kommer majoriteten og norskfødte osv. med henholdsvis 7,7 og 5,3 prosentpoeng. I gruppene med videregående utdanning, der kjønnsforskjellene var helt marginale blant de yngste, ser vi her blant de eldre større forskjeller på litt over 6 og 7 prosentpoeng hos henholdsvis majoritet og innvandrere og noe lavere blant norskfødte med innvandrerforeldre, på 3,6 prosentpoeng. Også blant de høyest utdannede er kjønnsforskjellene større i aldersgruppen år. Den er minst i majoriteten, på 1,7 prosentpoeng, og henholdsvis 3 og 7,3 prosentpoeng blant norskfødte osv. og innvandrere. Statistisk sentralbyrå 37

40 Unge med innvandrerbakgrunn i arbeid og utdanning Rapporter 2015/7 Figur 7.6. Aktive (sysselsatte eller under utdanning) år i alt (med registrert utdanning) etter kjønn, høyeste fullførte utdanning og innvandringsbakgrunn. I prosent av personer i alt i hver gruppe. 4. kvartal 2013 Kvinner Menn Norskfødte m. innv. foreldre.1 Innvandrere2 Uten innv. bakgrunn Universitet/Høyskole Videregående utd. Kun obligatorisk utdanning Univiversitet/Høyskole Videregående utd. Kun obligatorisk utdanning Universitet/Høyskole Videregående utd. Kun obligatorisk utdanning Med bakgrunn fra Øst-Europa utenom EU, Asia (inkl. Tyrkia), Afrika, Sør- og Mellom-Amerika og Oseania utenom Australia og New Zealand 2 Med botid på mer enn 3 år og bakgrunn fra Øst-Europa utenom EU, Asia (inkl. Tyrkia), Afrika, Sør- og Mellom- Amerika og Oseania utenom Australia og New Zealand Figur 7.7. Aktive (sysselsatte eller under utdanning) år i alt (med registrert utdanning) etter kjønn, høyeste fullførte utdanning og innvandringsbakgrunn. I prosent av personer i alt i hver gruppe. 4. kvartal 2013 Kvinner Menn Norskfødte m. innv. foreldre.1 Innvandrere2 Uten innv. bakgrunn Universitet/Høyskole Videregående utd. Kun obligatorisk utdanning Univiversitet/Høyskole Videregående utd. Kun obligatorisk utdanning Universitet/Høyskole Videregående utd. Kun obligatorisk utdanning Med bakgrunn fra Øst-Europa utenom EU, Asia (inkl. Tyrkia), Afrika, Sør- og Mellom-Amerika og Oseania utenom Australia og New Zealand 2 Med botid på mer enn 3 år og bakgrunn fra Øst-Europa utenom EU, Asia (inkl. Tyrkia), Afrika, Sør- og Mellom- Amerika og Oseania utenom Australia og New Zealand De økte kjønnsforskjellene blant dem mellom 25 og 34 år indikerer en lavere andel i arbeid og utdanning blant kvinner i denne aldersgruppen sammenliknet med de yngre, også når vi kontrollerer for høyeste fullførte utdanningsnivå. Tabell 7.5 viser forskjellene i andel aktive mellom disse aldersgruppene for menn og kvinner innenfor de ulike utdanningsnivåene. I aldersgruppen år ser vi et betraktelig lavere nivå blant kvinnene i forhold til de yngre enn det vi ser hos mennene. Dette gjør seg gjeldende i alle tre befolkningsgrupper og på alle utdanningsnivå, men mest blant dem med innvandrerbakgrunn. 38 Statistisk sentralbyrå

41 Rapporter 2015/7 Unge med innvandrerbakgrunn i arbeid og utdanning Tabell 7.5. Aktive (sysselsatte eller under utdanning) år (med registrert utdanning) etter innvandrings bakgrunn, høyeste fullførte utdanning, kjønn og alder. I prosent av personer i alt i hver gruppe. Differanser i prosentpoeng. 4. kvartal 2013 Differanser: år år år minus år Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner Uten innvandrerbakgrunn Kun obligatorisk utd ,2 67,9 71,2 63,5-1,0-4,4 Videregående utd ,9 93,9 92,8 86,6-1,1-7,3 Universitet/Høyskole... 96,2 96,7 95,3 93,6-0,9-3,1 Norskfødte m. innv. foreldre. 1 Kun obligatorisk utd ,2 68,9 66,1 60,8-3,1-8,1 Videregående utd ,2 92,5 83,1 79,5-10,1-13,0 Universitet/Høyskole... 93,2 93,9 90,2 87,2-3,0-6,7 Innvandrere 2 Kun obligatorisk utd ,5 56,8 62,2 50,9-4,3-5,9 Videregående utd ,1 82,4 80,5 71,2-6,6-11,2 Universitet/Høyskole... 86,9 79,9 85,9 72,9-1,0-7,0 1 Med bakgrunn fra Øst-Europa utenom EU, Asia (inkl. Tyrkia), Afrika, Sør- og Mellom-Amerika og Oseania utenom Australia og New Zealand 2 Med botid på mer enn 3 år og bakgrunn fra Øst-Europa utenom EU, Asia (inkl. Tyrkia), Afrika, Sør- og Mellom- Amerika og Oseania utenom Australia og New Zealand 8. Fordelinger på næringsgrupper og yrker Vi skal i det følgende se nærmere på hvilke nærings- og yrkesgrupper som er mest utbredt i de tre befolkningsgruppene vi belyser her og hvilke forskjeller i fordelingsmønsteret det er mellom dem. Da alderspopulasjonen er fra 16 til 34 år, vil det forekomme en del deltidsarbeid blant skoleelever og studenter. Vi har tidligere sett at over 20 prosent i både majoriteten og blant norskfødte med innvandrerforeldre kombinerer jobb og utdanning. Blant innvandrere ligger denne andelen litt lavere, på 11,5 prosent. Dermed vil slikt deltidsarbeid til en viss grad prege fordelingsmønsteret for næringsgrupper. Dette ser vi bl.a. i vedleggstabell A25 der Varehandel etc., som er en næring med mye deltidsstillinger, har en viss overhyppighet i alle tre befolkningsgrupper og blant norskfødte med innvandrerforeldre i særdeleshet. I den videre framstillingen vil vi konsentrere oss om gruppene som ikke er under utdanning, og som har sysselsetting som eneste registrerte aktive status Varehandel er størst blant norskfødte med innvandrerforeldre Tabell 8.1 gir oss en oversikt over alle som kun var registrert som sysselsatte på referansetidspunktet. Varehandel etc. er fortsatt den største gruppen blant norskfødte med innvandrerforeldre. Med en andel på 24,6 prosent i denne næringen, ligger de åtte, ni prosentpoeng over de andre to befolkningsgruppene, der denne næringsgruppen er den nest største. Blant dem, dvs. majoriteten og innvandrere, er det helse- og sosialtjenester som utgjør den største næringsgruppen på litt over 20 prosent i hver gruppe, dvs. en andel nokså lik den vi finner blant sysselsatte totalt. Norskfødte med innvandrerforeldre ligger imidlertid ikke så langt under med en andel på 18,2 prosent. Hva de noe mindre næringsgruppene angår, finner vi enkelte tilfeller av overrepresentasjon i de to gruppene med innvandrerbakgrunn. Dette gjelder landtransport med passasjerer, serveringsvirksomhet og forretningsmessig tjenesteyting der både norskfødte med innvandrerforeldre og innvandrere er ganske like og har andeler som er mer enn dobbelt så høye som blant sysselsatte i majoriteten. Når det gjelder forretningsmessig tjenesteyting, er det utleie av arbeidskraft som er dominerende, og for innvandrernes del også rengjøringsvirksomhet. Innvandrere har for øvrig også en høy overrepresentasjon mht. overnattingsvirksomhet. Statistisk sentralbyrå 39

42 Unge med innvandrerbakgrunn i arbeid og utdanning Rapporter 2015/7 Norskfødte med innvandrerforeldre skiller seg ikke nevneverdig ut fra majoriteten hva de to sistnevnte næringsgruppene angår. Når det gjelder bygge- og anleggsvirksomhet, er de to gruppene med innvandrerbakgrunn derimot underrepresenterte. Sysselsatte i majoriteten har her en andel på 9,8 prosent, mens både norskfødte osv. og innvandrere ligger begge på litt over 3 prosent. Det er her viktig å presisere at innvandrere fra EU-landene ikke inngår i vår populasjon. For øvrig ser vi at norskfødte med innvandrerforeldre er en del underrepresentert når det gjelder industri med en andel på 3,5 prosent mot om lag 8 prosent i både majoriteten og i innvandrergruppen. Tabell 8.1. Sysselsatte år (ikke under utdanning) etter næringsgruppe og innvandrerbakgrunn.. 4. kvartal Norskfødte m. Uten innv. bakgrunn innvandrer foreldre 1 Innvandrere ,0 100,0 100, Jordbruk, skogbruk og fiske... 1,6 0,1 0, Utvinning og bergverksdrift... 2,7 0,7 2, Industri... 8,0 3,5 7, Elektrisitet, vann, avløp, renovasjon... 0,9 0,5 0, Bygge- og anleggsvirksomhet... 9,8 3,2 3, Varehandel, reparasjon av motorvogner... 16,7 24,6 15,2 Av dette: 47 Detaljhandel... 10,6 18,7 10, Transport og lagring... 4,6 7,9 5,9 Av dette: 49.3 Landtransport med passasjerer... 0,4 3,0 2,7 55 Overnattingsvirksomhet... 1,0 0,9 3,2 56 Serveringsvirksomhet... 2,3 6,9 8, Informasjon og kommunikasjon... 4,2 4,5 4, Finansierings- og forsikringsvirksomhet... 1,6 2,3 0, Eiendomsdrift, teknisk tjenesteyting... 6,1 4,7 4, Forretningsmessig tjenesteyting... 5,3 9,9 12,2 Av dette: 78.2 Utleie av arbeidskraft... 2,0 3,3 3, Rengjøringsvirksomhet... 0,4 0,9 5,1 84 Off.adm.,forsvar, sosialforsikr.... 5,7 5,7 2,2 85 Undervisning... 5,5 3,1 3, Helse- og sosialtjenester... 20,2 18,2 20, Private tjenester ellers, internasj. org.... 3,6 3,0 3,0 Uoppgitt... 0,1 0,2 1,3 1 Med bakgrunn fra Øst-Europa utenom EU, Asia (inkl. Tyrkia), Afrika, Sør- og Mellom-Amerika og Oseania utenom Australia og New Zealand 8.2. Tradisjonell kjønnsdeling i alle tre befolkningsgrupper Når det gjelder kjønnsforskjeller, er det markante skiller i flere av næringsgruppene (vedleggstabell A26). Disse skillene er ikke vesentlig forskjellig fra dem vi finner i det norske arbeidsmarkedet generelt. Næringsgruppene industri, bygge- og anleggsvirksomhet samt transport og lagring peker seg ut med en anselig mannlig dominans i alle tre befolkningsgrupper. Kjønnsforskjellen er desidert størst i majoriteten innenfor bygge- og anleggsarbeid, der menn har en andel som er 14 ganger så stor som kvinnenes. I de to gruppene med innvandrerbakgrunn er forskjellen omtrent halvparten så stor. Dette skyldes noe lavere andeler blant mennene i denne næringen sammenliknet med majoritetsmenn. Blant kvinnene er denne næringen like marginal uansett innvandrerbakgrunn. Næringsgruppene helse- og sosialtjenester samt detaljhandel viser en speilvendt kjønnsfordeling. Når det gjelder førstnevnte næringsgruppe, har kvinner i majoriteten en andel som er fem ganger så stor som mennenes. I de øvrige to gruppene med innvandrerbakgrunn er kvinneandelen ca. tre ganger så høy. Når det gjelder detaljhandel, er ikke kvinnedominansen fullt så stor, men likevel betydelig blant majoriteten og norskfødte med innvandrerforeldre. Kjønnsforskjellen er desidert størst i majoriteten (14,6 mot 7,1 prosent) og noe mindre blant norskfødte osv. (23,3 mot 14,6 prosent). I denne befolkningsgruppen er detaljhandel en mye mer utbredt næringsgruppe både blant menn og kvinner. I innvandrergruppen er kvinnedominansen imidlertid atskillig mer moderat (12,2 mot 9,5 prosent). 40 Statistisk sentralbyrå

43 Rapporter 2015/7 Unge med innvandrerbakgrunn i arbeid og utdanning Når det gjelder serveringsvirksomhet, er dette en av de få næringsgruppene der det er klare forskjeller mellom befolkningsgruppene. Blant sysselsatte uten innvandrerbakgrunn er dette en liten næringsgruppe, men med en tydelig kvinnedominans (3,0 mot 1,6 prosent). Blant norskfødte med innvandrerforeldre er denne næringsgruppen mer utbredt og andelen for menn og kvinner er omtrent lik, på rundt 7 prosent. I innvandrergruppen finner vi derimot en mannlig overvekt (10,0 mot kvinnenes 7,6 prosent) Salgs- og serviceyrker mest utbredt blant dem med innvandrerbakgrunn Også når det gjelder yrkesgrupper, preges bildet av mye deltidsarbeid blant dem under utdanning i den forstand at alle tre befolkningsgrupper er overrepresentert mht. salgs- og serviceyrker (vedleggstabell A27). Når gruppen under utdanning holdes utenfor, ser vi at disse andelene går ned, men salgs- og serviceyrker er fortsatt største yrkesgruppe, og det er en klar tendens til overrepresentasjon blant dem med innvandrerbakgrunn (tabell 8.2). Her er det ikke så stor forskjell på norskfødte med innvandrerforeldre og innvandrere. De har henholdsvis 37 og 35,4 prosent sysselsatt i salgs- og serviceyrker mot 25,4 prosent blant dem uten innvandrerbakgrunn. Ellers forekommer det en viss underrepresentasjon av dem med innvandrerbakgrunn mht. akademiske yrker. Sysselsatte i majoriteten har her en andel på 20,2 prosent mot 13,7 og 11 prosent blant henholdsvis norskfødte med innvandrerbakgrunn og innvandrere. Underrepresentasjonen blant norskfødte osv. må nok ses på bakgrunn av denne gruppens lave gjennomsnittsalder. Det vil si at ikke fullt så mange har rukket å fullføre høyere utdanning i denne gruppen som i majoriteten. For innvandrernes del må nok den relativt store underrepresentasjonen sies å være et utslag av et generelt lavere utdanningsnivå i denne befolkningsgruppen (jmf. figur 7.1). Også når det gjelder høyskole- og militære yrker, er innvandrere noe underrepresentert, mens det knapt er forskjell mellom norskfødte osv. og majoriteten mht. denne yrkesgruppen. Sysselsatte med innvandrerbakgrunn er underrepresentert mht. håndverkeryrker. Begge gruppene ligger på rundt 5 prosent hver mot litt over 12 prosent blant sysselsatte i majoriteten. Når det gjelder renholdere, hjelpearbeidere mv., er det en stor overrepresentasjon blant innvandrere. Denne befolkningsgruppen har 14,4 prosent sysselsatt i denne næringen mot ca. 4 prosent i de øvrige to gruppene. Det kan ellers nevnes at norskfødte med innvandrerforeldre har en viss overrepresentasjon mht. kontoryrker, i det ca. 11 prosent jobber i disse yrkene mot om lag 7 prosent blant sysselsatte i majoriteten og i innvandrergruppen. For øvrig er lederyrker nokså lite utbredt i alle tre befolkningsgrupper, noe som naturlig nok henger sammen med den unge alderspopulasjonen vi forholder oss til i rapporten. Tabell 8.2. Sysselsatte år (ikke under utdanning) etter yrkesgruppe og innvandrerbakgrunn.. 4. kv Norskfødte m. Uten innv. bakgrunn innvandrer foreldre 1 Innvandrere ,0 100,0 100,0 Ledere... 3,6 3,7 2,5 Akademiske yrker... 20,2 13,7 11,0 Høyskole- og militære yrker... 19,9 20,4 15,6 Kontoryrker... 6,8 10,8 7,4 Salgs- og serviceyrker... 25,4 37,0 35,4 Bønder, fiskere mv,... 1,5 0,1 0,6 Håndverkere... 12,1 5,0 5,3 Prosess- og maskinoperatører, transportarbeidere mv,... 6,8 5,3 7,8 Renholdere, hjelpearbeidere mv,... 3,7 4,0 14,4 1 Med bakgrunn fra Øst-Europa utenom EU, Asia (inkl. Tyrkia), Afrika, Sør- og Mellom-Amerika og Oseania utenom Australia og New Zealand. Statistisk sentralbyrå 41

44 Unge med innvandrerbakgrunn i arbeid og utdanning Rapporter 2015/ Kjønnsdelte yrker er mye utbredt i alle tre befolkningsgrupper Mange av de kjønnsforskjellene som framkom i næringstabellen ser vi også avtegne seg i yrkesfordelingen, bl.a. i form av en overveldende mannlig dominans i håndverkeryrker innenfor alle tre befolkningsgrupper (vedleggstabell A28). Det samme gjelder prosess, maskinoperatører og transportarbeidere mv. selv om den mannlige overvekten der ikke er fullt så stor. På tilsvarende vis ser vi en markant kjønnsdifferanse i kvinners favør når det gjelder salgs- og serviceyrker. Her er forskjellen størst i gruppen uten innvandrerbakgrunn (37 mot 15,3 prosent), men heller ikke ubetydelig blant innvandrere (44,2 mot 27,2 prosent) og norskfødte med innvandrerforeldre (42,5 mot 32,2 prosent). Svært mange i salgs- og serviceyrker er sysselsatt i varehandel og helse og omsorgstjenester. Vi finner også en klar kvinnedominans mht. akademiske yrker. Også her er den størst i majoriteten (29,7 mot 12 prosent) og dernest i gruppen norskfødte med innvandrerforeldre (18,3 mot 9,7 prosent). Blant innvandrere er den noe mindre (13,2 mot 8,9 prosent). Høyskoleyrker og militære yrker har derimot en mannlig overvekt i majoriteten (23,7 mot kvinnenes 15,6 prosent) og blant innvandrere (17,5 mot kvinnenes 13,6 prosent). Blant norskfødte er det imidlertid omtrent full kjønnslikhet på rundt 20 prosent for menn og kvinner mht. denne yrkesgruppen. Når det gjelder kontoryrker og renholdere, hjelpearbeidere mv., er kjønnsforskjellene ikke spesielt markante eller entydige i disse to gruppene. Sistnevnte yrkesgruppe er dessuten nokså lite utbredt utenom innvandrergruppen, som tidligere nevnt Yrkesgrupper etter utdanningsnivå Som kjent er de tre befolkningsgruppene ulikt sammensatt hva fullført utdanningsnivå angår, noe som vi har sett preger fordelingen på yrkesgrupper i noen henseende. Vi skal i det følgende se nærmere på hvordan denne fordelingen arter seg innenfor hvert enkelt utdanningsnivå (tabell 8.3 og vedleggstabell A37 og A38). Beskrivelsene gjelder kun de gruppene som ikke er under utdanning. Gruppen med uregistrert utdanning inngår ikke i tabellene men omtales til slutt i kapitlet. Kun obligatorisk utdanning Salgs- og serviceyrker er den desidert største yrkesgruppen blant dem på det laveste utdanningsnivået i alle tre befolkningsgrupper, men er aller størst blant norskfødte med innvandrerforeldre med over 50 prosent. Vi ser videre at innvandrere har en overrepresentasjon mht. renholdere, hjelpearbeidere mv. Om lag 20 prosent er sysselsatt i denne yrkesgruppen. Dette er dobbelt så høyt som i de andre to befolkningsgruppene. Ellers går det fram at gruppen uten innvandrerbakgrunn har en andel på 10 prosent sysselsatt i håndverkeryrker. De øvrige to befolkningsgruppene ligger her et godt stykke under. Ellers kan man merke seg at rundt 10 prosent av majoriteten og norskfødte med innvandrerforeldre befinner seg i høyskole- og militære yrker. Her er det i hovedsak snakk om vernepliktige. Innvandrere har om lag 5 prosent sysselsatt i denne gruppen. Det må legges til at militære yrker i sin helhet er plassert sammen med høyskoleyrker. Videregående utdanning Også blant dem på dette utdanningsnivået er salgs- og serviceyrker mest utbredt hos alle, men aller mest hos innvandrere og norskfødte osv. som har henholdsvis 47 og 42 prosent sysselsatt i denne yrkesgruppen mot 32,5 prosent i majoriteten. Håndverkeryrker er den nest største gruppen i majoriteten, men er atskillig mindre utbredt blant dem med innvandrerbakgrunn. Andelene er henholdsvis 23 og ca. 11 prosent (blant både norskfødte osv. og innvandrere). Ellers ser vi at høyskole- og militære yrker har en viss utbredelse i alle tre grupper. Den er størst blant norskfødte med innvandrerforeldre, på 20,7 prosent. Majoriteten og innvandrere ligger her på henholdsvis 16,7 og 10,5 prosent. For øvrig ser vi også på dette 42 Statistisk sentralbyrå

45 Rapporter 2015/7 Unge med innvandrerbakgrunn i arbeid og utdanning utdanningsnivået at innvandrere er overrepresentert innenfor renholdere, hjelpearbeidere mv. Andelen ligger her på 9,6 prosent, mens de øvrige to gruppene har andeler som ligger omtrent en tredel under dette. Det må ellers understrekes at selv om den høyeste utdanningen er på videregående nivå, kan man godt ha et yrke som hører til under høyskoleyrker. Det yrket en person har, bestemmes av hvilke arbeidsoppgaver som utføres i jobben. Mange med lavere utdanning kan gjennom praksis og kurs ha opparbeidet seg kompetanse som gjør at de kan fylle kravene til slike yrker. Universitets- og høyskoleutdanning, lavere nivå Fordelingene på dette utdanningsnivået viser som man kan forvente, et helt annet mønster. Alle tre befolkningsgruppene er konsentrert om akademiske yrker og høyskoleyrker, men ikke alle i samme grad. Majoriteten ligger desidert høyest med til sammen 77 prosent sysselsatt i disse to yrkesgruppene. Norskfødte med innvandrerforeldre ligger noe lavere, på 68,6 prosent, mens innvandrere er nede i 51 prosent. Dermed finner man en større andel av innvandrere innenfor andre yrkesgrupper, som bl.a. salgs- og serviceyrker som sysselsetter 25 prosent av innvandrerne på dette utdanningsnivået. De øvrige to befolkningsgruppene ligger her på 12,7 prosent (norskfødte osv.) og 10,4 prosent (majoriteten). Med andre ord ser vi et visst omfang av formell overkvalifisering blant innvandrere på dette utdanningsnivået, i og med at bare halvparten er sysselsatt i de yrkene som må sies å være mest relatert til utdanningsnivået. Det er flere grunner til at innvandrere er overrepresentert i yrker som normalt krever lavere formell utdanning enn den utdanningen personen har. Blant annet kan dette skyldes svake språkkunnskaper og at utdanningen fra utlandet er dårlig tilpasset norske forhold. Problemstillinger rundt overkvalifisering er nærmere drøftet og beskrevet i Villund (2014). Universitets- og høyskoleutdanning, høyere nivå Akademiske yrker er mest utbredt blant alle på dette utdanningsnivået. Majoriteten og norskfødte osv har omtrent samme andel, henholdsvis 61,6 og 63,8 prosent, mens innvandrere ligger en del under, på 41,5 prosent. Imidlertid har de noe høyere andel innenfor høyskoleyrker enn de øvrige to befolkningsgruppene, slik at de til sammen har 75,3 prosent sysselsatt i disse to yrkesgruppene. Majoriteten og norskfødte osv. har begge en andel på rundt 88 prosent i akademiske yrker og høyskoleyrker sammenlagt. Følgelig er omtrent 25 prosent av innvandrerne på dette høyeste utdanningsnivået sysselsatt i yrker som må antas å ha liten relevans for utdanningen, mot 12 prosent i de øvrige to befolkningsgruppene. Uregistrert utdanning Som tidligere nevnt finnes det grupper der utdanningen ikke er registrert. I hovedsak gjelder dette innvandrere som nylig har innvandret, og som ikke har tatt utdanning i Norge. Denne gruppen utgjør om lag personer. Disse er i stor grad konsentrert rundt salgs- og serviceyrker (30 prosent) og renholdere, hjelpearbeidere mv. (22 prosent). Dette fordelingsmønsteret er i stor grad et utslag av gruppens korte botid i Norge og dermed noe mangelfulle norske språkferdigheter. Dessuten er eventuell utdanning tatt i utlandet og kan i mindre grad være relevant for det norske arbeidsmarkedet. Statistisk sentralbyrå 43

46 Unge med innvandrerbakgrunn i arbeid og utdanning Rapporter 2015/7 Tabell 8.3. Sysselsatte år (ikke under utdanning) etter utdanningsnivå, yrke og innvandrerbakgrunn.. 4. kvartal 2013 Uten innvandrer bakgrunn Norskfødte osv. 1 Innvandrere 1 Kun obligatorisk utdanning ,0 100,0 100,0 Ledere... 3,0 3,7 2,3 Akademiske yrker... 1,5 1,8 1,2 Høyskole- og militære yrker... 9,9 10,0 5,4 Kontoryrker... 9,3 12,2 8,3 Salgs- og serviceyrker... 41,0 52,4 44,9 Bønder, fiskere mv,... 2,8 0,1 0,5 Håndverkere... 10,2 3,7 4,9 Prosess- og maskinoperatører, transportarbeidere mv,... 12,8 9,1 12,6 Renholdere, hjelpearbeidere mv,... 9,5 6,8 19,9 Videregående ,0 100,0 100,0 Ledere... 3,4 3,6 2,9 Akademiske yrker... 3,2 4,1 3,1 Høyskole- og militære yrker... 16,7 20,7 10,6 Kontoryrker... 6,7 10,9 8,3 Salgs- og serviceyrker... 32,5 42,2 47,3 Bønder, fiskere mv,... 1,8 0,1 0,4 Håndverkere... 23,0 10,9 10,9 Prosess- og maskinoperatører, transportarbeidere mv,... 9,2 4,1 7,1 Renholdere, hjelpearbeidere mv,... 3,5 3,4 9,6 Universitet/Høyskole lavere nivå ,0 100,0 100,0 Ledere... 4,3 4,5 2,7 Akademiske yrker... 46,2 28,6 22,6 Høyskole- og militære yrker... 30,7 40,0 28,6 Kontoryrker... 6,0 11,4 6,9 Salgs- og serviceyrker... 10,4 12,7 25,3 Bønder, fiskere mv,... 0,4-0,4 Håndverkere... 0,7 0,3 1,9 Prosess- og maskinoperatører, transportarbeidere mv,... 0,8 1,6 3,5 Renholdere, hjelpearbeidere mv,... 0,5 0,8 8,2 Universitet/Høyskole høyere nivå ,0 100,0 100,0 Ledere... 4,0 2,1 2,1 Akademiske yrker... 61,6 63,8 41,5 Høyskole- og militære yrker... 26,4 23,7 33,8 Kontoryrker... 4,2 3,8 4,3 Salgs- og serviceyrker... 2,7 5,4 10,9 Bønder, fiskere mv,... 0,3-0,6 Håndverkere... 0,2-1,0 Prosess- og maskinoperatører, transportarbeidere mv,... 0,4 0,8 1,6 Renholdere, hjelpearbeidere mv,... 0,2 0,2 4,2 1 Med bakgrunn fra Øst-Europa utenom EU, Asia (inkl. Tyrkia), Afrika, Sør- og Mellom-Amerika og Oseania utenom Australia og New Zealand 9. Gruppene utenfor arbeid og utdanning Vi skal i dette kapitlet gå nærmere inn på de gruppene som ikke inngår i statusen aktive det vil si de som verken er sysselsatt eller under utdanning på referansetidspunktet. Andelen inaktive er som forventet klart minst i majoritetsbefolkningen, på omtrent 11 prosent (tabell 9.1). Blant norskfødte med innvandrerforeldre er denne andelen på 15,8 prosent, mens de inaktive utgjør mer enn dobbelt så mange i innvandrergruppen, dvs. nesten 35 prosent. Vi skal i det følgende belyse gruppen inaktive, bl.a. med utgangspunkt i hvilke offentlige ytelser de eventuelt mottar. Som i de foregående kapitlene, vil kjønn, utdanningsnivå, botid og verdensregion stå sentralt i beskrivelsene. 44 Statistisk sentralbyrå

47 Rapporter 2015/7 Unge med innvandrerbakgrunn i arbeid og utdanning 9.1. Mange innvandrere i ukjent inaktiv status En kobling til SSBs System for persondata (SFP) gjør det i en viss utstrekning mulig å belyse de gruppene som står utenfor sysselsetting og utdanning på grunnlag av opplysninger om mottak av diverse stønader og ytelser. Det må understrekes at personene i vårt datamateriale kun får tildelt én status. Denne anses som den viktigste eller er den eneste kjente statusen, enten den er aktiv eller inaktiv. Sysselsatte eller personer under utdanning som mottar diverse ytelser/ stønader, vil i denne framstillingen kun stå oppført blant de aktive. De som er registrert arbeidsledige og mottar tilleggsytelser, vil heller ikke komme med andre steder enn i gruppen ledige. I tabell 9.1 er samtlige grupper tatt med som omfattes av populasjonen 16 til 34 år. De som er sysselsatte eller under utdanning, er her slått sammen til én gruppe med fellesbetegnelsen Aktiv status. De øvrige gruppene står følgelig utenfor sysselsetting og utdanning og er definert som inaktive. Da mange av de opplistede ytelsene er helserelaterte eller forutsetter opparbeidede rettigheter, vil vi finne mange smågrupper blant de inaktive som følge av den unge populasjonen. Av de kjente, registrerte inaktive statusene er det de helt arbeidsledige som er den største, og det er som tidligere innvandrergruppen som særlig skiller seg ut med en andel på 4,3 prosent. Befolkningen uten innvandringsbakgrunn hadde 1,5 prosent i denne gruppen og de norskfødte med innvandrerforeldre 2,5 prosent 1. I alle tre grupper har det vært en liten økning siden Da det dreier seg om yngre personer, vil nivået ligge noe høyere enn når vi betrakter alle i yrkesaktiv alder under ett, siden det her vil være forholdsvis flere som er i ferd med å etablere seg på arbeidsmarkedet. For gruppen norskfødte med innvandrerforeldre vil imidlertid aldersavgrensningen vi bruker ikke ha noe å si for ledighetsnivået, da de aller fleste uansett er mellom 16 og 34 år. Det må også føyes til at langt fra alle unge arbeidsledige har opparbeidet seg rettigheter til arbeidsledighetstrygd, og at flere av den grunn ikke registrerer seg som ledige. Vi ser ellers at deltakelse på arbeidsmarkedstiltak ikke er særlig utbredt i vårt alderssegment. Det er kun innvandrerne som har en viss andel på 1,1 prosent. Andre inaktive kategorier som har en viss representasjon i vår alderspopulasjon, er arbeidsavklaringspenger, og i dette tilfelle er det majoriteten som har høyest andel, på 1,8 prosent. Innvandrere hadde 1,2 prosent i denne kategorien og de norskfødte med innvandrerforeldre 1,3 prosent. Ellers kan vi som tidligere registrere høyest andel mottakere av sosialhjelp i innvandrergruppen, på 2,1 prosent. Det samme gjelder for kontantstøtte, men nivået er likevel ikke høyere enn 0,9 prosent. I de øvrige to gruppene er disse to ytelsene relativt marginale, men det er grunn til å minne om at vi her kun forholder oss til de som ikke kan gjenfinnes i andre aktive eller inaktive statuser, og som har de nevnte ytelsene som de eneste registrerte. Det er m.a.o. ikke mottakergruppene i sin helhet som belyses her, da disse to ytelsene som regel utgjør et supplement til andre inntektskilder. Vi ser for øvrig at 4,1 prosent av innvandrerne deltok på introduksjonsordninger. Dette er den nest største av de kjente inaktive statusene i denne befolkningsgruppen. Denne deltakelsen som bl.a. omfatter språkopplæring og samfunnskunnskap, er kanskje mer å betrakte som en grunnutdanning for innvandrere, dvs. en aktiv status på linje med formell utdanning. Om prosentandelen på introduksjonsordninger føyes til de aktive, kommer vi opp i 69,2 prosent aktive i innvandrergruppen. I avsnitt 9.3 blir dette nærmere belyst. De resterende ikke-aktive gruppene går under samlebetegnelsen Ukjent status og er, som konstatert i tidligere rapporter, de desidert største inaktive kategoriene i alle tre befolkningsgrupper. Det er også her vi finner de mest markante skillene. Som vi 1 NB! Nevneren for disse ledighetsprosentene er bosatte personer. Dermed blir nivået noe lavere enn når arbeidsstyrken brukes som nevner, slik man gjør i mye offisiell statistikk Statistisk sentralbyrå 45

48 Unge med innvandrerbakgrunn i arbeid og utdanning Rapporter 2015/7 ser av tabell 9.1, utgjør denne gruppen 3,8 prosent av majoritetsbefolkningen mot 18,1 prosent i innvandrergruppen, som dermed er nesten fem ganger så stor. De norskfødte med innvandrerforeldre befinner seg midt i mellom med en andel på 8,2 prosent. I gruppen med ukjent status inngår bosatte personer uten statusopplysninger i våre kilderegistre. Denne gruppen vil bl.a. omfatte personer forsørget av familie eller ektefelle og personer i ikke-registrert arbeid som for eksempel familiearbeid uten lønn og svart arbeid. Dessuten vil vi her finne arbeidsledige som ikke er registrert hos NAV og i tillegg personer som har utvandret uten å ha meldt fra om dette. Vi må regne med at vi i gruppen med ukjent inaktiv status finner mange av de minst integrerte. Dette er personer som vi må anta er avhengig av bistand fra familien eller av inntekter ervervet utenom det ordinære arbeidsmarkedet (se vedleggstabellene A29-A31 for mer detaljerte tall for inaktive fordelt på aldersgrupper). Tabell 9.1. Personer år etter statuskode og innvandringsbakgrunn. Absolutte tall og i prosent. 4. kvartal 2013 Uten innvandringsbakgrunn Norskfødte med innvandrerforeldre 1 Innvandrere Aktiv status Inaktive i alt Av dette: Helt ledige Arbeidsmarkedstiltak Arbeidsavkl.penger Varig uførepensjon Nedsatt arbeidsevne Sosialhjelp Enslig forsørgerst Kontantstøtte Introduksjonsordning Andre ytelser Ukjent status ,0 100,0 100,0 Aktiv status... 89,1 84,2 65,1 Inaktive i alt... 10,9 15,8 34,9 Av dette: Helt ledige... 1,5 2,5 4,3 Arbeidsmarkedstiltak... 0,3 0,5 1,1 Arbeidsavkl.penger... 1,8 1,3 1,2 Varig uførepensjon... 1,0 0,9 0,5 Nedsatt arbeidsevne... 1,0 0,6 0,9 Sosialhjelp... 0,5 0,6 2,1 Enslig forsørgerst.... 0,2 0,1 0,5 Kontantstøtte... 0,1 0,2 0,9 Introduksjonsordning ,1 Andre ytelser... 0,5 0,9 1,2 Ukjent status... 3,8 8,2 18,1 1 Med landbakgrunn fra Øst-Europa utenom EU, Asia (inkl. Tyrkia), Afrika, Sør- og Mellom-Amerika og Oseania utenom Australia og New Zealand 9.2. Nærmere 23 prosent av innvandrerkvinnene i ukjent inaktiv status Kjønn har som kjent stor betydning når vi ser på aktivitetsnivået blant innvandrere. I tabell 9.2 har vi fordelt statusgruppene på kjønn. Som tidligere poengtert, er andel aktive høyest i majoritetsbefolkningen, og det er tilnærmet full likestilling mellom kjønnene (dvs. kun en marginal overvekt blant menn). De norskfødte med innvandrerforeldre ligger 4 prosentpoeng (blant kvinner) og ca. 6 prosentpoeng (blant menn) under majoriteten mht. andel aktive, og her er det en marginal differanse i kvinners favør når vi betrakter gruppen under ett. Innvandrere står i skarp kontrast til dette mønsteret med større kjønnsforskjell, og et atskillig lavere aktivitetsnivå, særlig blant kvinner. Gruppen inaktive utgjør til sammen over 40 prosent av innvandrerkvinnene i populasjonen mellom 16 og 34 år 46 Statistisk sentralbyrå

49 Rapporter 2015/7 Unge med innvandrerbakgrunn i arbeid og utdanning mot ca. 11 prosent av majoritetskvinnene og 15 prosent blant de norskfødte kvinnene med innvandrerforeldre. Innvandrermenn har en samlet andel på 28,7 prosent i inaktive statuser mot 10,6 prosent blant majoritetsmenn og 16,5 blant norskfødte menn med innvandrerforeldre. Som det går fram av tabell 9.2, er det en svak overvekt av arbeidsledige menn i alle tre befolkningsgrupper, men nivåforskjellene mellom dem er store, fra 1,7 prosent i majoriteten via 2,8 prosent blant norskfødte menn til 4,4 prosent blant innvandrermenn. For kvinnenes vedkommende var andelene ledige henholdsvis 1,4, 2,1 og 4,2 prosent. Når det gjelder arbeidsavklaringspenger, ser vi imidlertid en svak overvekt av kvinner i majoriteten Ellers er det bare små kjønnsforskjeller når det gjelder mange av de øvrige inaktive statusene, men det kan nevnes at innvandrermenn har noe høyere andel sosialhjelpsmottakere enn innvandrerkvinner, dvs. 2,2 mot 2,0 prosent. I de øvrige to befolkningsgruppene er denne stønaden ganske marginal i forhold. Innvandrerkvinner kommer ut med høyest andel mottakere av kontantstøtte, på. 1,6 prosent mot kun 0,2 blant majoritetskvinner og 0,3 prosent blant de norskfødte kvinnene med innvandrerforeldre. Som tidligere nevnt, omfatter denne mottakergruppen kun de inaktive som har kontantstøtte som eneste kjente, registrerte ytelse. Hva den største inaktive gruppen, Ukjent status angår, er det bare marginale kjønnsforskjeller i majoritetsgruppen og blant norskfødte med innvandrerforeldre. Derimot finner vi en betraktelig høyere andel kvinner enn menn blant innvandrere i denne kategorien, dvs. 22,6 mot 12,8 prosent. Tabell 9.2. Personer år etter statuskode, innvandringsbakgrunn og kjønn.. 4. kvartal 2013 Uten innvandringsbakgrunn Norskfødte med innvandrerforeldre 1 Innvandrere 1 Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner ,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 Aktiv status... 89,4 88,9 83,5 85,0 71,3 59,8 Inaktive i alt... 10,6 11,1 16,5 15,0 28,7 40,2 Av dette: Helt ledige... 1,7 1,4 2,8 2,1 4,4 4,2 Arbeidsmarkedstiltak... 0,3 0,3 0,6 0,4 1,0 1,3 Arbeidsavklaringspenger 1,6 2,1 1,2 1,3 1,3 1,2 Varig uførepensjon... 1,1 1,0 1,0 0,8 0,6 0,4 Nedsatt arbeidsevne... 1,0 1,1 0,7 0,5 0,9 1,0 Sosialhjelp... 0,6 0,4 0,7 0,4 2,2 2,0 Enslig forsørgerstønad... 0,0 0,3-0,2 0,0 0,9 Kontantstøtte... 0,0 0,2 0,0 0,3 0,0 1,6 Introduksjonsordning ,1 4,2 Andre ytelser... 0,5 0,4 0,9 0,9 1,4 1,1 Ukjent status... 3,7 4,0 8,5 8,0 12,8 22,6 1 Med landbakgrunn fra Øst-Europa utenom EU, Asia (inkl. Tyrkia), Afrika, Sør- og Mellom-Amerika og Oseania utenom Australia og New Zealand 9.3. De med kun obligatorisk utdanning overrepresentert på inaktive statuser Som poengtert tidligere, vil det framfor alt være i gruppene med kun obligatorisk utdanning at vi finner en større forekomst av inaktive statuser. Sett under ett utgjør disse inaktive statusene i befolkningen uten innvandringsbakgrunn fra 20 til 34 år på nevnte utdanningsnivå ca. 31 prosent, blant de norskfødte med innvandrerforeldre 33 prosent og 35,8 prosent blant innvandrerne (tabell 9.3). Sistnevnte gruppe er her begrenset til dem med en botid i Norge på over 3 år. Forskjellene i aktivitetsnivået befolkningsgruppene imellom er med andre ord på langt nær så store her sammenliknet med de ulikhetene vi har sett mellom gruppene totalt Statistisk sentralbyrå 47

50 Unge med innvandrerbakgrunn i arbeid og utdanning Rapporter 2015/7 uavhengig av utdanningsnivå, der det særlig er stor avstand mellom innvandrere og majoriteten. Et tydelig trekk ved tabell 9.3 er at nivået på nesten alle de inaktive statusene blant dem med kun obligatorisk utdanning ligger atskillig høyere enn gjennomsnittet for befolkningsgruppene totalt. Når det gjelder gruppen med utdanning utover obligatorisk nivå i alderen 20 til 34 år, ligger de en del under dette gjennomsnittet i alle tre befolkningsgruppene, og nivået er som regel lavest blant dem med universitets- eller høyskoleutdanning (vedleggstabell A32 A34). De med kun obligatorisk utdanning i majoritetsbefolkningen har mer enn dobbel så høy andel ledige som gjennomsnittet totalt, 4,5 mot 1,8 prosent. Dette skyldes at de lavest utdannede utgjør en relativt liten andel av befolkningsgruppen i alt slik at totalgjennomsnittet ikke påvirkes noe særlig av dem. Også norskfødte med innvandrerforeldre har en betydelig forskjell i så henseende, om enn ikke fullt så stor, 6,2 (kun obligatorisk utdanning) mot 3,5 prosent (totalt). Forskjellen i innvandrergruppen som har høyest andel med kun obligatorisk utdanning, er noe mindre, 8,1 mot 5,9 prosent. Når det gjelder arbeidsavklaringspenger, er andelen som mottar dette i majoriteten (20-34 år) med kun obligatorisk utdanning på nesten 7 prosent, som er den største gruppen blant de inaktive her. Dette nivået er tre ganger så høyt som gjennomsnittet, og det ligger også høyt over de tilsvarende andelene blant de norskfødte med innvandrerforeldre (4,1 prosent) og innvandrere (3,3 prosent) på samme utdanningsnivå. Kategoriene varig uførepensjon og nedsatt arbeidsevne viser omtrent det samme fordelingsmønsteret, men nivået ligger generelt noe lavere enn for mottakere av arbeidsavklaringspenger. Når det gjelder mottak av sosialhjelp, er det innvandrere med kun obligatorisk utdanning som har høyest andel, med 4,1 prosent mot 2,3 i majoriteten og 2,0 blant norskfødte med innvandrerforeldre på samme utdanningsnivå. I alle tre grupper har de lavest utdannede betraktelig høyere andel sosialhjelpsmottakere enn gjennomsnittet i sine respektive grupper. Tabell 9.3. Personer år i alt og med kun obligatorisk utdanning etter statuskode og innvandringsbakgrunn.. 4. kvartal 2013 Uten innvandringsbakgrunn Kun obligatorisk utdanning Norskfødte med innvandrerforeldre 1 Innvandrere 2 Kun obligatorisk utdanning Kun obligatorisk utdanning ,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 Aktiv status... 87,7 69,1 80,8 67,0 73,3 64,2 Inaktive i alt... 12,3 30,9 19,2 33,0 26,7 35,8 Av dette: Helt ledige... 1,8 4,5 3,5 6,2 5,9 8,1 Arbeidsmarkedstiltak... 0,3 0,8 0,6 1,2 1,2 1,8 Arbeidsavkl.penger... 2,3 6,9 1,9 4,1 2,2 3,3 Varig uførepensjon... 1,3 4,5 1,4 3,2 0,8 1,5 Nedsatt arbeidsevne... 1,3 4,1 0,9 2,1 1,6 2,6 Sosialhjelp... 0,6 2,3 0,8 2,0 2,3 4,1 Enslig forsørgerst.... 0,2 0,7 0,2 0,3 0,7 1,1 Kontantstøtte... 0,1 0,2 0,3 0,3 0,9 1,0 Intoduksjonsordning ,2 0,3 Andre ytelser... 0,5 0,9 0,7 1,1 0,9 1,2 Ukjent status... 3,9 5,9 9,0 12,4 10,0 10,7 1 Med landbakgrunn fra Øst-Europa utenom EU, Asia (inkl. Tyrkia), Afrika, Sør- og Mellom-Amerika og Oseania utenom Australia og New Zealand 2 Med botid over 3 år og landbakgrunn fra Øst-Europa utenom EU, Asia (inkl. Tyrkia), Afrika, Sør- og Mellom-Amerika og Oseania utenom Australia og New Zealand Blant dem med kun obligatorisk utdanning utgjør gruppen med ukjent inaktiv status 5,9 prosent i majoriteten, mens den er dobbelt så høy blant norskfødte med innvandrerforeldre som ligger på 12,4 prosent. I innvandrergruppen er tilsvarende andel 10,7 prosent. 48 Statistisk sentralbyrå

51 Rapporter 2015/7 Unge med innvandrerbakgrunn i arbeid og utdanning 9.4. Deltakelse på introduksjonsordninger som aktiv status Når det gjelder innvandrergruppen, er det mye som skulle tilsi at de som deltar på introduksjonsordningene må kunne betraktes som aktive på linje med dem som er under formell utdanning. Introduksjonsordningen tilbyr nyankomne flyktninger med bosettingstillatelse språkopplæring og samfunnskunnskap på full tid i inntil to år. Det knytter seg også en stønad til deltakelsen, og tilbudet er først og fremst rettet mot personer over 18 år og gjelder også familiegjenforente. Alle kommuner som bosetter flyktninger, har plikt til å tilby et slikt program. Denne ordningen har som mål å bidra til en lettere og raskere integrering av nyankomne flyktninger i det norske samfunnet. En slik deltakelse som bl.a. tar sikte på å styrke mulighetene på arbeidsmarkedet og i utdanningsinstitusjonene, må kunne ses på som en grunnutdanning for nyankomne innvandrere og følgelig som en aktiv status på linje med formell utdanning. Deltakerne på introduksjonsordninger inngår likevel blant de inaktive, siden de verken er sysselsatte eller deltar i formell utdanning, og noen vil også være mottakere av sosialhjelp og forsørgertillegg for enslige. De dette gjelder, er i vårt materiale trukket ut av de to statusene og gitt deltakelse på introduksjonsordninger som gjeldende status. Det kan også forekomme at noen deltakere er i lønnet arbeid eller deltar på ordinære arbeidsmarkedstiltak. Dette vil imidlertid dreie seg om et mindretall, og disse vil her være registrert i de to nevnte statusene og ikke blant deltakere på introduksjonsordninger. Tabell 9.4. Innvandrere1) år etter aktivitetsstatus (inkl. introduksjonsordning), botid og kjønn. Absolutte tall og i prosent. 4. kvartal 2013 Av dette: med botid 0-3 år Menn Kvinner Menn Kvinner Aktiv status (opprinnelig) Introduksjonsordning Aktive i alt Aktiv status (opprinnelig)... 65,1 71,3 59,8 48,4 59,1 39,7 Introduksjonsordning... 4,1 4,1 4,2 10,8 11,2 10,5 Aktive i alt... 69,2 75,4 64,0 59,2 70,3 50,2 1 Med bakgrunn fra Øst-Europa utenom EU, Asia (inkl. Tyrkia), Afrika, Sør- og Mellom-Amerika I tabell 9.4 er deltakere på introduksjonsordningene skilt ut som egen kategori. Det dreier seg her om en gruppe innvandrere på i alt som opprinnelig i vårt materiale var klassifisert som inaktive. Til sammen utgjør de nevnte deltakerne 4,1 prosent av innvandrerne mellom 16 og 34 år. Når de føyes til andelen aktive, får vi en forhøyet andel på 69,2 prosent aktive innvandrere. Innvandrermenn får med dette tilskuddet en andel aktive på ca. 75,4 prosent og innvandrerkvinnene 64 prosent. Deltakerandelen blant menn og kvinner er omtrent lik slik at kjønnsforskjellene ikke påvirkes av denne tilføyelsen. Blant innvandrere i vår undersøkelse må det dermed sies at deltakelse på introduksjonsordninger bare utgjør et moderat tilskudd til andelen aktive. Men denne ordningen er som kjent forbeholdt flyktninger og familiegjenforente i den første bosettingsfasen. Det blir dermed større utslag av introduksjonsordningene når vi begrenser innvandrergruppen til dem med en botid fra 0 til 3 år, som favner de aller fleste på introduksjonsordningene. Det går tydelig fram av tabell 9.4 at denne avgrensningen av innvandrergruppen gir større utslag i aktivitetsnivået, som i utgangspunktet er langt lavere her enn for innvandrere totalt. Ved å trekke deltakere på introduksjonsordninger ut av den inaktive gruppen og ta dem inn som del av de aktive statusene, høynes aktivitetsnivået med 10,8 prosentpoeng fra 48,4 til 59,2 prosent. Ellers ser vi at forskjellen i deltakerandelen for menn og kvinner heller ikke i denne gruppen er spesielt stor, dvs. henholdsvis 11,2 og 10,5 prosent, slik at menns aktivitetsnivå i denne gruppen dermed høynes til 70,3 prosent og kvinners nivå til 50,2 prosent. Med andre ord opprettholdes den store kjønnsforskjellen blant innvandrere med kort botid i Norge. Statistisk sentralbyrå 49

52 Unge med innvandrerbakgrunn i arbeid og utdanning Rapporter 2015/7 Tabell 9.5. Innvandrere år etter aktivitetsstatus (inkl. introduksjonsordning), Verdensregion og kjønn. Absolutte tall og i prosent. 4. kvartal 2013 Asia Afrika Menn Kvinner Menn Kvinner Aktiv status (opprinnelig) Introduksjonsordning Aktive i alt Aktiv status (opprinnelig)... 67,2 76,6 59,5 51,3 54,7 47,6 Introduksjonsordning... 1,9 1,7 2,2 12,2 11,4 13,0 Aktive i alt... 69,1 78,3 61,7 63,5 66,1 60,6 En avgrensning av landbakgrunn vil også gi seg tydelige utslag for enkelte undergrupper, da introduksjonsordningen er rettet mot flyktninger som de siste årene i hovedsak er kommet fra Asia og Afrika. Deltakelse på introduksjonsordninger hos innvandrere utenom disse to verdensregionene er helt marginal. Vi ser av tabell 8.5 at deltakerandelen er særlig høy blant dem fra Afrika, dvs. på 12,2 prosent, noe som må relateres til den høye andelen med kort botid i denne gruppen, mens den blant de asiatiske innvandrerne (dvs. flyktningene) er betraktelig mindre, på 1,9 prosent. Når disse andelene føyes til de aktive, blir forskjellen i aktivitetsnivået mellom disse to gruppene en del mindre, 63,5 (Afrika) og ca. 69,1 prosent (Asia). Ellers ser vi av tabellen at det bare er små kjønnsforskjeller i deltakelsen i begge gruppene, dvs. en viss overvekt av kvinner i begge Innvandrere fra Afrika har høyest andel på mange inaktive statuser Som tidligere poengtert er det forskjeller i aktivitetsnivået mellom unge innvandrere avhengig av hvor de kommer fra. Dette ser vi også avspeile seg i fordelingene på de utvalgte inaktive statusene i tabell 9.6, der spesielt innvandrere fra Afrika i noen henseende skiller seg ut fra gjennomsnittet for innvandrere i alderen år. I særlig grad gjelder dette mottakere av sosialhjelp der andelen på 4,8 prosent er mer enn dobbelt så høy som gjennomsnittet. De afrikanske kvinnene har desidert høyest andel, på 5,5 prosent mot 2 prosent blant unge innvandrerkvinner i alt. Den afrikanske gruppen har også høyest andel ledige og på tiltak, selv om avviket fra innvandrersnittet her ikke er fullt så stort. Nivået er særlig høyt blant menn som til sammen har 6,8 prosent i de to nevnte statusene mot 5,4 for innvandrermenn i alt. Ellers ser vi at afrikanske kvinner skiller seg ut med høyest andel som mottar kontantstøtte og enslig forsørgerstønad. Tar vi også med den høye andelen sosialhjelpsmottakere blant disse kvinnene, får vi en samlet andel på 9,7 prosent som mottar disse ytelsene. Dette er dobbelt så høyt som innvandrerkvinnenes gjennomsnitt for disse ytelsene. Det må ellers legges til at overrepresentasjonen på mange inaktive statuser i den afrikanske gruppen må ses på bakgrunn av denne innvandrergruppens sammensetning når det gjelder botid og utdanningsnivå. Som konstatert i foregående kapitler har afrikanske innvandrere kortere botid og høyere andel med kun obligatorisk utdanning sammenliknet med de andre innvandrergruppene vi ser på her. Når vi betrakter den største inaktive statusen, den ukjente, er det små forskjeller å observere mellom gruppene om vi ser bort fra den østeuropeiske som ligger klart lavest med en andel på 11,5 prosent. De øvrige tre ligger alle litt i underkant av 20 prosent. Kjønnsforskjellene følger stort sett det samme mønsteret vi har observert for innvandrergruppen under ett, det vil si at kvinner gjennomgående har høyere andel ukjent inaktiv status enn menn. Forskjellen er størst i den asiatiske gruppen, der kvinner har mer enn dobbelt så høy andel som menn, dvs. 26 mot 11 prosent. De asiatiske kvinnene har følgelig høyest andel i denne ukjente kategorien blant innvandrerkvinner. Ellers ser vi at kjønnsforskjellen er minst blant innvandrere fra 50 Statistisk sentralbyrå

53 Rapporter 2015/7 Unge med innvandrerbakgrunn i arbeid og utdanning Afrika. Dette skyldes et relativt høyt nivå blant mennene som har 18,7 prosent i ukjent status. Dette er bare er 1,4 prosentpoeng under kvinnenes nivå (se også vedleggstabell A35 som inkluderer absolutte tall). Tabell 9.6. Innvandrere år etter kjønn, aktivitetsstatus og verdensregion.. 4. kvartal ) Øst-Europa (utenom EU) Asia Afrika Sør- og M.Amerika ,0 100,0 100,0 100,0 100,0 Aktiv status... 65,1 77,5 67,2 51,3 71,8 Inaktive i alt... 34,9 22,5 32,8 48,7 28,2 Av dette: Helt ledige... 4,3 4,0 4,1 4,8 4,0 Arbeidsmarkedstiltak... 1,1 0,9 1,1 1,5 1,0 Arbeidsavkl.penger... 1,2 1,5 1,3 1,0 1,0 Varig uførepensjon... 0,5 0,6 0,5 0,4 0,3 Nedsatt arbeidsevne... 0,9 0,8 0,8 1,3 0,7 Sosialhjelp... 2,1 1,0 1,3 4,8 0,8 Enslig forsørgerst.... 0,5 0,3 0,3 1,0 0,6 Kontantstøtte... 0,9 0,6 0,9 1,0 0,4 Introduksjonsordning... 4,1 0,3 1,9 12,2 0,1 Andre ytelser... 1,2 1,0 1,2 1,4 1,0 Ukjent status... 18,1 11,5 19,3 19,4 18,4 Menn ,0 100,0 100,0 100,0 100,0 Aktiv status... 71,3 81,3 76,6 54,7 77,3 Inaktive i alt... 28,7 18,7 23,4 45,3 22,7 Av dette: Helt ledige... 4,4 3,9 4,0 5,3 3,7 Arbeidsmarkedstiltak... 1,0 0,8 0,9 1,5 0,7 Arbeidsavkl.penger... 1,3 1,6 1,5 1,0 0,7 Varig uførepensjon... 0,6 0,9 0,6 0,5 0,6 Nedsatt arbeidsevne... 0,9 0,8 0,8 1,2 0,6 Sosialhjelp... 2,2 1,4 1,5 4,1 0,8 Enslig forsørgerst.... 0,0-0,0 0,0 - Kontantstøtte... 0,0 0,0 0,0 0,0 - Introduksjonsordning... 4,1 0,2 1,7 11,4 0,1 Andre ytelser... 1,4 1,1 1,4 1,6 0,8 Ukjent status... 12,8 8,0 11,0 18,7 14,6 Kvinner ,0 100,0 100,0 100,0 100,0 Aktiv status... 59,8 74,4 59,5 47,6 67,9 Inaktive i alt... 40,2 25,6 40,5 52,4 32,1 Av dette: Helt ledige... 4,2 4,0 4,2 4,2 4,2 Arbeidsmarkedstiltak... 1,3 1,0 1,3 1,4 1,2 Arbeidsavkl.penger... 1,2 1,5 1,2 0,9 1,2 Varig uførepensjon... 0,4 0,5 0,4 0,3 0,1 Nedsatt arbeidsevne... 1,0 0,8 0,9 1,4 0,7 Sosialhjelp... 2,0 0,8 1,1 5,5 0,7 Enslig forsørgerst.... 0,9 0,5 0,5 2,1 1,0 Kontantstøtte... 1,6 1,1 1,6 2,1 0,7 Introduksjonsordning... 4,2 0,4 2,2 13,0 0,0 Andre ytelser... 1,1 0,9 1,1 1,3 1,2 Ukjent status... 22,6 14,2 26,1 20,1 21,0 1 Inkludert innvandrere fra Oseania utenom Australia og New Zealand 9.6. Færre med ukjent status etter 3 års botid Når vi betrakter de inaktive statusene fordelt etter innvandrernes botid i Norge (vedleggstabell A36), ser vi i enkelte kategorier et tydelig skille mellom gruppen med kortest botid, 0-3 år og de fra 4-6 års botid. Dette gjelder kategorier som helt ledige, arbeidsavklaringspenger og nedsatt arbeidsevne, der andelene er markant høyere i gruppen med 4-6 års botid i Norge. Dette fenomenet henger sammen med at mange av disse ytelsene krever en viss botid i Norge. Når det gjelder ledighet, har den økningen vi ser etter 3 års botid sammenheng med at mange nyankomne innvandrere går gjennom en tilpasningsfase utenfor arbeidsstyrken ved å delta i introduksjonsordninger, språkopplæring og yrkeskvalifisering etc. før de blir disponible på arbeidsmarkedet som aktive jobbsøkere og registrerer seg som ledige. Statistisk sentralbyrå 51

54 Unge med innvandrerbakgrunn i arbeid og utdanning Rapporter 2015/7 Som en konsekvens av dette mønsteret er andelen med ukjent status i gruppen med botid på 4-6 år bare en tredel av hva den er blant dem med kortest botid, dvs. 0-3 år der så mange som 32 prosent befinner seg i ukjent status. Dessuten er nærmere 11 prosent på introduksjonsordninger i denne botidsgruppen. Dette er en status som er helt marginal blant dem med botid 4-6 år. Det er også verdt å merke seg at kjønnsforskjellene mht. den ukjente statusen er betraktelig redusert i gruppene med en botid på 7 år og mer. Ser vi på dem med kortest botid, har menn en andel på 22,3 prosent, mens kvinnene ligger litt over 40 prosent. Dette tyder på at svært mange unge innvandrerkvinner er avhengig av forsørgelse fra familie eller ektefelle de første årene i Norge. Betrakter vi gruppen med botid på 4 til 6 år, har kvinner fortsatt betydelig høyere andel med uregistrert inaktiv status enn menn, men nivået er atskillig lavere hos begge kjønn, dvs. 15,4 prosent for kvinner og 6,3 blant menn. Etter 6 års botid ser vi imidlertid en viss tendens til utjevning av disse forskjellene. 52 Statistisk sentralbyrå

55 Rapporter 2015/7 Unge med innvandrerbakgrunn i arbeid og utdanning Referanse Daugstad, Gunnlaug (2006): Grenseløs kjærlighet? Familieinnvandring og ekteskapsmønstre i det flerkulturelle Norge, Rapporter 2006/39. SSB. Olsen Bjørn (2006): Unge innvandrere i arbeid og utdanning. Er innvandrerungdom en marginalisert gruppe?, i Samfunnsspeilet 4/2006, SSB. Olsen, Bjørn (2008): Innvandrerungdom og etterkommere i arbeid og utdanning. Hvor forskjellige er unge med ikke-vestlig bakgrunn fra majoriteten? Rapporter 2008/33. SSB. Olsen, Bjørn (2010a): Unge med innvandrerbakgrunn i arbeid og utdanning. Rapporter 9/2010. SSB. Olsen, Bjørn (2010b): Unge med innvandrerbakgrunn i arbeid og utdanning Rapporter 57/2010. SSB. Olsen, Bjørn (2011): Unge med innvandrerbakgrunn i arbeid og utdanning Rapporter 29/2011. SSB. Olsen, Bjørn (2012): Unge med innvandrerbakgrunn i arbeid og utdanning Rapporter 21/2012. SSB. Olsen, Bjørn (2013): Unge med innvandrerbakgrunn i arbeid og utdanning Rapporter 36/2013. SSB. Olsen, Bjørn (2014): Unge med innvandrerbakgrunn i arbeid og utdanning Rapporter 17/2014. SSB. Villund, Ole (2014): Overkvalifisering blant innvandrere Rapporter 28/2014. SSB. Statistisk sentralbyrå 53

56 Unge med innvandrerbakgrunn i arbeid og utdanning Rapporter 2015/7 Vedlegg A: Tabeller Tabell A1. Innvandrere år etter kjønn, botid i Norge og verdensregion. Absolutte tall og i prosent. 4. kvartal 2013 Øst-Europa (- EU) Asia Afrika Sør- og M - Amerika Oseania Under 4 år år år år Over 15 år Menn Under 4 år år år år Over 15 år Kvinner Under 4 år år år år Over 15 år ,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100 Under 4 år... 37,1 26,1 36,1 46,0 39,4 21,7 4-6 år... 17,5 13,5 18,8 16,8 18,7 43, år... 15,8 17,1 15,3 16,2 14,5 26, år... 14,7 16,7 15,3 13,3 9,0 4,3 Over 15 år... 14,9 26,6 14,5 7,7 18,4 4,3 Menn ,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100 Under 4 år... 36,1 24,3 32,5 48,5 40,7 8,3 4-6 år... 16,9 11,8 19,1 15,8 16, år... 14,6 15,0 14,6 14,8 11,8 41, år... 15,7 18,1 17,2 12,9 8,7 - Over 15 år... 16,7 30,8 16,7 8,0 22,5 - Kvinner ,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100 Under 4 år... 38,1 27,5 39,0 43,3 38,5 36,4 4-6 år... 18,0 14,9 18,6 18,0 20,4 36, år... 16,8 18,8 15,9 17,6 16,4 9, år... 13,8 15,6 13,8 13,8 9,2 9,1 Over 15 år... 13,4 23,2 12,7 7,3 15,5 9,1 1 Unntatt Australia og New-Zealand 54 Statistisk sentralbyrå

57 Rapporter 2015/7 Unge med innvandrerbakgrunn i arbeid og utdanning Tabell A2. Innvandrere år etter kjønn, botid i Norge og alder. Absolutte tall og i prosent. 4. kvartal år år år år Under 4 år år år år Over 15 år Menn Under 4 år år år år Over 15 år Kvinner Under 4 år år år år Over 15 år ,0 100,0 100,0 100,0 100,0 Under 4 år... 37,1 31,6 37,8 45,0 31,5 4-6 år... 17,5 18,0 15,0 15,3 20, år... 15,8 22,3 14,9 11,7 17, år... 14,7 23,8 18,4 11,0 13,0 Over 15 år... 14,9 4,3 13,9 17,1 17,0 Menn ,0 100,0 100,0 100,0 100,0 Under 4 år... 36,1 34,3 32,3 42,2 33,5 4-6 år... 16,9 18,0 17,5 12,6 20, år... 14,6 21,1 15,9 11,2 14, år... 15,7 22,5 19,5 14,0 12,2 Over 15 år... 16,7 4,1 14,8 19,9 20,1 Kvinner ,0 100,0 100,0 100,0 100,0 Under 4 år... 38,1 28,4 43,1 47,1 29,9 4-6 år... 18,0 17,9 12,5 17,4 21, år... 16,8 23,8 14,0 12,1 20, år... 13,8 25,5 17,3 8,6 13,6 Over 15 år... 13,4 4,5 13,1 14,9 14,6 1 Med landbakgrunn fra Øst-Europa utenom EU, Asia (inkl. Tyrkia), Afrika, Sør- og Mellom-Amerika og Oseania utenom Australia og New Zealand Statistisk sentralbyrå 55

58 Unge med innvandrerbakgrunn i arbeid og utdanning Rapporter 2015/7 Tabell A3. Norskfødte år med innvandrerforeldre etter landbakgrunn. 4. kvartal ,0 Pakistan ,4 Vietnam ,9 Tyrkia ,2 Sri Lanka ,3 India ,4 Marokko ,1 Chile ,5 Somalia ,3 Iran ,2 Bosnia-Hercegovina ,9 Kosovo ,8 Filippinene ,1 Kina ,6 Makedonia ,5 Irak ,5 Eritrea ,2 Libanon ,0 Ghana ,7 Syria ,6 Serbia ,6 Etiopia ,6 Gambia ,5 Hongkong ,5 Algerie ,4 Thailand ,4 Afghanistan ,4 Nigeria ,3 Bangladesh ,3 Kapp Verde ,3 Kenya ,2 Kambodsja ,2 Tunisia ,2 Peru ,1 Mauritius ,1 Russland ,1 Zaire ,1 Det palestinske omr ,1 Uganda ,1 Colombia ,1 Tanzania ,1 Sierra Leone ,1 Egypt ,1 Israel ,1 Malaysia ,1 Jordan ,1 Kuwait ,1 Den dominikanske rep ,1 Andre ,5 56 Statistisk sentralbyrå

59 Rapporter 2015/7 Unge med innvandrerbakgrunn i arbeid og utdanning Tabell A4. Innvandrere år etter landbakgrunn. 4. kvartal ,0 Somalia ,2 Irak ,3 Filippinene ,0 Afghanistan ,8 Russland ,0 Pakistan ,7 Iran ,5 Thailand ,4 Eritrea ,1 Kosovo ,4 Bosnia-Hercegovina ,3 India ,9 Tyrkia ,8 Vietnam ,7 Kina ,7 Etiopia ,2 Sri Lanka ,7 Ukraina ,4 Brasil ,4 Chile ,2 Myanmar ,1 Syria ,0 Sudan ,0 Serbia ,0 Marokko ,0 Det palestinske omr ,0 Zaire ,7 Nepal ,7 Makedonia ,7 Ghana ,6 Nigeria ,5 Colombia ,5 Kenya ,4 Libanon ,4 Indonesia ,4 Burundi ,4 Liberia ,4 Mexico ,3 Hviterussland ,3 Uganda ,3 Peru ,3 Bangladesh ,3 Albania ,3 Egypt ,3 Venezuela ,3 Den dominikanske rep ,3 Kasakhstan ,3 Cuba ,2 Moldova ,2 Sør-Korea ,2 Andre ,0 Statistisk sentralbyrå 57

60 Unge med innvandrerbakgrunn i arbeid og utdanning Rapporter 2015/7 Tabell A5. Innvandrere år 1 etter kjønn, innvandringsgrunn og alder. Absolutte tall og i prosent. 4. kvartal år år år år Arbeid Familie Flukt Utdanning Annet Menn Arbeid Familie Flukt Utdanning Annet Kvinner Arbeid Familie Flukt Utdanning Annet ,0 100,0 100,0 100,0 100,0 Arbeid... 7,1 0,4 2,4 7,8 11,6 Familie... 43,8 55,6 42,0 39,2 45,0 Flukt... 36,0 42,0 44,0 34,4 30,5 Utdanning... 12,6 1,9 11,3 17,7 12,5 Annet... 0,5 0,1 0,3 0,9 0,5 Menn ,0 100,0 100,0 100,0 100,0 Arbeid... 10,3 0,4 3,0 11,3 18,9 Familie... 34,3 52,3 37,0 28,9 29,3 Flukt... 46,2 45,8 52,5 45,6 42,6 Utdanning... 8,8 1,3 7,3 13,5 8,8 Annet... 0,4 0,1 0,2 0,8 0,4 Kvinner ,0 100,0 100,0 100,0 100,0 Arbeid... 4,3 0,3 1,9 5,1 6,1 Familie... 51,9 59,6 46,7 47,1 56,9 Flukt... 27,3 37,4 36,0 25,9 21,2 Utdanning... 15,8 2,6 15,1 21,0 15,3 Annet... 0,6 0,1 0,3 1,0 0,6 1 Med registrert innvandringsgrunn og landbakgrunn fra Øst-Europa utenom EU, Asia (inkl. Tyrkia), Afrika, Sør- og Mellom-Amerika og Oseania utenom Australia og New Zealand 58 Statistisk sentralbyrå

61 Rapporter 2015/7 Unge med innvandrerbakgrunn i arbeid og utdanning Tabell A6 Befolkningen uten innvandringsbakgrunn etter kjønn, aktivitetsstatus og alder år år år år Sysselsatt Jobb/utdanning Kun utdanning Helt ledig Annet Menn Sysselsatt Jobb/utdanning Kun utdanning Helt ledig Annet Kvinner Sysselsatt Jobb/utdanning Kun utdanning Helt ledig Annet ,0 100,0 100,0 100,0 100,0 Sysselsatt... 49,2 9,2 39,4 68,0 78,8 Jobb/utdanning... 20,9 33,0 29,6 13,6 6,8 Kun utdanning... 19,1 51,9 18,5 6,2 2,2 Helt ledig... 1,5 0,6 1,9 1,9 1,6 Annet... 9,3 5,4 10,4 10,3 10,7 Menn ,0 100,0 100,0 100,0 100,0 Sysselsatt... 51,5 8,9 43,7 70,4 81,4 Jobb/utdanning... 19,1 31,6 26,0 12,5 5,8 Kun utdanning... 18,8 53,2 17,3 5,7 1,7 Helt ledig... 1,7 0,6 2,3 2,1 1,7 Annet... 8,9 5,6 10,7 9,4 9,4 Kvinner ,0 100,0 100,0 100,0 100,0 Sysselsatt... 46,7 9,5 34,9 65,5 76,0 Jobb/utdanning... 22,8 34,4 33,5 14,9 7,8 Kun utdanning... 19,3 50,4 19,8 6,7 2,7 Helt ledig... 1,4 0,5 1,6 1,7 1,5 Annet... 9,8 5,2 10,1 11,3 12,0 Statistisk sentralbyrå 59

62 Unge med innvandrerbakgrunn i arbeid og utdanning Rapporter 2015/7 Tabell A7. Norskfødte med innvandrerforeldre 1 etter kjønn, aktivitetsstatus og alder. Absolutte tall og i prosent. 4. kvartal år år år år Sysselsatt Jobb/utdanning Kun utdanning Helt ledig Annet Menn Sysselsatt Jobb/utdanning Kun utdanning Helt ledig Annet Kvinner Sysselsatt Jobb/utdanning Kun utdanning Helt ledig Annet ,0 100,0 100,0 100,0 100,0 Sysselsatt... 32,0 7,1 34,2 57,2 68,6 Jobb/utdanning... 21,9 23,1 29,5 14,3 6,8 Kun utdanning... 30,3 59,8 18,8 7,7 2,4 Helt ledig... 2,5 0,7 3,0 4,4 3,6 Annet... 13,3 9,3 14,4 16,4 18,6 Menn ,0 100,0 100,0 100,0 100,0 Sysselsatt... 33,2 7,8 36,2 57,4 71,3 Jobb/utdanning... 20,2 21,7 26,4 13,6 6,7 Kun utdanning... 30,0 59,5 18,4 7,6 2,0 Helt ledig... 2,8 0,8 3,6 4,9 3,7 Annet... 13,7 10,2 15,4 16,5 16,4 Kvinner ,0 100,0 100,0 100,0 100,0 Sysselsatt... 30,6 6,5 32,2 57,1 65,6 Jobb/utdanning... 23,7 24,6 32,8 15,0 7,0 Kun utdanning... 30,6 60,0 19,2 7,7 2,9 Helt ledig... 2,1 0,6 2,3 4,0 3,6 Annet... 12,9 8,4 13,5 16,3 20,9 1 Med landbakgrunn fra Øst-Europa utenom EU, Asia (inkl. Tyrkia), Afrika, Sør- og Mellom-Amerika og Oseania utenom Australia og New Zealand 60 Statistisk sentralbyrå

63 Rapporter 2015/7 Unge med innvandrerbakgrunn i arbeid og utdanning Tabell A8. Innvandrere 1 etter kjønn, aktivitetsstatus og alder. Absolutte tall og i prosent. 4. kvartal år år år år Sysselsatt Jobb/utdanning Kun utdanning Helt ledig Annet Menn Sysselsatt Jobb/utdanning Kun utdanning Helt ledig Annet Kvinner Sysselsatt Jobb/utdanning Kun utdanning Helt ledig Annet ,0 100,0 100,0 100,0 100,0 Sysselsatt... 40,5 6,4 28,9 44,5 54,8 Jobb/utdanning... 11,5 16,7 18,3 10,3 7,0 Kun utdanning... 13,1 51,0 17,3 6,6 4,0 Helt ledig... 4,3 0,9 3,8 4,8 5,2 Annet... 30,6 24,9 31,8 33,8 29,0 Menn ,0 100,0 100,0 100,0 100,0 Sysselsatt... 45,3 7,4 33,1 51,7 62,9 Jobb/utdanning... 12,4 15,8 18,9 11,9 7,3 Kun utdanning... 13,6 49,8 17,1 6,1 3,1 Helt ledig... 4,4 1,1 4,4 5,0 5,1 Annet... 24,3 26,0 26,4 25,2 21,6 Kvinner ,0 100,0 100,0 100,0 100,0 Sysselsatt... 36,3 5,3 24,8 38,8 48,5 Jobb/utdanning... 10,7 17,7 17,7 9,1 6,8 Kun utdanning... 12,7 52,5 17,4 7,0 4,7 Helt ledig... 4,2 0,8 3,1 4,6 5,3 Annet... 36,0 23,7 37,0 40,6 34,8 1 Med landbakgrunn fra Øst-Europa utenom EU, Asia (inkl. Tyrkia), Afrika, Sør- og Mellom-Amerika og Oseania utenom Australia og New Zealand Statistisk sentralbyrå 61

64 Unge med innvandrerbakgrunn i arbeid og utdanning Rapporter 2015/7 Tabell A9. Aktive (i arbeid eller utdanning) år etter aktivitetsstatus og innvandrerbakgrunn.. 4. kv Endring Uten innv.- bakgrunn Norskfødte m. innvandrerforeldre 1 Innvandrere 1 Uten innv-.bakgrunn Norskfødte m. innvandrerforeldre 1 Innvandrere 1 Uten innv-.bakgrunn Norskfødte m. innvandrerforeldre 1 Innvandrere ,4 84,3 65,5 89,2 84,2 65,1 0,2 0,1 0,4 Sysselsatt... 49,7 32,0 40,9 49,2 32,0 40,5 0,5 0,0 0,4 Jobb/utdanning. 20,7 21,6 11,4 20,9 21,9 11,5-0,2-0,3-0,1 Kun utdanning.. 19,0 30,7 13,2 19,1 30,3 13,1-0,1 0,4 0,1 Menn... 89,7 84,1 72,1 89,4 83,4 71,3 0,3 0,7 0,8 Sysselsatt... 52,3 33,5 46,2 51,5 33,2 45,3 0,8 0,3 0,9 Jobb/utdanning. 18,7 20,1 12,2 19,1 20,2 12,4-0,4-0,1-0,2 Kun utdanning.. 18,7 30,5 13,7 18,8 30,0 13,6-0,1 0,5 0,1 Kvinner... 89,1 84,6 59,8 88,8 84,9 59,7 0,3-0,3 0,1 Sysselsatt... 46,9 30,4 36,4 46,7 30,6 36,3 0,2-0,2 0,1 Jobb/utdanning. 22,9 23,2 10,7 22,8 23,7 10,7 0,1-0,5 0,0 Kun utdanning.. 19,3 31,0 12,7 19,3 30,6 12,7 0,0 0,4 0,0 1 Med landbakgrunn fra Øst-Europa utenom EU, Asia (inkl. Tyrkia), Afrika, Sør- og Mellom-Amerika og Oseania utenom Australia og New Zealand Tabell A10. Aktive (sysselsatte eller under utdanning) etter innvandringsbakgrunn, kjønn og alder. I prosent av personer i alt i hver gruppe. 4 kvartal Endring år år år år år år år år år år år år Uten innvandringbakgrunn... 94,1 88,2 87,9 87,9 94,0 87,6 87,8 87,7-0,1-0,6-0,1-0,2 Menn... 94,0 87,8 88,6 89,0 93,8 87,0 88,5 88,9-0,2-0,8-0,1-0,1 Kvinner... 94,3 88,7 87,1 86,7 94,3 88,3 87,0 86,5 0,0-0,4-0,1-0,2 Norskfødte med innvandreforeldre ,1 82,3 79,6 77,7 90,0 82,6 79,2 77,8-0,1 0,3-0,4 0,1 Menn... 89,5 80,6 80,5 80,8 89,0 81,1 78,6 79,9-0,5 0,5-1,9-0,9 Kvinner... 90,7 84,0 78,6 74,5 91,0 84,2 79,8 75,5 0,3 0,2 1,2 1,0 Innvandrere ,0 64,4 62,6 65,7 74,1 64,4 61,4 65,8 0,1 0,0-1,2 0,1 Menn... 72,9 70,2 71,8 73,2 73,0 69,2 69,7 73,3 0,1-1,0-2,1 0,1 Kvinner... 75,4 59,2 55,4 59,9 75,5 59,9 54,9 59,9 0,1 0,7-0,5 0,0 1 Med landbakgrunn fra Øst-Europa utenom EU, Asia (inkl. Tyrkia), Afrika, Sør- og Mellom-Amerika og Oseania utenom Australia og New Zealand 62 Statistisk sentralbyrå

65 Rapporter 2015/7 Unge med innvandrerbakgrunn i arbeid og utdanning Tabell A11. Aktive (i arbeid eller utdanning) norskfødte med innvandrerforeldre 1 etter verdensregion og alder. Absolutte tall og i prosent av personer i alt i hver gruppe. 4. kvartal år år år år Øst-Europa (utenom EU) Menn Kvinner Asia Menn Kvinner Afrika Menn Kvinner Sør- og Mellom Amerika Menn Kvinner Øst-Europa (utenom EU)... 87,9 92,9 79,0 79,7 85,4 Menn... 84,8 90,6 73,1 74,2 89,1 Kvinner... 91,1 95,2 85,1 84,7 81,4 Asia... 85,0 91,2 84,3 79,8 78,0 Menn... 84,9 90,4 83,5 80,1 81,0 Kvinner... 85,1 92,1 85,2 79,4 74,9 Afrika... 79,1 83,0 76,7 76,7 73,1 Menn... 76,3 82,0 72,9 70,8 69,8 Kvinner... 82,1 84,1 80,5 83,0 76,8 Sør- og Mellom Amerika... 80,2 87,5 78,3 74,5 78,3 Menn... 79,6 88,9 77,0 73,7 77,1 Kvinner... 80,9 86,0 79,8 75,5 80,0 1 Gruppert etter morens fødeland Statistisk sentralbyrå 63

66 Unge med innvandrerbakgrunn i arbeid og utdanning Rapporter 2015/7 Tabell A12. Aktive innvandrere (i arbeid eller utdanning) etter verdensregion og alder. Absolutte tall og i prosent av personer i alt i hver gruppe. 4. kvartal år år år år Øst-Europa (utenom EU) Menn Kvinner Asia Menn Kvinner Afrika Menn Kvinner Sør- og Mellom Amerika Menn Kvinner Øst-Europa (utenom EU) 77,5 86,4 78,0 75,5 76,4 Menn 81,3 86,3 78,8 80,5 82,3 Kvinner 74,4 86,4 77,3 71,7 72,3 Asia 67,2 77,2 67,5 63,7 66,9 Menn 76,6 75,9 76,2 77,2 76,7 Kvinner 59,5 78,9 59,2 54,2 59,7 Afrika 51,3 63,4 48,4 45,3 53,6 Menn 54,7 61,8 48,9 49,5 60,1 Kvinner 47,6 65,1 47,9 40,9 46,5 Sør- og Mellom Amerika 71,8 73,0 62,2 71,5 74,3 Menn 77,3 70,1 65,1 79,9 81,2 Kvinner 67,9 75,6 59,5 66,0 69,8 Tabell A13. Aktive (sysselsatte eller under utdanning) år etter landbakgrunn og kjønn. I prosent av personer i alt i hver gruppe. 4. kvartal Norskfødte m. innv. Innvandrere Endring i foreldre 1 prosentpoeng Endring i prosentpoeng Øst-Europa(utenom EU)... 77,2 77,5 0,3 89,1 87,9-1,2 Menn... 80,7 81,3 0,6 88,7 84,8-3,9 Kvinner... 74,3 74,4 0,1 89,5 91,1 1,6 Asia... 66,7 67,2 0,5 84,9 85,0 0,1 Menn... 76,2 76,6 0,4 85,0 84,9-0,1 Kvinner... 58,9 59,5 0,6 84,8 85,1 0,3 Afrika... 52,7 51,3-1,4 79,1 79,1 0,0 Menn... 57,1 54,7-2,4 77,1 76,3-0,8 Kvinner... 48,2 47,6-0,6 81,2 82,1 0,9 Sør- og Mellom Amerika... 71,2 71,8 0,6 81,2 80,2-1,0 Menn... 77,7 77,3-0,4 80,9 79,6-1,3 Kvinner... 66,8 67,9 1,1 81,6 80,9-0,7 1 Gruppert etter morens fødeland 64 Statistisk sentralbyrå

67 Rapporter 2015/7 Unge med innvandrerbakgrunn i arbeid og utdanning Tabell A14. Aktive (sysselsatte eller under utdanning) år etter verdensregion, kjønn, alder og innvandringsbakgrunn. I prosent av personer i alt i hver gruppe. 4. kvartal år Norskfødte med innvandrerforeldre1) år år år år Innvandrere år år år Differanse: norskfødte - innvandrere år år år år Øst-Europa utenom EU... 92,9 79,0 79,7 85,4 86,4 78,0 75,5 76,4 6,5 1,0 4,2 9,0 Menn... 90,6 73,1 74,2 89,1 86,3 78,8 80,5 82,3 4,3-5,7-6,3 6,8 Kvinner... 95,2 85,1 84,7 81,4 86,4 77,3 71,7 72,3 8,8 7,8 13,0 9,1 Asia... 91,2 84,3 79,8 78,0 77,2 67,5 63,7 66,9 14,0 16,8 16,1 11,1 Menn... 90,4 83,5 80,1 81,0 75,9 76,2 77,2 76,7 14,5 7,3 2,9 4,3 Kvinner... 92,1 85,2 79,4 74,9 78,9 59,2 54,2 59,7 13,2 26,0 25,2 15,2 Afrika... 83,0 76,7 76,7 73,1 63,4 48,4 45,3 53,6 19,6 28,3 31,4 19,5 Menn... 82,0 72,9 70,8 69,8 61,8 48,9 49,5 60,1 20,2 24,0 21,3 9,7 Kvinner... 84,1 80,5 83,0 76,8 65,1 47,9 40,9 46,5 19,0 32,6 42,1 30,3 Sør- og Mellom Amerika... 87,5 78,3 74,5 78,3 73,0 62,2 71,5 74,3 14,5 16,1 3,0 4,0 Menn... 88,9 77,0 73,7 77,1 70,1 65,1 79,9 81,2 18,8 11,9-6,2-4,1 Kvinner... 86,0 79,8 75,5 80,0 75,6 59,5 66,0 69,8 10,4 20,3 9,5 10,2 1 Gruppert etter morens fødeland Tabell A15. Aktive innvandrere 1 (sysselsatte eller under utdanning) etter alder ved innvandring og alder i statistikkåret. Absolutte tall år år år år år år år år ,1 64,4 61,4 65,8 Menn ,0 69,2 69,7 73,3 Kvinner ,5 59,9 54,9 59,9 0-6 år ,1 79,0 78,3 77,2 Menn ,5 76,4 77,9 79,4 Kvinner ,7 81,8 78,7 74, år ,4 75,3 74,0 75,5 Menn ,9 73,9 74,9 76,6 Kvinner ,0 76,8 73,0 74, år ,0 72,4 70,2 68,4 Menn ,8 77,0 73,6 71,3 Kvinner ,9 65,7 66,6 65, år ,7 64,5 71,1 Menn ,7 75,7 76,0 Kvinner ,0 58,3 68, år ,5 67,7 Menn ,1 78,2 Kvinner ,3 60,2 30 år ,8 Menn ,4 Kvinner ,7 1 Med landbakgrunn fra Øst-Europa utenom EU, Asia (inkl. Tyrkia), Afrika, Sør- og Mellom-Amerika og Oseania utenom Australia og New Zealand Statistisk sentralbyrå 65

68 Unge med innvandrerbakgrunn i arbeid og utdanning Rapporter 2015/7 Tabell A17. Personer uten innvandrerbakgrunn etter alder, kjønn og samlivsstatus. Absolutte tall og i prosent. 4. kvartal 2013 Gift, med barn Gift, uten barn Samboer med felles barn Enslig med barn Enslig uten barn Annet Menn Kvinner år Menn Kvinner år Menn Kvinner år Menn Kvinner år Menn Kvinner ,0 8,8 2,1 10,5 3,1 75,4 0,1 Menn ,0 6,8 1,9 8,8 0,6 81,9 0,1 Kvinner ,0 10,9 2,2 12,3 5,8 68,6 0, år ,0 0,0 0,0 0,2 0,3 99,5 0,0 Menn ,0 0,0 0,0 0,1 0,0 99,9 0,0 Kvinner ,0 0,0 0,0 0,3 0,5 99,1 0, år ,0 0,9 0,9 4,1 1,9 92,1 0,0 Menn ,0 0,5 0,6 2,6 0,1 96,2 0,0 Kvinner ,0 1,3 1,3 5,8 3,9 87,7 0, år ,0 8,8 3,7 15,0 4,1 68,3 0,2 Menn ,0 6,0 3,2 11,9 0,6 78,2 0,1 Kvinner ,0 11,7 4,2 18,3 7,7 57,8 0, år ,0 26,4 3,6 22,9 6,2 40,5 0,3 Menn ,0 21,6 3,9 21,1 1,6 51,7 0,2 Kvinner ,0 31,5 3,4 24,9 10,9 28,9 0,5 66 Statistisk sentralbyrå

69 Rapporter 2015/7 Unge med innvandrerbakgrunn i arbeid og utdanning Tabell A18. Norskfødte med innvandrerforeldre 1 etter alder, kjønn og samlivsstatus. Absolutte tall og i prosent. 4. kvartal 2013 Gift, med barn Gift, uten barn Samboer med felles barn Enslig med barn Enslig uten barn Annet Menn Kvinner år Menn Kvinner år Menn Kvinner år Menn Kvinner år Menn Kvinner ,0 8,6 3,4 1,2 1,4 85,4 0,1 Menn ,0 6,6 3,0 1,2 0,1 89,0 0,1 Kvinner ,0 10,6 3,8 1,2 2,8 81,5 0, år ,0 0,0 0,1-0,1 99,7 0,1 Menn ,0-0, ,9 0,1 Kvinner ,0 0,0 0,1-0,3 99,5 0, år ,0 1,8 2,2 0,7 1,1 94,1 0,1 Menn ,0 0,7 1,2 0,4 0,0 97,5 0,1 Kvinner ,0 2,9 3,3 0,9 2,2 90,5 0, år ,0 16,7 9,5 2,2 2,6 68,8 0,2 Menn ,0 11,8 8,4 2,2 0,2 77,3 0,2 Kvinner ,0 21,8 10,6 2,3 5,2 59,9 0, år ,0 45,2 8,5 4,9 4,6 36,6 0,1 Menn ,0 38,8 9,7 5,9 0,4 45,0 0,1 Kvinner ,0 52,0 7,2 3,9 9,1 27,6 0,1 1 Med landbakgrunn fra Øst-Europa utenom EU, Asia (inkl. Tyrkia), Afrika, Sør- og Mellom-Amerika og Oseania utenom Australia og New Zealand Statistisk sentralbyrå 67

70 Unge med innvandrerbakgrunn i arbeid og utdanning Rapporter 2015/7 Tabell A19. Innvandrere etter alder, kjønn og samlivsstatus. Absolutte tall og i prosent. 4. kvartal 2013 Gift, med barn Gift, uten barn Samboer med felles barn Enslig med barn Enslig uten barn Annet Menn Kvinner år Menn Kvinner år Menn Kvinner år Menn Kvinner år Menn Kvinner ,0 25,5 8,8 3,3 4,5 57,0 1,0 Menn ,0 17,0 6,4 2,9 0,4 72,3 1,1 Kvinner ,0 32,9 10,8 3,7 8,0 43,8 0, år ,0 0,2 0,2 0,1 0,5 98,7 0,2 Menn ,0 0,0-0,1 0,0 99,7 0,2 Kvinner ,0 0,4 0,4 0,2 1,1 97,7 0, år ,0 7,5 5,2 1,7 3,1 81,7 0,8 Menn ,0 2,0 1,7 1,0 0,1 94,5 0,7 Kvinner ,0 12,9 8,4 2,4 6,0 69,4 0, år ,0 25,7 11,5 3,6 4,7 53,4 1,1 Menn ,0 15,6 8,8 3,0 0,5 70,9 1,2 Kvinner ,0 33,7 13,6 4,0 8,0 39,7 1, år ,0 43,9 11,2 5,0 6,4 32,4 1,1 Menn ,0 34,5 9,8 5,0 0,8 48,4 1,5 Kvinner ,0 51,3 12,4 5,0 10,8 19,8 0,8 1 Med landbakgrunn fra Øst-Europa utenom EU, Asia (inkl. Tyrkia), Afrika, Sør- og Mellom-Amerika og Oseania utenom Australia og New Zealand 68 Statistisk sentralbyrå

71 Rapporter 2015/7 Unge med innvandrerbakgrunn i arbeid og utdanning Tabell A.20. Sysselsatte år etter alder, innvandringsbakgrunn, kjønn og samlivsstatus. Absolutte tall og i prosent av personer i alt i hver gruppe. 4. kv Parforhold med barn Gift uten barn Enslig med barn Enslig uten barn Annet år Uten innvandrerbakgrunn Menn Kvinner Etterkommere Menn Kvinner nnvandrere Menn Kvinner Uten innvandrerbakgrunn år Menn Kvinner Etterkommere Menn Kvinner Innvandrere Menn Kvinner år Uten innvandrerbakgrunn Menn... 82,8 94,0 93,4 82,7 79,8 75,7 Kvinner... 80,4 82,8 88,3 63,4 80,8 77,6 Etterkommere Menn... 71,0 84,4 88,0 80,0 66,8 50,0 Kvinner... 72,0 68,0 85,3 49,2 73,4 25,0 Innvandrere Menn... 63,6 75,4 79,6 64,7 59,0 35,8 Kvinner... 47,9 44,2 56,3 32,8 52,4 13, år Uten innvandrerbakgrunn Menn... 87,2 95,5 93,2 86,8 80,0 85,7 Kvinner... 83,8 87,3 87,2 74,3 80,3 80,2 Etterkommere Menn... 78,0 85,3 86,4 42,9 69,2 100,0 Kvinner... 72,6 73,8 84,3 56,6 72,8 - Innvandrere Menn... 70,2 79,2 81,7 68,1 61,1 52,3 Kvinner... 55,3 54,9 62,6 44,9 58,3 29,7 Tabell A21. Sysselsatte etter innvandrerbakgrunn, alder, kjønn og samlivsstatus.. 4. kv Parforhold med barn Endring i prosentpoeng Enslige uten barn Endring i prosent poeng Uten innvandrerbakgrunn år Menn... 94,0 94,0 0,0 80,0 79,8-0,2 Kvinner... 83,0 82,8-0,2 80,3 80,8 0, år Menn... 95,4 95,5 0,1 80,1 80,0-0,1 Kvinner... 87,5 87,3-0,2 80,0 80,3 0,3 Norskfødte m. innvandrerforeldre år Menn... 84,3 84,4 0,1 68,8 66,8-2,0 Kvinner... 65,0 68,0 3,0 72,7 73,4 0, år Menn... 85,9 85,3-0,6 69,6 69,2-0,4 Kvinner... 72,9 73,8 0,9 73,6 72,8-0,8 Innvandrere år Menn... 77,0 75,4-1,6 60,9 59,0-1,9 Kvinner... 44,8 44,2-0,6 52,5 52,4-0, år Menn... 78,4 79,2 0,8 60,6 61,1 0,5 Kvinner... 54,8 54,9 0,1 56,4 58,3 1,9 1 Med bakgrunn fra Øst-Europa utenom EU, Asia (inkl. Tyrkia), Afrika, Sør- og Mellom-Amerika og Oseania utenom Australia og New Zealand Statistisk sentralbyrå 69

72 Unge med innvandrerbakgrunn i arbeid og utdanning Rapporter 2015/7 Tabell A22a. Personer år etter innvandringsbakgrunn, kjønn og høyeste fullførte utdanning. Absolutte tall og i prosent. 4. kvartal 2013 Kun obligatorisk utdanning Videregående utdanning Universitet/ høyskole Uoppgitt Uten innvandringsbakgrunn Menn Kvinner Norskfødte m. innvandrerforeldre Menn Kvinner Innvandrere Menn Kvinner Uten innvandringsbakgrunn ,0 22,2 41,2 36,1 0,4 Menn ,0 25,6 46,4 27,5 0,5 Kvinner ,0 18,6 35,8 45,2 0,4 Norskfødte m. innvandrerforeldre ,0 31,3 36,1 29,4 3,1 Menn ,0 37,9 34,4 24,5 3,3 Kvinner ,0 24,4 37,9 34,7 3,0 Innvandrere ,0 33,4 17,8 24,7 24,1 Menn ,0 38,3 17,7 21,8 22,2 Kvinner ,0 29,3 17,9 27,0 25,7 1 Med bakgrunn fra Øst-Europa utenom EU, Asia (inkl. Tyrkia), Afrika, Sør- og Mellom-Amerika og Oseania utenom Australia og New Zealand Tabell A22b. Personer år med registrert utdanning etter innvandringsbakgrunn, kjønn og høyeste fullførte utdanning. Kun obligatorisk utdanning Videregående utdanning Universitet /høyskole Uten innvandringsbakgrunn Menn Kvinner Norskfødte m. innvandrerforeldre Menn Kvinner Innvandrere Menn Kvinner Uten innvandringsbakgrunn ,0 22,3 41,4 36,3 Menn ,0 25,8 46,6 27,6 Kvinner ,0 18,6 35,9 45,4 Norskfødte m. innvandrerforeldre ,0 32,4 37,3 30,4 Menn ,0 39,1 35,6 25,3 Kvinner ,0 25,2 39,1 35,7 Innvandrere ,0 44,0 23,5 32,5 Menn ,0 49,2 22,8 28,1 Kvinner ,0 39,5 24,1 36,4 1 Med bakgrunn fra Øst-Europa utenom EU, Asia (inkl. Tyrkia), Afrika, Sør- og Mellom-Amerika og Oseania utenom Australia og New ZealandAbsolutte tall og i prosent. 4. kvartal Statistisk sentralbyrå

73 Rapporter 2015/7 Unge med innvandrerbakgrunn i arbeid og utdanning Tabell A23. Innvandrere over 19 år med registrert utdanning etter verdensregion, kjønn og utdanningsnivå. 4. kvartal 2013 Kun obligatorisk utdanning Videregående utdanning Universitet/ høyskole Øst-Europa(-EU) Menn Kvinner Asia Menn Kvinner Afrika Menn Kvinner Sør- og M,Amerika Menn Kvinner Øst-Europa(-EU) ,0 28,6 28,8 42,6 Menn ,0 35,5 32,7 31,8 Kvinner ,0 23,3 25,8 50,9 Asia ,0 42,3 23,4 34,3 Menn ,0 48,4 21,5 30,1 Kvinner ,0 37,3 25,0 37,7 Afrika ,0 61,6 19,0 19,4 Menn ,0 61,9 18,3 19,8 Kvinner ,0 61,3 19,8 18,9 Sør- og M,Amerika ,0 31,8 27,1 41,0 Menn ,0 32,2 27,8 40,0 Kvinner ,0 31,6 26,7 41,7 Statistisk sentralbyrå 71

74 Unge med innvandrerbakgrunn i arbeid og utdanning Rapporter 2015/7 Tabell A24. Aktive (i arbeid eller utdanning) etter kjønn, alder, høyeste fullførte utdanning og innvandrerbakgrunn. Absolutte tall og i prosent av personer i alt i hver gruppe. 4. kvartal 2013 Uten innvandrerbakgrunn Norskfødte m. innvandrerforeldre 1 Innvandrere 2 Uten innvandrerbakgrunn Norskfødte m. innvandrerforeldre 1 Innvandrere ,9 82,2 69,5 Kun oblig. utd ,1 67,0 58,2 Videregående ,0 88,8 78,1 Univ./Høyskole ,8 90,3 78, år ,0 84,5 71,9 Kun oblig. utd ,5 69,0 62,5 Videregående ,9 92,8 84,5 Univ./Høyskole ,5 93,6 82, år ,9 79,5 68,8 Kun oblig. utd ,0 64,1 56,4 Videregående ,4 81,3 75,4 Univ./Høyskole ,3 88,6 78,1 Menn ,3 81,5 74,2 Kun oblig. utd ,6 67,9 63,6 Videregående ,3 89,6 82,5 Univ./Høyskole ,5 91,2 86, år ,4 82,8 73,9 Kun oblig. utd ,2 69,2 66,5 Videregående ,9 93,2 87,1 Univ./Høyskole ,2 93,2 86, år ,8 79,9 74,3 Kun oblig. utd ,2 66,1 62,2 Videregående ,8 83,1 80,5 Univ./Høyskole ,3 90,2 85,9 Kvinner ,5 83,0 65,4 Kun oblig. utd ,5 65,6 52,4 Videregående ,3 88,1 74,5 Univ./Høyskole ,3 89,7 73, år ,6 86,3 69,8 Kun oblig. utd ,9 68,9 56,8 Videregående ,9 92,5 82,4 Univ./Høyskole ,7 93,9 79, år ,9 79,1 64,3 Kun oblig. utd ,5 60,8 50,9 Videregående ,6 79,5 71,2 Univ./Høyskole ,6 87,2 72,9 1 Med bakgrunn fra Øst-Europa utenom EU, Asia (inkl. Tyrkia), Afrika, Sør- og Mellom-Amerika og Oseania utenom Australia og New Zealand 2 Med botid på mer enn 3 år og bakgrunn fra Øst-Europa utenom EU, Asia (inkl. Tyrkia), Afrika, Sør- og Mellom- Amerika og Oseania utenom Australia og New Zealand 72 Statistisk sentralbyrå

75 Rapporter 2015/7 Unge med innvandrerbakgrunn i arbeid og utdanning Tabell A25a. Sysselsatte år etter næringsgruppe og innvandrerbakgrunn, totalt og gruppen ikke under utdanning. 4. kvartal 2014 Ikke under utdanning Uten innv. bakgrunn Norskfødte osv. 1 Innvandrere Uten innv.bakgrunn Norskfødte osv 1 Innvandrere Jordbruk, skogbruk og fiske Utvinning og bergverksdrift Industri Elektrisitet, vann, avløp, renovasjon Bygge- og anleggsvirksomhet Varehandel, reparasjon av motorvogner Av dette: 47 Detaljhandel Transport og lagring Av dette: 49.3 Landtransport med passasjerer Overnattingsvirksomhet Serveringsvirksomhet Informasjon og kommunikasjon Finansierings- og forsikringsvirksomhet Eiendomsdrift, teknisk tjenesteyting Forretningsmessig tjenesteyting Av dette: 78.2 Utleie av arbeidskraft Rengjøringsvirksomhet Off.adm.,forsvar, sosialforsikr Undervisning Helse- og sosialtjenester Private tjenester ellers, internasj. org Uoppgitt Med bakgrunn fra Øst-Europa utenom EU, Asia (inkl. Tyrkia), Afrika, Sør- og Mellom-Amerika og Oseania utenom Australia og New Zealand Tabell A25b. Sysselsatte år etter næringsgruppe og innvandrerbakgrunn, totalt og gruppen ikke under utdanning.. 4. kvartal 2013 Ikke under utdanning Uten innv. Norskfødte Inn- Uten innv. Norsk- Inn- bakgrunn osv. vandrere bakgrunn fødte osv. vandrere ,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100, Jordbruk, skogbruk og fiske... 1,8 1,9 0,3 0,6 1,4 1,6 0,1 0, Utvinning og bergverksdrift... 2,2 2,3 0,5 2,1 2,6 2,7 0,7 2, Industri... 7,1 7,2 3,2 6,9 7,9 8,0 3,5 7, Elektrisitet, vann, avløp, renovasjon... 0,8 0,8 0,4 0,4 0,8 0,9 0,5 0, Bygge- og anleggsvirksomhet... 8,7 9,3 3,7 3,4 9,1 9,8 3,2 3, Varehandel, reparasjon av motorvogner... 19,9 20,0 28,3 16,3 16,7 16,7 24,6 15,2 Av dette: 47 Detaljhandel... 14,6 14,6 23,5 12,3 10,7 10,6 18,7 10, Transport og lagring... 4,3 4,1 6,7 5,5 4,8 4,6 7,9 5,9 Av dette: 49.3 Landtransport med passasjerer... 0,6 0,4 2,4 2,3 0,7 0,4 3,0 2,7 55 Overnattingsvirksomhet... 1,5 1,3 1,2 3,4 1,2 1,0 0,9 3,2 56 Serveringsvirksomhet... 3,9 3,3 9,0 9,6 3,0 2,3 6,9 8, Informasjon og kommunikasjon... 3,5 3,5 3,6 3,6 4,2 4,2 4,5 4, Finansierings- og forsikringsvirksomhet... 1,4 1,4 1,9 0,7 1,6 1,6 2,3 0, Eiendomsdrift, teknisk tjenesteyting... 5,3 5,4 4,4 4,4 5,9 6,1 4,7 4, Forretningsmessig tjenesteyting... 5,6 5,0 9,1 11,4 6,0 5,3 9,9 12,2 Av dette: 78.2 Utleie av arbeidskraft... 2,1 2,0 2,9 3,2 2,2 2,0 3,3 3, Rengjøringsvirksomhet... 0,7 0,3 1,1 4,8 0,8 0,4 0,9 5,1 84 Off.adm.,forsvar, sosialforsikr.... 5,2 5,4 4,9 2,5 5,4 5,7 5,7 2,2 85 Undervisning... 5,5 5,7 3,1 4,5 5,3 5,5 3,1 3, Helse- og sosialtjenester... 19,0 18,9 15,9 20,5 20,2 20,2 18,2 20, Private tjenester ellers, internasj. org.... 4,2 4,3 3,6 3,1 3,6 3,6 3,0 3,0 Uoppgitt... 0,2 0,2 0,2 1,1 0,2 0,1 0,2 1,3 1 Med bakgrunn fra Øst-Europa utenom EU, Asia (inkl. Tyrkia), Afrika, Sør- og Mellom-Amerika og Oseania utenom Australia og New Zealand Statistisk sentralbyrå 73

76 Unge med innvandrerbakgrunn i arbeid og utdanning Rapporter 2015/7 Tabell A26a. Sysselsatte år (ikke under utd.) etter næringsgruppe, innvandrerbakgrunn og kjønn. 4. kv Uten innvandrerbakgrunn Norskfødte osv. 1 Innvandrere 1 Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner Jordbruk, skogbruk og fiske Utvinning og bergverksdrift Industri Elektrisitet, vann, avløp, renovasjon Bygge- og anleggsvirksomhet Varehandel, reparasjon av motorvogner Av dette: 47 Detaljhandel Transport og lagring Av dette: 49.3 Landtransport med passasjerer Overnattingsvirksomhet Serveringsvirksomhet Informasjon og kommunikasjon Finansierings- og forsikringsvirksomhet Eiendomsdrift, teknisk tjenesteyting Forretningsmessig tjenesteyting Av dette: 78.2 Utleie av arbeidskraft Rengjøringsvirksomhet Off.adm.,forsvar, sosialforsikr Undervisning Helse- og sosialtjenester Private tjenester ellers, internasj. org Uoppgitt Med bakgrunn fra Øst-Europa utenom EU, Asia (inkl. Tyrkia), Afrika, Sør- og Mellom-Amerika og Oseania utenom Australia og New Zealand Tabell A26b. Sysselsatte år (ikke under utd.) etter næringsgruppe, innvandrerbakgrunn og kjønn.. 4. kv Uten innvandrerbakgrunn Norskfødte osv. 1 Innvandrere 1 Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner ,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100, Jordbruk, skogbruk og fiske... 2,3 0,7 0,1 0,0 0,7 0, Utvinning og bergverksdrift... 4,0 1,2 0,9 0,4 3,1 1, Industri... 11,8 3,7 5,1 1,6 10,5 4, Elektrisitet, vann, avløp, renovasjon... 1,3 0,4 0,6 0,4 0,5 0, Bygge- og anleggsvirksomhet... 17,3 1,2 5,5 0,7 5,6 1, Varehandel, reparasjon av motorvogner.. 16,1 17,5 23,1 26,3 16,0 14,4 Av dette: 47 Detaljhandel... 7,1 14,6 14,6 23,3 9,5 12, Transport og lagring... 6,6 2,2 12,0 3,1 10,0 1,6 Av dette: 49.3 Landtransport med passasjerer.. 0,6 0,2 5,3 0,3 5,0 0,1 55 Overnattingsvirksomhet... 0,7 1,4 0,7 1,1 2,3 4,1 56 Serveringsvirksomhet... 1,6 3,0 7,0 6,8 10,0 7, Informasjon og kommunikasjon... 5,5 2,7 5,7 3,2 5,6 2, Finansierings- og forsikringsvirksomhet... 1,6 1,6 2,4 2,1 0,7 0, Eiendomsdrift, teknisk tjenesteyting... 6,3 5,8 5,2 4,2 4,7 4, Forretningsmessig tjenesteyting... 5,8 4,6 11,8 7,8 13,4 11,0 Av dette: 78.2 Utleie av arbeidskraft... 2,1 1,9 3,2 3,4 4,1 2, Rengjøringsvirksomhet... 0,4 0,4 0,9 1,0 5,3 5,0 84 Off.adm.,forsvar, sosialforsikr.... 6,5 4,8 6,1 5,3 1,8 2,7 85 Undervisning... 3,4 8,0 2,5 3,8 2,5 4, Helse- og sosialtjenester... 6,8 35,9 8,8 29,0 9,4 32, Private tjenester ellers, internasj. org.... 2,3 5,2 2,2 4,0 2,7 3,3 Uoppgitt... 0,1 0,1 0,2 0,2 0,4 2,3 1 Med bakgrunn fra Øst-Europa utenom EU, Asia (inkl. Tyrkia), Afrika, Sør- og Mellom-Amerika og Oseania utenom Australia og New Zealand 74 Statistisk sentralbyrå

77 Rapporter 2015/7 Unge med innvandrerbakgrunn i arbeid og utdanning Tabell A27. Sysselsatte år etter yrkesgruppe og innvandrerbakgrunn. Absolutte tall og i prosent. 4. kv Ekskl. personer under utdanning Uten innv. Norskfødte Inn- Uten innv. Norsk- Inn- bakgrunn osv. vandrere bakgrunn fødte osv. vandrere Ledere Akademiske yrker Høyskole- og militære yrker Kontoryrker Salgs- og serviceyrker Bønder, fiskere mv, Håndverkere Prosess- og maskinoperatører, transportarbeidere mv, Renholdere, hjelpearbeidere mv, ,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 Ledere... 2,8 2,8 2,6 2,2 3,5 3,6 3,7 2,5 Akademiske yrker... 16,4 17,1 10,2 11,2 19,2 20,2 13,7 11,0 Høyskole- og militære yrker... 17,3 17,6 17,1 14,3 19,5 19,9 20,4 15,6 Kontoryrker... 6,8 6,7 10,3 7,2 6,9 6,8 10,8 7,4 Salgs- og serviceyrker... 32,6 31,8 43,8 38,4 26,5 25,4 37,0 35,4 Bønder, fiskere mv,... 1,7 1,8 0,1 0,6 1,4 1,5 0,1 0,6 Håndverkere... 11,1 11,8 5,4 5,3 11,3 12,1 5,0 5,3 Prosess- og maskinoperatører, 6,9 transportarbeidere mv,... 6,1 6,0 4,4 6,8 6,8 5,3 7,8 Renholdere, hjelpearbeidere mv,... 5,2 4,4 5,9 14,0 4,7 3,7 4,0 14,4 Tabell A28. Sysselsatte år (ikke under utd.) etter yrkesgruppe, innvandrerbakgrunn og kjønn. Absolutte tall og i prosent. 4. kv Uten innvandrerbakgrunn Norskfødte osv. Innvandrere Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner Ledere Akademiske yrker Høyskole- og militære yrker Kontoryrker Salgs- og serviceyrker Bønder, fiskere mv, Håndverkere Prosess- og maskinoperatører, transportarbeidere mv, Renholdere, hjelpearbeidere mv, ,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 Ledere... 3,7 3,6 4,1 3,2 2,9 2,1 Akademiske yrker... 12,0 29,7 9,7 18,3 8,9 13,2 Høyskole- og militære yrker... 23,7 15,6 20,7 20,0 17,5 13,6 Kontoryrker... 6,2 7,5 11,0 10,6 8,0 6,7 Salgs- og serviceyrker... 15,3 37,1 32,2 42,5 27,2 44,2 Bønder, fiskere mv,... 2,2 0,7 0,1-0,7 0,5 Håndverkere... 21,3 1,3 8,8 0,5 9,2 1,2 Prosess- og maskinoperatører, transportarbeidere mv,... 11,1 1,8 8,9 1,3 12,2 3,1 Renholdere, hjelpearbeidere mv,... 4,5 2,7 4,5 3,5 13,5 15,3 Statistisk sentralbyrå 75

78 Unge med innvandrerbakgrunn i arbeid og utdanning Rapporter 2015/7 Tabell A 29. Personer uten innvandringsbakgrunn år etter kjønn, aktivitetsstatus og alder. Absolutte tall og i prosent. 4. kv år år år år år år år år ,0 100,0 100,0 100,0 100,0 Aktiv status ,1 94,0 87,6 87,8 87,7 Inaktive i alt ,9 6,0 12,4 12,2 12,3 Av dette: Helt ledige ,5 0,6 1,9 1,9 1,6 Arbeidsmarkedstiltak ,3 0,4 0,5 0,2 0,1 Arbeidsavkl.penger ,8 0,3 1,9 2,3 2,7 Varig uførepensjon ,0 0,1 0,8 1,3 2,0 Nedsatt arbeidsevne ,0 0,2 1,3 1,3 1,2 Sosialhjelp ,5 0,2 0,7 0,5 0,5 Enslig forsørgerst ,2 0,1 0,3 0,2 0,1 Kontantstøtte ,1 0,0 0,1 0,2 0,2 Andre ytelser ,5 0,4 0,4 0,5 0,5 Ukjent status ,8 3,8 4,5 3,8 3,2 Menn ,0 100,0 100,0 100,0 100,0 Aktiv status ,4 93,8 87,0 88,5 88,9 Inaktive i alt ,6 6,2 13,0 11,5 11,1 Av dette: Helt ledige ,7 0,6 2,3 2,1 1,7 Arbeidsmarkedstiltak ,3 0,5 0,6 0,2 0,1 Arbeidsavkl.penger ,6 0,2 1,7 2,0 2,3 Varig uførepensjon ,1 0,1 0,9 1,4 2,0 Nedsatt arbeidsevne ,0 0,2 1,3 1,3 1,1 Sosialhjelp ,6 0,3 0,8 0,7 0,7 Enslig forsørgerst ,0-0,0 0,0 0,0 Kontantstøtte ,0-0,0 0,0 0,0 Andre ytelser ,5 0,4 0,6 0,6 0,5 Ukjent status ,7 3,9 4,8 3,4 2,6 Kvinner ,0 100,0 100,0 100,0 100,0 Aktiv status ,9 94,3 88,3 87,0 86,5 Inaktive i alt ,1 5,7 11,7 13,0 13,5 Av dette: Helt ledige ,4 0,5 1,6 1,7 1,5 Arbeidsmarkedstiltak ,3 0,4 0,4 0,2 0,1 Arbeidsavkl.penger ,1 0,3 2,1 2,7 3,2 Varig uførepensjon ,0 0,1 0,7 1,2 1,9 Nedsatt arbeidsevne ,1 0,1 1,2 1,4 1,4 Sosialhjelp ,4 0,2 0,6 0,4 0,3 Enslig forsørgerst ,3 0,1 0,5 0,4 0,2 Kontantstøtte ,2 0,0 0,2 0,3 0,4 Andre ytelser ,4 0,3 0,3 0,5 0,6 Ukjent status ,0 3,7 4,1 4,2 3,9 76 Statistisk sentralbyrå

79 Rapporter 2015/7 Unge med innvandrerbakgrunn i arbeid og utdanning Tabell A 30. Norskfødte med innvandrerforeldre år etter kjønn, aktivitetsstatus og alder. Absolutte tall og i prosent. 4. kv år år år år år år år år ,0 100,0 100,0 100,0 100,0 Aktiv status ,2 90,0 82,6 79,2 77,8 Inaktive i alt ,8 10,0 17,4 20,8 22,2 Av dette: Helt ledige ,5 0,7 3,0 4,4 3,6 Arbeidsmarkedstiltak ,5 0,5 0,7 0,4 0,5 Arbeidsavkl,penger ,3 0,1 1,2 2,2 4,0 Varig uførepensjon ,9 0,1 1,1 1,5 2,1 Nedsatt arbeidsevne ,6 0,2 0,7 1,2 1,0 Sosialhjelp ,6 0,3 0,8 0,7 0,8 Enslig forsørgerst, ,1 0,0 0,1 0,2 0,1 Kontantstøtte ,2-0,1 0,5 0,4 Andre ytelser ,9 1,2 0,4 0,9 1,1 Ukjent status ,2 6,9 9,3 8,9 8,5 Menn ,0 100,0 100,0 100,0 100,0 Aktiv status ,5 89,0 81,1 78,6 79,9 Inaktive i alt ,5 11,0 18,9 21,4 20,1 Av dette: Helt ledige ,8 0,8 3,6 4,9 3,7 Arbeidsmarkedstiltak ,6 0,6 0,8 0,4 0,5 Arbeidsavkl,penger ,2 0,1 1,2 2,4 3,2 Varig uførepensjon ,0 0,2 1,2 1,8 1,9 Nedsatt arbeidsevne ,7 0,3 0,9 1,4 0,8 Sosialhjelp ,7 0,3 0,9 1,0 1,1 Kontantstøtte , ,1 Andre ytelser ,9 1,1 0,6 1,0 1,2 Ukjent status ,5 7,6 9,8 8,4 7,6 Kvinner ,0 100,0 100,0 100,0 100,0 Aktiv status ,0 91,0 84,2 79,8 75,5 Inaktive i alt ,0 9,0 15,8 20,2 24,5 Av dette: Helt ledige ,1 0,6 2,3 4,0 3,6 Arbeidsmarkedstiltak ,4 0,3 0,6 0,3 0,5 Arbeidsavkl,penger ,3 0,1 1,1 1,9 4,8 Varig uførepensjon ,8 0,1 0,9 1,3 2,4 Nedsatt arbeidsevne ,5 0,0 0,5 0,9 1,2 Sosialhjelp ,4 0,2 0,7 0,3 0,5 Enslig forsørgerst, ,2 0,1 0,3 0,5 0,1 Kontantstøtte ,3-0,3 0,9 0,8 Andre ytelser ,9 1,4 0,3 0,7 1,1 Ukjent status ,0 6,1 8,7 9,4 9,5 1 Med bakgrunn fra Øst-Europa utenom EU, Asia (inkl. Tyrkia), Afrika, Sør- og Mellom-Amerika og Oseania utenom Australia og New Zealand Statistisk sentralbyrå 77

80 Unge med innvandrerbakgrunn i arbeid og utdanning Rapporter 2015/7 Tabell A 31 Innvandrere år etter kjønn, aktivitetsstatus og alder. Absolutte tall og i prosent. 4. kv år år år år år år år år ,0 100,0 100,0 100,0 100,0 Aktiv status ,1 74,1 64,4 61,4 65,8 Inaktive i alt ,9 25,9 35,6 38,6 34,2 Av dette: Helt ledige ,3 0,9 3,8 4,8 5,2 Arbeidsmarkedstiltak ,1 0,7 1,2 1,1 1,3 Arbeidsavkl,penger ,2 0,1 0,7 1,2 2,0 Varig uførepensjon ,5 0,1 0,5 0,5 0,6 Nedsatt arbeidsevne ,9 0,1 0,8 1,0 1,3 Sosialhjelp ,1 0,9 2,6 2,3 2,0 Enslig forsørgerst, ,5 0,1 0,6 0,5 0,5 Kontantstøtte ,9 0,0 0,6 1,1 1,1 Introduksjonsordning ,1 2,0 5,0 5,2 3,3 Andre ytelser ,2 4,7 0,4 0,7 1,0 Ukjent status ,1 16,2 19,3 20,2 16,1 Menn ,0 100,0 100,0 100,0 100,0 Aktiv status ,3 73,0 69,2 69,7 73,3 Inaktive i alt ,7 27,0 30,8 30,3 26,7 Av dette: Helt ledige ,4 1,1 4,4 5,0 5,1 Arbeidsmarkedstiltak ,0 0,9 1,4 0,9 0,9 Arbeidsavkl,penger ,3 0,1 0,9 1,4 2,0 Varig uførepensjon ,6 0,1 0,6 0,7 0,8 Nedsatt arbeidsevne ,9 0,1 1,0 1,0 1,1 Sosialhjelp ,2 1,0 3,0 2,5 1,9 Enslig forsørgerst, ,0-0,0-0,0 Kontantstøtte ,0-0,0 0,0 0,1 Introduksjonsordning ,1 2,0 4,4 5,4 3,5 Andre ytelser ,4 5,0 0,5 0,8 1,0 Ukjent status ,8 16,8 14,5 12,7 10,3 Kvinner ,0 100,0 100,0 100,0 100,0 Aktiv status ,8 75,5 59,9 54,9 59,9 Inaktive i alt ,2 24,5 40,1 45,1 40,1 Av dette: Helt ledige ,2 0,8 3,1 4,6 5,3 Arbeidsmarkedstiltak ,3 0,5 1,0 1,3 1,5 Arbeidsavkl,penger ,2 0,1 0,6 1,0 1,9 Varig uførepensjon ,4 0,1 0,3 0,3 0,5 Nedsatt arbeidsevne ,0 0,0 0,6 1,0 1,4 Sosialhjelp ,0 0,9 2,4 2,2 2,0 Enslig forsørgerst, ,9 0,3 1,2 0,9 0,9 Kontantstøtte ,6 0,1 1,2 1,9 1,9 Introduksjonsordning ,2 2,0 5,6 5,1 3,1 Andre ytelser ,1 4,3 0,4 0,7 0,9 Ukjent status ,6 15,4 23,8 26,1 20,7 1 Med bakgrunn fra Øst-Europa utenom EU, Asia (inkl. Tyrkia), Afrika, Sør- og Mellom-Amerika og Oseania utenom Australia og New Zealand 78 Statistisk sentralbyrå

81 Rapporter 2015/7 Unge med innvandrerbakgrunn i arbeid og utdanning Tabell A32. Personer uten innvandringsbakgrunn år etter kjønn, aktivitetsstatus og utdanningsnivå. Absolutte tall og i prosent. 4. kv Kun obligatorisk utdanning Universitet/ Høyskole Uoppgitt Kun obligatorisk utdanning Mellomutdanning Videregående utdanning Universitet/ Høyskole Uoppgitt ,0 100,0 100,0 100,0 100,0 Aktiv status ,7 69,1 92,0 94,8 41,4 Inaktive i alt ,3 30,9 8,0 5,2 58,6 Av dette: Helt ledige ,8 4,5 1,4 0,6 2,7 Arbeidsmarkedstiltak ,3 0,8 0,2 0,1 0,7 Arbeidsavkl,penger ,3 6,9 1,4 0,4 5,2 Varig uførepensjon ,3 4,5 0,5 0,1 21,7 Nedsatt arbeidsevne ,3 4,1 0,7 0,2 6,1 Sosialhjelp ,6 2,3 0,2 0,0 2,7 Enslig forsørgerst, ,2 0,7 0,1 0,0 0,5 Kontantstøtte ,1 0,2 0,1 0,1 0,3 Andre ytelser ,5 0,9 0,4 0,3 0,9 Ukjent status ,9 5,9 3,1 3,4 17,7 Menn ,0 100,0 100,0 100,0 100,0 Aktiv status ,1 71,6 93,3 95,5 42,6 Inaktive i alt ,9 28,4 6,7 4,5 57,4 Av dette: Helt ledige ,0 4,6 1,4 0,6 2,9 Arbeidsmarkedstiltak ,3 0,8 0,2 0,1 0,8 Arbeidsavkl,penger ,0 5,6 0,9 0,2 5,0 Varig uførepensjon ,4 4,3 0,4 0,0 22,6 Nedsatt arbeidsevne ,3 3,7 0,5 0,1 6,7 Sosialhjelp ,8 2,5 0,2 0,0 2,9 Enslig forsørgerst, ,0 0,0 0,0-0,1 Kontantstøtte ,0 0,0 0,0 0,0 0,1 Andre ytelser ,5 1,0 0,4 0,4 0,9 Ukjent status ,7 5,8 2,8 3,0 15,5 Kvinner ,0 100,0 100,0 100,0 100,0 Aktiv status ,3 65,5 90,3 94,3 39,9 Inaktive i alt ,7 34,5 9,7 5,7 60,1 Av dette: Helt ledige ,6 4,4 1,4 0,6 2,5 Arbeidsmarkedstiltak ,2 0,8 0,2 0,0 0,7 Arbeidsavkl,penger ,6 8,7 2,1 0,6 5,4 Varig uførepensjon ,2 4,9 0,6 0,1 20,7 Nedsatt arbeidsevne ,3 4,8 0,9 0,2 5,3 Sosialhjelp ,4 1,9 0,1 0,0 2,3 Enslig forsørgerst, ,4 1,6 0,2 0,0 1,1 Kontantstøtte ,3 0,6 0,3 0,2 0,6 Andre ytelser ,5 0,8 0,5 0,3 0,9 Ukjent status ,1 6,0 3,5 3,6 20,6 Statistisk sentralbyrå 79

82 Unge med innvandrerbakgrunn i arbeid og utdanning Rapporter 2015/7 Tabell A33. Norskfødte år med innvandrerforeldre1) etter kjønn, aktivitetsstatus og utdanningsnivå. Absolutte tall og i prosent. 4. kv Kun obligatorisk utdanning Universitet/ Høyskole Uoppgitt Kun obligatorisk utdanning Mellomutdanning Videregående utdanning Universitet/ Høyskole Uoppgitt ,0 100,0 100,0 100,0 100,0 Aktiv status ,8 67,0 88,8 90,3 36,4 Inaktive i alt ,2 33,0 11,2 9,7 63,6 Av dette: Helt ledige ,5 6,2 2,2 1,9 5,9 Arbeidsmarkedstiltak ,6 1,2 0,3 0,2 0,7 Arbeidsavkl,penger ,9 4,1 1,2 0,5 2,7 Varig uførepensjon ,4 3,2 0,3 0,0 9,5 Nedsatt arbeidsevne ,9 2,1 0,5 0,1 0,7 Sosialhjelp ,8 2,0 0,1 0,0 3,7 Enslig forsørgerst, ,2 0,3 0,1 0,0 0,2 Kontantstøtte ,3 0,3 0,3 0,2 0,7 Andre ytelser ,7 1,1 0,6 0,3 0,7 Ukjent status ,0 12,4 5,7 6,4 38,8 Menn ,0 100,0 100,0 100,0 100,0 Aktiv status ,2 67,9 89,6 91,2 41,5 Inaktive i alt ,8 32,1 10,4 8,8 58,5 Av dette: Helt ledige ,9 6,7 2,4 1,7 5,1 Arbeidsmarkedstiltak ,6 1,2 0,3 0,1 0,3 Arbeidsavkl,penger ,9 3,4 0,9 0,4 4,8 Varig uførepensjon ,5 2,9 0,2 0,0 10,2 Nedsatt arbeidsevne ,0 2,0 0,6 0,0 1,4 Sosialhjelp ,0 2,2 0,1-4,1 Enslig forsørgerst, , ,0 - Kontantstøtte ,8 1,2 0,6 0,4 1,0 Andre ytelser ,0 12,4 5,3 6,0 31,6 Ukjent status... Kvinner ,0 100,0 100,0 100,0 100,0 Aktiv status ,4 65,6 88,1 89,7 30,4 Inaktive i alt ,6 34,4 11,9 10,3 69,6 Av dette: Helt ledige ,0 5,4 2,1 2,0 6,7 Arbeidsmarkedstiltak ,5 1,3 0,2 0,2 1,2 Arbeidsavkl,penger ,0 5,2 1,4 0,5 0,4 Varig uførepensjon ,3 3,6 0,4 0,0 8,7 Nedsatt arbeidsevne ,8 2,3 0,4 0,1 - Sosialhjelp ,6 1,7 0,1 0,1 3,2 Enslig forsørgerst, ,3 0,9 0,2 0,1 0,4 Kontantstøtte ,5 0,9 0,5 0,2 1,6 Andre ytelser ,5 0,8 0,6 0,3 0,4 1 Med bakgrunn fra Øst-Europa utenom EU, Asia (inkl. Tyrkia), Afrika, Sør- og Mellom-Amerika og Oseania utenom Australia og New Zealand 80 Statistisk sentralbyrå

83 Rapporter 2015/7 Unge med innvandrerbakgrunn i arbeid og utdanning Tabell A34. Innvandrere år 1 (med botid på over 3 år) etter kjønn, aktivitetsstatus og utdanningsnivå. Absolutte tall og i prosent. 4. kv Kun obligatorisk utdanning Videregående utdanning Universitet/ Høyskole Uoppgitt Kun obligatorisk utdanning Videregående utdanning Universitet/ Høyskole Uoppgitt ,0 100,0 100,0 100,0 100,0 Aktiv status ,3 64,2 83,0 86,0 58,6 Inaktive i alt ,7 35,8 17,0 14,0 41,4 Av dette: Helt ledige ,9 8,1 4,4 3,1 7,5 Arbeidsmarkedstiltak ,2 1,8 0,6 0,7 1,2 Arbeidsavkl,penger ,2 3,3 1,8 0,5 2,7 Varig uførepensjon ,8 1,5 0,4 0,1 1,1 Nedsatt arbeidsevne ,6 2,6 0,9 0,3 1,7 Sosialhjelp ,3 4,1 0,7 0,3 3,4 Enslig forsørgerst, ,7 1,1 0,3 0,1 1,0 Kontantstøtte ,9 1,0 0,6 0,6 1,9 Introduksjonsordning ,2 0,3 0,0 0,1 0,6 Andre ytelser ,9 1,2 0,6 0,5 1,3 Ukjent status ,0 10,7 6,6 7,9 19,1 Menn ,0 100,0 100,0 100,0 100,0 Aktiv status ,0 68,3 85,8 90,0 69,4 Inaktive i alt ,0 31,7 14,2 10,0 30,6 Av dette: Helt ledige ,2 8,2 4,7 2,9 7,8 Arbeidsmarkedstiltak ,0 1,6 0,4 0,3 0,7 Arbeidsavkl,penger ,3 3,4 1,5 0,5 3,2 Varig uførepensjon ,1 1,7 0,5 0,1 1,5 Nedsatt arbeidsevne ,5 2,4 0,8 0,3 1,5 Sosialhjelp ,6 4,4 0,7 0,3 3,2 Enslig forsørgerst, ,0 0, ,1 Kontantstøtte ,0 0,1 0,0 0,0 - Introduksjonsordning ,1 0, ,2 Andre ytelser ,9 1,2 0,7 0,5 1,1 Ukjent status ,3 8,7 4,9 5,2 11,4 Kvinner ,0 100,0 100,0 100,0 100,0 Aktiv status ,2 59,5 80,7 83,4 51,6 Inaktive i alt ,8 40,5 19,3 16,6 48,4 Av dette: Helt ledige ,7 8,0 4,1 3,2 7,2 Arbeidsmarkedstiltak ,4 2,0 0,8 0,9 1,5 Arbeidsavkl,penger ,1 3,2 2,0 0,5 2,4 Varig uførepensjon ,6 1,2 0,3 0,0 0,8 Nedsatt arbeidsevne ,6 2,9 1,0 0,3 1,9 Sosialhjelp ,0 3,9 0,6 0,2 3,5 Enslig forsørgerst, ,3 2,4 0,6 0,2 1,6 Kontantstøtte ,6 2,1 1,1 0,9 3,1 Introduksjonsordning ,3 0,5 0,0 0,1 0,8 Andre ytelser ,9 1,2 0,6 0,5 1,4 1 Med bakgrunn fra Øst-Europa utenom EU, Asia (inkl. Tyrkia), Afrika, Sør- og Mellom-Amerika og Oseania utenom Australia og New Zealand Statistisk sentralbyrå 81

84 Unge med innvandrerbakgrunn i arbeid og utdanning Rapporter 2015/7 Tabell A35. Innvandrere år etter kjønn, aktivitetsstatus og verdensregion. Absolutte tall og i prosent. 4. kvartal ) Øst-Europa (utenom EU) Asia Afrika Sør- og M.Amerika 1) Øst-Europa (utenom EU) Asia Afrika Sør- og M.Amerika ,0 100,0 100,0 100,0 100,0 Aktiv status ,1 77,5 67,2 51,3 71,8 Inaktive i alt ,9 22,5 32,8 48,7 28,2 Av dette: Helt ledige ,3 4,0 4,1 4,8 4,0 Arbeidsmarkedstiltak ,1 0,9 1,1 1,5 1,0 Arbeidsavkl.penger ,2 1,5 1,3 1,0 1,0 Varig uførepensjon ,5 0,6 0,5 0,4 0,3 Nedsatt arbeidsevne ,9 0,8 0,8 1,3 0,7 Sosialhjelp ,1 1,0 1,3 4,8 0,8 Enslig forsørgerst ,5 0,3 0,3 1,0 0,6 Kontantstøtte ,9 0,6 0,9 1,0 0,4 Introduksjonsordning ,1 0,3 1,9 12,2 0,1 Andre ytelser ,2 1,0 1,2 1,4 1,0 Ukjent status ,1 11,5 19,3 19,4 18,4 Menn ,0 100,0 100,0 100,0 100,0 Aktiv status ,3 81,3 76,6 54,7 77,3 Inaktive i alt ,7 18,7 23,4 45,3 22,7 Av dette: Helt ledige ,4 3,9 4,0 5,3 3,7 Arbeidsmarkedstiltak ,0 0,8 0,9 1,5 0,7 Arbeidsavkl.penger ,3 1,6 1,5 1,0 0,7 Varig uførepensjon ,6 0,9 0,6 0,5 0,6 Nedsatt arbeidsevne ,9 0,8 0,8 1,2 0,6 Sosialhjelp ,2 1,4 1,5 4,1 0,8 Enslig forsørgerst ,0-0,0 0,0 - Kontantstøtte ,0 0,0 0,0 0,0 - Introduksjonsordning ,1 0,2 1,7 11,4 0,1 Andre ytelser ,4 1,1 1,4 1,6 0,8 Ukjent status ,8 8,0 11,0 18,7 14,6 Kvinner ,0 100,0 100,0 100,0 100,0 Aktiv status ,8 74,4 59,5 47,6 67,9 Inaktive i alt ,2 25,6 40,5 52,4 32,1 Av dette: Helt ledige ,2 4,0 4,2 4,2 4,2 Arbeidsmarkedstiltak ,3 1,0 1,3 1,4 1,2 Arbeidsavkl.penger ,2 1,5 1,2 0,9 1,2 Varig uførepensjon ,4 0,5 0,4 0,3 0,1 Nedsatt arbeidsevne ,0 0,8 0,9 1,4 0,7 Sosialhjelp ,0 0,8 1,1 5,5 0,7 Enslig forsørgerst ,9 0,5 0,5 2,1 1,0 Kontantstøtte ,6 1,1 1,6 2,1 0,7 Introduksjonsordning ,2 0,4 2,2 13,0 0,0 Andre ytelser ,1 0,9 1,1 1,3 1,2 Ukjent status ,6 14,2 26,1 20,1 21,0 1 Inkl. Oseania utenom Australia og New-Zealand 82 Statistisk sentralbyrå

85 Rapporter 2015/7 Unge med innvandrerbakgrunn i arbeid og utdanning Tabell A36 Innvandrere år etter kjønn, aktivitetsstatus og botid. Absolutte tall og i prosent. 4. kvartal år 4-6 år 7-9 år 10 år år 4-6 år 7-9 år 10 år ,0 100,0 100,0 100,0 100,0 Aktiv status ,1 48,4 73,8 74,4 75,8 Inaktive i alt ,9 51,6 26,2 25,6 24,2 Av dette: Helt ledige ,3 2,5 5,5 5,8 5,0 Arbeidsmarkedstiltak ,1 1,2 1,5 1,4 0,9 Arbeidsavkl,penger ,2 0,1 0,8 1,6 2,6 Varig uførepensjon ,5 0,0 0,1 0,3 1,2 Nedsatt arbeidsevne ,9 0,2 1,2 1,3 1,5 Sosialhjelp ,1 2,1 2,1 2,3 2,0 Enslig forsørgerst, ,5 0,3 0,7 0,8 0,5 Kontantstøtte ,9 1,0 1,2 1,0 0,5 Introduksjonsordning ,1 10,8 0,6 0,0 - Andre ytelser ,2 1,5 1,1 1,4 1,0 Ukjent status ,1 32,1 11,3 9,7 9,0 Menn ,0 100,0 100,0 100,0 100,0 Aktiv status ,3 59,1 81,9 77,9 76,5 Inaktive i alt ,7 40,9 18,1 22,1 23,5 Av dette: Helt ledige ,4 2,3 5,2 6,1 5,5 Arbeidsmarkedstiltak ,0 1,1 1,2 1,0 0,9 Arbeidsavkl,penger ,3 0,1 0,9 2,0 2,5 Varig uførepensjon ,6 0,0 0,1 0,4 1,5 Nedsatt arbeidsevne ,9 0,3 0,9 1,1 1,5 Sosialhjelp ,2 1,9 1,9 2,6 2,4 Enslig forsørgerst, , ,0 0,0 Kontantstøtte ,0 0,0-0,0 0,1 Introduksjonsordning ,1 11,2 0,2 0,0 - Andre ytelser ,4 1,8 1,2 1,6 1,0 Ukjent status ,8 22,3 6,3 7,3 8,1 Kvinner ,0 100,0 100,0 100,0 100,0 Aktiv status ,8 39,7 67,3 72,0 75,1 Inaktive i alt ,2 60,3 32,7 28,0 24,9 Av dette: Helt ledige ,2 2,6 5,7 5,6 4,6 Arbeidsmarkedstiltak ,3 1,2 1,8 1,7 0,8 Arbeidsavkl,penger ,2 0,1 0,6 1,4 2,8 Varig uførepensjon ,4 0,0 0,1 0,3 1,0 Nedsatt arbeidsevne ,0 0,2 1,3 1,4 1,5 Sosialhjelp ,0 2,2 2,3 2,0 1,5 Enslig forsørgerst, ,9 0,5 1,3 1,3 1,0 Kontantstøtte ,6 1,7 2,2 1,6 1,0 Introduksjonsordning ,2 10,5 1,0 0,0 - Andre ytelser ,1 1,2 1,1 1,3 0,9 Ukjent status ,6 40,1 15,4 11,4 9,9 1 Med bakgrunn fra Øst-Europa utenom EU, Asia (inkl. Tyrkia), Afrika, Sør- og Mellom-Amerika og Oseania utenom Australia og New Zealand Statistisk sentralbyrå 83

86 Unge med innvandrerbakgrunn i arbeid og utdanning Rapporter 2015/7 Tabell A37. Sysselsatte år (ikke under utdanning) etter utdanningsnivå, yrke og innvandrerbakgrunn. 4. kvartal 2013 Uten innvandrerbakgrunn Norskfødte osv. 1 Innvandrere 1 Kun oblig. utd Ledere Akademiske yrker Høyskole- og militære yrker Kontoryrker Salgs- og serviceyrker Bønder, fiskere mv Håndverkere Prosess- og maskinoperatører, transportarbeidere mv Renholdere, hjelpearbeidere mv Videregående Ledere Akademiske yrker Høyskole- og militære yrker Kontoryrker Salgs- og serviceyrker Bønder, fiskere mv Håndverkere Prosess- og maskinoperatører, transportarbeidere mv Renholdere, hjelpearbeidere mv Univ/Høysk. lavere nivå Ledere Akademiske yrker Høyskole- og militære yrker Kontoryrker Salgs- og serviceyrker Bønder, fiskere mv Håndverkere Prosess- og maskinoperatører, transportarbeidere mv Renholdere, hjelpearbeidere mv Univ/Høysk. høyere nivå Ledere Akademiske yrker Høyskole- og militære yrker Kontoryrker Salgs- og serviceyrker Bønder, fiskere mv Håndverkere Prosess- og maskinoperatører, transportarbeidere mv Renholdere, hjelpearbeidere mv Med bakgrunn fra Øst-Europa utenom EU, Asia (inkl. Tyrkia), Afrika, Sør- og Mellom-Amerika og Oseania utenom Australia og New Zealand 84 Statistisk sentralbyrå

87 Rapporter 2015/7 Unge med innvandrerbakgrunn i arbeid og utdanning Tabell A38. Sysselsatte år (ikke under utdanning) etter utdanningsnivå, yrke og innvandrerbakgrunn.. 4. kvartal 2013 Uten innvandrerbakgrunn Norskfødte osv. 1 Innvandrere 1 Kun oblig, utd, ,0 100,0 100,0 Ledere... 3,0 3,7 2,3 Akademiske yrker... 1,5 1,8 1,2 Høyskole- og militære yrker... 9,9 10,0 5,4 Kontoryrker... 9,3 12,2 8,3 Salgs- og serviceyrker... 41,0 52,4 44,9 Bønder, fiskere mv,... 2,8 0,1 0,5 Håndverkere... 10,2 3,7 4,9 Prosess- og maskinoperatører, transportarbeidere mv,... 12,8 9,1 12,6 Renholdere, hjelpearbeidere mv,... 9,5 6,8 19,9 Videregående ,0 100,0 100,0 Ledere... 3,4 3,6 2,9 Akademiske yrker... 3,2 4,1 3,1 Høyskole- og militære yrker... 16,7 20,7 10,6 Kontoryrker... 6,7 10,9 8,3 Salgs- og serviceyrker... 32,5 42,2 47,3 Bønder, fiskere mv,... 1,8 0,1 0,4 Håndverkere... 23,0 10,9 10,9 Prosess- og maskinoperatører, transportarbeidere mv,... 9,2 4,1 7,1 Renholdere, hjelpearbeidere mv,... 3,5 3,4 9,6 Univ/Høysk. lavere nivå ,0 100,0 100,0 Ledere... 4,3 4,5 2,7 Akademiske yrker... 46,2 28,6 22,6 Høyskole- og militære yrker... 30,7 40,0 28,6 Kontoryrker... 6,0 11,4 6,9 Salgs- og serviceyrker... 10,4 12,7 25,3 Bønder, fiskere mv,... 0,4-0,4 Håndverkere... 0,7 0,3 1,9 Prosess- og maskinoperatører, transportarbeidere mv,... 0,8 1,6 3,5 Renholdere, hjelpearbeidere mv,... 0,5 0,8 8,2 Univ/Høysk. høyere nivå ,0 100,0 100,0 Ledere... 4,0 2,1 2,1 Akademiske yrker... 61,6 63,8 41,5 Høyskole- og militære yrker... 26,4 23,7 33,8 Kontoryrker... 4,2 3,8 4,3 Salgs- og serviceyrker... 2,7 5,4 10,9 Bønder, fiskere mv,... 0,3-0,6 Håndverkere... 0,2-1,0 Prosess- og maskinoperatører, transportarbeidere mv,... 0,4 0,8 1,6 Renholdere, hjelpearbeidere mv,... 0,2 0,2 4,2 1 Med bakgrunn fra Øst-Europa utenom EU, Asia (inkl. Tyrkia), Afrika, Sør- og Mellom-Amerika og Oseania utenom Australia og New Zealand Statistisk sentralbyrå 85

88 Unge med innvandrerbakgrunn i arbeid og utdanning Rapporter 2015/7 Figurregister 2.1. Befolkningen år etter innvandrerbakgrunn og alder. 4. kvartal Innvandrere og norskfødte år med innvandrerforeldre etter verdensregion. 4. kvartal Innvandrere år med botid på under 7 år etter kjønn og alder. 4. kvartal Innvandrere år etter verdensregion og botid. 4. kvartal Innvandrere år etter innvandringsgrunn. 4. kvartal Innvandrere år etter innvandringsgrunn og kjønn. 4. kvartal Aktive (sysselsatte eller under utdanning) år etter innvandringsbakgrunn og kjønn. I prosent av personer i alt i hver gruppe. 4. kvartal Aktive (sysselsatte eller under utdanning) etter alder og innvandringsbakgrunn. I prosent av personer i alt i hver gruppe. 4. kvartal Aktive (sysselsatte eller under utdanning) etter alder, innvandringsbakgrunn og kjønn. I prosent av personer i alt i hver gruppe. 4. kvartal Differanser i forhold til majoriteten etter alder, innvandringskategori og kjønn. 4. kvartal poen Aktive (sysselsatte eller under utdanning) år etter verdensregion og innvandrerkategori. I prosent av personer i alt i hver gruppe. 4. kvartal Aktive (sysselsatte eller under utdanning) år etter verdensregion og innvandrerkategori. I prosent av personer i alt i hver gruppe. 4. kvartal Aktive (sysselsatte eller under utdanning) år etter innvandrerkategori, verdensregion og kjønn. I prosent av personer i alt i hver gruppe. 4. kvartal Aktive (sysselsatte eller under utdanning) år etter verdensregion, kjønn og innvandrerkategori. I prosent av personer i alt i hver gruppe. 4. kvartal Personer år i parforhold med barn etter alder, innvandringsbakgrunn og sivilstand. I prosent av personer i alt i hver gruppe. 4. kvartal Personer år i parforhold med barn etter innvandringsbakgrunn, alder, kjønn og sivilstand. I prosent av personer i alt i hver gruppe. 4. kvartal Sysselsatte år i parforhold med barn etter kjønn, alder og innvandringskategori. I prosent av personer i alt i hver gruppe. 4. kvartal Personer år med registrert utdanning etter innvandringsbakgrunn, kjønn og høyeste fullførte utdanning. 4. kvartal Aktive (sysselsatte eller under utdanning) år (med registrert utdanning) etter høyeste fullførte utdanning og innvandringsbakgrunn. I prosent av personer i alt i hver gruppe. 4. kvartal Aktive (sysselsatte eller under utdanning) år (med registrert utdanning) etter høyeste fullførte utdanning og innvandringsbakgrunn. I prosent av personer i alt i hver gruppe. 4. kvartal Aktive (sysselsatte eller under utdanning) år (med registrert utdanning) etter alder, høyeste fullførte utdanning og innvandringsbakgrunn. I prosent av personer i alt i hver gruppe. 4. kvartal Aktive (sysselsatte eller under utdanning) år i alt (med registrert utdanning) etter kjønn, høyeste fullførte utdanning og innvandringsbakgrunn. I prosent av personer i alt i hver gruppe. 4. kvartal Aktive (sysselsatte eller under utdanning) år i alt (med registrert utdanning) etter kjønn, høyeste fullførte utdanning og innvandringsbakgrunn. I prosent av personer i alt i hver gruppe. 4. kvartal Aktive (sysselsatte eller under utdanning) år i alt (med registrert utdanning) etter kjønn, høyeste fullførte utdanning og innvandringsbakgrunn. I prosent av personer i alt i hver gruppe. 4. kvartal Statistisk sentralbyrå

89 Rapporter 2015/7 Unge med innvandrerbakgrunn i arbeid og utdanning Tabellregister 2.1. Norskfødte år med innvandrerforeldre etter verdensregion og alder. Absolutte tall og i prosent. 4. kvartal Innvandrere år, etter landbakgrunn og alder. Absolutte tall og i prosent. 4. kvartal Norskfødte år med innvandrerforeldre etter landbakgrunn. Absolutte tall og i prosent. 4. kvartal Innvandrere år etter landbakgrunn. Absolutte tall og i prosent. 4. kvartal Personer år etter innvandringsbakgrunn, kjønn og alder.. 4. kvartal Aktive (sysselsatte eller under utdanning) i alt etter kjønn og innvandringsbakgrunn.. 4. kvartal Endring i prosentpoeng 4. kvartal Differanser i andel aktive i forhold til befolkningen uten innvandringsbakgrunn. poeng. 4. kvartal 2012 og Aktive (sysselsatte eller under utdanning) 20 til 24 år i 2008 og 25 til 29 år i 2013 etter innvandringsbakgrunn og kjønn. I prosent av personer i alt i hver gruppe. Endring i prosentpoeng Aktive (sysselsatte eller under utdanning) norskfødte med innvandrerforeldre og innvandrere1) år etter alder ved innvandring og alder i statistikkåret. I prosent av personer i alt i hver gruppe. 4. kvartal Personer år under utdanning etter innvandringsbakgrunn, kjønn og (hittil) høyeste fullførte utdanningsnivå. I prosent av personer i alt i hver gruppe. 4. kvartal Innvandrere år med registrert utdanning etter botid og fullføringsland. Absolutte tall og i prosent. 4. kvartal Innvandrere år med registrert utdanning etter utdanningsnivå og fullføringsland. Absolutte tall og i prosent. 4. kvartal Aktive (sysselsatte eller under utdanning) innvandrere1) år med registrert utdanning etter utdanningsnivå og fullføringsland. Absolutte tall og i prosent av personer i alt i hver gruppe. 4. kvartal Aktive (sysselsatte eller under utdanning) år (med registrert utdanning) etter innvandrings bakgrunn, høyeste fullførte utdanning, kjønn og alder. I prosent av personer i alt i hver gruppe. Differanser i prosentpoeng. 4. kvartal Sysselsatte år (ikke under utdanning) etter næringsgruppe og innvandrerbakgrunn.. 4. kvartal Sysselsatte år (ikke under utdanning) etter yrkesgruppe og innvandrerbakgrunn.. 4. kv Sysselsatte år (ikke under utdanning) etter utdanningsnivå, yrke og innvandrerbakgrunn.. 4. kvartal Personer år etter statuskode og innvandringsbakgrunn. Absolutte tall og i prosent. 4. kvartal Personer år etter statuskode, innvandringsbakgrunn og kjønn.. 4. kvartal Personer år i alt og med kun obligatorisk utdanning etter statuskode og innvandringsbakgrunn.. 4. kvartal Innvandrere1) år etter aktivitetsstatus (inkl. introduksjonsordning), botid og kjønn. Absolutte tall og i prosent. 4. kvartal Innvandrere år etter aktivitetsstatus (inkl. introduksjonsordning), Verdensregion og kjønn. Absolutte tall og i prosent. 4. kvartal Innvandrere år etter kjønn, aktivitetsstatus og verdensregion.. 4. kvartal A1. Innvandrere år etter kjønn, botid i Norge og verdensregion. Absolutte tall og i prosent. 4. kvartal A2. Innvandrere år etter kjønn, botid i Norge og alder. Absolutte tall og i prosent. 4. kvartal A3. Norskfødte år med innvandrerforeldre etter landbakgrunn. 4. kvartal A4. Innvandrere år etter landbakgrunn. 4. kvartal A5. Innvandrere år 1 etter kjønn, innvandringsgrunn og alder. Absolutte tall og i prosent. 4. kvartal A6 Befolkningen uten innvandringsbakgrunn etter kjønn, aktivitetsstatus og alder A7. Norskfødte med innvandrerforeldre etter kjønn, aktivitetsstatus og alder. Absolutte tall og i prosent. 4. kvartal A8. Innvandrere etter kjønn, aktivitetsstatus og alder. Absolutte tall og i prosent. 4. kvartal A9. Aktive (i arbeid eller utdanning) år etter aktivitetsstatus og innvandrerbakgrunn.. 4. kv A10. Aktive (sysselsatte eller under utdanning) etter innvandringsbakgrunn, kjønn og alder. I prosent av personer i alt i hver gruppe. 4 kvartal Statistisk sentralbyrå 87

90 Unge med innvandrerbakgrunn i arbeid og utdanning Rapporter 2015/7 A11. Aktive (i arbeid eller utdanning) norskfødte med innvandrerforeldre etter verdensregion og alder. Absolutte tall og i prosent av personer i alt i hver gruppe. 4. kvartal A12. Aktive innvandrere (i arbeid eller utdanning) etter verdensregion og alder. Absolutte tall og i prosent av personer i alt i hver gruppe. 4. kvartal A13. Aktive (sysselsatte eller under utdanning) år etter landbakgrunn og kjønn. I prosent av personer i alt i hver gruppe. 4. kvartal A14. Aktive (sysselsatte eller under utdanning) år etter verdensregion, kjønn, alder og innvandringsbakgrunn. I prosent av personer i alt i hver gruppe. 4. kvartal A15. Aktive innvandrere (sysselsatte eller under utdanning) etter alder ved innvandring og alder i statistikkåret. Absolutte tall A17. Personer uten innvandrerbakgrunn etter alder, kjønn og samlivsstatus. Absolutte tall og i prosent. 4. kvartal A18. Norskfødte med innvandrerforeldre etter alder, kjønn og samlivsstatus. Absolutte tall og i prosent. 4. kvartal A19. Innvandrere etter alder, kjønn og samlivsstatus. Absolutte tall og i prosent. 4. kvartal A.20. Sysselsatte år etter alder, innvandringsbakgrunn, kjønn og samlivsstatus. Absolutte tall og i prosent av personer i alt i hver gruppe. 4. kv A21. Sysselsatte etter innvandrerbakgrunn, alder, kjønn og samlivsstatus.. 4. kv A22a. Personer år etter innvandringsbakgrunn, kjønn og høyeste fullførte utdanning. Absolutte tall og i prosent. 4. kvartal A22b. Personer år med registrert utdanning etter innvandringsbakgrunn, kjønn og høyeste fullførte utdanning A23. Innvandrere over 19 år med registrert utdanning etter verdensregion, kjønn og utdanningsnivå. 4. kvartal A24. Aktive (i arbeid eller utdanning) etter kjønn, alder, høyeste fullførte utdanning og innvandrerbakgrunn. Absolutte tall og i prosent av personer i alt i hver gruppe. 4. kvartal A25a. Sysselsatte år etter næringsgruppe og innvandrerbakgrunn, totalt og gruppen ikke under utdanning. 4. kvartal A25b. Sysselsatte år etter næringsgruppe og innvandrerbakgrunn, totalt og gruppen ikke under utdanning.. 4. kvartal A26a. Sysselsatte år (ikke under utd.) etter næringsgruppe, innvandrerbakgrunn og kjønn. 4. kv A26b. Sysselsatte år (ikke under utd.) etter næringsgruppe, innvandrerbakgrunn og kjønn.. 4. kv A27. Sysselsatte år etter yrkesgruppe og innvandrerbakgrunn. Absolutte tall og i prosent. 4. kv A28. Sysselsatte år (ikke under utd.) etter yrkesgruppe, innvandrerbakgrunn og kjønn. Absolutte tall og i prosent. 4. kv A 29. Personer uten innvandringsbakgrunn år etter kjønn, aktivitetsstatus og alder. Absolutte tall og i prosent. 4. kv A 30. Norskfødte med innvandrerforeldre år etter kjønn, aktivitetsstatus og alder. Absolutte tall og i prosent. 4. kv A 31 Innvandrere år etter kjønn, aktivitetsstatus og alder. Absolutte tall og i prosent. 4. kv A32. Personer uten innvandringsbakgrunn år etter kjønn, aktivitetsstatus og utdanningsnivå. Absolutte tall og i prosent. 4. kv A33. Norskfødte år med innvandrerforeldre1) etter kjønn, aktivitetsstatus og utdanningsnivå. Absolutte tall og i prosent. 4. kv A34. Innvandrere år (med botid på over 3 år) etter kjønn, aktivitetsstatus og utdanningsnivå. Absolutte tall og i prosent. 4. kv A35. Innvandrere år etter kjønn, aktivitetsstatus og verdensregion. Absolutte tall og i prosent. 4. kvartal A36 Innvandrere år etter kjønn, aktivitetsstatus og botid. Absolutte tall og i prosent. 4. kvartal A37. Sysselsatte år (ikke under utdanning) etter utdanningsnivå, yrke og innvandrerbakgrunn. 4. kvartal A38. Sysselsatte år (ikke under utdanning) etter utdanningsnivå, yrke og innvandrerbakgrunn.. 4. kvartal Statistisk sentralbyrå

91

92 Statistisk sentralbyrå 2015/7 Statistisk sentralbyrå Postadresse: Postboks 8131 Dep NO-0033 Oslo Besøksadresse: Akersveien 26, Oslo Oterveien 23, Kongsvinger E-post: Internett: Telefon: ISBN (trykt) ISBN (elektronisk) ISSN Unge med innvandrerbakgrunn i arbeid og utdanning 2013 Design: Siri Boquist