Budsjett Tall og verbaldel

Transkript

1 Budsjett 2015 Tall og verbaldel Skrevet av: Stine Gran Dato: Oppdatert av: Stine Gran Dato: Godkjent av: Styret Dato: Godkjent av: Representantskapet Dato: Versjon: Nr Dato:

2 Innhold Innledning... 3 Forutsetninger... 3 Hovedpunkter... 4 Resultatbudsjett Inntekter... 8 Salg av tjenester... 8 Andre driftsinntekter... 9 Kostnader... 9 Sum personalkostnader... 9 Lokaler Leie av driftsmidler Anskaffelse av inventar/utstyr Vedlikeholdsavgifter, lisenser Vedlikehold/support fagsystemer Revisjon, regnskap, kontorhjelp Ekstern fagkompetanse Kurs / opplæring ansatte Kontor, telefon, porto etc Avskrivninger Andre driftskostnader Netto Finansposter Resultat før og etter disponering Balanse Investeringsbudsjett Investeringer Langsiktig gjeld / finansiering av investeringer

3 Innledning Digitale Gardermoen IKS, heretter kalt DGI, fremlegger sitt forslag til resultat- og balansebudsjett for 2015 med inntekter og kostnader som er utdypet i dokumentet. Utgangspunktet er den foreløpige økonomiplan Budsjettet har vært til behandling i Styret i alle styremøter fom 22. mai tom 27. oktober. I tillegg har budsjettet vært presentert for, og drøftet med, Samarbeidsrådet 20. juni og 19. september. Det foreliggende budsjettforslag er således et resultat av de drøftinger og innspill som er fremkommet i budsjettprosessen. Budsjettet bygger på Selskapets hovedstrategier med følgende hovedfokus: Kostnadseffektivitet o Ytterligere standardisering av tjenester o Aktiv avtaleoppfølgning og dialog med leverandører med formål å redusere kostnader Kundetilfredshet o Bistå kundene i å benytte IKT-tjenester på best mulig måte o Samarbeid og kompetansedeling med kundene Kompetanse o DGI skal være et kompetansesenter med en bred tverrfaglig kompetanse innenfor fagområdet IKT o Selskapet skal aktivt søke samarbeid med andre aktører (f.eks. KS og andre IKT samarbeid) Forutsetninger Alle tall er oppgitt i MNOK. Budsjettet bygger på prognose for 2014, DGI s behov for investering i infrastruktur samt innspill fra estab vedrørende fagsystemer. Investeringer i fagsystemer vil påvirke behovet for investeringer i infrastruktur. Det er avholdt flere møter mellom estab og DGI og to møter i Samarbeidsrådet der estab og DGI presenterte behovet for investeringer. Budsjettet har også vært behandlet i DGI sitt styre ved flere anledninger. Flere av komponentene i datahallen nærmer seg slutten på levetiden. Årsaken er slitasje eller at utstyret ikke lenger supporteres av leverandøren. Det er derfor nødvendig med høyt tempo av utskifting, og mye av dette kommer i Øvrige investeringer er lagt på en lavt nivå. Det ikke lagt inn bemanningsøkning, med unntak av økning fra 60 % til 100 % for én stilling. Omorganiseringen som ble foretatt før sommeren 2014 er innarbeidet i budsjettet. Outsourcing av tjenester (tjenestekjøp) blir løpende vurdert, men er ikke innarbeidet i budsjettet. Second-site, testmiljø og CMDB er tatt inn i løpet av Plan for dette vil bli utarbeidet i løpet av 2014/2015. I første omgang er det kritisk å få på plass en løsning for å håndtere avbrudd på driftskritiske løsninger og testmiljø. Investeringene er lagt inn i 2014-budsjettet. Ved budsjettering av vedlikeholdskostnader har vi vurdert hver enkelt investering. Vedlikeholdskostnaden er satt til 10 %, 5 % eller 0 % av investert beløp. Hvilken sats som er benyttet, avhenger av om det er tjenester vi allerede har vedlikeholdsavtale på, og hvor stor del av investeringer som genererer vedlikeholdskostnader. 3

4 DGI s kostnader til avskrivninger er basert på følgende avskrivningsplan; Bredbånd 15 år Nettverkselektronikk 4 år Fagsystem 10 år for tunge installasjoner og 5 år for andre fagsystem Hardware 4 år Software 5 år Følgende forutsetninger er lagt til grunn for beregning av kostnader (jfr. prognoser fra SSB 4/2014, 4/9-14 (med tall for 2013 og 2014 til informasjon): Lønn 3,90% 3,80% 3,50% KPI 2,10% 1,90% 1,70% Lånerente 3,00% 2,75% 3,00% Antall ansatteeks.læringer Antall ansatte er videreført med samme antall som i prognosen for 2014 (dvs. an tall ansatte etter omorganiseringen som ble foretatt før sommeren 2014). Hovedpunkter Budsjettet viser en økning av drifts ko stnad ene på 4 % ( 4 MNOK) i forhold til prognose for 2014, som i hovedsak skyldes avskrivninger, support og vedlikehold, ekstern fagkompetanse samt økte opplæringskostnader. Investeringene i budsjettet er på 17,2 MNOK, hvorav 9,2 er infrastruktur og 8 MNOK er fagapplikasjoner. Selskapet låneramme på 91 MNOK vil bli belastet med 76,6 MNOK som en følge av de budsjetterte investeringer. Ved utgangen av 2015 vil såle des ubenyttet låneramme være 20,7 MNOK. Utviklingen av kostnadene fra vise s under : 100,0 80,0 60,0 40,0 20,0 - Kostnadsutvikling 12,4 14,5 18,2 13,7 13,2 28,9 30,3 30,7 26,7 27,0 26,0 25,7 26,8 21,0 21,2 13,5 15,1 18,0 20,2 19, Avskrivninger Supportog vedlikehold Personalkostnad Andrekostnader For 2014visesprognostisertetall 4

5 Vi har hatt følgende økninger fra : Avskrivninger 5,6 MNOK 42 % Personalkostnader 4,0 MNOK 15 % Support og vedlikehold 5,8 MNOK 27 % Andre kostnader 4,5 MNOK 33 % Totale driftskostnader 19,9 MNOK 23 % De enkelte postene vil bli kommentert senere i dokumentet. I samråd med estab/kommunene er det budsjettert investeringer i 2015 på 17,2 MNOK som finansieres av DGI. I tillegg bidrar DGI med tekniske prosjektkoordinatorer, samt å etablere løsningene i den sentrale driftsløsningen. Under vises investeringene gjort de siste årene, fordelt på fagsystemer og infrastruktur. 30,0 30,5 25,0 22,7 20,0 15,0 19,7 19,5 12,7 17,2 10,0 11,8 9,9 11,9 7,8 11,0 10,0 9,2 8,0 5,0-1, Fagsystemer Infrastruktur Sum investeringer På personalsiden er det kun lagt inn en økning fra en 60 % stilling til 100 %. 5

6 Antall årsverk 39,4 38,4 36,9 34,8 35, Omsetningsøkningen fra 2011 til 2015 er på ca. 9 %, mens økningen i antall årsverk ligger på ca. 2 %. Dette indikerer en bedring av kostnadseffektiviteten i perioden. Selskapet har ved utgangen av 2014 to lærlinger. En av disse uteksamineres sommeren 2015 og vil ikke bli erstattet. Den andre lærlingen uteksamineres først sommeren Det vil i løpet av 2015 bli tatt stilling til hvordan lærlingeordningen skal håndteres fremover. 6

7 Resultatbudsjett 2015 Budsjett 2015 Regnskap 2013 Prognose 2014 De enkelte poster i budsjettet, kommenteres fra side 8 og utover. Budsjett 2015 Endring prognose14 /budsjett15 Tall i MNOK INNTEKTER 3,0 % 3,3 % Salg av tjenester -88,9-91,6-94,6-3,0 Andre driftsinntekter -0,8-1,0-1,1-0,1 Sum driftsinntekter -89,7-92,5-95,7-3,2 3,1 % 3,5 % Lønn, feriepenger, arb.avgift,styrehonorar 24,4 28,0 25,0-3,0 Kollektiv forsikring, sosiale kostnader 4,6 2,3 5,7 3,4 Sum personalkostnader 28,9 30,3 30,7 0,4 ANDRE DRIFTSKOSTNADER Avskrivninger 18,0 20,2 19,1-1,1 Kostnader lokaler 3,4 3,3 3,6 0,3 Leie av driftsmidler 2,5 3,7 3,7 0,0 Anskaffelse av inventar/utstyr, driftsrekv 1,0 0,9 0,9 0,0 Vedlikehold driftsmidler, lisenser 12,4 10,3 11,0 0,7 Vedlikehold/support fagsystemer 13,6 15,4 15,7 0,3 Revisjon- og regnskapshonorarer 0,4 0,5 0,7 0,2 Ekstern fagkompetanse 2,1 2,7 4,3 1,6 Kurs/opplæring 0,6 1,0 2,0 1,0 Kontor, telefon, porto etc 1,3 1,6 2,1 0,4 Kostnad transportmidler 0,2 0,2 0,1-0,1 Reise, diett, utgiftsrefusjon 0,2 0,2 0,2 0,0 Markeds- og salgskostnader 0,1 0,1 0,1 0,0 Møte, kontingent, representasjon 0,2 0,2 0,3 0,1 Forsikring, garantikostnader 0,1 0,2 0,2 0,0 Andre kostnader 0,1 0,0 0,0 0,0 Sum andre driftskostnader 56,4 60,5 64,1 3,6 Sum totale driftskostnader 85,3 90,8 94,8 4,0 Driftsresultat -4,4-1,8-0,9 0,8 FINANSPOSTER Finansinntekter -0,7-0,7-0,7-0,0 Finanskostnader 1,6 1,5 1,7 0,2 Netto finansposter 0,9 0,8 1,0 0,2 Resultat før disponering -3,5-1,0 0,0 1,0 Overført til annen egenkapital 3,5 1,0 Overført fra annen egenkapital Overf. til eierne - Resultat etter disponering 0,0 0,0 0,0 0,0 1,7 % 7

8 Inntekter Salg av tjenester Selskapets inntekter som faktureres kommunene blir som følger: Regnskap 2013 Prognose 2014 Budsjett 2015 Basisabonnement 23,7 24,9 25,8 Infrastrukturtjenester 31,9 41,7 43,1 Applikasjonstjenester 33,4 24,9 25,8 Salgtil kommunene 88,9 91,6 94,6 Vridningen fra applikasjonstjenester til infrastrukturtjenester i 2014 og 2015 skyldes en endring i kategorisering av tjenester. Økningen i fakturert beløp fra 2013 til prognose 2014 er på 3,0 %, og økningen fra 2014 til 2015 er på 3,3 %. Under vises utviklingen på salg av tjenester i årene : Salgtil eierkommunene 84,2 86,3 80,9 88,9 91,6 94, Selskapet planlegger å levere i henhold til en kostnadsmodell som baserer seg på basisabonnement til 25,8 MNOK i I tillegg inntektsføres alle leverte tjenester i henhold til uttak og/eller volum for den enkelte kommu ne. Alle inntekter er plassert ut per tjeneste og prisen vil gjenspeile det reelle kostnadsnivå for tjenesten. Selskapets totale kostnads - og tjenestevolum vil gi et salg av tjenester på 94,6 MNOK til ØRU- kommunene for leveran sen i sin helhet. I beregningen er antall brukere pr januar 2014 lagt til grunn. Selskapets inntekter fordelt på den enkelte kommune Samlet estimert salg av tjenester for 2015 i budsjettet er på 95,7 NOK. Dette gir en økning på 3,4 % fra prognose til budsjett Kommunene faktureres for 94,6 MNOK av totalinntekten. Salget fordeler seg på den enkelte kom mune som følger i MNOK: 8

9 Kommuner Ullensaker Eidsvoll Nes Nannestad Gjerdrum Hurdal Sum Prognose ,6 21,3 20,2 11,4 6,7 3,2 91,6 Budsjett ,6 22,1 20,9 11,8 6,9 3,3 94,6 Endring2014til ,0 0,7 0,7 0,4 0,2 0,1 3,0 Selskapets inntekter kan variere noe på infrastruktur - og applikasjonstjenester som følge av endret volumutvikling på den enkelte tjeneste i løpet av perioden. På samme måte vil kostnaden for den enkelte kommune kunne variere mellom kommunene i forhold til hvordan den enkelte kommune tar i bruk tjenesten. Dette følges opp i kostmodellen. Andre driftsinntekter I nntekter av salg til interkommunale selskaper i ØRU- kommunene med en økning på 13 %, fordeler seg i budsjettet som følger (i hele kroner) : Andretjenesteavtaler AØR ORBRANN RRI ØRU Sum Prognose Budsjett Endring2014til AØR= Arbeidsgiverkontrollen Øvre Romerike, ORBRANN= Øvre Romerike Brannvesen, RRI = Romerike Revisjon IKS, ØRU=Øvre Romerike Utvikling Grunnen til den store økningen på salg til interkommunale selskaper skyldes at Øvre Romerike Revisjon har fusjonert til Romerike Revisjon IKS og har blitt større. Det betyr at de har flere brukere av våre tjenester enn tid ligere. Kostnader De største kostnadene i Selskapets budsjett er en følge av kommunenes ønske om investeringer. Som nevnt foran er kostnader som avskrivninger, support og vedlikehold samt finanskostnader en direkte følge av investeringer. Endringer i forhold til prognosefor 2014 Det er lagt opp til en økning av driftskostnadene på 4,4 % ( 4 MNOK) i budsjettet. Prognose 2014 Budsjett 2015 Endring Personalkostnader 30,3 30,7 0,4 Avskrivninger 20,2 19,1-1,1 Vedlikehold,supportogfagsystemer 15,4 15,7 0,3 Vedlikeholddriftsmidler, lisenser 10,3 11,0 0,7 Eksternfagkompetanse 2,7 4,3 1,6 Kurs/opplæring 1,0 2,0 1,0 Kostnaderlokaler 3,3 3,6 0,3 Andremindre poster 7,6 8,3 0,7 Totalekostnader 90,8 94,8 4,0 Sum p ersonalkostnader Selskapets personalkostnader er inndelt i: Lønn, feriepenger, arb eidsgiveravgift og styrehonorar 9

10 Kollektiv forsikringsordning og sosiale kostnader Lønn, feriepenger, arbeidsgiveravgift og styrehonorar Selskapet har budsjettert med en lønnsvekst på 3,5 % med virkning fra 1. mai Det er ikke lagt opp til noen økning av antall ansatte i Antall årsverk reduseres fra prognose 2014 til budsjett 2015 grunnet omorganiseringen sommeren Dette resulterer i en reduksjon i lønnskostnader på ca. 3 MNOK. I budsjett for 2015 er det beregnet 34 fast ansatte i Selskapet, alle i heltidsstillinger. Det er i tillegg to lærlinger i første halvår og én læring annet halvår. Til sammen gir dette 35,5 årsverk, inkl. lærlinger. Styrehonorarene er budsjettert til kr 0,25 MNOK for Lønnsprognosen for 2014 viser en økning på 3,6 MNOK i forhold til 2013 tall. Dette skyldes følgende: Lønnsøkninger ,3 MNOK Lønnsøkning ,6 MNOK Kostnader ibm omorganisering 2013/2014 1,4 MNOK Nyansettelser 1,3 MNOK Endring 3,6 MNOK Kollektiv forsikring og sosiale kostnader Selskapet har en pensjonsordning som omfatter samtlige ansatte. Pensjonsordningen er organisert gjennom en kollektiv pensjonsforsikring. Ordningen gir rett til en definert fremtidig ytelse. Disse er i hovedsak avhengig av antall opptjeningsår, lønnsnivå ved oppnådd pensjonsalder og størrelsen fra folketrygden. Forpliktelsene er dekket gjennom KLP og kostnadsberegnet til 4,5 MNOK for Utover dette er det lagt inn 1,2 MNOK i sosiale kostnader og andre personalkostnader. Selskapet praktiserer i dag en nullinnskuddsordning for de ansatte. Dette er inkludert i budsjettet. Det jobbes med å endre ordningen til et trekk for de ansatte på 2 % slik at vi får samme ordning som våre eierkommuner. Dette må kompenseres med lønn for de ansatte, og resultatvirkningen av en slik endring vil bli tilnærmet null. De budsjetterte kostnadene for 2015 på 5,7 MNOK, er ca. 3,4 høyere enn prognosen for Pensjonskostnaden i 2014 blir lav fordi ett kvartal er dekket over premiefondet (som ikke regnskapsføres). Forskjellen mellom 2014 og 2015 blir dermed stor. Prognosen for 2014 viser en reduksjon på 2,2 MNOK fra 2013, som skyldes: Pensjonskostnader 1,9 MNOK Rekruttering 0,5 MNOK Annen personalkostnad -0,2 MNOK Total reduksjon 2,2 MNOK Pensjonskostnaden både for prognose 2014 og budsjett 2015 er avstemt med prognose fra KLP. Lokaler Ut i fra gjeldende leieavtaler vil selskapet ha følgende kostnader til lokaler i 2015: Leie av lokaler 1,6 MNOK Tilleggsleie påkost driftssentral 0,5 MNOK Strøm 0,4 MNOK Overvåkning av tekniske rom 0,5 MNOK Felleskostnader 0,2 MNOK Renhold/annet 0,4 MNOK Totalt 3,6 MNOK 10

11 Leie av driftsmidler Leie av mindre inventar/maskiner/biler + leie av fiber (Infiber) med til sammen 3,7 MNOK. Leie av fiber utgjør 2,4 MNOK. Budsjettet er lagt lik prognose for Anskaffelse av inventar/utstyr Tekniske løsninger til nye medarbeidere og oppjustering av eksisterende medarbeideres arbeidsverktøy. Budsjettet er lagt lik prognose for 2014 med 0,9 MNOK. Vedlikeholdsavgifter, lisenser Lisenskostnadene er tilpasset de faktiske kostnadene på driftssiden i Selskapet. Selskapets kostnader er beregnet til 11 MNOK. Dette er en økning på 0,7 MNOK fra prognose for Vedlikehold/support fagsystemer Selskapets kostnader til vedlikehold og support av fagsystemer er beregnet til 15,7 MNOK for Dette er en økning på 0,3 MNOK fra prognose for Revisjon, regnskap, kontorhjelp Kostnadene til revisjon og regnskap er beregnet til 0,7 MNOK. Dette er en økning på 0,2 MNOK fra prognose Posten er økt noe da Selskapet har behov for mer bistand i regnskapsavdelingen fordi stillingen regnskapssjef er endret til Økonomi- og administrasjonssjef. I tillegg er ett årsverk innenfor administrasjon avviklet. Ekstern regnskapsfører vil fortsatt kjøre lønn. Ekstern fagkompetanse For 2015 er behovet for ekstern fagbistand beregnet til en kostnad på 4,2 MNOK. Dette er en økning på 1,8 MNOK fra prognose Den store økningen skyldes at Selskapet har behov for å hente inn ekstern bistand for å kjøre noen av de budsjetterte investeringer. Med ekstern fagbistand forstås også bistand til tekniske oppgraderinger av eksisterende datasenter, samt bistand til avklaringer i andre merkantile forhold. Kurs / opplæring ansatte Det er avsatt 2 MNOK til faglig oppdatering av bedriftens ansatte. Økningen på 1 MNOK fra prognose 2014 skyldes at det er behov for å endre Selskapets kompetanse i tillegg til å øke kompetansen bl.a. innenfor ITIL. Kontor, telefon, porto etc For 2015 har denne en kostnad på 2,1 MNOK. Dette er en økning på 0,4 MNOK fra prognose 2014 og skyldes for det meste lisenser på interne investeringer. Avskrivninger Følgende profil er lagt til grunn for Selskapets avskrivninger (som er lik nedbetalingsprofil på Selskapets lån) for investeringer foretatt før 2015: Bredbånd Nettverkselektronikk Fagsystem Hardware Software 15 år 4 år 10 år for tunge installasjoner og 5 år for andre fagsystem 4 år 5 år 11

12 For nyinvesteringer i fagsystem er avskrivningstiden fem år. Er investeringene av en slik art at fagsystemet antas å ha en lengre levetid enn fem år, vil avskrivningstiden være lenger (f.eks. Lønn og personal og etjenester). Regnskapsloven setter krav til at man skal ha en fornuftig avskrivningsplan, noe som betyr at avskrivningsplanen blir vurdert ved hver nye investering. Avskrivningene fremkommer med basis i bestilling fra estab som på vegne av kommunene bestiller nye tjenester fra Selskapet. Investeringene er spesifisert i investeringsbudsjettet, og er godkjent av Samarbeidsrådet. Inngående avskrivninger på 17,9 MNOK baserer seg på investeringer foretatt i 2014 og tidligere. Her er også medtatt investeringer budsjettert for 2014, men som ennå ikke er anskaffet. Avskrivningene for 2015 er på 5,0 MNOK. Ut fra foretatte investeringer og varslet investeringsbehov er avskrivningene beregnet til 22,9 MNOK i Dette fordeler seg mellom de forskjellige prosjektene som vist på neste side. En forutsetning for at avskrivningene blir som budsjettert er at anskaffelsestidspunktet (aktiveringstidspunktet) stemmer overens med det som er budsjettert. Avskrivninger 2015 Inv beløp Avskr tid Aktiveres Avskrivning 2014 Inngående Sum inngående avskrivninger Fagsystemer etjenester September Fagsystem barnehage, skole, kulturskole, PPT September Felleskomponenter Juli Lønn, HR, personal, oppgradering Desember - Sykepleiesystem PPS Mars Oppgradering kartløsning Mars Sum fagapplikasjoner Interne systemer (infrastruktur) Bytte AP September Bytte serverplattform Citrix Juli Digital Bestilling / eadmin/tms/cmdb September Integrasjon Desember - Kapasitet HW September Kapasitet sentral SW Juli Mobilitet Juli Rullering/bytte interne switcher Desember - Bytte kantswitcher September Ytre inngående brannmur Juli VPN September Utbytte av ATA Juli Sum interne systemer (infrastruktur) Totale investeringer Andre driftskostnader Mindre endringer i forhold til prognose

13 Netto Finansposter Det er lagt inn en renteforutsetning lik 3 % på Selskapets flytende innlån for De samlede netto finanskostnadene for 2015 er beregnet til 1 MNOK, hvorav finanskostnader utgjør 1,7 MNOK og renteinntekter utgjør 0,7 MNOK. Resultat før og etter disponering Det budsjetteres med et nullresultat i Balanse 2015 BALANSE 2015 Virkelig 2013 Prognose EIENDELER Anleggsmidler Varige driftsmidler Anskaffelseskost Avskrivninger Andre anleggsmidler Sum andre anleggsmidler Sum anleggsmidler Omløpsmidler Kundefordringer Opptjente inntekter Merdiavgiftskompensasjon Forsk.bet/periodiserte kostnader Bankinnskudd Sum omløpsmidler EIENDELER EGENKAPITAL OG GJELD Egenkapital Bundet egenkapital Annen egenkapital Sum egenkapital Langsiktig gjeld Pensjonsforpliktelser Sum langsiktige lån Langsiktig gjeld Kortsiktig gjeld Leverandørgjeld Skattetrekk og andre trekk Skyldige offentlige avgifter Skyldig lønn og feriepenger Annen kortsiktig gjeld Kortsiktig gjeld EGENKAPITAL OG GJELD Tabellen over viser hvordan balansen er budsjettert for 2015 samt prognose for Hovedpostene i balansen vil bli behandlet på de kommende sider. Investeringene er den 13

14 postensompåvirkerbalansebudsjettetmesthvor eiendelerog langsiktiggjeld er depostene sompåvirkesmest. Investeringsbudsjett 2015 Investeringer Vi har hatt dialog både med estab og Samarbeidsrådet rundt investeringsbehovet i planperioden. Investeringene og tilhørende kostnader er vist nedenfor. Investeringer Beløp Kostnader 2015 Årskostnad Fagsystemer etjenester Fagsystembarnehage,skole,kulturskole,PPT Felleskomponenter Lønn,HR,personal,oppgradering SykepleiesystemPPS Oppgraderingkartløsning Sumfagsystemer Internesystemer(infrastruktur) BytteAP BytteserverplattformCitrix DigitalBestilling/ eadmin/tms/cmdb Integrasjon KapasitetHW KapasitetsentralSW Mobilitet Rullering/bytteinterne switcher Byttekantswitcher Ytreinngåendebrannmur VPN Utbytte avata Suminterne systemer(infrastruktur) Totaleinvesteringer Flere av komponentene i datahallen nærmer seg slutten på levetiden. Årsaken er slitasje eller at utstyret ikke lenger supporteres av leverandøren. Det er derfor nødvendig med høyt tempo av utskifting, og 9,2 MNOK er avsatt til dette i Langsiktig gjeld / finansiering av investeringer Alle investeringene i 2015 er forutsatt lånefinansiert med flytende rente. Selskapet holder i disse dager på å forhandle om fast rente på eksisterende lån, men dette er ikke innarbeidet i budsjettet. Selskapet vil ved inngange n til 2015 ha en restgjeld på sine innlån på 68,1 MNOK. Som tabellen nedenfor viser, er dette summen av lån Selskapet har pr. i dag samt låneopptak på MNOK 9 MILL som tas opp i november Oversikten viser at Selskapet, med en investering på 17,2 MNOK i 2015, ligger innenfor lånerammen på 91 MNOK. 14

15 Restgjeld ,2 43,4 68,1 Låneopptak 20,3 46,2 17,2 Avdrag 21,9 21,5 15,0 Restgjeld ,4 68,1 70,3 Selskapet har et krav om at verdien av lån ikke skal være høyere enn lånefinansierte eiendeler i balansen. Vi holder oss innenfor kravene om forholdet mellom lån og lånefinansierte eiendeler. 15