Verdier og verdighet. Tanker om humanismen HUMANIST FORLAG 2007

Transkript

1

2 Verdier og verdighet Tanker om humanismen HUMANIST FORLAG 2007

3 Humanist forlag 2007 Omslag: Asbjørn Jensen, Stavanger Fotografi: Fabien Greenberg Tilrettelagt for ebok av Prograph as ISBN-13: ISBN-13: (trykk) Denne boka er utgitt med støtte fra Human-Etisk Forbund. For mer informasjon om forlagets bøker, se: eller kontakt: Humanist forlag Postboks 6744 St. Olavs plass 0130 Oslo Epost:

4 Innhold Friheten fremfor alt En lang ferd mot humanismen Av Sara Azmeh Rasmussen Den overflødige hypotesen Om vitenskapen som livssyn Av Erik Tunstad Religionskritikk og folkeskikk Om begrepene respekt og toleranse Av Lars Gule Humanisme og antihumanisme En skisse av humanismens filosofihistorie Av Lars Fr. H. Svendsen Uvitenhetens ideal

5 Hva humanister kan lære av filosofene Av Kaja Melsom Kan humanister like kirkemusikk? Tanker om humanismens forhold til kulturhistorien Av Kjartan Selnes Når siste ord skal sies Om å være humanistisk gravferdstaler Av Kirsti Bergh Ateister og sjøormer Er ateisme avhengig av religion? Av Arnfinn Pettersen Moderne overtro Om hvorfor humanister må være skeptikere Av Preben Aavitsland

6 Livssyn er viktigere enn sykler Om hvorfor livssyn bør velges med omhu Av Ole Martin Moen Forskjellighetens fellesskap Menneskets rettigheter og humanismens moral Av Bernt Hagtvet Et tverrpolitisk livssyn Fire humanistiske politikere Av Even Gran Kampen for livssynsfrihet Om stat, kirke og statskirke Av Bente Sandvig Humanismens fiender Kampen mot irrasjonalisme og totalitær tenkning

7 Av Terje Emberland Internasjonal humanisme Om humanistbevegelsens feiltrinn og framganger Av Levi Fragell

8 Forord Boka du nå holder i hendene er en samling tanker om forskjellige sider ved det humanistiske livssynet, slik det ses med norske øyne. Tiden er overmoden for en slik bok. Alle bidragene i boka handler om verdier eller om menneskets verdighet. Derav tittelen. Det kan muligens høres litt pompøst ut, men det får heller være. Det handler om livssynet vårt, og da har vi lov til å slå litt på stortromma. Norske humanister har organisert seg i et halvt århundre, og organisasjonen, Human-Etisk Forbund, er rik på både innflytelse og medlemmer. I tillegg viser meningsmålinger at Human-Etisk Forbund bare organiserer et mindretall av de nordmennene som i praksis er humanister. Likevel er det blitt skrevet relativt lite på norsk om det humanistiske livssynet. I en tid der nyreligiøse stemninger seiler i sterk medvind, samtidig som de tradisjonelle religionene befester sine posisjoner, er det behov for tekster som kan inspirere og stimulere til humanistisk refleksjon. Derfor er det en glede å kunne utgi denne boken, som forhåpentligvis kan bidra til dette. Det har gått et par år siden ideen til Verdier og verdighet ble unnfanget, og boken er blitt mer omfattende enn vi trodde. Men til tross for et stort antall bidrag, alle skrevet for denne anledningen, har den én virkelig iøynefallende mangel: Et kapittel som klart definerer hva det humanistiske livssynet er. Dette har to forklaringer. Den umiddelbare forklaringen er at Humanist forlag med sin norske oversettelse av Richard Normans bok Humanisme allerede har gitt ut den beste innføringen i dette livssynet som finnes. Vi kunne selvfølgelig fått noen til å skrive noe lignende spesielt for denne boka, men det ville ikke

9 bare bli som å finne opp hjulet på nytt det ville sannsynligvis bli som å finne opp en dårligere utgave av de hjulene som allerede er klare til bruk. Den egentlige forklaringen på at denne boka mangler en «humanismens ABC» er en helt annen. Grunnen er at vi ikke har villet lage noen endelig oppskrift på hva en humanisme på norsk skal være. For er det noe humanismen virkelig ikke trenger, er det en «bibelerstatning» man kan slå opp i for å finne det endelige svaret på forskjellige stridsspørsmål. Det ville nemlig være i strid med en av humanismens grunntanker: At det ikke finnes noen endelig oppskrift på hvordan vi skal tenke og leve våre liv, og at dette i stedet er noe vi mennesker må komme fram til i fellesskap. Dette er også en av grunnene til at da vi bestemte oss for å lage en bok om humanisme i Norge, ville vi gjøre det i form av en antologi. For det ligger til antologien som form at den inneholder forskjellige tanker og måter å videreformidle disse på. Den som leser hele boka vil også finne at forfatterne er uenige om en rekke spørsmål. Et godt eksempel på slik uenighet er vurderingen av forfatteren, forskningsformidleren og religionskritikeren Richard Dawkins. Erik Tunstad anser Dawkins som et forbilledlig eksempel på religionskritikk, og han har mange med seg. Dawkins er en av humanistbevegelsens få verdenskjendiser. Mens Lars Fr. H. Svendsen peker på at mange filosofer anser Dawkins som antihumanistisk. Et annet eksempel er hvordan Levi Fragell mener at en vitenskapelig fundert skeptisisme også bør anvendes på religiøse forestillinger, mens Preben Aavitsland mener at religion handler om tro og ikke er noe vitenskapen skal beskjeftige seg med. Her stiller Aavitsland seg på linje med Richard Dawkins kollega, Stephen Jay Gould, som mente at vitenskap og religion ikke trengte å komme i konflikt med hverandre

10 fordi de beskjeftiget seg med forskjellige sider av livet. Den skarpeste uenigheten kommer til syne når man skal finne ut hva slags samfunn som er det beste. Det er neppe håp om at humanister fra SV og FrP skal enes om hva idealsamfunnet er, spesielt ikke om hvordan vi skal skape det. Men dette er selvfølgelig ikke noe merkeligere enn at kristne og muslimer fordeler seg utover partiskalaen, selv om de har det grunnleggende livssynet felles. Mangfoldet blant norske humanister kommer ikke bare til uttrykk i tanker og meninger, men også i måten disse formidles på. Derfor er hver enkelt bidragsyter blitt bedt om å skrive på den måten som passer dem best. Og ettersom de er filosofer og journalister, akademikere og aktivister, har det blitt mange forskjellige måter å skrive på. Riktignok har vi vært harde mot de faguttrykkene som er vanskeligst tilgjengelige, og vi håper at også de mer teoretiske artiklene kan leses av de fleste som er interesserte i en bok om livssyn. Jeg regner derfor med at det er umulig å bruke denne boka som bibelerstatning. Derimot håper jeg at den kan fungere som en slags reiseguide eller hakkespettbok. Det finnes mange måter å være humanist på, og forhåpentligvis er spennet mellom de forskjellige bidragsyternes tanker, meninger og stil såpass bredt at den enkelte leser kan finne sin egen måte. Dette vil innebære å si seg enig eller uenig med de forskjellige bidragsyterne, like eller mislike deres argumenter og politiske standpunkter fra sak til sak. Humanismen er et livssyn som passer like godt for grublehoder som for praktikere. Den kan springe ut av undringen over menneskets plass i universet, eller være tuftet på sunt bondevett (eventuelt med litt evolusjonsbiologi i baklomma). Den kan være et opprør mot undertrykkende religion, eller en søken etter en jordisk forankret moral og etikk. Jeg tror og håper at Verdier og verdighet dekker de fleste sidene ved