Basiskartlegging i Hedmark 2017

Transkript

1 Basiskartlegging i Hedmark 2017 Kartlegging av naturtyper i utvalgte verneområder etter NiN-2.1-metodikk Rapport

2 Forsidebilde Huldregras Cinna latifolia (NT) på en morken, mosekledt trestokk i Jernåa naturreservat, Åmot kommune. Flere av de kartlagte reservatene i 2017 var bekkekløfter og frodige sumpskoger/flommarkskoger med forekomst av krevende «huldreplanter». Foto: Mathilde Lorentzen

3 RAPPORT Utførende institusjon: #$%&'()*%$*+,-./0$0*12 Oppdragsgiver: #$%&'/$-.B,>-),., Prosjektansvarlig: 3.%*.4&.%/5,)/ Prosjektmedarbeider(e): 6.$-6))-/.-7#4+89:&'-03)-)%/;)-5.07#4+89 Kontaktperson hos oppdragsgiver: C>-D*$%E)5F.-5.0 Referanse: ;>-.0,A.09#G=G94&.%/5,)/93G96))-/.-96GH;)-5.09:G3GIJKLG:)5$5B)-,%.**$0*$3./M)-B -./0$0*-)FF>-,IJKLRKKG"S5GT2:=UNLRLIRLK"LRUKNRVG Referat: 5.-,FQ=$=IGKRM.,>/$BB)OUO.-0.>M-Q/.-$3./M)-BGWM-Q/.0.O)-$.-.-.0/.%$5,'--.%5.9 Y$0*5)B.-7K8>*ZM>,7[89/.-.,,)O>M-Q/.0..-(.%%.5(>-3)M)->*ZM>,G 6&.00>M('-$0*.0)O(.%,)-?.$/.,9.0B.%,.>?5.-O)5&>0.-(-)B)-,%.**$0*.0>*/$5BP5&>0>MB-$0* (>-O)%,0$0*5-.%),.-,.>*M.,>/$5B.F->?%.M5,$%%$0*.-9F-.5.0,.-.5$/.00.-)FF>-,.0GT(%.-.)O B>MF%.B5.M$%&'O)-$)?%.->*P,O)%*,.?.5B-$O.%5.5O)-$)?%.-G].,,..-$(.%,%)*,$00FQ.*.0B)-,R >*/),)?)5.)FF%$B)5&>0FQ$^)/>*.B5F>-,.-,/$-.B,.,$%5.-O.-<>5#$%&'/$-.B,>-),.,.,,.-.0 FQ)-,5-.*$5,-.-$0*.-9/.-/.,.-%)*,O.B,FQQ()0*.>FF-'/%$5,.)-,.-95O)-,.%$5,.)-,.->*)0/-. $0,.-.55)0,.)-,.-G "

4 FORORD Miljøfaglig Utredning AS har gjennomført naturtypekartlegging etter NiN-2.1-metodikk i utvalgte verneområder i Hedmark. Kartleggingen er utført på oppdrag fra Miljødirektoratet og er en del av en nasjonal satsing på arealdekkende kartlegging etter NiN-metoden. Formålet har vært å få en oppgradering av kunnskapen om verdifulle naturtyper i kommunen, både ved kvalitetssikring av kjente lokaliteter og ny kartlegging xx (siste setning blir feil her). Kontaktperson hos Miljødirektoratet har vært Tor Egil Kaspersen fra Naturarvseksjonen. Prosjektansvarlig for Miljøfaglig Utredning (MFU) har vært Helge Fjeldstad. Både han, Geir Gaarder og Bjørn Harald Larsen fra samme firma har deltatt i kartleggingen av ulike områder. I tillegg har Mathilde Lorentzen har i vært innleid som kartlegger, og utført hoveddelen av både feltarbeid og rapportering. Kartleggingsdata er ved hjelp av en tilrettelagt databaseapplikasjon levert direkte inn på dataserver via en egen godkjenningsprosess hos oppdragsgiver. Sluttrapporten presenterer verneområdene som ble kartlagt og drøfter aktuelle problemstillinger for hvert område. Oslo / Eina / Tingvoll, Miljøfaglig Utredning AS Helge Fjeldstad Geir Gaarder Bjørn Harald Larsen Mathilde Norby Miljøfaglig Utredning AS Miljøfaglig Utredning AS Miljøfaglig Utredning AS Lorentzen 4

5 INNHOLD 1 INNLEDNING METODE GENERELT EKSISTERENDE KUNNSKAP FELTARBEIDET KARTLEGGINGSVERKTØY VERNEOMRÅDENE GJENNOMFØRING OG PROBLEMSTILLINGER ENDELAUSMYRENE Naturfaglige observasjoner Observerte forvaltningsrelevante problemstillinger Praktiske utfordringer i felt Usikkerhet og alternative valg Bilder FURUBERGET Naturfaglige observasjoner Observerte forvaltningsrelevante problemstillinger Praktiske utfordringer i felt Usikkerhet og alternative valg Bilder YTTERØYA Naturfaglige observasjoner Observerte forvaltningsrelevante problemstillinger Praktiske utfordringer i felt Usikkerhet og alternative valg Bilder JERNÅA Naturfaglige observasjoner Observerte forvaltningsrelevante problemstillinger Praktiske utfordringer i felt Usikkerhet og alternative valg Bilder GITA Naturfaglige observasjoner Observerte forvaltningsrelevante problemstillinger Praktiske utfordringer i felt Usikkerhet og alternative valg Bilder LAVÅA Naturfaglige observasjoner Observerte forvaltningsrelevante problemstillinger Praktiske utfordringer i felt Usikkerhet og alternative valg Bilder... 28

6 3.7 KALVMYRA Naturfaglige observasjoner Observerte forvaltningsrelevante problemstillinger Praktiske utfordringer i felt Usikkerhet og alternative valg Bilder KVANNBEKKEN Naturfaglige observasjoner Observerte forvaltningsrelevante problemstillinger Praktiske utfordringer i felt Usikkerhet og alternative valg Bilder KORPREIRET Naturfaglige observasjoner Observerte forvaltningsrelevante problemstillinger Praktiske utfordringer i felt Usikkerhet og alternative valg Bilder KILDER

7 1 INNLEDNING Naturmangfoldloven har som formål å sikre at det biologiske mangfoldet blir tatt vare på gjennom bærekraftig bruk og vern. Loven inneholder flere viktige prinsipp, blant annet at "Offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet skal så langt det er rimelig bygge på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger. Kravet til kunnskapsgrunnlaget skal stå i et rimelig forhold til sakens karakter og risiko for skade på naturmangfoldet ( 8). Denne loven og kravene den stiller til kunnskapsgrunnlaget, har økt behovet for gode data på naturmangfold på alle forvaltningsnivå. Målsettingene skal gjelde for all naturforvaltning, men det er grunn til å forvente at miljøvernmyndighetene tar et spesielt ansvar i områder som er vernet etter naturmangfoldloven. Grunnleggende naturkartlegging er viktig i arbeidet med å få oversikt over forvaltningsutfordringer og for å utarbeide mest mulig relevante forvaltningsplaner, slik at formålet for vernet kan ivaretas på best mulig måte. Kartleggingssystemet NiN (Naturtyper i Norge) er et heldekkende system for kartlegging av miljøvariasjonen i norsk natur (Halvorsen m.fl. 2015). Systemet er fleksibelt med hensyn til detaljeringsnivå og ulike former for miljøvariasjon. Naturtypekartleggingen etter NiN bidrar derfor til et mer detaljert kunnskapsgrunnlag for forvaltning av verneområdene. I dette prosjektet er det NiN-systemet, slik versjon 2.1 forelå i 2017, som er benyttet. I kontrakten med Miljødirektoratet heter det at: Oppdragstaker skal { } som avslutning på oppdraget levere en sluttrapport der det gjøres rede for arbeidsmetoder og resultater i prosjektet. Her skal det også tas med en diskusjon/vurdering av resultatene. Denne sluttrapporten presenterer resultater fra kartleggingen av 9 verneområder i Hedmark i 2017 (se figur 1). 7

8 Figur 1 Kart over de registrerte lokalitetene i Hedmark. 8

9 2 METODE 2.1 Generelt Kartleggingen er gjennomført etter NiN-metoden (Naturtyper i Norge), se Halvorsen & Bryn (2015) for detaljert gjennomgang. Beskrivelser av de enkelte enhetene som inngår i terrestrisk naturtypekartlegging finnes i Bratli m.fl. (2016). Denne dokumentasjonen ble benyttet som veileder for å skille mellom aktuelle enheter. Naturtypesystemet NiN er hierarkisk og består av 3 nivåer: hovedtypegrupper, hovedtyper og grunntyper. Artssammensetningen er den karakteriserende egenskapen som skiller naturtypene, det vil si den egenskapen som først og fremst brukes til det. Som en underliggende naturegenskap, den som forklarer variasjonen i artssammensetning, er det definert lokale komplekse miljøvariabler (LKM). Dette er miljøforhold som er stabile over relativt lang tid og som gir opphav til mønstre i artsvariasjon på relativt fin romlig skala. Disse har gitt grunnlag for utfigurering av polygoner innenfor verneområdene. Til polygonene er det knyttet en rekke utvalgte parametere fra beskrivelsessystemet i NiN, og det er disse som gir et bilde av tilstanden innenfor verneområdene, og dermed gi utgangspunkt for utforming av forvaltningsråd og krav om skjøtsel eller hensyn. Oppdragsbeskrivelsen fra Miljødirektoratet (2017) har vært styrende for kartleggingen. Den har beskrevet regler for typifisering, sammenslåing av naturtyper, retningslinjer for registrering av ulkm, beskrivelsesvariabler og tresjiktsdekning og arter for de enkelte hovedtypene. 2.2 Eksisterende kunnskap Det ble på forhånd ikke stilt noen krav fra oppdragsgiver om at eksisterende kunnskap om verneområdene skulle innhentes, og det lå heller ikke mulighet i mottatte kartleggingsverktøy (NiNapp/NIN-web) til å integrere slik kunnskap. Vi har derfor i varierende grad forholdt oss til kjent kunnskap. Vi sjekket alltid verneformålet, og vi gjorde oss på forhånd opp en mening/antakelse om hvilke naturverdier og problemstillinger vi kunne forvente innenfor hvert verneområde. I mange tilfeller ble også fagrapporter fra områdene, samt informasjon i Artskart og Naturbase, gjennomgått på forhånd, men ikke systematisk. Vi har i denne rapporten valgt å bare trekke inn enkelte kjente kilder om verneområdene, i første rekke utarbeidede forvaltningsplaner/skjøtselsplaner og andre rapporter med sentral naturfaglig kunnskap. Det er likevel viktig at brukere av rapporten er klar over at den langt fra gir noen samlet framstilling eller forståelse av naturverdiene eller forvaltningsrelevante problemstillinger, men bare utgjør et supplement til andre relevante kunnskapskilder. 2.3 Feltarbeidet Prosjektarbeidet startet med en to dagers samling for kartleggerne, arrangert av Miljødirektoratet, der den ene dagen besto av veiledning i felt på anvendelse av NiN-metodikken for å karakterisere naturvariasjon. Ulike hovedtyper ble oppsøkt og plassering i NiN-systemet ble diskutert. Den andre dagen ble benyttet til opplæring og bruk av NiN-app NiN-aplikasjon på ipad) og NiN-web (NiN-applikasjon for nettleser). 9

10 Vårt feltarbeid i 2017 startet med en opplæring for hovedkartlegger (Mathilde Lorentzen), sammen med Geir Gaarder, over 3 døgn på Endelausmyrene og Jernåa. Dette både for å bli kjent med relevant Hedmarksnatur og hvordan tilpasning av NiN til basiskartlegging (Mathilde hadde på forhånd en del erfaring med bruk av NiN til rutekartlegging i Hordaland). Deretter stod Mathilde for hoveddelen av feltarbeidet, men supplerende kalibrering og opplæring ble gjort sammen med Bjørn Harald Larsen og Helge Fjeldstad i enkelte miljømessig avvikende områder. Kartleggingen startet opp 15 august og ble avsluttet i september måned. Værforholdene varierte noe, og det var ganske mye regn i startfasen (med tilhørende problemer med å krysse enkelte vassdrag og myrer), mens det gjennomgående bedret seg noe utover. Det meste av områdene var greit tilgjengelig, men enkelte steder var det såpass bratte partier i noen av kløftene at disse arealene bare ble avstandsvurdert. Tidspunktet var godt egnet til å fange opp lav og moser og fungerte også godt for det meste av karplanter. I tillegg passet det også for sopp, som det tidvis var en del av, men uten at dette gav særlig store utslag på registrert artsmangfold. 2.4 Kartleggingsverktøy Miljødirektoratet har fått utviklet en egen applikasjon til ipad, NiN-app, for registrering av NiNdata i felt. Med topografisk kart eller ortofoto som underlag tegnes georefererte polygoner som kan tilegnes egenskapsdata basert på NiN-metodikken, i et eget lag i appen. Egenskapsdataene er ulkm og beskrivelsesvariabler, og hvilke som skal registreres, varierer mellom de enkelte hovedtypene. Tidlig i feltsesongen 2017 så kom også Miljødirektoratet med en Arts-app. Denne benyttet ikke vi i felt. I stedet baserte vi oss på håndholdt GPS og tok veipunkter for spesielle arter, som senere har blitt lagt ut på Artskart via BioFokus sin GBIF-portal BAB (det ble også tatt noen belegg, som primært legges ut via museene sine databaser). Figur 2 På jakt etter sjeldne arter i reservatgrensen til Endelausmyrene. Foto: Mathilde Norby Lorentzen 10

11 3 VERNEOMRÅDENE GJENNOMFØRING OG PROBLEMSTILLINGER 3.1 Endelausmyrene Kommune: Nettoareal: Verneområde Id med URL: Kartlegger(e): Ringsaker 5050 daa VV Geir Gaarder, Mathilde Norby Lorentzen Naturfaglige observasjoner Reservatet er et stort sammensatt myrområde dominert av nedbørsmyr og fattig jordvannsmyr uten tredekke. I tillegg inkluderes en del skogsarealer langs kantene av reservatet, blant annet mye myr- og sumpskogsmark, blåbærskog, høgstaudeskog og flommarkskog. Gran er det dominerende treslaget, men det er også furu og bjørk i reservatet. Høgstaudeskog og flommarkskog er særlig knyttet til bekken, som er reservatgrensen i nord. Dette er et rikt område som ikke har vært i fokus tidligere. Særlig langs bekken i nordvest er det flere rødlistede arter og partier med mye liggende død ved og naturskogspreg. Disse kvalitetene, sammen med rødlistede arter, er også på nordsiden av bekken, rett utenfor reservatet. Det er flere stående, døde og gamle bjørketrær hvor flere har blitt funnet med rødlistede arter. Sentralt i reservatet er det skogsholmer med naturskogspreg dominert av eldre furu og gran. Der er det observert ulvelav (NT) på gamle furutrær (mest gadd). I sørøst er det små skogspartier med mye død ved. Det ble observert mye fugl i området, særlig ved tjernene. Av rødlistede arter ble det funnet sprikeskjegg (NT), rustdoggnål (NT), granseterlav (NT), gubbeskjegg (NT), svartsonekjuke (NT), sukkernål (NT) og blanknål (NT) i gammel granskog, særlig langs Prestsæterbekken i nordkant av verneområdet. I tillegg ble horndykker (VU) sett på Kjerkholtjernet. Det ble også observert bevergnag, beverhus, elg, sangsvaner, sau, elg og en flokk med villrein i felt Observerte forvaltningsrelevante problemstillinger Det er en del eldre grøfter sørvest i reservatet og flere strekker seg over lange avstander. Grøftene har varierende endringsgjeld. Flere steder har grøftene drenert de åpne myrflatene slik at de får et myrkantpreg med høyere vegetasjon i form av oppslag av gran og busker. I partier langs grøfter i skogen i sørvest ses effekten av grøftene tydelig på sokkelen til trærne som har blitt hevet over bakkenivå. Dette er på grunn av at dreneringen fra grøftene har senket grunnvannstanden og fått torvlaget til å synke sammen. Det er stedvis partier som nærmer seg fastmark. Endringen i et myrområde i sørvest er så stor, på grunn av alle grøftene, at det har blitt skilt ut som en egen polygon. Det er spor etter nylig hogst i et lite parti i nord. I sørøst er det hogd en gang gjennom et skogsparti. Det ser ut til at elgen hindrer bjørketrærne i å bli store og gamle, noe som kan true de rødlistede lavartene funnet på gamle, døde bjørketrær i området. Særlig utpeker stående, gammel og død bjørk seg som habitat for flere rødlistede arter i området og en nedgang i disse trærne vil kunne påvirke artene negativt. Derfor vurderer vi elgen som en problemart her. Formålet med opprettingen av reservatet var å bevare et viktig våtmarksområde og vegetasjonen og artene knyttet til området (Forskrift om Endelausmyrene naturreservat, 1981, 3). I områdene i sørvest, hvor det er grøftet, bør det derfor vurderes å sette inn tiltak for restaurering samt forhindre videre drenering av myrområdene. Forskrifta gir tillatelse til hogst på fastmark langs reserva- 11

12 tets grenser, blant annet i nord (Forskrift om Endelausmyrene naturreservat, 1981, 6). Flere rødlistede arter og arealer med gammel høgstaudeskog og flommarkskog ble registrert i og rett utenfor reservatet langs Prestsæterbekken i nord/nordvest. Dette er skogsmiljøer av høy naturverdi, der bevaring av verdiene er betinget av at det ikke foretas hogst eller andre fysiske inngrep her. Det er her minst like store verdier knyttet til den gamle skogen på utsiden av reservatet som innenfor, samtidig som arealene på utsiden utgjør viktige buffersoner for gammelskogen inne i reservatet. Det bør vurderes å inkludere disse arealene i et område som skal stå urørt Praktiske utfordringer i felt Stedvis veldig bløt myr, men ellers greie forhold. God trening Usikkerhet og alternative valg I reservatet var myrområdene store, noe som fører til store polygoner. I sørvest var det et myrområde som skilte seg veldig ut ifra resten på grunn av mye grøfting. Andre myrområder var mindre påvirket av grøfting og det virket feil å ikke skille disse områdene i henhold til kartleggingsreglene. Reservatet er opprettet på bakgrunn av de store våtmarksområdene og siden dette myrområdet er så forskjellig fra de andre har vi valgt å ta det ut som en egen polygon Bilder Figur 3 Småvokste bjørkekratt tydelig preget av gjentatt nedbeiting fra elg, noe som fører til at det for tiden er dårlig rekruttering av stor og gammel bjørk i reservatet. Foto: Mathilde Norby Lorentzen 12

13 Figur 4 Stående død bjørk med rustdoggnål (NT). Foto: Mathilde Norby Lorentzen Figur 5 Stående død gran med duftskinn, en tidligere rødlistet barksopp som er knyttet til død gran i gammel granskog. Foto: Mathilde Norby Lorentzen Figur 6 Grøftet jordvannsmyr som gradvis dreneres og får økende oppslag av dvergbjørk og gran. Foto: Mathilde Norby Lorentzen 13

14 Figur 7 Jordvannsmyr uten grøftepåvirkning. Foto: Mathilde Norby Lorentzen Figur 8 Flomskogsmark langs med reservatgrensen i nord Foto: Mathilde Norby Lorentzen Figur 9 Nedbørsmyr og bløt jordvannsmyr dekker store deler av reservatet.med mye død ved og gamle trær. Foto: Mathilde Norby Lorentzen 14

15 3.2 Furuberget Kommune: Nettoareal: Verneområde Id med URL: Kartlegger(e): Hamar 300 daa VV Bjørn Harald Larsen, Mathilde Norby Lorentzen Naturfaglige observasjoner Reservatet domineres av bærlyng-kalklågurtskog som går gradvis over i kalklågurtskog mot øst. Det er et åpent område med sterkt kalkrik grunnlent lyngmark og lyng-kalklågurtskog langs jernbanelinjen i vest. I nordøst er det et tydelig kalkrikt myrområde. Særlig gran og furu dominerer i tresjiktet i reservatet, men også en del løvtrær i noen partier. Det er funnet blant annet kalkskiferlav (VU), Toninia candida (VU), oransjemusserong (NT), blodflekkorallsopp (VU) og ulike svartelistede mispelarter (SE). Det er mye bakkelevende sopp å finne i området. Rødflangre og markmalurt finnes i store bestander i de åpne områdene i vest nær jernbanelinjen. Vandrefalk hekker i kalkbruddet inntil (og delvis innenfor) reservatet, og i tillegg hekker det hønsehauk (NT) på Furuberget enkelte år også lerkefalk (NT). Reservatet har lite gamle trær og død ved, og det vesle som finnes av død ved er hovedsakelig nær de bratte partiene i vest Observerte forvaltningsrelevante problemstillinger Formålet med fredningen er å bevare et kalkfuruskogområde ( Det er nylig foregått hogst ved jernbanelinjen i vest. For de sjeldne lavartene og lys- og kalkkrevende karplantene (bla. rødflangre og markmalurt) som finnes her vil det være positivt om disse arealene holdes permanent åpne. Det er en del buskas i de åpne områdene med blant annet svartelistede mispelarter som bør ryddes. Reservatet ligger tett opp mot bebyggelse og blir mye brukt. Gjennom hele reservatet er det stier som fører til mye slitasje på bunnvegetasjonen, men det ser ut til at dette er positivt for naturverdiene. Dette fordi det er en tendens til at flere av kalkskogsoppene og noen andre kalkkrevende og svakt kulturbetingede planter drar fordel av kombinasjonen tråkk og et åpnere skogbilde. Få arter ser ut til å være negativt påvirket av stiene. I nord grenser området til et kalkbrudd, og en mindre del av dette ligger innenfor reservatet i nordvest. I nordøst, ved myrområdet, er det laget en kort grøft. Mesteparten av endringene som følge av drenering har allerede skjedd. Det går også en vei opp til myra og det er fylt noe masse i forbindelse med dette. Et par små partier rundt myra ser ut til å muligens ha vært myr på et tidligere tidspunkt, men er nå blitt fastmark uten tresetting dominert av jåblom. Flere områder bærer preg av hogst i nyere tid og har nå ensjiktet skog. Det aller meste av reservatet bærer tydelig preg av tidligere hogst. Det går en høyspentledning gjennom området i sørvest. Forvaltningsmessig bør en trolig være restriktiv med hogst i området annet enn litt langs de bratte områdene i vest. Over tid vil dette kunne bidra til økt mengde død ved, muligens få etablert flere arter knyttet til død ved samt vedlikeholde de allerede åpne arealene hvor de sjeldne kalkkrevende artene finnes. Det vil også kunne føre til et mer flersjiktet preg Praktiske utfordringer i felt Det er et par bratte partier i vest og lokalt bløt myr, men ellers ingen praktiske utfordringer. En av feltdagene var preget av mye regn. 15

16 3.2.4 Usikkerhet og alternative valg Stedvis var det vanskelig å se kalknivået i vegetasjonen, men på bakgrunn av at det var sterke kalkindikatorer innimellom over hele området, og at det er kalk i berggrunnen og tydelig kalk i bekkene/myrene, så ble kalknivået satt til kalkrikt over det hele. Det var også utfordrende å vurdere uttørkingsfaren til lyng eller bærlyng i skråningen langs jernbanelinjen i vest. Her er det nok gradvise overganger og mange variabler som spiller inn. Det er store partier med ensjiktet skog iblandet tosjiktet og flersjiktet skog i reservatet. Denne variasjonen gjør det problematisk å sette dominerende skogsjiktning på store polygoner Bilder Figur 10. Langs jernbanen i vest er det åpen sterkt kalkrik grunnlendt lyngmark som gradvis går over i lyng-kalklågurtskog. Her, rett over stien, finnes sjeldne lavarter, samt rødflangre og markmalurt. Foto: Mathilde Norby Lorentzen. 16

17 4$*P-KKG KN

18 3.3 Ytterøya Kommune: Nettoareal: Verneområde Id med URL: Kartlegger(e): Elverum 57 daa VV Bjørn Harald Larsen, Mathilde Norby Lorentzen Naturfaglige observasjoner Området består for det meste av svak lågurt- og lågurtskog med litt åpen flomfastmark i nordvest og et belte med flomskogsmark. I tillegg er det et lite område med gjengroende semi-naturlig eng. Stedvis er mengden død ved ganske høy, både av liggende og stående død ved. Det er også en del eldre trær. Området har mye løvtrær slik som gråor, vierarter, osp, selje bjørk og rogn, men også en del gran og noen furu. I flomskogsmarken innenfor reservatet er det observert mye huldregras (NT), samt flere forekomster med skogsøtgras (VU). Doggpil (VU) ble funnet i nordvest i den åpne flomfastmarken. Av svartelistede arter ble rødhyll og hagerips funnet. Det er registrert mandelpil (VU) i reservatet tidligere, men den klarte ikke vi å gjenfinne Observerte forvaltningsrelevante problemstillinger Det er rester av en liten bygning og tilhørende semi-naturlig eng midt i reservatet. Det er restaureringsverdier knyttet til enga på bakgrunn av at slåtteenger på elveholmer er en naturtype på vei ut. Dette var tidligere en viktig kilde til ekstra fôrtilgang. Selv om de blir gjødslet av elvevannet, kan de være artsrike og viktige for bevaring av biologisk mangfold. Formålet med reservatet er å bevare en flompåvirket øy i Glomma i mest mulig urørt tilstand ( Det ble ikke gjort observasjoner som indikerer at dette ikke ivaretas, men det står ingenting i forskrifta om den semi-naturlige enga i reservatet. Det bør vurderes om restaurering og bevaring av denne skal tas med i en framtidig forvaltningsplan Praktiske utfordringer i felt Det var stedvis mye liggende død ved skjult i vegetasjonen Usikkerhet og alternative valg Det var stedvis vanskelig å skille flomskogsmark fra vanlig skogsmark. Den åpne flomfastmarken i nordvest er skilt ut fra flomskogsmarken på bakgrunn av den lave høyden på trær og busker. 18

19 3.3.5 Bilder Figur 13 Langs Ytterøya. Foto: Mathilde Norby Lorentzen Figur 14 Det var en del liggende og stående død ved på øya. Foto: Mathilde Norby Lorentzen Figur 15 Enssjiktet, nokså ung og tett skog. Foto: Mathilde Norby Lorentzen 19

20 Figur 16 Mye flomskogsmark med eldre løvtrær langs yttersiden av øya samt i forsenkninger. Feltsjiktet var samtidig frodig, med dominans av strutseving. Foto: Mathilde Norby Lorentzen 20

21 3.4 Jernåa Kommune: Nettoareal: Verneområde Id med URL: Kartlegger(e): Åmot 828 daa VV Geir Gaarder, Mathilde Norby Lorentzen Naturfaglige observasjoner Reservatet er dominert av blåbær- og svak lågurtskog. Det er mye høgstaudeskog langs elven og ved flere småbekker og sig, samt små innslag av lågurtskog og flommarkskog. Skogen domineres for det meste av gran, men også bjørk, rogn, selje og furu forekommer. Rotvelt og rødrandkjuke antas å være sentrale årsaker til den store mengden liggende død ved flere steder. Særlig langs noen bekker og der hvor det har gått skred var det mye rotvelt. Noe naturskogspreg i nord på vestsiden av elven. På gamle lauvtrær, ikke minst død/døende bjørk og selje, ble det funnet flere krevende og rødlistede skorpelav, som rimnål (NT), rustdoggnål (NT) samt antatt smalhodenål (VU). På enkelte lauvtrær ble også lungenever funnet. Det ble observert noen eldre rognetrær og noen veldig grove seljer. Sentralt i polygonet er det mye høgstaudeskog knyttet til bekker og sig. Flere kalde kilder og kildebekker ble observert. Nærmest elva er det gradvise overganger mot flomskogsmark flere steder. Det er små partier med skredmark flere steder lang elven. Store deler langs elven er dominert av høgstaudeskog. På gran i nedre deler av reservatet ble huldrestry (EN) påvist, samt at det ble gjort spredte funn av gubbeskjegg (NT) og sprikeskjegg (NT), særlig på grantrær. Huldrestry ble også funnet på ei gran rett ovenfor skogsvegen like på utsiden av reservatet. Rynkeskinn (NT), rosenkjuke (NT) og svartsonekjuke (NT) ble funnet på granlæger i reservatet. Huldregras (NT) ble funnet flere steder langs elven i nedre deler. Det ble påvist enkelte noe krevende mykhorrizasopp knyttet til gran, inkludert korallsopper, svovelriske og vanlige arter av skogvokssopper. Det er trolig et lite potensial for rødlistede marklevende sopp i reservatet, særlig i nærområdet til elva Observerte forvaltningsrelevante problemstillinger Reservatet har høyere verdier knyttet til gamle lauvtrær enn det som tidligere har vært dokumentet. Samtidig er området er preget av mye elgbeite. Det var tydelig elggnag på flere trær. Noen gamle rognetrær ble funnet, men det er dårlig rekruttering av både rogn og selje. Dette vil kunne påvirke forekomstene av de sjeldne artene funnet på løvtrær negativt i fremtiden, og noen av de mest truede artene står i fare for å forsvinne herfra. Dette gjør at elg her er oppført som problemart. Et parti med flatehogst innenfor grensen øst for elven. Rett utenfor området i vest har det blitt hogd. Dette ser ut til å ha forårsaket at trær har blåst over ende inne i reservatet. For å bevare naturverdiene i reservatet kan det derfor være behov for en buffersone inntil der flatehogst unngås. Det går en skogsvei inn i reservatet i øst. En grøft langs et myrområde i sørvest bør vurderes lukket for å hindre videre drenering og gjenvoksing av myra. Det ble ikke observert noen fremmede arter. Verneformålet, som sier at verneverdiene bør beholdes i mest mulig urørt tilstand, virker ikke fullstendig opprettholdt (Forskrift om Jernåa naturreservat, 2013, 1). Dette på grunn av flatehogsten innenfor reservatets grenser i øst. Det bør også vurderes om den kraftige beitingen av elg som hindrer rekruttering av lauvtrær og endrer treslagssammensetningen i reservatet skyldes en unaturlig stor elgbestand og dermed også reduserer reservatet sitt urørte preg Praktiske utfordringer i felt Det var stedvis ulendt skredmark. 21

22 3.4.4 Usikkerhet og alternative valg Stedvis var det utfordrende å skille mellom svak lågurt- og lågurtskog Bilder Figur 17 Flere kalde kilder ble observert i dalbunnen i reservatet. Foto: Mathilde Norby Lorentzen Figur 18 Jernåa under forholdsvis høy vannføring. Foto: Mathilde Norby Lorentzen 22

23 Figur 19 Flere grove døde seljer i området. Se størrelsen i forhold til kikkerten oppå. Foto: Mathilde Norby Lorentzen Figur 20 Omfattende, ferskt elggnag på rogn. Foto: Mathilde Norby Lorentzen Figur 21 Vindfall innenfor reservatet, mest sannsynlig som følge av flatehogst rett på utsiden av reservatet, i bakgrunnen. Foto: Mathilde Norby Lorentzen 23

24 3.5 Gita Kommune: Nettoareal: Verneområde Id med URL: Kartlegger(e): Åmot 472 daa VV Bjørn Harald Larsen, Mathilde Norby Lorentzen Naturfaglige observasjoner Naturreservatet er dekket av mye blåbærskog i øvre deler og store deler av skråningene. Stedvis kommer svak lågurtskog og noe lågurtskog inn i skråningene. Høgstaudeskog dominerer langs elva og i forsenkninger samt bekkefar som går oppetter lisidene. Tresjiktet i reservatet er dominert av gran, men bjørk og gråor utgjør store andeler i lisidene og nede langs elva. Det er også noe furu i nordøst. En del liggende død ved av for det meste gran i partier langs med elven og i skråninger. Flere eldre gråor og gamle, grove seljer rett nord for elva i sørvest. Det ble også observert noen få almetrær (VU) på nordsiden av elva i sørvest. Huldregras (NT) ble funnet flere steder langs elva. Nord i området ble det observert huldrestry (EN) og sprikeskjegg (NT) Observerte forvaltningsrelevante problemstillinger Særlig i nord er det hogd en del i nyere tid, men også flere partier lengre sør langs elva. Det ble observert store hogststubber og mye trær som ligger igjen. Elg regnes som problemart i reservatet på grunn av nedbeitet rogn og bjørkeskudd som ikke får vokse opp. En del naturskogspreg i sørvest, særlig i de bratteste skråningene hvor det har vært lite hogst. Det er et par traktorveier i området, samt en liten parkeringsplass i sørvest. Formålet med opprettingen av reservatet er å bevare området i mest mulig urørt tilstand ( 1). Det ble ikke gjort observasjoner som direkte peker i retning av at formålet ikke ivaretas, men det bør vurderes om de unormalt store elgbestandene og tilhørende nedbeiting av lauvtrær, er med på å svekke området sitt urørte preg Praktiske utfordringer i felt En av feltdagene var preget av mye regn, noe som gjorde kartlegging med ipad utfordrende. Stedvis ganske bratte partier. Noe vanskelig å krysse elva, men det gikk Usikkerhet og alternative valg Det var stedvis utfordrende å skille flomskogsmark og høgstaudeskog. Flomskogsmark ble avgrenset ved forekomst av blant annet strutseving og tydelig flompåvirkning på bakken. 24

25 3.5.5 Bilder Figur 22 Gita i nord. Foto: Mathilde Norby Lorentzen Figur 23 Rogn og bjørk hindres, på grunn av beite, i å bli stor. Foto: Mathilde Norby Lorentzen 25

26 Figur 24 Oversikt over deler av området sett fra nordøst. Foto: Mathilde Norby Lorentzen Figur 25 Flere steder var det flomskogsmark med løvtrær langs elva. Foto: Mathilde Norby Lorentzen 26

27 3.6 Lavåa Kommune: Nettoareal: Verneområde Id med URL: Kartlegger(e): Hamar, Åmot 346 daa VV Mathilde Norby Lorentzen Naturfaglige observasjoner Elva har flyttet seg til et bekkeløp vest for det opprinnelige elveløpet i nord. Det renner fremdeles vann i det gamle elveløpet, men størstedelen ser ut til å ha skiftet løp for flere år siden. Det er for det meste blåbærskog i høyereliggende deler, mens det blir mer svak lågurtskog i de lavere partiene. Langs elva er det flere partier med høgstaudeskog. Det er lite liggende død ved i reservatet og andelen gamle trær er lav. Dette stemmer overens med tidligere undersøkelser gjort av Jon T. Klepsland (2009). I blåbærskogen øst for elva er det observert en del stående døde grantrær. Stedvis er det gran i ulik alder og overgang mot naturskogspreg. Over tid vil det være potensiale for økt mengde liggende død ved Observerte forvaltningsrelevante problemstillinger Et område i øst har blitt flatehogd innenfor reservatets grenser og er nå dekt med ung ensjiktet gran. Det går en DNT sti i sør med bro over elva, men dette ser ikke ut til å ha noen negativ innvirkning på naturverdiene. Det er ikke observert noen beiteskader etter elg i området. Det vil være fordelaktig å unngå hogst og andre inngrep i reservatet for potensielt å kunne øke mengden død ved og artsmangfold på sikt. Formålet med verningen er å bevare området og beholde det i mest mulig urørt tilstand (Forskrift om Lavåa naturreservat, 2013, 1). Siden reservatet ble opprettet ser dette ut til å ha blitt opprettholdt Praktiske utfordringer i felt Det var stedvis ganske bratt ned mot elva Usikkerhet og alternative valg Ingen spesielle ble notert ned. Figur 26 Mye stående død gran øst for elva. Foto: Mathilde Norby Lorentzen 27

28 3.6.5 Bilder Figur 27 Lavåa som renner gjennom reservatet. Foto: Mathilde Norby Lorentzen Figur 28 Høgstaudeskog. Foto: Mathilde Norby Lorentzen Figur 29 Lavåa helt sør i området. DNT sti går på oversiden. Foto: Mathilde Norby Lorentzen 28

29 3.7 Kalvmyra Kommune: Elverum Nettoareal: 365 daa Verneområde Id med URL: VV Kartlegger(e): Helge Fjeldstad Naturfaglige observasjoner Reservatet domineres av blåbærskog med innslag av svak lågurtskog. Spesielt i nordøst er det betydelig innslag av ungskog etter tidligere flatehogst. I søkk i terrenget sentralt og mot nordvest er det innslag av høgstaudeskog. Myrene for øvrig er fattige til intermediære. Skogsøtgras (VU) ble registrert i flere av myrsumpskogene i reservatet. Av andre rødlistearter ble det registrert spredt med gubbeskjegg (NT) og innslag av rynkeskinn (NT). Tidligere er det også registrert svartsonekjuke (NT) og rosenkjuke (NT) i reservatet Observerte forvaltningsrelevante problemstillinger Formålet med naturreservatet er «å bevare et ravinelandskap med gammel granskog som har særlig betydning for biologisk mangfold ved at det inneholder kravfulle og sjeldne plantearter. Det er en målsetting å beholde verneverdiene i mest mulig urørt tilstand, og eventuelt videreutvikle dem. Reservatet har flere ungskog-plantefelt sentralt og i mot nord. Det kan være en utfordring når disse vokser ennå mer til mht utskygging av feltsjiktet. En god del vindfelling av gran var også knyttet til hogstflatekanter i reservatet. Svartelistearten rødhyll (HI) ble registrert i tilknytning til hogstflater. En skogsbil veg går inn i reservatet fra vest. Fri utvikling er trolig det beste for å ta vare på bestanden av skogsøtgras og vedboende sopper Praktiske utfordringer i felt Tungt regnvær dagene før og under kartleggingen medførte svært vått terreng og for anledningen manglende fotodokumentasjon. For øvrig er området lett tilgjengelig Usikkerhet og alternative valg Det var områder med ungskog/hogstflater hvor det var vanskelig å vurdere om områder var svak lågurt eller rikere som følge av gjødsling fra hogstflatene. 29

30 3.7.5 Bilder Figur 30 Skogsøtgras ble registrert i flere sumpskogsområder i reservatet. 30

31 3.8 Kvannbekken Kommune: Nettoareal: Verneområde Id med URL: Kartlegger(e): Åmot 250 daa VV Mathilde Norby Lorentzen Naturfaglige observasjoner Det er lite død ved og mesteparten er å finne i partiene med eldre skog. Blåbærskog dominerer, men det finnes flere områder, særlig nær bekken, med lågurtskog hvor det er mye blåveis. I et lite søkk i vest hvor det er litt høgstaudeskog ble det funnet huldregras (NT) i et flompåvirket parti. Ved befaring var søkket relativt tørt, men det så ut til at vannmengden varierte gjennom sesongen Observerte forvaltningsrelevante problemstillinger Formålet med fredningen av Kvannbekken naturreservat er å bevare et barskogsområde og bekkekløft med stort mangfold av ulike rike vegetasjonstyper innen et lite areal. I området finnes bl.a. sjeldne arter og arter som befinner seg nær sin nordgrense i Hedmark (Forskrift om naturreservat, Åmot, 1993, 3). I reservatet er det mange mosegrodde hogststubber. Det er også flere store partier med enssjiktet skog. Mye ung skog sør for bekken, mens det nord for bekken blir mer partier med eldre skog. Det går en høyspentledning tvers gjennom området som holdes åpen med hogst. Det er observert tydelige beitespor på rogn i reservatet. Dette ser ut til å gi lite ny tilvekst og rogna rekker ikke å bli stor. Elg er regnet som problemart i reservatet som følge av dette. I sørvest er det observert en del menneskelig påvirkning. Det er rester etter to små bygninger, en gammel vei som snart har grodd igjen, en traktorvei og gamle hogstfelt. Praktiske utfordringer i felt Rasmarka og de ellers bratte partiene nord for bekken virket ikke trygge å bevege seg i og ble derfor kartlagt med kikkert fra nedsiden Usikkerhet og alternative valg Stedvis var det vanskelig å sette grensen mellom svak lågurt- og lågurtskog. Noen steder i øst er det også gradvise overganger mellom lågurt- og høgstaudeskog. 31

32 3.8.4 Bilder Figur 31 Oversikt over deler av reservatet sett fra sør. Foto: Mathilde Norby Lorentzen Figur 32 Rogn og bjørk blir, på grunn av beite, hindret i å vokse seg stor. Foto: Mathilde Norby Lorentzen 32

33 Figur 33 Fattig, grov blokkmark. Foto: Mathilde Norby Lorentzen Figur 34 Mye ensjiktet skog. Foto: Mathilde Norby Lorentzen Figur 35 Lågurtskog i overgang mot høgstaudeskog med blant annet blåveis, tyrihjelm, markjordbær og skogstorkenebb. Foto: Mathilde Norby Lorentzen 33

34 3.9 Korpreiret Kommune: Nettoareal: Verneområde Id med URL: Kartlegger(e): Elverum 241 daa VV Mathilde Norby Lorentzen Naturfaglige observasjoner Størstedelen av reservatet er eldre blåbærskog, men i de bratteste partiene og på høydene går det mer over i bærlyng- og lyngskog. Flere partier, særlig i sørvest og på flate partier langs elven, går under fuktmark, men disse arealene skilles ikke ut som egne polygoner. Gran dominerer i reservatet. Rogn og bjørk forekommer sparsomt mens furu kommer inn i høyereliggende deler og langs kanten av elva står noe gråor. I sørvest ble det observert høgstaudeskog og myr- og sumpskogsmark. Det ble observert sprikeskjegg (NT) i reservatet Observerte forvaltningsrelevante problemstillinger Generelt er alderen på trærne ganske høy, men det er lite død ved. Mesteparten av død ved er å finne på de flate partiene langs elven. Det ser ut til å være lenge siden det ble hogd i området slik at det er potensiale for økt mengde død ved i fremtiden. Det går en merket DNT sti på høyden langs grensen på begge sider av elven. Rett utenfor grensen, sør for elven, er det flatehogd for noen år siden. Det er også hogd noe rett utenfor grensen i nord. Ingen av hogstene ser ut til å ha noen synlig negativ effekt innenfor reservatet. Ingen beitegnag på ungskog eller fremmede arter ble observert i reservatet. Formålet med naturreservatet er å bevare som økosystem et noenlunde intakt bekkekløftmiljø med gammel granskog som har særlig betydning for biologisk mangfold ved at det inneholder kravfulle og truede plante-, sopp- og lavarter (Forskrift om vern av Korpreiret naturreservat, 2016, 1). Det ble ikke gjort observasjoner som står i konflikt til dette Praktiske utfordringer i felt Stedvis svært bratte partier som, av sikkerhetsmessige grunner, ble kartlagt på avstand med kikkert. Ikke så lett å krysse elven i september Usikkerhet og alternative valg Ingen spesielle utfordringer ved kartleggingen av området kan framheves. 34

35 3.9.5 Bilder Figur 36 Oversikt over deler av reservatet. Foto: Mathilde Norby Lorentzen Figur 37 Det går en sti langs med reservatet. Foto: Mathilde Norby Lorentzen 35

36 Figur 38 Noe høgstaudeskog i sørvest. Foto: Mathilde Norby Lorentzen 36

37 4 KILDER Bratli, H., Halvorsen, R., Bryn, A., Bendiksen, E., Jordal, J.B., Svalheim, E.J., Vandvik, V., Velle, L.G., & Øien, D.-I Dokumentasjon av NiN versjon 2.1 tilrettelagt for praktisk naturkartlegging i målestokk 1:5000. Natur i Norge, Artikkel 8 (versjon 2.1.0): (Artsdatabanken, Trondheim; Miljøverndepartementet Forskrift om fredning for Endelausmyrene naturreservat, Ringsaker kommune, Hedmark Miljøverndepartementet Forskrift om vern av Gita naturreservat, Åmot kommune, Hedmark Miljøverndepartementet Forskrift om fredning av Kvannbekken naturreservat, Åmot kommune, Hedmark Miljøverndepartementet Forskrift om vern av Jernåa naturreservat, Åmot kommune, Hedmark Miljøverndepartementet Forskrift om vern av Lavåa naturreservat, Hamar og Åmot kommuner, Hedmark Miljøverndepartementet Forskrift om fredning av Furuberget naturreservat, Hamar kommune, Hedmark Klima- og miljødepartementet Forskrift om vern av Korpreiret naturreservat, Elverum kommune, Hedmark Klima- og miljødepartementet Forskrift om vern av Ytterøya naturreservat, Elverum kommune, Hedmark Klima- og miljødepartementet Forskrift om vern av Kalvmyra naturreservat, Elverum kommune, Hedmark Halvorsen, R. & Bryn, A Veileder for kartlegging av terrestrisk naturvariasjon etter NiN 2.0. Veileder versjon 2.0. Naturhistorisk Museum, Universitetet i Oslo. 221 s. Klepsland, J.T Naturverdier for lokalitet Lavåa, registrert i forbindelse med prosjekt Bekkekløfter 2007, Hedmark. NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, Miljøfaglig utredning. Miljødirektoratet Basiskartlegging i verneområder. Oppdragsbeskrivelse s. 37

38 Miljøfaglig Utredning AS ble etablert i Firmaets hovedformål er å tilby miljøfaglig rådgivning. Virksomhetsområdet omfatter blant annet: " Kartlegging av naturmangfold " Konsekvensanalyser for ulike tema, blant annet: Naturmangfold, friluftsliv, reiseliv og landbruk " Utarbeiding av forvaltningsplaner for verneområder " Utarbeiding av kart (illustrasjonskart og GIS) " FoU-virksomhet " Foredragsvirksomhet Hjemmeside: Org.nr.: MVA