Bachelor i militære studier - ledelse og landmakt

Transkript

1 Krigsskolen 1750 Studiehåndbok Bachelor i militære studier - ledelse og landmakt KRIGSSKOLEN

2 LEDELSE OG LANDMAKT Innholdsliste Hilsen fra skolesjef... 5 Hilsen fra dekanus... 7 Kort introduksjon til studiet ved Krigsskolen... 8 Krigsskolens mål og verdigrunnlag...11 Krigsskolens profesjonsstudier...12 Læringsutbyttene for bachelor i militære studier...13 Krigsskolens konsept for offisersutvikling...14 Dannelsesreisen...18 Studiets organisering...19 Beskrivelse av emnene...24 Lederutvikling operativ...25 Profesjonsgrunnlaget...27 Metode...30 Ledelse av operasjoner...33 Virksomhetsledelse...36 Utdanningsledelse...40 Militær trening...42 Fordypning...44 Forskning og utvikling (FoU) ved Krigsskolen...46 Krigsskolens organisering...47 Juridiske og formelle ordninger for studiet KRIGSSKOLEN

3 Kvalitetssikring...54 Samarbeid, utveksling og parader...56 Studiemiljøet, studentorganisasjoner og -aktiviteter...57 Forkortelser...60 Sentrale grunnlagsdokumenter...61 Adresser...62 Figurer og tabeller Firgur 7.1: Krigsskolens offisersutvikling...15 Figur 8.1: Vitnemål fra Krigsskolen...17 Figur 10.1: Emnesammensetning...19 Tabell 10.1: Timefordeling...20 Tabell 11.1: Fysiske testkrav...43 Figur 14.1: Det hierarkiske rådssystemet...51 Figur 15.1: Krigsskolens kvalitetshjul...55 STUDIEHÅNDBOK 3

4 LEDELSE OG LANDMAKT 4 KRIGSSKOLEN

5 HILSEN FRA SKOLESJEF F 1. Velkommen til Krigsskolen! Jeg håper denne studiehåndboken vil være en nyttig veiledning for den utdanningen og utviklingen dere står foran. Krigsskolen er en militær høyskole og Hans Majestet Kongens livavdeling. Skolen er 265 år gammel og landets eldste høyskole. Samtidig driver vi kontinuerlig utvikling, for å sikre at utdanningen er relevant i forhold til Hærens behov for fremtidens ledere. Krigsskolen er selve fundamentet i profesjonsutdanningen i Hæren. Hovedfokus i utdanningen er å: Forstå det særskilte samfunnsansvar vi har som offiserer for bruk av legitim makt for å bidra til trygghet for den norske befolkningen Opparbeide ekspertise i å planlegge og gjennomføre operasjoner hjemme og ute Bygge en identitet og et samhold som gir den enkelte styrke og trygghet til å håndtere de svært krevende situasjonene vi må kunne håndtere som offiserer Hærens oppgaver er varierte og stiller store krav til offiserene og utdanningen har derfor elementer fra en rekke fagfelt som historie, teknologi, sosiologi, statsvitenskap og forvaltning. I vår globaliserte verden er også språklige ferdigheter og kulturforståelse en forutsetning for å kunne kommunisere og operere effektivt. Først og fremst kommer likevel kunnskaper og ferdigheter knyttet til den direkte anvendelsen av militær makt nasjonalt og internasjonalt, i spennet mellom kampoperasjoner og støtte til humanitær innsats. Lederutvikling står sentralt i all aktivitet ved Krigsskolen og all virksomhet skal være fundert på Forsvarets verdigrunnlag og våre kjerneverdier; respekt, ansvar og mot. Utdanningen er både teoretisk og praktisk innrettet, og det gir dere kadetter en unik mulighet til å teste ut teorien dere lærer i praksis. Alle praksisarenaene gjør også at jeg mener vi med rette kan si at vi er best på lederutvikling i det norske høyskolesystemet. Som offiserer må vi være forberedt på det uforutsigbare. Det innebærer at vi må være en innovativ organisasjon, som tør å utfordre det bestående og gå nye veier for å høste ny kunnskap. Vi må fremelske kritisk og kreativ tenkning og i skolesituasjonen må det være rom for å eksperimentere og feile. Forsvaret og Hæren er avhengige av samfunnets tillit for å fylle sine roller. Derfor må vi sikre at våre ledere både er sitt samfunnsansvar bevisst og holder en åpen og god dialog med det sivile samfunn. Dette vil vi også vektlegge gjennom utdanningen. STUDIEHÅNDBOK 5

6 LEDELSE OG LANDMAKT Det viktige samfunnsansvaret vi har som offiserer gjør at vi må stille strenge krav til dere kadetter både når det gjelder studier og vilje til å bidra til egen og andres personlige utvikling. Dere har ikke valgt noen «ni til fire» jobb. Vi forventer at dere tar ansvar, engasjerer dere og ikke minst tar vare på hverandre. Vi skal bygge fagkompetanse, mestringstro og ikke minst ansvarsglede hos den enkelte. For å lykkes må både kadetter og ansatte bidra både faglig og sosialt. Krigsskolen er en unik utdanningsinstitusjon, som tilbyr en utdanning som jeg er stolt av. Gleder meg til å ta fatt på denne reisen sammen med dere. Lykke til med studier og kadettlivet for øvrig! Ingrid M. Gjerde Oberst/Skolesjef 6 KRIGSSKOLEN

7 HILSEN FRA DEKANUS F 2. Velkommen til studier ved Krigsskolen Du har valgt å begynne å studere ved Krigsskolen, og dette er studiehåndboken som forsøker å fortelle deg noe av hva som skal læres og hva som skal skje. Studier på Krigsskolen har som alle andre studier et pensum som du må tilegne deg, men like viktig er at du gis tid til å utvikle deg i konfrontasjon med alt det du møter av kunnskaper og ferdighetskrav. Jeg har valgt ordet konfrontasjon, ikke for å fremme konflikt, men for å understreke at du både må la deg utfordre, og at du må utfordre det eller alle de som presenterer deg for noe nytt og fremmed. Å studere handler nemlig ikke bare om å ta til etterretning alt det du får presentert, men om å legge kunnskap til grunn for det du skal lære med krav til teori, analyser og diskusjon. Men som fremtidig offiser skal du ikke bare kunne, basert på det du har tilegnet deg av kunnskap og ferdigheter, men du må også ha utviklet deg til en leder som kan ta ansvar for dine handlinger og aktuelle oppdrag. Det er derfor dine studier på Krigsskolen er systematisk innrettet mot militære oppgaver og oppdrag, og skolen hele tiden er så opptatt av hvem du er og hvordan du utvikler deg. Å studere skal være en grenseoverskridende erfaring for deg som kadett. Du vil møte mye nytt, du vil bli utfordret til å mene noe og dine meninger vil bli utfordret. For Krigsskolens kollegium som har ansvar for å utvikle kadetter til ledere i den militære profesjon, handler det ikke bare om «å snu bunken», men om å finne nye og bedre veier til læring og utvikling for akkurat deg og dine medkadetter. Du hører fremtidens hær til, og du bør se det du lærer og erfarer også i et slikt perspektiv. Vi på Krigsskolen kan nok mye om hvordan Hæren har vært, og gjør oss systematiske tanker om hvordan den bør bli, men hva den blir til i fremtiden, er du med på å bestemme. At du er tatt opp som kadett ved Krigsskolen, betyr at vi har tro på at du gjennom innsats og motivasjon vil kunne greie å fullføre en bachelorutdanning og utvikle deg til en dyktig offiser, uavhengig om du har valgt ingeniørfag eller militære studier. Det må bli vårt felles målbilde. Lykke til med tre spennende og utfordrende år ved Krigsskolen. Reidar Skaug Dekanus STUDIEHÅNDBOK 7

8 LEDELSE OG LANDMAKT INTRODUKSJON F 3. Kort introduksjon til studiet ved Krigsskolen Studiehåndboka (SHB) gir en beskrivelse av utdanningen, emner og semestre med oversikt over det faglige og praktiske programmet for offisersutdanningen. Kontrakten: Studiehåndboka beskriver innholdet og organiseringen av den treårige offisersutdanningen, og kan betraktes som en gjensidig kontrakt. Krigsskolen som høyskole forplikter seg til å tilby deg utdanningen som er beskrevet her, og du som kadett forplikter du deg til å gjennomføre utdanningen og utføre de aktiviteter som er knyttet til den. Gyldighet: Krigsskolen utvikler ny studiehåndbok hvert år - som en del av skolens utviklingsarbeid. Fordi dette utviklingsarbeidet også kan medføre endringer i emnene eller f.eks. i vurderings- og eksamensformene, må kadetter på de ulike linjer og kull holde seg orientert om hvilken SHB (og emnebeskrivelser) som gjelder for dem. Vær derfor observant på at alle kull vil utdannes gjennom tre studiehåndbøker (en for hvert år). Hovedregelen er at emner som påbegynnes korresponderer med den til enhver tid gjeldende SHB. Alle emner er gitt en unik kode denne koden indikerer hvilken linje og hvilket kull den gjelder for, samt koden for det enkelte emne. Eks: Koden KSO15181 forteller at emnet retter seg mot Krigsskolens operative linje (KSO), for kull (15-18), og emne 1 (Lederutvikling operativ). For tidligere kull som fortsatt går på KS gjelder de tidligere beskrivelsene av Lederutviklingsemnet slik denne fremkommer i den SHB som var aktuell da emnet ble påbegynt. Studiehåndboken du nå holder i hånden gjelder for skoleåret Emnene du starter på i år vil gjennomføres som beskrevet her, men emnene du påbegynner neste år vil, selv om du også kan lese om dem her, få sin endelige beskrivelse i neste års SHB. I denne SHB er følgende emnebeskrivelser gjeldende: For 3. årskullet (5. og 6. semester) KSO13165 Virksomhetsledelse KSO13166 Utdanningsledelse KSO13168 Fordypning Lederutvikling operativ, Metode og Militær trening er beskrevet i SHB For 2. årskullet (3. og 4. semester) gjelder: KSO14174 Ledelse av operasjoner Lederutvikling operativ, Metode og Militær trening er beskrevet i SHB KRIGSSKOLEN

9 For 1. årskullet (1. og 2. semester) gjelder: KSO15181 Lederutvikling operativ KSO15182 Profesjonsgrunnlaget KSO15183 Metode KSO15184 Ledelse av operasjoner Emnekodene vil sikre at dere meldes opp til «riktig» eksamen i forhold til gyldig studiehåndbok og emneplan. Krigsskolen er ikke helt som andre høyskoler, men kunnskapsnivået og læringsrammen holder samme akademiske kvalitet som ved alle andre akkrediterte høyskoler i Norge. Innholdet i utdanningen ved Krigsskolen medfører derimot mye mer enn ved en hvilken som helst statlig høyskole, ikke minst mye ansvar og dertil strenge krav. Du skal både bestå en utdanning på bachelorgradsnivå, samt vise deg skikket til å bli offiser. Dette stiller helt spesielle krav til deg, men gir deg også unike muligheter til læring og selvutvikling. Offisersutdanning: Det forventes mye av deg som offiser, både mens du er her på Krigsskolen og i tjenesten som følger. Her på Krigsskolen vil du nyte godt av tett veiledning og oppfølging, men må også tåle et ganske nærgående og granskende blikk vedrørende din personlige og profesjonelle utvikling. Det finnes rikelig med arenaer der du får muligheten til prøve deg i offisersrollen både som leder og som medmenneske. Vi har forventninger til deg, og disse vil vi være tydelige på slik at du kan både øve og prestere når det er tid for det. Vurderingen omfatter både vurdering i de faglige emnene og en karakter i skikkethet som militær leder (SML). For å få godkjent grunnleggende offisersutdanning (GOU) må du bestå både fageksamener og SML. Faglig innhold: Krigsskolen hviler på en solid tradisjon som utgjør grunnstammen i profesjonen vår. Prinsippene for ledelse som det undervises i ved skolen i dag er en god blanding av godt utprøvde teorier og metoder, samt nyere kunnskap innhentet i det moderne storsamfunnet. Metodene for læring vil endre seg i takt med tiden, og Krigsskolen bestreber seg på å være både kritisk og innovativ til egen undervisningspraksis. Læringsutbytte: Krigsskolens faglige innhold er dokumentert i skolens samlede emneplaner. Det viktigste du skal merke deg er imidlertid utdanningens læringsutbyttebeskrivelser. Disse beskriver både det akademiske kompetansenivået, og hensikten med offisersutdanningen: å utvikle offiserer til den militære profesjon ved å gi kadettene kunnskapene, ferdighetene og holdningene (den generelle kompetansen) de trenger for å virke som offiserer i møte med alle profesjonens roller, forventninger og utfordringer. STUDIEHÅNDBOK 9

10 LEDELSE OG LANDMAKT Vårt beste råd til deg er at du bruker tid i starten til å sette deg inn i hva Krigsskolen er, og hvordan vi ønsker å tilrettelegge for din utvikling til en best mulig offiser både akademisk, emosjonelt, praktisk og fysisk. Kvalitet og relevans: Både som høyskole og som militær avdeling setter Krigsskolen høye krav til seg selv. I dette ligger en evalueringskultur som innebærer at vi alltid er villige til å vurdere våre målsettinger, resultater og ikke minst utdanningens kvalitet og relevans. Dette er vårt viktigste grunnlag for utvikling. Ta vare på Studiehåndboka, og bruk den flittig! 10 KRIGSSKOLEN Didrik Linnerud/Hæren

11 4. Krigsskolens mål og verdigrunnlag Krigsskolens visjon er «Offiserer for fremtiden», og formålet er å levere lederutvikling på sitt beste. Skolen legger vekt på Forsvarets verdigrunnlag: Respekt: Respekt for menneskeverdet er vår moralske plikt som skal komme til uttrykk i holdninger og handlinger. På Krigsskolen vil vi vise anerkjennelse og omsorg for hverandre. Grunnlaget for respekt er selvrespekt. Selvrespekt og integritet gir styrke og moralsk mot til å handle i vanskelige situasjoner. Respekt for mangfold og ulik erfaringsbakgrunn er en forutsetning for et sunt samarbeidsklima på tvers av fagtradisjoner og kompetanseområder. Vi skal respektere kunnskap og kunnskapsutvikling for å tilstrebe kvalitet og relevans i utdanningen. Ansvar: Forsvaret er gitt tillit til å forvalte samfunnets ytterste maktmidler. Denne tilliten fordrer ansvarlighet i all oppdragsløsning. Utdanningen ved Krigsskolen skal fremelske den enkeltes evne og vilje til å ta ansvar for oppdraget, for andre og for seg selv. Alle har ansvar for egen læring og utvikling. Ansvarlighet utvises gjennom reflekterte handlinger, ord og valg i skolehverdagen, så vel som i operasjoner. Krigsskolen vil dyrke fram ansvarsglede hos kadetter og ansatte. Mot: Ledelse og deltakelse i løsning av Forsvarets oppdrag krever mot og ydmykhet. Krigsskolen skal være en arena for å oppøve mot til å utfordre egne grenser, etablerte oppfatninger og vante forestillinger. På Krigsskolen ønsker vi å utfordre etablerte sannheter. Vi skal vise evne og vilje til å utfordre egne grenser fysisk, mentalt og intellektuelt, og ha mot til å stå for egne valg. Overordnede hovedmålsettinger og veivalg: 1. Krigsskolen skal være den ledende akkrediterte høyskole med praksis- og teoribasert lederutdanning på bachelornivå. 2. Utdanningen skal baseres på anerkjent forskning. 3. Krigsskolen skal være navet i utviklingen av profesjonen i Hæren. Krigsskolens strategi gjengis i de årlige kvalitetsrapportene og kan leses i fulltekst der. Krigsskolens avdelingskultur På Krigsskolen vil vi hele tiden strekke oss mot kjerneverdiene. Profesjonen vår krever en høy etisk standard og derfor skal vi kontinuerlig arbeide mot å kalibrere vårt indre STUDIEHÅNDBOK 11

12 LEDELSE OG LANDMAKT moralske kompass. Når denne boken går i trykken har Krigsskolen ekstra fokus på kjerneverdien respekt (av latin respectare; å se en gang til), i den hensikt å trene og bevisstgjøre «respekt-muskelen» vår. Evne og vilje til å oppriktig anerkjenne hverandre, respektere og dra veksler på ulikhetene som ligger i Krigsskolens samling av kompetente individer, skaper synergier vi ikke kan la gå fra oss. Den enkelte er medansvarlig for at vi bygger en sunn og inkluderende avdelingskultur og et konstruktivt læringsmiljø ved skolen. 5. Krigsskolens profesjonsstudier Krigsskolens profesjonsstudier skal utdanne og danne offiserer som kan forvalte og lede det samfunnsoppdraget Forsvaret har fått, med ekspertise og ansvarsglede. Studiet legger et godt grunnlag for videre høyere utdanning ved at det gir graden bachelor i militære studier ledelse og landmakt. Krigsskolen ble delvis underlagt universitets- og høyskoleloven i juni 2003, og fikk tildelt en statlig akkreditering og eksamensrett for lavere grads studier. Retten er hjemlet i Kunnskapsdepartementets Forskrift om grader og yrkesutdanninger, beskyttet tittel og normert studietid ved universiteter og høyskoler av 16. desember 2005, 41. Skolens bachelorgradsstudium i militær ledelse ble innført i Fra og med høsten 2012 implementerte Krigsskolen det felles europeiske kvalifikasjonsrammeverket, som gir målbildet for hvilken kompetanse og akademisk nivå studenter skal ha ved endt utdanning, uttrykt gjennom institusjonens læringsutbyttebeskrivelser. Offisersutdanningen på bachelorgradsnivå er en profesjonsutdanning tilpasset forsvarsgrenenes behov for offiserer med riktig kompetanse for de oppdrag Forsvaret settes til å løse. Men utdanningen skal også gi grunnlag for videre karriere og utdanning i Forsvaret. Studiets teoretiske fundament Studiets innhold er et resultat av en analyse av samfunnets, Forsvarets og Hærens behov for kvalifikasjoner hos offiserer. Analysen har dannet grunnlaget for læringsutbytter (beskrivelse av oppnådd kompetanse) som gjelder for programmet som helhet, og for de ulike emner studiet er bygget opp av (se kap. 6) Læringsutbyttet har igjen gitt føringer for hva som skal undervises og hvordan undervisningen skal skje. Utdanningen har sitt utgangspunkt i profesjonens krav til kompetanse, og basert på dette kompetansebehovet har Krigsskolen definert tverrfaglige emner som oppfyller målet om at utdanningen skal oppfylle kravene både til faglighet, relevans og akademisk nivå. 12 KRIGSSKOLEN

13 Utdanningen bygger på forskningsbaserte anerkjente fag samt erfaringsbasert militærfaglig kunnskap. Denne kunnskapen er utviklet gjennom deliberasjon (overveielse) ut fra erfaring ved hjelp av vitenskapelige metoder som militærteori, doktriner, reglementer etc. Alle fag har sitt utspring i kunnskapshavet, dvs. man henter ut fra etablerte fag og forskning de elementer ved et fag som er relevante for utdanningen ved Krigsskolen. 6. Læringsutbyttene for bachelor i militære studier Læringsutbytte på studieprogramnivå Med graden bachelor i militære studier ledelse og landmakt kan offiserene: Kunnskaper forklare militærmaktens rasjonale, muligheter og begrensninger vurdere hvordan ulike operasjonsmiljøer og -kontekster påvirker egen oppdragsløsning oppdatere egen kunnskap på grunnlag av relevant teori, erfaring og forskning Ferdigheter lede en hæravdeling bestående av alle troppearter i hele konfliktspekteret, hvor høyintensitetsoperasjoner er dimensjonerende i en nasjonal og internasjonal ramme anvende relevante problemløsnings- og beslutningsmetoder som leder og medarbeider utdanne og drifte en avdeling i Hæren Generell kompetanse lede og utvikle seg selv og andre med troverdighet i stadig endrende kontekster utvise initiativ og vilje til å lede under fysisk og mentalt krevende forhold oppfylle sitt samfunnsansvar ved å bli en del av profesjonen og til enhver tid etterleve etiske retningslinjer og verdier, samt følge nasjonal og internasjonal lov og rett formidle militær fagkunnskap til det sivile samfunn De ti læringsutbyttene er fokus for undervisningen som gis, og kunnskapene prøves både teoretisk og praktisk, både individuelt og i grupper. Les mer om vurderings- og eksamensformer under emnebeskrivelsene. STUDIEHÅNDBOK 13

14 LEDELSE OG LANDMAKT 7. Krigsskolens konsept for offisersutvikling Offisersutvikling er betegnelsen på Krigsskolens helhetlige dannelsesprosess for å utvikle yngre ledere til Hæren. Målet med offisersutviklingen er å bygge offiserskompetanse. Offiserskompetanse må sees i forhold til de rollene en offiser skal beherske, og ved Krigsskolen vektlegges rollene: troppefører, utdanningsplanlegger og forvalter. Alle rollene reflekterer den militære profesjon, men det er troppeførerrollen som tydeliggjør profesjonens kjerne: ledelse av operasjoner. Offiserskompetansen er profesjonsspesifikk. Den rommer et bredt spekter av kunnskaper, ferdigheter, verdier og holdninger, og danner forutsetning for å lede militære avdelinger. Krigsskolen skal utdanne offiserer som identifiserer seg med den militære profesjon, som er i stand til å ta sitt ansvar gjennom ekspertise forankret i profesjonens verdier, og som med mestringstro under alle former for oppdragsløsning på en troverdig og selvstendig måte viser evne og vilje til å lede seg selv, andre og avdelingen i militær oppdragsløsning. Dette krever at den enkelte er trygg på seg selv og sitt lederskap (selvkompetanse), behersker å utvikle og vedlikeholde gode relasjoner (sosialkompetanse) og har nødvendige kunnskaper og ferdigheter (fagkompetanse) for å mestre de militære oppgaver og oppdrag som kreves (offiserskompetanse). Skolen legger til rette for tverrfaglige og praksisnære arenaer for offisersutvikling, der kompetanse utvikles gjennom en rekke varierte utviklingserfaringer. Eksempelvis kan troppeføreren utvikles ved å trene på trefninger. Disse arenaene kombinerer teori, praksis og personlig utvikling. Erfaringen antas å være mest effektfull når den forsterkes av utviklingselementene utfordring og støtte, samt vurdering. Til sammen danner dette grunnlag for kadettenes erfaringslæring, og en kontinuerlig utviklingsprosess for å bli en god offiser. Les mer i Konsept for Offisersutvikling, Krigsskolen KRIGSSKOLEN

15 Firgur 7.1: KRIGSSKOLENS OFFISERSUTVIKLING OFFISERSKOMPETANSE SOSIAL KOMPETANSE SELVKOMPETANSE FAGOMPETANSE UTVIKLINGSPROSESSEN KONTEKST UTFORDRING LÆRINGSVILJE ERFARING VURDERING STØTTE STUDIEHÅNDBOK 15

16 LEDELSE OG LANDMAKT 8. Skikkethet som militær leder (SML) Krigsskolen er gjennom Reglement for utdanning i Forsvaret (RUF) pålagt kontinuerlig å vurdere den enkelte kadetts SML. Hvordan Krigsskolen gjennomfører dette, er detaljert beskrevet i SOKS. Skikkethet som militær leder favner i praksis alt kadettene gjør i tiden på Krigsskolen. Tjenesteuttalelsen brukes for å fremstille vurderingen av SML. Tjenesteuttalelsens elementer: lederskap generelt, ansvar, samarbeid og kommunikasjon, faglig dyktighet, vurdering, forvaltningsansvar, språkføring, kreativitet, mestring og helhetsoversikt er sentrale for å beskrive vurderingene gjort i SML. Karakteren i SML gis på tjenesteuttalelsens hovedinntrykk.. Krigsskolen bruker tjenesteuttalelsen for fastsettelse av karakter fordi den nyttes som et felles vurderingsverktøy for alt personell i Forsvaret, og skal gi en helhetlig vurdering av den enkelte offiser. Det presiseres at det ikke er om å gjøre å foreta seg mest mulig, men å gjøre det man gjør på en troverdig og best mulig måte. Det er altså mulig å få beste karakter i SML uten eksempelvis å ha verv i Kadettsamfunnet. Karakteren i SML vil sammen med karakteren i de ulike emner gi grunnlaget for bestått bachelor og GOU-status. I praksis betyr dette at kadettene både må bestå eksamener og få bestått karakter i SML for å få GOU-status. Dersom en kadett vurderes til ikke å være skikket, vil han eller hun bli frabeordret. For å gjøre dette noe mer oversiktlig, deler vi tjenesten på Krigsskolen inn i fire områder. Disse konkurrerer ikke med hverandre, men er gjensidig forsterkende deler som følger hverandre side om side gjennom Krigsskoleutdanningen. Alle fire områdene tas hensyn til når SML skal vurderes. Studier. Dette er utdanningen som foregår i emner som beskrevet i studiehåndboka, og som gir karakter på vitnemålet. Forvaltning. Dette er nødvendig forvaltning av personell, materiell, økonomi, og EBA. Eksempler på kadettenes deltakelse er kull-admoff, DHO, IK/KK tjenesten, samt drift av ulike arrangement ved skolen. Arbeids-/læringsmiljø. Dette er aktiviteter og tiltak for å sikre et godt arbeidsmiljø og trivsel for kadetter og ansatte. Kadettsamfunnet er en stor del av dette. 16 KRIGSSKOLEN

17 Kultur og tradisjoner. Dette er ivaretakelse av Krigsskolens og Hærens kultur og tradisjoner og oppdraget som Kongens livavdeling, herunder for eksempel Stortingets åpning, utvekslinger, takt- og tonekurs, tradisjonsbærere, oppstillinger og 17. mai. Offisersutviklingen - der SML og fagplanen møtes Offisersutvikling handler om å utvikle offiserskompetanse i interaksjon med selvkompetanse, faglig kompetanse og sosial kompetanse. Krigsskolen vurderer om den enkelte har oppnådd offiserskompetanse, og dermed om man er skikket som militær leder, gjennom tjenesteuttalelsen. Vurdering av SML skjer i teamet rundt kadetten og ved bruk av tjenesteuttalelsen. Det er teamet som sørger for at kadetten får prøvd seg på de riktige arenaer slik at han/hun får de riktige erfaringer. SML-vurderingen er en kontinuerlig prosess. Det gis foreløpig karakter i SML etter 2. og 4. semester. Utover dette er ambisjonen å gjennomføre statussamtaler etter hvert semester. Sjef for Studieseksjonen er ansvarlig for tjenesteuttalelsen og dermed ansvarlig for vurderingen om hvorvidt kadetten er skikket som militær leder. Vurderes kadetten til ikke å være skikket som militær leder, vil det bli behandlet i skoleråd (se kap. 13). Figur 8.1: Vitnemål fra Krigsskolen Vitnemål fra Krigsskolen består av både skoleresultatene fra studiene og skikkethet som militær leder. SML omfavner områdene studier, forvaltning, arbeids- og læringsmiljø og kultur og tradisjoner. STUDIENE (SKOLERESULTATER) SKIKKETHET SOM MILITÆR LEDER (SML) 1. Studier 2. Forvaltning 3. Arbeids- og læringsmiljø 4. Kultur og tradisjoner VITNEMÅL FRA KRIGSSKOLEN STUDIEHÅNDBOK 17

18 LEDELSE OG LANDMAKT 9. Dannelsesreisen Studiet ved Krigsskolen kan beskrives som en individuell dannelsesreise hvor den enkelte kadett skal tilegne seg de kunnskaper, ferdigheter og den generelle kompetansen som kreves av en offiser. De overordnete målene for reisen er de ti læringsutbyttene på studieprogramnivå (se kap. 6). Studiet er bygget opp av åtte emner med egne læringsutbytter, hvorav emnene Metode, Militær trening og Lederutvikling operativ er gjennomgående, mens de øvrige har et tydelig start- og sluttpunkt. I første semester legges et grunnlag for å forstå profesjonens krav og kartlegge eget standpunkt i forhold til dette kravet. Det opprettes læringsgrupper hvor kadettene skal hjelpe hverandre med å lære, og det tildeles veiledere som følger hver gruppe gjennom det første studieåret. Gjennom emnet Profesjonsgrunnlaget tydeliggjøres de forventninger og krav Forsvaret, samfunnet og krigen stiller til en offisers kunnskaper, ferdigheter og holdninger. Emnet Lederutvikling operativ skal bidra til å identifisere kadettenes individuelle standpunkt og behov for utvikling relatert til profesjonskravene både faglig, sosialt og personlig, og med å definere mål og strategier for utvikling av sin offiserskompetanse. Slik vil den enkelte kunne identifisere gapet mellom nå situasjon og ønsket situasjon ved endt reise på Krigskolen. Denne gapsanalysen danner utgangspunkt for en kontinuerlig refleksjon og vurdering, samt revidering, av sin egen offisersutvikling gjennom dannelsen ved Krigsskolen og i arbeidet med sin egen ledelsesfilosofi. Emnet Metode gir de verktøyene kadetten trenger både som student og i oppdragsløsning. Før skrivingen av bacheloroppgaven gis en fordypning i vitenskapelig metode. Emnet Militær trening består av militær idrett og trening, skyte/våpen, samt stridsteknikk. Treningen strekker seg over alle tre årene. De tre påfølgende emnene gjenspeiler de ulike rollene en offiser skal kunne bekle i tjenesten. Hovedvekten ligger på troppeførerollen, som øves på nivåene tropp til bataljon i emnet Ledelse av operasjoner. Emnet er bygget opp av caser som illustrerer taktiske og ledelsesmessige utfordringer i ulike operasjonskontekster i hele konfliktspekteret. Hovedtyngden ligger på høyintensitetskrig, men emnet omfatter også krisehåndtering og lavintensitetskonflikt; herunder klassisk og robust fredsbevaring og opprørsbekjempning. Videre forbereder emnene Utdanningsledelse og Virksomhetsledelse kadetten på rollene som henholdsvis utdanningsplanlegger og stabsmedarbeider, hvor forsvarlig forvaltning og utvikling av avdelingskultur også står sentralt. I emnet Fordypning i siste semester skal kadetten fordype seg faglig gjennom arbeidet med bacheloroppgaven, og spesialisere seg mot eget tjenestefelt på fagkurs. Studiet avsluttes med en presentasjon av egen ledelsesfilosofi, som legger grunnlaget for videre virke som offiser i profesjonen. 18 KRIGSSKOLEN

19 10. Studiets organisering Læringsutbyttet på studieprogramnivå (se kap. 6) er bearbeidet og konkretisert til læringsutbytte for de ulike emner. Disse emnene danner stammen i studiet. Emnene er tverrfaglige og inneholder både teori og praksis. Det er også gjennom emnene vurderingen (eksamen og karaktersettingen) skjer. Studiet er bygget opp av følgende åtte emner: 1. Lederutvikling operativ (LU) 2. Profesjonsgrunnlaget (Prof) 3. Metode 4. Ledelse av operasjoner (LaOp) 5. Virksomhetsledelse (VL) 6. Utdanningsledelse (UtdLed) 7. Militær trening (MT) 8. Fordypning Emnene gjennomføres i rekkefølge og utgjør progresjonen i studiet, samtidig som de bygger på hverandre. Unntaket er emnene Lederutvikling operativ, Metode og Militær trening som er gjennomgående og gjennomføres i sammenheng med øvrige emner. Figur 10.1: Emnesammensetning Figuren viser hvordan emnene er satt sammen til å utgjøre studiet. EMNER 1. SEMESTER 2. SEMESTER 3. SEMESTER 4. SEMESTER 5. SEMESTER 6. SEMESTER LEDERUTVIKLING OPERATIV (LU) PROFESJONSGRUNNLAGET (Prof) METODE LEDELSE AV OPERASJONER (LaOp) VIRKSOMHETSLEDELSE (VL) UTDANNINGSLEDELSE (UtdLed) MILITÆR TRENING (MT) FORDYPNING EMNER I SEMESTERET STUDIEHÅNDBOK 19

20 LEDELSE OG LANDMAKT Emnet Militær trening ble etablert fra studieåret Kullet som startet offisersutdanning høsten 2013 har derfor et noe avvikende opplegg for gjennomføring av grunnleggende fysisk trening, stridsteknikk og skyteferdigheter med personlig våpen. Skolen vil tilstrebe gode overgangsordninger for disse kadettene og vurdering av deres prestasjoner i de berørte fagene. Undervisningsuken En normal undervisningsuke inneholder 5 undervisningsdager som består av kjernetid (6 skoletimer) og selvstudier (3 timer). Fordelingen av timene varierer fra kull til kull. Tabell 10.1: Timefordeling TIMEFORDELING SELVSTUDIER LUNSJ TIME TIME TIME TIME TIME SELVSTUDIER TIME Aktiviteter som for eksempel øvelser, TØUT-er (taktisk øvelse uten tropper), studiebesøk og TLT (taktisk ledertrener) kan gå ut over kjernetiden. Det skal i hvert enkelt tilfelle være planlagt og varslet minimum 14 dager i forveien på ukeseddel. Det er fleksibilitet mht. rekkefølgen på kjernetid og studietid. Det kan innenfor et tema være hensiktsmessig og ønskelig for faglærere å legge inn hele studiedager i løpet av uken, og det er ingen plikt å fylle 6 skoletimer med undervisning. Læring og utvikling Aktiviteter og gruppesamlinger som Krigsskolen legger opp til i klassesituasjonen og ellers, er å betrakte som arenaer for læring der kadettene kan og skal utfordre sine egne og andres synspunkter, ideer og andre bidrag. For at læringen skal gi best mulig effekt er samspillet og relasjonene mellom kadett og lærer/instruktør/veileder vesentlig. Kadettene er studiets viktigste ressurs. Gjennom aktiv deltagelse og gjensidig kunnskapsformidling bidrar den enkelte til læringsprosessene ut over det Krigsskolen formidler. Det skal legges opp til refleksjon der det er naturlig i studiets progresjon. Refleksjon skal foregå i forkant, underveis og etter en aktivitet. Det skal tas utgangspunkt i 20 KRIGSSKOLEN

21 læringsutbytter og målbildet, og i forbindelse med praktiske øvelser vil After Action Review brukes. Hver kadett blir fulgt opp av avdelingsforstander, instruktører og lærere både i personlig og faglig utvikling. Tilbakemeldinger fra medkadetter bidrar til å utvikle den enkelte kadett, slik at en betydelig del av utdanningen foregår i grupper tilsvarende hverdagen kadettene senere møter i profesjonen. For at «ansvar for egen læring» skal bli en realitet, må hver kadett selv kunne styre sitt eget arbeid innenfor gitte rammer og i et tillitsforhold som opparbeides tidlig mellom kadett og foresatt. Dette gjelder også forberedelser til og aktiv deltagelse i de forskjellige læringsaktivitetene og nødvendig etterarbeid. Kadettene har derfor selvstendig ansvar for å sette seg inn i pensum. Kadettenes læring og utvikling skal først og fremst sikres gjennom en pedagogisk modell som legger vekt på samspillet mellom utviklingselementene utfordring, støtte og vurdering, og en vekselvirkning mellom teori og praksis. Hvorvidt kombinasjonen av disse tre elementer lykkes, er hovedsakelig avhengig av kadettenes innsats og skolens tilrettelegging. Undervisningen deles inn i kjerneundervisning og støtteundervisning. Begge former tar utgangspunkt i at kadettene arbeider med pensum i selvstudietiden. Kjerneundervisningen er obligatorisk for alle kadetter og skal først og fremst legge til rette for at kadettene anvender pensum til å løse militære problemer, deltar i faglige diskusjoner og gjennomfører oppdrag. Gjennom slike aktiviteter legger undervisningen til rette for at kadettene blir utfordret. Pensum som er av særlig sentral betydning, bør også inngå som kjerneundervisning. Støtteundervisningen er frivillig og skal først og fremst hjelpe kadettene med å forstå pensumet. Her skal det legges til rette for at alle får et utbytte uansett utgangspunkt (forutsatt at kadettene har lest pensum). Støtteundervisningen skal primært skje i kjernetiden, men kan gjennomføres i tiden som er satt av til selvstudier. Støtteundervisning kan også gis ut i fra behov som kadettene selv melder inn. Ved skriftlig arbeid skal det gis tilstrekkelig tid til at kadettene har muligheten til å utvikle et produkt med ønsket kvalitet. Instruktører kan organisere frivillige samlinger (tutorials) der kadettene kan diskutere arbeidet og problemområder knyttet til det med støtte fra instruktørene. Alt selvstendig arbeid skal evalueres slik at kadettene får tilbakemeldinger. Tilbakemeldingene skal formidles til kadettene som bidrag til læring og utvikling. Tilbakemeldingene skal også dokumenteres/arkiveres som bidrag til den treårige vurderingen av kadettens læring og utvikling. STUDIEHÅNDBOK 21

22 LEDELSE OG LANDMAKT Vurdering av oppnådde læringsutbytter på program- og emnenivå Læringsutbyttene på emnenivå er avledet av læringsutbyttene på studieprogramnivå (se kap. 6). Læringsutbyttene på emnenivå er formulert slik at det skal være mulig å teste om de er oppnådd gjennom ulike vurderingsformer. Vurderinger i emnene skal sikre at kadettene har oppnådd læringsutbyttene. Vurderinger skjer gjennom eksamener, arbeidskrav og obligatoriske innleveringer og prøver som den enkelte faglærer kan pålegge uten at disse er beskrevet i SHB. For at et emne skal være bestått, må både eksamen og arbeidskravene i emnet være bestått. Krigsskolen har ulike typer arbeidskrav, og det er spesifisert under beskrivelsen av emnene hva slags type krav den enkelte aktivitet regnes som (se eksamensforberedende arbeidskrav, kap.13): Eksamensforberedende innleveringer og krav. Disse må som hovedregel være bestått før kadetten kan meldes opp til eksamen. Hensikten er dels å avsjekke om kadetten er tilstrekkelig forberedt til å gå opp til eksamen, og dels om han/hun har oppnådd de læringsutbyttene i emnet som ikke måles direkte gjennom eksamen. For eksamensforberedende krav gjelder at man får flere muligheter til å bestå (se egne bestemmelser for øvelse Krigens krav). Mestringsarenaer med krav til gjennomføring for å oppnå vitnemål. Krigsskolen har to arenaer som anses å være essensielle for å oppnå offiserskompetanse, nemlig Stridskurs og Fjellmarsj vinter. Det gis mulighet for kontinuasjon på begge arenaer, men det vil ikke bli gitt karakter i emnet Lederutvikling operativ, og dermed ikke utstedes vitnemål, før begge øvelser er gjennomført og bestått. Utsettelse av gjennomføring kan kun gis på ekstraordinært grunnlag, for eksempel av medisinsk art. Dette avgjøres av eksamensrådet. Andre krav. Disse kravene er ikke knyttet til eksamener og vitnemål, men til tjenesteuttalelsen og vurderingen av den enkeltes skikkethet som militær leder. Årlig fysisk test (3000 m), skytetest i 1.semester, samt alle obligatoriske prøver og aktiviteter som øvelser og undervisning, er å regne som krav. Det vil si at dersom man ikke leverer eller deltar på slik aktivitet vil dette være en sak for SML-rådet og kunne reflekteres i tjenesteuttalelsen. Særskilt om øvelse Krigens krav: Krigens krav er i utgangspunktet et eksamensforberedende krav, som skal være gjennomført og bestått i forkant av eksamen i emnet Profesjonsgrunnlaget. Fritak fra øvelsen, uten krav om kontinuasjon, kan kun gis på ekstraordinært grunnlag, for eksempel av medisinsk art. Dette avgjøres av eksamensrådet. 22 KRIGSSKOLEN

23 Det gis kun én karakter i hvert emne. Krigsskolen har grovt sett to ulike vurderingsformer: Avsluttende eksamen og mappevurdering. Avsluttende eksamen kan gis som skole- og/eller hjemmeeksamen, og inneholde både muntlige, skriftlige og praktiske eksaminasjonsmåter. Avsluttende eksamen markerer at emnet er ferdig, og dokumenterer at kadettene har oppnådd de kunnskaper og ferdigheter som ligger i emnets læringsutbytter. Mappevurdering gir mulighet til å vurdere den enkeltes utvikling og progresjon innenfor emnet. Det fremgår av den enkelte emnebeskrivelse hvilke innleveringer og tester som inngår i mappeeksamen. Samlet karakter på mappen gis ved emnets avslutning. Hvilke krav og eksamensformer som gjelder for det enkelte emne er presisert i emnebeskrivelsene. Reglement for gjennomføring av eksamen fremkommer i Eksamensreglementet (SOKS), og i Forskrift for studier og eksamen ved Krigsskolen, beskrives kadettenes rettigheter knyttet til kontinuasjon og eventuell ny eksamen. Krigsskolen benytter karakterskalaene bestått / ikke bestått eller en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått etter universitetslovens bestemmelser i 3 9, 6. ledd. I SML-vurderingen brukes tjenesteuttalelsens vurderingsskala. Under norm regnes som ikke bestått. Digital læringsplattform Krigsskolen benytter læringsplattformen Its learning. Alle nye kadetter får tildelt brukertilgang til læringsplattformen ved skolestart, samt en individuell krigsskolen.no-mailadresse. Mye av læringsaktivitetene ved skolen støttes med digital dokumentasjon. Enkelte eksamener kan også gjennomføres ved bruk av læringsplattformen. STUDIEHÅNDBOK 23

24 LEDELSE OG LANDMAKT EMNER F 11. Beskrivelse av emnene LEDERUTVIKLING OPERATIV EMNEKODE (KULL 15-18) EMNEANSVARLIG KSO15181 MLT STUDIEPOENG 20 NÅR VURDERINGSFORM Gjennom hele studiet Individuell prosjektoppgave; Min ledelsesfilosofi. Skriftlig innlevering og muntlig presentasjon. Bestått/ikke bestått. ARBEIDSKRAV Eksamensforberedende innlevering tilknyttet LU-samling 3: Mål for egen lederutvikling ifm. øvelse Krigens krav. Gjennomføres individuelt. Eksamensforberedende innlevering tilknyttet LU-samling 8: Plan for egen lederutvikling. Gjennomføres individuelt. Mestringsarenaer med krav til godkjent gjennomføring for å oppnå vitnemål: Fjellmarsj vinter og Stridskurs. Læringsutbytte Med fullført emne kan offiserene ta ansvar for egen og andres lederutvikling, herunder: forklare sammenheng mellom ledelse, lederutvikling og personlig utvikling og læring vurdere og reflektere over egen og andres utøvelse av lederskap og ledereffektivitet relatert til profesjonens kontekstuelle variasjoner anvende faglig kompetanse i egen og andres lederutviklingsprosess utøve et troverdig og effektivt lederskap i tråd med FSJ grunnsyn på ledelse identifisere seg med forsvarets verdigrunnlag og den militære profesjon mestre fysisk og mentalt krevende forhold Beskrivelse av emnet Emnet Lederutvikling operativ er gjennomgående i alle semestre og gjennomføres både som emnespesifikk aktivitet og som en integrert del av Krigsskolens øvrige emner og læringsarenaer. Emnet har i hovedsak til hensikt å legge til rette for lederutviklingsprosessen i et tverrfaglig perspektiv. Emnet bidrar til utvikling av offiserskompetanse ved 24 KRIGSSKOLEN

25 LEDERUTVIKLING OPERATIV F å tilføre kunnskaper og ferdigheter innen fag-, sosial- og selvkompetanse parallelt med kadettenes utvikling av profesjonsforståelse. I løpet av den 3-årige bachelorutdannelsen skal kadettene systematisk og kontinuerlig utvikle sin offiserskompetanse, og deres personlige ledelsesfilosofi. Dette basert på egne erfaringer og teori. Ledelsesfilosofien skal danne utgangspunkt for det lederskapet som utøves etter uteksaminering ved Krigsskolen. Et lederskap som skal fungere i et bredt spekter av situasjoner herunder fred, konflikt, krise og krig. Emnet gjennomføres som en serie lederutviklingssamlinger. Flere av lederutviklingssamlingene knyttes til øvelser eller andre praksisarenaer, mens andre forholder seg til emnet Lederutvikling isolert. Målsetningen med disse samlingene er å binde sammen den faglige kunnskapen kadettene utvikler gjennom undervisningen, de ferdighetene som de utvikler gjennom praksis, og de erfaringene de gjør seg gjennom deltagelse på forskjellige praksisarenaer. Deltagelse i praksis fører i seg selv ikke nødvendigvis til utvikling. Lederutviklingssamlingene skal derfor legge til rette for økt bevissthet og refleksjon hos kadettene, og til slutt skal dette lede til erkjennelse av hva som er viktig og riktig med tanke på lederadferd, ledereffektivitet, verdier og holdninger. For å fremme økt bevissthet og refleksjon i denne utviklingsprosessen nyttes blant annet fagessay og refleksjonsnotater. Fagessay representerer en dokumentert refleksjonsprosess og utgjør i all hovedsak bindeleddet mellom akademisk og personlig utvikling. Refleksjonsnotat utgjør samme hensikt, men uten krav til faglige koblinger og referanser. Emnet avsluttes med en skriftlig og muntlig presentasjon av den enkeltes ledelsesfilosofi. Dette er metodisk å betrakte som en akkumulerende eksamensform hvor relevante elementer til ledelsesfilosofien hviler på samtlige innleveringer, refleksjonsnotater, fagessay og eksamener gjennomført i løpet av hele studieperioden. Selv om emnet Lederutvikling operativ avsluttes ved uteksaminering fra Krigsskolen, vil den enkelte offiser besitte tilstrekkelig kompetanse til ytterligere utvikling av seg selv og andre. Emnet legger derfor til rette for en vedvarende utviklingsprosess med potensiale for videreutvikling av både rollen som offiser og profesjonsutøver. Semesteroversikt For å gi en oversikt over emnets oppbygning gjengis hensiktsformuleringen tilknyttet hvert semester nedenfor. I løpet av første semester skal kadettene bli kjent med Krigsskolens konsept for offisersutvikling og gjennomføringen av emnet Lederutvikling operativ. Kadettene skal i all STUDIEHÅNDBOK 25

26 LEDELSE OG LANDMAKT hovedsak bli bedre kjent med og identifisere egne, personlige forutsetninger for læring, utvikling og lederskap, samt beskrive mål for egen lederutvikling. I løpet av andre semester skal kadettene utvikle evnen til å utnytte ulike aktiviteter i lederutviklingen, og se lederutvikling i sammenheng med tjenesteuttalelsens vurderingskriterier og ved slutten av semesteret utforme en plan for sin videre lederutvikling. I tredje semester forventes kadettene å ta mer selvstendig og kollektivt ansvar for lederutviklingen. Dette gjennom å knytte denne til fremtiden som profesjonsutøver og presentere konstruktive bidrag til andres utvikling. I fjerde semester forventes kadettene ytterligere å videreutvikle evnen til å ta selvstendig ansvar for lederutviklingen, herunder å knytte denne til mestring og ledelse av lavintensitetsoperasjoner. I femte og sjette semester skal kadettene få et bredere perspektiv på rollene som utdanningsplanlegger og forvalter. Emnet Virksomhetsledelse gjennomføres derfor i tett integrasjon med emnet Utdanningsledelse. På bakgrunn av erfaringer så langt i studiet, samt i kombinasjon med relevant teori og praksisarenaer, skal kadettene utvikle en bredere forståelse for samarbeid og kommunikasjon. Det forventes av kadettene å videreutvikle evnen til kollektivt ansvar for lederutviklingen gjennom kontinuerlig tilbakemelding og kollegabasert veiledning. I sjette semester forbereder kadettene seg på hovedsakelig rollen som utdanningsplanlegger. I tillegg møter kadettene utfordringer gjennom bacheloroppgaven og ferdigstillelsen av egen ledelsesfilosofi. 26 KRIGSSKOLEN

27 PROFESJONSGRUNNLAGET F PROFESJONSGRUNNLAGET EMNEKODE (KULL 15-18) EMNEANSVARLIG KSO15182 MIRK STUDIEPOENG 15 NÅR Semester 1 VURDERINGSFORM Avsluttende skriftlig skoleeksamen. Bokstavkarakter. ARBEIDSKRAV Eksamensforberedende krav: øvelse Krigens krav. Læringsutbytte Med fullført emne kan offiserene: forklare krigens natur forklare sammenhengen og påvirkningen mellom samfunn, politikk og militærmakt gjenkjenne etiske utfordringer ved bruk av militærmakt identifisere seg med Forsvarets verdigrunnlag vise helhetsoversikt over hva det vil si å være en del av den militære profesjon beherske grunnleggende muntlig og skriftlig engelsk Beskrivelse av emnet Emnet skal gi kadettene en teoretisk forståelse av den profesjonen som han/hun som offiser skal bli en del av. Profesjonens egenart beskrives innenfor rammen av den vesteuropeiske offisertradisjon og dagens doktrine, og etablerer dermed målbildet for hva som forventes av en offiser i den norske Hæren. Kadettene skal forstå krigens natur og dynamikk og hvilke krav Forsvaret og samfunnet stiller til en offiser. Kadettene skal videre lære å se seg selv som del av en større sammenheng og få et rasjonale for hva de skal lære videre. Emnet gir slik den teoretiske rammen for gapsanalysen i første semester (se beskrivelsen av dannelsesreisen). Grunnlaget for engelsk, som profesjonens arbeidsspråk innenfor rammen av NATO, legges også i dette emnet. Emnet er sammensatt av følgende temaer: Offiseren og staten Offiseren og krigen Grunnleggende engelsk STUDIEHÅNDBOK 27

28 LEDELSE OG LANDMAKT 28 KRIGSSKOLEN Marthe Brendefur / Hæren / Forsvaret

29 Tema: Offiseren og staten Temaet gir en innføring i den europeiske/vestlige offiserprofesjonens opprinnelse, egenart, tankesett og de forventinger som knyttes til den. Temaet tar utgangspunkt i de store endringer som skjer i Europa under renessansen. I denne perioden blir både staten og det moderne militærvesen født. Mange sentrale idéer rundt ledelse og det internasjonale system blir til parallelt med en militærteknologisk utvikling. Temaet fører så disse tankene videre frem til dagens profesjon og viser hvordan idéene er viktige for dagens samfunn. Temaet skal også stimulere kadetten til å se seg selv som medlem av et vitalt profesjonsfelleskap, og til å ta et informert verdivalg om sin videre karriere. Tema: Offiseren og krigen Temaet gir kadettene innsikt i hva krig er, hva dens natur er, dens etikk og dermed hvilke krav krigen stiller til en offiser. Temaet bygger på det forrige og gir en tverrfaglig og dypere innsikt i deler av profesjonens teoretiske fundamenter. Det utdyper de mest innflytelsesrike delene av militærteorien som er med på å påvirke oss i dag. Temaet gir en grunnleggende innføring i konteksten som vi anvender militærmakten i, samtidig som det gir et grunnlag for ledelse, taktikk og etikk knyttet til det å anvende militærmakt. For å knytte sammen temaene offiseren og krigen og offiseren og staten avsluttes temaene med en diskusjon av sivil-militært maktforhold (CMR). Hovedspørsmålene i denne delen er hvordan stater organiserer sin militærmakt med hensyn til størst mulig effektivitet og politisk kontroll, og hvilket ansvar som hviler på en offiser for å forvalte og anvende voldsmakten på vegne av staten. Tema: Engelsk For å kunne kommunisere presist i stillinger og omgivelser der arbeidsspråket er engelsk, har en offiser behov for gode engelskferdigheter. Gode engelskferdigheter handler om å bruke språket korrekt, presist og variert i så vel profesjonelle som sosiale sammenhenger. Det arbeides i dette temaet systematisk med språklig flyt i tekst, grammatisk korrekthet, vokabularutvidelse (generelt og militærspesifikt). Tekstmateriale og arbeidsmetoder er valgt ut for å understøtte både de fagspesifikke ferdighetsmålene og innholdsmålene i de andre temaene i emnet. I tillegg vil arbeidet med engelsk øke lesehastighet, noe som er viktig for at kadettene skal lykkes i andre temaer hvor pensum er engelskspråklig. STUDIEHÅNDBOK 29

30 LEDELSE OG LANDMAKT METODE F METODE EMNEKODE (KULL 15-18) EMNEANSVARLIG KSO15183 MIRK STUDIEPOENG 15 NÅR VURDERINGSFORM Gjennom hele studiet Mappevurdering, bestående av: Refleksjonsnotat/oppgave om metoderelevans i operasjonsmetodikk i emnet Ledelse av operasjoner. Refleksjonsnotat om metoderelevans i stabsmetodikk i emnene Virksomhetsledelse og Utdanningsledelse. Kunnskapstest om vitenskapelig metode. Bestått/ikke bestått. ARBEIDSKRAV Ingen. Læringsutbytte Med fullført emne kan offiserene: beherske metode for å planlegge militære operasjoner anvende stabsmetodikk som verktøy for å belyse problemer og fatte beslutninger vurdere informasjon og fagstoff og sette dette i sammenheng med egen profesjon finne relevante forskningsmetoder beherske skriftlig framstilling i militære maler og i akademisk tradisjon improvisere med utgangpunkt i militær metode når situasjonen krever det Beskrivelse av emnet I emnet Metode skal Krigsskolen gi kadettene de verktøyene de trenger for å virke både som student og offiser og for å lykkes i de andre emnene. I tillegg legges et metodisk grunnlag for videre læring og kunnskapsutvikling både i og etter endt utdanning. Emnet handler spesielt om å innhente, vurdere, og formidle informasjon slik at den blir relevant for militær oppdragsløsning. Emnet knytter sammen militære problemløsningsmetoder og vitenskapelige metoder, og synliggjør det kunnskapsteoretiske grunnlaget for vurderinger og beslutninger. Emnet gir også en innføring i drøfting, argumentasjonsteknikk og skriftlig framstilling. 30 KRIGSSKOLEN

31 Emnet er bygget opp av følgende temaer: Historisk metode, kilder og skriftlig framstilling Kunnskapsteori, vitenskapsteori og vitenskapelige metoder Militær problemløsningsmetode Tema: Historisk metode, kilder og skriftlig framstilling Historien er den viktigste kilden til kunnskap om profesjonen domene krigen. Hensikten med historisk metode er å gi kadettene en forståelse for mulighetene og begrensingene som ligger i overleverte kilder, og dermed legge grunnlaget for en kildekritisk holdning. I temaet knyttes kildekritikk til profesjonen gjennom bruk av krigshistoriske kilder og TØUT til krigshistoriske steder. Historisk metode er del av det metodiske grunnlaget for emnet Profesjonsgrunnlaget. Videre får kadettene i første semester en innføring i argumentasjonsteknikk og de skriftlige sjangrene de skal jobbe videre med i andre emner: akademisk tekst og fagessay, samt få en presentasjon av generelle krav til skriftlige arbeider ved Krigsskolen. Alle skriftlige innleveringer ved Krigsskolen vil vurderes mot kriteriene kadettene får presentert i emnet Metode. Senere i studieløpet vil kadettene introduseres for militære maler som del av emnet Metode (se bl.a. under Militær problemløsningsmetode). Tema: Kunnskapsteori, vitenskapsteori og vitenskapelige metoder Innføring i kunnskapsteori skal bidra til offiserenes evne til å gjennomføre militær planlegging og problemløsning med et best mulig grunnlag og synliggjøre sammenhengene mellom generell kunnskapsteori og militære problemløsningsmetoder. Temaet skal gi kadettene innsikt i hva kunnskap er og hvordan kunnskap dannes, for å sette kadettene i stand til å kunne vurdere ulike informasjonskilders relevans og gyldighet og kunne fatte beslutninger på informert grunnlag. I tillegg får kadettene en presentasjon av grunnleggende vitenskapsteori, forskningsetikk og kildebruk. Det blir gitt en oversikt over ulike vitenskapelige metoder og hvordan disse metodene bidrar til løsning av ulike typer problemstillinger. Til sist velges metodisk spesialisering basert på egen problemstilling for fordypningsoppgaven i emnet Fordypning. Tema: Militær problemløsningsmetode Temaet militær problemløsningsmetode er todelt. I temaets første del (2. og 3. semester) legges grunnlaget for å kunne anvende militær problemløsningsmetode som offiser. Dette gjøres ved at kadettene får en historisk og teoretisk ramme for forståelse av militær problemløsningsmetode. Kadettene får opplæring i metodens oppbygning og hensikt, og en forståelse av hvordan metoden benyttes til å løse problemer og fatte beslutninger. Denne innføringen gir grunnlaget for arbeid med plan- og beslutningsprosessen (PBP) i emnet Ledelse av operasjoner. I 3. semester knyttes teorien til praksiserfaringer STUDIEHÅNDBOK 31