Biogassanlegg i Alta

Transkript

1 Alta kommune Biogassanlegg i Alta Forprosjekt Rapport

2 Oppdragsgiver: Alta kommune Oppdragsgivers kontaktperson: Tor Håvard Sund Rådgiver: Norconsult AS, Hvervenmoveien 33, NO-3511 Hønefoss Oppdragsleder: Eirik Bjørn Fagansvarlig: Eirik Bjørn, prosess Andre nøkkelpersoner: Anne Willumsen J For bruk AnnWi EBjo EBjo B For ny kommentar hos oppdragsgiver AnnWi EBjo EBjo B For kommentar hos oppdragsgiver AnnWi EBjo EBjo Versjon Dato Beskrivelse Utarbeidet Fagkontrollert Godkjent Dette dokumentet er utarbeidet av Norconsult AS som del av det oppdraget som dokumentet omhandler. Opphavsretten tilhører Norconsult. Dokumentet må bare benyttes til det formål som oppdragsavtalen beskriver, og må ikke kopieres eller gjøres tilgjengelig på annen måte eller i større utstrekning enn formålet tilsier. n:\517\77\ \5 arbeidsdokumenter\52 prosess\forprosjekt\r-02 forprosjekt biogass i alta-j03.docx Side 2 av 27

3 Ord og uttrykk Dimensjonerende belastning Slam fra settefiskanlegg Dødfisk Biorest Uavvannet biorest Avvannet biorest Rejektvann Mesofil utråtning Termofil utråtning Termisk hydrolyse Pasteurisering Belastningen på biogassanlegget som ligger til grunn for beregningene Slam fra renseanlegg for resirkulering av vann (RAS-anlegg) i oppdrettsanlegg for settefisk på land Død fisk fra oppdrettsanlegg i sjø og settefiskanlegg på land Det en står igjen med etter nedbrytning av organisk materiale i biogassanlegget Bioresten slik den kommer ut fra råtnetanken Den faste delen av bioresten som en får etter avvanning. Utgjør typisk 20-25% av den uavvannede bioresten Væsken en får etter avvanning Utråtning i råtnetank ved C Utråtning i råtnetank ved C Sterilisering ved ca. 165 C, som også gjør at mer av råstoffet omdannes til biogass Hygienisering ved 70 C i minimum 30 minutter Biogass Gassen som produseres i råtnetankene, bestående av rundt 65% metan og 35% CO2 Biometan Ren metangass der CO2 er fjernet i et oppgraderingsanlegg n:\517\77\ \5 arbeidsdokumenter\52 prosess\forprosjekt\r-02 forprosjekt biogass i alta-j03.docx Side 3 av 27

4 Sammendrag Det anbefales at et biogassanlegg i Alta primært baseres på husdyrgjødsel fra Alta og matavfall fra de 3 avfallsselskapene Vefas, Finnmark Ressursselskap og Finnmark Miljøtjeneste. Det vil da kun være aktuelt å etablere biogassanlegget hos Vefas på Stengelsmoen ettersom kostnadene da reduseres så mye at en kan få lønnsom drift, så fremt en ser bort fra investeringene som allerede er gjort i komposteringsanlegget. Det må videre etableres et lokalt marked for bruk av biogass i regionen, slik at gassen kan benyttes lokalt. Det vil da være nødvendig at fylkeskommunen for neste kontraktsperiode fra 2022, stiller miljøkrav som gjør at biogass vil bli valgt som drivstoff for en del av bussene i Vest-Finnmark. Råstoffgrunnlag Råstoffgrunnlaget for et biogassanlegg i Alta vil i utgangspunktet være matavfall fra husholdninger og næring, samt husdyrgjødsel. Det er forutsatt en vesentlig økt kildesortering både i husholdningene og i næring. Septikslam og silslam fra kommunalt avløp vil ikke kunne inngå med dagens regelverk og forutsettes derfor kompostert hos Vefas som i dag. Slam fra settefiskanlegg og dødfisk har vært vurdert som en del av råstoffgrunnlaget, men det er konkludert med at det ikke vil være lønnsomt å ta imot slike fraksjoner, bl.a. fordi det vil bli for mye biorest til at det kan håndteres lokalt og fordi mottak av dødfisk gjør anlegget dyrere. Slam fra settefiskanlegg eller framtidige landbaserte oppdrettsanlegg kan eventuelt erstatte husdyrgjødsel. Teknisk løsning for anlegget Matavfall og slam tippes i eksisterende mottaksbinger i anlegget på Stengelsmoen og avfall utskilles med overbåndsmagnet og hammermølleseparator. Sand og glass sedimenterer i buffertank 1 før det går videre til pasteurisering og mesofil utråtning (alt. 2A). Det benyttes en råtnetank i stål med emaljert innside og toppmontert propelleromrører. Tanken utstyres med hydrosykloner for uttak av sand. Bioresten etter utråtning ledes til en buffertank for utkjøring til landbruket. Det installeres også utstyr for avvanning og produksjon av jord. Biogassen renses i gassvasker og går videre til gasslager. For oppgraderingsanlegg i denne størrelsesorden vil membrananlegg være godt egnet. Gassen komprimeres til ca. 250 bar og lagres på gassflak for transport til forbrukere. Det installeres punktavsug fra prosessenheter som har luktbelastning og lufta renses i scrubber og i eksisterende biofilter. Ved normal drift vil det ikke være luktutslipp fra anlegget. Biorest En sikker avsetning av bioresten er avgjørende for at anlegget skal kunne realiseres. Spredning av uavvannet biorest på eng vil være hovedavsetningen. For transport av husdyrgjødsel inn til anlegget og uavvannet biorest tilbake til landbruket, vil det være lønnsomt å benytte spesialbiler. I dag spres husdyrgjødsel stort sett bare på arealer som pløyes. En uavvannet biorest er flytende og luktsvak, slik at den kan spres på eng uten nedmolding. Det forutsettes derfor at tilnærmet alt jordbruksareal kan benyttes til spredning av uavvannet biorest. Dette vil også gi en svært god resirkulering av næringsstoffer og spare bonden for innkjøp av kunstgjødsel. n:\517\77\ \5 arbeidsdokumenter\52 prosess\forprosjekt\r-02 forprosjekt biogass i alta-j03.docx Side 4 av 27

5 I forslaget til ny forskrift økes kravet til spredeareal mye i forhold til gjeldende gjødselvareforskrift. Det kan gjøre at enkelte gårdsbruk må redusere antall dyr, men innebærer også at en langt større andel av bioresten må avvannes og komposteres for produksjon av jordblandinger enn det som var angitt i forstudien basert på dagens regelverk. Dette vil igjen gi behov for transport av biorest sørover for alternativene med utvidet mengdegrunnlag og gjør at mottak av økte mengder ikke blir lønnsomt. Det legges til grunn at regelverket strammes inn slik at det bare kan spres 2,5 kgp/daa. Dersom det blir mulig å spre en større mengde vil økonomien i anlegget bli bedre. Gassdistribusjon og -brukere Det kan være fordelaktig å selge gassen til et gassdistribusjonsselskap som AGA eller Naturgass Nord. Hovedavsetning av gassen må være til drift av bussparken i Vest-Finnmark. Andre brukere kan være avfallsselskapene, Tine og evt. varedistribusjonsselskap. Økonomi (alt. 2A) Ved etablering av biogassanlegget hos Vefas på Stengelsmoen vil investeringskostnadene være knapt 90 mill.kr. Dette gir en besparelse på mer enn 55 mill.kr i forhold til et helt nytt anlegg så fremt en ser bort fra investeringene som allerede er gjort i komposteringsanlegget. Det anses som sikkert at et biogassanlegg i Alta vil få støtte fra Enova. Basert på en investeringsstøtte på 25% vil et biogassanlegg basert på sikre mengder uten dødfisk (alt. 2A) da kunne gå i null med de basisforutsetningene som er benyttet. Videre arbeid I motsetning til mange andre områder i Nord-Norge vil en lokalisering av et biogassanlegg i Alta være gunstig ettersom det er mye husdyrgjødsel som kan gi en høy biogassproduksjon og store jordbruksarealer egnet for spredning av biorest. Totalt sett synes det absolutt mulig å realisere et biogassanlegg i Alta, men det anbefales at det arbeides videre med følgende forhold: 1. Avklare med andre avfallsselskap om det er interesse for å levere matavfall og ta avvannet biorest eller anleggsjord tilbake 2. Avklare med landbruksnæringa hvordan tilbakeføring av biogjødsel kan verdisettes og hvordan leveringsgebyret kan fastlegges 3. Avklare med Enova hvilken støtte som kan påregnes 4. Avklare med innkjøpsavdelingen i Finnmark fylkeskommune om det vil bli stilt miljøkrav i konkurransegrunnlaget for neste kontraktsperiode i som kan medføre at det vil bli kjørt på biogass 5. Avklare med Tine meieriet Alta og andre aktuelle om de vil satse på biogassbiler n:\517\77\ \5 arbeidsdokumenter\52 prosess\forprosjekt\r-02 forprosjekt biogass i alta-j03.docx Side 5 av 27

6 Innhold Innledning 8 Vurdering av alternative løsninger 9 Alternative råstoffmengder 9 Transport av husdyrgjødsel og uavvannet biorest, samt slam fra settefiskanlegg 10 Disponering av biorest 10 Endring av Gjødselvareforskriften 10 Alternative løsninger 11 Avvanning og produksjon av jord 11 Dødfisk fra oppdrettsanlegg 12 Konklusjon 13 Bruk av biogass 14 Mulige bruksområder og brukere 14 Lønnsomhet ved ulike bruksområder 14 Lokal bruk av biogass som drivstoff 14 Mulige kunder 14 Lagring og logistikk 15 Biogasskjøretøy 16 Markedsutvikling for biogass 16 Anleggsoppbygging 18 Mottaks- og forbehandlingsanlegg 18 Hygienisering 20 Utråtning 20 Avvanning av biorest og jordproduksjon 20 Oppgradering av biogassen 21 Mulig anleggsløsning 22 Anleggsøkonomi 24 Beregnede investeringskostnader 24 Driftsinntekter og -kostnader 24 Årskostnader 25 Forutsetninger for beregning av kapitalkostnader 25 Støtte fra Enova 25 Samlede årskostnader 26 n:\517\77\ \5 arbeidsdokumenter\52 prosess\forprosjekt\r-02 forprosjekt biogass i alta-j03.docx Side 6 av 27

7 Oppsummering og anbefalinger for videre arbeid 27 Vedlegg 27 n:\517\77\ \5 arbeidsdokumenter\52 prosess\forprosjekt\r-02 forprosjekt biogass i alta-j03.docx Side 7 av 27

8 Innledning Dette forprosjektet er en videreføring av arbeidet som ble gjort i forstudien «Kartlegging og utredning av biogass i Alta». Forstudien ble utarbeidet av Norconsult og sendt til Alta kommune i februar I forprosjektet gjentas ikke grunnlaget for beregning av råstofftilførsel, beskrivelse av rammebetingelser og alternative løsninger. Det vises derfor generelt til «R-01 Forstudie biogass i Alta» for dette bakgrunnsmaterialet. I forstudien ble ulike løsninger for oppbygging av et helt nytt anlegg presentert. Som anbefalt i forstudien ses det nå i forprosjektet på mulighetene for å redusere kostnadene ved å benytte deler av det nedlagte trommelkomposteringsanlegget til Vefas på Stengelsmoen. Norconsult var på befaring på Stengelsmoen i mai 2018 og i forprosjektet blir det sett på hva som kan benyttes av bygg og utstyr ved etablering av et biogassanlegg. Etter at forstudien ble levert har det kommet fram at det arbeides for å få etablert et biogassanlegg i Båtsfjord. Dette vil i så fall innebære at matavfall fra Øst-Finnmark ikke vil bli transportert til Alta. Videre vil transport til Alta av slam fra settefiskanleggene i Laksefjord være mindre aktuelt. Videre er det lagt fram forslag til ny Forskrift om lagring og bruk av gjødsel og plantenæring der det legges opp til vesentlig økt krav til spredeareal for gjødsel. Dersom forslaget skulle bli gjeldende vil det ha stor betydning for kostnadene til håndtering av bioresten fra anlegget, ettersom det vil kunne bli nødvendig å frakte deler av bioresten til kornarealer i Trøndelag eller på Østlandet. I forstudien ble det presentert to ulike mengdealternativer, et for sikre mengder og et med mulighet for økte mengder. I arbeidet med forprosjektet er det sett på begge alternativer. For å få en mer oversiktlig rapport er det valgt å presentere løsninger for begge alternativene i kapittel 2, mens kun den valgte løsningen beskrives i resten av rapporten. n:\517\77\ \5 arbeidsdokumenter\52 prosess\forprosjekt\r-02 forprosjekt biogass i alta-j03.docx Side 8 av 27

9 Vurdering av alternative løsninger Alternative råstoffmengder Tabell 2-1 viser råstoffmengder lagt til grunn for vurderingene for: Alternativ A Basisalternativ Tabell 2-1: Råstoffmengder for alternativ A Råstoff % Dimensjonerende mengder (2020) tørrstoff tonn råstoff pr år tonn TS pr år Matavfall husholdninger Vefas Matavfall husholdninger andre Matavfall næring Vefas Matavfall næring andre Slam settefiskanlegg Død fisk, kat Husdyrgjødsel, hest Husdyrgjødsel, storfe Husdyrgjødsel, sau Sum Når det etableres et lokalt biogassanlegg og vil det være behov for en omfattende informasjonskampanje for å få økt innsamlingsgraden for matavfall. Det kan imidlertid stilles spørsmålstegn ved om forutsatt mengde matavfall på 50 kg pr. innbygger* år er overvurdert ettersom tidligere kampanjer ikke har gitt noe resultat. Potensialet ligger på over 78 kg og de fleste kommuner i Norge ligger på kg. I økonomiberegningen ses det likevel på konsekvensen av at spesifikk mengde ikke blir høyere enn dagens mengde på 30 kg/innbygger. Mengden husdyrgjødsel inn til anlegget er satt til 90% av det som oppstår i Alta kommune. Tabell 2-2 viser råstoffmengder lagt til grunn for vurderingene for: Alternativ B Basisalternativ, samt med mulighet for økte mengder Tabell 2-2: Råstoffmengder for alternativ B Råstoff % Dimensjonerende mengder (2020) tørrstoff tonn råstoff pr år tonn TS pr år Matavfall husholdninger Vefas Matavfall husholdninger andre Matavfall næring Vefas Matavfall næring andre Slam settefiskanlegg Død fisk, kat Husdyrgjødsel, hest Husdyrgjødsel, storfe Husdyrgjødsel, sau Sum n:\517\77\ \5 arbeidsdokumenter\52 prosess\forprosjekt\r-02 forprosjekt biogass i alta-j03.docx Side 9 av 27

10 Slam fra avløpsrenseanlegg er ikke aktuelt å ta inn i et biogassanlegg der bioresten forutsettes spredt på eng. Slammet kan komposteres hos Vefas på Stengelsmoen som i dag. Slam fra settefiskanlegg eller landbaserte oppdrettsanlegg kan erstatte noe husdyrgjødsel. Transport av husdyrgjødsel og uavvannet biorest, samt slam fra settefiskanlegg Bøndene i Alta kan levere ubehandlet husdyrgjødsel til biogassanlegget og få tilbakeført uavvannet biorest som lagres i eksisterende gjødseltank fram til spredning. Ved transport av useparert husdyrgjødsel og av uavvannet biorest kan den enkelte bonde benytte egen gjødselvogn. Med de forutsatte mengdene som skal behandles ved anlegget, blir imidlertid transportomfanget så stort at det vil være svært aktuelt å investere i egne biler tilpasset slik transport som beskrevet i forstudien. Innkjøp og drift av bil kan foregå i regi av biogassanlegget eller ved at det inngås flerårig avtale med et transportfirma. Disponering av biorest På gårder som ikke har en mindre tank i tillegg til gjødseltanken, må det installeres en ekstra tank som gjødselen føres til. Tankstørrelsen er gjerne 1,5-2 ganger volumet pr. transport. Ved bruk av slamsugebil som tar m 3 innebærer det at tanken må være m 3. På gårder med liten besetning kan tanken være mindre, men transport må da samordnes med gårder i nærheten. Det er forutsatt at storfegjødsel fra 90% av totalt antall dyr i Alta kommune tilføres biogassanlegget, og tilsvarende forutsettes det at 90% av arealet til grasproduksjon er tilgjengelig for spredning. Dette utgjør da daa. Det forutsettes ikke spredning på areal for innmarksbeite. Det bør legges opp til bruk av utstyr som sprøyter bioresten ned i jorda. I dag spres det bare husdyrgjødsel på arealer som pløyes, dvs. ca. 1/5 av arealet. Øvrige areal må da gjødsles med kunstgjødsel. Ved å benytte biorest kan en få en jevn årlig tilførsel av både fosfor, nitrogen og kalium, slik at kunstgjødselforbruket kan reduseres mye. Biorest som det ikke er tilstrekkelig spredeareal for, må avvannes og komposteres før den inngår i jordblandinger. Det kan etableres et anlegg for lokal jordproduksjon i tilknytning til biogassanlegget eller på et egnet sted i nærheten. Ved transport tilbake til gjenvinningsstasjoner i regionen bør det være mulig å få en betydelig avsetning av jordblandinger. Endring av Gjødselvareforskriften Ny gjødselvareforskrift var på høring i 2012, uten at ny forskrift ble vedtatt. I juni 2016 ga Landbruksog matdepartementet og Klima- og miljødepartementet i oppdrag til Mattilsynet/Landbruksdirektoratet og Miljødirektoratet å komme med forslag til ny forskrift. Etter å ha lagt ut deler av forslaget til ny forskrift på høring høsten 2017, la Landbruksdirektoratet og Miljødirektoratet i mars 2018 fram forslag til ny forskrift. Det ble valgt en oppdeling i to ulike forskrifter: Forskrift om produksjon, omsetning og import av gjødselvarer av organisk opphav og visse uorganiske gjødselvarer (gjødselvareforskriften). Forskrift om lagring og bruk av gjødsel og plantenæring n:\517\77\ \5 arbeidsdokumenter\52 prosess\forprosjekt\r-02 forprosjekt biogass i alta-j03.docx Side 10 av 27

11 Forslagene er senest revidert 4. oktober. De viktigste endringene for et biogassanlegg i Alta er som følger: Det foreslås en begrensning av fosformengden som kan spres på landbruksjord. Denne er i dag 3,5 kg P/daa*år. Landbruksdirektoratet og Miljødirektoratet har imidlertid ikke blitt enige om nye verdier. Landbruksdirektoratet foreslår 3,0 kg P/daa*år og en reduksjon til 2,5 kg etter en ikke bestemt dato. Miljødirektoratet foreslår 2,4 kg P/daa*år og en reduksjon til 2,1 kg etter en ikke bestemt dato. Tilførsler skal beregnes som et gjennomsnitt over en 5 årsperiode. I anleggsjord produsert før 1. januar 2023 skal Innholdet av lettløselig fosfor målt med ALmetoden være lavere enn 40 milligram per 100 gram tørrstoff. I anleggsjord produsert etter dette tidspunktet skal innholdet av lettløselig fosfor være lavere enn 30 milligram per 100 gram tørrstoff. Forslaget om begrensning av fosformengden som kan spres på landbruksjord har gitt reaksjoner fra bondeorganisasjonene, og det er langt fra sikkert at forslagene blir vedtatt. I forhold til dagens regelverk som gir anledning til å bruke 30% biorest i jordblandingen, vil forslaget normalt medføre en redusert andel biorest. Alternative løsninger Med grunnlag i biproduktforskriften og de krav denne stiller til behandling av ulike typer råstoff ble det i forstudien fastlagt to aktuelle hovedkonsept for et biogassanlegg i Alta: Alternativ 1: Separat steriliseringstrinn for mottak av biprodukter kategori 2 og 3 Alternativ 2: Separat hygieniseringstrinn for mottak av biprodukter kategori 3 Det beregnes kostnader og inntekter for to alternative råstoffmengder. Dvs. at vi står igjen med følgende 4 alternativer for kostnadsberegning: Tabell 2-3: Alternativer som kostnadsberegnes Alt. 1 Termisk hydrolyse 1A Basismengder inkl. dødfisk 1B Utvidet mengde inkl. dødfisk Alt. 2 Pasteurisering 2A Basismengder ekskl. dødfisk 2B Utvidet mengde ekskl. dødfisk Investeringskostnader for de 4 alternativene finnes i Vedlegg 1. Avvanning og produksjon av jord Nødvendig spredeareal beregnes ut fra fosfortilførselen, som er 3,5 kgp/daa i dag, men som kan få en begrensning på 2,5 kgp/daa dersom forslag til ny forskrift vedtas. Mengden biorest som må avvannes for de 4 alternativene er vist i Tabell 2-4 og Tabell 2-5. n:\517\77\ \5 arbeidsdokumenter\52 prosess\forprosjekt\r-02 forprosjekt biogass i alta-j03.docx Side 11 av 27

12 Tabell 2-4: Oversikt over mengder biorest (m 3 /år) ved spredning av 3,5 kg P/daa*år Alt. 1A Termisk hydrolyse Alt. 1B Termisk hydrolyse Alt. 2A Pasteurisering Alt. 2B Pasteurisering Uavvannet biorest Spredt uavvannet Til avvanning Avvannet biorest Ut fra dette vil det bare være tilstrekkelig spredeareal for alt. 2A, slik at det for de andre alternativene må installeres avvanningsutstyr og avvannet biorest må gå til jordproduksjon. Ved produksjon av jord vil det kunne benyttes maksimalt 30% avvannet biorest. Det innebærer at det for alternativene med utvidet mengde (1B og 2B) vil være over tonn jord som skal omsettes. Så mye jord vil ikke kunne omsettes i Finnmark, slik at transport av store mengder biorest sørover vil bli nødvendig. Tabell 2-5: Oversikt over mengder biorest (m 3 /år) ved spredning av 2,5 kg P/daa*år Alt. 1A Termisk hydrolyse Alt. 1B Termisk hydrolyse Alt. 2A Pasteurisering Alt. 2B Pasteurisering Uavvannet biorest Spredt uavvannet Til avvanning Avvannet biorest Ut fra dette vil det heller ikke være tilstrekkelig spredeareal for alt. 2A. Det innebærer at det selv ved alt. 2A vil være over tonn jord som skal omsettes pr. år, noe som kan være en for stor mengde. Dødfisk fra oppdrettsanlegg Dødfisk blir på de fleste anlegg kvernet og ensilert ved merden. Det er to innsamlere av dødfisk som opererer i Finnmark, Scanbio og Akva-Ren. Begge har egne båter som går langs kysten og henter ensilasje fra anleggene, men Akva-Ren henter også en del med bil. Fra dødfisken presses først ut oljer som går til produksjon av biodrivstoff, mens resten går til produksjon av pelsdyrfôr. Dette anses av mange å gi en vel så god ressursutnyttelse som produksjon av biogass og gjødsel. Det vil sannsynligvis være helt nødvendig å samle inn med båt dersom en tilstrekkelig mengde dødfisk skal leveres til et biogassanlegg i Alta. Dersom biogassanlegget ikke legges ved sjøen, vil det da bli nødvendig å transportere ensilasjen med bil fra kai og til anlegget. Biogassanlegget kan neppe få organisert en båtinnsamling som gir lav nok transportkostnad. Dermed må det sannsynligvis skje i regi av dagens innsamlere. På kort sikt vil det bare skje dersom oppdrettsselskapene stiller som betingelse i konkurransegrunnlaget at en del av fisken skal leveres til biogassanlegg. n:\517\77\ \5 arbeidsdokumenter\52 prosess\forprosjekt\r-02 forprosjekt biogass i alta-j03.docx Side 12 av 27

13 Konklusjon Ved utvidet mengdegrunnlag (alt.1b og 2B) vil det bli så stor mengde biorest at en stor andel må avvannes og transporteres sørover, uansett hvordan regelverket blir mht. nødvendig spredeareal. Dette vil igjen medføre at et økt overskudd for selve biogassanlegget fort oppveies av økte kostnader for avsetning av bioresten. Ut fra dette anbefales det ikke å gå videre med anlegg der det legges opp til et utvidet råstoffgrunnlag. Det legges til grunn at regelverket strammes inn slik at det bare kan spres 2,5 kgp/daa. Dersom det blir mulig å spre en større mengde vil økonomien i anlegget bli bedre. Ved mottak av en mindre mengde dødfisk i alt. 1A vil ikke økt inntekt fra leveringsgebyr og salg av gass oppveie økte investeringskostnader, slik at det ikke blir et mer lønnsomt anlegg enn alt. 2A. Det synes derfor klart at det sikreste valget for et biogassanlegg i Alta vil være at en baserer seg på matavfall fra avfallsselskapene Vefas, Finnress og Fimil og at det ikke legges opp til mottak av dødfisk, dvs. alt. 2A. Tekniske løsninger for dette alternativet presenteres nærmere i kapittel 4. Mottak av matavfall fra andre avfallsselskap kan likevel være mulig under forutsetning av at avvannet biorest eller ferdig jord fraktes tilbake til avfallsselskapet og omsettes i deres område. Det vil da kunne gi en lavere behandlingskostnad enn det som er forutsatt. Slam fra settefiskanlegg eller framtidige landbaserte oppdrettsanlegg kan eventuelt erstatte husdyrgjødsel forutsatt at en fortsatt har tilstrekkelig spredeareal og at det er lønnsomt for bonden å bruke biorest. Kjøp av biorest må da være billigere enn kjøp av kunstgjødsel. n:\517\77\ \5 arbeidsdokumenter\52 prosess\forprosjekt\r-02 forprosjekt biogass i alta-j03.docx Side 13 av 27

14 Bruk av biogass Mulige bruksområder og brukere Biogass kan uten omfattende behandling brukes til: Varme- eller dampproduksjon Kombinert el. og varmeproduksjon Ved varmeproduksjon i en gasskjele utnyttes rundt 90% av energien i biogassen. Varmen kan benyttes internt på biogassanlegget, i nærliggende industribedrifter eller i et fjernvarmenett. Elektrisitet produseres i en gassmotor eller en gassturbin. Ved større motorer kan virkningsgraden for el. ligge rundt 40%. I tillegg kan rundt 40% gjenvinnes som varme. El. vil bli benyttet internt på anlegget og overskuddet vil gå ut på nettet. Biogassen kan oppgraderes til biometan ved å fjerne karbondioksiddelen, som utgjør rundt 35% av biogassen. Gassen kan da benyttes som drivstoff: Komprimert form (CBG) Flytende form (LBG) Biometan i komprimert form vil fortrinnsvis være aktuelt for lokal transport. Det kan blant annet være renovasjonsbilene til Vefas og de andre avfallsselskapene, melkebilene til Tine og lokale busser. Biometan i flytende form vil fortrinnsvis være aktuelt for tungtransporten og ferger. Lønnsomhet ved ulike bruksområder Lønnsomheten innen de ulike bruksområdene er generelt avhengig av størrelsen på biogassanlegget. Flere utredninger viser også at lønnsomheten er større i drivstoffmarkedet enn i varmemarkedet, så fremt anlegget har en størrelse som gjør oppgradering aktuelt. For el.produksjon kan det oppnås lønnsomhet som nærmer seg salg som drivstoff dersom strømmen benyttes internt av produsenten, slik at det ikke må betales nettleie eller el.avgift. Ved salg ut på nettet er lønnsomheten vanligvis dårlig. Biogassproduksjonen vil ved mottak av angitte basismengder råstoff, bli så høy at oppgradering av gassen vil være aktuelt. Samtidig er produksjonen mindre enn at det i dag vil være lønnsomt å gjøre gassen flytende. Det legges derfor i det videre opp til at biogassen oppgraderes og komprimeres på flak. Lokal bruk av biogass som drivstoff Mulige kunder Finnmark fylkeskommune (Snelandia) har ansvaret for kollektivtrafikken i fylket, som bl.a. omfatter 120 busser. Gjeldende kontraktsperiode utløper 31. desember Miljø var vektet 20% i anbudet og i dag går alle bussene på biodiesel. Bussene i fylket går i gjennomsnitt over km i året og hver buss vil ha behov for rundt Nm 3 biometan pr. år. Dersom all gassen benyttes til busser vil det være nok gass til 32 busser. Det er 8 bussdepot i fylket, bl.a. i Alta, Hammerfest og Honningsvåg. n:\517\77\ \5 arbeidsdokumenter\52 prosess\forprosjekt\r-02 forprosjekt biogass i alta-j03.docx Side 14 av 27

15 Øvrige brukere av biogass vil være innsamlings- og transportkjøretøyene til avfallsselskapene. Tine meierier har en strategi om å bruke biogass på sine biler og har også inngått en sentral avtale med AGA om etablering av fyllestasjoner. En stabil avsetning av biometan fra et biogassanlegg i Alta forutsetter likevel at et stort antall busser går over til biogass. Lagring og logistikk Den oppgraderte biogassen komprimeres til bar og trykkes inn på flak som består av en rekke flasker som er forbundet med rør til et sentralrør. Trykk, størrelse og flaskemateriale kan variere, slik at hvert flak kan ta mellom 1700 og 5000 Nm 3. Valg av volum vil være avhengig av hvor langt flakene skal transporteres. Figur 3-1: Anlegg for komprimering av biometan på flak hos Hadeland og Ringerike Avfallsselskap Flakene transporteres til fyllestasjoner som må etableres i tilknytning til aktuelle brukere. Det kan være aktuelt å selge den oppgraderte gassen til et distribusjonsselskap som står for etablering og drift av fyllestasjonen. Aktuelle selskap kan være AGA, Naturgass Nord (eid av Gasnor) og Air Liquide. Naturgass Nord har allerede sagt seg interessert i å kjøpe og distribuere gassen fra et biogassanlegg i Alta. Dersom en har sikkerhet for avsetning av all biometan-gass som produseres, kan distribusjon skje i regi av biogassanlegget eller det kan etableres et lokalt distribusjonsselskap som eier og drifter flak og n:\517\77\ \5 arbeidsdokumenter\52 prosess\forprosjekt\r-02 forprosjekt biogass i alta-j03.docx Side 15 av 27

16 fyllestasjoner. Sammen med støtte fra Enova til innkjøp av biogasskjøretøy, kan en da oppnå høyest mulig gasspris. Fordelen med å inngå avtale med et landsdekkende distribusjonsselskap er at en er sikret avsetning av all gass og får back-up i gassleveranse dersom biogassanlegget får stopp i produksjonen. En sikker avsetning av all gass kan være spesielt viktig de første årene ettersom lokal bruk av biogass kan ta tid å bygge opp. I tilknytning til oppgraderingsanlegget kan det etableres en mellomtrykks fyllestasjon (15-20 bar) der renovasjonsbilene og evt. andre kan tanke over natten. Biogasskjøretøy Bilene som har blitt tatt i bruk til nå har hatt rundt HK, noe som er relativt lite i norsk sammenheng, der preferansen er for større motorkraft. Norges bestselgende lastebiler har en motorkraft på i overkant av 500 HK. Biler med rundt 450 HK motorkraft kom i løpet av 2017 og det forventes stadig sterkere motorer som skal være helt på høyde med dieseldrevne motorer hva gjelder ytelse, slik at dette ikke utgjør en barriere. Det ser altså ut til at mulighetene for biogass i tungtransportmarkedet er gode med et økende tilbud av kjøretøy. Hva gjelder kostnadsbildet opplyser lastebilleverandørene at prisen på en gassbil i Norge er om lag % høyere enn for en tilsvarende dieselbil, som typisk har en prislapp på omkring 1,3 millioner kroner. Markedsutvikling for biogass Fra rapporten Markedsrapport Biogass i Oslofjordregionen /1/ siteres: Det er utvilsomt en økende bevissthet rundt dokumentasjonen av bærekraft knyttet til like valg av drivstoff, noe som gjør at aktørene vil være stadig grundigere i sine analyser. Det er grunn til å tro at man vil se en utvikling der det gjennomføres livssyklusanalyser basert på de fysiske forholdene og der de mest proaktive aktørene vil være opptatt av å kjenne det faktiske opphavet til drivstoffet og muligheten til å bruke dette i markedsføring. En slik utvikling vil være i favør av biogass slik vi kjenner det i dag med bærekraftige verdikjeder og sporbart opphav. I rapporten Muligheter og barrierer for økt bruk av biogass til transport i Norge /2/ står det: Biogassmarkedet i Norge har vokst noe de siste årene, men utviklingen henger foreløpig etter sammenlignbare land. Det viktigste markedet for metangass (naturgass eller biogass) i veitransport har til nå vært busser, med over 700 gassdrevne busser i dag. Her ser vi at potensialet for videre vekst på kort til mellom-lang sikt er godt, men at konkurransen fra elektriske busser mot 2030 kan vokse betydelig. Naturgass/LNG er brukt som drivstoff for skip i Norge, her vil det være mulig å blande inn biogass. Et voksende marked for biogass er lastebiler, spesielt tung/langtransport. Ettersom gasstanker med innhold veier betydelig mindre enn batterier per energienhet har gass foreløpig en konkurransefordel vis-a-vis elektrisitet, og flere produsenter og distributører av biogass fokuserer nå på dette markedet. Vi ser også et nytt marked i anleggsbransjen. Det kan være både praktisk og kostnadseffektivt å levere flytende gass til maskiner som er i drift over lengre tidsrom på anleggsplasser. Det er økt fokus på utslippsfrie anleggs-plasser, og biogass kan passe godt til bruksmønsteret her. Personbilmarkedet har allerede mange andre løsninger og er ikke forventet å bli stort for biogass. n:\517\77\ \5 arbeidsdokumenter\52 prosess\forprosjekt\r-02 forprosjekt biogass i alta-j03.docx Side 16 av 27

17 Vi ser at økt fokus på sirkulærøkonomi og livsløpsanalyser kan gi sterkere insentiver til produksjon av biogass fremover. Bruk i transportsektoren, der man kan erstatte fossile energikilder, gir størst klimaeffekt. Økt fokus på bærekraft og sirkulærøkonomi vil gi nye krav fra forbrukere og eiere, ikke bare myndigheter. Dette vil igjen gi mer sortert avfall, bedre håndtering av våtorganisk avfall og biogassproduksjon, med tydeligere dokumentasjon. Det er et stort potensial på råvaresiden, og det vil være opp til Norge å eksportere dette eller produsere egen biogass til transportsektoren i Norge. Dersom bussene i Finnmark på sikt skulle gå over til elektrisk drift, vil ikke leveranse av biometan lenger være aktuelt, men det vil da være mulig å produsere LBG for tungtransport- og anleggsmarkedet. Flytendegjøring kan skje ved at det etableres et trinn for dette ved anlegget i Alta eller ved at biometan fraktes på flak til et sentralt flytendegjøringsanlegg. Det synes således ikke å være noen stor risiko forbundet med avsetning av biometan fra et biogassanlegg i Alta. n:\517\77\ \5 arbeidsdokumenter\52 prosess\forprosjekt\r-02 forprosjekt biogass i alta-j03.docx Side 17 av 27

18 Anleggsoppbygging Mottaks- og forbehandlingsanlegg I Vefas-kommunene sorterer husholdningene de ulike avfallsfraksjonene i plastposer med ulik farge som så sorteres optisk på Stengelsmoen. Da trommelkomposteringsanlegget var i drift ble posene fjernet i en spesialskuffe montert på hjullaster. Matavfallet ble så kjørt til mottaksbinge i komposteringsanlegget. Ved å benytte den samme løsningen også for biogassanlegget vil det ikke være behov for grovkvern og evt. sikt for å ta ut posene. I komposteringsanlegget er det to mottaksbinger slik at det ikke er behov for nye, se Figur 4-1 og Figur 4-2. Videre kan skruetransportørene ut fra mottaksbingene og fram til komposteringshallen kunne benyttes videre, se Figur 4-3. Figur 4-1: Mottaksbinger utvendig. n:\517\77\ \5 arbeidsdokumenter\52 prosess\forprosjekt\r-02 forprosjekt biogass i alta-j03.docx Side 18 av 27

19 Figur 4-2: Mottaksbinger innvendig. Figur 4-3: Skruetransportører fra mottak til prosesshall. Videre forutsettes transportbånd og metallutskilling med overbåndsmagnet og hammermøllesparator plassert i prosesshallen der fjerning av trommelkomposteringsreaktorene er satt i gang av Vefas. Ved innkjøp av prosessutstyr bør det åpnes for at det kan tilbys ulike typer. Substrat pumpes til buffertank 1 for sedimentering av sand mm. Det bygges to tanker, slik at en kan tas ut av drift for tømming av sand. Buffertankene dimensjoneres for 2 døgns lagring. n:\517\77\ \5 arbeidsdokumenter\52 prosess\forprosjekt\r-02 forprosjekt biogass i alta-j03.docx Side 19 av 27

20 Hygienisering Det installeres en gasskjel for produksjon av varmt vann til et pasteuriseringsanlegg som består av rørvarmevekslere som vist i forstudien og 2-3 stk pasteuriseringsreaktorer. Ved å legge fram gassledning fra deponiet kan varmebehovet dekkes med deponigass (forutsatt 350 kw). Utråtning Det forutsettes benyttet en stk råtnetank i stål med emaljert innside og toppmontert propelleromrører. Tanken utstyres med hydrosykloner. Sanden ledes til sandavvanner. To råtnetanker gir en vesentlig kostnadsøkning og en vil muligens aldri ha behov for å tømme tankene. På anlegg for husdyrgjødsel er det imidlertid vanlig å bruke tanker i prefabrikkert betong der diameteren er vesentlig større enn høyden, se Figur 4.4. Tankene har tak i PVC-duk og nedsenkede omrørere. I Norge er det bare benyttet slike tanker hos HRA. Ved å bygge to slike betongtanker og kutte ut hydrosyklon og sandavvanner vil en kunne redusere kostnadene noe, men omrøring av tankene er mer utfordrende og energikrevende. Tanktype kan vurderes nærmere i en evt. detaljprosjekteringsfase. Figur 4.4: Tanker i prefabrikkert betong med duk-tak. Avvanning av biorest og jordproduksjon Det legges inn at en del av bioresten må avvannes og benyttes til jordproduksjon, selv om det ved dagens regelverk ikke vil være nødvendig. Etterkompostering av bioresten og innblanding av sand til en god anleggsjord forutsettes å skje på den asfalterte platen som Vefas etablerte ved byggingen av komposteringsanlegget. Det installeres en skruepresse som har tilstrekkelig kapasitet til å avvanne hele mengden, samt en polymerdoseringsstasjon med doseringspumpe. Bioresten forutsettes pumpet ut til asfaltplaten ved bruk av en luftpumpe. Det legges inn en driftskostnad for håndtering av bioresten. n:\517\77\ \5 arbeidsdokumenter\52 prosess\forprosjekt\r-02 forprosjekt biogass i alta-j03.docx Side 20 av 27

21 En del av rejektvannet vil kunne brukes til fortynning av innkommende råstoff, men det begrenses av ammoniumkonsentrasjonen i råtnetanken. Dersom den blir for høy, vil utråtningsprosessen stoppe opp. Det må etableres et renseanlegg for den resterende mengden. Dette kan være åpne dammer der den ene er luftet, mens den andre er for sedimentering. Primært bør det rensede vannet infiltreres i grunnen. Det medtas ikke kostnader for renseanlegg, men det legges inn en driftskostnad for håndtering av rejektet som også forutsettes å dekke investeringskostnader. Eventuell etterkompostering av bioresten forutsettes å skje i Vefas sitt eksisterende anlegg for kompostering av slam. Oppgradering av biogassen Gassproduksjonen er beregnet til ca. 230 Nm 3 /h. For en slik gassmengde er et membrananlegg mest aktuelt. Det er bygget ett anlegg i Norge basert på membranteknologi. Dette ligger hos Hadeland og Ringerike Avfallsselskap (HRA) på Jevnaker og er levert av DTM i Nederland via Nærenergi AS, se Figur 4-5. Figur 4-5: Membrananlegget hos HRA n:\517\77\ \5 arbeidsdokumenter\52 prosess\forprosjekt\r-02 forprosjekt biogass i alta-j03.docx Side 21 av 27

22 Mulig anleggsløsning Et anlegg på Stengelsmoen kan arrangeres som i Figur 4-6. Figur 4-6: Planskisse mulig anleggsløsning for anlegg på Stengelsmoen I prosesshallen, som tidligere rommet komposteringsreaktorene, kan alt utstyr for biogassanlegget plasseres. Dette er illustrert på Figur 4-7. Det installeres punktavsug fra prosessenheter som har luktbelastning og lufta renses i scrubber og i eksisterende biofilter. Ved normal drift vil det ikke være luktutslipp fra anlegget. Utslipp av biogass vil kunne gi luktpåvirkning av nærområdet. Det installeres derfor UPS for kritisk utstyr slik at gassen forbrennes i fakkel ved strømstans og en unngår utslipp av biogass. n:\517\77\ \5 arbeidsdokumenter\52 prosess\forprosjekt\r-02 forprosjekt biogass i alta-j03.docx Side 22 av 27

23 Figur 4-7: Mulig plassering av utsyr i prosesshall for anlegg på Stengelsmoen n:\517\77\ \5 arbeidsdokumenter\52 prosess\forprosjekt\r-02 forprosjekt biogass i alta-j03.docx Side 23 av 27

24 Anleggsøkonomi Beregnede investeringskostnader Beregnet investeringskostnad for et anlegg på Stengelsmoen er vist i Tabell 5-1. Det er lagt til 15% usikkerhetspåslag på entreprisekostnaden. Tabell 5-1: Investeringskostnad for anlegg på Stengelsmoen Investeringskostnad (mill.kr) Bygningsteknisk 9,8 Prosess/maskin 46,0 El.kraft 8,4 Styring og overvåking 4,5 VVS-teknisk 5,6 Utomhus, diverse 5,0 Sum entreprisekostnad 79,4 Prosjektering (6,0 %) 4,8 Administrasjon, byggeledelse (5,0 %) 4,0 Total investering 88,1 Investeringene som er gjort i eksisterende bygg og prosessanlegg på Stengelsmoen er ikke inkludert. I forhold til et helt nytt anlegg vil et anlegg på Stengelsmoen da gi en redusert investeringskostnad på mer enn 55 mill.kr. Driftsinntekter og -kostnader Detaljert oversikt over driftskostnadene er vist i vedlegg 2. Leveringsgebyrene er som forutsatt under. Tabell 5-2: Forutsetninger for leveringsgebyr Leveringsgebyr Enhetspris Enhetspris Matavfall husholdning kr/tonnts kr/tonn Matavfall næring kr/tonnts kr/tonn Slam fra settefiskanlegg kr/tonnts 360 kr/tonn Husdyrgjødsel, hest 500 kr/tonnts 140 kr/tonn Husdyrgjødsel, storfe 500 kr/tonnts 50 kr/tonn Husdyrgjødsel, sau 500 kr/tonnts 75 kr/tonn Behandlingskostnaden på 1100 kr/tonn er forutsatt å være «markedspris» for behandling av matavfall i Nord-Norge. Ettersom en slipper transportkostnaden vil det være en vesentlig besparelse i forhold til dagens behandling i Skibotn. n:\517\77\ \5 arbeidsdokumenter\52 prosess\forprosjekt\r-02 forprosjekt biogass i alta-j03.docx Side 24 av 27

25 For husdyrgjødsel er det forutsatt at bonden betaler et leveringsgebyr som utgjør halvparten av tilskuddet som staten gir for levering av husdyrgjødsel til biogassanlegg. Kostnadene for transport av gjødsel inn til anlegget og uavvannet biorest tilbake betales av anlegget. For beregning av framtidige vedlikeholdskostnader er investeringene som er gjort i bygget for komposteringsanlegget inkludert. Prisen er oppnår ved salg av gass (biometan) er helt avgjørende for hvilken behandlingskostnad en vil få. Det er i basisforutsetningen forutsatt en pris på 6 kr/nm 3. En Nm 3 biometan har tilnærmet samme energiinnhold som en liter diesel. Prisforskjellen mellom biometan og diesel må dekke kostnadene for tankingsanlegg og tilleggskostnadene for innkjøp av gassbusser og -biler. Årskostnader Forutsetninger for beregning av kapitalkostnader Ved beregning av kapitalkostnaden er det benyttet forutsetninger som vist under. Tabell 5-3: Forutsetninger for beregning av kapitalkostnad Kalkulasjonsrente 4% Avskrivningstid Bygningsteknisk Prosess/maskin El.kraft Styring og overvåking VVS-teknisk 40 år 20 år 10 år 8 år 12 år Kalkulasjonsrenten ligger i dag under 2%, men for å ha en sikkerhetsmargin mht. renteøkninger i et 20-års perspektiv er det valgt å benytte 4%. Støtte fra Enova Det anses som sikkert at et biogassanlegg i Alta vil få støtte fra Enova og det antas at maksimal støtte vil ligge rundt 2 kr/kwh. Det innebærer at støtten maksimalt vil utgjøre 29 %. I Enova sine programkriterier åpnes det imidlertid for støtte på inntil 50%. Støtten vil likevel bli større enn det som skal til for at anlegget realiseres. I Tabell 5-4 er det forutsatt 25% støtte. Enova kan i tillegg til investeringsstøtte også gi økonomisk støtte ved innkjøp av nullutslippskjøretøy, tyngre biogassdrevne kjøretøy og anleggsmaskiner. Støtteprogrammet er rettet mot aktører som ønsker å redusere klimagassutslipp fra transport. Prosjektet må minst erstatte liter diesel/år. Støtte til kjøretøy kan utgjøre 40-50% av tilleggskostnaden i forhold til dieselkjøretøy. n:\517\77\ \5 arbeidsdokumenter\52 prosess\forprosjekt\r-02 forprosjekt biogass i alta-j03.docx Side 25 av 27

26 Samlede årskostnader I tabellen under er beregnede årskostnader for beskrevet anlegget på Stengselsmoen vist, dvs. alt. 2A med pasteurisering og utråtning av angitt basismengde uten mottak av dødfisk. Tabell 5-4: Årskostnad for beskrevet anlegg på Stengelsmoen, alt. 2A Kostnadselement Årlig kostnad (mill.kr) Kapitalkostnader 6,9 Driftskostnader 5,6 Bemanning 1,7 Avsetning biorest 2,2 Sum kostnader 16,4 Driftsinntekter Leveringsgebyr 7,2 Salg varme 0,0 Salg oppgradert gass 7,7 Sum 14,9 Nettokostnader 1,5 Kapitalkostnader med Enova-støtte 25% 5,2 Nettokostnader med Enova-støtte 25% -0,2 Med de benyttede forutsetningene vil anlegget få et overskudd på 0,2 mill.kr dersom det oppnås støtte fra Enova på 25% av investeringskostnadene. Dersom gjennomsnittlig spesifikk mengde matavfall reduseres fra 50 til 30 kg/innbygger*år vil gebyrinntekten reduseres, men samtidig vil kostnadene til transport og forbrenning av restavfall i Nord- Sverige øke tilsvarende. Det reelle avviket vil da kun bli forskjellen mellom tapt inntekt fra salg av gass og redusert driftskostnad. n:\517\77\ \5 arbeidsdokumenter\52 prosess\forprosjekt\r-02 forprosjekt biogass i alta-j03.docx Side 26 av 27

27 Oppsummering og anbefalinger for videre arbeid I motsetning til mange andre områder i Nord-Norge vil en lokalisering av et biogassanlegg i Alta være gunstig ettersom det er mye husdyrgjødsel som kan gi en høy biogassproduksjon og store jordbruksarealer egnet for spredning av biorest. For transport av husdyrgjødsel inn til anlegget og uavvannet biorest tilbake til landbruket, vil det være lønnsomt å benytte spesialbiler. I dag spres husdyrgjødsel stort sett bare på arealer som pløyes. En uavvannet biorest er flytende og luktsvak, slik at den kan spres på eng uten nedmolding, men gjerne sprøytes ned i jorda. Det forutsettes derfor at tilnærmet alt jordbruksareal kan benyttes til spredning av uavvannet biorest. Dette vil også gi en svært god resirkulering av næringsstoffer og spare bonden for innkjøp av kunstgjødsel. I forslaget til ny forskrift økes kravet til spredeareal mye i forhold til gjeldende gjødselvareforskrift. Forslaget er omstridt, men om det blir vedtatt innebærer det at en langt større andel av bioresten må avvannes enn det som var angitt i forstudien basert på dagens regelverk. Dette vil igjen gi behov for transport av biorest sørover for alternativene med utvidet mengdegrunnlag. Det anbefales derfor at et biogassanlegg i Alta primært baseres på husdyrgjødsel fra Alta og matavfall fra de 3 avfallsselskapene Vefas, Finnress og Fimil. Det vil da kun være aktuelt å etablere biogassanlegget hos Vefas på Stengelsmoen ettersom kostnadene da reduseres så mye at en kan få lønnsom drift, så fremt en ser bort fra investeringene som allerede er gjort i komposteringsanlegget. Det må videre etableres et lokalt marked for bruk av biogass i regionen, slik at gassen kan benyttes lokalt. Det vil da være nødvendig at fylkeskommunen for neste kontraktsperiode fra 2022, stiller miljøkrav som gjør at biogass vil bli valgt som drivstoff for en del av bussene i Vest-Finnmark. Totalt sett synes det absolutt mulig å realisere et biogassanlegg i Alta, men det anbefales at det arbeides videre med følgende forhold: 1. Avklare med andre avfallsselskap om det er interesse for å levere matavfall og ta avvannet biorest eller anleggsjord tilbake 2. Avklare med landbruksnæringa hvordan tilbakeføring av biogjødsel kan verdisettes og hvordan leveringsgebyret kan fastlegges 3. Avklare med Enova hvilken støtte som kan påregnes 4. Avklare med innkjøpsavdelingen i Finnmark fylkeskommune om det vil bli stilt miljøkrav i konkurransegrunnlaget for neste kontraktsperiode i som kan medføre at det vil bli kjørt på biogass 5. Avklare med Tine meieriet Alta og andre aktuelle om de vil satse på biogassbiler Vedlegg 1. Oversikt over driftskostnadene for alle 4 alternativ 2. Økonomiberegninger for alle 4 alternativ n:\517\77\ \5 arbeidsdokumenter\52 prosess\forprosjekt\r-02 forprosjekt biogass i alta-j03.docx Side 27 av 27

28 Vedlegg 1 Kartlegging og utredning biogass i Alta Driftsøkonomisk beregning Driftsinntekter Leveringsgebyr Enhetspris 1A Antall Kostnad (kr) 2A Antall Inntekt (kr) 1B Antall Inntekt (kr) 2B Antall Inntekt (kr) Slam fra renseanlegg kr/tonnts Slam fiskeoppdrett kr/tonnts Matavfall husholdning kr/tonnts Matavfall næring kr/tonnts Fiskeavfall kr/tonnts Husdyrgjødsel, hest 500 kr/tonnts Husdyrgjødsel, storfe 500 kr/tonnts Husdyrgjødsel, sau 500 kr/tonnts Sum leveringsgebyr Salg oppgradert gass 6,00 kr/m³ Totale driftsinntekter kr/tonnts Driftskostnader 1A A 1B 2B Driftsutgifter Enhetspris Antall Kostnad (kr) Antall Kostnad (kr) Antall Kostnad (kr) Antall Kostnad (kr) Leie av tomt 15,00 kr/m² Vann 6,00 kr/m³ Matevann damp 10,00 kr/m³ Elektrisitet 0,80 kr/kwh Vedlikehold installasjoner 2,5 % Vedlikehold bygg 1,0 % Forsikring inst+bygg 0,5 % Analysekostnader ' kr Avsetning sand 600 kr/tonn Avsetning ristgods kr/tonn Polymer 40,00 kr/kg Behandling av avløpsvann 5,00 kr/m³ Sum driftsutgifter Driftsoperatører ' kr 2, , Plassjef ' kr 0, , , , Sum bemanning Transport husdyrgjødsel inn 22,6 kr/tonn Transport uavvannet ut 22,6 kr/tonn Transport avvannet ut 10 kr/tonn Etterbehandling 200 kr/tonn Sum andre kostnader Totale driftskostnader kr/tonnts

29 Vedlegg 2 Kartlegging og utredning biogass i Alta Økonomisk sammenstilling THP THP Pasteurisering Pasteurisering Alt. 1A Alt. 1B Alt.2A Alt. 2B Investeringskostnad mill.kr mill.kr mill.kr mill.kr Bygningsteknisk 9,5 9,5 9,3 13,0 Prosess/maskin 100,2 103,3 47,9 58,1 El.kraft 7,6 7,6 8,4 8,4 Styring og overvåking 4,3 4,3 4,5 4,5 VVS-teknisk 5,6 5,6 5,6 5,6 Utomhus, diverse 5,0 5,0 5,0 5,0 Sum 132,3 135,4 80,7 94,7 Prosjektering 6,0 % 7,9 8,1 4,8 5,7 Administrasjon, byggeledelse 5,0 % 6,6 6,8 4,0 4,7 Total investering 146,8 150,3 89,5 105,1 Kapitalkostnad 4,0 % kr/år kr/år kr/år kr/år Bygningsteknisk Prosess/maskin El.kraft Styring og overvåking VVS-teknisk Total kapitalkostnad THP THP Past. Past. 1A B A B Kostnader kr/år kr/år kr/år kr/år Kapitalkostnader 11,1 11,4 7,0 8,0 Driftskostnader 7,2 9,0 5,6 7,9 Bemanning 2,0 2,0 1,7 1,7 Avsetning biorest 1,7 4,6 2,2 4,1 Sum kostnader 22,0 27,0 16,5 21,7 Driftsinntekter Leveringsgebyr 8,7 16,2 7,2 13,2 Salg varme 0,0 0,0 0,0 0,0 Salg oppgradert gass 9,1 14,8 7,7 13,4 Sum 17,8 31,0 14,9 26,6 Nettokostnader 4,2-4,0 1,6-4,9 Kapitalkostnader med Enova-støtte 25,0 % 8,4 8,5 5,2 6,0 Nettokostnad med Enova-støtte 1,5-6,9-0,2-6,9