Søknad om rammetillatelse for forbruk og utslipp i forbindelse med boreaktivitet på Snøhvit

Transkript

1 Søknad om rammetillatelse for forbruk og utslipp i forbindelse med boreaktivitet på Snøhvit 15- AU-TPD DW MU-89 Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 1 av 57

2

3 Søknad om rammetillatelse for forbruk og utslipp i forbindelse med boreaktivitet på Snøhvit 15- Dok. nr.au-tpd DW MU-89 Trer i kraft Rev. nr. Innhold 1. Innledning Omfang av søknaden Ramme for aktiviteten.... Generell informasjon Beliggenhet og lisensforhold Snøhvit Biologiske ressurser Plankton Svamp Fiskeressurser Sjøfugl og pattedyr Svampforekomster og risikoreduserende tiltak Svampforekomster og kartlegging Potensiell påvirkning fra boreaktiviteter og risikoreduserende tiltak Partikulære utslipp Ankerhåndtering Forbruk og utslipp av kjemikalier og kaks Valg og evaluering av kjemikalier Kontroll, måling og rapportering av utslipp....3 Omsøkt årlig forbruk og utslipp av kjemikalier på Snøhvit feltet Omsøkte svarte kjemikalier Omsøkte røde kjemikalier Begrunnelse for bruk og miljøvurdering av rødt stoff/røde kjemikalier Bruk og utslipp av gule kjemikalier Forklaring på bruk og miljøvurdering av gult stoff Estimerte mengder grønne kjemikalier Forbruk og utslipp av kjemikalier og kaks på Snøhvitfeltet Bruk og utslipp av borevæske Bruk og utslipp av kompletteringsvæsker Utslipp av borekaks Bruk og utslipp av sementeringskjemikalier Utslipp av tørrbulk gjennom ventilasjonsliner Oljeholdige brukte kjemikalier Drenasje- og oljeholdig vann fra flyterigger Utslipp til luft Utslipp til luft fra mobile enheter på Snøhvitfeltet Utslipp til luft fra brenneroperasjoner over brennerbom på Snøhvitfeltet Diffuse utslipp... 1 Gradering: Open Status:Final Utløpsdato: Side 3 av 57

4 Søknad om rammetillatelse for forbruk og utslipp i forbindelse med boreaktivitet på Snøhvit 15- Dok. nr.au-tpd DW MU-89 Trer i kraft Rev. nr.. Miljøkonsekvenser ved utslipp til luft Avfallshåndtering Håndtering av borekaks Sanitærvann og organisk kjøkkenavfall Miljørisiko og beredskap mot akutt forurensning Referanser... 3 A. Vedlegg 1 Tabell over forbruk og utslipp av kjemikalier... B. Vedlegg Kjemikalier i lukkede systemer... 5 C. Vedlegg 3 Beredskapskjemikalier D. Vedlegg Miljørisikoanalyse E. Vedlegg 5 Beredskapsanalyse... F. Vedlegg Notat gyldighet av beredskapsanalyse... Gradering: Open Status:Final Utløpsdato: Side av 57

5 Søknad om rammetillatelse for forbruk og utslipp i forbindelse med boreaktivitet på Snøhvit 15- Dok. nr.au-tpd DW MU-89 Trer i kraft Rev. nr. 1. Innledning Det vises til gjeldende utslippstillatelse for Hammerfest LNG sist endret , søknad angående oppdatert ramme for Melkøya inklusive IMR- og LWI-aktivitet på Snøhvitfeltet datert.1.1. (Statoils referanse referanse AU-DPN ON SNO-95) og Søknad om tillatelse til installasjon av undervannsinnretninger på Snøhvitfeltet i forbindelse med etablering av ny CO injektsjonsbrønn datert (Statoil referanse AU- DPN ON SNO-97. Gjeldende tillatelser for Snøhvitfeltet inkluderer ikke boreaktivitet. Denne søknaden kommer derfor i tillegg til dagens tillatelse og allerede leverte søknader i 1. Denne søknaden inkluderer søknad om tillatelse til boring, komplettering, P&A, Workover og andre vedlikeholdsoperasjoner på Snøhvitfeltet beregnet for perioden 1. juli 15 til 31. desember. Den inkluderer også brønn og brønnvedlikeholdsaktiviter beskrevet i søknad av.1.1. Det planlegges i alt boring av 5 brønner, 5 komplettering, 1 P&A operasjon og en workover operasjon i tillegg til andre mindre vedlikeholdsoperasjoner. Det planlegges boret 1 brønn pr år de første tre årene og et mulig høyaktivitetsår i med boring av to brønner. P&A og workover er foreløpig lagt til fjerde år i kampanjen. I et høyaktivitetsår forventes også 3 LWI operasjoner og 3 IMR operasjoner. Tidsplanen vil kunne endres, men høyaktivitetsår med hensyn på forbruk og utslipp av kjemikalier vil etter planen være med boring og komplettering av to brønner, samt 3 LWI og 3 IMR aktiviteter. Denne søknaden inkluderer derfor søknad om en årlig ramme med basis i forbruk og utslipp av kjemikalier for to brønner pr år i tillegg til LWI og IMR aktivitet. Det forventes at aktiviteten vil variere, men at årlig forbruk og utslipp ikke vil overstige disse anslåtte mengdene. Prognose for boreoperasjoner og riggkjemikalier er beregnet ut fra erfaringstall, snitt per brønn og forventet riggaktivitet per år. I denne søknaden er brønn og brønnvedlikehold det tidligere er søkt om inkludert slik at rammetillatelse kan gis med basis i den totale mengde forventet fobruk og utslipp av bore og brønnkjemikalier per år for perioden 15-. Gradering: Open Status:Final Utløpsdato: Side 5 av 57

6 Søknad om rammetillatelse for forbruk og utslipp i forbindelse med boreaktivitet på Snøhvit 15- Dok. nr.au-tpd DW MU-89 Trer i kraft Rev. nr. 1.1 Omfang av søknaden Søknaden omfatter følgende aktiviteter: Boring av inntil 5 nye brønner P&A av produksjons, injeksjons, letebrønner Inntil to kompletteringer pr år og tre lette brønnintervensjoner Normal drift og vedlikehold av installasjoner og brønner på Snøhvit Testing av utstyr med utslipp av kjemikalier til sjø Energiproduksjon fra motor og kjel Brenning av hydrokarboner over brennebom fra flyterigger Oppdaterte mengder forbruk og utslipp av bore og brønn kjemikalier Utslipp av vannbasert borekaks og brukt borevæske Utslipp av oljeholdig vann Utslipp til luft Utslipp av vannløselige brukte borekjemikalier lett kontaminert med olje (<3 ppm) Beredskap mot akutt forurensning 1. Ramme for aktiviteten Prinsipper for risikoreduksjon beskrives i 11 i rammeforskriften. Lovgivningen sier at skade eller fare for skade på mennesker, miljø eller materielle verdier skal forhindres eller begrenses i tråd med helse-, miljø- og sikkerhetslovgivningen, herunder interne krav og akseptkriterier som er av betydning for å oppfylle krav i denne lovgivningen. Videre sier forskriften at utover dette nivået skal risikoen reduseres ytterligere så langt det er mulig. Statoil planlegger å gjennomføre aktivitetene i tråd med dette og er, etter intern styrende dokumentasjon, pålagt å følge miljøstyringssystemet ISO 11 standarden for minimering av negativ påvirkning på miljøet. Gradering: Open Status:Final Utløpsdato: Side av 57

7 Søknad om rammetillatelse for forbruk og utslipp i forbindelse med boreaktivitet på Snøhvit 15- Dok. nr.au-tpd DW MU-89 Trer i kraft Rev. nr.. Generell informasjon.1 Beliggenhet og lisensforhold.1.1 Snøhvit Snøhvit er den første utbyggingen i Barentshavet. Uten installasjoner på havoverflaten føres store mengder naturgass til land og kjøles ned ved verdens nordligste og Europas første eksportanlegg for LNG, Liquified Natural Gas. Snøhvit er et gassfelt med kondensat og en underliggende tynn oljesone. Snøhvit omfattar flere funn og forekomster i Askeladd- og Albatross-strukturane i tillegg til Snøhvit. Godkjend PUD for gassressursene inkluderer havbunnsinstallasjonar for 19 produksjonsbrønner og en injeksjonsbrønn for CO. Snøhvit er også den første større utbyggingen på norsk sokkel uten installasjoner på overflaten. Undervannsinstallasjonene er konstruert for å være overtrålbare, slik at verken installasjoner eller fiskeriutstyr tar skade av å møtes. Ingen plattform eller produksjonsskip ute i Barentshavet markerer hvor feltet befinner seg. Produksjonsanlegget er plassert på havbunnen, mellom 5 og 35 meter under havflaten. Gassen transporteres til land gjennom en 13 kilometer lang rørledning inn til Melkøya utenfor Hammerfest. På Snøhvit-feltet er det pr i dag ti brønner; ni produksjonsbrønner og én brønn for reinjeksjon av karbondioksid (CO ). Disse brønnene ble boret i /5. I kommende femårsperiode planlegges boring av ytterligere fem brønner. Brønnene er fordelt på bunnrammer. Boring på den femte bunnramma vil etter flanen starte 1 Juli 15. Figur.1 Snøhvitfeltet Gradering: Open Status:Final Utløpsdato: Side 7 av 57

8 Søknad om rammetillatelse for forbruk og utslipp i forbindelse med boreaktivitet på Snøhvit 15- Dok. nr.au-tpd DW MU-89 Trer i kraft Rev. nr. Tabell.1 Lisensforhold for Snøhvit Eier Prosentvis andel Statoil Petroleum AS 3,79 % Petoro 3 % Total E&P Norge 18, % GDF Suez E&P Norge 1 % RWE Dea Norge,81 % Figur. Skjematisk oppbygging av Snøhvitfeltet. Biologiske ressurser Snøhvit-feltet er lokalisert på Tromsøflaket i den vestre delen av Barentshavet. Barentshavet er et grunnhav med gjennomsnittsdybde på 3 meter og utgjør et eget marint økosystem. Store mengder innstrømmende næringsrikt atlanterhavsvann har stor betydning for biologisk produksjon i området...1 Plankton Dyreplanktonsamfunnet i Norskehavet og Barentshavet domineres av copepoder/hoppekreps av artene Calanus finmarchicus (Raudåte) og Krill (Lyskreps). I de kalde delene av Barentshavet finnes også store mengder amfipoder, men lite i de sørlige delene av Barentshavet. Også enkelte bløtdyr (Mollusca) som vingesneglen Limacina Helicina (flueåte) regnes som plankton og er en vanlig art i Barentshavet. For øvrig har de fleste marine organismer et planktonisk stadium i løpet av livssyklusen. Eksempler på dette er fiskelarver og egg fra ulike arter fisk, samt larver fra virvelløse dyr som muslinger, rur, o.l. Planktonmateriale varierer sterkt i løpet av året, hvor biomassen er lav om vinteren, og øker til maksimalt i mai. Gradering: Open Status:Final Utløpsdato: Side 8 av 57

9 Søknad om rammetillatelse for forbruk og utslipp i forbindelse med boreaktivitet på Snøhvit 15- Dok. nr.au-tpd DW MU-89 Trer i kraft Rev. nr. Barentshavet som økosystem er i stor grad avhengig av innstrømming av atlantisk vann med plankton fra Norskehavet. Om vinteren står dyreplanktonet i Norskehavet på dypt vann og stort sett under terskeldypet inn til Barentshavet. Den Nordatlantiske strømmen vil derfor bringe lite plankton inn i Barentshavet om vinteren. Innstrømmingsintensiteten og tidspunktet for innstrømming er viktig for mengden av transportert plankton når dette vandrer opp til de øvre vannlagene om våren... Svamp Svamper (Porifera) er kolonidyr som danner et indre skjelett i form av små spikler av kisel eller kalk. De aller fleste svampene er fastsittende på underlaget og har liten eller ingen egenbevegelse. Svampene viser stor formvariasjon, fra arter som danner overtrekk på underlaget til runde eller sylindriske former, og videre arter med opprett og forgrenet vokseform. Svampene lever vanligvis av små næringspartikler som filtreres fra vannet, men enkelte arter lever i symbiose med ulike mikroorganismer eller kan til og med være kjøttetere. De fleste svampene er marine og finnes på hardbunn fra fjæresonen til ganske store dyp. Svampene deles i tre hovedgrupper hovedsakelig basert på materialet i skjelettet: kalksvamper (Calcarea), glass-svamper (Hexactinellida) og horn- og kiselsvamper (Demospongiae). Det er kjent at svampområder er utbredt i Barentshavet, for eksempel på Tromsøflaket, spesielt i Snøhvitområdet og de vestlige delene som grenser til eggakanten. Det foreligger imidlertid ikke noen fullstendig oversikt over utbredelsen av svampsamfunnene. Det er gjort visuell kartlegging av svampforekomster i enkelte områder på Snøhvitfeltet. Beskrivelse av svampforekomstene og tiltak for å minimere skade på disse foreskomstene er beskrevet i Kap Fiskeressurser Sild, norsk-arktisk torsk og lodde utgjør de tre kommersielt sett viktigste fiskebestandene i Norskehavet. Hyse, sei, og blåkveite er andre fiskearter der en stor andel av den samlede norske fiskefangsten tar i Barentshavet, men som volummessig betyr mindre enn de tre førstnevnte... Sjøfugl og pattedyr Barentshavet har en av verdens høyeste tettheter av sjøfugl. De mest typiske sjøfuglene (alkefugler, stormfugler, skarver og havsule) tilbringer mesteparten av sin tid på og henter all sin næring fra havet. De mest tallrike artene er polarlomvi, alkekonge og lunde, som alle opptrer med bestander på over 1 million par. Disse tre artene utgjør til sammen over 5 % av alle sjøfuglene i havområdet. Til sammen utgjør disse tre artene i tillegg til fem arter krykkje og havhest over 9 % av hekkebestanden i området. Flere viktige fuglefjell og hekkeplasser for sjøfugl, for eksempel Loppa og Gjesværstappan, ligger innenfor Snøhvitfeltets influensområde. Mange områder brukes i sommer- og høstmånedene under myteperioden, og store områder, både ved kysten og ute i havet, brukes i vintermånedene. Det store artsmangfoldet, og det store antall hekkende par, gjenspeiler den svært rike biologiske produksjonen i området. De fleste sjøfuglarter har høy sårbarhet for oljeforurensning på individnivå. Gradering: Open Status:Final Utløpsdato: Side 9 av 57

10 Søknad om rammetillatelse for forbruk og utslipp i forbindelse med boreaktivitet på Snøhvit 15- Dok. nr.au-tpd DW MU-89 Trer i kraft Rev. nr. Sjøpattedyr i influensområdet inkluderer sel og flere hvalarter. Spekkhoggere, finnhval, knølhval og vågehval vandrer nordover og inn i Barentshavet om sommeren for å beite på de store forekomstene av dyreplankton og fisk, men om høsten drar de sørover til tempererte parrings- og kalvingsområder. Andre arter som småhvalene springere og niser oppholder seg gjerne året rundt i det sørlige Barentshavet. Selartene Havert og Steinkobbe er vanlige i kystnære områder. 3. Svampforekomster og risikoreduserende tiltak 3.1 Svampforekomster og kartlegging Basert på en rekke visuelle kartleggingtokt i forbindelse med olje- og gass virksomheten, er det mulig å gi en generell beskrivelse av svampforekomstene i Barentshavet. Som nevnt i kap.. er det i hovedsak i de vestlige deler, Tromsøflaket, at det er observert rike forekomster av svamp som kan defineres som sponge grounds. Snøhvit-feltet ligger i denne delen av Barentshavet. Det er gjennomført en visuell grunnlagsundersøkelse/kartlegging av svampforekomster i området rundt to av bunnrammene på Snøhvit feltet, heholdsvis G- og F-rammen. Kartleggingene ble gjennomført av DNV-GL som del av toktet for regional miljøovervåking i 1. Det foreligger på søknadstidspunktet ingen formell rapportering fra kartleggingen, men resultater og foreløpig rapportering i form av «svampkart», foto og spesielle funn foreligger. Det finnes ingen effektiv metode for å kartlegge svamp i et større område, slik en har for kartlegging av koraller med akustiske metoder. Et utvalg representative transekt for videokartlegging må derfor legge grunnlag for vurdering av svampforekomstene og utarbeidelse av «svampkart». Svampkartene er utarbeidet på grunnlag av klassifisering av forkomstende, i hht kriterier basert på tetthet, langs trensektene, samt interpolering av disse dataene. Kriteriene for klassifisering, gitt i Figur 3.1, benyttes som standard ved svampkartlegging på norsk sokkel. Gradering: Open Status:Final Utløpsdato: Side 1 av 57

11 Søknad om rammetillatelse for forbruk og utslipp i forbindelse med boreaktivitet på Snøhvit 15- Dok. nr.au-tpd DW MU-89 Trer i kraft Rev. nr. Common (~5-1% coverage) 5.7% 7.% High >~1% coverage 1% 18% Figur 3.1 Klassifiseringskriterier for verdivurdering av sponge grounds», basert på tetthet av forekomst. Gradering: Open Status:Final Utløpsdato: Side 11 av 57

12 Søknad om rammetillatelse for forbruk og utslipp i forbindelse med boreaktivitet på Snøhvit 15- Dok. nr.au-tpd DW MU-89 Trer i kraft Rev. nr. Svampforekomstene ved Snøhvit G-rammen (planlagt 1 brønn 15) er vist som punkter langs transekt og som polygoner i svampkartet, gitt i Figur 3. under. Figur 3. Svampforekomstene ved Snøhvit G-rammen. Svampforekomstene ved Snøhvit F-rammen (planlagt 1 brønn 1) er vist som punkter langs transekt og som polygoner i svampkartet, gitt i Figur 3.3 under. Figur 3.3 Svampforekomstene ved Snøhvit F-rammen. Gradering: Open Status:Final Utløpsdato: Side 1 av 57

13 Søknad om rammetillatelse for forbruk og utslipp i forbindelse med boreaktivitet på Snøhvit 15- Dok. nr.au-tpd DW MU-89 Trer i kraft Rev. nr. Av svampkartene i Figur 3. og Figur 3.3 ser en at en finner svamp i hele området med varierende tetthet. Begrensede områder med high og common tetthet finnes i hele området. Dette forventes å gjelde også utenfor området som er visuelt kartlagt. Det må bemerkes at området ikke er upåvirket av menneskelig aktivitet. Det har vært og er betydelig fiskerivirksomhet i området. Figur 3. viser bl.a. trålspor registrert under den visuelle svampkartleggingen på henholdsvis Snøhvit G og F. For F-rammen, som er i drift i dag, ser vi også spor etter tidligere oppankring av rigg, utslipp av borekaks og anleggsarbeid (steindumping). Trålsporene kan antas å være representativ for fiskeriaktivitet i hele området. Figur 3. Spor av menneskelig aktivitet i kartleggingsområdet ved Snøhvit G- og F-ramme. 3. Potensiell påvirkning fra boreaktiviteter og risikoreduserende tiltak Partikkelutslipp og ankerhåndtering i forbindelse med en boreaktivitet representerer en potensiell fare for eventuelle svampforekomster. Med bakgrunn i påvist svamp, med varierende tetthet, i hele området og at forekomstene allerede er betydelig påvirket av menneskelig aktivitet, er mitigeringsstrategi for omsøkte virksomhet å minimere fotavtrykket på havbunnen innenfor fornuftige kostnadsrammer (ALARP). Det samlede fotavtrykket som følge av partikkelutslipp og ankeroperasjoner vil også uten tiltak utgjøre en svært liten andel av influensområdets utstrekning på ca x km. Statoil har gjennomført spredningsanalyse for å kunne vurdere tiltak for å minimere påvirkning fra partikulære utslipp. Videre har Statoil i møte med Miljødirektoratet 11.desember 1 gjort rede for hvilke tiltak som skal gjøres for å minimere fotavtrykk og påvirkning av svampforekomster i forbindelse med oppankring av borerigg. Gradering: Open Status:Final Utløpsdato: Side 13 av 57

14 Søknad om rammetillatelse for forbruk og utslipp i forbindelse med boreaktivitet på Snøhvit 15- Dok. nr.au-tpd DW MU-89 Trer i kraft Rev. nr. Følgende mitigerende tiltak er vurdert: For partikulært boreutslipp (se kap 3..1): o Transport av topphullskaks med Cuttings Transport System (CTS) til område med liten svamptetthet o Deponering av topphullskaks nær bunnrammen og innefor allerede påvirket «anleggsområde» via CTS eller direkte fra brønnen o Boring med oljebasert slam (uten utslipp) i 17 ½ -, 1 ¼ - og 8 ½- seksjonene o Boring av topphull med partikkelfrie væsker For ankerhåndtering (se kap 3..): o Benytte fiber med oppdriftsbøyer for en eller flere ankerliner. o Sette operasjonelle krav til forhaling av riggen (retning og avstand) o «Gjenbruk» av ankerkoridorer fra tidligere oppankring 3..1 Partikulære utslipp Topphullsboring vil kunne representere en risiko for eksponering og eventuell skade på svamp som følge av partikkelutslipp. Topphullsboring omfatter boring av brønnens to øverste seksjoner, 3 - og -seksjon, før installasjon av stigerør, som muliggjør sirkulasjon av bore- og brønnvæsker tilbake til boreriggen. Utslipp fra topphullsboringen skjer på havbunnen enten direkte fra brønnen eller til et miljømessig mer gunstig utslippssted vha CTS (Cuttings Transport System). CTS kan også være operasjonelt begrunnet, dersom man ønsker å hindre begraving av allerede installert utstyr. Utslipp fra f.eks. 17,5 -seksjonen ( her 8,5 -seksjonen) fra boreriggen ved havoverflaten representerer, pga fortynning, liten risiko for skade på havbunnsfauna. Partikkelutslippet består normalt av borekaks (utboret bergmasse), bentonitt (i viskøse piller) og baritt (vektmateriale i bore- og fortrengningsvæsker). Risiko for påvirkning på svamp som følge av partikulære utslipp reduseres ved å minimere eksponering og unngå begravning. Spredning av partikler vil være avhengig av partikkelstørrelse, initiell innblanding i vannmassene og bunnstrømmen. Spredning modelleres vha DREAM/ParTrack-modellen. Resultatene fra spredningsmodelleringene er et hjelpemiddel for å vurdere tiltak mot hverandre og for å redusere risiko for påvirkning. Modelleringen gir konsentrasjonsfelt som viser total sedimentasjonstykkelse, maksimumskonsentrasjon av suspenderte partikler og konsentrasjonsprofiler ved utvalgte geografiske punkt (her punkt med høy svamptetthet). Konsentrasjonsfeltene presenteres sammenholdt med terskelverdier. For begraving er det benyttet samme terskelverdier som vi benytter for koraller, se Figur 3.5 Det er ikke etablert omforente terskelverdier for partikkeleksponering i vannsøyle på svamp. I vurdering av risiko for omsøkte aktivitet har vi benyttet foreløpige resultater fra laboratoriestudier som ennå ikke er publisert. Grenseverdi som er benyttet for eksponering av svamp for suspenderte partikler er 1mg/l for borekaks og hhv 1 mg/l (moderat) og 5 mg/l (høy) for baritt/bentonitt. Gradering: Open Status:Final Utløpsdato: Side 1 av 57

15 Søknad om rammetillatelse for forbruk og utslipp i forbindelse med boreaktivitet på Snøhvit 15- Dok. nr.au-tpd DW MU-89 Trer i kraft Rev. nr. Figur 3.5 Grenseverdier for effekt på koraller fra partikkelavsetninger. Det foreligger ingen absolutte akseptkriterier. Hvilke tiltak som vil settes i verk vil vurderes fra operasjon til operasjon. Alle utslipp som planlegges på Snøhvitfeltet vil vurderes separat og risikoreduserende tiltak velges med mål om å minimere skade på svampforekomster. Resultat fra spredningsmodelleringene er grunnlag for å vurdere risiko for eksponering og eventuell skade. Spredningsberegninger er foreløpig kun utført for boringen som er planlagt i 15 på G-rammen, og er presentert nedenfor. Primært ønsker Statoil å minimere fotavtrykk. Det er derfor ønskelig å legge partikkelutslippet nærmest mulig «anleggsområdet» da dette allerede er påvirket av rørlegging og grusdumping. En løsning der kaksen slippes direkte fra bunnramma uten bruk av CTS er ønskelig med hensyn på begrensning av spredning, men ikke ønskelig på Snøhvit. Ved boring av injeksjons og produksjonsbrønner er det imidlertid viktig at borekaks ikke begraver utstyr på og rundt brønn/bunnramme. En er avhengig av sterk nok bunnstrøm for at borekaks skal drive vekk fra utstyret som står i fare for å bli begravet. For boringen på Snøhvit er dette vurdert. Det er på bakgrunn av disse vurderingene funnet at bruk av CTS er nødvendig. Utslippsstedet for CTSen er valgt med hensyn til deponering nærmest mulig brønnen/anleggsområdet, konflikt med andre installasjonoppgaver (grusdumping) samt målet om å minimere fotavtrykket av operasjonen. Utslippspunktet på CTSen er planlagt plassert ca m nord for G-rammen. Baritt er planlagt benyttet som vektmateriale i fortrengningsvæsker og bentonitt i viskøse piller. «Anleggsområdet» og plassering av CTS er vist i figur Figur 3.. Statoil har også vurdert bruk av allerede grusdumpede områder for plassering av CTS utslippspunkt, men dette har ikke latt seg gjøre fordi områdene vil brukes som lagringsområde for utstyr inntil tildekking av rørledninger og utstyr skal gjennomføres. Dette planlegges utført etter boring i 15. Det er en liten mulighet for at denne grusdumpingen vil finne sted før boring. I tilfelle dette blir mulig vil Statoil vurdere å flytte utslipppunkt for kaks til et allerede grusdumpet område. Gradering: Open Status:Final Utløpsdato: Side 15 av 57

16 Søknad om rammetillatelse for forbruk og utslipp i forbindelse med boreaktivitet på Snøhvit 15- Dok. nr.au-tpd DW MU-89 Trer i kraft Rev. nr. Figur 3. «Anleggsområdet» ved G-rammen og CTS-plassert like nord for billedkant For boreoperasjonen på G-rammen er det planlagt å benytte vannbasert borevæske med havbunnsutslipp i 3 - og -seksjonene, oljebasert borevæske uten utslipp i 17 ½ - og 1 ¼ -seksjonene og vannbasert borevæske med utslipp fra riggen for 8 1/ -seksjonen. Spredningsmodelleringene er gjort for både sommer- og vinterbetingelser. Strømdata fra Sintefs SINMOD hydronynamic model for 199 med horisontal oppløsning på xkm for Juli og Februar (Slagstad et al, 5), er benyttet. For visualisering av bunnstrøm (juli) på Snøhvit-feltet er strømrose, hentet fra design-basis, vist i Figur 3.7 under. Strømrosen kan si noe om forventet partikkelspredning. Gradering: Open Status:Final Utløpsdato: Side 1 av 57

17 Søknad om rammetillatelse for forbruk og utslipp i forbindelse med boreaktivitet på Snøhvit 15- Dok. nr.au-tpd DW MU-89 Trer i kraft Rev. nr. Figur 3.7 Bunnstrøm (hastighet og retning) for Snøhvit i Juli. Fra Snøhvit-prosjektets design-basis. Resultat fra spredningsmodelleringene er gitt i figurene under. Det er kun den valgte løsningen som er vist i figurene. Sedimentasjon av partikler Forventet sedimentasjon av partikler for henholdsvis vinter- og sommererbetingelser er gitt i Figur 3.8 og Figur 3.9 under. Figur 3.8 viser sedimentasjon av partikler i svampkart med terskelverdier for koraller. Figur 3.9 viser et forventet tverrsnitt av kakshaugen. Sedimentasjonstykkelse med risiko for skade (>3mm) strekker seg ca 1m fra utslippspunktet, noe som er forventet basert på visuelle kartlegginger av en rekke tidligere boreoperasjoner. Figur 3.8 Partikkelsedimentering, horisontal utbredelse, modellert med henholdsvis sommer- og vinterbetingelser. Gradering: Open Status:Final Utløpsdato: Side 17 av 57

18 Søknad om rammetillatelse for forbruk og utslipp i forbindelse med boreaktivitet på Snøhvit 15- Dok. nr.au-tpd DW MU-89 Trer i kraft Rev. nr. Figur 3.9 Tverrsnitt av «kakshaugen», modellert med henholdsvis sommer- og vinterbetingelser. Suspenderte partikler Forventet spredning av suspenderte borekakspartikler for henholdsvis vinter- og sommererbetingelser er gitt i figurene Figur 3.1 og Figur 3.11 under. Figur 3.1 viser horisontal utstrekning i svampkartet av konsentrasjonsfelt i henhold til terskelverdi (1 mg/l). Figur 3.11 viser konsentrasjonsprofil som funksjon av tid for to utvalgte geografiske punkt (valgt utfra høyeste svamptetthet). Modelleringene viser at det ikke er forventet konsentrasjoner av suspenderete borekakspartikler over terskelverdi. Konsentrasjonsprofiler ved svampforekomstene med høy tetthet (valgte punkt) viser ingen eller svært lave konsentrasjoner i kun svært korte episoder. Suspenderte borekakspartikler forventes ikke å representere noen risiko for skade. Figur 3.1 Suspenderte borekakspartikler, horisontal utbredelse, modellert med henholdsvis sommer- og vinterbetingelser. Gradering: Open Status:Final Utløpsdato: Side 18 av 57

19 Søknad om rammetillatelse for forbruk og utslipp i forbindelse med boreaktivitet på Snøhvit 15- Dok. nr.au-tpd DW MU-89 Trer i kraft Rev. nr. Figur 3.11 Suspenderte borekakspartikler, konsentrasjon som funksjon av tid ved utvalgte geografiske punkt, modellert med henholdsvis sommer- og vinterbetingelser. (ingen konsentrasjon av suspenderte partikler ved de to punktene ved modellering med sommerbetingelser). Forventet spredning av suspenderte partikler av baritt og bentonitt for henholdsvis vinter- og sommererbetingelser er gitt i figurene Figur 3.1og Figur 3.13 under. Figur 3.1 viser horisontal utstrekning i korallkartet av konsentrasjonsfelt i henhold til terskelverdi (5 mg/l). Figur 3.13 konsentrasjonsprofil som funksjon av tid for to utvalgte geografiske punkt (valgt utfra høyest svamptetthet). Modelleringene viser at det kan forventes konsentrasjoner av suspenderete partikler av baritt og/eller bentonitt over terskelverdi ut til ca 3m fra utslippsstedet. Konsentrasjonsprofiler ved svampforekomstene med høy tetthet (valgte punkt) viser relativt lave konsentrasjoner i kun svært korte episoder. Peak konsentrasjonen for eksponering av Conc-1 vist i kart i Figur 3.1 er modellert til 13 ppm. Basert på foreløpig data som foreligger fra eksponeringsstudier vil 1 ppm barite ha samme respons som naturlig sediment ved 1 dagers eksponering. Reell eksponeringstid er meget kort som vist i Figur Suspenderte partikler av baritt og/eller bentonitt kan ikke utelukkes, men forventes ikke å representere en risiko for skade for svampfelt som ligger -3m fra utslippspunktet. Dette underbygges av undersøkelser av svamp i nærområdet til lete/avgrensningsbrønn boret i på Snøhvitfeltet vist i Figur 3.1. Figur 3.1 viser at svamp lokalisert ca 175 meter fra utslippspunkt fremdeles lever. Gradering: Open Status:Final Utløpsdato: Side 19 av 57

20 Søknad om rammetillatelse for forbruk og utslipp i forbindelse med boreaktivitet på Snøhvit 15- Dok. nr.au-tpd DW MU-89 Trer i kraft Rev. nr. Figur 3.1 Suspenderte partikler av baritt og bentonitt, horisontal utbredelse, modellert med henholdsvis sommerog vinterbetingelser. Figur 3.13 Suspenderte partikler av baritt og bentonitt, konsentrasjon som funksjon av tid ved utvalgte geografiske punkt, modellert med henholdsvis sommer- og vinterbetingelser. Figur 3.1 Undersøkelse av påvirkning på svamp lokalisert ca 175 m fra utslippspunkt for kaks, baritt og bentonitt 8 år etter boring. Det vises til punktlisten gitt innledningsvis i kap 3. over risikoreduserende tiltak som er vurdert: Transport av topphullskaks med CTS til område med lav tetthet av svamp er forkastet, da mitigeringsstrategiene er å minimere operasjonens fotavtrykk og derfor deponere borekaks nærmest mulig eller innefor «anleggsområdet» for G-rammen CTS er påkrevd fremfor direkte utslipp fra brønnen utfra en operasjonell begrunnelse. Dette medfører et noe større fotavtrykk, enn utslipp direkte fra brønnen. Bruk av oljebasert borevæske i 17 ½ - og 1 ¼ -seksjonene er valgt. Kun utslipp av borekaks fra 8 ½ - seksjonen fra riggen. Partikkelutslippet fra riggen blir da betydelig redusert. En har valgt å ikke benytte partikkelfrie væsker (uten baritt og/eller bentonitt), da fotavtrykket fra partikkelspredning er relativt lav. En ytterligere reduksjon av fotavtrykket vurderes å ikke kunne forsvare merkostnadene. Gradering: Open Status:Final Utløpsdato: Side av 57

21 Søknad om rammetillatelse for forbruk og utslipp i forbindelse med boreaktivitet på Snøhvit 15- Dok. nr.au-tpd DW MU-89 Trer i kraft Rev. nr. Risiko for signifikant skade på svampforekomstene og det biologiske mangfold i området som følge av omsøkte virksomhet vurderes som lav og akseptabel. 3.. Ankerhåndtering Svamp er arealdekkende i motsetning til koraller, som forekommer som avgrensede revstrukturer. Det er derfor vanskelig å ha samme tilnærming til svamp som til koraller ved ankring. Revstrukturene kan i ankringsanalyse defineres som «hindringer». Ankring i korallområder kan derfor gjennomføres helt uten skade på kjente korallstrukturer. Svamp, derimot, er heldekkende utbredt på Snøhvit, og det vil ikke være mulig å legge et «best fit» ankringsmønster for å unngå forekomstene. Mitigeringsstrategien vil i områder med svamp heller være å redusere fotavtrykk og påvirkning så langt det lar seg gjøre innenfor rimelige tiltakskostnader. Som for tidligere operasjoner på Snøhvit D-, E- og F-rammene, samt på Saturn, ønsker man å ankre opp riggen med et konvensjonelt «ankerspread» bestående av riggens egne ankerkjettinger. Riggen som er valgt for boring av den første brønnen er heller ikke kvalifisert for å operere på DP under denne operasjonen. Ankringssystemets fotavtrykk på havbunnen vil være bestemt av: Ankerkjettingenes totale lengde «Touch-down»-punktet (avstand fra riggen til det punktet der ankerkjettingen ved minste belasttning vil berøre havbunnen) Ankerkjettingens laterale bevegelse på havbunnen En ankringsanalyse vil utarbeides for å ivareta stabilitet og avstand til rørledninger og annen infrastruktur på havbunnen (eksempelvis lastesoner). Endelig ankringsanalyse gjennomføres i henhold til Ptil s Innretningsforskrift 3, med henvisning til Sjøfartsdirektoratets ankringsforskrift -17. Ankringsanalysen vil alltid være grunnlaget for det endelige design av ankringssystemet. Dimensjoner på ankere og ankerkjettinger, samt ankerkjettingenes lengde, bestemmes av analysen. Normalt er avstanden fra riggen til ankerne i underkant av m. For den første boreoperasjonen på G-rammen vil avstand til ankerne være ca 175m. «Touch-down» vil variere avhengig av belastningen på den enkelte ankerline, som igjen er avhengig av ytre belastninger på riggen (strøm og vind). Det innerste «touch-down»-punktet vil være der ankerkjettingen berører havbunnen når belastningen er minst. Innledende analyser er gjort for kommende boreoerasjon på G-rammen. For konvensjonell ankerline (rigg-kjetting) er innerste «touch-down»-punkte beregnet til ca m fra riggen, se Figur I et lengdeintervall fra dette punktet og et stykke utover langs ankerlinen vil bevegelsene være hyppige og fotavtrykket tydelig. I dette området vil det også være noe lateral bevegelse også uten forhaling av riggen. Figur 3.1 viser det sannsynlige «anker-spreadet» for boringen på G-rammen. Riggens heading vil være o. Den røde sirkelen er 5m-sonen og «touch-down»-punktet er markert på hver line ca m fra riggen. Områder med kartlagte svampforekomster av «high» og «common» tetthet er markert i samme figur. Gradering: Open Status:Final Utløpsdato: Side 1 av 57

22 Søknad om rammetillatelse for forbruk og utslipp i forbindelse med boreaktivitet på Snøhvit 15- Dok. nr.au-tpd DW MU-89 Trer i kraft Rev. nr. Figur 3.15 Venstre figur viser forventet «anker-spread» ved boring på Snøhvit G-rammen. Høyre figur viser et eksempel på lateral bevegelse av ankerkjettinger ved 5m forhaling rett styrbord. Under operasjonsfasen vil det være behov for forhaling av riggen, bl.a. i forbindelse med tungløft. Det vil ved tungløft være risiko for skade på utstyr på havbunnen ved eventuell fallende last. Ved forhaling vil ankerkjettingene bevege seg lateralt på havbunnen. Avstanden den enkelte ankerkjetting beveger seg langs havbunnen vil være avhengig av retningen og avstanden riggen forhales. Fotavtrykket som følge av gjentatte forhalinger av riggen reduseres ved å sette krav til at riggen forhales i samme retning og maksimal avstand. Figur 3.1 viser et eksempel på lateral bevegelse av ankerkjettinger ved 5m forhaling rett styrbord. Lateral bevegelse er størst for ankerliner på tvers av forhalingsretningen og i området nærmest «touch-down»-punktet. Teoretisk kan en tenke seg at ankerlinen beveger seg lateralt som en rett linje. I praksis vil de ytre ca 5 m være delvis nedgravd i sedimentene og ligge rolig, mens resten av kjettingen inn mot «touch-down»-punktet vil bevege seg i en bue. Påvirket areal på havbunnen antas i gjennomsnitt å være ca 5m langs hele kjettingens lengde fra anker til «touchdown»-punktet. Tiltak som er vurdert for å redusere fotavtrykket fra ankersystemet: Benytte fibertau med oppdrift for å øke avstanden fra riggen til potensielle «touch-down», og dermed redusere influensområde inn mot brønnlokasjon. Sette operasjonsbegrensninger ved forhaling av riggen «Gjenbruk» av ankerkorridorer ved senere bore- og brønnoperasjoner «Gjenbruk» av ankerkoridorer vil i praksis bety gjenbruk av ankermønster. Mulighet for gjenbruk av ankringsmønster vil avhenge av rigg som benyttes og årstid. «Gjenbruk» av ankerkoridorer vil bli tilstrebet på Snøhvit ved senere bore- og brønnoperasjoner. Tiltaket medfører ingen ekstra økonomiske kostnader. Gradering: Open Status:Final Utløpsdato: Side av 57

23 Søknad om rammetillatelse for forbruk og utslipp i forbindelse med boreaktivitet på Snøhvit 15- Dok. nr.au-tpd DW MU-89 Trer i kraft Rev. nr. Operasjonelle begrensninger ved forhaling av rigg. Begrensingene legges i samme retning og lengde for hver enkelt bunnramme. En slik begrensning redusere operasjonens fotavtrykk. Uten slike rammer vil gjentatte forhalinger kunne skje i ulike retninger og avstand. Tiltaket medfører ingen ekstra økonomiske kostnader. Figur 3.1 Vertikal profil av ankerkjettinger med hhv konvensjonelt ankersystem og med fiber og oppdrift, samt teoretisk fotavtrykk som følge av lateral bevegelse av ankerkjetting ved forhaling av riggen 5m. Å erstatte deler av ankerkjettingen med fiberline med oppdriftbøyer vil reduser fotavtrykket. En slik løsning vil imidlertid øke kompleksiteten og påføre operasjonen betydelige ekstra kostnader. Figur 3.1 over viser resultat fra innledende analyse av ankerlinenes vertikale profil fra riggen og til «touch-down»-punktet, for henholdsvis konvensjonell oppankring med riggkjettinger («alternativ 1» i figuren) og for et alternativ med fiber-liner og oppdriftsbøyer («alternativ 3» i figuren). Nederst i figuren er teoretisk fotavtrykk visualisert for begge alternativene (se nummer i fargede felt). Se bort fra alternativ ) ved forhaling av riggen 5m vinkelrett på en ankerline. I praksis vil den laterale bevegelsen for alternativ 3 være neglisjerbar. For alternativ 1 vil påvirket areal være anslagsvis % av teoretisk areal. Gradering: Open Status:Final Utløpsdato: Side 3 av 57

24 Søknad om rammetillatelse for forbruk og utslipp i forbindelse med boreaktivitet på Snøhvit 15- Dok. nr.au-tpd DW MU-89 Trer i kraft Rev. nr. I tabell 3.1 er omfang av fotavtrykk fra ankersystem for de omtalte alternativ gitt med grunnlag i de forutsetninger som er nevnt over. Konvensjonell oppankring gir et fotavtrykk på ca,9% av arealet begrenset av ankersystemet (arealet innenfor en sirkel med radius 175m). Fotavtrykket kan reduseres ned til ca,1% ved bruk av fiberliner med oppdriftsbøyer. Tabell 3.1 Fotavtrykk på havbunnen ved henholdsvis konvensjonell ankring og ved bruk av fiber-liner med oppdriftsbøyer. Totalt areal (m ) og påvirket andel (%) av området avgrenset av ankersystemet. Utstyrsleie for konvensjonell ankring (alternativ 1) vil for boreperioden på 9 dager være,7 MNOK. Prelegging av ankere og liner er ikke nødvendig. For et alternativ med fiber-liner og oppdriftsbøyer (alternativ 3) vil utstyrsleien være 1,8 MNOK. For en slik ankringsløsning vil prelegging være nødvendig. Kostnad for prelegging vil være MNOK. Forskjell i tiltakskostnaden vil altså være 1 MNOK. Statoils vurdering er at skade på svamp vil være minimale og kun lokale ved konvensjonell ankring og vil ikke representere en uakseptabel trussel for forekomstene i området. Restrisiko skal reduseres til et minimum innenfor en rimelig tiltakskostnad (ALARP). En forskjell i kostnad på 1 MNOK anses i dette tilfellet ikke som rimelig i forhold til nytten. Bruk av rigg med Dynamisk Posisjonering (DP) er ikke vurdert for planleagte boreoperasjoner på Snøhvit pr i dag, men vil vurderes med basis i valgt rigg i hver operasjon som skal gjennomføres. Det er i Statoils interesse å redusere antall ankeroperasjoner da disse er både ressurs- og tidskrevende. Flere årsaker ligger til grunn for at tradisjonelle ankeroperasjoner må gjennomføres i dag: Tilgjengelighet på rigger som kan operere på DP. Generelt er ikke riggtilgjengeligheten tilstrekkelig til at Statoil kan velge rigger som er de best egnede for operasjonen, men velge mellom de som er ledige og kan operere på norsk sokkel Sikkerhetsmessige årsaker som operering på HTHP felt, grunne havdyp o.l. hvor tradisjonell oppankring reduserer risiko for utblåsning. Ved grunt vanndyp vil en liten avdrift være nok til at stigerøret knekkes, og en utblåsning kan skje. På større havdyp, hvor stigerøret er mye lengre, vil bevegelsen på overflaten ha mindre påvirkning. Gradering: Open Status:Final Utløpsdato: Side av 57

25 Søknad om rammetillatelse for forbruk og utslipp i forbindelse med boreaktivitet på Snøhvit 15- Dok. nr.au-tpd DW MU-89 Trer i kraft Rev. nr.. Forbruk og utslipp av kjemikalier og kaks I henhold til gjeldende regelverk søkes det om tillatelse for bruk og utslipp av kjemikalier. Det vises til Veldegg 1 for underlag av omsøkte mengder. Det søkes i denne søknaden kun om tillatelseskategorien Bore og brønnkjemikalier. Tabellene vist i vedlegg 1 og i Tabell. er delt inn i bruksområder for bore og brønnkjemikalier. Mengdene er beregnet ut fra andel komponenter i de ulike miljøklassene i hvert av handelsproduktene. Det tas forbehold om at kjemikaliebehovet er basert på estimat og planer som kan endres over tid, og dermed medføre endringer i antall kjemikalier, mengder og handelsnavn..1 Valg og evaluering av kjemikalier Klassifiseringen av kjemikalier og stoff i kjemikalier er gjort i henhold til gjeldende forskrifter og dokumentert i databasen NEMS. I NEMS-databasen finnes HOCNF-datablad for de enkelte kjemikalier der komponentene er klassifisert ut fra følgende egenskaper: * Bionedbrytning * Bioakkumulering * Akutt giftighet * Fysiske egenskaper * Kombinasjoner av punktene over Basert på stoffenes iboende egenskaper er de gruppert som følger: * Svarte: Kjemikalier som det kun unntaksvis gis utslippstillatelse for (gruppe 1-) * Røde: Kjemikalier som skal prioriteres spesielt for substitusjon (gruppe 5-8) * Gule: Kjemikalier som har akseptable miljøegenskaper ("Andre kjemikalier") * Grønne: PLONOR-kjemikalier og vann (Chemicals known to Pose Little Or No Risk to the environment). De ulike bruksområdene for kjemikaliene er oppsummert med hensyn til mengder av stoff i miljøklassene grønne, gule, røde og svarte miljøklasse (ref. Aktivitetsforskriften). Kjemikalier som benyttes innenfor aktivitetsforskriftens rammer skal miljøklassifiseres i henhold til HOCNF og vurderes for substitusjon etter iboende fare og risiko ved bruk. Kjemikalier som har svart, rød, Y3 og/eller Y miljøfare skal identifiseres og inngå i selskapets substitusjonsplaner. Bruk av slike produkter kan forsvares i tilfeller der utslipp til sjø er lavt, produktet er kritisk for drift eller integritet til et anlegg og/eller det ut fra en helhetlig vurdering av et anlegg ser at det er en netto miljøgevinst i å ta i bruk disse kjemikaliene. Årlig avholdes substitusjonsmøter mellom Statoil og væskeleverandører. Her presenteres produktporteføljen og bruksområder der HMS-egenskapene er synliggjort. På møtene diskuteres behovet for de enkelte kjemikaliene og muligheten for substitusjon. Aksjoner for substitusjon vedtas og følges opp årlig. Statoil vil særlig prioritere substitusjonskandidater som følger vannstrømmen til sjø. Substitusjonsplanene er lett tilgjengelig for lokal miljøkoordinator samt andre relevante som er knyttet til drift eller kontrakter. Gradering: Open Status:Final Utløpsdato: Side 5 av 57

26 Søknad om rammetillatelse for forbruk og utslipp i forbindelse med boreaktivitet på Snøhvit 15- Dok. nr.au-tpd DW MU-89 Trer i kraft Rev. nr. En risikobasert tilnærming i de helhetlige HMS-vurderingene ligger til grunn for endelig valg av kjemikalier sett i lys av det faktiske behovet som kjemikaliene skal dekke. Fra prosjekt til prosjekt vurderes også substitusjon av grønne kjemikalier for å redusere risiko overfor skade på sårbare ressurser, ref kap 3.. Kontroll, måling og rapportering av utslipp Statoil har satt krav og retningslinjer til driftskontroll, utslippsmåling og rapportering i forbindelse med virksomheten på norsk sokkel slik at både myndighetskrav og interne krav blir ivaretatt. Disse kravene vil også gjelde for de leverandører som leverer tjenester i forbindelse med bore- og brønnoperasjoner. Borekontraktør og Statoils egne leverandører leverer miljøregnskap til Statoil. Måling og rapportering utføres i henhold til gjendende måleprogram for den enkelte leverandør..3 Omsøkt årlig forbruk og utslipp av kjemikalier på Snøhvit feltet Kjemikaliene som ligger til grunn for omsøket mengde stoff i søknaden er vurdert til å være de kjemikalier som ivaretar både operasjons, økonomiske og miljømessige forhold på en best mulig måte. Tabell. oppsummerer det totale årige estimerte forbruk og utslipp av bore og brønnkjemikalier og inkulderer og erstatter tidligere omsøkte mender forbruk og utslipp av kjemikalier for LWI aktivitet, ref søknad datert Underlag til beregning av omsøkte mengder forbruk og utslipp av stoff er vist i vedlegg 1. I Tabell. er også kjemikalier planlagt for IMR operasjoner oppgitt i søknad av 1..1 lagt inn i tabellen slik at den totale mengden bore og brønnkjemikalier i Tabell. også inkludere disse mengdene. Beregning av forbruk og utslipp baseres på et antatt høyaktivitetsår med hensyn på bruk av kjemikalier. Antall operasjoner pr høyaktivitetsår er gitt i Tabell.1. Riggkjemikaliene er beregnet ut fra estimerte B & B kjemikalier forbrukt og sluppet ut fra rigg i et høyaktivitetsår. En sikkerhetsmargin på 5% er benyttet for beregning av alle mengder. Tabell.1 Antall boreoperasjoner for høyaktivitetsår på Snøhvit Bore- og brønnoperasjoner Antall ved høyaktivitetsår Boring av nye brønner Komplettering LWI operasjoner 3 IMR operasjoner 3 En stor andel av kjemikalier som går til utslipp er PLONOR-kjemikalier (Chemicals known to Pose Little Or No Risk to the environment). Dette er kjemikalier som er vannløselige, bionedbrytbare, ikke-akkumulerende og/eller uorganiske, naturlig forekommende stoffer med minimal eller ingen miljøskadelig effekt. Kjemikalier med grønn miljøklassifisering er valgt med grunnlag i at de regnes som de mest miljøvennlige produktene. En beskrivelse av kjemikalier med svart, rød og gul og gul Y miljøklassifisering er gitt i etterfølgende kapitler. Gradering: Open Status:Final Utløpsdato: Side av 57

27 Søknad om rammetillatelse for forbruk og utslipp i forbindelse med boreaktivitet på Snøhvit 15- Dok. nr.au-tpd DW MU-89 Trer i kraft Rev. nr. Tabell. Omsøkte årlige utslipps- og forbruksmengder av kjemikalier fordelt på bruksområde/tillatelseskategori Forbruk stoff i grønn kategori (kg) Utslipp stoff i grønn kategori (kg) Forbruk stoff i gul kategori (kg) Utslipp stoff i gul kategori (kg) Y1 Y Y3 Y1 Y Y3 Forbruk stoff i rød kategori (kg) Utslipp stoff i rød kategori (kg) Forbruk stoff i sort kategori (kg) Utslipp stoff i sort kategori (kg) Bruksområde/tillatelseskategori Anslått i OBM Anslått i VBM Anslått i sementkjemikalier ,9 3 Anslått kompletteringskjemikalier Anslått i riggkjemikalier Anslått mengde andre bore og brønnkjemikalier ,,3 Anslått mengder kjemikalier i LWI operasjoner Anslått mengder kjemikalier i IMR operasjoner Kjemikalier i lukket system,, 58* Anslått mengde bore og brønnkjemikalier pr år på Snøhvitfeltet *Ved første påfylling eller total utskiftning av kjemikalier i lukket system er estimert til 9 kg for Scarabeo 5, Transocean Spitsbergen og et fartøy eller en rigg til pr år. All stoffmengde er satt i svart kategori da en i fremtiden ikke vet hvilke rigger som skal benyttes på de ulike bore og brønnoperasjonene. Forbruk vil bli rapportert basert på klassifisering basert på HOCNF data for hvert enklel kjemikalie Gradering: Open Status:Final Utløpsdato: Side 7 av 57

28 Søknad om rammetillatelse for forbruk og utslipp i forbindelse med boreaktivitet på Snøhvit 15- Dok. nr.au-tpd DW MU-89 Trer i kraft Rev. nr..3.1 Omsøkte svarte kjemikalier Det søkes om forbruk av kjemikalier i svart miljøkategori innen rapporteringskategoriene kjemikalier i lukkede systemer. Forbruk av kjemikalier med svart miljøklassifisering er summert i Tabell.3. Tabell.3 Forbruk av produkter med svart miljøklassifisering Forbruk stoff i Utslipp stoff i sort Produkt: sort kategori (kg) kategori (kg) Kjemikalier i lukket system 58*, *Ved første påfylling eller total utskiftning av kjemikalier i lukket system er estimert til 9 kg for Scarabeo 5, Transocean Spitsbergen og et fartøy eller en rigg til pr år. 58 kg gjelder forbruk og ikke total utslikftning i system. Ved utskiftning i system vil forbruker være høyere. All stoffmengde er satt i svart kategori da en i fremtiden ikke vet hvilke rigger som skal benyttes på de ulike bore og brønnoperasjonene. Forbruk vil bli rapportert basert på klassifisering basert på HOCNF data for hvert enklel kjemikali Kjemikalier i lukkede system Det søkes om tillatelse til bruk av svarte kjemikalier i lukkede system med forbruk over 3 kg/år per installasjon. Hvilker rigger som vil bli brukt i kommende operasjoner på Snøhvitfeltet er ikke besluttet, men Statoil har gjort en vurdering av hvilke hydraulikkvæsker/oljer i lukkede system som omfattes av krav til økotoksikologisk dokumentasjon (HOCNF) i henhold til Aktivitetsforskriften for to rigger som vil kunne komme til å operere på Snløhvitfeltet i fremtiden. Økotoksikologisk dokumentasjon for de nevnte produkter i Vedlegg er registrert i NEMS Chemicals. Statoil har brukt riggene Scarabeo 5 og Transocean Spitsbergen som eksempel ved estimering av totalt forbrukte mengder kjemikalier i lukkede systemer. Det søkes om forbruk av hele den estimerte mengden i svart kategori da rigg er uklent for fremtiden. Pr januar 15 er rigg for kun en av de fem brønnene som planlegges boret på Snøhvitfeltet i de neste fem årene fastlagt. Forbruk av de omsøkte produktene er styrt av ulike behov og forbruket kan typisk være en funksjon av en eller flere av disse faktorene: Krav til garantibetingelser. Utskifting ihht. et påkrevd intervall for f.eks. utstyrsspesifikke krav. Forebyggende vedlikehold. Skifte av hele/deler av systemvolumer etter nærmere fastsatte frekvenser for å ivareta funksjon og integritet til systemer. Kritisk vedlikehold. Skifte av hele/deler av volumer basert på akutt behov. Etterfylling av mindre volumer grunnet vedlikeholdsbehov, svetting, mindre lekkasjer o.l. Utskiftning av kjemikalier i lukkede system vil vanskelig kunne forutses, og det vil være mulighet for flere større utskiftninger på innretningen i løpet av ett år. Avhending av kjemikalieproduktene ved utskifting gjøres ihht. plan for avfallsbehandling for den enkelte innretning og de spesifikke krav som er gitt for avfallsbehandling. De omsøkte produktene er innehold i lukkede systemer og vil ikke medføre utslipp til sjø. Ved årsrapportering vil Statoil levere informasjon om faktiske forbrukte mengder av navngitte produkter. Det jobbes for å finne mer miljøvennlige erstatninger av svarte kjemikalier. Gradering: Open Status:Final Utløpsdato: Side 8 av 57

29 Søknad om rammetillatelse for forbruk og utslipp i forbindelse med boreaktivitet på Snøhvit 15- Dok. nr.au-tpd DW MU-89 Trer i kraft Rev. nr. Brønnene på Snøhvit-feltet vil kunne bores av forskjellige mobile innretninger i perioden søknaden gjelder for. For at feltets rammetillatelse skal ha varighet ut over ett år, søkes det om tillatelse til forbruk av en mengde uspesifiserte kjemikalier i lukkede system da det er ikke mulig å forutsi hvilke svarte produkter i lukkede systemer disse riggene vil benytte.. Omsøkte røde kjemikalier Det søkes om tillatelse til bruk og av rødt stoff innen bruksområdene oljebasert borevæske og forbruk og utslipp av rødt stoff for bruksområde subsea og sement kjemikalier. Omsøkte mengder forbruk og utslipp av kjemikalier med rød miljøklassifiering er gitt i Tabell.. Tabell. Omsøkte mengder over forbruk og utslipp av kjemikalier i rød miljøkategoribegrunnelse for bruk av røde kjemikalier Forbruk stoff i rød kategori (kg) Utslipp stoff i rød kategori (kg) Anslått mengde bore og brønnkjemikalier 93,3..1 Begrunnelse for bruk og miljøvurdering av rødt stoff/røde kjemikalier Produkter i gruppen andre B&B kjemikalier- subsea: JET-LUBE ALCO EP 73 PLUS Produktet blir benyttet av subsea leverandør på vitale deler av subsea utstyr. Det påføres som et tynt lag. Fettet har egenskaper som er nødvendig for riktig tetting av gjenger og er i kontakt med sjøvann direkte. Basert på antagelse i bransjestandard antar Statoil at 1 % av forbruket vil gå til sjø. Leverandør er utfordret på substitusjon, og jobber med en erstatter. Statoil vil jobbe vidre mot leverandør for substitusjon. Jet-Lube ALCO EP 73 PLUS er bioakkumulerende og har en lav bionedbrytbarhet. Brukes i meget små mengder. Produkter brukt i oljebasert borevæske: Kjemikalier i oljebasert borevæske vil følge væskestrømmen til rigg og sendes til land for behandling og gjenbruk. Det vil dermed ikke vært utslipp av kjemikalier fra oljebasert borevæske til sjø. Planlagte forbrukte kjemikalier i rød miljøklasse på Snøhvitfeltet er BDF-513 og Geltone II. BDF-513 BDF-513 benyttes for filterkontroll. Produktet er lite akutt giftig for marine organismer og er ikke bioakkumulerende. Derimot brytes det sakte ned ved utslipp til sjø. Produktet skal ikke slippes til sjø og det Gradering: Open Status:Final Utløpsdato: Side 9 av 57